Prostitusjon

salg av seksuelle tjenester

Prostitusjon er et juridiske begrep for det å utføre seksuelle handlinger eller omgang i bytte mot penger eller andre goder. En person som selger seksuelle tjenester i dag kalles som regel en sexarbeider eller prostituert.[1][2][3]

Kart over hvordan prostitusjon er lovregulert i ulike land i verden.
  Avkriminalisert - Ingen straff for prostitusjon
  Legalisert - prostitusjon er lovlig og lovregulert
  Abolisjonisme - prostitusjon er lovlig, men organisering som bordeller og hallikvirksomhet er ulovlig. Prostitusjon i seg selv er ikke lovregulert
  Ny-abolisjonisme - lovlig å selge sex, men ulovlig å kjøpe eller tjene på andres sex-salg
  Forbud. Prostitusjon er ulovlig
  Prostitusjon regulert etter lokale lover
Gateprostituert i Tyskland 2005. Prostituerte har gjennom alle tider gjort seg mer tiltrekkende eller synlige gjennom forskjellige ytre tegn eller kledsel. Moderne prostituerte er ikke sjelden utstyrt med overdrevent «kvinnelige» plagg i en fetisjistisk mote hentet fra moderne pornografi

Utøvere

rediger
 
Hetaira var betegnelsen på en uavhengig kvinne i oldtidas Hellas. På denne antikke vasen er hun framstilt som en «finere» gledespike eller kurtisane sammen med sin kunde og hans pengepung.

De aller fleste som selger sex er kvinner som tilbyr sine tjenester til menn. Det finnes imidlertid mannlige prostituerte som selger seksuelle tjenester til menn og kvinner. Noen av disse er yngre menn (gutter) som selger sex til eldre menn.[4][5][6]

En del prostituerte blir ansatt av en arbeidsgiver, også kalt hallik, for å tjene inn penger til han eller henne. En del av de prostituerte jobber også på eget initiativ hvor det ikke er en hallik involvert.[7]

Prostitusjon hvor yngre gutter selger sex til eldre menn er kjent, men det mangler statistisk materiale på utbredelsen. Det finnes en NRK dokumentar som beskriver dette.[8]

Det er et velkjent fenomen at barn prostituerer seg for betaling. Barneprostitusjon finnes i flere land i verden.[9][10] Noen vil si at barneprostitusjon er mindre utbredt i den vestlige verden sammenlignet med andre land. I alle land, uavhengig om landet kan sees som rikt eller fattig, kan barn bli utnyttet i en prostitusjonsvirksomhet. Det er svært lite sannsynlig at barn prostituerer seg for sin egen vinning eller etter eget ønske. Det er lite statistisk materiale som kan påvise sammenhengen mellom barn og deres relasjon til prostitusjon. De fleste samfunn ser på det som urovekkende at barn blir utnyttet i prostitusjons-virksomhet, og de fleste land har strenge straffer mot de som utnytter barn.[trenger referanse]

Samfunnets forståelse av prostituerte og deres kunder

rediger

Prostituerte er stigmatisert i de fleste samfunn og religioner.[11][12] Imidlertid har forbudet mot sexkjøp i Norge og Sverige medført betydelig stigmatisering av kundene. Forbudet har tabubelagt kundenes problemer og vanskeliggjort en åpen offentlig debatt om dette, samt gjort vold mot prostituerte mindre synlig.[13]

I samfunnsdebatten benyttes ofte ordene «hore» for den som er den prostituerte, og «horekunde» for den som kjøper tjenesten av den prostituerte. Disse ordene er med på å stigmatisere de involverte innenfor prostitusjon. Begge ordene er negativt ladet i det norske språk, og det kan være med på å gjøre debatten unyansert.[14] Den danske avisen Politiken fulgte hverdagen på et av Københavns store bordeller i 9 måneder fra 2012 til 2013, hvor de impliserte ble intervjuet omkring livssituasjon, opplevelser og tabu, og dermed selv fikk uttale seg om egne erfaringer omkring prostitusjon.[15]

Prostitusjonstyper

rediger

Prostitusjon foregår i dag i en mengde svært ulike situasjoner:

