Olavsrose
- Andre betydninger: Olavsrosa er et kvalitetsmerke tildelt av stiftelsen Norsk Kulturarv
Olavsrose er betegnelsen på særlig to typer figurer. Den ene er en figur med åtte slyngeformer benyttet i folkekunsten, den andre er en seksbladet, heraldisk rose. Begge varianter er på ulike måter knyttet til tradisjonen om Olav den hellige.
Olavsrosen som valknute
rediger
Olavsrosen som valknute kalles også Santolarosa, Olavsrosa og Olavsknute, og er en figur benyttet i norsk folkekunst.[1] Figuren kan ta to former, den ene har tre selvstendige sammenflettede bånd, den andre er tegnet med én, sammenhengende strek.[1] Navnet Olavsrose stammer fra en islandsk trolldomsbok fra 1600-tallet, men motivet er langt eldre enn dette.[1] I den islandske trolldomsboken knyttes motivet til en knute Olav den hellige bar på seg som vern mot fristelser.[1] Figuren er også kjent fra andre land og kulturer.
Motivet er å regne som en magisk knute og et tegn for vern. Det kan også symbolisere det som binder sammen og som holder på hemmeligheter. I norsk folkekunst forekommer Olavsrosen særlig i Hallingdal og på Vestlandet.[1]
Det ble i perioden 1901 til 1945 benyttet som motiv på norske pengesedler.[2] Stiftelsen Norsk Kulturarv benytter siden 1996 motivet, i varianten med tre sammenvevde grønne ledd, som kvalitetsmerke for opplevelsestilbud med basis i norsk kulturarv.[3] Denne figuren er nesten identisk med kjennetegnet til den tidligere Bøndernes Bank som nå er opphørt som egen bank.[4]
Olavsrose som stilisert blomst
rediger
Flere motiver med roser og kors er i norsk folketradisjon og kultur blitt knyttet til Olav den hellige. Navnet Olavsrose er blitt forbundet med den stiliserte, botaniske roseblomsten med seks kronblader. Motivet er benyttet i folkekunsten, muligens alt i middelalderen, og er knyttet til Olavstradisjonen.[5] Interessen for rose som nasjonalt symbol viste seg i Norge på 1800-tallet.[5]
Den stiliserte rosen, slik den benyttes i ulike sammenhenger i Trondheim, går tilbake til domkapitlets segl fra 1500-tallet.[5] En åttebladet rose benyttes i Trondheims byflagg. Denne betegnes som en Trondheimsrose, heller enn en Olavsrose. En rose er også benyttet i kontorflagget for Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab. Det heraldisk stiliserte rosemotivet ble fra 1987 benyttet som emblem for Den allmennvitenskapelige høgskolen (AVH) i Trondheim.[5] Det var tidligere benyttet i fanen for Norges lærerhøgskole fra 1932.[5]
Navnet Olavsrose brukes ikke i heraldiske beskrivelser av våpenskjold, de såkalte blasoneringene. I heraldikken brukes bare betegnelsen rose.
Olavsrose som geometrisk rosett
rediger
Den geometriske seksbladede rosen er mye brukt som beskyttende symbol i norsk folkekultur[6], og benevnes i mange tilfeller som Olavsrose.[7][8] Det er belegg for dette navnet i folketradisjonen, men hvor vanlig det var er uklart.[9]
Et lignende firebladet symbol blir også i noen sammenhenger beskrevet som Olavsrose. Det samme gjelder en slags roterende rosett[10]. Også i disse tilfellene er det uklart om det er snakk om en forveksling, eller om disse navnene har dekning i tradisjonen.
Referanser
rediger- ^ a b c d e Åsta Østmoe Kostveit: Kors i kake, skurd i tre. Tegn og symboler i folkekulturen, Oslo: Landbruksforlaget, 1997, s. 58–59.
- ^ Utgave II Arkivert 11. august 2011 hos Wayback Machine., Norges Bank.
- ^ Olavsrosa Arkivert 13. november 2010 hos Wayback Machine., Norsk kulturarv, 25. august 2009.
- ^ Logo[død lenke]
- ^ a b c d e Rolf Grankvist: «Nidrose — Olavsrose — Trondheimsrose: Rosesymbolet i Trondheim bys historie», Trondhjemske Samlinger, utgitt av Trondhjems Historiske Forening, 1987, s. 21–32.
- ^ Magiske tegn på norske trekar, Lily Weiser-Aall, By og bygd, vol 5, 1947.
- ^ https://digitaltmuseum.no/011022805164/mangletre
- ^ https://digitaltmuseum.no/011024886684/ambar
- ^ Noen karveskurdkister med muruspjeld, Randi Asker, Årbok for Drammen Museum, 1965-66, s12.
- ^ https://digitaltmuseum.no/021025717905/plaggeske
