Olavskors
Olavskors er betegnelsen på kors som forbindes med Olav den hellige. Flere ulike korsformer går under betegnelsen Olavskors og forbindelsen til tradisjonen om helgenkongen varierer.
Olavskorset i Olavsmerket rediger
Det er kløverbladkorset, slik det forekommer i Olavsmerket, som oftest omtales som Olavskorset. I Olavsmerket er korset, symbolet for kristendommen, sammenstilt med to økser, nasjonalhelgenen Olav den helliges martyrredskap. Med bakgrunn i Olavsmerket som nasjonalt symbol betegnes i enkelte sammenhenger kløverbladkorset alene som «Olavskorset». Dette innebærer likevel ikke at kløverbladkorset i alle sammenhenger må forstås som Olavskors. Kløverbladkorset er et alminnelig forekommende kors heraldikken, og vil i mange sammenhenger ikke ha noen forbindelse med Olav den hellige eller tradisjonen om ham.
Olav den hellige levde i før-heraldisk tid og førte ikke selv noe våpenskjold. Det er heller ikke kjent at han benyttet noen bestemt korsform. Korsene som forbindes med helgenkongen er en del av Olavstradisjonen og tilkom lenge etter hans levetid. Våpenet med kløverbladkorset og de to øksene var det norske katolske erkebispedømmets våpen. Den første som benyttet dette våpenmerket var Erik Walkendorf, erkebiskop i Nidaros 1510–1522.[1] Under erkebiskop Walkendorf og etterfølgeren Olav Engelbrektsson (1523–1537) ble det også preget norsk mynt med kløverbladkorset og øksene.[2]
Olavsmerket er i dag Den norske kirkes offisielle våpen:[3] Rødt med kløverbladkors i gull over to økser med gullskaft og økseblader i sølv som er vendt utover.
Olavskorset i ordensinsignier og medaljer rediger
Hele Olavsmerket inngår siden 1905 i ordenskjedet for St. Olavs Orden.[4] Kløverbladkorset, betegnet som «Olavskorset», benyttes alene i Krigskorset, innstiftet i 1941.[5] Olavskorset er det sentrale motiv i ordensinsigniene for Den Kongelige Norske Fortjenstorden, innstiftet i 1985.[6] Også Militærkorset, innstiftet i 2007 og opphørt i 2010, benyttet t kløverbladkorset.[7]
Pilegrimsmerkets Olavskors rediger
Pilegrimsmerket består av en valknute, som symbol for en severdighet, og et kors med tre utbøyde spisser i korsendene. Korsformen i pilegrimsmerket omtales som Olavskors. Symbolet benyttes for å markere steder på pilegrimsleden til Trondheim, som har dokumentert tilknytning til den middelalderske tradisjon om pilegrimsferd til Olav den helliges skrin i Nidaros domkirke.[8]
«St. Olavsmerket» er det offisielle symbolet til Pilegrimsleden mot Trondheim. Det ble designet av Johanna Figur Waddington i 1997, er eid av Riksantikvaren og forvaltes av Nasjonalt pilegrimssenter (NPS).
Olavskors i kommunalheraldikken rediger
Korsmotiver med tilknytning til Olav den hellige finnes også i norsk kommunalheraldikk.
Verdal kommune fører som våpen: «På rød bunn et gull kors, utbøyd og tilspisset».[9] Motivet er hentet fra en billedframstilling over Olav den helliges liv og død på et alterbord datert til omkring år 1300, opprinnelig sannsynligvis fra Haltdalen stavkirke, idag oppbevart i Nidaros domkirke. Verdals kommunevåpen omtales noen ganger som «Olavskorset».
Nord-Trøndelag fylkeskommune fører som våpen: «På sølv bunn et utbøyd gull kors».[10] Motivet er valgt på bakgrunn av at sagaen beskriver at Olav den hellige bar hvitt skjold med gult kors under slaget på Stiklestad:[11] «Kong Olav var kledd slik at han hadde en forgylt hjelm på hodet og et hvitt skjold, der det hellige kors var innlagt med gull.»[12] I våpenskjold er det unormalt med «metall» på både bunn og figur, men gull på sølv forekommer også i fanen til Vilhelm erobreren på Bayeuxteppet, i korsfarerriket Jerusalems våpen og i pavens symboler.
Nasjonal Samlings merke rediger
Utdypende artikkel: Solkorset#Partisymbol for Nasjonal Samling
Quislings nasjonalistiske fascistparti Nasjonal Samling (NS) antok ved stiftelsen i 1933 et partimerke bestående av et kors i en sirkel, et hjulkors eller «solkors». Det var uenighet i NS om symbolet. For den kristenvennlige fløy av partiet var det viktig at solkorset angivelig var blitt brukt som symbol av Olav den hellige og i partilitteraturen ble solkorset derfor ofte kalt for «Olavskorset».[13] For den hedenske fløyen var denne betegnelsen for kristen og det ble vektlagt at symbolet var unordisk.[14] Sistnevnte fløy vant striden og referansene til Olavsmerket forsvant til fordel for Solkorset.
Referanser rediger
- ^ Hallvard Trætteberg: Norske by- og adelsvåben, Oslo: Kaffe Hag Aktieselskab, 1933.
- ^ Kolbjørn Skaare: Norges mynthistorie, Oslo: Universitetsforlaget, 1995, bind 1, s. 109–111 og bind 2, s. 39–40.
- ^ «Den norske kirkes våpen», Den norske kirke.
- ^ *Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947, s. 32.
- ^ Krigskorsets statutter[død lenke], Forsvarsnett.
- ^ Statuttar for tildeling av Fortenstordenen, Kongehuset
- ^ «Ny dekorasjon» Arkivert 30. september 2007 hos Wayback Machine., Forsvarsnett.
- ^ Håndbok for Pilegrimsleden Arkivert 26. mars 2007 hos Wayback Machine., Riksantikvaren.
- ^ Forskrift om herredsvåpen og flagg, Verdal kommune, Nord-Trøndelag, Lovdata.
- ^ Forskrift om fylkesvåpen og fylkesflagg, Nord-Trøndelag, Lovdata.
- ^ «Fylkesvåpenet» Arkivert 20. juni 2006 hos Wayback Machine., Nord-Trøndelag fylkeskommune.
- ^ Olav den helliges saga, Hemskringla, 213 Arkivert 13. september 2006 hos Wayback Machine., Wikisource.
- ^ NorgesLexi Arkivert 19. april 2009 hos Wayback Machine., oppslagsord «Solkors»
- ^ Oddvar K. Høidal: Quisling: En studie i landssvik, Oslo: Universitetsforlaget, 1988, s. 165.