  • Gateprostitusjon hvor den prostituerte oppsøkes av kunder på gaten[16]
  • Prostitusjon fra bordell er i mange land den eneste lovlige type prostitusjon. En kombinasjon av bordell og leilighetsprostitusjon finnes i land som Tyskland, Belgia og Nederland[17]
  • Bordeller, eller horehus, er institusjoner som tilbyr prostitusjon. De finnes ofte i horestrøkene i store byer[18]
  • Eskortetjenester er når den prostituertes tjenester blir formidlet igjennom et eskortebyrå.[19]

Mange prostituerte har rusmiddelavhengighet, og utfører derfor prostitusjon for å finansiere rusmiddelbruket sitt.[20][21] Jo mer «høyklasse» prostitusjonen er, dess mer sannsynlig er det at den prostituerte utelukkende er motivert av penger. Luksusprostitusjon kan være svært økonomisk innbringende.[22]

Prostitusjonsforskning avdekker de samme helseskader hos prostituerte som hos ofre for tortur og andre overgrep. Av 475 respondenter i en krysskulturell studie oppfylte to av tre prostituerte kriteriet for posttraumatisk stresslidelse. Det er påvist 40 ganger høyere dødelighet blant prostituerte enn blant befolkningen ellers.[23]

I mange land jobber ulovlige innvandrere som prostituerte, ofte mot deres vilje og ofte fordi de ikke opplever at de har andre valg.[6] De er ofte i dyp gjeld til bordellene de jobber for, som ofte trekker deres reiseutgifter og andre utgifter fra lønnen. Situasjonen deres er ofte slik at de aldri får muligheten til å tjene nok til å komme seg ut av gjelden, og må derfor fortsette som prostituert. Prostituerte som jobber mot sin vilje kalles «sex-slaver» eller trafficking-ofre.[24][25]

Offentlig prostitusjon er prostitusjon som organisert eller kontrollert av myndighetene. Slike ordninger har eksistert i ulike former siden oldtiden. I moderne tid har begrunnelsen for slike ordninger i vestlige land ofte vært at det gjør det lettere å bekjempe kjønnssykdommer. I Norge fantes det offentlig prostitusjon frem til slutten av 1800-tallet, da ordningen ble avskaffet etter stor debatt; den offentlige prostitusjonen i Kristiania er skildret i romanen Albertine.

Politisk perspektiv

rediger

Mange land har organisasjoner som jobber for prostituerte sine rettigheter. De jobber mot kriminalisering av prostitusjon og diskriminering av prostituerte. Disse gruppene argumenterer for at prostitusjon bør bli ansett som et yrke på lik linje med konvensjonelle yrker.[26][27][28] Andre grupperinger, ofte med religiøs bakgrunn, fokuserer på å tilby prostituerte en vei ut, uten å ta stilling til juridiske aspekter.[29]

Lovligheten av sex-salg

rediger
 
Amsterdams Red light district er en bydel preget av prostitusjon og sexbutikker. Rødt lys gjør rynker mindre synlige og forstørrer pupiller og har tradisjonelt blitt brukt for å gi en «romantisk» og «forførende» atmosfære og også signalisere prostitusjon.

Det å utveksle penger i bytte mot seksuelle tjenester er lovlig i mange land. I de fleste land er det henimot umulig å delta lovlig i de fleste former for prostitusjon, fordi omgivende aktiviteter slik som markedsføring av prostitusjon, hallikvirksomhet samt å eie, drive eller jobbe i bordeller er ulovlig.

Selv om ikke salg av sex ikke er ulovlig i seg selv i mange land, så vil denne virksomhet komme i konflikt med andre lover, for eksempel når det gjelder skatt, så lenge inntektene ikke innberettes. Andre lover som brytes kan eksempelvis være lover om arbeidsmiljø og arbeidervern.

Hvilke roller innen prostitusjon (f.eks. å være prostituert, å være kunde, å være hallik) som er ulovlige varierer fra land til land. Norge, Sverige og Island[30][31][32][33] forbyr kjøp, men ikke salg.

