Wikipedia:Torget/Arkiv/2018/mars
Nestlé-artikkelen rediger
Noen som har lyst og tid og anledning til å kildebelegge endel av opplysningene i artikkelen om Nestlé? Artikkelens innhold er kanskje helt OK, kanskje synes dere ikke det trengs referanser (den engelske har 199 ref.). Lite kontroversielt å spore om et til tider omdiskutert selskap. Anyone? Kjersti L. (diskusjon) 1. mar. 2018 kl. 12:18 (CET)
- Jeg kan ta en kjapp runde med artikkelen nå. Jeg skal gi den to timer, så får vi se hva det blir til. Hilsen Kjetil_r 1. mar. 2018 kl. 12:59 (CET)
- Så bra! :D Kjersti L. (diskusjon) 1. mar. 2018 kl. 13:14 (CET)
- Ble en del mer enn to timer, men så får vi vel også si at artikkelen er i mye bedre form nå. Mye av det gamle innholdet om Nestlé i Norge er beholdt (men har fått påført referanser), mens hele «Historie»-avsnittet er skrevet fra bunnen av. Mer eller mindre alt innhold i artikkelen (med unntak av produktlisten) skal nå ha fått referanser, og vi har fått inn et avsnitt om kontroversene rundt markedsføring og salg av morsmelkerstatning i utviklingsland – ingen Nestlé-artikkel er vel komplett uten.
- Hvis noen andre vil hjelpe til gir kanskje det å fylle ut noen av de mange rødlenkene mest verdi? Vi mangler for eksempel artikkel om de fleste selskapene kjøpt opp av Nestlé, og da snakker vi om relativt store næringsmiddelprodusenter, som helt klart fortjener egne oppføringer i Wikipedia. Hilsen Kjetil_r 1. mar. 2018 kl. 18:32 (CET)
- For en innsats, Kjetil_r! Nå er det jo en artikkel å være stolt av! Det bør vel komme med noe om aktiviteten i Brasil også. Påståtte slavekontrakter og privatisering av vannreservoar Flere kilder må sjekkes. Kanskje noen andre kan skrive om det? Kjersti L. (diskusjon) 1. mar. 2018 kl. 18:47 (CET)
Den gamle hedersmannen Joachim Rønneberg er snart 99 år. Sjekket biografien hans og der kommer ikke bilde med når infoboksen for militær person brukes, mens infoboks biografi funker og der hentes også data fra WD. Derimot forsvinner noen opplysninger som er spesielt for militære. Noen som kan hjelpe? --Vennlig hilsen Erik d.y. 28. feb. 2018 kl. 20:34 (CET)
- Jeg la inn følgende i malen:
|bilde={{{bilde|}}}og det ser ut til å virke... =) Ser ut som at lokale verdier fra artikkelen ikke vil bli brukt dersom de ikke er kodet inn i malen. Mvh. lil2mas (diskusjon) 28. feb. 2018 kl. 20:49 (CET)- Oj, det var kjapt! Tusen t.! Vennlig hilsen Erik d.y. 28. feb. 2018 kl. 20:51 (CET)
- Grunnen til at bildet i artikkelen om Joacim Rønneberg ikke kom med i infoboks militær person var at det ikke var hentet fra commons og inn i wikidata. Mvh Pmt (diskusjon) 28. feb. 2018 kl. 21:31 (CET)
- Uenig med Pmt om årsak, malen mangler mange lokale parametre. Se videre diskusjon på Maldiskusjon:Infoboks militær person#Bilde. Mvh. lil2mas (diskusjon) 1. mar. 2018 kl. 22:39 (CET)
- Uenigheten er notert, hva uenigheten består i har jeg beklageligvis ikke greid å få med meg, men det må jeg jo selvsagt ta på min kappe. Bildet av Joachim Rønneberg la Bruker:Pmt inn fra commons og inn i wikidata 28. feb. 2018 kl. 20:25. Min brukerside og diskusjoonsside finnes for øvrig her https://no.wikipedia.org/wiki/Brukerdiskusjon:Pmt. Mvh Pmt (diskusjon) 1. mar. 2018 kl. 23:55 (CET)
- Uenigheten består i at årsaken til at Erik d.y. ikke fikk lagt inn bilde i malen er at endringen som ble utført 2. jan. 2018 fjernet muligheten til å legge inn flere parametrene lokalt, bl.a.
|bilde=, og de kan derfor nå kun hentes fra WikiData. Jeg fikset dette, men denne endringen ble fjernet på din forespørsel. Forstår det dermed slik at det kun er ønskelig å hente disse parametrene fra WikiData, og jeg har derfor nå oppdatert malen tilsvarende. =) Asav har til din informasjon flyttet diskusjonen fra sin brukerside til Maldiskusjon:Infoboks militær person#Bilde, der den hører hjemme. Mvh. lil2mas (diskusjon) 2. mar. 2018 kl. 23:48 (CET)
- Uenigheten består i at årsaken til at Erik d.y. ikke fikk lagt inn bilde i malen er at endringen som ble utført 2. jan. 2018 fjernet muligheten til å legge inn flere parametrene lokalt, bl.a.
- Uenigheten er notert, hva uenigheten består i har jeg beklageligvis ikke greid å få med meg, men det må jeg jo selvsagt ta på min kappe. Bildet av Joachim Rønneberg la Bruker:Pmt inn fra commons og inn i wikidata 28. feb. 2018 kl. 20:25. Min brukerside og diskusjoonsside finnes for øvrig her https://no.wikipedia.org/wiki/Brukerdiskusjon:Pmt. Mvh Pmt (diskusjon) 1. mar. 2018 kl. 23:55 (CET)
- Uenig med Pmt om årsak, malen mangler mange lokale parametre. Se videre diskusjon på Maldiskusjon:Infoboks militær person#Bilde. Mvh. lil2mas (diskusjon) 1. mar. 2018 kl. 22:39 (CET)
- Grunnen til at bildet i artikkelen om Joacim Rønneberg ikke kom med i infoboks militær person var at det ikke var hentet fra commons og inn i wikidata. Mvh Pmt (diskusjon) 28. feb. 2018 kl. 21:31 (CET)
- Oj, det var kjapt! Tusen t.! Vennlig hilsen Erik d.y. 28. feb. 2018 kl. 20:51 (CET)
«Victory Garden» rediger
Noen som vil skrive om «Forsvarets stasjon Ringerike»[1] aka «Victory Garden»? Tror det skal være mulig å skrive en grei artikkel uten tilgang til de lekkede dokumentene, men det er nok fullt mulig å få dem om nødvendig. Se også Antennene som samler inn data om norske borgere, Krangler om datainnsamling kan være ulovlig overvåkning, og NORWAY USED NSA TECHNOLOGY FOR POTENTIALLY ILLEGAL SPYING. — Jeblad 1. mar. 2018 kl. 20:02 (CET)
- Artikkelen heter Eggemoen leir. Virksomhet her bør samles i den artikkelen. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 1. mar. 2018 kl. 20:31 (CET)
- Første lenke ovenfor går til en artikkel om organisasjonen til Etterretningstjenesten på Forsvarets nettsider, så tror igrunnen navnet «Forsvarets stasjon Ringerike» er helt greit kildebelagt. Artikkelen om Eggemoen leir er til sammenligning helt kildeløs. Kan vel også nevnes at det ikke finnes noen «Eggemoen leir» lengre, den ble avviklet for mer enn 15 år siden. Området er dels blitt en privateid flyplass og dels et industriområde. — Jeblad 1. mar. 2018 kl. 20:44 (CET)
- Dette hadde jeg ikke laget artikkel på uten tilgang til EOS-saken og kunnskap om saken og hva en EOS-sak er. Det er ikke den eneste saken i EOS-utvalget. Avisartiklene er tynne på konkret informasjon. Å nevne at det har havna en lyttestasjon på området til Eggemoen leir er nok greit, men like gjerne i artikkelen om EOS-utvalget og å si noe om hva de jobber med. Men en artikkel hvor det kun står at det fins en lyttestasjon er en klar omdirigeringskandidat. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 1. mar. 2018 kl. 22:24 (CET)
- Første lenke ovenfor går til en artikkel om organisasjonen til Etterretningstjenesten på Forsvarets nettsider, så tror igrunnen navnet «Forsvarets stasjon Ringerike» er helt greit kildebelagt. Artikkelen om Eggemoen leir er til sammenligning helt kildeløs. Kan vel også nevnes at det ikke finnes noen «Eggemoen leir» lengre, den ble avviklet for mer enn 15 år siden. Området er dels blitt en privateid flyplass og dels et industriområde. — Jeblad 1. mar. 2018 kl. 20:44 (CET)
- Her er en kvalifisert rikssynser; Sviket mot Grunnloven. — Jeblad 2. mar. 2018 kl. 02:16 (CET)
- ER EGGEMOEN EN DEL AV EN NSA-KAMPANJE? og NRK: ETTERRETNINGSTJENESTEN MED ULOVLIG OVERVÅKNING FRA EGGEMOEN. — Jeblad 2. mar. 2018 kl. 02:22 (CET)
- Denne EOS-saken kommer til å gå i avisene antagelig ikke i uker, men i måneder og her kommer det til å komme mange flere på banen. Her kommer sikkert også til å komme flere nyheter. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 2. mar. 2018 kl. 07:16 (CET)
- Det er ikke at EOS-utvalget har oppdaget og kritisert overvåkingen som er saken her, det er at e-tjenesten har bedrevet storskala overvåking av norske borgere uten lovhjemmel som er saken. Den fysiske lokasjonen hvor en sentral del av aktiviteten har foregått er kjent, Forsvaret har selv erkjent lokasjonen og hva som bedrives der, og det finnes lekkede dokumenter som beskriver aktiviteten. Jeg ser ingen grunn til at dette ikke omtales. — Jeblad 2. mar. 2018 kl. 09:43 (CET)
- Denne EOS-saken kommer til å gå i avisene antagelig ikke i uker, men i måneder og her kommer det til å komme mange flere på banen. Her kommer sikkert også til å komme flere nyheter. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 2. mar. 2018 kl. 07:16 (CET)
- Kreativ gjetning, men ganske god gjetting; Hva installerte NSA i Hønefoss? Software defined radio finnes på norsk som stubben programvaredefinert radio. — Jeblad 2. mar. 2018 kl. 09:49 (CET)
- NRK: E-tjenesten kan overvåke nordmenns telefonsamtaler og sosiale medier-bruk, Herfra avlytter forsvaret norske borgere og Full forvirring om dataene E-tjenesten samler inn om nordmenn er ulovlige eller ikke. — Jeblad 2. mar. 2018 kl. 10:09 (CET)
- Wikipedia er sjelden på sitt beste når det lages artikler basert på aktuelle hendelser. Angivelige politiske skandaler er ikke noe unntak fra dette. --Trygve Nodeland (diskusjon) 2. mar. 2018 kl. 16:20 (CET)
- Dette er ikke noe som har startet nå. Oppbygging av anlegget startet tidlig på 2000-tallet, og i 2005 var personell fra NSA på stedet for å installere utstyr. Etter juni 2013 var det tilgjengelig dokumentasjon om aktiviteten, men uten at det var klart hva «Victory Garden» egentlig bedrev. — Jeblad 2. mar. 2018 kl. 16:58 (CET)
- Wikipedia er sjelden på sitt beste når det lages artikler basert på aktuelle hendelser. Angivelige politiske skandaler er ikke noe unntak fra dette. --Trygve Nodeland (diskusjon) 2. mar. 2018 kl. 16:20 (CET)
- Krever at forsvarsministeren redegjør for Stortinget om satellittbasen og Full forvirring om dataene E-tjenesten samler inn om nordmenn er ulovlige eller ikke. — Jeblad 2. mar. 2018 kl. 17:11 (CET)
- Påstandene i pressen om at det dreier seg om ulovlig virksomhet er vel nokså ny. Pressens oppgave er å undersøke, kanskje til og med påstå at det har foregått ulovlig virksomhet. De må aldri holde opp med å stille spørsmålet, men de tar ofte feil. Det er en del av «gamet». Vi, derimot, skal ikke ta feil, og bør derfor vente til faktum er avklart. Her taler vi dessuten om en politisk begivenhet, der det er personer ute med forskjellige agendaer til enhver tid. Jeg mener og tror at vi kan og bør vente til slike begivenheter er over, før vi lager leksikonstoff av dem. --Trygve Nodeland (diskusjon) 2. mar. 2018 kl. 17:29 (CET)
- Det er ikke pressen som påstår at det er ulovlig virksomhet, det er fremtredende jurister. Dette er en aktivitet som e-tjenesten mangler hjemler for å gjennomføre, det er derfor regjeringen har startet et hastearbeid med å skrive en ny lov som skal gi dem ryggdekning. Uansett er denne stasjonen bygd, den er i operasjon, og har vært det i mange år. Det er forøvrig to stasjoner som ofte blandes sammen. Den ene er for cyberforsvaret og den andre for e-tjenesten. Disse blandes sammen, tildels helt bevisst. — Jeblad 2. mar. 2018 kl. 17:43 (CET)
- Beklager, også i pressen fremtredende jurister mener noe om dette. Dersom E-tjenesten mangler hjemmel for sine handlinger, så er det en sak for påtalemyndigheten, ikke Wikipedia. --Trygve Nodeland (diskusjon) 2. mar. 2018 kl. 19:22 (CET)
- Det er ikke pressen som påstår at det er ulovlig virksomhet, det er fremtredende jurister. Dette er en aktivitet som e-tjenesten mangler hjemler for å gjennomføre, det er derfor regjeringen har startet et hastearbeid med å skrive en ny lov som skal gi dem ryggdekning. Uansett er denne stasjonen bygd, den er i operasjon, og har vært det i mange år. Det er forøvrig to stasjoner som ofte blandes sammen. Den ene er for cyberforsvaret og den andre for e-tjenesten. Disse blandes sammen, tildels helt bevisst. — Jeblad 2. mar. 2018 kl. 17:43 (CET)
- Påstandene i pressen om at det dreier seg om ulovlig virksomhet er vel nokså ny. Pressens oppgave er å undersøke, kanskje til og med påstå at det har foregått ulovlig virksomhet. De må aldri holde opp med å stille spørsmålet, men de tar ofte feil. Det er en del av «gamet». Vi, derimot, skal ikke ta feil, og bør derfor vente til faktum er avklart. Her taler vi dessuten om en politisk begivenhet, der det er personer ute med forskjellige agendaer til enhver tid. Jeg mener og tror at vi kan og bør vente til slike begivenheter er over, før vi lager leksikonstoff av dem. --Trygve Nodeland (diskusjon) 2. mar. 2018 kl. 17:29 (CET)
Bilder i infoboks rediger
Kunne noen ta en titt på {{infoboks bok}}, please? Det oppstår et problem når man lenker illustrasjonen til Wikidata, se f.eks. Metafysikken (Aristoteles)? Jeg mener å huske at jeg løste problemet i en annen infoboks tidligere, men jeg kan ikke huske hvordan.
Ellers må jeg bare gjenta det jeg har sagt før, nemlig at programmererne som står bak utformingen av infobokser burde sendes ut i verdensrommet uten surstoff. Det er så diabolsk komplisert å redigere dem at de kunne brukes som et skrekkens eksempel på hvordan brukerinteraksjon skal forhindres for enhver pris. Man skulle tro det er de samme utviklerne som står bak Malbolge! Asav (diskusjon) 2. mar. 2018 kl. 16:35 (CET)
- Hvem som har laget {{Infoboks bok}} finner du i historikken. Jeg har en del meninger om {{Infoboks}} som den bruker, og infoboksene generelt, men tror ikke de egner seg for dette forumet. — Jeblad 2. mar. 2018 kl. 17:27 (CET)
- Hvorfor egner ikke meningene dine seg for dette forumet, da? Og hvilket forum egner de seg for? Hebue (diskusjon) 2. mar. 2018 kl. 18:18 (CET)
- Vi kan vel ikke bruke
{{#statements:P18}}på den måten, blant annet fordi det da blir krøll dersom Wikidata-elementet har flere verdier for P18. Men hva tror du om denne løsningen: [2]? Ser ut til å fungere greit, men mister vi noe med at «illustrasjon» ikke er med lenger? Hilsen Kjetil_r 2. mar. 2018 kl. 18:30 (CET)- Det ser ut til at det er samme problem med malen i sandkassen. I Metafysikk-artikkelen blir det også
- [[(Bildet vises riktig)|frameless|Τὰ μετὰ τὰ φυσικά]] når jeg bruker «Forhåndsvisning»-funksjonen.
- PS.: Jeg tror tilfellet med flere illustrasjoner i WD lar seg løse ved at man merker hovedbildet som «Preferred». Asav (diskusjon) 2. mar. 2018 kl. 19:00 (CET)
- Husk at foretrukken rang (preferred rank) kan gies til flere verdier og at det skal være konsensus om rangen. Mvh Pmt (diskusjon) 2. mar. 2018 kl. 19:19 (CET)
- Det ser ut til at det er samme problem med malen i sandkassen. I Metafysikk-artikkelen blir det også
- Det blir da riktig med sandkasseversjonen i alle browsere jeg har testet i (screenshot: [3]). Blir det fortsatt feil hvis du sletter mellomlagrede data? Hilsen Kjetil_r 2. mar. 2018 kl. 19:42 (CET)
- Ja, nå ble det riktig! 1000 takk! Jeg gjorde en «hard reload» (Ctrl-F5) sist, uten at det hjalp. Men nå funker det, som sagt! (Bortsett fra at billedteksten blir borte, men det er et mindre problem, skulle jeg tro.) Har flyttet malen fra sandkassen og over i malrommet. Asav (diskusjon) 2. mar. 2018 kl. 19:53 (CET)
- Det blir da riktig med sandkasseversjonen i alle browsere jeg har testet i (screenshot: [3]). Blir det fortsatt feil hvis du sletter mellomlagrede data? Hilsen Kjetil_r 2. mar. 2018 kl. 19:42 (CET)
- Godt, godt. Og jeg er helt enig med deg i at måten man bygger opp infobokser i MediaWiki-programvaren (altså nøsting av ParserFunctions-uttrykk iblandet med diverse hjelpemaler og lua-moduler) skaper en spaghetti som er vanskelig å forstå og vedlikeholde, i alle fall på et relativt sett lite prosjekt som vårt. Men nå jeg vil jo tro at vi neppe er de første som føler smerten her, men at MediaWiki Platform team (som består av relativt få utviklere) kanskje må prioritere andre oppgaver. Hilsen Kjetil_r 2. mar. 2018 kl. 20:23 (CET)
- mw:MediaWiki Platform team har med videreutvikling av programvareplattformen som tjenestene leveres på, slik som at sider skal deles opp i fragmenter som lagres og behandles separat. Det som er synlig av drakter, utvidelser for Wikidata, Scribunto, og parserfunksjoner er tillegg som plugges inn i denne plattformen. Det er mw:Community Tech team som har med dette, og de som jobber fulltid med det tilhører Community Tech/Editing. — Jeblad 2. mar. 2018 kl. 23:47 (CET)
Mal:Nasjoner under VM i friidrett innendørs 2018 rediger
Hei, denne gir feil navn på noen land, minst to: Bosnia og Herzegovina, og De britiske jomfruøyene. Kan noen rette dette? Ssu (diskusjon) 2. mar. 2018 kl. 19:55 (CET)
- Skal være: De britiske Jomfruøyer og Bosnia-Hercegovina. Ssu (diskusjon) 2. mar. 2018 kl. 20:01 (CET)
- Rettet. Mvh Pmt (diskusjon) 2. mar. 2018 kl. 22:02 (CET)
Strømming av årsmøtet til Wikimedia Norge rediger
I morgen kl. 11 er det årsmøte i Wikimedia Norge på samisk hus i Oslo. Vi strømmer møtet direkte på Wikimedia Norge sin Youtube-kanal. Se møtet direkte her kl. 11. --Tarjeimo (diskusjon) 2. mar. 2018 kl. 20:09 (CET)
- Da skal vi være live! Telaneo (Diskusjonsside) 3. mar. 2018 kl. 10:57 (CET)
- Da var møtet over! Takk til alle som så på! Telaneo (Diskusjonsside) 3. mar. 2018 kl. 12:30 (CET)
Hvor sikkert er det å besøke offentlige nettsteder i Norge? rediger
I artikkelen «Offentlige nettsteder risikerer å bli merket: Ikke sikker» av Øyvind Bye Skille hos NRK 26. feb. 2018 blir publikum informert om at: «Fra og med juli 2018 risikerer flere store offentlige nettsteder at adressen deres følges av ordene «Ikke sikker» i nettleseren Chrome, viser undersøkelser NRK har gjort. Skatteetaten er en av dem som kan bli rammet. Nettstedene risikerer dette etter at Google kunngjorde sine planer om å merke alle nettsteder som sendes ukryptert over internett. Fra og med juli i år vil nettsider som ikke bruker kryptering og HTTPS-adresser få følgende tekst foran adressen: Ikke sikker (eller på engelsk «Not secure»)» for sikkerhetsskyld oppgir jeg hele url-adressen https://www.nrk.no/dokumentar/offentlige-nettsteder-risikerer-a-bli-merket_-ikke-sikker-1.13911563 slik at alle kan se hvor de teoretisk skal havne ved å bruke den.
-- Dette fordi moroa begynner ikke i juli 2018, den ser ut til å ha starta. Safari til Apple ser ut til å ha starta begynt bøtteballetten. Jeg får opp advarsel i Safari når jeg går til NRK (ovenstående lenke ga advarsel), videre får jeg advarsel når jeg går til regjeringen.no (odin.no) og jeg får advarsel når jeg forsøker å besøke Norges Høyesterett på denne lenken https://www.domstol.no/no/Enkelt-domstol/-Norges-Hoyesterett/Avgjorelser/Avgjorelser-2010/Sporsmal-om-et-kommunalt-sykehjem-mot-pasientens-protest-kunne-kreve-a-fa-skifte-sengetoy-mm/ + https://www.brreg.no + https://www.altinn.no.
-- Når jeg besøker disse adressene "første" gang (dvs siste uke eller to) kan Safari fortelle meg med en firetrinnsrakett (for hver gang jeg svarer ja eller ok eller lignende kommer en ny variant av advarselen opp:
- - 1 Forbindelsen er ikke privat. Dette nettstedet kan gi seg ut for å være «www.nrk.no» for å stjele informasjon om deg eller betalingskontoene dine. Du bør lukke denne siden. [Lukk side]
- - 2 Safari varsler deg når et sertifikat er ugyldig på et nettsted. Dette kan skje hvis nettstedet er feilkonfiguerert eller et angrep har gjort forbindelsen din usikker. Finn ut mer ved å se sertifikatet. Hvis du er innforstått med risikoen, kan du besøke nettstedet.
- - 3 Er du sikker på at du vil besøke dette nettstedet med en forbindelse som ikke er privat? Du må endre systeminnstillingene for å tillate dette. [Avbryt] [Gå til nettsted]
- - 4 Du endrer tillitsinnstillingene for sertifikater. Skriv inn passordet ditt for å tillate dette.
Så under behørig tvil har jeg gitt Safari tillatelse til at jeg får lov til å besøke NRK, Norges regjering, Norges Høyesterett, Brønnøysundregistrene og Altinn. UiO, UiB, Skatteetaten og ssb står på NRK sin liste, men dem fikk jeg lov å besøke uten advarsler. Det kan bli ordentlig moro å besøke norske offentlige nettsteder en stund fremover. Listen med usikre nettadresser til offentlige instanser er ifølge ovennevnte artikkel hos NRK ganske lang og jeg kan bare forundres over hvorfor NRK ikke anses som et sikkert nettsted av Safari. NRK kartla de usikre offentlige url-adressene i 2016 og ovennevnte artikkelen er en oppfølger til det de gjorde da. Jeg gjør jo mye søk og de fleste nettstedene jeg besøker gir ikke en slik advarsel så hva som har rammet disse nettstedene nå kan jeg jo bare lure på. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 3. mar. 2018 kl. 02:07 (CET)
- Dette er nok Trustico; 23,000 HTTPS certificates axed after CEO emails private keys. Egentlig bare en litt brutal måte å be Symantec om å få opp farten.[4] Når det skjer en revoke på et sertifikat blir det ubrukelig i løpet av omtrent ett døgn, om alt går som det skal. Brukerne av disse sertifikatene må deretter sette opp nye. [Egentlig har Trustico gjort det samme som staten (og ikke minst politiet, posten, bankene, etc) er fortalt flere ganger at er litt dumt (les: helt cho-cho), hvoretter de har oppdaget det og forsøkt å rydde opp.] — Jeblad 3. mar. 2018 kl. 05:55 (CET)
- Sikkerhet er vanskelig. Å bomme på det er lett.
- Tillit tar tid å bygge opp. Å rive den ned går raskt. Haros (diskusjon) 3. mar. 2018 kl. 07:56 (CET)
- Posten har forøvrig startet å tilby en løsning hvor de gjør sertifikathåndteringen riktig, kunden har selv privat nøkkel, men du må selv vite om at alternativet finnes. — Jeblad 3. mar. 2018 kl. 10:27 (CET)
- Virker som den reelle bakgrunnen i dette tilfellet er at Trustico ville si opp avtalen med DigiCert aka Symantec aka Verisign, det vil si de som er bakgrunnen for alt sertifikatrotet, og så ville DigiCert blokkere at de skiftet til Comodo som partner. Nå blir nok Trustico sittende som svarteper fordi de har køla det skikkelig til. DigiCert bruker saken for alt den er verdt i et forsøk på å vise at de (dvs Verisign) gjør ting riktig. Kort sagt gjørmebryting i IT-industrien. — Jeblad 3. mar. 2018 kl. 16:22 (CET)
Eksterne lenker i VE rediger
OK, samlede visdom. Da har jeg gitt opp å finne ut av dette alene, og roper det ut her på Torget: Hvordan setter jeg inn en ekstern lenke (i seksjonen Eksterne lenker) i VE? Jeg har forsøkt å bruke URL-malen, jeg har forsøkt å spørre drevne VE-brukere, foreløpig uten hell. Svaret: "Du kan bytte til kilderedigering" har jeg gitt meg selv mange ganger, men jeg vil gjerne få det til i VE! Kan noen gi meg (og andre interesserte) et punkt-for-punkt-kurs? Helst før #Wikigap torsdag 8. mars! Jeg håper jeg treffer flere av dere der, i svenska ambassaden i Oslo? Kjersti L. (diskusjon) 3. mar. 2018 kl. 08:58 (CET)
- Enkleste måte å lage overskrift: Skriv [=][=] og «Eksterne lenker» og denne blir din nye overskrift.
- Raskeste fra tastaturet er omtrent som følger: Skriv [*][ ] og lenketeksten som skal brukes for lenken, hold nede [shft]+[ctrl] og slå [&larr] inntil all teksten er valgt. Hold deretter [ctrl] nede og slå [k]. Klikk på «Ekstern lenke» med muspekeren og skriv inn lenka. Det er mulig å åpne dialogen med sekvensen [[ men da overskriver du det som er valgt.
- Alternativ som er litt mer awkward, men kanskje mer intuitivt: Skriv [*][ ] og lim inn lenka rett i dokumentet. Lenka og lenketeksten er nå det samme. Slå [←] inntil du er på starten av lenka, den skal fortsatt ha den blå bakgrunnen, skriv den nye lenketeksten, slå [del] inntil den gamle lenketeksten er borte. Lenketeksten skal fortsatt være blå, er den sort har du navigert ut av lenka.
