Sabbatino de Ursis
Sabbatino de Ursis (valgt kinesisk navn: 熊三拔; pinyin: Xióng Sānbá; født 1575 i Lecce i Italia, død 1620 i Macao i Kina) var en av de ledende av jesuittenes misjonærer i Kina mot slutten av Ming-dynastiets tid. Han var assistent til den store kinamisjonæren Matteo Ricci.
| Sabbatino de Ursis | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1575 Lecce | ||
| Død | 3. mai 1620 Macao | ||
| Beskjeftigelse | Misjonær, astronom | ||
Liv og virke rediger
Sabattino de Ursis ble utdannet innen astronomi og sendt av sin orden til Kina i 1606. Først kom han til Macao. Der fikk han sin avsluttende forberedelse på sitt virke i Kina ved jesuittenes universitetskollegium São Paulo.[1]
Han ble i 1611, bare noen måneder etter Riccis død (1610), satt til å videreføre arbeidet i det kinesiske keiserlige stjerneobservatorium i Beijing om å utarbeide en mer nøyaktig kalender. Dette var blitt et presserende behov for keiseren, for han hadde like før gått ut med en forutsigelse av en solformørkelse som var én time feil. Det keiserlige astronomibyrå som var satt til å assistere keiseren i hans embedsplikt om å merke sol- og måneformørkelser var altså ikke sakkyndig nok.
Den keiserlige beslutning av 1611 som overdro ansvaret for det keiserlige stjerneobservatorium og ledelsen av det keiserlige astronomibyrå til jesuittene, bød dem også å oversette europeiske verker om astronomi til kinesisk.
I 1612 oversatte han og den fremstående kinesiske katolske vitenskapsmann Xu Guangqi en oversettelse av det vestlige verket «Vestlige irrigasjonsmetoder» (kinesisk: Taixi Shuifa). Det er imidlertid ingen indikasjoner på at de vanningsmetoder som ble beskrevet der ble tatt i bruk før lenge etter, i den siste del av Qing-tiden.
Intriger fra de forbigåtte kinesiske astronomer forstyrret imidlertid hans astronomiske arbeide i Beijing, og de Ursis og hans assistent pater Diego de Pantoja måtte trekke seg tilbake til Macao i 1617, der de begge skulle forbli og ende sine dager.
Under den kinesiske ritestridens tidligere stadier utgav han i 1618 en studie ved navn De Vera Cognitione Dei Apud Litteratos Sinenses, og foreslo der at tre uttrykk som var blitt innarbeidet i den katolske kinamisjon på Riccis tid som passende oversettelser av det kristne gudsbegrep, Tian, Shangdi og Tianzhu skulle oppgis helt og holdent. Han mente at man skulle gå over til translitterasjon av «Deus» og latinske uttrykk i stedet. Dette standpunktet ble nøye gransket i jesuittenes hovedkvarter i Roma, men vant ikke frem.
Nokså mange av de europeiske misjonærer slet med å tilpasse seg Ming-Kina helsemessig. Særlig på landet og i utkantstrøkene var de sanitære forhold dårlige; utilstrekkelige midler og dermed mangel på medisiner og feilernæring skapte problemer. Mange vestlige misjonærer ble syke; hele 51 døde før de var fylt femti år, som pater de Ursis som bare ble 44 år.[2]
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ Huang Qichen: «The First University in Macau: The Colégio de São Paulo», i John W. Witek (red.): Religion and Culture: An International Symposium Commemorating The Fourth Centenary of the University College of St. Paul – Macau, 28 November to 1 December 1994, Macau: Instituto Cultural de Macau, 1999, s. 257-260
- ^ Kaijan Tang (som viser til Pfister: Notices biographiques). Kaijan Tang: Setting Off from Macau: Essays on Jesuit History during the Ming and Qing dynasties, Jesuit Studies, Leiden, Boston: Brill (2016), s 5, ISBN 9789004305519
Litteratur rediger
- L. Carrington Goodrich & Chao-Ying Fang (red.): Dictionary of Ming Biography, 2 bd., New York/London: Columbia University Press 1976
- Louis Pfister: Notices biographiques et bibliographiques sur les jésuites de l'ancienne mission de Chine, 1552-1773, Chang-Hai, 1932 (Nendeln: Kraus Reprint, 1971).