I den ene enden av det juridiske spekteret finner vi noen muslimske land der prostitusjon kan straffes med døden. I den andre enden, i Nederland, er prostituerte ofte skattebetalere og fagorganiserte. Her er bordeller lovlige, men prostituerte må være minst 18 år selv om den vanlige seksuelle lavalderen er 16. Den juridiske situasjonen for prostitusjon i Tyskland er nesten like liberal.[34][35]

I Nederland er det ulovlig å være hallik eller prostituert før man er 18, men å kjøpe tjenestene er ulovlig bare dersom kunden er under seksuell lavalder (16).[35]

I 1961 ble den såkalte Grimme Lov innført i Danmark, hvor det ble straffbart for homoseksuelle å dyrke sex med en partner som var under 21 år, hvis det var penger eller gaver involvert. Loven ble håndhevet så strengt, at selv en pakke sigaretter eller en taxi hjem var straffbart,[36] og endte med forfølgelse av uskyldige menn og homoseksuelle generelt.[37] Den ble opphevet i 1965.[38] Senere undersøkelser (2011) i Danmark har vist at et flertall av befolkningen er for at sexkjøp skal være lovlig.[39][40]

I Norge er det forbudt å kjøpe seksuelle tjenester.[41]

Organisasjoner involvert i sex-slaveri eller eid av organiserte kriminelle er høyt på politiets prioriteringsliste i mange land. Hallik-virksomhet er en seksualforbrytelse i nesten alle land.[7]

I 1949 vedtok FN en konvensjon som slår fast at prostitusjon er menneskelig uverdig, og krever av alle undertegnede land at halliker og bordelleiere straffes, samt at spesialbehandling eller registrering av prostituerte opphører. Konvensjonen ble ratifisert av 89 land, med Tyskland, Nederland og USA som merkbare unntak.[42][43]

Barneprostitusjon

rediger
 
Prostituert kvinne i Storyville, det legale prostitusjonsdistriktet i New Orleans i USA fra 1897 til 1917.

Barneprostitusjon innebærer at barn blir tvunget til å yte seksuelle tjenester. Disse barna er som regel tvunget til å prostituere seg, enten av en hallik, personlig nød, av familie eller andre mennesker.[10][44][45]

For barneprostitusjon gjelder de samme lovene for prostitusjon, i tillegg til de lovene som er relevant for seksuell omgang med barn. De stedene hvor prostitusjon er lovlig, har ofte en nedre aldersgrense som er høyere enn den seksuelle lavalderen.[35]

Noen pedofile reiser til land hvor det er enklere å få tilgang til sex med barn. Mange vestlige land har vedtatt lover som gjør det straffbart for sine innbyggere å ha sex med mindreårige i andre land.[46][47]

Sex-turisme

rediger
 
Pornoskuespilleren Areeya (til venstre) og to andre transpersoner (kathoey) som er ansatt som go-go dansere foran en av barene på Nana Plaza i Bangkok. Prostitusjon er ulovlig i Thailand, men barene tar betalt hvis dansere eller andre ansatte forlater arbeidsplassen, med eller uten horekunder, i arbeidstida.

Sex-turisme er turisme som helt eller delvis har til formål å ha sex, som oftest med prostituerte. Det er gjerne fattige land som er reisemålet, men land som Tyskland og Nederland som har mange prostituerte er også reisemål for "sex-turisten".[48] Fattigdommen er en av årsakene til at mennesker enten frivillig eller blir tvunget til prostitusjon. De fleste land med stor sexturismeindustri jobber for å redusere eller fjerne sexturismen.[49][50]

I Thailand finnes flere hoteller som tillater at turister tar med seg prostituerte på hotellrom, mot at hotellet skal ha betalt ekstra utover vanlige priser for rom.[51][52]

Medisinsk situasjon

rediger

Fordi prostituerte gjerne har svært mange seksualpartnere, har prostitusjon ofte blitt forbundet med spredningen av seksuelt overførbare sykdommer slik som aids.[53][54]

Tiltak mot dette problemet inkluderer ofte:

  • Totalforbud mot prostitusjon.[17]
  • Et registreringssystem som krever helsekontroll og andre offentlige helsetiltak, i tillegg til å bruke kondom.[55][56]
  • Opplysning av prostituerte for å oppfordre til bruk av prevensjonsmidler.[57]