- Jeg har etterlyst en shortcut for å åpne dialogen og gå rett til arkfanen for eksterne lenker. (phab:T188819) — Jeblad 3. mar. 2018 kl. 11:42 (CET)
- Takk, Jeblad! Sikkert nyttig for flere enn meg. Ved første blikk så det komplisert ut, men jeg skal prøve når jeg har tid til Wikipedia igjen! Allerede i morgen ettermiddag, håper jeg! Kjersti L. (diskusjon) 3. mar. 2018 kl. 18:28 (CET)
Infoboks skuespiller ? rediger
Var det ikke slik at vi kunne overstyre informasjon fra WD i infoboks. Hvorfor nytter det ikke her?--Ezzex (diskusjon) 4. mar. 2018 kl. 16:48 (CET)
- Det går ikke å overstyre hvis du bruker {{infoboks skuespiller}}, men det går om du bruker {{infoboks biografi}}. Vi må gjøre om en del på førstnevnte dersom det skal fungere også der. Hilsen Kjetil_r 4. mar. 2018 kl. 17:43 (CET)
- Hm, det kanskje ikke helt riktig det jeg skrev over, men uansett da: Endringene du har gjort i infoboks skuespiller vil ikke ha noen hensikt i så måte. Det ser ut som man kan overstyre med å bruke
{{infoboks skuespiller | utmerkelser = a, b og c }}, eller eventuelt{{infoboks skuespiller | utmerkelser = uten }}for å fjerne det helt. Hilsen Kjetil_r 4. mar. 2018 kl. 17:56 (CET)- Ok, takk.--Ezzex (diskusjon) 5. mar. 2018 kl. 01:56 (CET)
- Hm, det kanskje ikke helt riktig det jeg skrev over, men uansett da: Endringene du har gjort i infoboks skuespiller vil ikke ha noen hensikt i så måte. Det ser ut som man kan overstyre med å bruke
Årets Wikipedianar 2017 rediger
Styret i Wikimedia Noreg hedra ved arrangementet i høve årsmøtet årets Wikipedianarar 2017. Av dei nominerte valde styret dette året å kåra:
Ranveig rediger
Ranveig har vore aktiv wikipedianar sidan 2004 og ho har bidratt med over 90 000 redigeringar i hovudrommet på Nynorsk Wikipedia. Ho er byråkrat og avgjerande for miljøet der. Det er ofte sagt at dei er snillare på nynorsk wikipedia enn på bokmål, og dette har i stor grad Ranveig æra for. Ranveig er kjent for sitt gode språk og gode framstillingsevne. Ho har tidlegare vore med i styret i Wikimedia Noreg. Gratulere med prisen.
Profoss rediger
Profoss har vore wikipedianar sidan 2003. Han er byråkrat på Bokmål Wikpedia og er sers verdsett i miljøet. Profoss er sers verdifull også for Wikimedia då han har ein avgjerande rolle i å migrere digitale media inn i Wikimedia commons frå museum og andre institusjonar. Har har også vore Wikipedian in residence. Gratulere med prisen.
For styret Hogne (diskusjon) 3. mar. 2018 kl. 19:19 (CET)
- Tillykke til begge to! Mvh. Orf3us (diskusjon) 3. mar. 2018 kl. 19:39 (CET)
- Tiltredes. Vel fortjent! --Trygve Nodeland (diskusjon) 3. mar. 2018 kl. 20:20 (CET)
- Gratulerer, godt jobba. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 3. mar. 2018 kl. 22:01 (CET)
- Hurra for dere to samvittighetsfulle og flinke! Kjersti L. (diskusjon) 4. mar. 2018 kl. 08:36 (CET)
- Gratulerer til begge. Vinguru (diskusjon) 4. mar. 2018 kl. 08:57 (CET)
- Gratulerer til begge to. Pmt (diskusjon) 4. mar. 2018 kl. 09:29 (CET)
- Gratulerer begge to ! --Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 4. mar. 2018 kl. 10:11 (CET)
- Godt valg. Gratulerer til begge! Mvh M O Haugen (diskusjon) 4. mar. 2018 kl. 10:32 (CET)
- Gratulerer til begge. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 5. mar. 2018 kl. 17:28 (CET)
- Gratulerer til dere begge! Meget gode valg fra styret! Wikipedia hadde ikke vært like flott uten disse bidragsyterne! Telaneo (Diskusjonsside) 5. mar. 2018 kl. 20:33 (CET)
- Takker og bukker! :) Profoss (diskusjon) 4. mar. 2018 kl. 23:36 (CET)
Brev om bilder fra WMNO til avisene? rediger
Hva med skrive et generelt brev til alle norske aviser, WMNO? Om at hvis man skriver "Foto: Wikimedia Commons", blir det som å skrive Sult, en roman av … Nasjonalbiblioteket, eller «Skrik» et maleri av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design? Denne gang: Søndags-VG med artikkel der flere av bildene var tatt av Wikimedia Commons. Kjersti L. (diskusjon) 4. mar. 2018 kl. 17:31 (CET)
- Jeg synes det er et godt forslag, hva med om vi gjør følgende? Hvis du som har et engasjement i dette skriver et grovutkast og legger det her, så kan andre komme med innspill. Deretter kan vi sende det over til Wikimedia Norge (WMNO) så de kan sende det ut til aviser og nettsteder (som nrk.no osv.). Fordelen med å la det gå gjennom WMNO er dels at det da får mer tyngde, dels at det kan bidra til å synliggjøre WMNO. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 5. mar. 2018 kl. 11:27 (CET)
- Jeg poster slike innspill gjerne på facebook-sidene til aviser / utgivere, eller via epost. Send meg gjerne tittel på sak og publiseringsdato, Kjersti L. og tips meg gjerne fremover, alle som kommer over liknede saker. --Astrid Carlsen (WMNO) (diskusjon) 5. mar. 2018 kl. 13:22 (CET)
- Kan ha noe med bruk av kallenavn å gjøre. Noen mediaer synes det ser uprofft ut. Mediaviewer er kanskje og problem. Sånn som det var før var det lettere å se både fotograf og lisenser. Det er gjømt nå og gjort vrient. 109.247.52.67 5. mar. 2018 kl. 19:00 (CET)
- Jeg er enig. Det ser litt barnslig ut med Foto:Bamsemums/Wikimedia Commons, så det kan absolutt være en av grunnene, men der det er oppgitt et tilsynelatende normalt navn, bør det få bli med, iht de frie lisensene. Kjersti L. (diskusjon) 5. mar. 2018 kl. 19:04 (CET)
- Ser den. Kanskje de har lagt seg på en standard for å gjøre det lettvint for seg? Eller så de ikke må lete etter navnet på commons når det er så gjømt? 109.247.52.67 5. mar. 2018 kl. 19:12 (CET)
- Jeg er enig. Det ser litt barnslig ut med Foto:Bamsemums/Wikimedia Commons, så det kan absolutt være en av grunnene, men der det er oppgitt et tilsynelatende normalt navn, bør det få bli med, iht de frie lisensene. Kjersti L. (diskusjon) 5. mar. 2018 kl. 19:04 (CET)
8. mars og ukens konkurranse rediger
Wikimedia Norge og Wikimedia Armenia arrangerer parallell skrivekonkurranse om biografier om armenske og norske kvinner de neste 2 ukene. Bli med da vel, premier er abonnement på Aftenposten Innsikt. --Astrid Carlsen (WMNO) (diskusjon) 5. mar. 2018 kl. 13:12 (CET)
f.v.t.? e.v.t.? rediger
Konstruksjonene «f.v.t.» og «e.v.t.» gir ikke mening. Vi har en tidsregning, og etter vår tidsregning vil komme en eller annen gang i fremtiden hvor denne tidsregningen opphører. Før vår tidsregning er noe enklere, men hvis en tar utgangspunkt i et tidspunkt når en eller annen form for tidsregning oppstod, så er nok ikke det kjent. Hvis en tar utgangspunkt i når denne tidsregningen oppstod så skjedde det i 525. Med andre ord er konstruksjonene «f.v.t.» og «e.v.t.» språklige misfostere som ikke gir mening. — Jeblad 5. mar. 2018 kl. 14:15 (CET)
- Etter kan bety "i henhold til"... Vinguru (diskusjon) 5. mar. 2018 kl. 14:20 (CET)
- Eneste menneskelesbare tidsregning som strengt tatt gir mening er holocenkalenderen, men jeg har små forhåpninger om å få den innført her. - Soulkeeper (diskusjon) 5. mar. 2018 kl. 14:42 (CET)
- Siden både Språkrådet og vår egen stilmanual anbefaler «f.Kr» og «e.Kr», er det vel ikke mye å diskutere, med mindre noen vil ta opp en prinsipiell diskusjon om dette, og at vi skal motstille oss Språkrådet på dette området (for ikke å snakke om ryddingen som blir nødvendig). Det er ytterst få forekomster av «f.v.t.» og «e.v.t.» og variantene av disse (sist gang jeg sjekket og tok en retterunde), så det er vel bare å rette hvis man ser at noen skriver det. Telaneo (Diskusjonsside) 5. mar. 2018 kl. 18:56 (CET)
- Vi er ikke forpliktet til å følge språkrådet.--Ezzex (diskusjon) 5. mar. 2018 kl. 19:16 (CET)
- Nja, se Wikipedia:Språkform, en av de to målformene som er i bruk på denne wikien er normert av nettopp Språkrådet, så å gjøre noe annet enn det de normerer på slike enkeltpunkter som dette virker rart, og er i så fall noe vi burde dokumentere og godt forklare. Nå vet jeg ikke hvordan riksmål stiller seg til dette (antar likt eller at det ikke har dukket opp?), det burde vi kanskje finne ut av. Telaneo (Diskusjonsside) 5. mar. 2018 kl. 19:36 (CET)
- Mange nok til at en retting er tilbakestilt i dag. — Jeblad 5. mar. 2018 kl. 19:57 (CET)
- Hvor? Telaneo (Diskusjonsside) 5. mar. 2018 kl. 20:32 (CET)
- Gi en god grunn til hvorfor det er nødvendig å gjøre dette til en diskusjon om hvem som har gjort hva. — Jeblad 5. mar. 2018 kl. 20:46 (CET)
- For at der noe har blitt gjort feil, kan det rettes? Telaneo (Diskusjonsside) 5. mar. 2018 kl. 20:48 (CET)
- Gi en god grunn til hvorfor det er nødvendig å gjøre dette til en diskusjon om hvem som har gjort hva. — Jeblad 5. mar. 2018 kl. 20:46 (CET)
- Hvor? Telaneo (Diskusjonsside) 5. mar. 2018 kl. 20:32 (CET)
- Mange nok til at en retting er tilbakestilt i dag. — Jeblad 5. mar. 2018 kl. 19:57 (CET)
- Nja, se Wikipedia:Språkform, en av de to målformene som er i bruk på denne wikien er normert av nettopp Språkrådet, så å gjøre noe annet enn det de normerer på slike enkeltpunkter som dette virker rart, og er i så fall noe vi burde dokumentere og godt forklare. Nå vet jeg ikke hvordan riksmål stiller seg til dette (antar likt eller at det ikke har dukket opp?), det burde vi kanskje finne ut av. Telaneo (Diskusjonsside) 5. mar. 2018 kl. 19:36 (CET)
- Vi er ikke forpliktet til å følge språkrådet.--Ezzex (diskusjon) 5. mar. 2018 kl. 19:16 (CET)
- Siden både Språkrådet og vår egen stilmanual anbefaler «f.Kr» og «e.Kr», er det vel ikke mye å diskutere, med mindre noen vil ta opp en prinsipiell diskusjon om dette, og at vi skal motstille oss Språkrådet på dette området (for ikke å snakke om ryddingen som blir nødvendig). Det er ytterst få forekomster av «f.v.t.» og «e.v.t.» og variantene av disse (sist gang jeg sjekket og tok en retterunde), så det er vel bare å rette hvis man ser at noen skriver det. Telaneo (Diskusjonsside) 5. mar. 2018 kl. 18:56 (CET)
- Eneste menneskelesbare tidsregning som strengt tatt gir mening er holocenkalenderen, men jeg har små forhåpninger om å få den innført her. - Soulkeeper (diskusjon) 5. mar. 2018 kl. 14:42 (CET)
- https://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Tinget/Arkiv/2010-04#Etter_Kristus_(e.kr)_eller_f%C3%B8r_vanlig_tidsregning_(f.v.t)
- https://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Tinget/Arkiv_15#fkr_eller_fvt
Hilsen GAD (diskusjon) 5. mar. 2018 kl. 21:40 (CET)
- Er nok ikke mange av disse,
insource:/[0-9]+\]*\ ?\[*[ef]\.?v\.?t\.?/(søk). Endringen jeg så er ikke blant disse, det er en liten variant som kun forekommer en gang og som jeg ikke har tatt med. — Jeblad 5. mar. 2018 kl. 21:58 (CET)- Siterer: Siden både Språkrådet og vår egen stilmanual anbefaler «f.Kr» og «e.Kr», er det vel ikke mye å diskutere. Jeg støtter denne løsningen som er helt innenfor norsk og europeisk tradisjon. Men det finnes jo alternativer. Hva med en egen Wikipedia-tidsregning. År 0 defineres som Wikipedias fødselsår? krg (diskusjon) 9. mar. 2018 kl. 00:27 (CET)
- Er nok ikke mange av disse,
#Wikigap på den svenske ambassaden 8. mars rediger
I morgen har Wikimedia Norge et arrangement sammen med SAIH Norway og Sveriges ambassade, #Wikigap. Fra innbydelsen: "Sveriges ambassad bjuder in till Wikigap - en skrivarstuga för ett mer jämställt internet, och en mer jämställd värld! ... Den 8 mars samlas vi på svenska residenset i Oslo och skriver wiki-artiklar om kvinnor som gjort särskilda avtryck för fred världen över. Vi bjuder på frukost, lunch och en möjlighet att förändra världen!" Påmelding til oslo.invit@gov.se. Gratis og åpent for alle. Velkommen!--Astrid Carlsen (WMNO) (diskusjon) 7. mar. 2018 kl. 12:40 (CET)
- Æ kjæm, og håper mange andre av dere også gjør det! Kjersti L. (diskusjon) 7. mar. 2018 kl. 14:16 (CET)
- Skal se om jeg kommer, så lenge jeg ikke forsover meg! Telaneo (Diskusjonsside) 7. mar. 2018 kl. 17:48
- Da er ca 12 nybegynnere i gang om litt. Ta godt i mot dem! --Astrid Carlsen (WMNO) (diskusjon) 8. mar. 2018 kl. 10:14 (CET)
- Skal se om jeg kommer, så lenge jeg ikke forsover meg! Telaneo (Diskusjonsside) 7. mar. 2018 kl. 17:48
Egne bilder av gjenstander på commons rediger
God kveld! er det noen begrensninger på å ta et eget bilde av f.eks en kaffikopp i mitt eie, designet av Turi Gramstad Oliver og laste opp på Commons? Mvh Pmt (diskusjon) 9. mar. 2018 kl. 22:20 (CET)
- Svaret er JA. Det er begrensninger. Jeg lastet opp et bilde av noen leker formgitt og laget av Turid Balke. Vist i artikkelen om henne. (Gidder ikke huske hvordan jeg lenker til Commons med kolon m.v.) Stor ståhei på Permissions. Jeg måtte lete meg frem en slektning som kunne gi meg skriftlig tillatelse til å laste opp bildet. Kjersti L. (diskusjon) 10. mar. 2018 kl. 00:50 (CET)
- Ser nå at det jeg skrev er bortimot blank løgn. Fotograf og opplaster var T.M. Hetland, men det var jeg som sørget for tillatelse. Kjersti L. (diskusjon) 10. mar. 2018 kl. 00:52 (CET)
God sitatskikk - ny variant - dagens Wikipedianyhet rediger
Ikke bare har jubileumsboka til Langeland om Aker blitt lagt ut i sin helhet på nettet, gratis, fordi Kjell Inge Røkke ikke likte den, se «Havarert jubileumsbok» av Frode Helmich Pedersen, NRK (5. mars 2018), men nå har også Morgenbladet anmeldt boka og kan fortelle oss den er kopiert fra Wikipedia (samt en del andre nettsteder) uten tilstrekkelig kreditering, se Bernhard Ellefsen (9. mars 2018). «Farsen om Aker». Morgenbladet. Forlaget har tatt konsekvensen og trukket boka fra markedet, se Elise Dybvig Søreide og Askild Matre Aasarød (9. mars 2018). «– Dette svekker sakprosaen». Morgenbladet. Alle wikifanter burde kanskje føle seg beæret over å få Wikipedias tekster inkludert i denne boka som ikke ble en jubileumsbok og nå har jo Morgenbladet sørget for at det er kjent så da er i alle fall våre bidragsytere kreditert, av Morgenbladet. Får håpe at dette ikke blir en vanlig måte å bli kreditert på. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 9. mar. 2018 kl. 23:43 (CET)
- Tja, det finnes jo vandrehistorier, så kanskje også vandreartikler. Det var visstnok blant annet artikkelen om skrei, som var brukt, og den vandrer jo. Bare de siterer Wikipedia ord for ord, så blir det ihvertfall riktig.--Trygve Nodeland (diskusjon) 10. mar. 2018 kl. 14:23 (CET)
Kilder rediger
Kan jeg benytte en youtube-video som kilde? Om for eksempel en person har gått på jeløy folkehøgskole og vedkommende har sagt det i en youtube video, kan man bruke det som kilde? Mvh. FiskFesk (fikk ikke signert pga. er ikke vant til mac) – Dette usignerte innlegget ble skrevet av FiskFesk (diskusjon · bidrag) 4. mar. 2018 kl. 11:22 (CET) (Husk å signere dine innlegg!)
- Youtube-videoer kan du som regel ikke dokumentere hvem som eier. Youtube sjekker ikke identitet på kontoene. Det gjelder alle de sosiale mediene. Hvemsomhelst kan kalle seg hvasomhelst. Bildegjenkjenning er også problematisk for hvordan vet vi at det er bilde av riktig person. Sosiale medier går heller ikke an å lagre så dette kan forsvinne ganske raskt (eller om en stund eller lengre). Kjente personer vil være omtalt i avisene. I slike avisartikler (på web og papir) vil det gjerne være en faktarute eller stå noe ett sted i artikkelen om hva slags bakgrunn personen har. Avisene går som regel an å arkivere (WebCite eller hos Internet Archive) og er gjerne arkivert i for eksempel Retriever Norge eller hos Nasjonalbiblioteket (eller de har egne arkiver). --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 4. mar. 2018 kl. 11:32 (CET)
- Hvis personen selv kommer med et utsagn på en video, eller hvilket som helst sosialt medie hvor utsagnet kan tilbakeføres til personen, så er det en holdbar referanse for at personen har sagt nettopp dette. Det er derimot ikke en holdbar referanse for at påstanden er riktig uten ytterligere kildebelegg.
- Før noen starter en lengre utgreiing så vær klar over at some-problemet har vært diskutert flere ganger tidligere, og at vi allerede har mange tusen lenker til YouTube-videoer. (størrelsesorden 5-6 000 lenker) Det eneste som har vært et reelt problem er at innholdet kan endres. Dette gjelder stort sett alle medier, også aviser.
- Tror vi trygt kan se bort fra forfalskede videoer. Selv om dette er mulig så gir det såpass dårlig kvalitet at sjansen for at det ikke oppdages er ytterst liten. Da er nok sjansen vesentlig større for å støte på sitatfusk i aviser! — Jeblad 4. mar. 2018 kl. 16:30 (CET)
- Enkelte ganger er Youtube-videoer viktig dokumentasjon, som f.eks. når det gjelder en reklamefilm laget av Lotte Reiniger i 1921/1922. Det er viktig å sjekke hvem som har lastet opp filmer på YouTube. Dette kan selvsagt også forfalskes. Mange seriøse institusjoner og organisasjoner har egne youtube-kanaler, f.eks. BBC, National Geographic o.a. Kjersti L. (diskusjon) 4. mar. 2018 kl. 18:58 (CET)
- Ja, som alltid kildekritikk. Når det finnes publisert en slik original produksjon så er den strengt tatt ikke en referanse. Den hører i midlertid hjemme i seksjonen for eksterne lenker. Dette er en veldig nyttig lenke å få med i tilknytning til artikkelen. Det ligger etterhvert en del slike originaler ute på youtube og dem er det kjekt å kunne vise leseren at finnes. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 4. mar. 2018 kl. 22:28 (CET)
- Enkelte ganger er Youtube-videoer viktig dokumentasjon, som f.eks. når det gjelder en reklamefilm laget av Lotte Reiniger i 1921/1922. Det er viktig å sjekke hvem som har lastet opp filmer på YouTube. Dette kan selvsagt også forfalskes. Mange seriøse institusjoner og organisasjoner har egne youtube-kanaler, f.eks. BBC, National Geographic o.a. Kjersti L. (diskusjon) 4. mar. 2018 kl. 18:58 (CET)
- Jeg har brukt videoer på youtube som kilder, blant annet i artikkelen om første verdenskrig og to videoer står også nevnt i kildeseksjonen. Det er foredrag av to professorer i historie. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 5. mar. 2018 kl. 11:32 (CET)
Generelt er jeg skeptisk til YouTube som kilde blant annet fordi videoene kan bli slettet og da har vi vel problemer med verifiserbarhet. Ekthet er relativt lett å sjekke, iallefall om det er foredrag av universitetsprofessorer. Men det er klart: youTube er bedre enn ingen kilde, bok utgitt på seriøst forlag er bedre enn youtube og vitenskapelig artikkel i seriøst vitenskapelig tidsskrift er bedre enn YouTube og som regel bedre enn bok etc. Vennlig hilsen Erik d.y. 6. mar. 2018 kl. 17:18 (CET)
- Til Erik d.y.: Hvis vi skal følge deg så må vi kutte alt som er av nettbaserte kilder, da de kan forsvinne. Som kjent forsvinner artikler også fra Aftenposten osv.
- Jeg mener at å bruke videoer på Youtube som kilde er helt greit (gitt vanlig kildekritikk). Det krever, som ved alle andre nettbaserte kilder, at man legger inn så mye at det fremdeles fungerer som kilde, selv om den underliggende lenken forsvinner. Som eksempel, se denne kilden fra artikkel om første verdenskrig. Ved bruk av kildefunksjonen i Wikipedias Visual Editor er det svært enkelt å legge inn en omfattende kildetekst, som er meningsfull selv om lenken forsvinner. Ulf Larsen (diskusjon) 6. mar. 2018 kl. 18:25 (CET)
- Høres ut som en god fremgangsmåte å gjengi hovedpoenget etc i videoen i en note. Nettsider blir vel kopiert av WayBackMachine og dessuten av Nasjonalbiblioteket såvidet jeg forstår, og en artikkel i Aftenposten ligger vel i Aftenpostens arkiv? Men hva skjer med en video på YouTube? Verifiserbarhet er en utfordring. En annen utfordring er kvalitet. Den velkjent professor Jordan Peterson sier både dette og hint, men det som kan passere i et foredrag eller forelesning kan bli stanset av kvalitetskontrollen i et vitenskapelig tidsskrift. Både verifiserbarhet og kvalitet (pålitelighet) gjør jeg mener bøker (på seriøse forlag) og vitenskapelig artikler er å foretrekke, gitt at det finnes/er tilgjengelig. --Vennlig hilsen Erik d.y. 6. mar. 2018 kl. 18:49 (CET)
- Tusen takk til Ulf for eksempler. Du er en modig mann og nå får du en dose kildekritikk. Det står stor respekt av at du stiller deg selv til disposisjon. Ikke tro at ikke jeg også har mine artikler hvor jeg skulle tenkt anderledes og fortsatt sitter og kritiserer meg selv. Hvis vi ikke tør å kritiseres så kommer ikke Wikipedia noen steder. Tusen takk. Jeg skal kommentere alle 3 videoene i artikkelen.
- -- Nr 1 er en video med Evans. Når jeg går til Youtube så lenkes det videre til Gresham College sin nettside hvor både videoen og en utskrift av foredraget ligger [[5]]. Videre så lar hele nettsiden seg arkivere [[6]].
- -- Nr 2 er en video med Stevenson som lenker videre til Gresham College sin nettside hvor både videoen og en utskrift av foredraget ligger [[7]]. Videre så lar hele nettsiden seg arkivere [[8]].
- -- Både nr 1 og 2 er gode eksempler på at vi lenker ikke til youtube, vi lenker direkte til Gresham College sine nettsider.
- -- Som generell regel så gjør det ofte ikke noe om en lenke til en nettside dør, i alle fall ikke hvis vi har arkivert den. Vi bør imidlertid gi skikkelige opplysninger som forfatter, tittel, dato, hvem som utga siden osv. Videre så vil url-adressen kunne avsløre hvem som utga siden (f eks eier Aftenposten ap.no). Norske aviser er gjerne også arkivert hos Retriever Norge og fortsetter å være det også etter at original url dør. Forsvinner noe fra Youtube så er det borte for godt uten at vi kan spore noe som helst.
- -- Nr 3 er en videosamling som er presentert av en person som kaller seg «Indy Neidell» og som er komplett ukjent på engelsk WP. Når jeg ser på lenkesamlingen hos Youtube i høyre marg med såkalte samarbeidspartnere så inkluderes en youtubebruker som kalles «AlternateHistoryHub» og som presenterer «What If Russia Never Existed?». Det finnes ikke en eneste notabel samarbeidspartner og dette er typisk en youtubebruker vi ikke skal lenke til i noen artikler, heller ikke i seksjonen for eksterne lenker (som ikke er referanser/kilder). «The GREAT WAR YouTube-Channel» er grunnleggende upålitelig. Vi vet ikke hva som kan tenkes å ligge der.
- -- Nr 1 og 2 er fine foredrag som godt kan lenkes til i seksjonen for eksterne lenker. Begge foredragsholdere er kjente historikere, men dette er ikke vitenskapelige artikler. Dette er foredrag og når jeg ser på utskriftene så inneholder de 5 sider med tekst. Her er stedet hvor vi ser etter hva de har skrevet av bøker og vitenskapelige artikler og så bruker vi dem som referanse.
- -- Foredrag nr 2 av Stevenson er brukt i artikkelen, men det er brukt feil. Dette foredraget skaper ikke grunnlag for å fastslå at «Det tyske keiserrikets krigsplan (ofte omtalt som Schlieffenplanen, mer korrekt Schlieffen-Moltkeplanen)». Én professor er ikke nok til å påstå at noe er mer korrekt enn noe annet og er dette riktig så må det skaffes flere autoritative referanser og da skal artikkelen om Schlieffenplanen flyttes. At professor Stevenson mener at den burde hete noe annet kan kommenteres i artikkelen om planen, men i artikkelen om verdenskrigen er det en unødvendig detalj og kommentaren er malplassert. Å henvise til foredraget er dessuten overflødig siden det også er henvist til en bok av Stevenson. Boka hans er riktig referanse her.
- -- Foredrag nr 1 av Evans er ikke brukt i artikkelen og hører derfor ikke hjemme i listen med kilder/litteratur i det hele tatt.
- -- En Evans er representert i referansene til artikkelen som «Evans 2004, s. 12». Her mangler forklaring på hva dette er. På engelsk WP finner jeg en Evans 2004 som viser seg å være «Evans, David (2004). The First World War. Teach yourself. London: Hodder Arnold.». Serien w:en:Teach Yourself er ikke noe vi bør referere til i det hele tatt. Det er en lettbent lær deg selv serie helt uten faglig tyngde. Forfatteren har da heller ikke noen artikkel på engelsk WP.
- -- Det var dagens kildekritikk. Dette er gode eksempler på at youtube kan være et springbrett videre og at vi som hovedregel skal ikke bruke youtube. Det kan tenkes eksempler på at vi finner en opplysning i en youtubevideo, men hvis den ikke finnes noen andre steder skal vi heller stille spørsmål ved hvor god opplysningen er når ingen andre har publisert den. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 8. mar. 2018 kl. 22:17 (CET)
- Jeg har fjernet lenke nummer tre. Når det gjelder lenke nummer en og to så ligger de på YouTube og jeg ser ingen som helst problemer med å lenke til Youtube. Forøvrig er jeg imponert over at en såpass kunnskapsrik person som Dyveldi bidrar på Wikipedia, ref. påstanden «Foredrag nr 2 av Stevenson er brukt i artikkelen, men det er brukt feil.». For å påstå noe slikt så antar jeg at Dyveldi minst har en doktorgrad i moderne europeisk historie, og vi må alle bøye oss i støvet for at en slik kapasitet bidrar her. Ulf Larsen (diskusjon) 8. mar. 2018 kl. 22:44 (CET)
- Og for ordens skyld, lenke nummer tre var betimelig å slette. At de to andre lenkene ikke kan peke til Youtube er komplett uforståelig for meg. Når det gjelder Schlieffen-Moltkeplanen så er jeg stum. Hvordan det går an å skrive noe slikt som Dyveldi gjør forstår jeg ikke. Men bevares, jeg har da heller ingen doktorgrad i historie, jeg forsøker bare å utbedre artikler. Ulf Larsen (diskusjon) 8. mar. 2018 kl. 23:10 (CET)
- Jeg kan ikke forstå denne motstanden mot å bruke foredrag som ligger på YouTube som kilde. Normale regler for kildekritikk gjelder selvsagt, men jeg ser få eller ingen problemer med å bruke anerkjente akademikeres foredrag som kilder. Så lenge man oppgir hvor i videoen man henter noe fra, og også oppgir sitatet det gjelder, så er man helt klart innenfor. Ulfs måte å gjøre det på (som i referanse 31 i første verdenskrig-artikkelen) er eksemplarisk i så måte.
- Størstedelen av Wikipedias artikler er for dårlige på kildebruk. I stedet for å henge seg opp i YouTube-bruk burde man bruke kreftene på løfte artikler som er helt uten indikasjoner på kilder.
- P.S.: Anbefaler alle å bruke en konstruktiv tone i diskusjoner, dette med «minst en doktorgrad…» hjelper oss ikke i holde debatten på et saklig nivå. Hilsen Kjetil_r 8. mar. 2018 kl. 23:39 (CET)
- Signerer Kjetil_r, også når det gjelder konstruktiv tone. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 9. mar. 2018 kl. 09:36 (CET)
- Mangel på kilder er hovedproblemet, som Kjetil helt riktig minner oss på, vi bør ikke gjøre det beste til det godes fiende. Enten det er YouTube eller andre kanaler så kreves det en dose sunn kildekritikk, og som jeg antydet ovenfor så er en bok publisert på seriøst forlag å foretrekke fremfor et foredrag på YouTube, selv om det dreier seg som samme professor. Det som ligger på YouTube har ikke gjennomgått samme kvalitetskontroll som opptak av et foredrag. Selv godt etablerte professorer får sine manus refusert. For meg er et foredrag på YouTube en OK kilde i mangel av noe bedre. YouTube kan imidlertid være den beste kilde til opplysninger om hva som skjedde i TV-program X på dato Y. Min erfaring er at man finner «det meste», iallefall for historiske tema, vha Bokhylla, Google Books og Google Scholar. --Vennlig hilsen Erik d.y. 11. mar. 2018 kl. 20:23 (CET)
- Signerer Kjetil_r, også når det gjelder konstruktiv tone. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 9. mar. 2018 kl. 09:36 (CET)
- Det kan være lurt å sette seg inn i kildekravet til Wikipedia, og hvorfor det brukes et krav om verifiserbarhet og ikke sannhet. Dette er ganske godt beskrevet på siden w:Wikipedia:Verifiability, not truth. Kravet om verifiserbarhet kommer av at en skal kunne si hvor en har et utsagn fra, uten at en dermed må føre bevis for at det representerer sannhet. Minstekravet er å kunne unikt oppgi kilden til utsagnet, typisk i form av tittel og sidetall, en URI, eller en annen form for unik identifikasjon. Grunnen til at det brukes verifiserbarhet og ikke sannhet er at sannhet er et så strengt krav at det vil vanskeliggjøre (for ikke si umuliggjøre) produksjon av en encyklopedi. Hvis vi skulle føre sannhetsbevis så må en gå inn på hvorvidt utsagnene som refereres er korrekte, inklusive om alle deler av utsagnene er korrekte, og de delene som disse igjen støtter seg på er korrekte. Dette blir veldig raskt svært omfattende. En Youtube-video tilfredstiller kravet om verifiserbarhet, og er derfor en tilstrekkelig kildeangivelse for Wikipedia, selv om det kan være vanskelig å føre bevis for at den representerer sannhet i alle variasjoner av begrepet. — Jeblad 9. mar. 2018 kl. 11:35 (CET)
utenlandske infobokser ? rediger
Jeg legger merke til at en del automatisk overfører infobokser fra engelsk wikipedia - til tross for at vi har gode norske utgaver. Det gjelder kanskje spesielt Infobox film. Jeg synes dette er en uting og mener vi konsekvent skal benytte den norske infoboksen.--Ezzex (diskusjon) 5. mar. 2018 kl. 16:10 (CET)
- Viktigere at det er en god infoboks enn at den er på norsk spør du meg. --- Løken (diskusjon) 5. mar. 2018 kl. 19:47 (CET)
- Den utenlandske er ikke god da den er tilpasset engelsk.--Ezzex (diskusjon) 5. mar. 2018 kl. 19:56 (CET)
- Om selve infoboksen er på engelsk har ingenting å si. Utseendet blir så godt som likt uansett. // Mvh Torfilm (diskusjon) 11. mar. 2018 kl. 14:27 (CET)
- Den utenlandske er ikke god da den er tilpasset engelsk.--Ezzex (diskusjon) 5. mar. 2018 kl. 19:56 (CET)
Stubbmerking rediger
Jeg har med bakgrunn i en diskusjon på Tinget nettopp sett på artikkelen om Lebensraum. Den er merket som stubb, med følgende tekst: «Denne Det tredje rikerelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.»
Det er jo ikke bra, og siden jeg ikke er noen ekspert på emnet (ikke dette heller) så går jeg til Store norske leksikons artikkel om samme:
Her blir det vanskelig, fordi SNLs artikkel synes å være vesentlig kortere enn vår. Artikkelen vi har synes også å dekke det SNL tar opp, den er altså hverken «kort eller mangelfull». Hva er da problemet? Noe må det være siden den har stått slik siden april i 2006 (dvs. rundt 12 år siden):
https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Lebensraum&diff=prev&oldid=821275
Videre har artikkelen hatt en brukbar lengde og har inneholdt det vesentligste de siste ti år:
https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Lebensraum&oldid=4854119
Så hva er problemet? Noe må det jo være. Ulf Larsen (diskusjon) 6. mar. 2018 kl. 20:45 (CET)
- Hvor står det at det er et problem? --- Løken (diskusjon) 6. mar. 2018 kl. 20:47 (CET)
- Artikkelen har vært stubbmerket i om lag 12 år. Hvis den skal være stubbmerket er det ikke noe problem, men i så fall undres jeg over hvor lang den skal være før den ikke lenger er en stubb. Ulf Larsen (diskusjon) 6. mar. 2018 kl. 21:04 (CET)
- Det er da ingen problem at en artikkel er stubbmerket? Det er en grunn til at den står til slutt i artikkelen i motsetning til andre maler. Så det er ingen problem med artikkelen, som du jo spør om. --- Løken (diskusjon) 6. mar. 2018 kl. 21:10 (CET)
- Hvis artikkelen er en stubb er det selvfølgelig ikke noe problem. Men er denne artikkelen en stubb? Og har den i det hele tatt vært det i over 10 år.? Om så er, hva med de titusenvis av andre artiklene som er stubmerket? Jeg antar jeg har fjernet noen hundre stubmerker som burde vært tatt vekk for lenge siden. Ulf Larsen (diskusjon) 6. mar. 2018 kl. 21:22 (CET)
- Det er bare å fjerne stubbmerker der artikkelen er over 2000 bytes. --- Løken (diskusjon) 6. mar. 2018 kl. 21:23 (CET)
- Hvis artikkelen er en stubb er det selvfølgelig ikke noe problem. Men er denne artikkelen en stubb? Og har den i det hele tatt vært det i over 10 år.? Om så er, hva med de titusenvis av andre artiklene som er stubmerket? Jeg antar jeg har fjernet noen hundre stubmerker som burde vært tatt vekk for lenge siden. Ulf Larsen (diskusjon) 6. mar. 2018 kl. 21:22 (CET)
- Det er da ingen problem at en artikkel er stubbmerket? Det er en grunn til at den står til slutt i artikkelen i motsetning til andre maler. Så det er ingen problem med artikkelen, som du jo spør om. --- Løken (diskusjon) 6. mar. 2018 kl. 21:10 (CET)
- Artikkelen har vært stubbmerket i om lag 12 år. Hvis den skal være stubbmerket er det ikke noe problem, men i så fall undres jeg over hvor lang den skal være før den ikke lenger er en stubb. Ulf Larsen (diskusjon) 6. mar. 2018 kl. 21:04 (CET)
- Den er altfor stor til å være en stubb. Merket er sikkert påsatt mens den ennå var temmelig liten.--Ezzex (diskusjon) 6. mar. 2018 kl. 22:56 (CET)
Vi gikk noen runder med stubbdiskusjonene på Ulfs initiativ i 2017 og jeg trodde dette var noenlunde klart nå, se Wikipedia:Torget/Arkiv/2017/juni#Malbruk og Wikipedia:Torget/Arkiv/2017/mai#Nå_får_det_være_nok!. Oversikt over stubbmerkede artikler finnes i Kategori:Stubber etter størrelse. Lebensraum faller i kategori store stubber og dem har vi i øyeblikket 2597 av. Alle er klare for å gjennomgås med tanke på å se om de har feil og/eller mangler, om de trenger annen merking eller om de rett og slett er ok. Og så ta sikte på å fjerne stubbmerkingen på alle de store stubbene. Malen har gjort nytten, stubbene er utvidet og da kan malen fjernes, men litt sjekk av innhold er på sin plass når de allikevel skal besøkes og redigeres. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 7. mar. 2018 kl. 02:48 (CET)
- Stor stubb høres nesten selvmotsigende ut ;-) Men, en-wiki sin artikkel er på 86 kB, så en del stoff burde det gå an å hente/fylle på med i alle fall... Ssu (diskusjon) 11. mar. 2018 kl. 21:15 (CET)
Sorterbare tabeller og tekst som ikke skal sorteres? rediger
Er det mulig (ved hjelp av noen maler eller lignende) å legge inn en tekst i en ellers sorterbar kolonne i en sorterbar tabell, uten at akkurat den teksten i akkurat den kolonnen blir sortert (samtidig som teksten i kolonnene under og ovenfor blir sortert som vanlig)? For eksempel hvis man vil skrive inn en relevant opplysning, som ikke bør forstyrre en eventuell alfabetisk sortering når man sorterer kolonnene. Mvh --TorbjørnS (ʦ) 11. mar. 2018 kl. 05:49 (CET)
- Har ikke testet, men om du setter tabellcella til å bruke
data-sort-value="sorterbar tekst"så skal ikke det ordinære innholdet brukes. Står mere på mw:Help:Sorting#Sorting rows of a table. — Jeblad 11. mar. 2018 kl. 13:35 (CET)- Takk. Skal prøve ut dette litt senere :) --TorbjørnS (ʦ) 11. mar. 2018 kl. 15:27 (CET)
Testet, og det fungerer som forventet. Bør bli noe ala det etterfølgende. — Jeblad 11. mar. 2018 kl. 17:15 (CET)
| Eksempel | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Wikitekst | HTML | ||||
{| class="wikitable sortable"
! sort
|-
| aaa
|-
| bbb
|-
| data-sort-value="abc" | ddd
|}
|
| ||||
- Flott. Takk for hjelp. TorbjørnS (ʦ) 11. mar. 2018 kl. 17:54 (CET)
Russisk rediger
Kan noen hjelpe meg med å oversette dette? Председатель Горно-Алтайского республиканского Совета народных депутатов. På forhånd takk! Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 11. mar. 2018 kl. 18:57 (CET)
- Formann for det Gorno-Altaiske republikanske råd av folkets deputerte? Mvh Pmt (diskusjon) 11. mar. 2018 kl. 20:11 (CET)
- Denne var ikke helt grei uten mer kontekst, men snakker vi om forløperen til det som i dag er Republikken Altaj? Kanskje noe slikt som «Formann for Republikken Gorno-Altajsks folkeforsamling»? Jeg ville i alle fall holdt meg unna «…av folkets deputerte», som ikke er en betegnelse det er tradisjon for å bruke på norsk. Hilsen Kjetil_r 11. mar. 2018 kl. 21:22 (CET)
- Takk kjetil r. Ja, vi snakker om forløperen til Republikken Altaj. «Folkets deputerte» dukker opp når det gjelder flere forsamlinger, særlig m.h.t. Oblastosvjeter. Jeg har holdt meg unna dette og kun skrevet Oblastsovjet. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 11. mar. 2018 kl. 21:47 (CET)
Nobelpris-emblemet ? rediger
Jeg synes dette Nobelpris-emblemet fungerer som reklame. Slik som i artikkelen om EU. Det fremstår som om man «vifter» med medaljene. For mye blikfang. Kanskje vi skulle skrote denne malen og bare nøye oss med å skrive at org. har mottatt nobelprisen.--Ezzex (diskusjon) 10. mar. 2018 kl. 19:45 (CET)
- Signerer Ezzex. Det har vært tatt opp før, men malen virker lite gjennomtenkt. Bør holde at det nevnes i ingressen for den som har mottat prisen. Ulf Larsen (diskusjon) 10. mar. 2018 kl. 20:44 (CET)
- Personlig syns jeg en slik mal er på sin plass, blant annet fordi den kan friste til å lese mer om emnet. Jeg må også innrømme at jeg finner påstanden om at nobelprismottagere skulle trenge noen form for reklame i norske Wikipedia noe merkelig. Imidlertid syns jeg den nåværende malen er fryktelig stygg! Bildet kan utformes adskillig mer tiltalende og bør ikke være så stort. Jeg kan gjerne skissere et utkast, men det forutsetter selvsagt at ikke malen går ut av bruk. Asav (diskusjon) 10. mar. 2018 kl. 22:10 (CET)
- Enig med Asav. Og nobel-malen blir ofte en ekstra boks på toppen av artikkelen. Egentlig liker jeg varianten på svensk(!) Wikipedia bedre, hvor nobelpris-emblemet er mindre og integrert med infoboksen som typisk finnes der fra før, se til eksempel her. Synlig og klikkbar, men ikke så prangende. mvh --Ooo86 (diskusjon) 10. mar. 2018 kl. 23:04 (CET)
- Vi har allerede noe tilsvarende for tungvektsboksere, se f.eks. infoboksen hos Muhammad Ali. Det var noe slikt jeg hadde i tankene. Asav (diskusjon) 10. mar. 2018 kl. 23:54 (CET)
- Dagens løsning er i alle fall veldig mye bedre enn den svenske nobel-løsningen! Det var tilbake til internettets barndom å ha et sånt knøttlite ikon ved siden av tekst. Jeg ser ingen grunn til å endre dagens mal, noe jeg også har sagt før, men må si at måten Asav viser til på Mohammad Ali var løst elegant og flott, men funker best med et liggende emblem. --Tarjeimo (diskusjon) 11. mar. 2018 kl. 00:02 (CET)
- Det kan nok godt være at det blir litt smått som på svensk. Samtidig er vår løsning med en egen boks også satt opp tilbake i 2005, da det vel ikke var så mye bruk av infobokser. Nå når alle biografier har en infoboks blir det alle steder «kamp om plassen». Slik det vises til med Serge Haroche er det liten forskjell på størrelse, men det fungerer som én infoboks. mvh --Ooo86 (diskusjon) 11. mar. 2018 kl. 10:20 (CET)
- Dagens løsning er i alle fall veldig mye bedre enn den svenske nobel-løsningen! Det var tilbake til internettets barndom å ha et sånt knøttlite ikon ved siden av tekst. Jeg ser ingen grunn til å endre dagens mal, noe jeg også har sagt før, men må si at måten Asav viser til på Mohammad Ali var løst elegant og flott, men funker best med et liggende emblem. --Tarjeimo (diskusjon) 11. mar. 2018 kl. 00:02 (CET)
- Jeg har lagt inn en test i infoboksen til Barack Obama. Bildet trenger fortsatt å bearbeides, bl.a. farevjusteres, men jeg har ikke lagt noe jobb i det, siden jeg ikke er sikker på om det er stemning for å erstatte dagens løsning. Asav (diskusjon) 11. mar. 2018 kl. 03:50 (CET)
- Nobelprisene er blant de mest omtalte i verden, og det er naturlig å fremheve dem mer enn andre pristildelinger. Slik gjøres det på alle de fire største, nordiske språkene. Løsningen på nynorsk er pen, synes jeg. Den gjør at man ikke er avhengig av å løse dette i en infoboks, som kanskje være vanskelig? Løsningen på nynorsk faller naturlig inn i på høyre side, under den relevante infoboks. Løsningen på bokmål er i og for seg fin nok, men den er kanskje litt «umusikalsk» ved sin plassering.--Trygve Nodeland (diskusjon) 11. mar. 2018 kl. 09:36 (CET)
- Vi har også tilsvarende bokser for andre ting, fra Mal:Stalinprisvinner til Mal:Elefantridder. Alt bør nok ikke inn i infoboksen, men kanskje under. To bokser ved siden av hverandre er vel nesten aldri noe ideelt oppsett? mvh --Ooo86 (diskusjon) 11. mar. 2018 kl. 10:20 (CET)
- Nobelprisene er blant de mest omtalte i verden, og det er naturlig å fremheve dem mer enn andre pristildelinger. Slik gjøres det på alle de fire største, nordiske språkene. Løsningen på nynorsk er pen, synes jeg. Den gjør at man ikke er avhengig av å løse dette i en infoboks, som kanskje være vanskelig? Løsningen på nynorsk faller naturlig inn i på høyre side, under den relevante infoboks. Løsningen på bokmål er i og for seg fin nok, men den er kanskje litt «umusikalsk» ved sin plassering.--Trygve Nodeland (diskusjon) 11. mar. 2018 kl. 09:36 (CET)
- Jeg har lagt inn en test i infoboksen til Barack Obama. Bildet trenger fortsatt å bearbeides, bl.a. farevjusteres, men jeg har ikke lagt noe jobb i det, siden jeg ikke er sikker på om det er stemning for å erstatte dagens løsning. Asav (diskusjon) 11. mar. 2018 kl. 03:50 (CET)
Jeg synes en markering i infoboksen er best, f.eks. slik det er gjort i artikkelen om Serge Haroche. – Ordensherre (diskusjon) 11. mar. 2018 kl. 09:45 (CET)
- Jeg er enig i at den er pen, og jeg stemmer gjerne for den.--Trygve Nodeland (diskusjon) 11. mar. 2018 kl. 09:58 (CET)
- Enig. --Ooo86 (diskusjon) 11. mar. 2018 kl. 10:20 (CET)
- Da har jeg testet den ut på EU. Jeg synes løsningen ble meget harmonisk. Symbolet har den vante prioritering, høyt oppe, men faller mer naturlig inn i artikkelen som helhet. Nobel «presser seg ikke foran» men, fremheves likevel, slik det er tradisjon for. --Trygve Nodeland (diskusjon) 11. mar. 2018 kl. 11:37 (CET)
- Her foretrekker jeg så langt den gamle løsningen. Da er det tydelig at det er snakk om en prisutdeling, hvilken pris og hvilket år. Inne i infoboksen går det ikke an å lese hva som står og for Serge Haroche ser det ut som om han har fått gyllen glorie. Løsningen med tekst på Barach Obama [[9]] ser ut som om tittelen hans var Nobel og den viktigste opplysningen om ham er at han var president. For Muhammad Ali er tittelen tungvektsmester den viktigste opplysningen om personen, men det går jo ikke an å lese emblemet i infoboksen og informasjonsverdien uten noen tekst er liten. Nobelprisen er en såpass stor og viktig pris at den bør fremheves som noe spesielt og ikke gjemmes eller utydeliggjøres, men det er heller ikke tittelen til personen eller organisasjonen eller flagget til eu slik det kan se ut her[[10]]. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 11. mar. 2018 kl. 11:46 (CET)
- Vi syns det ene og vi syns det andre. Hva vi syns om andres, er kanskje ikke så viktig. De fleste er nok enige om at «den gamle løsningen» ikke var så «pen». Jeg tror det skyldes at den ikke følger infoboksens linjer, og ikke står «i forhold» til den. Dypest sett starter denne diskusjonen med bakgrunn i noe helt annet enn estetikk. De fleste vil ha den inn i infoboksen og det kan jeg akseptere, subsidiært at den får en egen boks, slik som på nynorsk.--Trygve Nodeland (diskusjon) 11. mar. 2018 kl. 12:17 (CET)
- Synes plasseringen i infoboksen for EU er pen. --Vennlig hilsen Erik d.y. 11. mar. 2018 kl. 14:27 (CET)
- Vi syns det ene og vi syns det andre. Hva vi syns om andres, er kanskje ikke så viktig. De fleste er nok enige om at «den gamle løsningen» ikke var så «pen». Jeg tror det skyldes at den ikke følger infoboksens linjer, og ikke står «i forhold» til den. Dypest sett starter denne diskusjonen med bakgrunn i noe helt annet enn estetikk. De fleste vil ha den inn i infoboksen og det kan jeg akseptere, subsidiært at den får en egen boks, slik som på nynorsk.--Trygve Nodeland (diskusjon) 11. mar. 2018 kl. 12:17 (CET)
- Her foretrekker jeg så langt den gamle løsningen. Da er det tydelig at det er snakk om en prisutdeling, hvilken pris og hvilket år. Inne i infoboksen går det ikke an å lese hva som står og for Serge Haroche ser det ut som om han har fått gyllen glorie. Løsningen med tekst på Barach Obama [[9]] ser ut som om tittelen hans var Nobel og den viktigste opplysningen om ham er at han var president. For Muhammad Ali er tittelen tungvektsmester den viktigste opplysningen om personen, men det går jo ikke an å lese emblemet i infoboksen og informasjonsverdien uten noen tekst er liten. Nobelprisen er en såpass stor og viktig pris at den bør fremheves som noe spesielt og ikke gjemmes eller utydeliggjøres, men det er heller ikke tittelen til personen eller organisasjonen eller flagget til eu slik det kan se ut her[[10]]. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 11. mar. 2018 kl. 11:46 (CET)
- Da har jeg testet den ut på EU. Jeg synes løsningen ble meget harmonisk. Symbolet har den vante prioritering, høyt oppe, men faller mer naturlig inn i artikkelen som helhet. Nobel «presser seg ikke foran» men, fremheves likevel, slik det er tradisjon for. --Trygve Nodeland (diskusjon) 11. mar. 2018 kl. 11:37 (CET)
- Enig. --Ooo86 (diskusjon) 11. mar. 2018 kl. 10:20 (CET)
- Still heller spørsmålet hvorfor skal noen utmerkelser fremheves og hvordan kan utmerkelser håndteres mer generelt. Plassering sentrert på toppen av infoboksen er ikke pen og den skalerer ikke. Den svenske løsningen med et lite ikon er bedre, og det åpner for at flere utmerkelser kan listes. Det som imidlertid er enda bedre er å plassere ikoner for utmerkelser der de hører hjemme, ved siden av navnet på utmerkelsen nede i infoboksen. Det er ingen grunn til å være så ekstatisk over Nobels fredspris, selv om den deles ut i Norge. — Jeblad 11. mar. 2018 kl. 13:38 (CET)
- Synes Ordensherres løsning fremstår som veldig mye bedre en den malplasserte boksen som er nå. Men samtidig bør nobelsymbolet kanskje ikke være helt øverst i boksen. EUs navn og eget flagg synes jeg bør stå helt øverst. Det at noen har mottatt nobelprisen bør være sentralt, men samtidig bør det ikke være det første man legger merke til.--Ezzex (diskusjon) 11. mar. 2018 kl. 13:44 (CET)
- Den gamle løsningen var ikke pen der emblemet lå klemt i ingressen mot infoboksen. Enig med Ezzex i at et slikt emblem ikke bør være øverst i infoboksen. Infoboksen for personer har en form for hierarkisk ordning der navn, bilde, fødselsdato kommer først, så kommer meritter/roller. For en person er Nobel-prisen en stor sak, men feks for Obama ikke den største. Det er en stor greie at EU fikk fredsprisen, men fredsprisen er en liten greie relativt til EU (fredsprisen er ikke en nøkkelinformasjon om EU). Eks Muhammed Ali er litt bedre (tungvektsmester er en sentral info om Ali), men også der ville jeg foretrukket å legge emblemet «på rett sted» i infoboksen. Vennlig hilsen Erik d.y. 11. mar. 2018 kl. 14:25 (CET)
- PS: I tilfeller der person/organisasjon har vunnet flere priser som alle fortjener et emblem så får vi et prioriteringsproblem. Hva skal stå øverst i boksen og hva skal komme nederst? Vennlig hilsen Erik d.y. 11. mar. 2018 kl. 14:29 (CET)
- Legg dem alfabetisk i en liste lengre ned, og legg eventuelt inn en kommentar om at det er gjort slik i skjult tekst. La artikkeltema være hovedsak i toppen av boksen. Mvh Noorse 11. mar. 2018 kl. 17:09 (CET)
- PS: I tilfeller der person/organisasjon har vunnet flere priser som alle fortjener et emblem så får vi et prioriteringsproblem. Hva skal stå øverst i boksen og hva skal komme nederst? Vennlig hilsen Erik d.y. 11. mar. 2018 kl. 14:29 (CET)
- Den gamle løsningen var ikke pen der emblemet lå klemt i ingressen mot infoboksen. Enig med Ezzex i at et slikt emblem ikke bør være øverst i infoboksen. Infoboksen for personer har en form for hierarkisk ordning der navn, bilde, fødselsdato kommer først, så kommer meritter/roller. For en person er Nobel-prisen en stor sak, men feks for Obama ikke den største. Det er en stor greie at EU fikk fredsprisen, men fredsprisen er en liten greie relativt til EU (fredsprisen er ikke en nøkkelinformasjon om EU). Eks Muhammed Ali er litt bedre (tungvektsmester er en sentral info om Ali), men også der ville jeg foretrukket å legge emblemet «på rett sted» i infoboksen. Vennlig hilsen Erik d.y. 11. mar. 2018 kl. 14:25 (CET)
En annen sak, samme mal brukes f.eks på Dale Mortensen, men han har ikke fått noen Nobelpris, men Nobels minnepris i økonomi. Samme med malen for Nobelprisene (se f.eks Angus Deaton), der står minneprisen listet som én av seks priser, mens det er fem Nobelpriser. Ulf Larsen (diskusjon) 11. mar. 2018 kl. 19:31 (CET)
- Etter min mening burde vi presentere det noe ala Farshid Mesghali. Det er rett nok en annen pris han har fått, men... Enig med både Ezzex (vifter for mye med prisen) og Jeblad (vi hyper det norske). Jeg har selv fått Nobels fredspris, og den er sterkt oppskrytt. Kimsaka (diskusjon) 12. mar. 2018 kl. 21:01 (CET)
- Jeg synes det vil være riktig fint med Nobel-logo inne i boksen, det skaper raskt overblikk og gjengkjennelse, men helst ikke utenfor (med mindre noen lager en mal som den Kimsaka henviser til). Om vi liker Nobelprisen, EU eller Elefantordenen (som også har egen logo) bør ikke være avgjørende for om logo skal opptre eller ei. Mvh. Orf3us (diskusjon) 12. mar. 2018 kl. 21:40 (CET)
Sovjet vs. råd rediger
Sovjet er det russiske ord for råd, men i kommunisttiden ble rådene brukt om spesifike lovgivende og utøvende statlige organer. Jeg har lagt merke til at man på engelskspråklig Wikipedia og andre steder bruker ordet The Supreme Soviet om kommunisttiden, men at man om råd i postkommunistisk sammenheng later til å bruke The Supreme Council. Russerne har jo ikke dette skillet. Sovjet betyr råd uansett. Hvordan stiller man seg til dette her i Norge? Skal jeg skrive Sovjet eller Råd om forsamlinger som oppstod etter kommunismens tid? Noen sovjeter fantes både under og etter kommunismen. Skal jeg da skrive: Det øverste sovjet (Det øverste råd). Russerne har ikke dette skillet, men engelskspråklige har trolig det og hvordan det er i Norge, er jeg usikker på. Takknemlig for hjelp. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 11. mar. 2018 kl. 21:47 (CET)
RE:spørsmålet over...
- Jeg er vant til at råd, rådsrepublikk og deputerte og delegater er betegnende ord for lovgivende og utøvende organer i tidligere kommunistiske republikker i Russland der det kun var et lovlig parti. For øst-europeiske land var det jo annerledes da disse i teorien hadde samlingspartier eller enhetspartier. Se også Den bayerske rådsrepublikken. Mvh Pmt (diskusjon) 11. mar. 2018 kl. 22:05 (CET)
- Ja, ordet sovet ble faktisk også brukt om keiserdømmets overhus, Госуда́рственный сове́т, men vi ville i dag aldri ha omtalt det som Statssovjetet like lite som vi ville kalt Det øverste sovjet for Det øverste råd. Pmt: Ja. Den bayerske rådsrepublikken og Den ungarske rådsrepublikken. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 12. mar. 2018 kl. 23:01 (CET)
- Jeg er vant til at råd, rådsrepublikk og deputerte og delegater er betegnende ord for lovgivende og utøvende organer i tidligere kommunistiske republikker i Russland der det kun var et lovlig parti. For øst-europeiske land var det jo annerledes da disse i teorien hadde samlingspartier eller enhetspartier. Se også Den bayerske rådsrepublikken. Mvh Pmt (diskusjon) 11. mar. 2018 kl. 22:05 (CET)
HJELP! HASTER! KURS PÅGÅR! rediger
Merkelige ting skjer. Vi mister redigeringer her! Utrolig lite greit når man holder kurs. Det kommer opp et lite rosa(!) vindu med tekst jeg dessverre ikke husker. "Changed recovery failed"(eller noe sånt). Ting vi har lagt inn, blir borte. Det gjelder både formatering (Overskrift, Avsnitt o.l.), lenker o.a., og det gjelder MAC, stasjonær PC og bærbar PC. Hva skjer? Kjersti L. (diskusjon) 13. mar. 2018 kl. 09:50 (CET) "Your unsaved changes could not be recovered" er en av tekstene, men de var jo "saved"! Kjersti L. (diskusjon) 13. mar. 2018 kl. 09:52 (CET)
- Det ser ut som problemet er knyttet til Chrome, merkelig nok. Kjersti L. (diskusjon) 13. mar. 2018 kl. 10:07 (CET)
- Prøv det som er beskrevet på Hjelp:Slett nettleserens mellomlager, og hvis ikke det hjelper gjør en omstart av nettleserne, og eventuelt også gjør en omstart på maskinen(e). Ser ikke ut som om det er rapportert noe spesielt, men skal sjekke litt mere. — Jeblad 13. mar. 2018 kl. 10:27 (CET)
- Kan se ut som det kommer fra autosave i VisualEditor, og da kan det være det som kalles LocalStorage som er fylt opp. Dette kan også være en bruker som har skrudd av LocalStorage, eller som bruker en eller annen form for ad-blocker som skrur av tilgang til LocalStorage.
- I Chrome løses dette slik hvis LocalStorage er fylt opp:
- Velg «Innstillinger» i hamburgermenyen (oppe til høyre, tre verikale prikker i Chrome), klikk på «Vis avanserte innstillinger» (står «avansert» hos meg), og ved «Personvern» (står «Personvern og sikkerhet» hos meg) klikk [Slett nettleserdata]. Velg «Fra tidenes morgen» (står «alle datoer» hos meg) og huk av «Informasjonskapsler og andre nettsteds- og programtilleggsdata» (står «Informasjonskapsler og andre nettstedsdata» hos meg) og «Bufrede bilder og filer», og klikk deretter [Slett nettleserdata] (står «SLETT DATA» hos meg).
- Dette er data som er lagret som «nettstedsdata». Etter dette må dere logge inn på nytt.
- Hvis brukeren(e) har valgt å skru av tilgang til LocalStorage så vil kun tradisjonell redigering fungere. Både VisualEditor og WikitextEditor vil gi samme feilen, men antakelig kun når det skiftes mellom koderedigering og visuell redigering. Muligens vil også tradisjonell redigering feile om syntax highlight slås på, men jeg tror ikke denne blir berørt. Ved skifte mellom tradisjonell redigering og visuell redigering vil «feilen» utløses.
- Til senere: Meldingsteksten er fra MediaWiki:Visualeditor-autosave-not-recovered-text og da er det linje 470-476 i funksjonen ve.init.mw.ArticleTarget.prototype.surfaceReady(). Dette er autosave, og da er det muligens LocalStorage som er fylt opp eller har fått noen form for tilgangskontroll. Dette lageret har begrenset plass, men skal i teorien tømmes automatisk for å frigjøre plass hvis det trengs. — Jeblad 13. mar. 2018 kl. 10:47 (CET)
- Takk! Dette er det mest fantastiske med hele prosjektet, at folk gir av sin tid og kompetanse til kolleger i nød.Jeg er takknemlig til tusen! Kurset er over for i dag, men jeg tar vare på dette, og fikser det forhåpentligvis hvis det oppstår igjen. I dag hjalp det, merkelig nok, å skifte fra Chrome til Safari. Takk, Jeblad! Kjersti L. (diskusjon) 13. mar. 2018 kl. 14:30 (CET)
Kart over jernbanelinjer rediger
Jeg har lagt inn kart i artikkelen om Lillesand–Flaksvandbanen. Har kontakt med en i OSM-miljøet og fått en liste med mange andre historiske jernbanelinjer hvor det er greit å legge inn forbindelse mellom OSM og Wikidata slik at de blir vist på tilsvarende vis som ved siden her. På Bruker:Haros/Jernbane i Norge kan dere se jernbaner hvor det allerede finnes, så kanskje noen jernbaneentusiaster blant oss har interesse av å få kartene inn, så er det mulig å gjøre tilsvarende til det jeg gjorde for denne linjen for de andre som er markert på det kartet. Jeg har ikke oversikt over hvilke baner som måtte mangle i listen under, men hvis det er en som mangler kan det fx. skyldes at den ikke har land=Norge i Wikidata. Jeg skal legge inn noen i OSM nå, så i løpet av kort tid vil de dukke opp på kartet og kan da også vises i artiklene.
Hvis noen skulle ha interesse av å gjøre det er det bare tallene for koordinater for senter av kartet, samt evt. zoom som behøver endres for en ny artikkel. Koordinatene må gis i malen ettersom disse banene ikke har koordinater i Wikidata, og om de skulle hatt det er det slett ikke sikkert vi ønsker oss kartet sentrert om det stedet. Haros (diskusjon) 11. mar. 2018 kl. 18:56 (CET)
- Jeg vet ikke om det er det du sikter til, men om dette betyr at kartet for Bergensbanen kan korrigeres hadde det vært flott.Toresetre (diskusjon) 11. mar. 2018 kl. 19:05 (CET)
- Veldig bra med kart, så takk for flott innsats. Jeg tror nok enkelte svinger er i krappeste laget, men jeg ser at det kan være tilfellet også i en bok som «Glemte spor», og når man ikke har noe annet å forholde seg til, er det vanskelig å finkorrigere. Skal se litt mer detaljert på det etterhvert (og prøve å finne ut hva som mangler), men har det litt travelt akkurat nå. Vinguru (diskusjon) 12. mar. 2018 kl. 08:28 (CET)
- Jeg har lagt inn en del flere av disse kartene. Det er nok litt få detaljer på høyeste zoom-nivå, kan det være noe som bidrar til at svinger kan se krappe ut? Forøvrig tror jeg at det som ligger på OSM av dette er av så god kvalitet som det er mulig å få med tilgjengelige kilder. Men som sagt, det kan tenkes det optimaliseres litt hos oss. Så noe om at det muligens skulle komme et zoom-nivå til. Kanskje det også medfører at man henter med litt bedre detaljer også. Vi får se. @Toresetre: Nå ligger et kart inne også på Bergensbanen. Det er ingen Stasjoner der, men det kan vi eksperimentere med senere. Får ikke mulighet til det nå selv. Hvis det finnes en property på Wikidata for stasjoner, er det alt mulig med dagens mal/modul. Men tror de ikonene som er tilgjengelige er for store til at det blir pent på det lille kartet. Haros (diskusjon) 12. mar. 2018 kl. 09:51 (CET)
- POI-ene kan skaleres, det er Maki-symboler, uten at jeg har satt meg inn i hvordan det gjøres. Det kom en e-post om det for noen dager siden (phab:T187963, phab:T141304) og er vel ikke rullet ut ennå. — Jeblad 12. mar. 2018 kl. 14:18 (CET)
- For å markere stasjoner langs en jernbanelinje hadde en prikk eller et kryss vært bedre enn disse flaggene, men selv i liten størrelse er de ganske store. Haros (diskusjon) 14. mar. 2018 kl. 09:37 (CET)
- POI-ene kan skaleres, det er Maki-symboler, uten at jeg har satt meg inn i hvordan det gjøres. Det kom en e-post om det for noen dager siden (phab:T187963, phab:T141304) og er vel ikke rullet ut ennå. — Jeblad 12. mar. 2018 kl. 14:18 (CET)
Redigeringsfilter rediger
Kunne noen som har greie på det, sjekke filtrene nedenfor, og hvis de er riktige, legge dem inn i Spesial:Misbruksfilter/13?
Filter 1
action=="move" &user_name == "F.bendik" &( moved_to_namespace==0 |moved_from_namespace==0)
Filter 2
action=="edit" &user_name == "F.bendik" &article_namespace==0
Filtrene skal etter planen hindre Bruker:F.bendik i å flytte til eller fra artikkelrommet og å redigere i artikkelrommet. Iceblock (diskusjon) 13. mar. 2018 kl. 07:02 (CET)
- Dette er i praksis et permban, men omtales ikke som et slikt. Hvis det var et permban måtte det opp på Tinget, men nå skal det lirkes inn bakveien. Tidligere hadde vi konsensus om å at filtre ikke skulle brukes for blokkering, men nå er målet å oppnå permban uten konsensus.
- Slikt som dette er en av grunnene til at jeg ikke liker hvordan dette prosjektet har utviklet seg. — Jeblad 13. mar. 2018 kl. 10:06 (CET)
- Beklager feilposting, og takk for veiledning! Forsøker på Tinget. Iceblock (diskusjon) 14. mar. 2018 kl. 20:56 (CET)
Tangent : Trenger hjelp fra realist - for pekerside rediger
Jeg forsøker å sortere ut forskjellige betydninger av Tangent/Tangens/Tangenter for å lage en pekerside. Alle lenkede forekomster av Tangent (inklusive hundrevis av musikk- og band-artikler) havner per idag på en artikkel som nærmest er en matematikk-stubb. Hvis jeg jeg skal få til en meningsfylt pekerside må enten artikkelen om tangent utvides til å dekke alle underbetydninger innen matematikken, ellers må underbetydningene få egen artikkel. Jeg selv har sklidd gjennom "gymaset" på en språklinje, og Wiktionary gir meg ikke tilstrekkelig med detaljer, derfor mangler jeg de kunnskaper som gjør at jeg kan sortere ut begrepene. Altså: Vil en realist blant oss avgjøre hvilke oppslagsord som trengs på en pekerside? Jeg kan selv håndtere de betydninger som finnes innenfor sektoren musikkinstrumenter. TorSch (diskusjon) 13. mar. 2018 kl. 13:30 (CET)
- Holder det ikke å skjelne mellom de to hovedbetydningene i første omgang? Altså tangent (matematikk) og tangent (tast)? Eventuelt kan du jo hente inspirasjon fra en:Tangent (disambiguation). - Soulkeeper (diskusjon) 13. mar. 2018 kl. 16:03 (CET)
OK - jeg har foretatt opprydding så langt jeg kan, mens etterarbeidet må fortsette. Nå har imidlertid min PC begynt å arbeide på 1.gear, det går tregt som bare det. Det er nok helst begrensninger på mitt nettabonnement, men : Kan jeg spørre om hvem som er istand til å kjøre en bot som oppdager sirkelreferanser og pekerhenvisninger som looper? Er en smule engstelig for at noe slikt kan ha hendt under opprydningen rundt Tangent, Tangenter m.m. TorSch (diskusjon) 13. mar. 2018 kl. 17:57 (CET)
- Jeg har endret for alle matematikkrelaterte artikler, det er ikke egentlig en tvetydig ting på norsk (tangens refererer alltid til den trigonometriske betydningen, tangent alltid til en linje). :) Mewasul (diskusjon) 14. mar. 2018 kl. 07:26 (CET)
Litt problemer med malen kursiv tittel rediger
Den siste uken har den blokkert venstre toppdel av artikkelen når jeg åpner for redigering i VE. omtrentlig området er tittelen står. Noen som vet hvorfor?--Ezzex (diskusjon) 14. mar. 2018 kl. 00:32 (CET)
- Maler som ellers er usynlige, slik som {{Kursiv tittel}}, vil få et standardmerke lagt til i VisualEditor slik at de kan redigeres. Det er mulig å unngå dette, men de gangene jeg har gjort det er koden fjernet etter kort tid. — Jeblad 14. mar. 2018 kl. 11:00 (CET)
- phab:T189659 (blokkering av redigering) ble stengt som duplikat av phab:T189267 (merket er stort), men disse to er ikke det samme. Vil tro det tar en stund før dette blir fikset. — Jeblad 14. mar. 2018 kl. 11:42 (CET)
- Takk for opplysningen. Jeg antar da det vil bli gjort noen endringer i nærmeste fremtid.--Ezzex (diskusjon) 14. mar. 2018 kl. 21:39 (CET)
Konspirasjonsteorier på Youtube rediger
Youtube vil bruke materiale fra Wikipedia som motvekt mot konspirasjonsteorier sier YouTube CEO Susan Wojcicki. Mer på TheVerge: YouTube will add information from Wikipedia to videos about conspiracies. — Jeblad 14. mar. 2018 kl. 10:29 (CET)
Teknisk spørsmål om siste endringer og filtrene rediger
Hvordan kan man lagre innstillinger i Aktive filtre på Siste endringer slik at de står stilt slik man forlot de forrige gang? Nå er det slik at det kun er fire filtre som står fast. Hvis jeg f.eks. vil ha en fargemarkering på uregistrerte bidrag så må jeg stille inn det for hver gang. Litt tungvindt når jeg i grunnen kunne hatt bruk for det hele tiden. Jeg skulle gjerne også hatt muligheten til å velge et filter med fargebakgrunn for å se hvilke administratorer som er aktive. Slik at man unngår å kontakte en admin som kanskje har vært borte fra prosjektet i flere dager eller uker. (dette kan være greit når man trenger "akutt" hjelp). --Ezzex (diskusjon) 14. mar. 2018 kl. 21:48 (CET)
- Når du har et oppsett du vil bruke så klikker du sløyfe-merket til høyre. Du får da opp en boks hvor du kan navngi filteret. Deretter går du til drop down-menyen «Lagrede filtre». Til høyre i denne har du trippel-punkt for hver oppføring. Klikker du på den som er ved siden av oppføringen du vil bruke som standard, og klikker på «sett som standard», så vil denne konfigurasjonen komme opp neste gang du åpner siden. Merk at settene for siste endringer og overvåkingsliste er forskjellige. — Jeblad 15. mar. 2018 kl. 00:13 (CET)
Handingmann rediger
Artikkelen Handingmann og dermed Rosensværd er litt omdiskutert. Det er fint om alle som har skrevet, skriver, eller ønsker å skrive, setter på referanser. Ta høyde for hva som kan være feil, og hva som kan ha alternative tolkinger. Vær pedantisk, og sett gjerne på flere referanser om det er mulig. Tenk «Telemarkskanalen». — Jeblad 15. mar. 2018 kl. 00:23 (CET)
PL 2018 - Nøytrale paralympiske utøvere rediger
Kan en flink flaggmal-fikser ordne flaggmal for Nøytrale paralympiske utøvere under Paralympiske vinterleker 2018? Ssu (diskusjon) 11. mar. 2018 kl. 21:17 (CET)
- En variant tilsvarende {{FlaggIOC|OAR|Vinter-OL 2018|kort=OAR}} hadde vært elegant. Cocu eller Løken...? Ssu (diskusjon) 15. mar. 2018 kl. 09:04 (CET)
- Og {{Flaggatlet|[[Nikolaj Polukhin]]|NPA}} bør kunne brukes. Ssu (diskusjon) 15. mar. 2018 kl. 09:07 (CET)
- @Ssu: Har laget en mellomløsning som jeg tror skal fungere:
- {{flaggIOC|Nøytrale paralympiske utøvere|Paralympiske vinterleker 2018|kort=NPA}} gir
NPA - {{flaggIOC|Nøytrale paralympiske utøvere|Paralympiske vinterleker 2018}} gir Nøytrale paralympiske utøvere
- {{Flaggatlet|[[Nikolaj Polukhin]]|NPA}} gir {{Flaggatlet|[[Nikolaj Polukhin]]|NPA}} gir Nikolaj Polukhin (NPA)
- {{flagglenke1|Nøytrale paralympiske utøvere|under Paralympiske vinterleker 2018}} (1) gir Nøytrale paralympiske utøvere (1)
- {{flaggIOC|Nøytrale paralympiske utøvere|Paralympiske vinterleker 2018|kort=NPA}} gir
- Det gjenstår å få koden NPA inn i FlaggIOC, men husker ikke i farten hvordan man gjør akkurat det. Tror løsningen jeg har kommet med fungerer godt i og med at det antageligvis er første og siste gang NPA skal brukes :) --- Løken (diskusjon) 15. mar. 2018 kl. 17:42 (CET)
- Hehe, tusen hjertelig. Skal se om jeg får brukt dette! Ssu (diskusjon) 15. mar. 2018 kl. 18:09 (CET)
- PS: NPA brukes både i Paralympiske vinterleker 2018 og Verdenscupen i paralangrenn 2017/18, så den brukes minst to ganger da. Ssu (diskusjon) 15. mar. 2018 kl. 18:43 (CET)
- Synes nok at koden bør inn i listen over IOKs landskoder for å få den listen fortsatt komplett. Kanskje @Knuteinar2309, Cocu: kan hjelpe. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 15. mar. 2018 kl. 18:13 (CET)
- NPA er ikke en kode fra IOK. --- Løken (diskusjon) 15. mar. 2018 kl. 18:24 (CET)
- Nåja, men alikevel så er den inkludert på den engelske IW-lenkede artikkelen til IOKs landskoder. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 15. mar. 2018 kl. 19:32 (CET)
- Ja, det er feil om du spør meg. IOC og IPC er forskjellige organisasjoner og da kan man like så godt legge til FIS-koder eller UCI-koder eller hvilke som helst andre koder. --- Løken (diskusjon) 15. mar. 2018 kl. 19:58 (CET)
- Har nå lagt inn de Paralympiske kodene som eget avsnitt i IOKs landskoder. Men skulle disse flaggene egentlig hete {{flaggIPC|Nøytrale paralympiske utøvere}}? Det er jo IPC som benytter disse kodene, ikke IOC. Mvh Knuteinar (diskusjon) 15. mar. 2018 kl. 21:11 (CET)
- Da burde man jo også opprette IPCs landskoder. Mener fortsatt det er feil at IPCs koder ligger i artikkelen IOKs landskoder. --- Løken (diskusjon) 15. mar. 2018 kl. 21:30 (CET)
- IPC og IOK bruker jo de samme kodene, eneste forskjell er de som er nevnt i det korte Paralympiske leker-avsnittet. Men skal det avsnittet om IPC-kodene flyttes fra IOKs landskoder til feks. artikkelen Den internasjonale paralympiske komité? Synes det blir litt overkill med egen artikkel om IPCs landskoder. For å få et komplett sett med IPCflagg – er det da en akseptabel løsning å lage omdirigeringer til flaggIPC fra de eksisterende flaggIOC? Som et alternativ til å opprette hele settet på nytt? Mvh. Knuteinar (diskusjon) 15. mar. 2018 kl. 21:46 (CET)
- Det er overkill ja. Dette er jo bare en fillesak, men mener at IPC-kodene har like mye å gjøre i en IOC-artikkel som hvilke som helst andre koder. (Mange som tror at IPC og IOC er samme organisasjon, men de har til og med hovedkvarter i to forskjellige land). Hva gjelder flaggIPC kan det være en omdirigering, siden det ikke vises i artikkelen. --- Løken (diskusjon) 15. mar. 2018 kl. 22:26 (CET)
- IPC og IOK bruker jo de samme kodene, eneste forskjell er de som er nevnt i det korte Paralympiske leker-avsnittet. Men skal det avsnittet om IPC-kodene flyttes fra IOKs landskoder til feks. artikkelen Den internasjonale paralympiske komité? Synes det blir litt overkill med egen artikkel om IPCs landskoder. For å få et komplett sett med IPCflagg – er det da en akseptabel løsning å lage omdirigeringer til flaggIPC fra de eksisterende flaggIOC? Som et alternativ til å opprette hele settet på nytt? Mvh. Knuteinar (diskusjon) 15. mar. 2018 kl. 21:46 (CET)
- Da burde man jo også opprette IPCs landskoder. Mener fortsatt det er feil at IPCs koder ligger i artikkelen IOKs landskoder. --- Løken (diskusjon) 15. mar. 2018 kl. 21:30 (CET)
- Har nå lagt inn de Paralympiske kodene som eget avsnitt i IOKs landskoder. Men skulle disse flaggene egentlig hete {{flaggIPC|Nøytrale paralympiske utøvere}}? Det er jo IPC som benytter disse kodene, ikke IOC. Mvh Knuteinar (diskusjon) 15. mar. 2018 kl. 21:11 (CET)
- Ja, det er feil om du spør meg. IOC og IPC er forskjellige organisasjoner og da kan man like så godt legge til FIS-koder eller UCI-koder eller hvilke som helst andre koder. --- Løken (diskusjon) 15. mar. 2018 kl. 19:58 (CET)
- Nåja, men alikevel så er den inkludert på den engelske IW-lenkede artikkelen til IOKs landskoder. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 15. mar. 2018 kl. 19:32 (CET)
- NPA er ikke en kode fra IOK. --- Løken (diskusjon) 15. mar. 2018 kl. 18:24 (CET)
- Hehe, tusen hjertelig. Skal se om jeg får brukt dette! Ssu (diskusjon) 15. mar. 2018 kl. 18:09 (CET)
- @Ssu: Har laget en mellomløsning som jeg tror skal fungere:
- Og {{Flaggatlet|[[Nikolaj Polukhin]]|NPA}} bør kunne brukes. Ssu (diskusjon) 15. mar. 2018 kl. 09:07 (CET)
Kartreferanse rediger
Vil en kyndig ta en titt på kartreferansen i artikkelen Galtesund. Jeg forsøkte å kopiere modellen fra Trondheimsleia, men det lyktes ikke. krg (diskusjon) 14. mar. 2018 kl. 11:59 (CET)
- Fiksa. Kartverket endret url-ene og mye annet i Norgeskart for et års tid siden, og referansen i Trondheimsleia bruker det gamle systemet. Det ligger en omdirigering der slik at de gamle url-ene fremdeles virker, men å kopiere bare koordinatene fra en ny url til en gammel går ikke. Du må i stedet kopiere hele url-en fra Norgeskart. Mvh Geanixx (diskusjon) 15. mar. 2018 kl. 13:19 (CET)
Ønske om sletting av biografi om en selv. Hva svarer vi? rediger
Jeg har i går og i dag forsøkt å finne ut hva jeg kan slå i bordet med når en person vil ha slettet en nyopprettet biografisk artikkel om seg selv. Det er altså ikke h*n som har opprettet den. Vedkommende artikkelsubjekt er omtalt, med bilde, i flere avisartikler og på nettsteder, og det er ingenting som tilsier at artikkelen bør/skal slettes. Her og nå lar jeg den artikkelen ligge, og tar det mer generelt: Hva kan vi vise til når folk kommer med slike sletteønsker? Personvernlov? Menneskerettighetskonvensjon? Fordi-det-bare-er-sånn? Jeg prøvde å finne noe om dette problemet i hjelpesiden om biografier om levende mennesker, offentlige eller ikke-offentlige personer, men der var det ikke nevnt, såvidt jeg kunne se. Det er sikkert mange som har synspunkter. Jeg håper noen, f.eks. Bruker:Trygve_W_Nodeland, også har juridisk holdbare argumenter for å beholde biografiske artikler personene (ikke-offentlige, men notable) ønsker slettet, når det ikke foreligger helt klare begrunnelser for sletting.Kjersti L. (diskusjon) 15. mar. 2018 kl. 13:23 (CET)
- Et delvis svar fra en ikke-jurist: Når det gjelder gjengivelse av portrettfoto er retten til eget bilde relevant her såvidt jeg kan forstå, men det gjelder ikke offentlige personer. Olav Torvund skriver: «Offentlige personer som opptrer i sin offentlige rolle kan ikke motsette seg at bilder gjengis offentlig.» (feks personer som i «offentlig antrekk» deltar under sentralbanksjefens årstale opptrer ikke som privatpersoner i en privat kontekst). --Vennlig hilsen Erik d.y. 15. mar. 2018 kl. 15:54 (CET)
- Hvis det er opprettet en artikkel om en person som vi har brukbart med kilder om, og som tilhører gruppen leksikalsk interessante, kan jeg ikke se at vi har noe grunnlag for å slette den i vår praksis, selv om vi muligens ikke har noe nedskrevet om akkurat dette. Juridisk mener jeg dette må være kurant, en artikkel skrevet iht. retningslinjene gjengir kun en sammenfatning av offentlig tilgjengelige kilder om vedkommende. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 15. mar. 2018 kl. 15:57 (CET)
- Enig med Ulf (se også kommentar nedenfor). Så lenge informasjonen allerede er fullt tilgjengelig i offentligheten og gjerne bredt omtalt også, så er det vanskelig å se noen grunn til at WP ikke kan gjengi infoen. Det eneste ankepunktet kan være at biografier på WP sammenstiller denne infoen på en måte som kildene ikke gjør, men så lenge vi er veldig pirkete med kildebruken og dessuten ikke tar med private opplysninger (barn etc) så tror jeg vi er på trygg grunn juridisk og moralsk. For nålevende personer sletter jeg konsekvent alle opplysninger som ikke er relatert til personens offentlige rolle. --Vennlig hilsen Erik d.y. 15. mar. 2018 kl. 16:18 (CET)
Et mer personlig synspunkt: Jeg tilhører vel den fraksjonen som uformelt kalles deletionister. For biografier er mitt utgangspunkt at personen ved sitt virke allerede må være kjent eller etablert i offentligheten, uten at vedkommende nødvendigvis faller under det som kalles «offentlig person». Jeg mener at vi bør legge terskelen så høyt for «å være kjent eller etablert i offentligheten» at problemstillingen Kjersti reiser ikke er aktuell. I det minste gjelder dette personer som selv har søkt seg til offentligheten ved feks å bli rikspolitikere, toppidrettsutøvere eller deltakere i Eurovisionens sangkonkurranse, disse kan ikke søke bred eksponering i media på den ene siden og på den andre siden vegre seg mot biografi på WP, det er urimelig. En artikkel på WP vil jo da bare reflektere eksponeringen i media, slik også våre krav til kilder legger opp til. Men så kommer gråsonen: Grå eminenser i departementene, professorer som knapt nok er kjent for sin undervisning, og romanforfattere som bare er kjent ved sine utgivelser. Vennlig hilsen Erik d.y. 15. mar. 2018 kl. 16:13 (CET)
- Hvis det er en person som viser (fremragende) dyktighet eller sakkunnskap innenfor et spesielt område, må artikkelen om vedkommende beholdes. Hvis det er en person som er kjent fra kjendisspaltene uten egentlig å ha gjort noe spesielt matnyttig (og kanskje være knyttet til skandaler), kan artikkelen bli slettet. Wikipedia skal ikke være en arena for folk som er berømte 15 minutter (sitat Andy Warhol). Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 15. mar. 2018 kl. 17:14 (CET)
- Ja egentlig enig, med forbehold om at den spesielle dyktigheten må være kjent gjennom offentlig omtale i uavhengige medier, og helst ved bred dekning (dvs gjentatt omtale over tid i flere medier som er uavhengig av hverandre). Vennlig hilsen Erik d.y. 15. mar. 2018 kl. 19:33 (CET)
- Hvis det er en person som viser (fremragende) dyktighet eller sakkunnskap innenfor et spesielt område, må artikkelen om vedkommende beholdes. Hvis det er en person som er kjent fra kjendisspaltene uten egentlig å ha gjort noe spesielt matnyttig (og kanskje være knyttet til skandaler), kan artikkelen bli slettet. Wikipedia skal ikke være en arena for folk som er berømte 15 minutter (sitat Andy Warhol). Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 15. mar. 2018 kl. 17:14 (CET)
Artikkelen må slettenomineres og så avgjøres det i slettediskusjonen.
-- Hvis det dreier seg om en professor så kan slettdiskusjon ikke anbefales. Å ha stilling som professor er et inklusjonskriterium, samme for ordførere. Vi regner også normalt forfattere som notable hvis de har fått utgitt én bok på et etablert forlag. Hvis biografien ikke er opplagt notabel så kan det være verdt forsøket.
-- Er du en offentlig person så har du ingen kontroll over om det finnes en biografi om deg selv eller noen rett til å bestemme hva som skal stå der. Er du en offentlig person har du selv valgt å være offentlig. Vi skal selvfølgelig ikke skrive hva som helst, men en biografi er ikke en hjemmeside og den biograferte har ikke rett til å bestemme.
-- Vi har derimot eksempel på at en idrettsutøver har artikkel på grunn av ett mål i eliteserie og da er jeg betenkt.
-- Jeg er også betenkt over mindreårlige idrettutøvere. De skal leve resten av livet med å ha en biografi på Wikipedia.
-- Vi har også en biografi som ble ønsket slettet på grunn av en tilstundende 60-års dag som damen ikke var så fornøyd med at var offentlig.
-- Biografier er ikke nødvendigvis et gode. Vi har fyllekjøringen til Petter Northug som blir inkludert i hans biografi og vi har Henrik Langeland som heller ikke kan bestemme om den boka som Tiden ikke utga og som Røkke la ut gratis på nettet skal inkluderes i biografien. En biografi kan være et tveegget sverd, morsomt en stund, men så enten skjer ingen ting etter en stund og så står den der og viser frem at det skjedde ikke noe mer, eller så skjer noe som ikke er morsomt og så blir det direkte ugøy å ha biografi på Wikipedia. Det er viktig at vi er nøye med å ha referanser i biografier og at vi er nøye med hvordan vi formulerer stoff som kan oppfattes som negativt. Vi skal også være nøye med at det positive og grunnene til notabilitet ikke drukner i det negative der det finnes. Referanser og kildekrikk er kjempeviktig i biografier. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 15. mar. 2018 kl. 19:37 (CET)
- Se også Retten til å bli glemt som har blitt et uttrykk etter at Google ble pålagt av å fjerne en persons navn fra søkeresultatene sine. Det dreide seg om en at i en «dom fra EU-domstolen slås det fast at enkeltpersoner kan kreve at feilaktige og utdatert informasjon om seg selv slettet fra søkemotorenes resultater.» se [[11]]. Det gir ikke rett til å få fjernet artikler i Wikipedia når noe negativt skjer, men er en påminnelse om at vi skal ha en særlig aktsomhet i biografier om levende personer og at vi skal ha referanser og kunne dokumentere det vi skriver. Som generell regel er grunnlaget for en biografi noe positivt og at personen er offentlig kjent og selv ønsket å være det. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 15. mar. 2018 kl. 19:53 (CET)
- Den biograferte har ikke rett til å bestemme, enig, selv om ønsker skal taes i mot og vurderes med respekt. Det er mulig at man kreve seg selv fjernet fra Googles indeksering, men man kan ikke kreve seg slettet fra Aftenpostens eller Dagbladets arkiv, eller fra allerede utgitte leksikon (altså den gangen leksikon var svære beist på papir). Ordførere er opplagt offentlige personer, de har søkt et fremskutt verv og da må de tåle omtåle både i lokalavisen og på WP. De samme gjelder toppidrettsutøvere. Jeg er helt enig med Dyveldi når det gjelder mindreårige, for mindreårige synes jeg vi godt kan være imøtekommende med sletteønsker feks fra foreldre - men bevares, det finnes mange mindreårige det ikke er grunn til å slette (Marcus & Martinus feks). Helt enig når det gjelder kildebruk i biografier, så lenge hver enkelt opplysning er hentet fra åpne og troverdige kilder er biografier helt OK, men vi må etter mitt syn være pinlig nøyaktige og jeg er blant dem som ikke nøler med å fjerne opplysninger feks fødselsdato. Og vi må være forsiktige med å utvide biografier med "negative" opplysninger selv om det står i VG eller Dagbladet, bedre å se det an, la ting roe seg noen dager, samtidig skal vi ikke drive sensur. --Vennlig hilsen Erik d.y. 15. mar. 2018 kl. 22:56 (CET)
- Jeg har ikke anledning til å gå så dypt inn i jussen på dette, denne helgen. Men jeg gir reelt sett min tilslutning til det som står her, i Klara Haugens råd for tvilende: «Kan dere slette meg?» --Trygve Nodeland (diskusjon) 16. mar. 2018 kl. 11:02 (CET)
- Signerer Trygve Nodeland. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 16. mar. 2018 kl. 13:17 (CET)
- Den biograferte har ikke rett til å bestemme, enig, selv om ønsker skal taes i mot og vurderes med respekt. Det er mulig at man kreve seg selv fjernet fra Googles indeksering, men man kan ikke kreve seg slettet fra Aftenpostens eller Dagbladets arkiv, eller fra allerede utgitte leksikon (altså den gangen leksikon var svære beist på papir). Ordførere er opplagt offentlige personer, de har søkt et fremskutt verv og da må de tåle omtåle både i lokalavisen og på WP. De samme gjelder toppidrettsutøvere. Jeg er helt enig med Dyveldi når det gjelder mindreårige, for mindreårige synes jeg vi godt kan være imøtekommende med sletteønsker feks fra foreldre - men bevares, det finnes mange mindreårige det ikke er grunn til å slette (Marcus & Martinus feks). Helt enig når det gjelder kildebruk i biografier, så lenge hver enkelt opplysning er hentet fra åpne og troverdige kilder er biografier helt OK, men vi må etter mitt syn være pinlig nøyaktige og jeg er blant dem som ikke nøler med å fjerne opplysninger feks fødselsdato. Og vi må være forsiktige med å utvide biografier med "negative" opplysninger selv om det står i VG eller Dagbladet, bedre å se det an, la ting roe seg noen dager, samtidig skal vi ikke drive sensur. --Vennlig hilsen Erik d.y. 15. mar. 2018 kl. 22:56 (CET)
- En kan kreve at artikler i avisenes arkiv slettes eller anonymiseres når de ikke lengre er dagshending. Dette gjelder også i anonymiserte straffesaker og noen andre tilfeller. Slik sletting har pågått veldig lenge i aviser, og er uavhengig av EU sin «retten til å bli glemt». Før noen begynner på en lang utredning om hvorvidt dette er riktig, så vit at jeg har gjort slik sletting i Atekst, og diskutert hvorvidt dette er riktig med folk fra redaksjonene i Aftenposten, Dagbladet, og NTB.
- Prøv for eksempel å finne omtale av likvideringer gjort av mc-gjenger, og navn på drapsmenn. I dette tilfellet skal det enten finnes en dom Dagbladet tapte, eller det ble vist til en tidligere dom Dagbladet tapte. Dette er snart 20 år siden, så husker ikke så mye detaljer.
- Tilfeller som kan være problematiske i forbindelse med leksikon er der omtale av navngitte personer ikke lengre kan forsvares som dagshending. Merk at en omtale kan være en mer eller mindre tidløs leksikonartikkel, og ikke kun en dagshending. Typisk er dette slikt som ambulansesaken, hvor det neppe kan forsvares å navngi personene. Antakelig kan navn stå inntil det kommer klager, men deretter havner en raskt i grenseland.
- Kan anbefale interesserte i å få tak i Jon Bing sin Ansvar for ytringer på nett – særlig om formidlerens ansvar, ISBN 978-82-15-01279-7. — Jeblad 16. mar. 2018 kl. 15:30 (CET)
- Den boka fra Jon Bing, burde jo S. Listhaug hatt. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 16. mar. 2018 kl. 21:19 (CET)
- Takk, alle, for gode innspill. Som jeg skrev i min opprinnelige henvendelse til dere, øverst i denne tråden: «Vedkommende artikkelsubjekt er omtalt, med bilde, i flere avisartikler og på nettsteder, og det er ingenting som tilsier at artikkelen bør/skal slettes.» Det er m.a.o. ikke alle innlegg som er direkte relevante i mitt tilfelle, men det spiller ingen rolle. De er viktige i andre tilfeller. Er det noe av dette som kan generaliseres og skrives inn i hjelpesiden om sletting av biografier? Der står det ingenting om slike ønsker, og hva man gjør med dem. Kjersti L. (diskusjon) 16. mar. 2018 kl. 18:12 (CET)
- Eksemplene Jeblad antyder er aktuelle for en grenseoppgang: Involverte i en enkelt straffesak for en del år siden er det heller ikke naturlig i skrive om på WP (ingen regel uten unntak), EN WP har vel en regel om at personer som kun er kjent for enkelhendelser ikke er notable. I den andre enden av skalaen: Dersom Sylvi Listhaug går ut av politikken kan hun ikke kreve eller regne med å bli glemt, tvert i mot er det stoff for historiebøkene og statsviterne. Argumentene er relativt klare, spørsmålet er hvordan disse skal vektes i en konkret sak som befinner seg i grenseland. Så jeg synes det er vanskelig å dra en skarp en grense i sanden, dersom det kommer en henvendelse om sak i grenseland bør vi være imøtekommende og ta diskusjonen, mens klare saker (hypotetisk: Listhaug) kan avvises kjapt. Som jeg antydet ovenfor kan forebyggende tiltak være å holde biografier strengt til det offisielle, feks for en forfatter å angi hvilke bøker vedkommende har utgitt etc. - dette er jo informasjon som ikke forsvinner fra Atekst eller Dagbladets digitale arkiv. Vennlig hilsen Erik d.y. 16. mar. 2018 kl. 20:10 (CET)
- At noen er involvert i en enkelt straffesak er nok ikke noe godt kriterium, ref for eksempel Holmlia-drapet. Husk også på at nettstedet driftes fra USA, mens skribenter publiserer fra Norge. — Jeblad 16. mar. 2018 kl. 20:59 (CET)
Gratulere Ulsom på forsida? rediger
Kan noen forsidewikipedianere plassere Joar Leifseth Ulsom på forsida? Det er ikke hver dag en norsk nordmann fra Norge går hen og vinner verdens lengste hundeløp. Han har konkurrert over en distanse som nærmer seg Oslo-Tromsø (løpet er ca 1600 kilometer), ni dager og 12 timer tok det og han stiller ikke akkurat på hjemmebane. Gratulerer til både hundekjører, alle 16 bikkjene som starta og de 8 som gikk helt til mål. 
--ツツDyveldi☯ prat ✉ post 15. mar. 2018 kl. 21:21 (CET)
- Ja nei, nå om dagen er det jo ikke så ofte det skjer lenger. Godt jobba. - Seppolakeeper (diskusjon ;) 16. mar. 2018 kl. 08:51 (CET)
- Jeg antok at ovenforstående måtte tolkes som et ja til oppføring, og rettet siden. TorSch (diskusjon) 16. mar. 2018 kl. 11:55 (CET)
Ønske om flytting 13. mars 2018 rediger
Siden Almue ønskes flyttet til Allmue
Begrunnelse: Skrivemåten «allmue» er obligatorisk på både riksmål og bokmål, jf. Riksmålsordlisten, 8. utg.
Hilsen Libhye (diskusjon) 13. mar. 2018 kl. 23:32 (CET)
- Til info: Såvel Allmue, Allmuen og Almuen er idag omdirigeringssider til artikkelen Almue. Det gjør ikke flytting umulig, men ikke helt problemfritt heller ... TorSch (diskusjon) 14. mar. 2018 kl. 00:28 (CET)
Gjort. Artikkeloppretter sa det var ok å flytte den. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 17. mar. 2018 kl. 10:40 (CET)
Noen trender rediger
- Det er ikke lengre mulig å flyte gallerier, så derfor havner alle grafene på en rad.
-
Antall nye artikler -
Antall nye skribenter -
Skribenter med >5 redigeringer -
Skribenter med >100 redigeringer
Kjørte ut grafer for noen trender på dette prosjektet.
Det mest interessante er vel at det finnes et slags likevektspunkt for antall skribenter med mer enn 100 bidrag. Noe påvirker likevekten, men det er ikke helt klart hva det er. Det kan muligens se ut som om dette dels er drevet av prosjekter som utløser aktivitet, spesielt de som er knyttet til enkle oppgaver, og dels av konflikter i nettsamfunnet. Aktiviteter knyttet til low-hanging fruits er positivt, mens konflikter er negativt. Ingen av de to er vel spesielt store overraskelser.
Det nest mest interessante er at antall nye skribenter synes å gå mot en asymptote, men det kan også være at en eller flere drivende mekanisme(r) utenfor Wikipedia endrer seg. Uavhengig av grunn så kan det se ut som om antallet stabiliserer seg et eller annet sted i intervallet 40-50 nye skribenter i måneden. Siste midlede tall er 52 brukere, men det er flere måneder med tall rundt 40 brukere. Med et standardavvik på 12-13 så er måneder med null nye skribenter innenfor 3σ, så sjansen for dette er absolutt tilstede om enn nokså liten. (Merk at nye skribenter er en poissonfordeling, og at å se på dette som en normalfordeling er en forenkling.)
Som tidligere er datagrunnlaget hentet fra Wikipedia Statistics Norwegian – Monthly counts & Quarterly rankings: February 2018. Forrige sett med grafer ble publisert og omtalt i Wikipedia:Torget/Arkiv/2017/januar#Nye tall for brukere.
Det er på gang ny grafikk, Wikipedia Statistics v2.0, og etter hvert vil de samme grafene kunne hentes ut der. (Det er foreløpig ikke mulig å midle eller ta diff av grafer, og det er ikke mulig å hente ut antall nye skribenter.) — Jeblad 19. mar. 2018 kl. 23:17 (CET)
Politikk-wikipedianer? rediger
«Dette spørsmålet fikk jeg i en mail i dag: Kjenner du noen wikipedianere som skriver om politikk etc? Utfordre dem til å oppdatere denne artikkelen mht nye valg og mandatfordelinger? Står flere steder på siden: Valg i Norge. Ymse-info har jeg ikke sett på.» Utfordringen er herved viderebrakt! Kjersti L. (diskusjon) 7. mar. 2018 kl. 19:17 (CET)
- Vi kan jo starte med å pinge de som har større bidrag til artikkelen: @Iselilja, Avilena, Kristian Vangen, Røed, Kjersti Lie, Ulflarsen:, la til meg selv for å se om det virker. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 8. mar. 2018 kl. 19:25 (CET)
- Pingingen virker, Ulf! (ble pinget på engelsk Wiki) . Det er vel flere år siden nå siden jeg har skrevet her. Jeg er ikke sikker på at jeg helt forstår hva epost-sender sikter til, men ser det er noe her som kan oppdateres, så jeg kan ta det i hvert fall. Iselilja (diskusjon) 8. mar. 2018 kl. 19:40 (CET)
- Jeg har vel ingen bidrag i Valg i Norge-artikkelen? Kjersti L. (diskusjon) 9. mar. 2018 kl. 20:24 (CET)
- Forutsetningen for å skape en beskjed i meldingssenteret er at et lenket brukernavn legges til, og at det skjer uten at en eksisterende tekst blir redigert. Formidling av beskjeder er ikke knyttet til bestemte maler, det er knyttet til lenkede brukernavn. Skriver jeg bruker:ulflarsen vil Ulf få en beskjed i meldingssenteret. Brukere kan slå av og på visning av slike beskjeder, så det er ikke helt pålitelig. Beskjeder vil bli formidlet på andre prosjekter om dette er påslått, igjen kan brukere velge å slå det av eller på. — Jeblad 9. mar. 2018 kl. 11:49 (CET)
- Og kan legge til at innlegget må signeres for at pingen skal bli gitt (altså kan man ikke komme med pingen etter innlegget er skrevet). --- Løken (diskusjon) 9. mar. 2018 kl. 12:06 (CET)
- Korrekt! Det er mer om dette på mw:Manual:Echo#Mentions. — Jeblad 9. mar. 2018 kl. 16:24 (CET)
- Hei! Det er svært lenge siden jeg har vært aktiv på Wikipedia, men jeg ønsker gjerne å bidra til å gjøre Valg-artikler bedre. Jeg begynte så godt, men det beste resultatet får vi hvis det er flere som bidrar slik at det ikke bare er gjennom enkeltes diskurser. – Kristian Vangen (d) 12. mar. 2018 kl. 19:11 (CET)
- Det kommer en kommunereform som vil endre nokså mye på dette, og valget i 2019 skal skje som om reformen alt har skjedd. [12] Fordelingen av Stortingsmandater endres ihht. folketall før valget i 2021, men vil følge de "gamle" fylkesgrensene. Hvis det skal endres krever det en grunnlovsendring, og kommer på plass først i 2025. [13] Så - jeg tror egentlig ingen helt vet hva som skjer før kommunaldepartementet kommer med forskrifter for valget i 2019 - men det er nok ikke så lenge til. Markuswestermoen (diskusjon) 13. mar. 2018 kl. 13:42 (CET)
- Hei! Det er svært lenge siden jeg har vært aktiv på Wikipedia, men jeg ønsker gjerne å bidra til å gjøre Valg-artikler bedre. Jeg begynte så godt, men det beste resultatet får vi hvis det er flere som bidrar slik at det ikke bare er gjennom enkeltes diskurser. – Kristian Vangen (d) 12. mar. 2018 kl. 19:11 (CET)
- Korrekt! Det er mer om dette på mw:Manual:Echo#Mentions. — Jeblad 9. mar. 2018 kl. 16:24 (CET)
- Og kan legge til at innlegget må signeres for at pingen skal bli gitt (altså kan man ikke komme med pingen etter innlegget er skrevet). --- Løken (diskusjon) 9. mar. 2018 kl. 12:06 (CET)
- Forutsetningen for å skape en beskjed i meldingssenteret er at et lenket brukernavn legges til, og at det skjer uten at en eksisterende tekst blir redigert. Formidling av beskjeder er ikke knyttet til bestemte maler, det er knyttet til lenkede brukernavn. Skriver jeg bruker:ulflarsen vil Ulf få en beskjed i meldingssenteret. Brukere kan slå av og på visning av slike beskjeder, så det er ikke helt pålitelig. Beskjeder vil bli formidlet på andre prosjekter om dette er påslått, igjen kan brukere velge å slå det av eller på. — Jeblad 9. mar. 2018 kl. 11:49 (CET)
Hei, jeg ser Kjetil r, Tholme og Iselilja har oppdatert noe allerede! Kristian V., veldig bra om du også forbarmer deg over artikkelen. Andre kommer sikkert til! Dette mottok jeg i dag fra vedkommende som tipset meg om foreldet artikkel: "Mange slår opp i Wikipedia om slike ting, så faktisk en ganske viktig demokratisk oppgave å oppdatere denne type artikler, både på generelt innhold og siste nytt i saken, dvs valgresultatene. Ser at det har kommet tall og info ellers fra valgene 2013 og 2017. Bra! Da kommer sikkert oversikten under Utregning av mandatfordeling med Oslos stortingsrepresentanter med oppdaterte tall (nå viser tabellen ståa i 2009)." Jeg er enig i at det er en viktig oppgave å oppdatere slike artikler, men det blir dessverre ikke jeg som oppdaterer denne, da er jeg redd for å gjøre vondt verre. Kjersti L. (diskusjon) 20. mar. 2018 kl. 12:53 (CET)
Referanser i bokhylla rediger
Det har blitt litt knotete å lage korrekte referanser til Bokhylla, men her er en måte. (Dette er motsatt av hva jeg anbefalte før de bytta programvare.)
Søk opp den aktuelle boken, klikk oppe til høyre (dette funker selv når du får en blank side), og velg det lille hamburgerikonet. Da får du opp en ferdig mal. Denne malen kopierer du, går til artikkelen hvor du vil ha referansen, åpner den for redigering i VisualEditor, klikker «Angi kilde», klikker «Manuell», og «standardform». Deretter limer du inn malen i tekstboksen der det står at du kan lime inn en kildemal. Denne vil gjenkjenne at det er en kildemal, og vil deretter vise den frem på ferdigformatert form. Klikk «Sett inn». Når du deretter åpner denne referansen så vil den komme opp som en vanlig referanse.
Hvis du derimot bruker lenka fra «del»-ikonet inne på Bokhylla, eller fra adressefeltet, og limer dette inn i feltet for automatisk utfylling, så vil du ende opp med en lenke i kildemalen som ikke er langtidsstabil. Det er ikke så kjekt, så pass på at det står «urn» i lenka. — Jeblad 17. mar. 2018 kl. 23:54 (CET)
- Takk for tips! --Vennlig hilsen Erik d.y. 18. mar. 2018 kl. 14:54 (CET)
- Men dette gir ikke en nøyaktig sidereferanse. Ønsker man en slik, må man sette den inn selv ved å tilføye ;page= og så sidenummer i URLen (etter å ha sjekket hva det står i adresselinjen, men altså uten å kopiere hele adressen fra nevnte linje). Vinguru (diskusjon) 19. mar. 2018 kl. 13:14 (CET)
- Addendum (for å komplisere...): Har man dobbeltsidig visning i Bokhylla, får man bare returnert oddetallssidenumre i URLen. Denne gjelder siden til venstre (vanligvis partallssiden i trykt bok), og man må legge til 1 for å få oddetallssiden til høyre. For øvrig er det, som Jeblad sier nedenfor, manglende samsvar mellom fysisk, logisk osv., men adresselinjens URL skal kunne gi brukeren referansen til den siden vedkommende er på, som jo er det viktige for å gi rask tilgang til dekning for en påstand. Vinguru (diskusjon) 20. mar. 2018 kl. 06:49 (CET)
- Flotte tips! Takk! Kjersti L. (diskusjon) 19. mar. 2018 kl. 15:05 (CET)
- Hvis det er viktig med lenke på siden så bør dette heller settes opp som et eget felt, slik at hovedlenka går til dokumentet. I en del tilfeller kan også sidelenke skapes fra hovedlenka og separat sidenummer. Vær imidlertid klar over at det fins et utall måter å lage dyplenke inn i dokumenter, og at det ikke finnes noen enkelt standard. Vær også klar over at fysisk sidenummer og logisk sidenummer som oftest ikke stemmer overens, og at det ofte er flere pagineringer i samme dokument. — Jeblad 19. mar. 2018 kl. 15:07 (CET)
Polsk rediger
Hei, hva blir «Komisji Przejściowej» på norsk? Takknemlig for hjelp. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 20. mar. 2018 kl. 13:56 (CET)
- overgangkomite, overgangsutvalg. Komite er vel mer brukt dersom det gjelder politikk. Mvh Pmt (diskusjon) 20. mar. 2018 kl. 19:45 (CET)
- Takk skal du ha. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 21. mar. 2018 kl. 11:05 (CET)
Samisk - korrekt stavemåte? rediger
I Sameland forekommer ordet «Sami eatnam» alternativt «Sámi eatnan». Kildene er uklare om hva som er rett stavemåte. Noen som kan hjelpe? --Vennlig hilsen Erik d.y. 20. mar. 2018 kl. 16:51 (CET)
- Fasiten i denne konteksten står her i teksten til Sámi soga lávlla: Eatnan, eller egentlig Sámieatnan i ett ord. Hva som er korrekt etter dagens rettskriving kan jeg eventuelt sjekke om nødvendig. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 20. mar. 2018 kl. 21:42 (CET)
- @Trondtr: Kan du forklare? Såvidt jeg har forstått er dette gammel og ny skrivemåte? — Jeblad 20. mar. 2018 kl. 22:23 (CET)
- I artikkelen står ««Sameland» tilsvarer «Sami eatnam» brukt av Isak Saba i den samiske nasjonalsangen fra rundt 1900.[4]» Det fremgår entydig av referansen at Saba brukte m i stavemåten. Det bør absolutt legges til om det finnes nyere og/eller andre stavemåter, men her er referansen helt klare på hvordan Saba stavet «Sami eatnam». --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 21. mar. 2018 kl. 13:16 (CET)
- @Trondtr: Kan du forklare? Såvidt jeg har forstått er dette gammel og ny skrivemåte? — Jeblad 20. mar. 2018 kl. 22:23 (CET)
Kinesisk bilprodusent rediger
I juni 2010 laget Bruker:Ctande en artikkel om bilprodusenten Geely. Nå forleden dag la Bruker:F.bendik inn en artikkel om Geely Automobile, bygget på en oversettelse fra Wikipedia på svensk. Disse to artiklene har mye felles, men den nye artikkelen ser ut til å omfatte flere partnere. Om dette er nok til å forsvare to separate artikler er uvisst, og derfor ber jeg om en second opinion før jeg foreslår sletting eller fletting. TorSch (diskusjon) 21. mar. 2018 kl. 09:25 (CET)
- Jeg støtter å flette den nyeste inn i den eldste artikkelen. Eneste uklarheten er hva som er det overordnete selskapet. Ifølge den engelske artikkelen er Zhejiang Geely Holding Group Co., Ltd morselskapet mens Geely Automobile Holdings Ltd er et datterselskap, ikke alltid lett å forstå strukturen i slike selskap, uansett kan disse tingene reflekteres i den eldste artikkelen. --Vennlig hilsen Erik d.y. 21. mar. 2018 kl. 11:06 (CET)
Utmerkede Charlie Chaplin rediger
Jeg hadde bruk for å se på ulike måter å ordne filmografier på, og startet med Charlie Chaplin. Jeg lurer på hva jeg overser. Har denne utmerkede artikkelen stått med rød lenke til Charlie Chaplins filmografi i mer enn sju år? Er det noen som har den på en kladdeside og har glemt å flytte den til artikkelrommet? Kjersti L. (diskusjon) 10. mar. 2018 kl. 21:39 (CET)
- Spørsmålet vekket nysgjerrigheten min. Det kan se ut som om Bruker:Hamsterburger har begynt på noe, men jobber tungt med materiale på finsk. Ellers er jo en:Charlie_Chaplin_filmography forsynt med stjerne, så arbeidsgrunnlaget kan vel ikke bli stort bedre.. TorSch (diskusjon) 11. mar. 2018 kl. 08:02 (CET)
- Jeg jobber med saken og har en kladdeside som snart er ferdig. Jeg brukte den finske som utgangspunkt fordi den var temmelig god og hadde plasser både for norsk- og originaltittel. Ble minnet på den av din kommentar og tok et skippertak nå. :) Hamsterburger (diskusjon) 13. mar. 2018 kl. 12:00 (CET)
- Da ser jeg filmografien er på plass. 999 takk til Bruker:Hamsterburger, 0,9 takk til Bruker:Kjersti Lie, og resten av «tusen takk» til meg sjøl. TorSch (diskusjon) 22. mar. 2018 kl. 09:32 (CET)
- Så flott! Min 0,9 takk returneres med glede, fordelt på TorSch, som oppdaget kladden, og Hamsterburger, som opprettet, utviklet og opprettet artikkelen! Kjersti L. (diskusjon) 22. mar. 2018 kl. 09:39 (CET)
- Da ser jeg filmografien er på plass. 999 takk til Bruker:Hamsterburger, 0,9 takk til Bruker:Kjersti Lie, og resten av «tusen takk» til meg sjøl. TorSch (diskusjon) 22. mar. 2018 kl. 09:32 (CET)
- Jeg jobber med saken og har en kladdeside som snart er ferdig. Jeg brukte den finske som utgangspunkt fordi den var temmelig god og hadde plasser både for norsk- og originaltittel. Ble minnet på den av din kommentar og tok et skippertak nå. :) Hamsterburger (diskusjon) 13. mar. 2018 kl. 12:00 (CET)
alma mater i Infoboks person med verv rediger
Jeg får ikke alma mater til å fungere i infoboksen til Ricardo Sanguino. Noen som ser hvorfor? Ssu (diskusjon) 21. mar. 2018 kl. 20:25 (CET)
- Undermellomstrek. Bare spør meg og tekniske ting!--Trygve Nodeland (diskusjon) 21. mar. 2018 kl. 20:42 (CET)
- Nja, sikker på det, og at det ikke var verdien fra Wikidata som ble brukt? Jeg har gitt opp å forstå hvordan infobokser som er basert på andre infobokser er ment å fungere, men jeg vil tippe følgende: Det kan virke som at det ikke er mulig å få dette til å fungere så lenge {{Infoboks biografi}} kaller det
utdannet ved, og {{infoboks person med verv}} kaller detalma mater. Her må sistnevnte rette seg etter førstnevnte, det virker i alle fall slik med litt kjapp eksperimentering. - Men nå bør man jo uansett ikke drive å legge inn slikt lokalt da, noen grunn til at det ikke legges direkte på Wikidata, så alle Wikipedia-utgaver kan få glede av opplysningen? Hilsen Kjetil_r 21. mar. 2018 kl. 20:51 (CET)
- Nja, sikker på det, og at det ikke var verdien fra Wikidata som ble brukt? Jeg har gitt opp å forstå hvordan infobokser som er basert på andre infobokser er ment å fungere, men jeg vil tippe følgende: Det kan virke som at det ikke er mulig å få dette til å fungere så lenge {{Infoboks biografi}} kaller det
- Pinger Danmichaelo, som la inn
alma mater[14]. Er det ment å fungere slik det er satt opp nå? Mvh. Kjetil_r 21. mar. 2018 kl. 20:53 (CET)
- Pinger Danmichaelo, som la inn
- Men for denne konkrete artikkelen. Alma mater parameteren hadde en underscore, da jeg fjernet den så var Alma mater på plass i infoboksen, jeg sjekket i tillegg med å bruke infoboks biorafi. og det funket i begge bokser. Og det ligger jo ikke pr nå noen verdier i wikidata på utdannet ved. Og som bruker:Kjetil r skriver så burde det jo legges inn på wikidata og parameterverdien hentes der i fra. Mvh --Pmt (diskusjon) 21. mar. 2018 kl. 21:25 (CET)
- Og jeg som ventet meg Abelprisen (vi mangler en artikkel der nå)! Er det noen fordel med å bruke denne boksen, fremfor infoboks biografi?--Trygve Nodeland (diskusjon) 21. mar. 2018 kl. 22:00 (CET)
- Om ikke en fullverdig Abelpris så skal du i alle fall få en
. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 21. mar. 2018 kl. 22:20 (CET)
- Jeg brukte denne fordi Infoboks:Politiker redirectet dit, og alma mater står ikke med _ i tabellen Utfyllende forklaring av alle parametre. Så, det burde virke, selv om wikidata selvsagt er den (mest) korrekte måten å gjøre det på. Ssu (diskusjon) 21. mar. 2018 kl. 22:26 (CET)
- Hm, nå vises den, den gjorde ikke det for 5 minutter siden. Jaja. Ssu (diskusjon) 21. mar. 2018 kl. 22:34 (CET)
- Det var nok fordi jeg la inn verdien utdannet ved i wikidata. Men helt klart, infoboksene skal ikke virke på den måte. Dersom en parameterverdi blir lagt inn lokalt skal den komme med OG i tillegg skal den overskrive verdier fra wikidata. Mvh --Pmt (diskusjon) 21. mar. 2018 kl. 22:46 (CET)
- Takktakktakk Ssu (diskusjon) 21. mar. 2018 kl. 22:52 (CET)
- Takktakktakk
- Det var nok fordi jeg la inn verdien utdannet ved i wikidata. Men helt klart, infoboksene skal ikke virke på den måte. Dersom en parameterverdi blir lagt inn lokalt skal den komme med OG i tillegg skal den overskrive verdier fra wikidata. Mvh --Pmt (diskusjon) 21. mar. 2018 kl. 22:46 (CET)
- Om ikke en fullverdig Abelpris så skal du i alle fall få en
- Og jeg som ventet meg Abelprisen (vi mangler en artikkel der nå)! Er det noen fordel med å bruke denne boksen, fremfor infoboks biografi?--Trygve Nodeland (diskusjon) 21. mar. 2018 kl. 22:00 (CET)
- Men for denne konkrete artikkelen. Alma mater parameteren hadde en underscore, da jeg fjernet den så var Alma mater på plass i infoboksen, jeg sjekket i tillegg med å bruke infoboks biorafi. og det funket i begge bokser. Og det ligger jo ikke pr nå noen verdier i wikidata på utdannet ved. Og som bruker:Kjetil r skriver så burde det jo legges inn på wikidata og parameterverdien hentes der i fra. Mvh --Pmt (diskusjon) 21. mar. 2018 kl. 21:25 (CET)
- For et rot, her er det mange som løper i beina på hverandre med diverse redigeringer. Det er uansett ingen grunn til å tro at
alma materelleralma_materfungerte til å legge inn denne informasjonen. Jeg kaster nå dette ut av {{infoboks person med verv}} (og tilhørende dokumentasjon), og lar den heller brukeutdannet ved. Hilsen Kjetil_r 21. mar. 2018 kl. 22:54 (CET)- Sånn, nå kan man overstyre med
utdannet ved, både med og uten underscore! Hilsen Kjetil_r 21. mar. 2018 kl. 22:58 (CET)
- Sånn, nå kan man overstyre med
- For et rot, her er det mange som løper i beina på hverandre med diverse redigeringer. Det er uansett ingen grunn til å tro at
@Kjetil r: Fortell oss litt hva du har gjort da? Mvh--Pmt (diskusjon) 21. mar. 2018 kl. 23:33 (CET)
- Ikke annet enn denne endringen i malen, og en kjapp rydding i artikler som prøvde å bruke
alma mater(elleralma_mater) til å overstyre (uten at artiklene fikk det til). Det har vært to forsøk (ett i 2012 og ett i 2016) på å innføre begrepet «alma mater» i noen infobokser, men dette har nok bare delvis virket, og skjedd litt i parallell med feltetutdannet ved(som jo betyr det samme). Jeg tipper denne endringen i august 2016 gjorde at det i liten grad har virket siden. - Jaja, hvis programvarens søkefunksjon ikke har lurt meg, så tror jeg alt skal være ryddet nå. Også oppfordrer jeg alle til å tenke seg godt om, og teste ting nøye i sandkasser, før man både legger til og fjerner felt i infobokser. Det er stor fare for at man brekker noe uten å mene det. Hilsen Kjetil_r 22. mar. 2018 kl. 00:47 (CET)
- Det er jeg helt uenig i. En feilplassert linje i en infoboks er ikke verdens undergang. Å gå lengre bak i kodene, er noe annet. Men på dette nivået her, lar ting seg reparere, om ikke annet ved å rive ned en boks og sette inn en ny. Vis mot!--Trygve Nodeland (diskusjon) 22. mar. 2018 kl. 08:59 (CET)
- Overstyring av verdier i maler fungerer svært dårlig fordi det er flere metoder i bruk og fordi disse tildels er motstridene. Jeg har skrevet om hvordan dette bør løses, men så lenge enkelte brukere blokkerer en opprydding så vil nok dette forbli som nå. — Jeblad 22. mar. 2018 kl. 10:30 (CET)
- Men sukk, Thomas Röhler har høyde og vekt på wikidata, men dette vises ikke i infoboks...? Ssu (diskusjon) 22. mar. 2018 kl. 21:55 (CET)
- Malen infoboks sportsbiografi hentet høyde og vekt kun lokalt. Jeg har endret dette nå. Jeg arbeider med å oppdatere dokumentasjonen. Mvh Pmt (diskusjon) 22. mar. 2018 kl. 22:19 (CET)
- Jeg ser at min endring i malen infoboks sportsbiografi har blitt tilbakestilt av bruker:Avilena med begrunnelse at det vises i alle infobokser.Jeg registrere bare at en del infobokser sportsbiografi har vekt og høyde oppgitt for utøverne. Er det noen spesiell grunn til at det ikke skal vises i alle infoboksene for sportsutøvere. Mvh --Pmt (diskusjon) 22. mar. 2018 kl. 23:27 (CET)
- Jeg fjernet bare under arbeid-malen. --Avilena (diskusjon) 22. mar. 2018 kl. 23:30 (CET)
- Jeg ser at min endring i malen infoboks sportsbiografi har blitt tilbakestilt av bruker:Avilena med begrunnelse at det vises i alle infobokser.Jeg registrere bare at en del infobokser sportsbiografi har vekt og høyde oppgitt for utøverne. Er det noen spesiell grunn til at det ikke skal vises i alle infoboksene for sportsutøvere. Mvh --Pmt (diskusjon) 22. mar. 2018 kl. 23:27 (CET)
- Malen infoboks sportsbiografi hentet høyde og vekt kun lokalt. Jeg har endret dette nå. Jeg arbeider med å oppdatere dokumentasjonen. Mvh Pmt (diskusjon) 22. mar. 2018 kl. 22:19 (CET)
- Men sukk, Thomas Röhler har høyde og vekt på wikidata, men dette vises ikke i infoboks...? Ssu (diskusjon) 22. mar. 2018 kl. 21:55 (CET)
Ser det nå. Min feil. Beklager. Mvh Pmt (diskusjon) 22. mar. 2018 kl. 23:36 (CET)
Erna Solberg som statsminister rediger
Artikkelen om Erna Solberg er nokså stor, blant annet får vi vite at hun hadde pianotimer. Om Solberg som statsminister vet vi mindre, men «Valgresultatet gjorde det mulig for Erna Solberg å danne en regjering utgått fra Høyre og Fremskrittspartiet med en bindende avtale med støttepartiene Venstre og Kristelig Folkeparti.» Og dett var dett! — Jeblad 23. mar. 2018 kl. 00:25 (CET)
I forbindelse med oppslagene allmuen og allmenning har det oppstått en diskusjon om alternative skrivemåter skal nevnes selv om det ikke er rett ifølge ordboken. Jeg mener det bør nevnes dersom det er i bruk, men fant ingen retningslinjer. Vennlig hilsen Erik d.y. 14. mar. 2018 kl. 11:16 (CET)
- Minner om diskusjonen om Danmarks plass/Danmarksplass, skjønt dette er et egennavn, ikke et fellesnavn. Siden WP er et leksikon og ikke en ordbok, syns jeg ikke det er noe i veien for å nevne de navnene som er i bruk, og hvis noen av dem er (språklig) feil kan det eventuelt bemerkes at den og den varianten av navnet ikke følger gjeldende rettskrivningsnormer. - Soulkeeper (diskusjon) 14. mar. 2018 kl. 11:24 (CET)
- Oppføringen skal på «mest brukte navn», og det er neppe en skrivefeil. — Jeblad 14. mar. 2018 kl. 11:45 (CET)
- Allmenning ble skrevet «almening» tidligere (gammelnorsk/frem til en eller annen rettskrivningsreform etter 1950). På bokmål er det blitt endret til «allmenning». Sjekket opp dette for en tid tilbake siden. Derfor dukker det ofte opp egennavn som staves «Almeningen», «Almenningen», «Allmeningen» etc. Allmuen har jeg ikke sjekket, men mulig det også har blitt «modernisert» til allmuen. på bokmål. Om disse stavemåtene som er foreldet på bokmål fortsatt er gyldige på riksmål eller ei, må noen som kan riksmål nesten svare på. Synes det kan være greit å nevne i oppslagsteksten at disse har hatt tidligere stavemåter. Mvh --TorbjørnS (ʦ) 14. mar. 2018 kl. 12:02 (CET)
- Gammelnorsk er vel ikke et godt ordvalg i denne sammenhengen (gammelnorsk er vel eldre enn det jeg mente her), men allmenning ble innført i forbindelse med en rettskrivningsreform en eller annen gang etter 1950. --TorbjørnS (ʦ) 14. mar. 2018 kl. 12:12 (CET)
- Nå er faktisk er god del stedsnavn i utbredt bruk, kanskje også slektnavn, skrevet feil fra gammelt av. Et fiktivt eksempel: En dialektalsk uttale av Barfjell kan ha blitt oppfattet som Bærfjell av en dansk embetsmann en gang i tida. 200 år senere så tror «alle» at navnet har med den lille multemyra ved foten av fjellet å gjøre, og ikke det faktum at det er det eneste fjellet som stikker over tregrensen og/eller ikke er dekket av is i området. Når myndighetene så blir klar over feilen og prøver å rette den, så blir det rabbalder. Da er spørsmålet om en feil kan gjentas så ofte at det blir riktig, og om det riktige samtidig blir galt. Ters (diskusjon) 16. mar. 2018 kl. 08:24 (CET)
- Allmenning ble skrevet «almening» tidligere (gammelnorsk/frem til en eller annen rettskrivningsreform etter 1950). På bokmål er det blitt endret til «allmenning». Sjekket opp dette for en tid tilbake siden. Derfor dukker det ofte opp egennavn som staves «Almeningen», «Almenningen», «Allmeningen» etc. Allmuen har jeg ikke sjekket, men mulig det også har blitt «modernisert» til allmuen. på bokmål. Om disse stavemåtene som er foreldet på bokmål fortsatt er gyldige på riksmål eller ei, må noen som kan riksmål nesten svare på. Synes det kan være greit å nevne i oppslagsteksten at disse har hatt tidligere stavemåter. Mvh --TorbjørnS (ʦ) 14. mar. 2018 kl. 12:02 (CET)
- Oppføringen skal på «mest brukte navn», og det er neppe en skrivefeil. — Jeblad 14. mar. 2018 kl. 11:45 (CET)
Jeg synes det må være greit når det følges av en presisering hva som er gjeldende rettskriving. Det kan være greit å nevne fordi mange egennavn skrives med en "l" (feks mange bydeallmenninger), mens allmenningene i Bergen synes å ha skiftet til gjeldende rettskriving. Vennlig hilsen Erik d.y. 14. mar. 2018 kl. 13:21 (CET)
- Den generelle retningslinjen er at Wikipedia skriver om alt som var (noen ganger var det i går og andre ganger for mange år siden) og på en eller annen måte har blitt historie. Almen, almenhet og almenning var tillatte sideformer i følge Tanums store rettskrivningsordbok 3. utgave 1974 ISBN 8251802520. I 6. utgave fra 1983 ISBN 8257322444 er det ikke lenger tillatte former. Av Riksmålsordlisten 8. utgave 2015 ISBN 9788257322151 er almen, almenning og almue tillatte sideformer. Almen osv skrives med en l i Norsk Riksmålsordbok og allmue osv finnes ikke der, men bind I første halvbind (A-FOR) er fra 1937 og dette var aldri en rettskrivingsordbok selv om den i dette tilfelle nok ga et godt bilde av hvilken stavemåte som faktisk var i bruk. Vi bør nevne dette i artiklene. ツツDyveldi☯ prat ✉ post 14. mar. 2018 kl. 19:53 (CET)
- Og i bind V (supplementsbind fra 1995) har den doble l-en gjort sitt inntog i Norsk Riksmålsordbok. Se også naob.no. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 14. mar. 2018 kl. 20:04 (CET)
- Du leser Riksmålsordlisten feil. I Riksmålsordlisten står almen, almenning og almue i parentes. Dette betyr ikke at de er sideformer (sideformer fins i det hele tatt ikke i riksmål). Skrivemåter i parentes fungerer på samme måte som omdirigeringer fra skrivefeil gjør på Wikipedia: En person som lurer på skrivemåten av allmue på riksmål, og som tenker at den kanskje kan være almue, og slår opp der, ville ikke funnet noe som helst dersom almue ikke hadde vært et oppslagsord. Derfor står almue på alfabetisk plass, så man kan finne ordet selv om man ikke vet at det skrives med to l-er, men det står i parentes for å markere at det er feil, og det er en henvisning til den riktige skrivemåten. Det står eksplisitt i veiledningen til Riksmålsordlisten at ordene i parentes er slike «som før hadde valgfrihet mellom en tradisjonell og en nyere form» (min utheving). Det er derfor stadig behov for å flytte artikkelen Almue til Allmue, så jeg håper at du eller en annen vil gjøre det.
- Utfyllende til det du skriver om rettskrivningshistorie: Ved forrige århundreskifte het det almue, almen og almenning i offisiell rettskrivning. Rettskrivningsreformene av 1907 og 1917 endret ikke på dette, men 1938-reformen tillot både almue og almuge som jamstilte hovedformer. Med 1959-reformen ble disse hovedformene til allmue og allmuge. Samtidig kom allmenn og allmenning inn i offisiell rettskrivning som obligatoriske hovedformer, og de tidligere hovedformene almen og almenning ble sideformer, noe de forble til 1982, da de ble tatt ut av rettskrivningen. Rettskrivningsreformen 1. juli 2005 fjernet allmuge, og siden da har den offisielle bokmålsrettskrivningen hatt allmue, allmenn og allmenning som eneformer. Dermed er det ingen forskjeller mellom bokmål og riksmål når det gjelder disse ordene.
- Wikipedia kan selvfølgelig ha stoff om rettskrivningshistorie, men jeg kan ikke se at det er noe som hører hjemme i den enkelte artikkel med en tittel som tidligere ble stavet annerledes. Wikipedia kan opplyse om at man tidligere skrev f.eks. mand (til 1917), øie (til 1938) og trusel (til 1978), men slike opplysninger hører ikke hjemme i artiklene Mann, Øye, Trussel, osv. Libhye (diskusjon) 16. mar. 2018 kl. 02:50 (CET)
- Enig med Libhye i at det er unødvendig å ta med slikt i de enkelte artiklene, og de fleste norske ord har hatt ulike stavemåter opp gjennom tiden. Dette passer best i artikler om språkhistorie eller om de ulike språkreformene.
- Wikipedia kan selvfølgelig ha stoff om rettskrivningshistorie, men jeg kan ikke se at det er noe som hører hjemme i den enkelte artikkel med en tittel som tidligere ble stavet annerledes. Wikipedia kan opplyse om at man tidligere skrev f.eks. mand (til 1917), øie (til 1938) og trusel (til 1978), men slike opplysninger hører ikke hjemme i artiklene Mann, Øye, Trussel, osv. Libhye (diskusjon) 16. mar. 2018 kl. 02:50 (CET)
Nå er Allmue flyttet. Her har vi å gjøre med en form som fortsatt er tillatt i riksmål og da har artikkeloppretter en rett til å bestemme skrivemåten. Vi er Wikipedia på bokmål og riksmål. Det er artikkeloppretter og/eller største bidragsyter som bestemmer målform. Artikkeloppretter sa det var ok å flytte den.
-- Når det gjelder ()-formene i Riksmålsordlisten så står det i forordet: «Ca. 40 ord som før hadde valgfrihet mellom en tradisjonell og en nyere form, står nå oppført med den tradisjonelle i parantes, med henvisning ti den nyere og vanligere , f. eks.: (almen) se allmenn». Dette oppfatter jeg ikke som en forbud mot å bruke den tradisjonelle formen og vi må finne oss i at enkelte riksmålsbrukere fortsatt velger den tradisjonelle formen.
-- I mange artikler er det naturlig med en egen seksjon om etymologi, det er typisk også et sted hvor endringer i skrivemåte bør med. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 17. mar. 2018 kl. 10:51 (CET)
- Hvorfor tror du Riksmålsordlisten skriver at disse ordene «før hadde valgfrihet mellom en tradisjonell og en nyere form» hvis de fremdeles har valgfrihet mellom en tradisjonell og en nyere form? Formuleringen «ord som før hadde valgfrihet» gir bare mening dersom de aktuelle ordene ikke lenger har valgfrihet. Libhye (diskusjon) 18. mar. 2018 kl. 03:28 (CET)
- De har ikke har tatt disse 40 ordene ut av Riksmålsordlisten og skriver ikke at de ikke lenger er akseptert som riktig rettskriving i Riksmål. I tillegg vet jeg at blant disse 40 ordene i parantes så finnes ord som brukere her har fortsatt å bruke. Dette er ikke stedet hvor jeg vil tolke denne brukerveiledningen så langt som at disse 40 ordene nå er forbudt i riksmål. Hadde de vært forbudt som rettskriving på riksmål så hadde de skrevet det rett ut eller tatt dem helt ut av Riksmålsordlisten. At disse 40 ordene fortsatt står i Riksmålsordlisten ser jeg som en klar aksept for at de fortsatt kan brukes, men merket slik at den som bruker ordlisten ser at det er noe spesielt med dem og henvises til en nyere og mer vanlig stavemåte.
- -- Jeg vil tro at dette har sammenheng med at her er noen få ord (40) hvor den tradisjonelle stavemåte er såpass vanlig, mange føler sterkt for å bruke stavemåten og at de derfor ikke har ønsket å ta dem helt ut. Sikker kan man bare være ved å spørre Riksmålsforbundet direkte om formene er tillatt eller ikke og så helst få dem til å publisere et svar på nettsiden sin. Et slikt svar vil vi kunne henvise til i andre diskusjoner som kan oppstå.
- -- Her er stedet hvor vi prøver å finne ut hva brukeren som har skrevet en artikkel med noen av disse 40 ordene har av rettigheter til å bestemme at de fortsatt skal stå i artikkelen, dvs artikkeloppretter eller hovedbidragsyter. Det er også mest imøtekommende og høfligst å undersøke og spørre litt. Her viste det seg uproblematisk å få aksept for at artikkelen «almue» skulle få hete «allmue», så den enkeltsaken lot seg greit løse. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 18. mar. 2018 kl. 15:52 (CET)
Og siden noen ganger er det kjekt å være sikker så sendte jeg spørsmål til Riksmålsforbundet per epost og fikk til svar:
- «De formene som står i parentes i Riksmålsordlisten 8. utgave, er fortsatt gangbare innenfor riksmålsrettskrivningen. Man kan altså bruke dem, men ordlisten anbefaler de nyere og vanligere formene som det henvises til (f. eks. språk i stedet for sprog).»
- «Vennlig hilsen Stig Michaelsen nettredaktør»
Jeg fikk ikke en lenke så dere må nøye dere med dette sitatet som selvfølgelig ikke beviser noe annet enn at jeg påstår å ha fått en epost. «Sprog» var en av de formene jeg bekymret meg for og som jeg vet at er i bruk hos oss så jeg er veldig glad for å føle meg trygg på at de som ønsker det fortsatt kan bruke ordet «sprog» i artikler som er på riksmål. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 19. mar. 2018 kl. 22:17 (CET)
- Arkaiske riksmålsformer bør fjernes. Bruk de formene som er godkjent etter de siste justeringene av bokmål, det sikrer et skriftspråk som er gyldig bokmål og riksmål. I tillegg gir det et skriftmål som faktisk kan gis en skikkelig stavesjekk. — Jeblad 19. mar. 2018 kl. 22:58 (CET)
- Jeg ser du skriver: «At disse 40 ordene fortsatt står i Riksmålsordlisten ser jeg som en klar aksept for at de fortsatt kan brukes, [...]»
- Sånn kan man ikke lese ordlister. At en skrivemåte står i parentes i en norsk ordliste eller ordbok, betyr normalt at skrivemåten er direkte feil. Slik er det for eksempel i Tanums store rettskrivningsordbok: «Oppslagsord, bøyning og redigeringsspråk er i samsvar med den offisielle normen for bokmål etter rettskrivningsendringene 2005, med enkelte senere oppdateringer. Enkelte ikke-normerte former er tatt med som oppslagsord, med henvisning til normert form. De unormerte oppslagsformene står i parentes.»
- Slik er det også i Bokmålsordboka, 2. utgave 1993: «Det er tatt med en del oppslagsformer med ikke-godkjent skrivemåte. Disse formene er satt i parentes med henvisning til formen med godkjent skrivemåte: (sne) se snø». Denne ordboka har oppslaget «(giraff) se sjiraff» selv om denne skrivemåten aldri har vært en del av den offisielle bokmålsrettskrivningen: I offisiell rettskrivning gikk man direkte fra giraf med bare én f til sjiraff i 1917.
- Med andre ord: At en skrivemåte står i en normativ ordbok eller ordliste, indikerer i seg selv ingen verdens ting om skrivemåtens normstatus.
- Så er det selvfølgelig mulig at akkurat Riksmålsordlisten bruker parentes på en annen måte enn andre norske ordlister og ordbøker. Det er til og med mulig at formuleringen «ord som før hadde valgfrihet», som impliserer at ordene ikke lenger har valgfrihet, ikke er ment å ha den implikasjonen. Men om denne forståelsen av riksmålsnormen er den rette, er ikke noe nettredaktøren til Riksmålsforbundet kan svare autoritativt på. Du ville ikke spurt nettredaktøren til Bokmålsforbundet om en offisiell tolkning av bokmålsnormen, og Riksmålsforbundet er like lite involvert i normeringen av riksmålet som Bokmålsforbundet er i normeringen av bokmålet. Riksmålet normeres av Det Norske Akademi for Språk og Litteratur.
- Hvis du ønsker å overbevise meg om at former som «almen», «almenning» og «almue» fremdeles er normerte riksmålsformer, kan du gjøre følgende:
- – Skrive til et av de medlemmene av Det Norske Akademi for Språk og Litteratur som er involvert i normeringsarbeidet. (Jeg foreslår Helene Uri, siden hun sikkert er vant til å svare på henvendelser fra al(l)men(n)heten i sin rolle som forfatter.)
- – Ta opp formuleringen «ord som før hadde valgfrihet mellom en tradisjonell og en nyere form» og hvordan den er blitt tolket som at de aktuelle ordene ikke lenger har «valgfrihet mellom en tradisjonell og en nyere form».
- – Spørre eksplisitt om de formene som står i parentes i Riksmålsordlisten, fremdeles er normerte riksmålsformer.
- – Hvis svaret er ja, spørre om Det Norske Akademis tolkning av Riksmålsordlistens formulering «ord som før hadde valgfrihet mellom en tradisjonell og en nyere form».
- – Gjengi hele brevvekslingen uredigert her. Libhye (diskusjon) 20. mar. 2018 kl. 03:49 (CET)
- Du kan ikke bruke forordet i en ordbok til å tolke en annen ordbok. Alle ordbøker er unike og at de kan ligne på hverandre er ikke det samme som at de er helt like. Hvordan de har valgt å bruke forkortelser, kursiv, fet skrift, tegnsetting og hva det betyr kan bare veiledning/forord/mv i den ordboka du leser gi et riktig svar på. Forordet i en ordbok kan ikke overføres til en annen ordbok.
- -- Jeg kommer ikke til å lage noen spørreundersøkelse per epost. Jeg er fornøyd med å ha fått et klart svar. ツツDyveldi☯ prat ✉ post 21. mar. 2018 kl. 13:05 (CET)
- @Dyveldi: Jeg bruker ikke forordet i en ordbok til å tolke en annen ordbok. Jeg skriver jo eksplisitt at det er mulig at Riksmålsordlisten bruker parentes på en annen måte enn samtlige (og det er virkelig snakk om samtlige – Tanum og Bokmålsordboka var bare eksempler) andre norske ordlister og ordbøker. Poenget mitt var å gå i rette med ditt argument om at når en skrivemåte står i en normativ ordliste eller ordbok, er dét en klar aksept for at den kan brukes. Som jeg viser med eksemplene Bokmålsordboka og Tanums store rettskrivningsordbok, indikerer det at en skrivemåte står i en normativ ordbok eller ordliste, i seg selv ingen verdens ting om skrivemåtens normstatus. Altså: Det faktum at en skrivemåte står oppført i en normativ ordliste, innebærer ikke i seg selv noen som helst aksept for at skrivemåten kan brukes. Så vet du det til neste gang du skal tolke en ordliste og gjør ikke samme feilen da.
- Problemet er ikke at du ikke har fått et klart svar. Problemet er at du har stilt spørsmålet til en person som ikke har forutsetninger for å svare på det. Jeg ser du kaller det en «spørreundersøkelse per epost», men faktum er at det ville være urettferdig mot den som spørres, å ikke nevne den formuleringen i Riksmålsordlisten som er bakgrunnen for tolkningsuenigheten. Når en uenighet skyldes tolkningen av en formulering, må nødvendigvis den formuleringen legges fram for den som skal bilegge uenigheten. Ellers vil vedkommende med rette kunne føle at de ikke er blitt gitt tilstrekkelig grunnlag for en avgjørelse.
- Det spørsmålet man nødvendigvis må stille hvis man har et ærlig ønske om å få klarhet i hvilken forståelse av riksmålsnormen som er den rette, er hvordan det kan ha seg at Riksmålsforbundets nettredaktør sier at disse formene kan brukes, når Riksmålsordlistens formulering «ord som før hadde valgfrihet» tilsynelatende impliserer at disse ordene ikke lenger har valgfrihet. Det burde ikke være nødvendig å påpeke at de eneste som kan gi et autoritativt svar på dette spørsmålet, er normeringsinstansen for riksmålet, nemlig Det Norske Akademis ordbokskomité, som består av Helene Uri, John Ole Askedal, Ole Michael Selberg og leder Tor Guttu.
- Hvis du oppriktig ønsker å finne ut av dette, foreslår jeg du innser at nettredaktør Stig Michaelsen ikke har autoritet til å oppklare denne tilsynelatende selvmotsigelsen fra riksmålshold, og stiller spørsmålet til de eneste som har denne autoriteten, nemlig Akademiets ordbokskomité, samtidig som du gir dem all relevant bakgrunnsinformasjon. For ordens skyld: Dersom du ikke skulle ønske å gjøre dette, kommer jeg ikke til å legge din tolkning til grunn for mine redigeringer framover.
- Du lurer kanskje på hvorfor jeg ikke bare selv ber normeringskomiteen oppklare den tilsynelatende diskrepansen mellom Riksmålsordlisten og Stig Michaelsens utsagn? Det er fordi jeg til dels kjenner medlemmene av komiteen og ikke vil avsløre hvem som står bak Libhye-kontoen. Libhye (diskusjon) 24. mar. 2018 kl. 05:24 (CET)
Status for norske musikkforlag rediger
Det her gir vel en viss indikasjon på hva en del mener er «etablerte forlag». Et musikkforlag er ikke det samme som et plateselskap (se for eksempel Låtskriver#Musikkforlag) men det er interessant å sammenligne med Kategori:Norske plateselskaper. — Jeblad 23. mar. 2018 kl. 12:51 (CET)
- Bare Bra Musikkforlag
- Bibelselskapet/ Verbum Forlag
- Blåmann Musikkforlag
- Cantando Musikkforlag
- Curling Legs Publishing DA
- DaWorks Music Publishing
- Eccentric Music
- EKKO Publishing
- Fortissimo Forlag
- Ghost Town
- Hacate Entertainment Group
- Indie Recordings
- Lyche Musikkforlag
- Make Music Publishing
- Music Network Norway
- Musikk-Husets Forlag
- MTG Music Publishing
- New Sounds
- Norsk Musikforlag
- Norsk Noteservice
- Norsk Notestik & Forlag
- Norwegian Songs
- Obel AS
- Obligato Musikkforlag
- Oslo Recordings
- Piraya Music Publishing
- Propeller Music
- Rai Rai Publishing
- Rozo Music
- Stealth Music Publishing
- Steinar Fjeld Musikk
- Victory Music Publishing
- Voices Music Publishing
- Warner/Chappell Music Norway
- Warner Music Publishing Norway
- Waterfall Music
Det viktigste man gjør når slike lister med en haug rødlenker oppstår er å sørge for at de merkes med Mal:Ikkerød slik at de ikke blir springbrett for oppretting av slettekandidater. Slike springbrettslister fører bare til skuffede nybegynnere som oppretter artikler som raskt blir slettenominert fordi artikkelsubjektet ikke er notabelt. Brukes malen ikkerød så vil lenken bli blå hvis subjektet får egen artikkel av andre årsaker enn å være medlem av en tilfeldig liste. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 23. mar. 2018 kl. 20:40 (CET)
- Trodde igrunnen at jeg var overtydelig, men det gikk tydeligvis ikke gjennom.
— Jeblad 23. mar. 2018 kl. 22:47 (CET) - Merkelig at Jeblad sin signatur er markert med {{ikkerød}} akkurat som lenken til Kategori:Norske plateselskaper og avsnittet Låtskriver#Musikkforlag. Begge eksisterer. I følge Dyveldi sine oppdragende aktiviteter og kommentarer skal en ligge unna andres innlegg og ikke forandre i dem. Hva skjer? Er det noen spesiell grunn til at det er gjort unnatak her? 109.247.52.67 24. mar. 2018 kl. 20:52 (CET)
- Jeg kan bekrefte at jeg eksisterer. Kløp meg nettopp i armen og det gjorde ondt! — Jeblad 24. mar. 2018 kl. 21:49 (CET)
- Trodde igrunnen at jeg var overtydelig, men det gikk tydeligvis ikke gjennom.
Hva gjør jeg feil? rediger
Heisann,
Jeg har laget en wikipedia-side, men den er ikke søkbar. Den er kun synlig når jeg klikker på fanen "bidrag" når jeg er pålogget. Hva gjør jeg feil?
Siden det gjelder er denne: https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Tankevirus&oldid=18340706
Takk :-)
HegeLie – Dette usignerte innlegget ble skrevet av HegeLie (diskusjon · bidrag) 23. mar. 2018 kl. 21:45 (CET) (Husk å signere dine innlegg!)
- Forklaringen framgår av artikkelens historikk. Klikk på «Vis historikk». Hebue (diskusjon) 23. mar. 2018 kl. 21:49 (CET)
Takk for svar. Jeg har sett på "Vis historikk", men klarer ikke å tyde årsaken utifra denne. Har du mulighet til å forklare? – Dette usignerte innlegget ble skrevet av HegeLie (diskusjon · bidrag) 23. mar. 2018 kl. 22:02 (CET) (Husk å signere dine innlegg!)
- En bruker på wikipedia omdirigerte siden til Hanne H. Brorson med begrunnelse - forfatter en av boka er relevant og prosjektet og prisen har fått tilstrekkelig omtale der. Hvorfor og på hvilket grunnlag Bruker:Dyveldi har bestemt at prisen og prosjekt har fått nok omtale der er ikke gitt eller diskutert på artikkelens diskusjonsside før den ble flyttet. Uten å ta stilling til innhold eller relevans så burde det ikke være noen grunn til ikke å kunne flytte siden tilbake inntil en slik diskusjon er gjennomført. Mvh Pmt (diskusjon) 23. mar. 2018 kl. 22:53 (CET)
- Spørsmålet er besvart på Wikipedia:Nybegynnerforum--ツツDyveldi☯ prat ✉ post 23. mar. 2018 kl. 23:08 (CET)
- En bruker på wikipedia omdirigerte siden til Hanne H. Brorson med begrunnelse - forfatter en av boka er relevant og prosjektet og prisen har fått tilstrekkelig omtale der. Hvorfor og på hvilket grunnlag Bruker:Dyveldi har bestemt at prisen og prosjekt har fått nok omtale der er ikke gitt eller diskutert på artikkelens diskusjonsside før den ble flyttet. Uten å ta stilling til innhold eller relevans så burde det ikke være noen grunn til ikke å kunne flytte siden tilbake inntil en slik diskusjon er gjennomført. Mvh Pmt (diskusjon) 23. mar. 2018 kl. 22:53 (CET)
- En psykologisk modell skal beskrives i en egen artikkel, og så skal det vises til boka som kilde. Hvis den psykologiske modellen ikke holder mål så må det eventuelt fremføres påstander for hvorfor, med kilder. I og med at boka har fått Helseprisen 2016 er nok det løpet kjørt. Forfatteren av boka skal ha egen omtale, teori, verk, og forfatter er separate entiteter. Jeg kommer til å legge denne tilbake. — Jeblad 24. mar. 2018 kl. 17:14 (CET)
- Beklager HegeLie, men vi har enkelte brukere som har sin helt spesielle tolking av hva som hører sammen. Jeg har lagt tilbake Tankevirus, men den blir nok endret igjen. — Jeblad 24. mar. 2018 kl. 20:18 (CET)
Noe galt med VE? rediger
VE funker ikke på MACen min i dag. Har prøvd både Chrome og Safari. Når jeg klikker på "Rediger" kommer den kjente, blå horisontale "bjelken" kommer opp midt på skjermen, … og så skjer det ikke noe mer. Den forsvinner ikke, og artikkelteksten er lys grå. Kilderedigering går helt greit. Noen som vet hva som skjer? Har VE tatt påskeferie? Kjersti L. (diskusjon) 24. mar. 2018 kl. 16:52 (CET)
- Hvis VE stopper under lasting så kan det være flere ting, men som oftest er det enten scriptet som laster selve koden som sliter eller så utløser noe av koden utdatert. Normalt vil slike problemer løses ved å bruke en av metodene beskrevet på Hjelp:Slett nettleserens mellomlager. — Jeblad
- Takk, nok en gang, Jeblad! Jeg prøver ved neste VE-problem! Kjersti L. (diskusjon) 24. mar. 2018 kl. 20:36 (CET)
- En god del problemer kan også fikses ved å logge ut og stenge helt ned nettleseren. Du må vente 10-20-30 sek før du starter nettleseren på nytt, for den fortsetter å gå i bakgrunnen. Når du starter den på nytt så vil den ofte (!) fungere som før. Noen ganger fungerer det, og noen ganger ikke. Det kommer an på hva som skaper problemer. — Jeblad 24. mar. 2018 kl. 20:43 (CET)
- Da har jeg prøvd det ene og andre. Funker ikke. Jeg kan VE-redigere hvilke som helst andre artikler, korte og lange, men akkurat denne vil ikke: Lotte Reiniger. (Ja, jeg prøvde å slette artikkelen også! :-/ ) Er det mulig å se hva som er spesielt med den? Kjersti L. (diskusjon) 24. mar. 2018 kl. 20:50 (CET)
- Her er det nok noe annet, VE stopper opp her også. Skal se på det. — Jeblad 24. mar. 2018 kl. 20:54 (CET)
- Du er en knupp! Tusen takk! Kjersti L. (diskusjon) 24. mar. 2018 kl. 20:55 (CET)
- Jadda jeg vet, … Skal melde det inn. Ser ut som om det er noe som går i ball i koden til VE, muligens en manglende test noe sted. — Jeblad 24. mar. 2018 kl. 20:58 (CET)
- Ser ut som om gallery-taggen ikke liker videoer, eller noe spesifikt med en av videoene, så jeg har flyttet dem ut. Da kan Kjersti L. teste om hun kan redigere, og eventuelt fortsette å arbeide på artikkelen. — Jeblad 24. mar. 2018 kl. 21:39 (CET)
- Takk for din tid & hjelp, Jeblad. Jeg får finne en annen løsning. Redigerer videre i resten av artikkelen først. Kjersti L. (diskusjon) 24. mar. 2018 kl. 23:50 (CET)
- Jeg har ikke fjernet videoene, jeg har kun flyttet dem slik at de nå ligger rett under infoboksen. Det er kun når de legges inne i galleriet at det blir problemer. — Jeblad 24. mar. 2018 kl. 23:58 (CET)
- Takk for din tid & hjelp, Jeblad. Jeg får finne en annen løsning. Redigerer videre i resten av artikkelen først. Kjersti L. (diskusjon) 24. mar. 2018 kl. 23:50 (CET)
Mal:Infoboks musiker er litt rotete rediger
Jeg synes infolinjene som Statsborgerskap, utdannelse, ektefelle og utmerkelse bør plasseres i nedre del av boksen. Slik det er nå blander man epler og bananer. Jeg endret på musiker-malen på norsk wikipedia, men siden informasjonen hentes fra WD så må sikkert noen endres der. Her er et eksempel--Ezzex (diskusjon) 25. mar. 2018 kl. 14:40 (CEST)
- Det hjelper jo ikke å bytte om i maldokumentet det må jo endres i selve malen selvfølgelig. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 25. mar. 2018 kl. 14:53 (CEST)
Fjerne felt rediger
Hei! Det gjelder artikkelen Liste over presidentene i Romanias senat. Det har kommet et ekstra felt til høyre for Nicolae Văcăroiu (15. desember 2000 – 30. november 2004), ovenfor PDSR. Kan noen fjerne dette feltet? På forhånd takk! Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 25. mar. 2018 kl. 18:24 (CEST)
- Utført Mvh. lil2mas (diskusjon) 25. mar. 2018 kl. 19:36 (CEST)
- Takk skal du ha! Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 25. mar. 2018 kl. 20:04 (CEST)
Patruljering av endringer rediger
Det kommer en endring 4. april som gjør at patruljering av mer enn 30 dager gamle endringer kort og greit vil slutte å fungere. Tidligere har det vært mulig å patruljere eldre endringer via loggene. På dette prosjektet har mye av patruljeringen skjedd via Siste endringer, og dermed vil ikke den kommende endringen medføre noe nytt. Siste endringer er ikke brukt direkte, men via MediaWiki:Gadget-recent-changes-patrol.js. Dette scriptet er det som plasserer lenker til upatruljerte endringer i sidemargen.
Hvis noen mener at den kommende endringen skaper for store problemer så må de melde ifra om dette på phab:T184485. Hvis ikke vil dette bli gjennomført 4. april, og opprydding i loggene vil skje i etterfølgende uker. — Jeblad 25. mar. 2018 kl. 21:07 (CEST)
Ping brukere fra sammendraget rediger
Det er nå mulig å pinge andre brukere fra sammendraget. Dette kan være nyttig om to eller flere brukere sammarbeider om en artikkel, for eksempel UA/AA. Sammendraget er det du skriver i tekstlinja under redigeringsvinduet i tradisjonell redigering, eller det siste dialogvinduet før du publiserer i VisualEditor. Pass på at du ikke sletter kommentaren som brukes for seksjonslinken! — Jeblad 25. mar. 2018 kl. 21:13 (CEST)
- Hvis alt fungerer så skal det komme et ping til Ulf, kanskje han kan bekrefte eller avkrefte. — Jeblad 25. mar. 2018 kl. 21:16 (CEST)
- Det virker, ble pinget. Ulf Larsen (diskusjon) 25. mar. 2018 kl. 23:29 (CEST)
Automatisk lagring av sikkerhetskopi rediger
Etter år med forsøk ser det ut som om det har kommet en form for automatisk lagring av sikkerhetskopi som (kanskje) fungerer. Åpne en side for redigering (gjerne i VisualEditor), skriv noen ord, og drep nettleseren. Klikk deg deretter inn på samme artikkelen igjen og åpne den for redigering. Nå skal du få opp den samme artikkelen, med de samme påbegynte endringene, men muligens uten de siste anslagene før siden ble drept. Om du bruker VisualEditor, WikitextEditor, eller den gamle tekstruta med WikiToolbar skal ikke spille noen rolle. Kun hvis Javascript er avslått vil det feile.
Når du redigerer en side vil det fortløpende lagres en sikkerhetskopi. Hvis du forlater siden sikkerhetskopien på noe vis uten at sikkerhetskopien blir slettet, så vil sikkerhetskopien hentes opp igjen neste gang du begynner å redigere siden. Det har vært litt problemer med å få dette til å bli helt riktig, men nå skal det fungere – sier reklamen! — Jeblad 25. mar. 2018 kl. 21:27 (CEST)
Forhåndsvising rediger
Det har kommet en ny forhåndsvisning i VisualEditor og WikitextEditor. Denne er en blanding av den gamle forhåndsvisningen og visning av forskjeller, hvor en nå får teksten vist slik den vil bli og med endringene som er gjort. Det er nok enklere å se dette i aksjon enn å forstå en forklaring. Åpne VisualEditor, endre i en artikkel, klikk «Publiser endringene» men deretter klikk på «Gjennomgå endringene dine». Det du har endret vil nå bli farget i grønt og rødt. — Jeblad 25. mar. 2018 kl. 21:42 (CEST)
Keiser av Japan rediger
I artikkelen Keiser av Japan er det noe merkelig -- årstallene stemmer ikke. et ser ut som om feilen har skjedd innenor 700-tallet - alle keisere etter det århundre har fått sine etterfølgeres regjeringstider. Kan noen finne feilen og fikse problemet? Ctande (diskusjon) 25. mar. 2018 kl. 23:14 (CEST)
- Feilen er en ren visningsfeil i tabellen, det vil si at alle tall er der. Problemet er Kinmei (欽明天皇) (første ikke-legendariske keiser). Denne går over to linjer i tabellen, og forsyner seg derfor av to regjeringstider i neste rad, pga måten tabellen er laget på. Den aller enkleste løsningen er å fjerne det som står i parentes («første ikke-legendariske keiser») så han får plass på én linje. Den foretrukne løsningen er kanskje heller å erstatte hele tabellen med et litt mer avansert oppsett lik det en del andre sprogversjoner har. mvh Ooo86 (diskusjon) 26. mar. 2018 kl. 10:20 (CEST)
- Etter det jeg kan se, er dette ikke en tabell, men tre spalter. Da finnes det neppe noen løsning som vil garantere at årstall kommer ved rett keiser. Pga av korte tekster blir det nok stort sett rett, men den ene lange linja gir feil. Og om dette leses på svært smale skjermer/vinduer, så vil det kunne bli flere feil. Løsninga er å lage en tabell. Beklager. Hilsen GAD (diskusjon) 26. mar. 2018 kl. 13:38 (CEST)
Infoboks skole henter nettsted fra Wikidata. Det virker, men formateringen er ikke pen, siden skolene ofte har laaange kommunale URL-er. Se for eksempel på Garnes ungdomsskole. Går det an å pynte på dette? Kimsaka (diskusjon) 26. mar. 2018 kl. 16:44 (CEST)
Oppsett/design problemer rediger
Kan noen se på oppsettet her? Jeg kan ikke dette... Se spesielt på distinksjoner. https://no.wikipedia.org/wiki/Sivilt_personell – Dette usignerte innlegget ble skrevet av RobertD222 (diskusjon · bidrag) 20. jan. 2018 kl. 23:12 (CET) (Husk å signere dine innlegg!)
- Arkivboten ser ikke ut til å klare å lese datoen for denne når den er merket som usignert. Signerer og ser om boten da klarer jobben. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 27. mar. 2018 kl. 21:06 (CEST)
Europaparlamentet om falske nettleksikon rediger
Oppslag i Klassekampen; Frykter falske leksikon. Er vel grunn til å minne om at vi har hatt (og har) noen brukere som er langt ute på høyresiden. Tron Øgrim kolliderte med noen av disse. — Jeblad 14. mar. 2018 kl. 13:30 (CET)
- Interessant utsagn i artikkelen: «I rapporten fra Europaparlamentet pekes Store norske leksikon ut som en rollemodell.». Rollemodell for hva? Ingen jeg kjenner bruker lenger Store norske leksikon, de vet knapt at det er på nett. Og selv om elever og studenter blir tvunget av lærere til å benytte SNL så har vi solid forskning av Marte Blikstad-Balas som viser at de bruker Wikipedia.
- Og for ordens skyld, jeg er IKKE negativ til SNL. Jeg mener det er bra at de eksisterer, jeg støtter at de får den statlige potten på 5 millioner + bidrag fra universiteter, jeg lenker jevnlig til artikler der som kilder for våre artikler osv. Men SNL har ikke vært, er ikke, og vil ikke bli noen konkurrent for oss. Våre konkurrenter er Wikipedia på engelsk, YouTube og Facebook. De kaller seg «Store norske leksikon», men det reelle nettleksikon for Norge er Wikipedia på engelsk og bokmål. Så hva rapporten mener med rollemodell er meg et mysterium. Ulf Larsen (diskusjon) 14. mar. 2018 kl. 13:59 (CET)
- Det er vel ingen stor hemmelighet at redaksjonen til SNL er ganske rød, og at Klassekampen liker det. — Jeblad 14. mar. 2018 kl. 14:20 (CET)
- Litt morsom statistikk; SNL er nevnt 22 ganger over to sider, og "Store Norske" seks ganger over tre sider. Hovedsakelig i en seksjon on Norge, men også helt overfladisk i en seksjon om Danmark. "Wikipedia" er nevnt 178 ganger over hele dokumentet. Det er litt interessant at det ikke nevnes at SNL for øyeblikket er nær fullfinansiert av staten. Dokumentet er lagt ut som Europe's online encyclopaedias, Equal access to knowledge of general interest? [15]— Jeblad 14. mar. 2018 kl. 14:46 (CET)
- Store Norske har ikke bare uhilda folk som redaktører akkurat. Det er mye forelda stoff der som de ikke gidder rette opp. Prøvde gi beskjed noen ganger, men ga blanke når de ikke hadde gjort noe etter mer enn ett år. Enda et bevis på at EU-parlamentet ikke helt vet hva dem driver med. Skulle ønske at politikere så tegninga og ikke bare feite jobber for seg sjøl. 109.247.52.67 14. mar. 2018 kl. 15:00 (CET)
- Rapporten er her: [16] - og snl som "rollemodell" er i forhold til "Den Store Danske", så klassekampen drar den litt langt. Det rapporten skriver om er viktigheten med å ha leksikon på eget språk, og om norge står det implisitt at Wikipedia må ta ansvar for populærkultur og sport. Markuswestermoen (diskusjon) 14. mar. 2018 kl. 16:05 (CET)
- Det er et avsnitt på side 20
The European encyclopaedia landscape is diverse, and the approachesto encyclopaedias differ. For instance, some are published in cooperation with universities. Some of the commercial encyclopaedia business models are based on partnerships with the respective country's Ministry of Education, while others rely directly on state funding. Norway's national encyclopaedia appears to have struck a balance between including citizens by engaging the public to co-create content, while at the same time using the expertise of the academic community to clarify and correct potential errors and/or misunderstandings.
- Muligens er dette noe av bakgrunnen for Klassekampens påstand. — Jeblad 14. mar. 2018 kl. 16:18 (CET)
- Det er et avsnitt på side 20
- Det sier endel om rapporten når de skriver om «Norway's national encyclopaedia», og da sikter til SNL. Hva er et nasjonalt leksikon? En rimelig definisjon på det må vel være at det er det leksikonet som nasjonens innbyggere bruker? Mens Wikipeda i årevis har vært blant de ti mest besøkte nettstedene fra Norge, iht. Alexa, så blir SNL i praksis ikke brukt. Ulf Larsen (diskusjon) 14. mar. 2018 kl. 16:43 (CET)
- Vel, «nasjonalt leksikon» kan vel også forstås som motsetning til «internasjonalt leksikon», som noen insisterer på å kalle vårt Wikipedia. Hebue (diskusjon) 14. mar. 2018 kl. 19:19 (CET)
- Det er ikke et hovedpoeng, men jeg la merke til det Astrid Carlsen sier om at "mange av bidragsyterne [på Wikipedia] har flyttet seg over til kunnskapsdatabasen Wikidata." Jeg tror og håper at det er en ganske stor overdrivelse. Det kommer selvsagt an på hvordan vi definerer "mange" og hvor mange aktive det er i utgangspunktet. Men det er en viss terskel for å bidra på Wikipedia, en terskel som nok gradvis har blitt høyere, og alt tyder på at terskelen er mye høyere på Wikidata. Blue Elf (diskusjon) 14. mar. 2018 kl. 19:55 (CET)
- For mer bakgrunn; WIRED: Welcome to the Wikipedia of the alt-right. — Jeblad 15. mar. 2018 kl. 00:43 (CET)
- Jeg bruker SNL ofte, rett og slett fordi mange artikler der er bedre inndelt i logiske kapitler, og har mer overkommelig lengde, samt mer forståelig språkbruk. En del artikler på Wikipedia er enten for lange og/eller for vanskelige å forstå. Artikler om tekniske begreper forklares i noen tilfeller med nye tekniske ord, så blir man sittende og klikke seg gjennom mange artikler for å skjønne den artikkelen man startet med... Ssu (diskusjon) 15. mar. 2018 kl. 09:58 (CET)
- Enig med Ssu at SNL i en del tilfeller har mer lesevennlige artikler. Så her på WP har vi en jobb å gjøre med bedre strukturering/inndeling, lage gode resyme i ingress, og unngå bruk av spesielle/tekniske ord for å forklare et annet spesielt ord (vi bør tilstrebe å bruke mest mulig allmenne ord så langt som mulig). Samtidig er en del artikler på SNL preget av gammel leksikonlogikk ved at de skal være så korte av hensyn til begrenset plass etc., noen artikler på SNL er så knappe at de blir for grunne etter min smak, slik at artiklene har en tendens til å slutte der det interessante begynner. --Vennlig hilsen Erik d.y. 15. mar. 2018 kl. 15:48 (CET)
- Jeg bruker SNL ofte, rett og slett fordi mange artikler der er bedre inndelt i logiske kapitler, og har mer overkommelig lengde, samt mer forståelig språkbruk. En del artikler på Wikipedia er enten for lange og/eller for vanskelige å forstå. Artikler om tekniske begreper forklares i noen tilfeller med nye tekniske ord, så blir man sittende og klikke seg gjennom mange artikler for å skjønne den artikkelen man startet med... Ssu (diskusjon) 15. mar. 2018 kl. 09:58 (CET)
- Til Ssu: Enig i mye av det du sier, og i motsetning til Wikipedia kan man stort sett stole på SNL. Vi burde også gjøre en bedre jobb med å ha bedre ingresser, og korte forklaringer i parentes for ulike begreper, så man slipper å klikke på internlenker. The Economist bruker dette konsekvent (OECD, an organisation of well-off countries).
- Men. Det triste her er at rapporten og Klassekampen fokuserer på SNL når det gjelder Norge, og Wikipedia nevnes knapt. Mens det feilaktig påstås at SNL er «Norway's biggest forum for communicating research and science» (det er Wikipedia) så nevnes det svært kort at SNL har Alexaranking på 109 (Wikipedia er blant de 10 øverste).
- Den overordnede utfordringen som rapporten peker på i innledningen er følgende:
The post-fact era – in which emotions are trumping evidence, while trust in institutions, expertise and mainstream media is declining – is putting our information ecosystem under strain. At a time when information is increasingly being manipulated for ideological and economic purposes, public access to sources of trustworthy, general-interest knowledge – such as national online encyclopaedias – can help boost our cognitive resilience. Basic, reliable background information about history, culture, society and politics is an essential part of our societies' complex knowledge ecosystem and an important tool for any citizen searching for knowledge, facts and figures.
- I Norge så benyttes SNL og kun SNL som et verktøy fra det offentlige for å løse denne utfordringen, en utfordring de har feilet å møte, og kommer til å feile. Hvorfor? Fordi med internett er det «Winner takes it all». Det finnes i praksis bare ett nettleksikon, og det er Wikipedia. Men ikke bare det, vinnerne spiser også vinnerne. Om man finner det man søker etter på Facebook eller i en video på Youtube, går man da til Wikipedia? Neppe.
- Så der sitter vi, med et statsforordnet leksikon, som knapt noen bruker (i forhold til Wikipedia, Facebook og Youtube), mens offentlig ansatte i tillegg er pålagt å være nedlatende overfor Wikipedia (lærere osv.). Ikke en gang når det gjelder noe man skulle tro interesserte endel (Global oppvarming) så finnes det noen interesse (CICERO Senter for klimaforskning ble bedt om å se på artikkelen i kandidatfasen). Men bevares, det er jo ikke noe problem for de 70+ som arbeider der, de kan jo lese engelsk. At Frankemann gidder å bruke tid på å formidle stoffet så almuen kan lese det får være hans problem. Ulf Larsen (diskusjon) 15. mar. 2018 kl. 21:10 (CET)
Bare for å utdype Ulfs poeng med noen eksempler: SNLs artikkel om første verdenskrig har under 10.000 ord, mens WPs har over 40.000. SNLs artikkel om Benes-dekretene har 500 ord, mens WPs har 16.000 ord. Vannkraft i Norge har godt over 10.000 ord, mens SNL har et avsnitt på 170 ord. SNL har ofte ikke litteraturliste, mens de gode artiklene på WP har utførlig henvisning til kilder. Vennlig hilsen Erik d.y. 15. mar. 2018 kl. 23:18 (CET)
- For all del, WP er SNL overlegen på svært mange artikler, samt referanser, bilder m.m. Men, i mange tilfeller er likevel SNL bedre å bruke. Det er vanskelig å lage artikler som passer alle målgrupper. For ungdomsskoleelever tror jeg SNL i mange tilfeller er mer tilgjengelige, lettere å forstå. WP-artikler blir i mange tilfeller overveldende. Vår artikkel om 1. verdenskrig er på min skjerm 65 pagedown, og når behovet er "noe påfyll i forhold til pensumbokens 3 sider", så kan WP i noen tilfeller bli litt overveldende. Jeg sier ikke at det er feil eller dårlig, men behovet varierer fra person til person, og fra situasjon til situasjon. Personlig kunne jeg noen ganger ønske meg en fane for kortversjon av artikkelen. Eller en barnevennlig versjon. Ssu (diskusjon) 16. mar. 2018 kl. 08:01 (CET)
- Det er derfor innledninga er så viktig. Den må være ei sammenfatning av artikkelen, og ikke som ofte nå bare si at «xxs (født , død) var en svensk forfatter». Det er for dårlig og smått. Godt poeng Ssu. 82.164.174.191 16. mar. 2018 kl. 10:50 (CET)
- Ja, takk begge deler, vil jeg si som Ole Brumm. SNL er ofte mer pedagogisk i formen, blant annet fordi de ofte har mer lesevennlig lengde og mer språklig bearbeidet. WPs artikler kan bli overveldende og tunge, løsningen vil være å lage gode resyme/ingresser samt å dele opp lange artikler. Ssus ide om kortversjon er interessant og noe vi bør vurdere, kanskje som et eget oppslag (fane, kanskje uten referanser og eksterne lenker) eller som en egen seksjon, dette er aktuelt for et fåtall artikler, til gjengjeld viktige/mye leste artikler. --Vennlig hilsen Erik d.y. 16. mar. 2018 kl. 10:45 (CET)
- Skrivekurs for wikipedianere kunne kanskje være et tema for wikitreffene på Litteraturhuset, strømmet videre til det ganske land? Jeg vet ikke hvem det skulle være som holdt foredraget, men kanskje noen på journalisthøyskolen, – eller SNL? SNL gi allerede gode råd om hvordan skrive artikler, som her. Et tips til Anne-Sophie og Ulf, gratis og franko!--Trygve Nodeland (diskusjon) 16. mar. 2018 kl. 10:55 (CET)
- Trygve Nodeland: Skrivekurs for Wikipedianere bør vi se nærmere på, men om samlingene på litteraturhuset er rett sted er jeg usikker på. Kanskje en tilpasning av SNLs gode råd for våre formål er bedre? Eventuelt supplert med en eller flere videoer?
- Skrivekurs for wikipedianere kunne kanskje være et tema for wikitreffene på Litteraturhuset, strømmet videre til det ganske land? Jeg vet ikke hvem det skulle være som holdt foredraget, men kanskje noen på journalisthøyskolen, – eller SNL? SNL gi allerede gode råd om hvordan skrive artikler, som her. Et tips til Anne-Sophie og Ulf, gratis og franko!--Trygve Nodeland (diskusjon) 16. mar. 2018 kl. 10:55 (CET)
- Ja, takk begge deler, vil jeg si som Ole Brumm. SNL er ofte mer pedagogisk i formen, blant annet fordi de ofte har mer lesevennlig lengde og mer språklig bearbeidet. WPs artikler kan bli overveldende og tunge, løsningen vil være å lage gode resyme/ingresser samt å dele opp lange artikler. Ssus ide om kortversjon er interessant og noe vi bør vurdere, kanskje som et eget oppslag (fane, kanskje uten referanser og eksterne lenker) eller som en egen seksjon, dette er aktuelt for et fåtall artikler, til gjengjeld viktige/mye leste artikler. --Vennlig hilsen Erik d.y. 16. mar. 2018 kl. 10:45 (CET)
- Når det gjelder Ssus innlegg er jeg åpen for at SNL er bedre å bruke, men det kan vel også komme av at den har en mer ensartet form, noe jeg mener var det eneste punktet (av syv) som det tyske Brockhaus Enzyklopädie vant på mot Wikipedia. Når det gjelder tilgjengelighet for skoleelever mener jeg utdanningsforsker Marte Blikstad-Balass resultater viser at det er feil, se hennes foredrag om skolen og Wikipedia (og endel SNL).
- Vedrørende artikkel om første verdenskrig er jeg helt enig i at den er lang. Men vi har allerede en kortversjon: ingressen. Om en sammenligner med samme artikkel hos SNL er ingressene omtrent like lange, men SNL har ikke den påfølgende innholdsfortegnelsen som våre artikler har, noe jeg mener er et klart minus. De som vil lese om kvinners innsats i første verdenskrig har en enkel vei til den seksjonen, i SNLs artikkel må man bla seg gjennom hele for å se om det står noe om det. Jeg mener SNLs beste argument er at det stort sett er sant, dvs. at man stort sett kan stole på det som står der. Jeg skulle gjerne kunne sagt det samme om Wikipedia, men det mener jeg blir feil. Det mest korrekte utgangspunktet basert på det vi vet er at man ikke alltid kan stole på våre artikler - følgelig kan man ikke stole på Wikipedia. Ulf Larsen (diskusjon) 16. mar. 2018 kl. 12:20 (CET)
Vi bør bruke rapporten, i samarbeid med SNL rediger
Rapporten om leksikon fra Europaparlamentet inneholder mye interessant stoff og bør være av stor interesse både for oss Wikipedianere og for Store norske leksikon (SNL). Se f.eks følgende sitat fra begynnelsen av rapporten (executive summary):
For information to be truly accessible to everyone, it needs to be available in their mother tongue. Whereas Europe has produced and exported knowledge for millennia, our online encyclopaedia landscape is heterogeneous. Not all Europeans today are able to access reliable information and knowledge directly from online encyclopaedias, in their respective language. For instance, whereas English speakers have no shortage of information, a number of both small and large language communities have very limited resources. Some countries, such as Latvia, have identified and attempted to close these gaps in the access to general knowledge. Others, such as Denmark, risk witnessing new gaps through the discontinuation of their national encyclopaedias. People in Turkey currently have no access to any online encyclopaedia, including Wikipedia, which the authorities banned in April 2017. Meanwhile, Russia appears to perceive its revamped national encyclopaedia as a new 'territory of truth'.
Med få ord sammenfatter den en del av hva flere av oss har fremført i årevis mht. betydningen av leksikon som Wikipedia og SNL for en opplyst samtale. Jeg mener vi bør samarbeide med SNL for å denne rapporten kjent, da begge har interesse av at den i så stor grad som mulig kommer ut i offentligheten.
Hvilken nytte kan rapporten ha for SNL? Åpenbart penger, og rapporten viser direkte til det betenkelige i nedleggingen av Den Store Danske Encyklopædi. Riktig brukt kan rapporten bidra til å sikre de midlene SNL allerede har, muligens også skaffe de mer.
Hvilken nytte kan rapporten ha for oss? Om man tar innholdet på alvor synes det klart at Wikipedia på bokmål også må styrkes, da dette er det reelle norske leksikon. Hvis det ikke skjer kan vi over tid se en utvikling hvor artiklene dels forfaller pga. manglende vedlikehold, mens eliten søker sin informasjon på Wikipedia på engelsk. Hva vi trenger er flere frivillige bidragsytere. Hva kan få de mange kunnskapsrike som i dag ikke bidrar, til å begynne å gjøre det? Positiv omtale fra toppen. Til nå har Wikipedia blitt sett på som et hår i suppa. Vi bør - sammen med og med hjelp av SNL - bruke denne rapporten til å snu dette. Hva med f.eks en leksikondag på Stortinget? Hvor våre gode støttespillere i Wikimedia Norge sammen med SNL informerer og instruerer?
Rapporten åpner for mange muligheter, men vi bør gripe den og la WMNO i samarbeid med SNL forsøke å gjøre så mye ut av det som mulig. Ulf Larsen (diskusjon) 16. mar. 2018 kl. 12:47 (CET)
- SNL bør styrkes, som et samfunnseid og uavhengig leksikon. Det bør få midler utenom statsbudsjettet, slik som NRK, og som gjør at det får et evigvarende liv. Men jeg vil tro at SNL ikke på noe tidspunkt vil få «nok» til å gjøre det de har lyst til. I mange saker er SNL bedre enn Wikipedia, mens i andre får man mer ut av en Wikipedia-artikkel. Det kunne vært en tanke at de på en eller annen måte slo sine pjalter sammen. Det skulle ikke være som en fusjon, men i et samarbeid. Slik som i Østerrike. Universitetet i Graz utgir AEIOU eller Austria-Forum. Det er ingen wiki, men man kan - slik som i SNL - fremme forslag til endringer og retting av feil. De går også et skritt lengre, og «fryser» en Wikipedia-artikkel og legger den inn i sitt eget oppslag. Dette er et eksempel: Josef von Kolowrat. Vi har våre kvalitetsnormer å strekke seg etter. Dette ville bli ytterligere et trofe for de som ha bidratt til artikkelen, at den kommer inn på SNL. Samtidig ville det være positivt for Wikipedias renommé at det ble kjent - også i Norge - at Wikipedia-artikler kan holde et nivå som er brukbart av de største autoriteter. AEIOU står for Annotatable Electronic Interactive Oesterreich Universal Information System. Påstår de. Jeg tror det står for Austriae est imperare orbi universo (Østerrike er bestemt for å regjere verden), slik som før, under Habsburgerne. Ikke noe dårlig navn på en kunnskapskilde, uansett. --Trygve Nodeland (diskusjon) 16. mar. 2018 kl. 15:19 (CET)
Her er en bloggpost fra SNL om et møte i Brussel om temaet. Ulf Larsen (diskusjon) 16. mar. 2018 kl. 16:15 (CET)
- Det er planlagt sending av en sak om dette på Dagsnytt atten i dag.--Astrid Carlsen (WMNO) (diskusjon) 27. mar. 2018 kl. 11:54 (CEST)
- Så programmet. Ikke så mye nytt for oss som har vært med en stund, men positivt om leksikonsituasjonen i Norge generelt. Vektleggingen av den internasjonale sammenhengen vi står i, er viktig. --Harald Haugland (diskusjon) 27. mar. 2018 kl. 19:39 (CEST)
- Her er lenke til programmet og innslaget om leksikon begynner etter 47 minutter. Deltakere er Erik Bolstad fra Store norske leksikon, Espen Andersen fra BI og Astrid Carlsen fra Wikimedia Norge. Ulf Larsen (diskusjon) 27. mar. 2018 kl. 20:11 (CEST)
- Det er planlagt sending av en sak om dette på Dagsnytt atten i dag.--Astrid Carlsen (WMNO) (diskusjon) 27. mar. 2018 kl. 11:54 (CEST)
- Har sett innslaget og jeg synes Astrid Carlsen (WMNO) kom bra ut, bortsett fra at jeg synes vi generelt bør være noe mer selvkritisk. Ut fra Astrid Carlsens innlegg syntes det klart at grovere feil tas vekk raskt. Stort sett stemmer det, men det er viktige unntak. Gjennom årene jeg har bidratt har jeg kommer over en rekke større og mindre feil, av de største at antall døde blant soldater i første verdenskrig i praksis var oppgitt til rundt 18 millioner, mens det er alminnelig enighet om at det var rundt 9 millioner (se denne diskusjonen på tilsvarende artikkel på engelskspråklig Wikipedia). Et annet nylig eksempel er at vår artikkel om den tyske generalen Erwin Rommel inntil nylig inneholdt tildels grove feil (se denne tråden på artikkelens diskusjonsside). Ulf Larsen (diskusjon) 27. mar. 2018 kl. 20:36 (CEST)
- Jeg er enig i at Astrid kom bra fra det! Diskusjonen gikk imidlertid mye på tiden for feilretting, som kanskje ikke er det viktigste. Det er forskjell på hvor lenge feilen står fra den blir skrevet og til den blir oppdaget, og fra den blir oppdaget til den blir rettet. Jeg har bedt om å få rette feil på SNL som har stått der i måneder og år. Deretter tar det fra 2-3 timer til noen dager å få den rettet. Hvor lenge feilene har stått på Wikipedia har jeg aldri målt, men når jeg finner dem blir de rettet med en gang! Det er svært sjelden. Det finnes imidlertid feil over alt, på SNL, i Deutsches Historisches Museum, hos oss. Det er ikke til å unngå. Man må skrive hvor mange millioner som falt, og det må være korrekt. Et viktigere punkt i rapporten er vel tross alt likevel spørsmålet om vinkling eller slagside, se rapporten side 15. Jeg oppfatter den slik at normalt vil slagsiden helle til venstre (Democratic vs Republican) hos oss, sammenliknet med i et profesjonelt leksikon. Med mange redigeringer vil det imidlertid være et mer nøytralt leksikon hos oss enn noe annet sted! Dette må føre til den tvingende konklusjon at våre kvalitetsprosesser mot AA og UA er viktige. I slike prosesser er det mange redigeringer, og vi lager det bedre enn noe annet sted. Wikipedia - mener jeg - er på det dårligste når vi lager artikler om aktuelle hendelser, som for eksempel terror eller annet, som for eksempel denne saken. Artiklene på SNL er viktige for Wikipedia. De er målestokker, slik at hver og en av de vi lager er bedre! Med likt informasjonsinnhold vil en artikkel på Wikipedia alltid være bedre enn den på SNL, ganske enkelt fordi den vil kunne vise veien videre - med sine referanser. --Trygve Nodeland (diskusjon) 28. mar. 2018 kl. 00:14 (CEST)
- Har sett innslaget og jeg synes Astrid Carlsen (WMNO) kom bra ut, bortsett fra at jeg synes vi generelt bør være noe mer selvkritisk. Ut fra Astrid Carlsens innlegg syntes det klart at grovere feil tas vekk raskt. Stort sett stemmer det, men det er viktige unntak. Gjennom årene jeg har bidratt har jeg kommer over en rekke større og mindre feil, av de største at antall døde blant soldater i første verdenskrig i praksis var oppgitt til rundt 18 millioner, mens det er alminnelig enighet om at det var rundt 9 millioner (se denne diskusjonen på tilsvarende artikkel på engelskspråklig Wikipedia). Et annet nylig eksempel er at vår artikkel om den tyske generalen Erwin Rommel inntil nylig inneholdt tildels grove feil (se denne tråden på artikkelens diskusjonsside). Ulf Larsen (diskusjon) 27. mar. 2018 kl. 20:36 (CEST)
Wikipedia som falskt nettleksikon rediger
Det virker ikke som det har sunket inn at ett av de store spørsmålene i Europe's online encyclopaedias, Equal access to knowledge of general interest? [17] er om eksisterende nettleksikon kan veie opp for fake news. I den sammenheng er det betimelig å spørre om konspirasjonsteorier fra Metapedia og andre nettsteder frekventert av ytre høyre også finnes på Wikipedia. (Det er et lurespørsmål, for jeg har allerede fjernet noen slike.)
Hvordan kan vi spore opp slikt? Det er jo ikke slik at disse artiklene blir merket med «fake news»? — Jeblad 22. mar. 2018 kl. 23:37 (CET)
- Fortsatt det store spørsmålet, og det virker ikke som noen kan komme opp med gode svar. — Jeblad 27. mar. 2018 kl. 21:00 (CEST)
- Kan Jeblad være konkret på hvilke artikler han har redigert for å fjerne konspirasjonsteorier fra Metapedia og andre nettsteder frekventert av ytre høyre? Det ville være til god hjelp for andre brukere for komme på sporet av lignende. – Ordensherre (diskusjon) 27. mar. 2018 kl. 21:06 (CEST)
- Tror ikke det er særlig lurt, det ender med å navngi brukere. Det er mer interessant å diskutere metoder. — Jeblad 27. mar. 2018 kl. 22:32 (CEST)
- Det er helt nødvendig å angi konkrete tilfeller. I motsatt fall ender vi opp med å diskutere pavens skjegg. --Trygve Nodeland (diskusjon) 28. mar. 2018 kl. 09:23 (CEST)
- Ta et utvalg tema som ytre høyre brenner for, summer opp bidragsytere. Sjekk de mestforekommende bidragsyterne og se om kjente konspirasjonsteorier dukker opp. — Jeblad 28. mar. 2018 kl. 11:37 (CEST)
- Eh, mener du at det blir feil å lenke til eksempler der det er lagt inn konspiratoriske teorier fordi dette kan få konsekvenser for dem som har lagt dem inn? Når det gjelder metoder så er det jo kildekritikk som gjelder. Det funker sikkert ikke alltid, men det er det beste vi har. – Danmichaelo (δ) 28. mar. 2018 kl. 21:19 (CEST)
- Identifisering vil medføre at de det gjelder vil bytte konto. — Jeblad 28. mar. 2018 kl. 21:49 (CEST)
- Det er helt nødvendig å angi konkrete tilfeller. I motsatt fall ender vi opp med å diskutere pavens skjegg. --Trygve Nodeland (diskusjon) 28. mar. 2018 kl. 09:23 (CEST)
- Tror ikke det er særlig lurt, det ender med å navngi brukere. Det er mer interessant å diskutere metoder. — Jeblad 27. mar. 2018 kl. 22:32 (CEST)
- Enig med Jeblad, vi bør se på metoder. En ledetråd er jo å se på hva ekstreme er opptatt av, alt fra artikkel om Kulturmarxisme til f.eks Donald Trump og Sions vises protokoller. Muligens kan et mindre antall av slike artikler fungere som honningkrukker, og ved å se på redigeringshistorikken kan vi følge ekstreme bidragsytere til andre artikler som vi er mindre oppmerksom på. Ulf Larsen (diskusjon) 28. mar. 2018 kl. 22:27 (CEST)
Ukens artikkel rediger
Det er hyggelig hvis flere kan ta en tur innom Wikipedia-diskusjon:Ukens artikkel/2018 og hjelpe til med å foreslå Ukens artikkel framover. Reglene er enkle: forslagene må være blant UA/AA/GL som ennå ikke er brukt som ukens artikkel. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 28. mar. 2018 kl. 15:45 (CEST)
Organisasjonswiki rediger
Er det noen som har erfaring med eller kunnskap om å lage en wiki i en organisasjon? Det kan dreie seg om idrett, kultur eller annet, med relativt få medlemmer. Jeg ser at det finnes lokalhistoriewiki og Setesdalswiki, men det jeg tenkte på var enda mindre temaer enn det.--Trygve Nodeland (diskusjon) 28. mar. 2018 kl. 11:46 (CEST)
- Det er noen nettsteder som har "one click install"-mulighet for å installere Mediawiki-programvaren på en server med database. Jeg har prøvd det hos Dreamhost og det var veldig enkelt. Du finner en liste med tjenestetilbydere her: https://m.mediawiki.org/wiki/Hosting_services --Torstein (diskusjon) 29. mar. 2018 kl. 07:42 (CEST)
- Lokalhistoriewiki er nok mer profesjonelt drevet enn det du tenker deg, men Setesdalswiki, farmasihistorie.no er et par steder du kan spørre om erfaringer, hvis de som driver dette ikke skulle lese denne tråden og fortelle av seg selv. Det er ganske sikkert verd å sjekke ut annen wikisoftware enn mediawiki også. Det er ikke sikkert at ditt behov vil være helt det samme som en top 10 trafikk i verden. Jeg har vært med på å starte opp en wiki i en organisasjon, og der endte det opp med kommersiell software. Bl.annet for å ha muligheter til å kunne la deler av den ha begrenset tilgang også til å lese. For mediawiki finnes det helt sikkert mange som kan hjelpe med driftsspørsmål, men en kommersiell vil gjerne ha muligheter til å ha supportavtaler. Haros (diskusjon) 29. mar. 2018 kl. 12:58 (CEST)
- Takk til begge.--Trygve Nodeland (diskusjon) 29. mar. 2018 kl. 14:50 (CEST)
Om Nettavisen og antall lesere rediger
Leste nettopp følgende i Nettavisen: «På en normalt god dag har Nettavisen rundt 600.000 lesere.», se artikkelen «Et liberalt fristed - ikke et menighetsblad».
I overkant av en halv million lesere er bra, for de. Men. Så tok jeg en rask sjekk på Alexas liste over «Top Sites in Norway». Mens Wikipedia ligger som nummer 7 på listen, så har Nettavisen plassering som nummer 28.
Jeg tror det er nyttig å gjenta, med ulike vinkler, hvor mye det vi gjør her blir brukt. Man kan bli forundret og ydmyk av mindre. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 28. mar. 2018 kl. 22:54 (CEST)
- Unike lesere er omtrent det samme som unike enheter. For dette måltallet har nnwiki rundt 16 000 enheter,[18] og nowiki rundt 450 000 enheter.[19] (Lenkene kan kreve en hard reload i enkelte nettlesere.) Tallet til Nettavisen kan også være unike sesjoner, og kan da være 2-3 ganger så høyt (erfaringstall fra Wikipedia) eller enda høyere enn tallet for unike enheter. (I henhold til TNS Gallup hadde Nettavisen 241 641 brukere i uke 52,[20] og såvidt jeg forstår er det daglige brukere.) — Jeblad 29. mar. 2018 kl. 13:39 (CEST)
Annet språk versus hjemlandsspråket Italiensk rediger
Ser at ihvertfall mange, om ikke alle steds-artikler for italienske steder nord i Italia ligger på annen navneform enn den italienske navneformen. Hva er grunnen til det og hvorfor ligger de ikke på italiensk navneform selv om noen forsåvidt allerede gjør det. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 29. mar. 2018 kl. 15:56 (CEST)
- Det er vel fordi tysk (eller ladinsk) er morsmålet til de fleste på stedene det gjelder. Se ellers italienisering eller en:Prontuario dei nomi locali dell'Alto Adige for mer informasjon om opprinnelsen til disse italienske navnene. Sam Vimes (diskusjon) 29. mar. 2018 kl. 16:01 (CEST)
- Tusen takk for gode lenker (Sam Vimes), det var en del oppklarende, ja. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 29. mar. 2018 kl. 16:54 (CEST)
Malverktøy i gamle WikiEditor rediger
For de som føler at de liker å leve litt farlig, og som klarer å tømme nettleserens mellomlager når noe går i ball, så har den gamle WikiEditor (redigeringsruta med to blå rader over) fått en utgave av malverktøyet til VisualEditor. De som vil prøve kan legge følgende til i common.js (kun dette prosjektet) eller global.js (alle prosjektene)
mw.loader.load( 'https://en.wikipedia.org/w/index.php?title=User:Samwilson/TemplateWizard.js&action=raw&ctype=text/javascript' );
Hvis dette legges til i global.js så må nettleserens mellomlager tømmes før ting fungerer, mens det skal fungere uten i local common.js.
Etter at dette er lagt til vil det komme en puslespillbit i øvre verktøylinja. Sett markøren i teksten, klikk på puslespillbiten, og skriv inn de første bokstavene av en mal. Forslagsvis skriv info og klikk på «Infoboks biografi», denne har TemplateData. Klikk deretter på «use». Nå får du opp malen på en form hvor du kan fylle inn parametrene. Dette skal fungere helt som samme dialog i VisualEditor, og du kan bruke dette malverktøyet for alle maler.
Hvis malene ikke har korrekt TemplateData så vil du ikke få opp forslag til parametre, så det er nok en grunn til å sjekke at TemplateData er på plass. Se VisualEditor og TemplateData for mer informasjon. — Jeblad 29. mar. 2018 kl. 23:32 (CEST)
På norsk! rediger
Hva kan dette oversettes til på norsk? «Document Support Administration». På forhånd takk. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 29. mar. 2018 kl. 18:01 (CEST)
- Kan i noen sammehenger oversettes med arkivtjeneste, men det er neppe det du leter etter. Her trengs hele sammenhengen for å finne ut hva dette er først og så finne ut hva vi kaller tjenesten på norsk. Finnes haugevis av arkiv, dokumentsenter, fellesfunksjoner, fellestjenester osv i organisasjoner som i realiteten holder på med det samme. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 29. mar. 2018 kl. 19:25 (CEST)
- Vedkommende er ansatt i et parlament og sendte meg en oversikt over presidentene der. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 29. mar. 2018 kl. 21:10 (CEST)
- Hos oss ville du antagelig fått svar fra Stortingsarkivet siden det dreier seg om tidligere presidenter. Stortingsarkivet er imidlertid et depotbibliotek og noen leverer dokumenter til dem etter at de har vært i bruk. De må ha et slags dokumentsenter som sørger for det amerikanerne kaller record keeping (dvs den daglige dokumenthåndteringen), men jeg klarte ikke å se av organisasjonskartet deres[[21]] akkurat hvilken avdeling det er. «Seksjon for besøk og formidling» er muligens aktuelt siden det kan være dem som ville svart hos oss, men da trekker vi oversettelsen litt vel langt. Mulig at vi må inn i organisasjonskartet til organisasjonen for å finne ut hva det heter, eller bruke den betegnelsen de selv har valgt. Dette kan være en avdeling som steller med informasjon ut til publikum og presse eller med innsynsbegjæringer som vi også kunne sagt hos oss. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 29. mar. 2018 kl. 21:43 (CEST)
- Det dreier seg om et parlament i Den russiske føderasjonen. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 29. mar. 2018 kl. 22:29 (CEST)
- Beklager. Hvis du vet at de kaller seg «Document Support Administration» så synes jeg du skal bruke den betegnelsen. Dette kan være alt fra et depotarkiv til et dokumentsenter til postmottak til en presse/publikumskontakt eller noe midt i mellom et sted. Vi har nok ikke noen enhetlig og offisiell oversettelse av hva dette burde hete på norsk. Skal vi gi det et norsk navn så må vi gå inn i hva de arbeider med og jobbe derfra og se om vi kan sammenligne det med noe norsk. På norsk kan også språkbruken være ganske så variert og det er den på engelsk også. Organiseringen av hvem som tar i mot post og etterpå hvem som svarer på hva kan være veldig forskjellig fra institusjon til institusjon. ツツDyveldi☯ prat ✉ post 29. mar. 2018 kl. 22:47 (CEST)
- Takk skal du ha, Dyveldi. Da bruker jeg den engelske betegnelsen. God påske! Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 30. mar. 2018 kl. 12:49 (CEST)
- Beklager. Hvis du vet at de kaller seg «Document Support Administration» så synes jeg du skal bruke den betegnelsen. Dette kan være alt fra et depotarkiv til et dokumentsenter til postmottak til en presse/publikumskontakt eller noe midt i mellom et sted. Vi har nok ikke noen enhetlig og offisiell oversettelse av hva dette burde hete på norsk. Skal vi gi det et norsk navn så må vi gå inn i hva de arbeider med og jobbe derfra og se om vi kan sammenligne det med noe norsk. På norsk kan også språkbruken være ganske så variert og det er den på engelsk også. Organiseringen av hvem som tar i mot post og etterpå hvem som svarer på hva kan være veldig forskjellig fra institusjon til institusjon. ツツDyveldi☯ prat ✉ post 29. mar. 2018 kl. 22:47 (CEST)
- Det dreier seg om et parlament i Den russiske føderasjonen. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 29. mar. 2018 kl. 22:29 (CEST)
- Hos oss ville du antagelig fått svar fra Stortingsarkivet siden det dreier seg om tidligere presidenter. Stortingsarkivet er imidlertid et depotbibliotek og noen leverer dokumenter til dem etter at de har vært i bruk. De må ha et slags dokumentsenter som sørger for det amerikanerne kaller record keeping (dvs den daglige dokumenthåndteringen), men jeg klarte ikke å se av organisasjonskartet deres[[21]] akkurat hvilken avdeling det er. «Seksjon for besøk og formidling» er muligens aktuelt siden det kan være dem som ville svart hos oss, men da trekker vi oversettelsen litt vel langt. Mulig at vi må inn i organisasjonskartet til organisasjonen for å finne ut hva det heter, eller bruke den betegnelsen de selv har valgt. Dette kan være en avdeling som steller med informasjon ut til publikum og presse eller med innsynsbegjæringer som vi også kunne sagt hos oss. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 29. mar. 2018 kl. 21:43 (CEST)
- Vedkommende er ansatt i et parlament og sendte meg en oversikt over presidentene der. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 29. mar. 2018 kl. 21:10 (CEST)
Ungarske titler rediger
I denne ungarskspråklige artikkelen figurerer det et par forkortelser, som er nye for meg. [22] id. Mailáth György og ifj. Mailáth György Hva er id. og ifj. forkortelser for? I artiklene om far og sønn er følgende titler (?) oppført: Székhelyi - Ifjabb székhelyi. Hva står de for? Takknemlig for innspill og hjelp. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 30. mar. 2018 kl. 17:48 (CEST)
- id. betyr nok den eldre og ifj den yngre. Se denne boka: https://babel.hathitrust.org/cgi/pt?id=uiug.30112104132516;view=1up;seq=57. Hilsen GAD (diskusjon) 30. mar. 2018 kl. 20:06 (CEST)
- Hei GAD! Dette var kjempefint! Takk skal du ha. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 30. mar. 2018 kl. 21:23 (CEST)
(These airlines are gone.) og vekk med dem? rediger
Vi har en haug med flyplassartikler med lister over hvilke selskap som flyr hvor. De er tildels gamle og hvor utdaterte de er får vi nå se siden minst et par ip-adresser er i ferd med å utrydde flyselskap som ikke finnes lengre fra listene. Jeg har ikke kontrollert om ryddingen stemmer, men her er jeg tilbøyelig til å gå ut fra at den er riktig.
-- Det gjelder https://no.wikipedia.org/wiki/Spesial:Bidrag/99.135.195.131 og https://no.wikipedia.org/wiki/Spesial:Bidrag/99.135.194.110 som begge holder på med denne aktiviteten world-wide.
-- se http://tools.wmflabs.org/guc/?user=99.135.195.131 og http://tools.wmflabs.org/guc/?user=99.135.194.110
-- Begge ip-adresser kommer fra Richardson (Texas) leverandør «AS7018 ATT-INTERNET4 - AT&T Services, Inc., US» og jeg vil tro at dette er samme person.
På siden Diskusjon:Charles de Gaulle internasjonale lufthavn har jeg stilt spørsmålet om ikke disse listene bør utryddes helt. De kommer aldri til å være riktige. Informasjonen som legges inn dateres ikke, har ikke referanser så de er heller ikke interessante som historien om hvem som tidligere fløy fra flyplassen. Går det an nå å simpelthen fjerne disse listene fra artiklene om flyplasser? Har slike utdaterte, udaterte, referanseløse lister noen verdi i et leksikon? --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 30. mar. 2018 kl. 23:15 (CEST)
- De bør fjernes (kanskje med unntak av norske flyplasser). Det er også diskutert før i april i fjor, der jeg tok til ordre for å gjøre endringer som dette. --- Løken (diskusjon) 30. mar. 2018 kl. 23:23 (CEST)
Liker den endringen. Den var informativ og da går det an å oppdatere ved å legge til nye opplysninger (og ikke fjerne de gamle) en gang i mellom ettersom ting endrer seg. Disse ip-adressene finner nå alle disse listene for oss, de dukker opp i listene over upatruljerte og da er det bare å følge etter sporhunden/e. Her trengs vel litt mer aksept fra noen fler enn oss to? Det er en ganske stor endring og det vil bli ganske synlig etterpå hvor lite annen informasjon mange av disse artiklene egentlig inneholder. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 30. mar. 2018 kl. 23:34 (CEST)
- Gjelder også https://no.wikipedia.org/wiki/Spesial:Bidrag/99.135.198.105 - http://tools.wmflabs.org/guc/?user=99.135.198.105 som har vært aktiv litt tidligere enn de første to. Samme internettleverandør. ツツDyveldi☯ prat ✉ post 30. mar. 2018 kl. 23:54 (CEST)
- Wikipedia:Torget/Arkiv/2017/april#Destinasjoner_til_flyplasser. Aksept fra Jon Harald og Lillingen og meg som har skrevet en del om flyplasser. --- Løken (diskusjon) 31. mar. 2018 kl. 00:03 (CEST)
- Gjelder også https://no.wikipedia.org/wiki/Spesial:Bidrag/99.135.198.105 - http://tools.wmflabs.org/guc/?user=99.135.198.105 som har vært aktiv litt tidligere enn de første to. Samme internettleverandør. ツツDyveldi☯ prat ✉ post 30. mar. 2018 kl. 23:54 (CEST)
![[3]](https://i.imgur.com/CMYPRXD.jpg){kind=link}