Noen mener at de to første tiltakene er ineffektive. Å forby prostitusjon vil flytte virksomheten undergrunns, som vil gjøre behandling og overvåkning vanskeligere. Registrering av prostituerte gjør ingenting for helsetilstanden til de prostituerte som ikke registrerer seg.[55][26]

Prostitusjon i Norge

rediger

Det er usikkert hvor mange prostituerte det finnes i Norge og det er uenigheter om tallene fra 2008 kan brukes eller ikke.[58] Det har blitt vanligere å selge seksuelle tjenester gjennom internett og antall gateprostituerte har blitt redusert etter 2009.[59] Stop-gruppe arbeider mot menneskehandel og har gjennomført flere aksjoner mot bordeller.[60][61]

Norske betegnelser innen prostitusjon

rediger

Vanlige norske ord som brukes for en kvinne som prostituerer seg, er skjøge, ludder og hore.[62][63] «Hore» (stammer fra det gammelengelske hōra, med røtter i indoeuropeiske «kā» som betyr «lyst») er en nedlatende betegnelse på kvinnelige prostituerte og kvinner som anses å utvise promiskuøs adferd.[64][65]

En som organiserer prostitusjonsvirksomhet kalles hallik[7]. «Horekunde» er betegnelse for personer som kjøper seksuelle tjenester av prostituerte.[66] I Norge og enkelte andre land er slikt kjøp en kriminell handling.[55][41]

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ http://www.nrk.no/norge/sexarbeider-tapte-parole-kampen-1.11520429 Sexarbeider tapte parole-kampen, nrk.no. Besøkt 9. mars 2014
  2. ^ «Prostitusjon er». prosentret.no. Arkivert fra originalen 7. mars 2019. Besøkt 4. oktober 2019. 
  3. ^ Skilbrei, May-Len (1. november 2017). «prostitusjon». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 4. oktober 2019. 
  4. ^ «Menn og gutter som selger sex». prosentret.no. Arkivert fra originalen 7. mars 2019. Besøkt 4. oktober 2019. 
  5. ^ «Avdekker stadig flere menn som selger sex». www.vl.no (på norsk). Besøkt 4. oktober 2019. 
  6. ^ a b Melgård, Marie (14. juni 2010). «Slik selger norske menn sex». Dagbladet.no (på norsk). Besøkt 4. oktober 2019. 
  7. ^ a b c Skilbrei, May-Len (10. juli 2017). «hallik». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 4. oktober 2019. 
  8. ^ NRK Brennpunkt: Menn er også horer2009 Arkivert 19. mai 2011 hos Wayback Machine.
  9. ^ Solberg, Stig Martin. «10-årige jenter voldtas 30 ganger daglig». Nettavisen (på norsk). Besøkt 4. oktober 2019. 
  10. ^ a b Mafia-magasin, Orage Forlag Dagbladet (30. april 2017). «De tjener penger på menneskehandel og barneprostitusjon. Når de dreper, foretrekker de å bruke machete». Dagbladet.no (på norsk). Besøkt 4. oktober 2019. 
  11. ^ Schjønberg, Snorre (9. juni 2011). «Selger sex for sexens skyld». Dagbladet.no (på norsk). Besøkt 4. oktober 2019. 
  12. ^ «The Stigmatization Behind Sex Work». Social Connectedness (på engelsk). 4. mai 2018. Besøkt 4. oktober 2019. 
  13. ^ Prostituerte blir banket opp, forsøkt drept og voldtatt av sexkundene, dagbladet.no 22/6-2012
  14. ^ Slutt å bruke ordet "hore" www.aftenposten.no 19.okt. 2011 Tove Smaadahl
  15. ^ http://bordellet.politiken.dk/ Arkivert 1. mars 2014 hos Wayback Machine. Bordellet – en arbejdsplads i Danmark, politiken.dk. Besøkt. 9. mars. 2014
  16. ^ Enge, Olga Stokke Caroline. «Færre selger sex på gaten skyldes ikke sexkjøpsloven». Aftenposten. Besøkt 4. oktober 2019. 
  17. ^ a b Enge, Ellen Balke Hveem Caroline. «Slik er sex-lovgivningen i Europa». Aftenposten. Besøkt 4. oktober 2019. 
  18. ^ frilansjournalist, Isak Ladegaard (18. januar 2013). «To kamper mot dop og sexhandel». forskning.no (på norsk). Besøkt 4. oktober 2019. 
  19. ^ «Escort | Definition of Escort by Lexico». Lexico Dictionaries | English (på engelsk). Arkivert fra originalen 11. november 2020. Besøkt 4. oktober 2019. 
  20. ^ Renland, Astrid (9. august 2021). «Sex i bytte mot dop: Det mangler systematisk kunnskap om sårbare sexselgere». Aftenposten (på norsk). Besøkt 2. august 2022. «I rapporten avdekkes det at sexsalg og bytte av sex mot rusmidler utgjør en viktig del av rusøkonomien for populasjonen i rusmiljøene. Ifølge informantene benytter rusfeltets brukere digitale medier, opererer med kundenettverk eller har faste kunder.» 
  21. ^ Aamodt, Torill (15. august 2012). ««Gullegget» for prostituerte». NRK. Besøkt 4. oktober 2019. 
  22. ^ «Kan tjene 100.000 kroner på tre dager». www.ba.no (på norsk). 20. juli 2009. Besøkt 4. oktober 2019. 
  23. ^ Melissa Farley, Isin Baral, Merab Kiremire og Ufuk Sezgin (1998). «Prostitution in Five Countries: Violence and Post-Traumatic Stress Disorder (South Africa, Thailand, Turkey, USA, Zambia)». Feminism & Psychology. 4 (8): 405-426. Arkivert fra originalen 4. november 2006. 
  24. ^ «Prostituerte slipper ikke fri fra bakmenn». www.dagsavisen.no (på norsk). Besøkt 4. oktober 2019. 
  25. ^ «Slik reiser nigerianske prostituerte til Norge». www.vg.no. Besøkt 4. oktober 2019. 
  26. ^ a b «Prostitusjon og menneskerettigheter». amnesty.no. Besøkt 5. oktober 2019. 
  27. ^ «Amnesty sier ja til kjøp og salg av sex». Dagbladet.no (på norsk). 11. august 2015. Besøkt 5. oktober 2019. 
  28. ^ «Legalisering av prostitusjon». Liberalistene. Besøkt 5. oktober 2019. 
  29. ^ artikkelen, Tekst: Lars Kristian Redse Publisert: 12 11 2012 Del denne. «En ny sjanse - Frelsesarmeen». www.frelsesarmeen.no (på norsk). Arkivert fra originalen 5. oktober 2019. Besøkt 5. oktober 2019. 
  30. ^ Fréttir / A new law makes purchase of sex illegal in Iceland Arkivert 2011-04-04, hos Wayback Machine. 21.4.2009 Jafnréttisstofa
  31. ^ News from Iceland: it is now criminalised to buy women in prostitution! European Policy Action Centre on Violence against Women Arkivert 12. mars 2012 hos Wayback Machine.
  32. ^ Iceland to ban sex purchases, strip clubs AFP March 18 2009
  33. ^ Buying sex punishable in Iceland. NIKK June 3 2009 Arkivert 24. juli 2011 hos Wayback Machine.
  34. ^ Fuglset, William. «Vil endre Amsterdams Red Light-distrikt». Nettavisen (på norsk). Besøkt 5. oktober 2019. 
  35. ^ a b c «Amsterdam Red Light District: Age Limits for visitors, prostitutes, and clients | DutchAmsterdam.com». Amsterdam Tourist Information (på engelsk). 14. juli 2018. Besøkt 5. oktober 2019. 
  36. ^ [http://www.information.dk/273829 Tilbage til den grimme lov, information.dk. Besøkt 27. august 2015|
  37. ^ Sexarbejdere svigtes af dem, der burde tale deres sag, information.dk. Besøkt 27. august 2015
  38. ^ Danske bøsser fik nok af Den Grimme Lov, videnskab.dk. Besøkt 27. august 2015 Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine.
  39. ^ Flertal siger ja til købesex, avisen.dk. Besøkt 27. august 2015
  40. ^ Ja til købesex, ekstrabladet.dk. Besøkt 27. august 2015
  41. ^ a b «Spørsmål og svar». prosentret.no. Arkivert fra originalen 5. oktober 2019. Besøkt 5. oktober 2019. 
  42. ^ «» Bevegelsene i den europeiske prostitusjonspolitikken». Arkivert fra originalen 5. oktober 2019. Besøkt 5. oktober 2019. 
  43. ^ Rachline, Vibeke Knoop (31. mai 2000). «Fritt fram for hallikene». Dagbladet.no (på norsk). Besøkt 5. oktober 2019. 
  44. ^ Solberg, Stig Martin. «10-årige jenter voldtas 30 ganger daglig». Nettavisen (på norsk). Besøkt 5. oktober 2019. 
  45. ^ «Guttetur til Pattaya? La meg først fortelle deg historien om Koy». Aftenposten. Besøkt 5. oktober 2019. 
  46. ^ Paust, Thomas. «Nektet barneovergriper å forlate Australia - Norge vurderer tilsvarende lover». Nettavisen (på norsk). Besøkt 5. oktober 2019. 
  47. ^ Monsen, Siril K. Herseth Øistein Norum; Johansen, ers Holth (6. januar 2011). «Hit drar norske sexovergripere». Dagbladet.no (på norsk). Besøkt 5. oktober 2019. 
  48. ^ Veum, Eirik (30. august 2015). «Hit drar norske menn for å unngå sexkjøpsloven». NRK. Besøkt 5. oktober 2019. 
  49. ^ Wikander, Lene (10. juli 2016). «YTRING: Når norske kvinner kjøper sex». NRK. Besøkt 5. oktober 2019. 
  50. ^ Veum, Eirik (31. august 2015). «– Dette er å eksportere et problem». NRK. Besøkt 5. oktober 2019. 
  51. ^ Thailand-hotell sier ja til kjøpe-sex
  52. ^ «Thailand vil ha slutt på rykte som sex-reisemål». www.abcnyheter.no (på norsk). 28. februar 2018. Besøkt 5. oktober 2019. 
  53. ^ Braathen <, Forf> <forf>frøydis. «Flere smittes av kjønnssykdommer». Aftenposten. Besøkt 5. oktober 2019. 
  54. ^ «Uerfarne prostituerte får mest kjønnssykdommer». Dagens Medicin (på norsk). Besøkt 5. oktober 2019. 
  55. ^ a b c Lindtner, Nora Charlotte (4. mai 2019). «Vil ha bordeller i Norge». Dagbladet.no (på norsk). Besøkt 5. oktober 2019. 
  56. ^ Quaye/dittOslo, Anne Marie Huck. «- Nå ber kundene nesten alltid om suging og «full pakke» uten kondom». Nettavisen (på norsk). Besøkt 5. oktober 2019. 
  57. ^ Bråthen, Trine (15. april 2014). «Selger sex med barn i magen». NRK. Besøkt 5. oktober 2019. 
  58. ^ Konstad, Margrete (15. august 2014). «Strid om antall prostituerte». NRK. Besøkt 5. oktober 2019. 
  59. ^ Rosef, Thea (3. juli 2019). «Færre selger sex på gata i Oslo». NRK. Besøkt 5. oktober 2019. 
  60. ^ «Politiet: - Sexkjøpsloven hindrer menneskehandel». www.vg.no. Besøkt 5. oktober 2019. 
  61. ^ «- Stenger Norges eldste bordell». www.vg.no. Besøkt 5. oktober 2019. 
  62. ^ «skjøge - Det Norske Akademis ordbok». www.naob.no (på norsk). Besøkt 5. oktober 2019. 
  63. ^ «ludder - Det Norske Akademis ordbok». www.naob.no (på norsk). Besøkt 5. oktober 2019. 
  64. ^ «Definition of whore | Dictionary.com». www.dictionary.com (på engelsk). Besøkt 5. oktober 2019. 
  65. ^ «whore | Origin and meaning of whore by Online Etymology Dictionary». www.etymonline.com (på engelsk). Besøkt 5. oktober 2019. 
  66. ^ «horekunde - Det Norske Akademis ordbok». www.naob.no (på norsk). Besøkt 5. oktober 2019. 

Litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger