Wikipedia:Torget/Arkiv/2012/mars

Arkiv

2023

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2022

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2021

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2020

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2019

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2018

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2017

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2016

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2015

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2014

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2013

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2012

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2011

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2010

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2009

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2008

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

Fotomulighet

Wikipedia har ikke bilde av Somalias statsminister Cabdiweli Maxamed Cali som mandag besøker Norge. Han skal ha felles pressekonferanse med Erik Solheim, og da kunne man kanskje få tatt et bilde av ham, om noen har mulighet til det. Se ekstern lenke i artikkel om ham for nærmere informasjon. --Harald Haugland 24. feb 2012 kl. 12:33 (CET)

Jeg klarte ikke å finne noe detaljer om hvor/hva/når, har du mer informasjon? -- Hans-Petter 26. feb 2012 kl. 13:29 (CET)

Det er mandag 26. februar, om du ønsker å ta bilder så er det vel en fordel å møte før og forsøke å melde interesse i resepsjonen, i artikkelen står også e-post adresse til en pressekontakt som du kan høre med. mvh - Ulf Larsen 26. feb 2012 kl. 13:38 (CET)

Da har jeg sendt en mail, også får vi se hvordan det går. -- Hans-Petter 26. feb 2012 kl. 21:24 (CET)

Jeg skal dit å ta bilder. Hans-Petter 27. feb 2012 kl. 10:31 (CET)

Vellykket oppdrag. Jeg tar et OK bilde og legger ut fort. Noen som har overskudd i kveld og føler for å gå gjennom bildene og hjelpe meg med rå-formatet? Isåfall send meg en mail. -- Hans-Petter 27. feb 2012 kl. 13:58 (CET)

Takk for jobben du gjorde der. Jeg hørte innslag i Her og nå (radioprogram) fra pressekonferansen hvor han og Solheim uttalte seg. Et bilde hvor han vender seg inn mot teksten er bedre typografi, men det viktige er at vi nå har et bilde. Rimelig sikker på at det kommer til å bli brukt av flere etter hvert. --Harald Haugland 27. feb 2012 kl. 16:39 (CET)

Er det lov å flippe bilde av en person for å rette på hvilke vei personen er vendt? Slik jeg har gjort nå (for de som får servert det oppdaterte bildet). -- Hans-Petter 27. feb 2012 kl. 18:03 (CET)

En ting er å gjøre det, men teksten i bakgrunnen blir speilvendt, og da synes det vel også på personen som er avbildet. Så om du ikke i bildene du tok har et hvor han vender mot venstre, vil jeg nok heller ha ham høyrevridd enn speilvendt. :-) --Harald Haugland 27. feb 2012 kl. 20:25 (CET) (forsinka signatur, dessverre)

Her ble det så mange kolon at jeg ga opp - og flyttet meg ut til venstre igjen. A propos høyre og venstre: Jeg synes absolutt du må snu mannen tilbake, uansett om du synes det gjør seg dårligere i artikkelen. Det er vel ingen som liker å bli gjengitt speilvendt? Så symmetriske er vi ikke. Spesielt uheldig når det er så synlig (også for oss som ikke kjenner mannen) pga bokstavene i bakgrunnen. mvh NAPkjersti 27. feb 2012 kl. 19:34 (CET)

Hvis vi har to bilder som er omtrent like gode, hvor ett vil se inn i artikkelen og ett vil se ut av den, skal vi selvsagt velge det som ser inn i bildet. Å snu bildet er imidlertid ikke noen løsning. I den forbindelse kan vi jo også tenke på at på arabisk vil infoboksen og derved også bildet være på den andre siden. Wikipedia har altså bruk for bilder i begge retninger. La oss først og fremst glede oss over at vi på denne måten fikk forsynt Wikipedia på alle språk med et godt bilde. Takk, Hans-Petter. Haros 27. feb 2012 kl. 19:48 (CET)

Det er et veldig viktig poeng! Ikke la være å laste opp «feil» bilder fordi de ikke passer på bokmålsutgaven. Når det er sagt så ikke snu bilder, det er ikke en god ide. Noen vil oppdage at bildet er snudd. ;) — Jeblad 29. feb 2012 kl. 23:58 (CET)

Search Wikimedia Commons    Wikimedia Commons har media  relatert til (kategori): Abdiweli Mohamed Ali

Jeg har gått igjennom råmaterialet til Hans-Petter, og lastet opp noen flere bilder til commons:Category:Abdiweli Mohamed Ali. Det ble mye bra her, bra jobbet. Hilsen Kjetil_r 27. feb 2012 kl. 23:04 (CET)

Tusen takk for hjelpa, Kjetil! -- Hans-Petter 27. feb 2012 kl. 23:44 (CET)

"Pressepass"

Jeg synes jeg husker at noe slikt har vært diskutert tidligere, men denne tråden har fått meg inn på tanken igjen. Jeg vet ikke om det er et behov for dette men om dethadde gjort det lettere å få ta bilder med slike anledninger som dette: Hadde det vært en ide at et representativt organ for Wikipedia produserte noen "pressekort" til fotografer? Med en tekst som sa at noe om at den aktuelle personen er en aktiv bidragsyter på no.wikipedia.org, og tar bilder på vegne av nettsamfunnet? Mvh 3s 28. feb 2012 kl. 15:11 (CET)

Dette er en god tanke. Signert en ivrig Oslobasert hobbyfotograf med litt for mange kilo med dyr optikk som står litt for lite brukt. Jeg jobbet i ungdommen i en lokalavis (Sogn Avis), og selv om jeg ikke hadde noe pressekort den gangen, var det som regel nok å møte opp med kamerabag og en "jeg jobber i avis" for å komme inn på ulikt. Wikipedia veier mye tyngre enn en lokalavis i mine ører, men jeg føler ikke at jeg som bidragsyter her kan møte opp på en pressekonferanse og si at "jeg kommer fra Wikipedia". For det kan jo alle... Men jeg har både tid og lyst. --Bep 28. feb 2012 kl. 19:11 (CET)

Atluxity ringte og avtalte med arrangøren først, og det er jo noe annet enn bare å møte opp. Men om man hadde et kort, hadde det nok vært enklere og tryggere for alle parter. Kanskje kunne medlemskort i Wikimedia Norge være nok? Eventuelt kunne de lage et kort for det gode formål. Og så bør vi være hjelpsomme til å minne om aktuelle muligheter. --Harald Haugland 28. feb 2012 kl. 21:08 (CET)

Det som omtales som pressekort kommer med visse kriterier og er i praksis ikke tilgjengelig for wikifanter. Antakelig er det mer ryddig for alle parter om fotografer fra Wikipedia er ærlige med hvem de er og hvorfor de fotograferer. Det er også verd å merke seg at det er større problemer med å finne ut hva som skjer enn å få tilgang tilstedene hvor noe skjer. — Jeblad 28. feb 2012 kl. 21:27 (CET)

«Det som omtales som pressekort kommer med visse kriterier og er i praksis ikke tilgjengelig for wikifanter»: det var derfor jeg brukte hermemerker. Jeg tenkte noe som viser at man faktisk er en bidragsyter på Wikipedia, på samme måte som pressekortene viser at man faktisk er fra pressen. Om det er behov for det er et helt annet spørsmål. Mvh 3s 29. feb 2012 kl. 14:45 (CET)

Jeg har vel være på «lukkede» arrangementer (parti-landsmøter, fotballkamper, pressekonferanser etc.) et sted mellom ti og tyve ganger for å ta bilder til Wikipedia. Absolutt alle gangene jeg har tatt kontakt på mail på forhånd har jeg fått positivt svar, så det er sannsynligvis det minste problemet.

Det å lage en type «pressekort» for folk i Wikipedia-miljøet høres ut som en god idé. Jeg ser egentlig ingen grunn til ikke å lage noe slikt. Hilsen --Kjetil_r 28. feb 2012 kl. 23:17 (CET)

Jeg kan følge opp med hvordan dette skjedde i praksis: Jeg sendte en mail til kommunikasjonsrådgiveren nevnt på hjemmesiden til UD kvelden før. Innen kl 09 hadde hun svart at jeg var velkommen, om noen spurte meg om pressekort skulle jeg bare si at jeg hadde en avtale med henne. Når jeg dukket opp hos UD gikk jeg mot resepsjonen, de som satt der så at jeg hadde et SLR-kamera rundt halsen og uten at jeg sa noe som helst fikk jeg beskjed om å følge etter de andre og pekt inn en gang på siden. "Ja, for du er her ang pressekonferansen?" kom den ene på å spørre meg etter et par sekunder og jeg bare nikket bekreftende. Jeg så ryggen på noen andre fotografer og fulgte etter inn i et rom som tydeligivs ble brukt til pressekonferanser. Det var noen andre der også, men det var ikke en norm å ha noe pressekort rundt halsen, selv om enkelte hadde det. Etter dette ble det mye venting før hovedpersonen kom, så ble det mye stress hvor alle gjerne ville ha bilde av han fortest mulig. Så roet ting seg og jeg fikk plass til å bruke kamerastativet mitt som en monopod mens jeg skrudde av blitsen og forsøkte forskjellige iso-verdier. Artig nok opplevelse å ha forsøkt seg på. Ikke noe farlig. Etterpå tok jeg kontakt med kommunikasjonsrådgiveren, Ragnhild, og takket for at jeg fikk lov til å komme. Hun var veldig positiv til at noen fra Wikipedia hadde tatt kontakt og jeg fikk inntrykket av at det var veldig trygt å spørre om å komme på besøk igjen. Under selve pressekonferansen vurderte jeg å stille noen spørsmål, men pressen var flink til å stille de selv. Man ble oppfordret til å presentere seg med navn og publikasjon, jeg vurderte å bruke WikiNews som publikasjon, men jeg slapp :) -- Hans-Petter (diskusjon) 1. mar 2012 kl. 21:04 (CET)

Siden vi allerede har en tråd med fotomulighet og jeg er av den oppfatning at enhver artikkel bør ha et bilde så undres jeg om noen kan ta bra bilder til Brustad-bua, vi har faktisk ikke noe bilde av det. mvh - Ulf Larsen 29. feb 2012 kl. 23:50 (CET)

Bilder brukt som bevis i en rettssak

Er bilder framlagt som bevis i en rettssak mulig å bruke i wikipedia, eller mer spesifikt: er de dermed underlagt en "lisens" som gjør at de kan brukes fritt? Jeg tenker å lage en lengre artikkel om Rocknes-ulykken og har tilgang til mye materiale. Jeg regner forøvrig med at dommer og rettsdokumenter kan brukes, så lenge jeg kildetilviser. Mvh, Hermanhi (diskusjon) 1. mar 2012 kl. 21:44 (CET)

Hei, jeg er kun en amatør på opphavsrett, men jeg kan ikke tenke meg at opphavsrett «forsvinner» fordi om bilder osv. brukes i en rettssak. Så skal du laste opp bildene må du nok ha tillatelse fra fotografen. Legg forøvrig merke til at vi allerede har en artikkel om fartøyet, MS «Rocknes», i første omgang kan det kanskje være en idé å utvide den artikkelen, derpå kan du f.eks lage en separat artikkel om MS «Rocknes» forlis eller noe tilsvarende. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 1. mar 2012 kl. 21:58 (CET)

Det er mulig slike bilder kan være offentlige dersom de er produsert i saksbehandlingsøyemed, f.eks av politiet i samband med etterforskning, men jeg vil ikke si det er soleklart. Dersom de er produsert i annen hensikt, er de imidlertid absolutt ikke fri. Rettssaken har formodentlig lite å si i denne sammenheng, bortsett fra at den kan sies å utgjøre sluttstrek for etterforskninga som intern saksbehandling. Hilsen GAD (diskusjon) 1. mar 2012 kl. 22:24 (CET)

Bredde på medaljeoversikt

Se f.eks Dayron Robles. Her har jeg brukt infoboksstørrelse=bred for å gjøre infoboksen bredere. Finnes det noen måte å gjøre medaljeoversikten bredere også? Det ser litt rart ut når en del av linjene får linjeknekk. Ssu (diskusjon) 1. mar 2012 kl. 08:23 (CET)

Prøv |bredde=bred. Tror det skal fungere. Cocu (d) 1. mar 2012 kl. 08:33 (CET)

La inn {{nowrap}}. --KEN (diskusjon) 1. mar 2012 kl. 09:30 (CET)

{{MedaljeTabellTopp|bredde=bred}} fungerer. Stigmj (diskusjon) 1. mar 2012 kl. 10:51 (CET)

En annen ting er jo også å forkorte ned tekst på medaljelinja som å fjerne i når du omtaler mesterskapet og kanskje også bytte om på rekkefølgen siden mesterskapene gjerne omtales som Stedsnavn YYYY på sine offisielle arrangementssider og forkorte meter til m. Men det burde kanskje vært lagt opp en type maldok for hvilke type lenker som skal legges inn på de 2 tekstene for å få en lik funksjon og layoutform (rekkefølge) for alle medaljeboksene og eventuelt hvilke typer mesterskap som skal innkluderes der? Mvh --Migrant (diskusjon) 2. mar 2012 kl. 16:07 (CET)

«Sitattegn» i verktøylinja

Til min overraskelse finner jeg ikke direktelenken til sitattegn øverst oppe i verktøylinja i redigeringsvinduet. Brått må jeg slutt å se opp og deretter titte nederst for å finne « ». Er dette noe som er tilfeldig og midlertidig, eller er det en som bevisst har fjernet dette hendige tegnet fra verktøylinja til irritasjon fra oss som bruker det? --Finn Bjørklid (diskusjon) 1. mar 2012 kl. 10:50 (CET)

Hos meg er verktøylinja totalt omkalfatret. Sitattegn og signatur har byttet plass. Virker som noen har drevet omstokking. Ingen god endring imø. --Bjørn som tegner (diskusjon) 1. mar 2012 kl. 12:06 (CET)

Hos meg også--Ezzex (diskusjon) 2. mar 2012 kl. 12:01 (CET)

Enig, ganske frusterende og lager merarbeid. Jeg vil i hvert fall ha tilbake sjevronene!! PaulVIF 1. mar 2012 kl. 12:29 (CET)

Det har vel kanskje noe med dette å gjøre? mvh, --Apple farmer (diskusjon) 1. mar 2012 kl. 12:31 (CET)

Utrulling av Mediawiki 1.19... og når det har rullet ferdig får vi håpe på at en vennlig sjel med omtanke for gamle, grå brukere gir oss redskapene våre tilbake? Slik å forstå? --Finn Bjørklid (diskusjon) 1. mar 2012 kl. 13:31 (CET)

Ser ut som om noen redigeringsverktøy satt opp via noen ekstra js-funksjoner i Mediawiki:Common.js har falt ut, antakelig som følge av at programvaren er over på MW 1.19. Muligens er forutsetningene for en innledende test endret (muligens er det tilstrekkelig å endre $.fn.wikiEditor !== undefined til $.fn.wikiEditor != undefined), eller at lasteorden for script er endret (denne er endret, men det skal ikke bety noe her tror jeg). — Jeblad 1. mar 2012 kl. 14:04 (CET)

Hvor ligger toolbar-scriptet egentlig? Denne koden basert på mw:Extension:WikiEditor/Toolbar customization ser ut til å funke fint (bortsett fra at jeg ikke fant riktig ikon) – Danmichaelo 1. mar 2012 kl. 14:31 (CET)

Om en admin gjør det som er beskrevet på MediaWiki-diskusjon:Common.js#Oppdatering for MW 1.19 så kommer dette tilbake på plass. — Jeblad 2. mar 2012 kl. 11:45 (CET)

Det er bra vi har deg. Jeg utførte endringa, og knappene er på plass igjen. Haakon K (diskusjon) 3. mar 2012 kl. 21:44 (CET)

Gøy! Jeg bruker Safari, og har hatt alle knappene hele veien, bare med litt omstokk i hvor den enkelte befinner seg. Kanskje programmererne har bare benyttet Mac? (;--§D)) --Bjørn som tegner (diskusjon) 3. mar 2012 kl. 22:15 (CET)

Interessante kart!

Tilfeldigvis fant jeg at Sjøkartverket har lastet opp historiske sjøkart på Wikimedia Commons, det er jo meget bra og noe som kan brukes i en rekke artikler! mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 3. mar 2012 kl. 21:54 (CET)

Velkommen etter, Ulf! Det var vel i sommer som var, at vi hadde en flittig ung dame som digitaliserte gamle sjøkart og la på Commons på oppdrag fra Sjøkartverket. Såvidt jeg husker gikk det bra. Etter en innkjøringsperiode ble det gjerne både to og tre sider per dag. --Bjørn som tegner (diskusjon) 3. mar 2012 kl. 22:15 (CET)

Vi rakk bare å bli ca halvferdige i fjor. Kanskje skal vi ha nye sommerjobb-ere til å ta resten i år. Mvh Hermanhi (diskusjon) 4. mar 2012 kl. 15:18 (CET) 4. mars 2012 kl 15:17

Fotomulighet - Franco La Cecla

Den italienske antropologen og arkitekten Franco La Cecla holder foredrag i Norsk Forum i Oslo, onsdag klokken 19, om noen tar bilde så skal jeg sørge for oversettelse av artikkelen fra italiensk. Se forøvrig artikkelen «Arkitektur som dreper byen» i dagens utgave av Dagens Næringsliv, side 47, dvs nest siste side. Franco La Cecla er tydeligvis en hard kritiker av blant andre Winy Maas som står bak Barcode i Bjørvika. Ulf Larsen (diskusjon) 7. mar 2012 kl. 08:39 (CET)

Svenske kommunekategorier

Jeg ser at svært få svenske kommuner har egne kategorier, selv om det neppe ville vært noe problem å fylle dem rimelig opp med det samme. Noe krøll med navn ser det likevel ut til å være blitt alt.

• Vi har kategorinavn på tre former: Kategori:Skellefteå, Kategori:Nordmalings kommun og Kategori:Årjäng kommune.
• De fleste kommunekategorier ville raskt fått en underkategori fra Kategori:Personer etter føde- eller oppvekststed i Sverige - her forekommer også alle former, se Kategori:Personer fra Dalarnas län, men kommun-formen er klart mest brukt.

Det er mye jobb som skulle vært gjort her, men før noen går i gang - synspunkt på hvordan kategorinavnene bør være her? (noe må uansett endres) Mvh Ooo86 28. feb 2012 kl. 00:51 (CET)

For norsk geografi og historie har vi jo [[Kategori:kommunenavn]], med varianten [[Kategori:kommunenavn kommune]] der det er navnelikhet. Jeg foreslår at vi gjør det på samme måte i Sverige også: bare navnet, uten bestemmende tilføyelser. Mvh M Haugen 28. feb 2012 kl. 10:51 (CET)

En ytterligere forskjell er vel at alle artikler om svenske kommuner ligger på formen Grums kommune, dvs. med bestemmende tilføyelser. Bør det da bli enda mer flytting? Vi har snart et helt underprosjekt.. Mvh Ooo86 28. feb 2012 kl. 11:01 (CET)

Ja, det er sant. Det tenkte jeg ikke på. Men egentlig er det vel ganske greit at artiklene heter NN kommune, da er det lettere for leseren å vite hva slags artikkeltype og geografisk enhet de leser om. Og kanskje vi skal gjøre de resonnementet gjeldende for kategorinavnene også, at [[Kategori:Grums kommune]] er best for leserne å orientere seg i uten gjetting. (Kategori:Grums høres i alle fall ikke bra ut :-) ). Hvordan har vi løst det i Danmark? Mvh --M Haugen 28. feb 2012 kl. 11:30 (CET)

For akkurat Danmarks del (hvor vi har mange artikler) har vi lagt til kommune i artikkelnavnene. Og her er det forresten enda sørgeligere med kommunekategorier. En kikk på Kategori:Kommuner etter område viser vel likevel at varianten brukt for norske kommuner er mest vanlig. Nes kommuna og Tundzja (kommune) er andre eksempler på typer avvik. Jeg syntes også at NN kommune kan være greit, men hvilke land skal da være på den ene måten og hvilke på den andre måten? Dette blir bare verre og verre.. Mvh Ooo86 28. feb 2012 kl. 13:01 (CET)

(For ikke å snakke om at dette egentlig er del av en større problemstilling som inkluderer andre forvaltningsenheter som län og fylker, oblaster, regioner, provinser, guvernementer, osv…) Men tilbake til saken: Jeg synes egentlig det virker greit å konsekvent ha med «kommune» i kategorinavnet uavhengig av om det er med i artikkelnavnet. I selve artikkelen finner en jo uansett fort ut ut en leser om en kommune, men når en bare ser kategorinavnet i en annen artikkel er det ikke innlysende. Forresten så jobbet jeg litt med en bot som gikk over infobokser for svenske kommuner for litt siden. Jeg tror det burde være en grei botjobb å opprette kategorisidene, putte de i underkategorier og legge inn interwikilenker. Det sparer ihvertfall litt arbeid, selv om selve kategoriseringen nok vil ta mest tid. Et lite underprosjekt høres ikke ut som noen dum idé forresten. – Danmichaelo 28. feb 2012 kl. 21:30 (CET)

Ja, en bot kan være greit om man skal ha et større prosjekt. Akkurat å opprette disse kategoriene er likevel ikke det store problemet om man bare er enig om formen. Den største oppgaven vil være å ta dem i bruk - det er mange artikler relatert til Sverige som kunne trengt kommunekategorier. En komplett samling tomme kategorier er ikke halve jobben en gang, så det er kanskje ingen vits i å opprette kategorier fortere enn dette. Jeg ser at en del kategorier i Kategori:Personer etter føde- eller oppvekststed i Sverige alt ligger med røde kommunekategorier, så her kommer det litt av seg selv. At vi nå (og da?) vil ha Kategori:Personer fra Årjängs kommun som en underkategori av Kategori:Årjäng kommune er dog mer inkonsekvent enn jeg foretrekker. Vedrørende formene kan det kanskje også nevnes at en del land har kommuner/fylker som nesten utelukkende navngis etter administrasjonssenteret. Da dette normalt vil være ulike størrelser kreves to separate artikler, og da vil byen gjerne være hovedoppslaget, dvs. at artikkelen om kommunen uansett må ha et påheng som kommune. Mvh Ooo86 29. feb 2012 kl. 10:15 (CET)

Hvis kommunen heter Oslo kommune, da synes jeg artikkelen skal hete det. Hvis Kommunen heter Oslo, synes jeg artikkelen skal hete Oslo (kommune). (Oslo brukt som eksempel.) Dette er det prinsippet vi har basert oss på i mange sammenhenger, at vi skiller mellom flere som heter det samme med noe i parentes. Vi vil ikke finne på å lage en artikkel Per Hansen fotballspiller, jeg synes ikke vi skal behandle kommuner, distrikter, fylker, regioner osv slik heller. Følgelig mener jeg den løsningen med parentes er den riktige.

Kategorier er noe anderledes. Hvis du der lager en kategori:Oslo kommune vil det fungere greit. Grunnen er at kategorien dreier seg om hva det er og hva det omfatter, ikke hva det heter. I kommunekategorier ville jeg synes at å ha med kommune systematisk vil være lurt, selv for kommuner som har unike navn. Systematikk i navngivningen gjør ting mer forutsigbart og lettere å bruke. Haros 29. feb 2012 kl. 19:58 (CET)

Når man omtaler en kommune, så omtales den som oftes, også mange ganger i dagligale, som Kommunenavn Kommune (Bergen kommune / Vågan kommune / Oslo fylkeskommune / Oslo fylke), i motsetning til hvis man bare snakker om stedet (Bergen, Oslo). Jeg mener personlig, men det er en helt annen debatt, at den største tabben norsk wikipedia har gjort, er at ikke kommuneartikler er opprettet med ordet kommune etter kommunenavnet, slik som bl.a. svensk og dansk (og en mengde andre) wikipedier har gjort (jeg vet at store norske leksikon har gjort det på samme måte som wikipedia, men det synes jeg er en stor tabbe av dem også, og dem om det.). Mange byer og tettsteder som knapt, og kanskje ikke i det hele tatt, blir omtalt på wikipedia på grunn av dette. Også en negativ faktor når i en artikkel skal omtale noe i forhold til noe, eller lenke til noe (Bodø by) så må man lenke til en kommuneartikkel som ikke har noe med det man ville lenke til å gjøre. TorbjørnS 5. mar 2012 kl. 15:31 (CET)

Det er to ting her. En er hvorvidt vi bør ha artikkel for byene Oslo/Bergen/Bodø og en egen for kommunene. En annen sak er hva bør i så fall kommunene hete/byene hete. For punkt en tenderer jeg til å være enig med deg. Det er behov for å omtale byene og stedene uavhengig av kommunene. Det jeg kommenterte var det annet punkt, hva disse artiklene bør hete. Det er der vår tradisjon lenge har vært å bruke parenteser. Derfor tror jeg det vil være en fordel å opprette artikler Oslo (kommune), Bergen (kommune) osv. med den navneformen. Det er heldigvis ikke vanskelig å rette på det du omtaler som den største tabben, vi må i så fall bare bli enige om at det er lurt å splitte artiklene opp med kommunestoff i en artikkel, bystoff i en annen. I Oslos tilfelle er det jo også Oslo (fylke) som kommer i tillegg. Haros (diskusjon) 5. mar 2012 kl. 16:07 (CET)

Jeg mener at sidene burde hete Bergen kommune / Vågan kommune / Oslo fylkeskommune (der man bare legger to omdirigeringer fra Oslo kommune og Oslo fylke). Oslo er jo, hvis man skal være helt presis, Norges eneste fylkeskommune, og det er vel det den blir omtalt som (når det er snakk om administrasjonen) i de fleste sammenhenger, i alle fall i media, hvis jeg ikke tar helt feil. Jeg skal med glede bidra det lille jeg kan hvis man får gjort fylker/kommuner til egne artikler. Det er jo en ganske stor jobb, vil jeg tro. Ikke nok med at kommunerelatert/byrelatert info skal skilles, men man må også gå gjennom alle lenker som lenker hit og dit. Noen lenker skal jo egentlig lenke til stedet, mens noen skal jo egentlig lenke til kommunen. TorbjørnS 5. mar 2012 kl. 16:41 (CET)

Parantesformer er gode i de fleste andre sammenhengene. Men når man skal lete opp en kommuneartikkel mener jeg det blir best å legge dem uten parantesformer. Ingen som tenker på å skrive Bergen (kommune) inn i søkefeltet, eller... TorbjørnS 5. mar 2012 kl. 16:54 (CET)

(marg) Akkurat det løser søkefeltet utmerket. Prøv å taste inn bø telemark, gjerne med små bokstaver. Legg merke til hva som dukker opp etterhvert. Haros (diskusjon) 5. mar 2012 kl. 17:59 (CET)

Jeg kom ikke direkte inn på siden, men ingen problem å finne den. Men, da jeg hadde skrevet forrige innlegg så kom jeg på at du vil få et annet lite "problem" hvis du bruker parantesformer: Her er vel mange titusener av artikler som omhandler norsk geografi her, og de fleste har kommunenavnet i seg for å stedsbestemme lokaliteten. Alle disse må redigeres til ((kommunenavn (kommune)|kommunenavn kommune)) for at det skal bli leservennlig, istedet for at man bare kan føye til ordet kommune i klammen ((kommunenavn kommune)) og ferdig med det. I mange tilfeller er det allerede gjort, siden alle kommunesider ligger under begge formene. For å si det slik, uten at jeg har tilstrekkelig kunnskap på akkurat det feltet, men regner med at du sparer mye serverplass også, til syvende og sist, på siste løsning, og du sparer mye vrede når folk sitter å skriver geografiartikler og man må sitte å skrive dobbelt så mye enn man egentlig behøver bare for å få kommuenavnet. Så er det sikkert en måte dere drevne gjør dette på uten å taste mer enn en tast, men for oss vanlig dødelige, eller kanskje bare for meg, blir det å sitte å skrive hele regla. Alle parantesformene er en av tingene som gjør at selve tekstskivningen tar tid når man redigerer. :) TorbjørnS 6. mar 2012 kl. 07:43 (CET)

Haros tenkte nok på hva som dukket opp i drop-down-listen i søkefeltet. Krever javascript, naturligvis, og krever at du bruker søkefeltet på nowp (eller et annet søkefelt som er satt opp med autocompletion mot nowp), så det er hverken tilgjengelig for alle eller til enhver tid. Og så krever det naturligvis et minimum av tålmodighet, mens javascriptet henter autocompletion-alternativene fra serverne ... — the Sidhekin (d) 6. mar 2012 kl. 07:54 (CET)

Så det nå ja. TorbjørnS 6. mar 2012 kl. 08:53 (CET)

Jeg trur dette er for mangslungent til å lage generelle regler. For Norge trur jeg det beste er å la kommunen ligge på den enkle forma, og så må andre enheter eventuelt få spesifikasjon, f.eks Tromsø (tettsted), Vardø (øy), Oslo (historisk sted), Røst (øygruppe), dersom det skulle være behov for egne artikler og ikke bare et avsnitt i kommuneartikkelen. Jeg kan vanskelig se at det er behov for en egen artikkel om for eksempel «Oslo fylkeskommune»; det måtte i så fall være et par linjer om Oslo administrative særegenhet. Hilsen GAD (diskusjon) 6. mar 2012 kl. 12:33 (CET)

Deet er klart det er behov for en artikkel om oslo fylkeskommune, oslo kommune eller oslo fylke, whatever you call it. Oslo by tilsvarer ikke arealet til Oslo fylke. jmfr. Stockholms län, District of Colombia. Bornholm i Sverige er en øy, kommune og et län. Svensk wikipedia har i alle fall to separate oppslag på de to siste. Ikke lange, men dog. En annen sak blir kanskje at kommune/fylkesartikler kan få en litt annen funksjone med en oppdeling. Nå er jo dem (som ikke er mest engasjement om) skrevet som et sammensurium av omtale om byen og kommunen.TorbjørnS 7. mar 2012 kl. 08:02 (CET)

Bispedømme- og fylkesloven sier at Oslo er et fylke. Kommuneloven § 3 sier at «Hvert fylke unntatt Oslo utgjør en fylkeskommune». Det må vel bety at Oslo fylkeskommune ikke finnes? Oslo kommune og Oslo fylke er for alle praktiske formål det samme (samme geografiske utstrekning, samme styringsorganer). Tettstedet Oslo har en egen artikkel om det statistiske begrepet, som er klart definert. Likeså finnes det en artikkel om Stor-Osloregionen som teknisk begrep. Ingen av disse artiklene har innhold om geografi, næringsvirksomhet, kulturliv osv. Å lage en egen artikkel om byen Oslo vil kreve at vi har gode kilder på hvor grensene for denne går. Jeg trur dette kan by på mer formålsløse diskusjoner enn godt vil være. Og la oss si at vi definerte byen som alt innafor markagrensa, hva skulle være hensikten med en egen artikkel? Eller prøve å finne en definisjon på byen Tromsø, som ikke er kommunen eller tettstedet. Vanskelig. Hilsen GAD (diskusjon) 7. mar 2012 kl. 15:43 (CET)

Oslo er på så måte ikke i noen særstilling. Hvor begynner Trondheim. Hva med Bergen, Narvik, Bodø? Men den administrative enheten Oslo og byen Oslo er i alle fall ikke det samme, og utgjør ikke samme arealet (er Kikut en del av byen? Hva med Maridalsvatne? Ullevålssæter) på samme måte som den administrative enheten Bodø kommune ikke utgjør samme arealet som Bodø by. Vanskeligere er det ikke. Grensen for det administrative er jo ikke noe problem å se. Grensen for byen kan kanskje være en definisjonssak (hva er bydel, hva er forstad). Men det er det i såfall for ALLE byer. Tror statistisk sentralbyrå gir gode svar på den biten, hvis man setter seg inn for eksempel grunnkretser etc. Og det er vel til syvende og sist det det handler om når man skal formidle faktum - å samle inn fakta. Det er kanskje til tider vanskelig, men resultatet blir sannsynligvis ikke verdt redigerinsarbeidet hvis man bare velger de lettvinte løsningene. Hvis det først skal gjøres en så omfattende omlegging som diskusjonen dreier seg om, så må den gjøres på en bra måte, forståelig måte og brukervennlig måte. Hva man velger å kalle Oslo får de lærde bare strides om. Jeg har for min del oftest hørt Oslo omtalt som en fylkeskommune. Så hører jeg også ofte kommuner og fylker omtales som fylkeskommuner. Mulig fylkeskommune refererer til selve administrasjonen, og ikke til selve arealet? Det er vel i alle tilfeller neppe værre enn å sende en e-post til administrasjonen, eller en oppegående statsviter eller noe for å finne et svar på det. TorbjørnS 7. mar 2012 kl. 16:21 (CET)

«Hvorvidt Oslo skal anses som en kommune eller fylkeskommune eller begge deler i henhold til særlovgivning må avgjøres på grunnlag av den enkelte lov.» iflg. Fylkeskommune#Fylkeskommunen. Når det gjelder splitting av by og kommune har jeg en mistanke om at hovedproblemet er at en by ikke er en særlig veldefinert enhet… og at den eneste praktiske løsningen er å forholde seg til den administrative enheten. Men hvis du har lyst til å gjøre litt mer research på dette er det selvsagt flott! – Danmichaelo (δ) 7. mar 2012 kl. 22:15 (CET)

Jeg har hverken lyst eller tid til å drive research på akkurat dette området fordi dette er et ikke-problem for meg. Hvis spørsmålet om hvor en by slutter og ikke slutter er så udefinerbart at man er nødt til å forholde oss på administrativ-enhet-nivå, så skjønner jeg ikke hvorfor vi har tusenvis av artikler om tettsteder, grender etc. For hvis det ene er udefinerbart må da vel det andre bli udefinerbart også, eller? Så uten at jeg trenger å gjøre research på området, så er jeg inni mitt hode i alle fall fullstendig klar over forskjellen på Alta by og Alta kommune, Tromsø by og Tromsø kommune - Svolvær by og Vågan kommune eller Oslo by og Oslo kommune. Og hvis jeg alikevel ikke er i stand til å formidle denne forskjellen til andre på en forståelig måte, så nytter det ikke hvor mye research jeg enn gjør på området. For meg er dette ikke noen hokus-pokus. Nå er det mulig kommuneartiklene i nord-norge kommer i en særstilling, men det er et faktum at mange av disse kun omtaler kommunen, så er det glemt at inni kommunen er det en stor by, eller et tettsted med det samme navnet. At man kan lese 20 linjer om den lille grenden på bortivekkholmen blir jo ironisk med tanke på at man ikke kan lese et eneste ord om for eksempel tettstedet Ballangen. Det er det som er mitt poeng med det hele. Så er det mulig at Oslo by, Bergen eller Trondhem omtales i rikelig omfang i deres kommuneartikkel, men dette gjelder likevel ikke for alle artiklene!TorbjørnS 7. mar 2012 kl. 22:45 (CET)

Beklager hvis den forrige kommentaren min var upresis, men det er litt vrient å holde tungen rett i munnen her. Jeg tenkte hovedsaklig på å finne kilder på f.eks. areal og innb. tall. SSB skiller f.eks. ikke mellom tettstedet 7761 Ballangen og kommunen 1854 Ballangen,[ men i noen tilfeller, som Bodø er det skille.[1] Men så spørs det jo om SSBs tettstedsdefinisjon samsvarer med det folk flest oppfatter som byen. Antakelig ikke… Uansett er det klart at tettstedet Ballangen burde vært omtalt :) Som regel tror jeg ikke det er et stort problem at kommunesenteret inkorporeres i kommuneartikkelen (kommuner er jo uansett ganske små enheter), og å ta med " (kommune)" eller " kommune" i artikkelnavnet sperrer denne muligheten. Samtidig åpner det for større fleksibilitet til å skille ut tettstedene. Så ærlig talt er jeg veldig usikker på hva som er den beste løsningen, og jeg ser for meg at hvis vi skal få klarhet i dette er det nødvendig med en grundig gjennomgang... – Danmichaelo (δ) 8. mar 2012 kl. 00:21 (CET)

Morsomt at du kaller kommuner for ganske små enheter. De fleste kommunene i Nord-Norge, som også er en del av landet, er større enn et gjennomsnittlig fylke på Østlandet. Jeg skjønner fremdeles ikke helt problemet med at du må ha definert hvor byen starter og stopper, men det får så være. Det er mange ting som tilsier at en kommune bør ha et oppslagsord og kommunesenteret med samme navn bør ha ett oppslagsord, uten at jeg engang orker nå, på denne tiden å begynne å ramse opp alle grunnene. Norsk wikipedia må vel uansett være en av få som ikke skiller mellom disse to. Skulle tatt seg ut hvis man skulle omtale New York State/New York County og New York City på samme artikkel. Så hvorfor skal Bergen by og Bergen kommune omtales på samme artikkel? Det er to forskjellige ting. Hvis du tror det ville blitt vellykket, så er vi enkelt og greit uenige. Ikke stort mer å gjøre med det. Jeg kunne gitt deg 100 grunner til at det burde forandres. Vil det nytte? Tror ikke det. TorbjørnS 8. mar 2012 kl. 00:35 (CET)

Det er ikke så lett å diskutere med en som insisterer på å ikke komme med argumenterer, men det er et forsøk verdt. Antakelig er vi ikke veldig uenige. Jeg er f.eks heilt enig i at kommune og kommunesentrum (by) er to ulike ting og at de kan beskrives i separate artikler. Vi har for eksempel anbefalte artikler både om Hønefoss (by) og om Ringerike (kommune). Det er naturligvis ingenting i vegen for at det samme kan være tilfelle der de to enhetene har sammenfallende navn. Vi har f.eks Vestby og Vestby (tettsted). Den siste er så minimal at opplysningene like godt kunne vært plassert i kommuneartikkelen. Men når vi nå har den, greitt for meg. (Enda om jeg ser at en uoppmerksom leser vil kunne mistolke opplysningene i infoboksen om tettstedet til å gjelde kommunen. Det er uheldig.) Jeg synes også navnekonvensjonen XX og XX (tettsted) er grei. (Altså mener jeg at Tettstedet Oslo er feilplassert.)

Det vi er uenig om, er sannsynligvis om det alltid er grunnlag for og hensiktsmessig med et leksikalsk skille mellom de kommune og tettsted. Det kan være på sin plass med en kort artikkel om tettstedet dersom kommuneartikkelen ramser opp alle bygdelag/tettsteder i kommunen og disse får hver sin artikkel. Men trenger vi en artikkel om byen Oslo, når vi har fyldig dekning av kommunen og av tettstedet(som er mye større). Hva skulle en slik artikkel inneholde? En grenseoppgang kanskje, og det ville være interessant viss vi har gode referanser. Hva er byen Tromsø? Sentrum? Alt innafor grensene fra 1964? Alt på sørøstsida av Tromsøya? Heile øya? Alt på øya utenom Håpet og Hamna? Skal Tromsdalen med? Hvem definerer og hva er hensikten – leksikalsk sett? Jeg har ingenting imot leksikalske artikler om små emner. Hilsen GAD (diskusjon) 8. mar 2012 kl. 08:01 (CET)

Hvis du hadde lest alt jeg har skrevet i denne diskusjonen, så hadde du kanskje sett at jeg allerede har ramset opp grunner til det ene og det andre. Jeg ser her at vi tenker helt forskjellig, og ser også at akkurat på dette området er vi ikke helt på nett. Argumentasjon om grenser og definisjon av hvor byen stopper og slutter er fremdeles for meg et ikke-tema. Kan ikke, uansett hvor mye dere argumenterer med det, fatte og begripe hvor dere har fått hentet det problemet fra, akkurat som dere ikke greier å fatte og begripe hva problemet mitt med at det er som det er er. Har allerede gjentatt meg selv 20 ganger i denne diskusjonen. Gidder ikke gjøre det igjen. Vet egentlig ikke engang om det var dette denne diskusjonen handlet om fra starten. Norsk wikipedia er i alle fall en av få wikipediaer som IKKE skiller mellom disse to tingene. Så da tar vel hele resten av verden feil. OG: Oslo er ikke et tettsted. OG Oslo er ikke større enn Oslo kommune. De delene som har vokst sammen med Oslo som ligger utenfor Oslo har andre navn enn Oslo! OG: For 2. eller 3 gang. Dere kan ikke sammenligne Oslo med resten av landet. Hvis den ble vanskelig å tygge på, så tygg litt mer. Hvis dere skriver leksikon med en slik miss-oppfattelse av hva som er rett og galt, så drives det mye vranglære her. TorbjørnS 8. mar 2012 kl. 08:57 (CET)

Wikipedia er en prosess. Hvordan det er nå, er bare et sted på Wikipedias tidsakse. Om noen år ser Wikipedia helt anderledes ut, kanskje også på dette punktet. Jeg for min del er enig med deg i at det går an å snakke om byen Oslo uten at man har eksakt definerte grenser og folketall. Vi har alt artikler om strøk i Oslo, og der vet vi ikke grensene. Det blir bare en del ting man ikke helt presist kan fortelle, som det med areal og folketall. Men der må man da bare henvise til fx. kommunen og tettstedet. Haros (diskusjon) 8. mar 2012 kl. 10:32 (CET)

Gratis wikipediabruk på Telenors mobilnett i flere land

Interessant nyhet at Telenor åpner for gratis wikipedia-bruk i Thailand, Malaysia, Pakistan, Bangladesh, India, Montenegro og Serbia.[2] Kanskje disse landene øker i popularitet som feriemål for wikipedianere også? :) – Danmichaelo 4. mar 2012 kl. 23:02 (CET)

Hvis jeg har forstått det riktig så gjelder det Wikipedia-oppslag fra telefoner med abonnement hos Telenors partnere i disse landene, og jeg antar det kun er i deres eget hjemmenett, så vær forsiktig med å fråtse i bruk fra disse landene. Risikoen for store regninger er i så fall stor tror jeg. Haros (diskusjon) 4. mar 2012 kl. 23:17 (CET)

Ja, var litt redd for det... jaja, kanskje det egentlig er lurt med litt ferie fra wikipedia også :) Uansett kan vi jo håpe på at det bidrar til en økning i wikipedianere fra disse landene! – Danmichaelo 4. mar 2012 kl. 23:25 (CET)

Et lokalt kontaktkort bør gjøre susen... --J. P. Fagerback (diskusjon) 5. mar 2012 kl. 00:53 (CET)

Lokalt kontaktkort vil gi gratis surfing på Wikipedia Zero-versjonen i disse landene. Men hvis du bruker egen mobil og roamer, tror jeg du må betale. Bjoertvedt (diskusjon) 7. mar 2012 kl. 00:53 (CET)

Hva er Wikipedia Zero? Går det an å redigere på denne gratisversjonen? – Danmichaelo (δ) 8. mar 2012 kl. 00:24 (CET)

m:Mobile_Projects/Zero — Jeblad 8. mar 2012 kl. 10:45 (CET)

Nei man kan ikke redigere i den, dessverre. Wikipedia Zero er en ultralett Wikipedia-versjon for mobil uten bilder. Den er tilpasset typiske 2G-telefoner i utviklingsland. Det finens også en SMS-versjon for de som ikke har browser, man dender søkeordet på SMS og får tilbake artikkelen på SMS, alt sammen uten å betale. I Sør-Asia vil det forventes at dette vil øke bruken av Wikipedia mye, siden veldig få har PC. Bjoertvedt (diskusjon) 8. mar 2012 kl. 21:58 (CET)

I dag dør 1000 kvinner i barsel

Det er Dagbladet.no som melder dette, basert på en rapport fra Leger uten grenser. Vi burde hatt en artikkel om barseldød, men det ligger et stykke utenfor mitt kompetanseområde. Noen andre som kan trå til? Vennlig hilsen, Ordensherre (diskusjon) 8. mar 2012 kl. 18:17 (CET) (tillater meg i anledning dagen å poste her, heller enn å føre opp i ønskelisten)

En meget rask artikkel er nå oppe. Petter Bøckman (diskusjon) 8. mar 2012 kl. 20:42 (CET)

Stor takk! Jeg tok sjansen på å gjøre barseldødelighet til omdirigering. Håper det blir riktig. Vennlig hilsen, Ordensherre (diskusjon) 8. mar 2012 kl. 21:13 (CET)

Veldig bra! Det er egentlig nå bare å klippe og lime godbiter fra de andre wikiene. Petter Bøckman (diskusjon) 8. mar 2012 kl. 21:26 (CET)

Godt initiativ, og god oppfølging. Haros (diskusjon) 8. mar 2012 kl. 22:02 (CET)

Feil på forsidens "I dag"-spalte?

Det står

Den norske «forfatteren» Ingvard Sverdrup døde.

men det skal vel være «politikeren»? Kaitil (diskusjon) 9. mar 2012 kl. 12:20 (CET)

Ja. Jeg rettet det nå. Mvh.Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 9. mar 2012 kl. 12:30 (CET)

Hjelpeside bruk av opphavsrettsbelagt materiale

Jeg har savnet en egen hjelpeside om bruk av opphavsrettsbelagt materiale. Det står beskrevet under kontaktsiden men det er ikke spesielt intuitivt at det ligger der, så jeg har også laget en egen side om det under hjelpesidene. Innholdet på hjelpesiden må gjerne tydeliggjøres, f.eks er det ofte greit å legge ut et eksempel. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 9. mar 2012 kl. 18:55 (CET)

Et godt initiativ, men jeg har følelsen av at noe mangler: En kort introduksjon om at Wikipedia er «Den frie encyklopedi», og hva fritt betyr i denne sammenhengen. Teksten kan gjenbrukes fritt av hvem som helst, fordi den er gitt ut under en fri lisens; det er derfor vi ikke kan godta materiale som er beskyttet. V85 (diskusjon) 10. mar 2012 kl. 22:18 (CET)

Jeg skrev noe om det en gang i tiden. Haros (diskusjon) 10. mar 2012 kl. 22:25 (CET)

Se Wikipedia:En fri encyklopedi. Haros (diskusjon) 10. mar 2012 kl. 22:27 (CET)

Vi trenger ikke å kopiere hele den siden, men bare en to-tre linjer om det, som gir konteksten for hvorfor vi er så opptatt av dette med lisens/opphavsrett. Så kan den siden gjerne lenkes til som en utdypende referanse. V85 (diskusjon) 10. mar 2012 kl. 22:39 (CET)

Mal:Flagg/Slovenia forkortelse

Hei

Dette er en liten forespørsel, men er det mulig å få gjort om forkortelsen for mal:flagg/Slovenia fra flagg/Sl til flagg/SLO, siden forkortelsen til landet tross alt er SLO og ikke Sl? Det samme gjelder også egentlig da flagg/Slovakia også, hvor forkortelsen er nå flagg/SV til flagg/SVK.

Jeg spør om dette fordi vi bruker nå mal:flagathlete på sida Paris–Nice 2012, hvor den forkortelsen/navnet vi skriver til slutt bestemmer hvilket flagg som vises, men også hva som står etter navnet på utøveren, og jeg tror flere ville forstått SLO og SVK enn Sl og SV.

Mvh
LOLfan18 (diskusjon) 10. mar 2012 kl. 20:56 (CET)

Non-free logo på Wikipedia BM/RM

Hei.

Hvorledes får jeg denne logoen til Wikipedia BM/RM? Det tillates ikke å laste den opp på Commons.

https://en.wikipedia.org/wiki/File:Nordlandsbanken_logo.png

Brødkurv 10. mar 2012 kl. 22:51 (CET)

Da får du ikke lastet den opp til Wikipedia på bokmål/riksmål. Vi tillater kun bilder som er frie, dvs. at de kan lastes opp til Commons. Du kan lese mer om bilder på Wikipedia på denne siden: Hjelp:Bildeopplasting. V85 (diskusjon) 10. mar 2012 kl. 22:58 (CET)

(konflikt) Hvis den ikke kan lastet opp til Commons, kan den ikke brukes hos oss. På engelsk Wikipedia har de unntatt «fair use» fra prinsippet om at alt skal ha fri lisens. Vi har ingen slike unntak. Haros (diskusjon) 10. mar 2012 kl. 23:00 (CET)

Takk.

Brødkurv 10. mar 2012 kl. 23:08 (CET)

Artikkel om Bruer og tunneler i Tromsø

Jeg har startet på en artikkel om bruer og tunneler i tromsø kommune som skal linkes til fra disse. Det ligger foreløbi under Bruker:Snurre86/Bruer og tunneler i Tromsø, vis noen ønsker å hjelpe/bidra er det fritt frem. --Snurre86 29. feb 2012 kl. 19:38 (CET)

Det høeres ut som om du har en del fakta om disse emenene :)!

jeg skal oppåver i sommer og lurer på om det er noen fine tuneller jeg burde se :)! hilsen --Happy4you (diskusjon) 6. mar 2012 kl. 12:39 (CET)

Om du ikke er særdeles opptatt av slikt ville jeg brukt tiden på noe annet. --Snurre86 (diskusjon) 11. mar 2012 kl. 15:39 (CET)

Mal:Taksoboks-slutt

Hvilken funksjon har Mal:Taksoboks-slutt? Etter hva jeg kan se, legger den bare til |} (men jeg mistenker at det er noe jeg overser). I endel artikler, f.eks. artiklene i Kategori:Ekte møll, fører det til at det kommer med et ekstra |} øverst i artikkelen. Jeg klarer som sagt ikke å gjennomskue malens funksjon, men er redd for å rote til noe hvis jeg tukler med dette. Kan noen hjelpe? Mvh. --Wikijens (diskusjon) 8. mar 2012 kl. 22:18 (CET)

Den skal brukes sammen med {{Taksoboks-gruppe}}, men ikke med {{Taksoboks}}. Sistnevnte skal brukes alene. -Soulkeeper (diskusjon) 9. mar 2012 kl. 15:38 (CET)

Takk for svar. Er det mulig for noen med en bot eller teknisk innsikt å lage en liste over artikler med både {{Taksoboks}} og {{Taksoboks-slutt}}, så kan vi fjerne {{Taksoboks-slutt}} i disse artiklene? Mvh. --Wikijens (diskusjon) 9. mar 2012 kl. 22:57 (CET)

Det er oppstått fordi det har vært brukt en «mal» for å slippe å skrive alt fra begynnelsen hver gang. Grunnen er trolig at det ble brukt en taksoboks for grupper og at denne er omgjort for artsnivå. Ved et uhell er ikke den siste {{Taksoboks-slutt}} tatt bort. Det er sikkert mulig å finne de fleste av artiklene det gjelder. Jeg kan prøve å finne de manuelt. --Halvard (diskusjon) 10. mar 2012 kl. 16:29 (CET)

Har sett i brukerbidragene for artikkeloppretteren - kan ikke finne flere. Disse artiklene om ekte møll var blant de første på artsnivå derfra, tidligere brukerbidrag var for grupper. Så det skulle være ryddet opp nå. Kanskje ... --Halvard (diskusjon) 10. mar 2012 kl. 17:19 (CET)

Supert. Takk for det. --Wikijens (diskusjon) 11. mar 2012 kl. 12:42 (CET)

Malkrøll

Det er opprettet en mal som ikke fungerer. Se hvordan underkategoriene i Kategori:Fødsler på 0-tallet ikke legger seg i nummerrekkefølge (nederst på siden). Malen som gjør dette, synes ikke å takle sortering av fødselsår på under år 10 (tilsvarende med dødsår). Kanskje må malen strykes, og erstattes med kategorisering etter gammelmåten. Ctande (diskusjon) 11. mar 2012 kl. 01:23 (CET)

Det er opprettet en mal, ja. Det skjedde i 2006. ;-) Jeg har nå lagt på padding av årstallet, så når jobbkøen har gått, bør disse sortere riktig. (Si fra om det fortsatt er feil i morgen.) — the Sidhekin (d) 11. mar 2012 kl. 02:57 (CET)

Litt på siden, men kan man virkelig si «0-tallet»? Er det ikke tross alt bedre med «det første århundre»? --Wikijens (diskusjon) 11. mar 2012 kl. 12:48 (CET)

Bra -- kunne du gjøre samme jobben så det blir rett på Kategori:Dødsfall på 0-tallet ? Ctande 11. mar 2012 kl. 15:47 (CET)

Det jeg gjorde, skulle ha gjort det rett der også. (Jeg endret grunnmalen, {{Generell årsmal}}.) Og nullredigeringer på 4, 6, 8 og 17 ser ut til å ha fikset det. Det ser ut som jobbkøen bare var veldig treg. :-P — the Sidhekin (d) 11. mar 2012 kl. 15:55 (CET)

Malteller

Jeg har flere ganger hatt bruk for en spesialside som teller antall ganger en mal blir brukt, evt. lister opp alle sider den er brukt på. Finnes det noe slikt? --Petter Per ^(diskusjon) 11. mar 2012 kl. 19:39 (CET)

Lenker hit, som Spesial:Lenker hit/Mal:FD – gjerne med «Skjul lenker» og «Skjul omdirigeringer»: liste. — the Sidhekin (d) 11. mar 2012 kl. 19:45 (CET)

Takk for svar. --Petter Per ^(diskusjon) 11. mar 2012 kl. 19:48 (CET)

Artikkelen Folkekjøkken

Kan noen ta en titt på denne? I mine øyne bør denne deles opp i Folkekjøkken og Christiania Dampkjøkken. Ser jo at det er en forbindelse der, men jeg synes forbindelsen er for svak til at det skal stå i samme artikellen. Noen tanker om dette? Mentoz86 (diskusjon) 11. mar 2012 kl. 20:15 (CET)

Jeg har gjort noe lingnende, men trenger noen som kan fikse iw og noen admin som (hvis det er mulig) kan fikse historikken. Håper man er tilfreds med løsningen. Mvh. Petter Per ^(diskusjon) 11. mar 2012 kl. 20:34 (CET)

Telenor og Wikipedia

Det er et prosjekt på gang mellom Telenor og Wikimedia Foundation for å gi gratis aksess til Wikipedia via mobilen i en god del land i Europa og Asia. Det er en nedbarbert utgave av Wikipedia uten bilder som blir brukt. Se også e24: 135 millioner Telenor-kunder får surfe gratis på Wikipedia, mobilen.no: Telenor gir bort Wikipedia gratis, Telenor Group: Telenor gjør Wikipedia tilgjengelig for 135 millioner kunder i Asia og Europa, Wikimedia Foundation: Press releases/Telenor and WMF partner on Wikipedia mobile og Wikimedia Blog: Telenor partnership makes Wikipedia free on mobile. — Jeblad 29. feb 2012 kl. 23:06 (CET)

Quiz- og gjettekonkurranser har m.a.o. ikke noen fremtid i Telenors nedslagsfelt, uten inndragning av mobiler på forhånd, mao. Interessant! Må vel gjøre fortgang i å bytte ut treskeverket før neste langtur. --Bjørn som tegner 29. feb 2012 kl. 23:18 (CET)

Nok en god nyhet, av flere grunner: Viktigst er at vi når ut til flere brukere, men det er heller ikke å kimse av at et såpass stort konsern som Telenor finner det interessant å inngå en slik avtale med oss. Det er vel en typisk "vinn-vinn", for Telenor koster det svært lite i og med at dette kun er tekst og de får positiv omtale, mens vi får mer bruk av våre ulike språkversjoner av Wikipedia. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 1. mar 2012 kl. 20:04 (CET)

God nyhet, ja. Likevel er jeg skeptisk pga tette bånd mellom Erlend Bjørtvedt, Telenor og Wikimedia Norge. Etter at denne nyheten kom ble han også pressetalsmann for Wikimedia. Hvordan går det ifht blanding av roller?

Jeg vil tro at folk her vil falle over hverandre i å demonisere dette spørsmålet, og at også ganske mange hersketeknikker vil bli brukt. Folk vil kalle meg feiging, ryktesmed og det som verre er. Det vil likevel ikke gjøre selve spørsmålet ugyldig. Bare tåkelegge det. Klarer dere å holde dere til saken, og ikke gå etter personen her? 2.150.16.92 1. mar 2012 kl. 20:19 (CET)

Jeg ser ikke helt hvor den skoen trykker. At Erlend har en jobb som kanskje har fasilitert dette, er ikke i seg selv problematisk. Det kan bli det, dersom dette samarbeidet blir så eksklusivt at jeg ikke får denne tjenesten via andre nettoperatører, og at de ikke gis samme mulighet, men ikke før. Dette er en ny situasjon, og dermed ikke noe å felle forhåndsdommer over. --Bjørn som tegner (diskusjon) 1. mar 2012 kl. 21:20 (CET)

Har diskutert det med en liten håndfull andre og det er mange som stiller seg de samme spørsmålene. Det er nok helt klart at det ikke er småpenger som er i omløp for å pynte på Telenor sitt frynsete rykte, og det er også klart at Bjørtvedt sitter litt vel tett på dette både i Telenor og Wikimedia Norge. Det var det her med «den enes død, den andres brød». Telenor ved Uninor har gått på en smell og trenger litt positiv PR, det gjør at de er villig til å blåse noen (les mange) mill på fattige i andre land. Noen av disse fattige er midt i Telenor/Uninor sin dårlige samvittighet (les korrupsjonsskandale i India). Burde Wikimedia Foundation si nei til en slik mulighet? Jeg mener at de skal bruke de mulighetene som finnes for å formidle kunnskap til verdens fattige. Om Telenor samtidig får stå med et fårete smil og si unnskyld mener jeg at ikke gjør så mye. — Jeblad 1. mar 2012 kl. 22:02 (CET)

Hvilken rolle, om noen, har Wikimedia Norge i dette? Inntil jeg ser noe håndfaste, vil jeg kalle dette FUD. — the Sidhekin (d) 1. mar 2012 kl. 22:09 (CET)

Til 2.150.16.92: I Pressemeldingen som er sendt ut fra Wikimedia Foundation så fremgår det klart at dette er en avtale inngått mellom Wikimedia Foundation og Telenor. Forøvrig kan jo hvem som helst bruke vårt innhold, det er jo faktisk vitsen med det, muligens er det eneste WMF gjør her å vise ulike operatører hvordan de kan gjøre det og spesielt hvordan de kan fjerne bilder så det blir mindre båndbredde.

Det er ellers ikke noen eksklusiv avtale, WMF har tidligere inngått en tilsvarende avtale med mobiloperatøren Orange, som forøvrig er en større aktør enn Telenor. At Telenor regner med å tjene på dette mht omdømme er etter min mening selvsagt, og det ser jeg ikke noe problem med, så lenge avtalen ikke er eksklusiv, noe den altså ikke er. Når det gjelder Erlend Bjørtvedt så er det ingen tvil om at han har gjort og gjør en stor innsats for å spre fri kunnskap både gjennom sine bidrag her og innsatsen i WMNO. Om han har vært involvert i denne saken fra Telenors side syns jeg ikke det er noe merkelig, eller problematisk. Ulf Larsen (diskusjon) 1. mar 2012 kl. 23:03 (CET)

Avtalen innebærer ikke at noen overfører noen penger til noen. Den er ikke-kommersiell, og krever bare litt programmering hos den lokale operatøren pluss at Telenor i det enkelte land avstår fra å fakturere trafikken på Wikipedia (zero- eller sms-versjonene). Ingen enkeltmennesker har nytt godt av noen tenkelige fordeler gjennom avtalen, med unntak av at Kul Whadwa (Wikimedia Foundation) overrekte en Wikipedia-t-skjorte til Fredrik Baksaas (Telenor) i Barcelona forrige uke. Utover det har arbeidet med avtalen vært riktig så spennende og givende, og ikke minst viktig for millioner av mennesker i Asia. Mvh, Bjoertvedt (diskusjon) 7. mar 2012 kl. 00:56 (CET)

Pressemeldingen til Wikimedia Norge finnes både som Wikimedia Norge: Wikimedia:Pressemeldinger/Wikipedia tilgjengelig for millioner i Asia og som Ticket 2012022810010446. Aksess på OTRS forutsetter egen tilgang. — Jeblad 12. mar 2012 kl. 19:23 (CET)

Artikkel på VGs nettsider: Skjerpet krig om leksikon-markedet

VG har en artikkel om «Skjerpet krig om leksikon-markedet», hvor det står om Store norske leksikon, flere av våre gode bidragsytere er også intervjuet, som Lars Roede og Erlend Bjørtvedt. Ulf Larsen (diskusjon) 7. mar 2012 kl. 00:06 (CET)

Bra greier! – Kristian Vangen (d) 7. mar 2012 kl. 00:26 (CET)

Ja, det var også på trykk i papirutgaven VG Helg, men jeg fikk ikke sikret meg noe eksemplar. Det var visst en illustrasjonstegning der og omtrent den samme teksten med litt kortere (?). Bjoertvedt (diskusjon) 7. mar 2012 kl. 00:52 (CET)

Litt artig at Kristine Løwe har valgt Børge Andre Roum som et av intervjuobjektene - han har 95 redigeringer på bokmålswikipedia siden 13. jun 2005 kl. 23:06 og hele 75 på engelsk wikipedia siden 17. september 2005. Han har vel trolig fulgt wikipedia tett uten å redigere, hva? 2.150.32.112 7. mar 2012 kl. 15:09 (CET)

I forhold til de virkelig aktive Wikipedia-brukerne er det nevnte antallet redigeringer ikke spesielt stort, men jeg syns det er verdt å nevne at en bruker med mer enn 18 redigeringer på norsk Wikipedia de siste tre og et halvt årene ligger inne blant topp 10%. Mvh, Nettrom (diskusjon) 7. mar 2012 kl. 17:49 (CET)

Det er vel ellers ganske typisk for artikkelen at avisen forsøker å konstruere en konflikt mellom SNL og Wikipedia. Min oppfatning er at det er feil, dels tror jeg de fleste har et positivt forhold til SNL og et håp om at de klarer seg, og dels er det meningsløst å snakke om en «krig om leksikonmarkedet», det blir som å konstruere en konflikt mellom USA og Island, selv om det også blir feil - Island er jo relativt sett større i forhold til USA enn hva SNL er i forhold til Wikipedia.

For SNL er det eneste håpet at de gjennom noen flere besøkende enten kan få mer støtte fra Fritt ord og venner, eller en plass på statsbudsjettet - mens for Wikipedia er det forenklet men brutalt ærlig omvendt. Med samme type spissing som VG bruker så kan vi si at: Vi trenger ikke staten - det er staten som trenger oss. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 7. mar 2012 kl. 18:24 (CET)

Pressen elsker drama.--Ezzex (diskusjon) 7. mar 2012 kl. 18:32 (CET)

Skulle ønske de var like glade i journalistikk som de var i drama (sukk)... ;) - Soulkeeper (diskusjon) 7. mar 2012 kl. 18:36 (CET)

Det hives rundt mye tall i påstander om Wikipedia og tildels SNL som har lite med virkeligheten å gjøre. Hvis dere ikke vet noe konkret om de aktuelle størrelsene og forholdene så ikke si noe, det er det enkleste. Det er for lett å sammenligne epler og gressklippere. — Jeblad 7. mar 2012 kl. 19:12 (CET)

En av de sakene som er fint med Wikipedia er at en ikke trenger å spørre noen om lov for å ytre sin mening, ikke engang Jeblad. At en som til de grader bruker diskusjonssidene ønsker å hindre andre i å gjøre det er forøvrig interessant, men det er jo kanskje enklest å prate med seg selv? Vi som har vært med her en stund har ellers registrert at samme Jeblad har synset ganske mye, og feil - om nettopp SNL og Wikipedia, kanskje nok en grunn for han til å gå ekstra stille i dørene her. Ulf Larsen (diskusjon) 7. mar 2012 kl. 19:17 (CET)

Det virker som om Larsen ikke tok poenget Jeblad kom med. «Det er bedre å la andre tro du er en idiot, enn å åpne kjeften og fjerne enhver tvil.»

Som Larsen har jeg har også vært her en stund, og har fått inntrykk av at Jeblad er fritt vilt for personangrep som ville medført blokkering hadde det blitt foretatt mot en annen bruker.

2.150.55.15 8. mar 2012 kl. 10:41 (CET)

Det er ikke så farlig, prøv å filtrere ut det viktige folk skriver og glem resten. Selv sender jeg innlegg til en mental «/dev/null» hele tiden. — Jeblad 8. mar 2012 kl. 10:51 (CET)

Ikke har jeg brukt wikipedia lenge, og ikke har jeg lest så mange artikler her, men jeg har etterhvert erfart, ut fra det jeg har holdt på til nå, at det virker som at for mange handler det mest om kvantitet, det å få opprettet og redigert flest mulig artikler. Jeg mener egentlig ikke at dette i utgangspunktet er feil, men opplever av og til (understreker av og til) at man finner feil som bærer direkte preg av "hastverk" eller "likegyldighet", at det "ikke er så nøye", kanskje fordi her er det snakk om å få stjerne i artikkelkonkurransen, eller få opp antall redigeringer (primært snakker jeg nå om geografiartikler, som er mitt felt - Unnskyld hvis jeg tar feil). Det gjelder også artikler opprettet og skrevet av folk som har holdt på i lang tid her. Enig med artikkelen på det punktet at et leksikon skrevet av fagansvarlige blir mer "troverdig", men samtidig er de opplysningene som er skrevet av "flinke" folk på wikipedia kanskje mer troverdig. Problemet blir av og til å skille mellom det som er troverdig og det som er "verdiløst". TorbjørnS 7. mar 2012 kl. 19:56 (CET)

Til TorbjørnS: At Wikipedia har store, tildels svært store mangler er det ingen tvil om og vi som har bidratt her en stund er smertelig klar over det. Vi bør heller ikke forsøke å glatte over eller forskjønne, å få våre dårlige sider frem er etter min mening den beste medisin mht at noen vil gripe fatt i og forbedre de dårlige og manglende artiklene.

Når det gjelder artikkelen i VG så omhandler den såvidt jeg kan se en oppkonstruert krig mellom Store norske leksikon og Wikipedia. Det mener jeg er en svært tabloid vinkling, det er en konflikt jeg mener er oppkonstruert, dels fordi de fleste jeg kjenner til her er grunnleggende positive til Store norske leksikon og dels fordi en kamp mellom en elefant og en mus ikke er noen kamp. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 7. mar 2012 kl. 20:30 (CET)

Veldig enig med deg ang. det første du sa der.TorbjørnS 7. mar 2012 kl. 20:57 (CET)

SNL og Wikipedia supplerer hverandre i mine øyne, med sine ulike styrker og svakheter. WP er dessuten fremdeles et nystarta prosjekt ift SNL med sine mange år på baken. Den eneste mulige konfliktsonen jeg ser er ift. akademiske bidragsytere, der vi delvis må «kjempe om» de samme bidrasyterne, og der det kan virke som at Wikipedia fremstår som mindre attraktivt enn SNL for mange (ihvertfall den litt eldre garde). Men samtidig er jo antall universitetsutdannede i stadig økning, så forhåpentligvis blir det mange nok til begge leksikonene! – Danmichaelo (δ) 7. mar 2012 kl. 21:35 (CET)

Det er nokså mye som tyder på at SNL er en langt mer reell konkurrent enn det flere synes å tro. En sammenligning mellom leksikonene hvor dette skulle tilsvare Island og USA kan jeg ikke se at holder vann. Fordi de eneste tallene som er tilgjengelige er nokså gamle, og tildels av en type som ikke er sammenlignbare, så blir det litt for mye gjetting. Hvis en gjør noen omregninger så ser det imidlertid ut som om SNL var i størrelsesorden en desimal bak Wikipedia, eller endog enda høyere. Sagt på en annen måte er de større enn nynorsk Wikipedia men mindre enn bokmål. Dette er basert på tall fra før de endret koden på siden sin, nå ranker de vesentlig bedre og får svært ofte plassering foran Wikipedia når Google settes opp uten søkehistorikk. Det gir de et konkurransefortrinn og det vil påvirke bruksmønstre over tid.

Det blir ofte kommentert at oppføringer på SNL er mindre enn på Wikipedia, men Wikipedia har forferdelig mye tomsnakk (fyllekalk som enkelte sier) i artikler. Dette gjør at informasjonstettheten til oppføringer på SNL er høyere. Skal en si noe om omfanget til SNL må en se på informasjonsmengde og ikke bare telle antall ord i artiklene. Mye av forskjellen kommer av forskjeller i forhistorie, SNL var et papirleksikon og det er ikke bare negativt.

For de som har fulgt litt med i mine diskusjoner med folka på SNL, og hva jeg har skrevet om dette, så bør det være rimelig klart hva jeg mener om kvalitet (andel feil) på SNL vs Wikipedia. Det er noen idéer om kvalitet som har grodd fast på Wikipedia om at mange skribenter gir høy kvalitet, men det er nok ikke fullt så enkelt. Det som skjer er at kunnskapsbasen blir stor, men andelen feil som formidles fra denne kunnskapsbasen er konstant fordi skriverier og feilretting på Wikipedia er en parallell aktivitet. På SNL er dette en seriell aktivitet på grunn av fagansvarlig. På bokmålsuygaven av Wikipedia finnes rollen som patroller, men denne rollen har en mye svakere påvirkning på faglig kvalitet. Dette er litt (over)forenklet, men konsekvensen for mengde feil i teksten er dramatisk. SNL vil få en vesentlig høyere kvalitet, det betyr ikke at Wikipedia ikke kan ta grep for å lukke deler av gapet, men slik det er nå vil SNL få vesentlig færre feil.

Når det gjelder kvantitet (informasjonsmengde) så vil Wikipedia lede an fordi det er vesentlig enklere å komme med bidrag på dette nettstedet. Det betyr ikke at det er enkelt, og det betyr ikke at det er et fortrinn som vil vare ved. Kvantitet forutsetter at det finnes skribenter og de siste årene har antall nye, små og store skribenter på Wikipedia falt. Bokmålsutgaven er av de som har falt mest. For nye skribenter er fallet mer som et stup. Hvis SNL klarer å fange opp bidragsytere i bevegelse så kan forskjellen bli betydelig og til SNLs fordel.

Det finnes et forhold kompletthet (completeness) som har vært diskutert i noen sammenhenger. Noen fagfelt er dekt svært godt på Wikipedia, andre er dekt godt på SNL. Det samme ble observert i sammenligningen mellom Caplex og Wikipedia, selv et såpass lite leksikon er fortsatt ikke dekket i Wikipedia. Forskjellene er delvis motivert av skribentenes interesser og så lenge det er relativt få skribenter i hvert leksikon vil ikke forskjellene forsvinne. Så lenge disse forskjellene finnes og er betydelige så vil ikke et leksikon forsvinne fordi et annet er «bedre».

Kort sagt så er SNL ingen smågutt sammenlignet med Wikipedia. — Jeblad 8. mar 2012 kl. 11:32 (CET)

Etter SNLs egne tall så er de mindre brukt enn Wikipedia på nynorsk, 3,6 mill sidevisninger mot 4,4 for nynorsk. Wikipedia på bokmål/riksmål har omlag ti ganger så mye, tilsvarende gjelder Wikipedia på engelsk.

I tillegg er SNL ett prosjekt, Wikipedia er 200+ som gjensidig drar nytte av hverandre. Det er derfor til liten hjelp for SNL at de har fått 30 millioner, de kunne fått ti ganger så mye uten at det hadde truet vår overveldende dominans. SNL sikter mot plass på statsbudsjettet, noe de ikke får og de blir sannsynligvis lagt ned når pengesekken er tom.

Det er hyggelig om SNL klarer seg, men for oss betyr det i praksis ikke noe, vår virkelige konkurrent er ikke SNL men Wikipedia på engelsk. At det offisielle Norge også har fått øynene opp for at Wikipedia er en sentral del av informasjonsinfrastukturen viser igjen bare hvor ulikeverdig forholdet mellom SNL og Wikipedia er. Ulf Larsen (diskusjon) 8. mar 2012 kl. 18:37 (CET)

Utover at du viser til tall Ida har publisert i april ifjor, og at det kan se ut som om du har regnet om disse til månedstall, så ser jeg ikke helt hvordan tall for Nynorsk har fremkommet. De offisielle tallene for Nynorsk Wikipedia finnes på Wikipedia Statistics som er sist publisert 31. januar 2012. Mellom disse datoene har SNL endret sidens struktur slik at de nå svært ofte havner foran Wikipedia på Google. Jeg har ikke sett nye trafikktall, men jeg vil bli overrasket om de faller. Det finnes noen andre tall for Store Norske fra sist høst, men de krever omregning for å gi mening. Tallene vil plassere SNL på en femtedel av bokmålsutgaven og dobbelt så store som nynorsk, gitt at noen forhold er sammenlignbare. Det er også i dette tilfellet problemer med at tallene er litt for gamle til at de har fanget opp hele endringen etter de endret siden.

Når du sammenligner SNL som er et lokalt prosjekt i Norge med samtlige prosjekter under Wikipedia-praplyen så tror jeg ikke det argumentet holder, og gjenbrukseffekten på tvers av prosjektene er nok ikke så stor som du tror. Det eneste som holder er etter min mening å sammenligne trafikk til Wikipedia fra Norge (dvs lage en sekkepost for nynorsk, bokmål, engelsk, osv). I praksis vil trafikken bli omtrent doblet til «Wikipedia» sammenlignet med bokmål alene.

Jeg tror det skal bli spennende å se hvordan trafikktallene ser ut når de slipper nye offisielle tall! De vil maks ligge noe under halvparten av bokmålsutgaven, men ganske sikkert over nynorskutgaven. — Jeblad 8. mar 2012 kl. 21:17 (CET)

Tall for sidevisninger både for bokmål/riksmål og nynorsk finnes så vidt jeg kan se her og jeg har sammenlignet de direkte, for samme måned, for SNL.

Når det gjelder gjenbrukseffekten så er det ikke noe jeg tror, det er noe jeg vet fordi jeg har oversatt en rekke artikler. Det tar svært mye lengre tid å lage en artikkel som Moss Jernverk fra bunn av, enn å oversette noe tilsvarende. Tilsvarende har vi tilgang til over 12 millioner bilder gjennom Wikimedia Commons, felles utviklet programvare osv. Totalt sett er det et enormt bidrag og gir oss en enorm fordel.

At SNL kommer til å øke trafikken er mulig, men det rokker ikke ved min grunnleggende påstand overfor VGs artikkel, i motsetning til hva de hevder så finnes det ingen reell konkurranse. Dette er desto tydeligere i og med at SNL neppe unngår nedleggelse når Fritt ord og venners bidrag er over, staten vil ikke overta og andre aktører er ikke synlig i dag. Ulf Larsen (diskusjon) 8. mar 2012 kl. 21:39 (CET)

Det hjelper ikke å gå tilbake i tid for nynorsk og så sammenligne med SNL, det er sidene til SNL som er endret og det påvirker deres ranking. Brukes gamle tall fra før endringen så vil ikke de være representative.

Hvis du har noe mer konkret enn hva du tror om gjenbruk så fyr løs, men gjenbrukseffekten inne på Wikipedia er nokså minimal. Når det gjelder Wikimedia Commons er effekten nokså mye mindre enn de fleste tror, dels fordi gjenbruk fra dette repoet ikke er eksklusivt for Wikipedia og dels fordi andre repo er viktigere.

Nokså mange tror SNL vil dø i løpet av kort tid, det tviler jeg på. SNL vil leve videre som et solid kvalitetssikret leksikon. — Jeblad 9. mar 2012 kl. 00:37 (CET)

En fantastisk fordel vi har kan jeg illustrere med et dagferskt eksempel. Jeg fant et bilde som bare hadde beskrivelse på tamil, og det var løst over natten å få skaffet en beskrivelse også på engelsk. Det var bare å stille et spørsmål, så fikk jeg svar. Vi har venner som skriver et stort antall forskjellige språk, venner som i likhet med oss er her for å dele med seg og spre kunnskap. Haros (diskusjon) 8. mar 2012 kl. 22:14 (CET)

Til Jeblad: Siden jeg skriver artikler så vet jeg av årelang erfaring hvor lang tid det tar å skrive en artikkel fra bunn, i motsats til å oversette. Hadde vi ikke hatt engelskspråklig Wikipedia så hadde bokmål/riksmål vært svært mye mindre, mellom 1/5 og 1/10. I tillegg kommer programvare, servere osv som gjør at vi kan konsentrere oss om en sak, utvide og forbedre leksikonet.

Hvordan skal SNL klare seg når pengene har blitt brukt opp? De får ikke noe av denne regjeringen, og ikke noe mer av Høyre/Frp om de vinner i 2013. Da må de klare seg på egen hånd, ingen grunn til å tro at det vil gå. Det offentlige vil satse på Wikipedia, fordi de ser at det er vi som har bidragsyterne, brukerne og potensiale. Så nok en gang, ikke meg imot om SNL klarer det, men fakta tilsier noe annet og VGs konstruksjon av en leksikonkrig er nettopp det, en konstruksjon uten rot i virkeligheten. Ulf Larsen (diskusjon) 9. mar 2012 kl. 02:15 (CET)

Når det gjelder gjenbruk av artikler på no-WP så var det dokumenterte antallet ~1,1% av totalen da jeg sjekket dette i fjor sommer. Hvor mye som er gjenbrukt, men ikke korrekt lisensiert (CC-lisensen krever at det refereres til kilden), er det såvidt meg bekjent ingen som vet. en-WP var mest brukte kilde (39,5%), fulgt av dansk (24,3%), nynorsk (17,5%) og svensk (11,5%). Mvh, Nettrom (diskusjon) 9. mar 2012 kl. 15:15 (CET)

Hvordan gjorde du den sjekken? Hva mener du med dokumentert? Det er flere måter å referere til kilden på, blant annet kan det legges inn i forklaringsfeltet. Videre håper jeg virkelig at de som oversetter ikke gjør det i blind tillit til andre forfattere, men tar kildesjekk. At noe ligger på en wiki er ingen garanti for at stoffet er bra. Blind oversettelse sprer feil. 2.150.32.34 9. mar 2012 kl. 18:55 (CET)

Vi hentet opp samtlige diskusjonssider som var merket med {{Oversatt}}. Med «dokumentert» menes da altså artikler som har denne malen og angir språk og kildeartikkel for oversettelsen, som dermed gjør at de er i tråd med Wikipedias lisenskrav. Vi sjekket ikke for referanser i forklaringsfeltet. Mvh, Nettrom (diskusjon) 9. mar 2012 kl. 20:13 (CET)

Da har dere nok på langt nær fått med alt. Jeg har sett uttallige artikler hvor det enten er skrevet i redigeringsforklaringen at den er oversatt fra engelsk (eller annet) språk, og jeg har også patruljert mange artikler som helt tydelig er oversatt fra andre språk. Det ville selvfølgelig bli bare synsing å si noe om hvor stor andel det er, men det er ganske typisk at noen finner en artikkel på engelsk om sin favorittskuespiller el.l. og så oversetter litt av den til en norsk artikkel. Dette er typisk brukere som ikke kjenner til lisenskrav og andre Wikipedia-spissfindigheter. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 9. mar 2012 kl. 20:20 (CET)

Skal oversettelse fra engelsk (eller annet språk) overhodet være mulig så betyr det at en artikkel på et gitt tidspunkt må finnes på et annet språk og være større. Har sett flere tall for hvor mye som er oversatt og litt forskjellige modeller for hvordan sammenhengen påvises. Når kilde for oversettelser er oppgitt så vil jeg tro at Nettrom sine tall er adskillig tettere på virkeligheten enn Ulf sine. Jeg heller til å tro at Nettrom sine tall er korrekte der sammenhengen er dokumentert. Det blir oversatt mellom språkene, og langt mer enn det som blir deklarert dvs det Nettrom skriver om som dokumentert, men ikke i størrelsesorden 80-90% slik Ulf skriver. Mener et arbeid sa at rundt 10% av alle artikler ble initiert (obs, ikke oversatt) på et nytt språk på bakgrunn av en artikkel på et annet språk, og at 1% propagerte videre til et tertiærspråk. Merk at i forskningssammenheng brukes ikke clairvoyante teknikker, der må det være noe som positivt identifiserer en sammenheng. At noen tror at noe er kopiert er ikke nok. — Jeblad 9. mar 2012 kl. 20:30 (CET)

Om oversettelsesmaler skal pålegges, har vært oppe på tinget [3]. Man kom ikke fram til en enhetlig konsensus eller tolkning av lovverket den gangen, og en rekke gråsonetilfeller vil nok gjøre et slik pålegg lite hensiktsmessig i dag også. Grrahnbahr (diskusjon) 11. mar 2012 kl. 09:19 (CET)

Til Jeblad: Min synsing er bedre enn din i dette tilfellet. Hvorfor? Fordi jeg arbeider så mye med artikler at jeg ser det, dvs hvor mye som oversettes. Vi som faktisk skriver artikler oversetter hele tiden og det er stort sett oversettelser vi gjør, artikler som Moss Jernverk er unntaket - ikke regelen som du antyder. I tillegg til engelsk så har vi da oversettelser fra dansk, svensk, tysk, så bare ut fra hva jeg ser og kjenner til er det klart at det må være betydelig mer enn 10 % av innholdet i artiklene som stammer fra andre språkutgaver.

Det at vi så enkelt (ved oversettelse) har fått tak på og har tilgang til store mengder god leksikal tekst er utvilsomt et svært stort fortrinn vi har i forhold til Store norske leksikon. De som holder på med SNL er med samme tabloide ordbruk som VG benytter en liten gjeng med et sugerør ned i pengebingen til et par stiftelser, og når de to stiftelsene stenger krana i 2013 så er det slutt, dessverre, men slik er det. I mellomtiden utvides Wikipedia på bokmål/riksmål og nynorsk, både i kvantitet og kvalitet og vi trenger ikke bekymre oss for frafall av statlige midler, siden vi hverken har noen og siden vi har noe som er mye mer verdt, vi er en del av en internasjonal kunnskapsdugnad.

Til Grrahnbahr: Jeg benytter oversettelsesmalen konsekvent, men anser det mer som en tjeneste overfor de som leser artikkelen, ved bruk av den malen så kan de lettere «se meg i kortene» og se hvor stoffet kommer fra. Jeg anser ikke manglende bruk av det som brudd på lisenskrav. Wikipedia er Wikipedia og stoffet kan gjenbrukes. Lisensbruddet kommer i mine øyne først når stoffet f.eks brukes av utenforstående (aviser, tidsskrifter, andre nettsteder) uten å vise til Wikipedia. Ulf Larsen (diskusjon) 11. mar 2012 kl. 10:55 (CET)

Jeg ønsker å tilføye med tanke på at kvaliteten forringes, da dette ble hevdet i forbindelse med at generelle skriverier pågikk parallelt med kvalitetsheving: Kvaliteten på kjerneartikler vil vokse over tid, sammen med antallet kjerneartikler. At kvaliteten på marginale artikeler ikke er helt på topp, er et problem, men ser ikke ut til å overskygge prosjektets troverdighet. Artikler som oppstår som dagsaktuelle, har en tendens til å ha en rask kurve mot det bedre (eks.: Anders Behring Breivik), så er ikke veldig bekymret for at kvantiteten skal ødelegge for kvaliteten. Grrahnbahr (diskusjon) 11. mar 2012 kl. 20:35 (CET)

Vil bare få takke for gode innspill rundt megde og kreditering av oversettelser! Satte spesielt pris på Grrahnbahrs link til tidligere diskusjon da malen ble opprettet, den skal jeg gå nærmere i sømmene da den er særs relevant for det arbeidet vi har gjort. Mvh, Nettrom (diskusjon) 12. mar 2012 kl. 02:34 (CET)

«Ny vikingby»

Gokstadhaugen

En smule selvmotsigende tittel, men NRK melder at ved Gokstad er det funnet en interessant klynge med hus, gate og havn fra vikingtiden som man ikke kjente til fra før. Dette kalles, forsøksvis, for «Gokstadbyen». By er kanskje å ta litt i, men kaupang er nok dekkende, ettersom fylkesarkeolog Terje Gansum menter det har sannsynlig ikke vært en «helårsby, men en markedsby som har vært travel når det har vært sesong for handel». Dette er spennende. Her kan det være muligheter for artikkel, og kanskje nå når våren kommer bør det oppfordres til fotojakt, og kanskje også tegning av kart. Og de med kontakter, kanskje tilnærming til Norsk institutt for kulturminneforskning. Se NRK: Her har de oppdaget en helt ny vikingby. --Finn Bjørklid (diskusjon) 12. mar 2012 kl. 15:18 (CET)

Apotekkjeder

Det ble for en tid siden skrevet artikler om Apotek 1, Alliance Boots og Vitusapotek. Artiklene ble i utgangspunktet skrevet med Norges Apotekerforenings Tidskrift nr.3. 2006 pdf som kilde. Det ble prøvd å behandle alle tre likt og trekke frem det «verdigrunnlag» som ble brukt da kjedene ble opprettet.

Apotekkjeder var da de ble opprettet noe helt nytt i Norge. Hensikten med å fortelle om kjerneverdier etc var å få frem hvilket verdigrunnlag kjedene bygget på ikke reklame for den enkelte kjede. Tradisjonelt ble det brukt «apotekdyr» og andre symboler samt navnet «apotek» på apotekfasadene, men det kan se ut som at kjedene bryter med denne praksisen. Jeg lurer litt på hvordan dette kan gjøres klarere i artiklene da dette er en helt ny måte å tenke på fra tidligere tider og noe jeg syns er viktig å få frem i kjedenes historie. Da dette er publisert i 2006 i et kjedenøytralt tidsskrift er det ikke original forskning. Det er også viktig å ta vare på tall på apotek, ansatte etc. når artiklene oppdateres med nye da vi på denne måten kan ta vare på den historiske utviklingen. Om noen har en mer nøytral formulering og ser andre måter å formidle dette på haddde det vært veldig fint.--Nina (diskusjon) 12. mar 2012 kl. 20:06 (CET)

Hvor mange besøk?

Foruten listene over de mest besøkte pr. mnd/uke, er det noe sted man kan finne besøkstall for en enkeltside (enten den er i disse statistikkene eller ikke)? TorbjørnS 12. mar 2012 kl. 20:18 (CET)

Sjekk Vis historikk, f.eks for Danmark, der finner du denne:

http://stats.grok.se/no/latest/Danmark

Den viser antall visninger. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 12. mar 2012 kl. 21:23 (CET)

Takk du. Jeg har aldri lagt merke til den sidevisningsstatistikknappen før. Fikk både bekreftet og avkreftet at jeg er den eneste som er innom sidene jeg redigerer :) Nede på sidene som viser antall besøk, står det en liten knapp "Flattr" med et nummer på. Når jeg trykker på den, virker det som jeg kommer til noe som ikke har noe med wikipedia å gjøre. Hva er dette? TorbjørnS 12. mar 2012 kl. 23:05 (CET)

Referansemal

Hvorfor blir referansene større når en bruker < references></references> i forhold til {referanser}? Jeg gikk inn på innstillinger og slo på "Aktiver utvidet verktøylinje for redigering", men til min overraskelse oppdaga jeg at < references></references>-versjonen ligger under Maler. Jeg synes referanser bør være mindre enn vanlig skrift. Kan ikke noen endre dette til {referanser}--Ezzex (diskusjon) 12. mar 2012 kl. 19:06 (CET)

• 
  Mobil
• 
  Tablet

Referansemalen legger til ekstra klasser, mens <references /> bruker de underliggende tag-funksjonene uten ekstra innpakking. Det beste er å unngå hardkodet utlegg, referansemalen er hardkodet, men det er uansett forferdelig mye hardkodete maler på Wikipedia og det er en diger jobb å rydde opp i det. Kanskje det bør tas et valg om nåværende praksis med hardkoding for stadig større skjermer skal fortsette eller om det bør kodes for mer dynamiske utlegg. Selv mener jeg at nettsiden burde skalere hele veien fra en liten smartmobil og til en stor widescreen, for one size fits none. Eksemplene fra Athena-drakta viser en form for utlegg som skalerer mellom noen grunntyper, hvor mobil og tablet er to av størrelsene. — Jeblad 13. mar 2012 kl. 20:03 (CET)

Bok om fri programvare

Det er ute en gratis ebok FOSS: What we wish we had known when we started om utvikling av fri programvare som blant annet er skrevet av folk fra Wikipedia-prosjektene. Lydia Pintscher som er ansvarlig for Community Communications i Wikidata-prosjektet er redaktør for boken. Deler av boken er like aktuell for open content som open software og absolutt vel verd å lese! Det er mere på nettstedet og også lenke til eboken. — Jeblad 13. mar 2012 kl. 19:22 (CET)

Wikipedia i Mandag Morgen

I noen uker nå har jeg bidratt til ukeavisen Mandag Morgen med noen kommentarer omkring artikler som har fått mange oppslag hos oss siste uken. Ved hjelp av Wikipedia:Statistikk/1000 mest besøkte/uke og Wikipedia article traffic statistics finner jeg artikler og lager en liten kommentar om hvorfor jeg tror de får mange oppslag. Kommentarene har tidligere bare vært i papirutgaven, men fra denne uken er det tanken at disse små kommentarene også skal finnes på Internett. Jeg synes det er en morsom innfallsvinkel til stoffet vårt, og tenkte at andre også ville like å kjenne til dette, så derfor legger jeg lenka til artikkelen for inneværende uke her for de som har lyst til å se: Estelle trendet - selv som NN --Harald Haugland (diskusjon) 5. mar 2012 kl. 13:33 (CET)

Og her er siste ukes lille kommentar fra Mandag Morgen. Wasaloppet banket Ruhpolding --Harald Haugland (diskusjon) 14. mar 2012 kl. 10:18 (CET)

Wikimedian in residence i Kjøbenhavn

Da er Palnatoke på plass som wikimedian in residence (wir) på Nationalmuseet i Kjøbenhavn. Det er satt opp en egen side da:Portal:Wikipedia Loves Nationalmuseet og det er ute en pressemelding fra museet. — Jeblad 14. mar 2012 kl. 15:53 (CET)

Workshop med Forum 5. mars. Wikipedianere velkomne!

Hei alle wikipedianere og andre som følger med på Torget, vi i RORG-samarbeidet inviterer dere, som ressurspersoner og støttespillere, til en workshop på wikipedia; redigering, do's and dont's, teknisk hjelp og oppløftende felleskap. Vi har hatt flere slike samlinger tidligere, denne gangen gjør vi det i samarbeid med organisasjonen Forum, som er en av medlemmene i RORG-samarbeidet. (Og noe av det første de må gjøre, er å rydde opp i de to parallelle artiklene om sin organisasjon; Forum for utvikling og miljø og ForUM, tsk tsk, plenty å henge fingra i her...)

Mandag 5. mars klokka 12.00 og ut dagen samles vi i Storgata 11 i Oslo sentrum, i Forums kontorer møterom . Som dere ser, er dette en workshop som vil bli holdt på dagtid, altså i arbeidstiden for de kontoransatte i Forum.

På frivillig basis har vi invitert Ulf Larsen, som har bekreftet at han kommer, til å innlede kort fra starten av om Wikipedias grunnkonsepter, hva han mener er forventet adferd på wikipedia, og noen gode råd. Andre aktive bidragsytere til Wikipedia er selvsagt svært velkomne, vi setter veldig pris på å få både erfarne og nyere bidragsytere på disse samlingene.

Arrangementet er tilrettelagt spesifikt for Forum, og de stiller primært med ansatte for sin del - men det er også en mulighet for frivillige og andre tilknyttet Forum å komme.

Siden vi skal holde workshopen hos en organisasjons kontorer ber vi om påmelding denne gangen. Selvsagt hverken binnende eller svært formalistisk, men send gjerne en enkel epost til knut(at)rorg.no

For spørsmål, kommentarer eller annet, ta kontakt med meg, Knut Hjelleset på knut(at)rorg.no eller 922 84 582

Håper å se en del folk komme innom, vel møt!

Knut Hjellest 17. jan 2012 kl. 15.34 (CEST)

Nå redigerer vi i workshop på ulike artikler innen våre tema. Dette blir et bedre Wikipedia. --Sjøsprøyt (diskusjon) 5. mar 2012 kl. 14:08 (CET)

Det var en god workshop. Takk for alle som kunne komme. -- Hans-Petter (diskusjon) 6. mar 2012 kl. 13:21 (CET)

Workshopen gikk storartet; ForUM stilte med alle som var på kontoret (fem ansatte på denne dagen) og fikk introduksjon til wikipedia, starthjelp og fikk også redigert en del. Takker til Ulf Larsen og Hans-Petter for meget god insats! --KnutHj (diskusjon) 16. mar 2012 kl. 12:34 (CET)

Wikipedia-workshop nr 2 i mars, med KrFS!

Workshop med KrFS 15. mars. Alle wikipedianere velkomne!

Hei alle wikipedianere og andre som følger med på Torget, vi i RORG-samarbeidet inviterer dere, som ressurspersoner og støttespillere, til en workshop på wikipedia; redigering, do's and dont's, teknisk hjelp og oppløftende felleskap. Vi har hatt flere slike samlinger tidligere, senest nå på mandag 5. mars. Denne gangen gjør vi det i samarbeid med Kristelig Folkepartis Studieforbund, som er en av medlemmene i RORG-samarbeidet. Organisasjonen har, i likhet med mange andre, nok å ta fatt i, det er ikke en gang en artikkel om Kristelig Folkepartis Studieforbund på Wikipedia...

Torsdag 15. mars kl 17.00 til kl 20.00 samles vi i KrFs kontorer, som ligger i Øvre Slottsgate 18. (Inngang midt på bygget, glassdør, ringeklokke på høyre side med KrF)

På frivillig basis har vi invitert Ulf Larsen, som har bekreftet at han kommer, til å innlede kort fra starten av om Wikipedias grunnkonsepter, hva han mener er forventet adferd på wikipedia, og noen gode råd. Andre aktive bidragsytere til Wikipedia er selvsagt svært velkomne, vi setter veldig pris på å få både erfarne og nyere bidragsytere på disse samlingene.

Arrangementet er tilrettelagt spesifikt for KrFS, og da igjen primært for én av KrFS sine medlemmer; Kristelig Folkepartis Ungdom (så vidt jeg har skjønt er det tre medlemmer, selve KrF, KrF Kvinner og da KrFU. Det blir et kveldsarangement, med både ansatte og frivillige, mest det siste.

Siden vi skal holde workshopen hos en organisasjons kontorer ber vi om påmelding denne gangen. Selvsagt hverken binnende eller svært formalistisk, men send gjerne en enkel epost til knut(at)rorg.no (det er mulig å komme uanmeldt, men vi setter stor pris på å få påmeldinger så vi vet hvordan oppmøtet vil bli.)

For spørsmål, kommentarer eller annet, ta kontakt med meg, Knut Hjelleset på knut(at)rorg.no eller 922 84 582

Håper å se en del folk komme innom, vel møt!

KnutHj 9. mars 2012 kl. 16.02 (CEST)

Svært bra at det tas initiativ til wp-kurs! Jeg skal forsøke å rekke innom. Håper flere kaster seg med på arrangementer som dette når de har muligheten. Slike kurs, samt oppfølging av nye brukere, er to områder hvor vi har et stort potensiale til å forsere artikkelproduksjonen fremover. Mvh Ooo86 (diskusjon) 12. mar 2012 kl. 13:38 (CET)

Veldig bra at du holder kurs Knut! Jeg håper at flere i Oslo kan stille opp. Det vil være behov for kursholdere andre steder i landet. Ønsker du å bidra, ta gjerne kontakt med meg. Vennlig hilsen --Jarle Vines (diskusjon) 13. mar 2012 kl. 14:00 (CET)

- Dette gikk bra, seks dedikerte og våkne KrFUere deltok, deriblandt lederen Elisabeth Løland og flere fra kontoret. Ulf Larsen og Ole Anders Flatmo stilte, tusen takk for innsatsen! --KnutHj (diskusjon) 16. mar 2012 kl. 12:30 (CET)

Feil med knappene

Er det flere enn meg som har problemer med knappene i redigeringsfeltet? Ofte så kommer bare en tredjedel av dem opp. Synes også at wikipedia har blitt tregere. Det har vørt slik i flere dager.--Ezzex (diskusjon) 10. mar 2012 kl. 23:21 (CET)

Det står noe om knappene her: Wikipedia:Torget#«Sitattegn» i verktøylinja --Halvard (diskusjon) 11. mar 2012 kl. 13:01 (CET)

Jeg tror det Ezzex var plaget med, og som jeg også merket, var at Wikipedia var noe treg i helga og da tok det tid før hele siden ble lastet inn i nettleseren, inkludert verktøymenyen. --Finn Bjørklid (diskusjon) 12. mar 2012 kl. 22:55 (CET)

Jeg tviler. Selv har jeg vært plaget helt siden oppgraderingen, og det er fortsatt tilfeldig hvor mye av knapperaden jeg får. Den gamle knappraden, altså, ikke den nymotens «utvidet verktøylinje for redigering». Symptomet er som Ezzex antyder, en forkortet knapperad – kun kjernen av knapper; ingen av de lokale utvidelsene. Litt kjapp eksperimentering tyder på at det er en eller annen tilleggsfunksjon som forstyrrer – slår jeg av alt, får jeg konsekvent full knapperad – men jeg har ennå ikke gravd meg frem til hvilken. — the Sidhekin (d) 12. mar 2012 kl. 23:14 (CET)

Det har fremdeles ikke endret seg (f.eks så har jeg nå fremfor meg følgende knapper: fet, kursiv, interlenke, eksternlenke, overskrift2, fil, fillenke, mat.formel, ign.wikiformatering, signatur og hor.linje - m.a.o. ca 45% av knappene.) De opptrer også tidvis omstokket.--Ezzex 15. mar 2012 kl. 19:40 (CET)

Har du lyseblå (ny) eller mørkeblå (gammel) knapperad? Og har du knappene for «», [[]] og {{}}? Hva slags drakt (Modern, Monobook, Vector, eller annen) og nettleser bruker du? Og kan du gå på denne siden og kopiere hele greia over i en epost og sende til meg? — Jeblad 15. mar 2012 kl. 21:13 (CET)

Jeg bruker tradisjonelle/gammel knapperad. Firefox nettleser. Drakt: Monobook.--Ezzex (diskusjon) 15. mar 2012 kl. 22:16 (CET)

Kan ikke finne noe galt, men prøv [Ctrl]+[F5] og se om problemet blir borte. Hvis ikke må jeg vite mer om hva du gjør og oppsettet ditt for å finne ut hva som er galt. — Jeblad 16. mar 2012 kl. 01:57 (CET)

Status og mulige feilfiks

Det er flere mulige feilkilder, og noen har forsvunnet og noen nye har kommet som følge av endringer i hvordan ResourceLoader fungerer. Uten å ha sjekket i detalj så tror jeg alt i Mediawiki:Common.js, mediawiki:Monobook.js og Mediawiki:Vector.js skal være safe. Alt av funksjoner på disse sidene skal være pakket inn i en konstruksjon (den går under litt forskjellig navn, blant annet void object, opaque object, closure, osv)

(function (mw, $, undefined) {
    "use strict";
    // stuff goes here
})(mediaWiki, jQuery);

Merk at use strict (et såkalt pragma) ikke er lagt til slik funksjonene står per idag, men dette bør gjøres. Når dette er gjort må det sjekkes om funksjonene fortsatt fungerer, men jeg tror ikke dette skal feile noe sted. Når use strict er lagt til vil noen tvetydigheter i Javascript fjernes og noen risky teknikker slås av i funksjonene hvor dette pragmaet brukes.

Noe global skjit kan plasseres utenfor slike funksjoner, ofte fordi definisjoner skal kunne brukes andre steder. Ofte er det bedre å hekte en variabel på vindusobjektet enn bruke den som en global variabel, men

var a = 'foo'; // herreløs global variabel
window.b = 'bar'; // property på vinduet, men er også global variabel

Det er også mulig å hekte properties på objekter i DOM-treet, men vær forsiktig med dette. Hvis du gjør det så må du verifisere dataene før bruk, men merk at verifikasjon av metoder er vanskelig så ikke hekt metoder på dom-objekter. Unngå globale variable hvis det er mulig, også variable som på ett eller annet vis kan søkes opp! Hvis mulig så dytt ting inn i anonyme funksjoner!

I tilleggsfunksjoner vil all kode pakkes inn i ready callbacks Det betyr at du skriver noe ala

"use strict";
// stuff goes here

Mange av tilleggsfunksjonene har fortsatt eksplisitt definert closure og kall til ready. Dette er ikke lengre nødvendig, tilleggsfunksjoner blir nå alltid kjørt fra ready callbacks. Husk å legge til use strict slik at sikkerheten blir noe bedre.

Fordi mange funksjoner pakkes inn i felles filer så vil feil i en funksjon forplante seg til andre og hele det aktuelle scriptet vil feile. Hvis noe i Commons.js, Monobook.js, eller Vector.js brekker så raser hele korthuset. Åpne javascriptkonsol'et og sjekk for feil. Hvis du er riktig avansert så bruk verktøyene for debugging i Chrome og Opera, eller legg til Firebug i Firefox.

Vær også oppmerksom på at i IE finnes det en pesky grense på antall script og styles som kan lastes. Dette skaper feil fordi av og til kommer en over denne grensen. Da oppstår det veldig slemme feil som er vanskelig å nøste opp.

Når noe slutter å fungere så er det enten på grunn av feil i det du ser at feiler eller i noe som har feilet tdligere. Prøv å sjekke om andre tilleggsfunksjoner fungerer, og prøv å slå av tidligere definisjoner. Hold et øye med trobbere (de greiene som spinner rundt når sider laster) og se om de faller til ro. Hvis de fortsetter å spinne så er det noe som ikke laster som det skal. Noen ganger er det feil på serveren, men som oftest er det nettverksproblemer.

Hvis du vil ha hjelp av andre så kan lista du får opp med dette kallet være en stor hjelp. Vær litt forsiktig med hvem du gir lista til, for gir du bort hele lista så kan andre lage kvalm for deg. Kopierer du kun ut linjer hvor det står «Gadget» så er du ganske trygg, og det er først og fremst disse linjene som er viktige når en skal finne tilleggsfunksjoner som feiler.

Lykke til med debuggingen! — Jeblad 13. mar 2012 kl. 18:30 (CET)

Omdirigeringsmal: standardisering mulig?

På en wiki har de malen "Redirect" som fungerer på mange ulike måter. På norsk har vi utallige forskjellige maler som benyttes for litt ulike formål. Er det vanskelig å lage en tilsvarende mal på norsk som kunne spart oss en del maler? Kan det hende at det lar seg gjøre å kopiere den engelske (med enkelte modifiseringer) til norsk wikipedia? – Kristian Vangen (d) 12. mar 2012 kl. 23:37 (CET)

Gjort – Kristian Vangen (d) 16. mar 2012 kl. 16:43 (CET)

Elisabeth Løland

Noen som kan si noe om hvorfor bildet av Elisabeth Løland ble slettet? Ulf Larsen (diskusjon) 16. mar 2012 kl. 00:20 (CET)

Alt jeg kan finne er dette: [4], så spørsmålet er vel hva betyr "patrolled"? Og hvor blei bildet hentet fra og hvilken lisens hadde det? Og synes at noen ganger er de adminene på Commons veldig kjappe på avtrekkeren, mens andre ganger så er det ekstremt trege... Og etter å klikke en link til: commons:User_talk:Minskianhero -Laniala (diskusjon) 16. mar 2012 kl. 00:34 (CET)

Dersom bildet er hentet fra KrFu's hjemmesider, så sier det seg selv: Det er ingenting på de KrFu's sider som skulle tilsi at pressebildene deres er fri. Snarere tvertimot, det er et banner på bunnen av siden som proklamerer at sidene er underlagt Copyright.

Jevnt over er ikke de politiske partiene i Norge særlig generøse når det gjelder bildene sine (sett fra et Wikipedia-synspunkt). De er flinke til å legge ut bilder på Flickr, og bruker gjerne en Creative Commons-lisens, men altfor ofte, er det dessverre CC-BY-ND eller CC-BY-ND-NC, som ikke er forenelig med retningslinjene på Commons. V85 (diskusjon) 16. mar 2012 kl. 00:42 (CET)

For å gi en løsning på akkurat problemstillingen «bilde av Elisabeth Løland», så er dette bildet fritt: CC-BY. V85 (diskusjon) 16. mar 2012 kl. 00:46 (CET)

Sant nok. Partiene (og departementene) er veldig restriktive med lisensen på bildene sine, men de har sikkert/kanskje sine grunner. Når det er sagt, så vil jeg tippe at det bildet blei lastet opp i forbindelse med den Wikipedia-workshopen som er nevnt lenger opp Wikipedia:Torget#Wikipedia-workshop nr 2 i mars.2C med KrFS.21. Kanskje ikke det beste inntrykket de sitter igjen med etter dette . Ser her [5] at det er pressebilder tilgjengelige, så kanskje det var et av disse som var lastet opp? Ikke at det spiller så stor rolle nå som du har funnet en link til et bilde som tilfredsstiller kravene til Commons uten noe dilldall. -Laniala (diskusjon) 16. mar 2012 kl. 00:58 (CET)

Såvidt jeg husker var det et av de pressebildene ja, standard i min tid på Commons var å merke slike bilder med «no permission» slik at opplaster fikk sju dager på seg til å forklare om hyn hadde tillatelse/ maile til OTRS/ etc Finn Rindahl (diskusjon) 16. mar 2012 kl. 01:06 (CET)

Det var workshop med Krf hvor det ble lastet opp, de hadde ikke noe om fri bruk så vi veiledet de i det, så fra deres side skal alt være i orden. Om det er noe å betvile så burde det uansett blitt lagt et varsel og ikke bare gått rett til sletting, syns jeg. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Ulflarsen (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Virker som om Commons var i drøyeste laget rask i dette tilfellet. Noen mulighet for å påvirke partiet til å endre lisensen til cc-by-sa? Haros (diskusjon) 16. mar 2012 kl. 07:41 (CET)

Jeg merket bildet på Commons – først med copyvio-tag, men endret denne kjapt til no permission-tag. En admin på Commons slettet imidlertid bildet som copyvio et par timer senere [6]. - 4ing (diskusjon) 16. mar 2012 kl. 09:20 (CET)

Jeg ser nå at siden med bilder hos Krfu er tom, bildene lå der i går og vi fikk overbevist dem om at de burde legge det ut med åpen lisens, noe de gjorde, vedkommende ansvarlig var med på den workshop som vi var på. Jeg skal ta opp saken via Knut Hjellset som organiserte workshopen, så får vi håpe at bildene igjen blir synlige der, med fri lisens og kan lastes opp. Ulf Larsen (diskusjon) 16. mar 2012 kl. 16:11 (CET)

Nå skal ikke jeg være vanskelig, men... Nå er det vel sånn at selv om KrFU besitter bildene kan de ikke sette hvilken som helst lisens på dem, det er den enkelte fotograf som har rett til å gjøre det om ikke h*n har overdratt de fulle rettighetene til bildene til KrFU, og det er det såvidt jeg har skjønt ikke vanlig at fotografene gjør. Når man ser på bildene som ligger av sentralstyret så varierer det fra noe som kan være studiobilder tatt av proff fotograf til noe som ser ut som mobilbilder tatt av en kompis, så det er vel ikke så enkelt å si hvem som har rettigheter til de forskjellige bildene. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 16. mar 2012 kl. 16:53 (CET)

Det viser meg at det er greiest å ta bilder selv, og laste opp. Da blir de bare slettet dersom innholdet er for mye på tvers av fransk lovgivning. --Bjørn som tegner (diskusjon) 16. mar 2012 kl. 16:56 (CET)

Til Apple farmer: Du er ikke vanskelig, det er jo rett som du skriver, men de konkrete bildene var faktisk tatt «av en kompis» og ble merket der og da med riktig lisens, men så skjedde tydeligvis noe etterpå.

Til Bjørn som tegner: Helt enig med du, og jeg var dum nok til å ikke gjøre det - hadde med meg et kamera, men tok ikke noe bilde da de hadde bilde selv. Vel - never again. Ulf Larsen (diskusjon) 16. mar 2012 kl. 16:59 (CET)

Vedlikeholdsmal

Jeg har funnet ut at malen «opprydning» har stått på siden Frisbeegolf siden 2. desember 2004. Noe som tyder på at en slik mal kommer for å bli. Mange revisjoner er foretatt senere, men malen er der... Jeg vet ikke nok om temaet, har riktignok prøvd en gang. Jeg vurderer den nåværende revisjonen som langt bedre enn da malen ble satt inn, men avsnittet «Hva koster det» synes jeg minner om reklame, og nederste punkt i «Andre steder» er også noe uleksikalsk skrevet. Men hvor lang tid skal det gå til artikkelen oppfyller kvalitetskravene? Kronny (diskusjon) 16. mar 2012 kl. 21:09 (CET)

Det var noen vel bastante påstander uten referanser i artikkelen, er også enig i at deler av den er uleksikalsk. Ellers er det du som redigerer som bestemmer når du mener vedlikeholdsmerket kan fjernes. Om det er flere som har den på overvåkning vil de jo evt. kunne komme med innsigelser/gjøre endringer selv om de ikke er enige. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 16. mar 2012 kl. 22:07 (CET)

Hjelp til lokalisering av bilder

Et av bildene som er tatt over Valdresflya

Kjøpte meg nylig en scanner som kan scanne negativer og kom over et sett med flyfoto jeg tok over det jeg er ganske sikker på er Jotunheimområdet for 13-14 år siden og tenkte at disse kunne sikkert gjort nytte for seg her på Wikipedia. Problemet er at jeg ikke lenger husker hvilke fjelltopper etc som er avfotografert, så derfor lurte jeg på om det var noen her som kunne hjelpe. Bildene ligger foreløpig på min flickr side inntil jeg får identifisert hva som er avfotografert. TommyG (d^b) 17. mar 2012 kl. 22:18 (CET)

Defaultsort på artikler med pseudonymer og/eller kunstnernavn

Finnes det noen regel for hvordan man skal sette inn {{DEFAULTSORT:}}-merkingen i artikler der navnet på artikkelen er et pseudonym og/eller kunstnernavn? Skal man da sette inn kunstnernavnet eller det «virkelige» navnet? (eks. Angerfist og Cleo) --Petter Per ^(diskusjon) 12. mar 2012 kl. 22:48 (CET)

Å sortere Angerfist som «Masseling, Daniel» vil bare virke forvirrende for alle, antakelig inkludert Masseling selv hvis han bruker Wikipedia. DEFAULTSORT brukes primært til å sortere etter etternavn selv om oppslagsordet begynner med fornavn. I tilfelle psevdonymer o.l. er gjerne ikke dette et problem og da kan DEFAULTSORT droppes helt. Det kan evt. brukes for å unngå at psevdonymer som starter med f.eks. «The » blir sortert etter dette. - Soulkeeper (diskusjon) 19. mar 2012 kl. 13:18 (CET)

Foreslår av vi dropper betegnelsen Virkelighetsdrama til fordel for Reality-TV

Jeg har foretatt noen undersøkelser på både Dagbladet, VG og Aftenposten og det viser seg at dette ordet virkelighetsdrama omtrent ikke brukes. Jeg foreslår derfor å kutte ut dette ordet (samt kategoriene) til fordel for Reality-TV.

Resultat for Dagbladet

• Virkelighetsdrama: 4 treff (kun ett av dem handler om reality-tv, de andre omhandler spillefilmer)
• Reality: 1214 treff

Resultat for VG (1999-2012)

• Virkelighetsdrama: 2 (begge handler om spillefilmer)
• Reality: 1380

Resultat for Aftenposten (1999-2012)

• Virkelighetsdrama: 131 treff (de fleste av dem div spillefilmer - en meget stor andel om en film kalt «De andres liv») Svært få treff etter 2006.
• Reality: 2537 treff

Konklusjon: Dette ordet er simpelthen ikke i bruk.--Ezzex (diskusjon) 16. mar 2012 kl. 16:32 (CET)

Er enig i Ezzexs konklusjon. Ønkser å legge til at ord tilknyttet reality i forbindelse med underholdning, er godt innarbeidet i norsk dagligtale. Jeg vet ikke hva språkrådet sier om reality, men vi bruker de ord og uttrykk som et emne er mest kjent under. Det faktum at virkelighetsdrama oftere brukes om en spillefilmkategori, er alene et godt argument for å bruke reality. Grrahnbahr (diskusjon) 16. mar 2012 kl. 19:16 (CET)

Hva sier Språkrådet om saken? Generelt så forsøker vi jo å følge Språkrådets anbefalinger og dersom Språkrådet mener virkelighetsdrama er mer passende så vil det i hvert fall for meg veie tungt. Forøvrig så heter det vel «foreslår», ikke «fåreslår» (unnlot å endre overskriften, anser at det ikke er god tone å endre andres innlegg). Ulf Larsen (diskusjon) 16. mar 2012 kl. 19:51 (CET)

Jeg synes ikke vi skal følge språkrådet blindt. Etter hva jeg har forstått så er det konsensus for at artikler skal ligge under det navnet som folk flest forventer å finne det. Både artikkel og kategorier bør endres til Reality-TV.--Ezzex (diskusjon) 17. mar 2012 kl. 12:38 (CET)

Virker ikke som Språkrådet har noen spesifikk anbefaling, men i listen over avløserord [7] så har de foreslått «virkelighets-TV» (bokmål)/«røyndoms-TV» (nynorsk) eller «dokusåpe». -Laniala (diskusjon) 16. mar 2012 kl. 22:22 (CET)

Man bør vel benytte orde(t|ne) som ligger nærmest folkemunne her. Kanskje en redirect/disambiguation fra virkelighetsdrama/virkelighets-tv? Kenneaal (diskusjon) 17. mar 2012 kl. 12:15 (CET)

Språkrådet sier «røyndoms-TV/virkelighets-TV, dokusåpe». Sev om jeg er en forkjemper for at man bruker norske ord når man skal skrive/snakke norsk, opplever jeg at «virkelighetsdrama» passer ganske dårlig. Husk at det foreligger manus/handlingsløp for slike serier. PaulVIF 19. mar 2012 kl. 11:38 (CET)

Hva med virkelighets-TV? Brødkurv 19. mar 2012 kl. 12:07 (CET)

hvordan laster jeg opp diagram fra excel til commons ?

Jeg har lagd et søylediagram på excel som jeg ønske å laste opp på commons, men får følgende beskjed: «This wiki does not accept filenames that end in the extension ".xlsx".». Noen som vet ?--Ezzex (diskusjon) 19. mar 2012 kl. 15:39 (CET)

Tror kanskje en av de «enkleste» måtene vil være å trykke PrintScreen for deretter å lime det inn i et bildebehandlingsprogram, som f.eks. MS Paint, Photoshop, Gimp, eller liknende. Dog, vær forsiktig med hva som inkluderes. Dvs, du burde sjekke at bildet ditt ikke får med menylinjer og slike ting og tang fra MS Excel som er opphavsrettslig beskyttet. -Laniala (diskusjon) 19. mar 2012 kl. 16:00 (CET)

Eller kanskje enklere;) du kan høyreklikke på rammen av diagrammet ditt (der markøren forandrer seg til en kompassnål) og velge Kopier fra menyen, for derette å lime det inn i et bildebehandlingsprogram. -Laniala (diskusjon) 19. mar 2012 kl. 16:03 (CET)

Takk for tipsene.--Ezzex (diskusjon) 19. mar 2012 kl. 16:48 (CET)

Lagre i *.pdf og laste opp den? KjellG (diskusjon) 19. mar 2012 kl. 18:07 (CET)

Eller lime inn i paint og lagre som .png TorbjørnS 19. mar 2012 kl. 18:27 (CET)

Takker for alle tipsene.--Ezzex (diskusjon) 19. mar 2012 kl. 19:12 (CET)

Feil i alfabetet i kategorivisningene?

Hvorfor kommer navn på Å før navn på Ø i kategoriene? (Har enda ikke sett noen kategorier med navn på Æ i så vet ikke hvor den havner). TorbjørnS 19. mar 2012 kl. 19:25 (CET)

Så vidt jeg vet så er det fordi tegn og bokstaver på Wikipedia blir sortert etter rekkefølgen de har i Unicode-tegnsettet. Å tilpasse sorteringen til de enkelte språks/lands alfabeter er ikke-trivielt (men fullt mulig) og vil kreve en god del dilldall med sorteringsalgoritmen i den underliggende MediaWiki-koden eller spesialtilpassede skript for hver enkel Wiki eller noe slikt noe. Denne artikkelen på engelsk Wiki nevner noen av problemene: en:Collating_sequence -Laniala (diskusjon) 19. mar 2012 kl. 19:37 (CET)

Jeg har forstått det slik at Wikipedia har en felles sorteringsnøkkel for nordiske språk, og siden det norske og det svenske alfabetet avsluttes forskjellig, er vi nærmest pådyttet den svenske varianten XYZ ÅÄÖ. Hvis vi hadde stått sterkere på for å bevare nyanseforskjellene mellom norsk og svensk Æ og Ä, og mellom Ö og Ø, kunne vi kanskje fått gjennomslag for en bedre fellesvariant XYZ ÆØÅ ÄÖ. Da kunne både Danmark, Sverige og vi norske få det riktig. Men da vil det også være viktig at vi er oppmerksomme på at f.eks. stedsnavn i Sverige vil kunne alfabetiseres forskjellig på bakgrunn av om vi skriver navnet med svensk eller norsk bokstav. TorSch (diskusjon) 19. mar 2012 kl. 19:46 (CET)

Det er, som Laniala impliserer, felles for alle språk, ikke kun nordiske, og det er ikke Wikipedia som definerer denne sorteringen, men Unicode. Det er definert mange andre måter å sortere Unicode-tekst på, men de koster mer datakraft, minne og lagringsplass enn hva enkel kodepunktssortering gjør, og måtte eventuelt settes for hvert enkelt språk (siden reglene er forskjellige fra språk til språk) og gjennomføres i koden, men skulle egentlig ikke behøve å være noe dilldall: Det er bare å sørge for at hvert sted i MediaWiki-koden hvor det foretas en sortering av noe slag, ikke brukes den enkle sorteringen, men en sortering som tar hensyn til språk. Jeg har latt meg fortelle at MediaWiki-kildekoden ikke har støtte for slikt, så det må i så fall utvikles. Om altså Wikimedia finner at kostnadene (datakraft, minne og lagringsplass) er verdt å ta. — the Sidhekin (d) 19. mar 2012 kl. 20:24 (CET)

Bare sånn at det òg er sagt: Svenskene får heller ikke korrekt alfabetisering, siden det er Unicode som er standarden, får de Ä, Å, Ö. Unicode har i Latin-segmentet valgt å sortere bokstavene alfabetisk etter grunnbokstav, altså A-er først, og O-er noe senere. Dansk Wikipedia har faktisk et kort avsnitt om alfabetisering på Wikipedia: da:Alfabet#Wikipedia. V85 (diskusjon) 19. mar 2012 kl. 21:40 (CET)

Posisjonskart

Jeg har lagt til en infoboks i artikkelen om Lillerød, men for min del kan jeg ikke se posisjonen, men bare kartet. Kan noen hjelpe meg? Såvidt jeg kan se har jeg gjort alt riktig. --Petter Per ^(diskusjon) 20. mar 2012 kl. 15:13 (CET)

Du har lagt kartposisjonen i Indiahavet, utenfor Somalia - dvs du har forvekslet øst og nord. Mvh BjørnN (diskusjon) 20. mar 2012 kl. 15:18 (CET)

Obs… Takk for forklaringen. --Petter Per ^(diskusjon) 20. mar 2012 kl. 15:23 (CET)

Årets hvem

I tilknytning til Årets hvem-listene er det gjort en stor jobb med å få på plass manglende biografier om sentrale navn.

• 1987– er nå fullført,

100% fullført (209 av 209)

• 1967–1986 er over halvveis, og

51.35% fullført (152 av 296)

• 1939–1966 er godt påbegynt.

41.88% fullført (98 av 234)

Liste for sistnevnte periode (1939–1966) er Ukens konkurranse denne uken. Der manglet ved konkurransestart 136 artikler. Kan vi få på plass en del av disse denne uken, vil vi ha kommet langt med en nyttig jobb. Jeg oppfordrer alle til å finne seg en eller flere interessante personer å skrive om, og delta i dugnaden. For perioden 39 til 66 mangler også en del nordmenn. De fleste biografier finnes også på andre wp. Mvh Ooo86 (diskusjon) 20. mar 2012 kl. 14:42 (CET)

Viktig arbeid, og pen og ryddig oversikt som Ooo86 fortjener kudos for! Mvh M Haugen (diskusjon) 20. mar 2012 kl. 15:02 (CET)

Sist jeg sjekket var listene ufullstendige, så det bør gjøres en dobbeltsjekk på at alt er tatt med. Lurer på om det var midten av 60-tallet eller 80-tallet hvor listene bare var ført delvis. Fint om de som har bøkene sjekker de enkelte årene.

Lurer også på om det bør lages noe slik at viktige navn fanges fanges opp fortløpende, men da er en raskt over i en diskusjon om kilder og at noen av kildene krever betaling (Atekst, Opoint) mens andre mangler lange tidsserier (Kvasir, eg. Opoint). — Jeblad 20. mar 2012 kl. 16:05 (CET)

Ja, og alternative stavinger av navn bidrar også til noen avvik. Om noen vil lese gamle bøker i serien for å la seg inspirere til å skrive biografier selv, er det jo snart loppemarkedsesong. Jeg har inntrykk av at vi henger ganske godt med på det som kommer av nye statsledere og kjendiser, uten noe eget system. Det som kan være en utfordring er å få en enkel oversikt over hva som er stygge forbigåelser for et leksikon av viktige personer litt bakover i tid. Mvh Ooo86 (diskusjon) 20. mar 2012 kl. 17:37 (CET)

Datagrunnlaget ligger forøvrig på Wikipedia:Årets hvem. Tror det er lurt å vedlikeholde oppføringene ett sted. — Jeblad 21. mar 2012 kl. 02:54 (CET)

Noen som kan fikse denne infoboksen ?

Kan noen fikse på Infoboks for TV-serie, slik at man kan regulere størrelsen på evt. bilder i boksen.--Ezzex (diskusjon) 20. mar 2012 kl. 16:56 (CET)

Vi kan. Sikkert på flere måter. Hvilken skal vi bruke? {{infoboks}} har en parameter «bildestørrelse», men den er ikke dokumentert. Er den ment å brukes, eller er det bare noe gammelt gørr som ble med da Stigmj engang opprettet denne metamalen med grunnlag i en eldre? Blir den brukt? :-\ Noen fra malstandardiseringsprosjektet som kjenner til dette? — the Sidhekin (d) 20. mar 2012 kl. 19:28 (CET)

Jeg vet lite om dette. Jeg forsøkte å sette inn billedstørrelse som et valg i malen, men det hadde ingen effekt.--Ezzex (diskusjon) 20. mar 2012 kl. 21:50 (CET)

bildestørrelse kan brukes i {{Infoboks}}, men er ikke tatt med i {{Infoboks TV-serie}}. Det er sjelden en god ide å la bildestørrelser stå hardkodet i infoboksene da dette gjør det vanskelig for de som eventuelt vil kjøre alternative stildrakter. Det er stort sett derfor jeg har vært tilbakeholden med å la dette bli «eksponert» ut i malene. Stigmj (diskusjon) 20. mar 2012 kl. 22:13 (CET)

Men det er jo mulig på andre infobokser.--Ezzex (diskusjon) 21. mar 2012 kl. 16:50 (CET)

Ny infoboks: Mal:Infoboks_lagringsmedia

Har prøvd meg på å lage en infoboks, med litt god hjelp fra folk på IRC. Denne boksen er ment for å brukes på lagringsmedia, slik som CD-ROM, DVD, Blu-ray etcetera. Er basert på versjonen som fins på en:wp. Så langt tatt i bruk på CD-ROM og Betamax. Tips, input eller endringer mottas med takk. :) -Kenneaal (diskusjon) 21. mar 2012 kl. 13:18 (CET)

Ser bra ut. Jeg har opprettet en /dok-underside av malen og fjernet <div style="float:left;width:30%;">, fordi jeg ikke helt så ponget med den. Dessuten ble det ganske stygt på mal-siden. Det hadde forøvrig vært fint om du kunne legge til iw og kategori. --Petter Per ^(diskusjon) 21. mar 2012 kl. 13:52 (CET)

Takker for fix. Div'en ble med fra en klipp og lim, tror jeg. Jeg trodde det var /Doc, så jeg opprettet der. Hvis en admin kunne tenkt seg å slette den, hadde det vært flott. :) Hvordan lenker man infobokser mot interwiki dog? -Kenneaal (diskusjon) 21. mar 2012 kl. 16:08 (CET)

Etablert praksis fra tidligere er at man legger de til på /dok-undersiden med <includeonly> og </includeonly>-tagger. --Petter Per ^(diskusjon) 21. mar 2012 kl. 16:16 (CET)

'Ønsker ikke informasjon på Wikipedia'

Jeg har vært i kontakt med en person som har en artikkel på Wikipedia, i forbindelse med å forbedre denne. Denne personen gjorde sterkt uttrykk for at de ikke ønsket å ha noen artikkel om seg på Wikipedia, selv om de er notable. Spørsmålet er, i generisk aspekt fremfor spesifikt om denne personen - hva gjør man når en person ikke ønsker å være på Wikipedia? Selv om man er en offentlig person i med at man kanskje har deltatt i film og TV, har man 'stemmerett' i forhold til å ikke ønske informasjon om seg på Wikipedia? Kenneaal (diskusjon) 17. mar 2012 kl. 12:20 (CET)

Om noen er «leksikalsk interessante» så har vi artikkel om de, så sant noen gidder å skrive den, i og med at vi kun er frivillige så er det ikke alltid personer som bør ha artikkel har det. Vedkommende persons mening er ikke noe vi tar hensyn til, så enkelt er det. Ulf Larsen (diskusjon) 17. mar 2012 kl. 12:47 (CET)

(Redigeringskonflikt) Lignende diskusjoner har vært oppe tidligere, og konsensus ligger på at vi ikke sletter artikler etter ønske fra enkeltpersoner. Dersom vedkommende mener at de er feil framstilt på wikipedia, er det tillatt å fremme forslag om endringer i artikkelen, og vi har strenge krav til verifiserbarhet når det gjelder personer som er i live, dvs at enhver påstand fremmet i artikkelen, i det minste enhver påstand med et snev av kontroversiell art, skal følges av en offentlig tilgjengelig referanse som bekrefter påstanden. I tillegg vil man kunne se på om vedkommende eller bestemte saker er utsatt for systematisk bias, dersom dette er aktuelt. Kort sagt, kongen er helt konge, men vi spør ikke ham om han vil omtales på wikipedia. Grrahnbahr (diskusjon) 17. mar 2012 kl. 12:51 (CET)

Wikipedia har mange gode sider, men det må ikke glemmes at vi mangler kvalitetssikring når det gjelder både kilder og ordlegging. Det er ingen hemmelighet at stedet har mange ikke-profesjonelle deltakere som selv forfatter tekst fremfor å gjengi tekst fra etablert litteratur/journalistikk. Dette fører til mange subjektive fremstillinger av personer og temaer. Se bare artikkelen Det gamle bondesamfunnet, som har stått slik siden 2006. Jeg mener som en tommelregel at personer som ikke sitter i maktstillinger på anmodning bør få slettet sin artikkel. Wikipedia bør være så storsinnet. Det som for Wikipedia bare er et tall i statistikken, er integriteten eller privatlivet til den som artikkelen angår.

Er her noen som kjenner til lovverket på dette området? Det finnes noe om rettigheten til eget fotografi; finnes det også noe om rettigheten til egen informasjon? Brødkurv 17. mar 2012 kl. 13:36 (CET)

Du vil kanskje se Fotografirett om akkurat fotografirett. Vi har en artikkel om Personvern, men den trenger litt arbeid og, så hadde vært fordelaktig om noen med god kunnskap om temaet hadde bidratt. Journalister vil være en naturlig gruppe å henvende seg til her; de har jo en del regler å forholde seg til m.t.p dekning av offentlig vs. privat person? Kenneaal (diskusjon) 17. mar 2012 kl. 14:11 (CET)

Jeg får bare gjenta det jeg skrev ovenfor: Dersom vedkommende mener at de er feil framstilt på wikipedia, er det tillatt og fullt mulig å fremme forslag om endringer i artikkelen. Sjikane i form av urettmessig nedsettende omtale er grunn til hurtigsletting. Massesletting etter omtalte personers ønske er lite aktuelt, så får legge til at slettediskusjoner føres på prosjektsiden hvor disse hører hjemme, og forespørsel om sletting av fotografier fremmes for common. Grrahnbahr (diskusjon) 17. mar 2012 kl. 14:40 (CET)

Dette er en vrien sak, med minst to sider. Vi bør huske at alle redigerte medier kan velge å avstå fra å omtale en sak eller en person, dersom det finnes allmenne hensyn eller gode grunner til å avstå. Ettersom wikipedia mangler en redaksjon, så har vi ikke noe fora som kan utvise slike menneskelige hensyn. Det er et problem.

Wikipedia er på sitt verste et speilbilde av sladdersamfunnet, med et kildekrav som er basert på minste felles multiplum. Selv om alle fjernsynsredaksjonene og alle osloavisene lar være å navngi en forbryter eller omtale en kjendis' private forhold, så finnes det som regel minst én lokalavis eller én nettavis som kan brukes som kilde. Og vi har (dessverre) bidragsytere som opererer utfra resonnement som «Hvis det finnes en kilde så er det sant; og hvis det er sant skal det skrives på wikipedia.» Og vi har ikke helt fullgode mekanismer for å håndtere dette.

Mitt svar er: Ingen ordfører, professor eller norgesmester på skøyter (for å nevne noen eksempler på kategorier av biografier) kan melde seg ut av nyhetssamfunnet eller fra wikipedia. Feil og misforhold i artiklene må håndteres i hvert tilfelle, og vi kan om nødvendig forsøke å gjøre det diskret. Derimot mener jeg at vi kan utvise menneskelige hensyn dersom f.eks. barneskuespillere fra gamle halvsjuserier og andre «sett-én-gang-på-tv»-kjendiser føler det unaturlig å være omtalt i et leksikon som alltid treffer høyest i googlesøk. Da finnes det ingen allmenne hensyn som krever omtale, og Wikipedias kvalitet vil ikke stå eller falle med om vedkommende blir omtalt eller ikke. Mvh M Haugen (diskusjon) 17. mar 2012 kl. 14:59 (CET)

Så lenge skattelister er åpne, er der en del andre persondata som følger. Vi har lov å skrive om navn, fødselsdata, men IKKE personnr og vi bryr oss lite om at adresser kommer inn, annet enn i generell form (kommune/bydel). Vedkommende må være offentlig kjent for noe som gjør vedkommende til leksikalt interessant, gjerne med behørig referansebruk. Hver skribent ansees som underlagt redaktøransvar a la en avis. Vi fjerner gjerne data som lukter private, som: ikke-relevante slektninger, samboere, forloveder, partnere, barn osv, navn på slike osv. Dette mest fordi WP er et leksikon, og ikke filial av sladderspalter, men det har også noe med Vær varsom-plakaten å gjøre.

Da følger også ekstrem forsiktighet med helserelaterte data, dersom dette ikke er noe vedkommende selv har gått ut med slik at det har naturlig plass i en artikkel. Holder vi dette, er vi klart innenfor lovverket.

Desverre er det slik, at den enkelte ikke selv kan bestemme om h*n er leksikal, og hva som evt . ikke skal stå i en artikkel. (Kvinners alder/fødselsdata er f.eks. ikke unntak.)

Men som Morten nevner, er der grenser for hvor langt en behøver å presse fram leksikaliteten. --Bjørn som tegner (diskusjon) 17. mar 2012 kl. 15:09 (CET)

	Offentlig person	Privat person
Offentlig handling	Sikker	Usikker
Privat handling	Usikker	Farlig

Det blir ofte vist til en figur som ute til høyre, hvor omtale av offentlig person – offentlig handling er rimelig sikker. Dette er et område hvor skribenter på Wikipedia kan opptre rimelig sikkert. De to områdene offentlig person – privat handling og privat person – offentlig handling er usikre og må vurderes fra tilfelle til tilfelle. Området privat person – privat handling er generelt farlig å omtale. Husk også på at en person kan opptre både som offentlig og privat person.

Hvis det finnes en reell grunn til omtale så er det vanskelig å hindre at noen skriver, men når noen skriver så kan omtalt person vise til enkelte lover og regler som vil gjelde for skribenter i Norge. De viktigste går på plagsom oppførsel og krav om at feil rettes. Det er også sannsynlig at de vil kunne nå frem med påstander om at skriveriene er ment for et norsk publikum og dermed kunne nå andre involverte utenfor Norge eller også nettstedet. Det jeg har fått høre tidligere er at involverte må ha utvist grov uforstand om de skal bli ansvarlige for egne handlinger. Eksempelet som ble gitt var at en admin som hindrer opprydding i en sak hvor vedkommende sitter med informasjon om hva som er rett vil begå grov uforstand.

Vær påpasselig med at biografier er fundert i offentlig person – offentlig handling, vær forsiktig med å omtale forhold som er i de usikre områdene og ikke omtal det farlige området. Vær påpasselig med at omtalte forhold er korrekt gjengitt, hvis du finner kilder med motstridende informasjon så vær kritisk og ikke bedriv referanseshopping for å kunne skrive «din versjon». Hvis du har skrevet en biografi og får informasjon fra omtalt person om at noe er feil så få en annen til å vurdere saken. — Jeblad 17. mar 2012 kl. 19:27 (CET)

Er Wikipedia tjent med å tvinge gjennom at "enhver som noen gang har dummet seg ut er leksikonverdig"? Jeg tror ikke det. KjellG (diskusjon) 17. mar 2012 kl. 23:48 (CET)

Merk at det er forskjell på hva en kan skrive om og hva en bør skrive om. Tror jeg og KjellG er enige. — Jeblad 18. mar 2012 kl. 01:50 (CET)

Takker for tilbakemelding på mitt spørsmål, og har lagt det til grunn for videre arbeid med artikkelen. Spørsmålet er, burde dette standpunktet vært formalisert og lagt til et sted i Wikipedias retningslinjer? - Kenneaal (diskusjon) 18. mar 2012 kl. 17:47 (CET)

Når det er sagt, tror jeg har følt det noe ubehagelig å bli kontaktet av en "random" bruker for at det jeg kom med, skulle bli brukt i en artikkel om meg på wikipedia. Påstander og opplysninger bør være offentlig tilgjengelig i den forstand at de er fra en seriøs kilde og er verifiserbar. Grrahnbahr (diskusjon) 19. mar 2012 kl. 12:13 (CET)

Ja, jeg ser poenget der; spesielt med personer som er notable, men som kanskje ikke er så relevante at de er vant til litt 'oppstyr' rundt seg. Jeg vil tro at det ville være OK å sende en mail til en person som er vant med litt mediaoppstyr rundt seg for å verifisere korrekt informasjon dog. Kanskje akkurat dette også bør være med i BLP? Kenneaal (diskusjon) 19. mar 2012 kl. 13:41 (CET)

Flere andre prosjekter har retningslinjer for dette. Brukere skal ikke måtte gjette seg frem til hva som er policy. Det jobbes med å oversette BLP fra svenskspråklig wp til bokmål. Keanu (diskusjon) 19. mar 2012 kl. 12:36 (CET)

Denne boksen ovenfor er like genial som den er enkel. Få den straks inn i retningslinjene.

Wikipedia burde kunne tilby en ‘by courtesy’-løsning hvor den omtalte kan anmode om at artikkelen slettes eller omdirigeres. Alternativt kan Wikipedia etter samme prosedyre begrense redigering av artikkelen til registrerte brukere. Noen vil sikkert hevde at dette strider mot Wikipedias prinsipper, men prinsipper er ikke noe man skal følge slavisk eller et hinder for å gjøre fornuftige, velbegrunnede unntak, men skal heller stå som et veiledende fyrtårn man kan skue mot når det stormer som verst ... Brødkurv 19. mar 2012 kl. 13:00 (CET)

Her er en sak fra engelsk wikipedia som rører ved samme kjerne: AfD diskusjon: Jim Hawkins. -Kenneaal (diskusjon) 22. mar 2012 kl. 21:36 (CET)

Commons - bilder av kunstverk - nok en gang...

Jeg er i gang med en kort artikkel om en av designerne bak dette minnesmerket/monumentet:. Jeg er så godt "oppdratt" av min wp-mentor at jeg nesten ikke tør bruke det, selv om det ligger på Commons. Kan noen si meg om det er OK at det ligger der/brukes - og i så fall hvorfor? Det er vel i høyeste grad et kunstverk, selv om det primært er et monument. Jeg ser at fotografen har lastet opp med en fri lisens, men hva med kunstneren/kunstnerne? Jeg vet at det ligger et bilde til på Commons, men der er monumentet "halshugget". mvh NAPkjersti (diskusjon) 18. mar 2012 kl. 18:11 (CET)

Ifølge commons:FOP#United Kingdom burde dette bildet være greit. :) -Laniala (diskusjon) 18. mar 2012 kl. 18:23 (CET)

Men, hadde dette minnesmerket vært oppført i Norge, så hadde det bildet ikke vært lov, og burde slettes fra Commons. (Britisk og norsk opphavsrett er forskjellig.) V85 (diskusjon) 18. mar 2012 kl. 21:47 (CET)

Dersom kunstverket er motivet og bildet dokumentarisk gjengir kunstverket, må kunstneren av verket gi tillatelse. Dersom kunstverket er en del av sine omgivelser, f. eks et byrom/plass eller lignende, er det greit. PaulVIF 19. mar 2012 kl. 11:25 (CET)

Jeg vil si at det bildet Kjersti har lagt ved spørsmålet sitt helt klart faller inn i den første kategorien: Statuen er hovedmotivet. V85 (diskusjon) 22. mar 2012 kl. 10:38 (CET)

Hvor finner jeg knappen som gir meg kilderedigering?

Hei! På engelsk Wikipedia finnes det et sett med menyer som gir meg bokser til å legge inn kilder i et eget lite redigeringsvindu (fyll inn forfatter, tittekl, tidskrift etc) som så legger det hel emed pen formatering inn i teksten. Kanskje det beste ved systemet er muligheten for å fyll einn PMID eller ISBN, og la programmet selv fylle inn resten. Jeg fører mange kilder, slike bokser sparer meg for mye tid. Jeg har ikke funnet dette på norsk Wiki. Er det en knapp eller instilling jeg har oversett, eller er ikke dette systemet i bruk hos oss? Petter Bøckman (diskusjon) 18. mar 2012 kl. 21:35 (CET)

• 
  Den modifiserte verktøylinja
• 
  Eksempel på dialog

Det er et par forskjellige script, men regner med at du mener det som omtales på w:en:Wikipedia:RefToolbar og den nyere w:en:Wikipedia:refToolbar 2.0. De nødvendige scriptene er ikke satt opp på denne utgaven. — Jeblad 19. mar 2012 kl. 01:51 (CET)

Er det noen grun til at dette ikke er satt opp (jeg kan ingenting om programering)? Petter Bøckman (diskusjon) 19. mar 2012 kl. 09:20 (CET)

Jeg vil tippe at hovedgrunnen er at ingen har spurt om det... Lars Åge (diskusjon) 19. mar 2012 kl. 09:32 (CET)

Det er ikke så mange som bruker tid på slikt, og etter at jeg trakk meg så har det i praksis skjedd lite. Løsningen er en av flere metoder som det er eksperimentert med uten at det er helt klart hva som blir den endelige løsningen. Det er vel et par-tre brukere som kan sette det opp om det er et ønske om det. — Jeblad 19. mar 2012 kl. 11:21 (CET)

OK, jeg ønsker meg en slik knapp. Noen andre? Petter Bøckman (diskusjon) 19. mar 2012 kl. 13:41 (CET)

Ja, jeg har også savnet denne. Har ikke satt opp script før, men hvis ingen andre tar det i løpet av uka kan jeg se om det er noe jeg kan gjøre. – Danmichaelo (δ) 19. mar 2012 kl. 19:07 (CET)

Skript mv er kopiert inn i henhold til instruksjoner angitt på siden, men ser ikke ut til å virke. Ligger som gadget om noen vil feilsøke. ZorroIII (diskusjon) 19. mar 2012 kl. 19:59 (CET)

Skulle gjerne hjulpet til, men har ikke peiling på programering. Håper noen kan trå til! Petter Bøckman (diskusjon) 20. mar 2012 kl. 10:50 (CET)

Etter å ha kopiert over MediaWiki:RefToolbarMessages-en.js også (init-funksjonen lå visst der) dukket "Cite" opp i verktøylinja! Da gjenstår det bare en hel del oversetting.. For ordens skyld burde vi kanskje omdøpt fila til MediaWiki:RefToolbarMessages-no.js, men da må det en endring til i scriptet på enwp også. – Danmichaelo (δ) 20. mar 2012 kl. 12:50 (CET)

Koden ser slik ut, det bør gå greit å få de til å legge inn et valg tilpasset norsk (no, nn, nb):

// Load local data - messages, cite templates, etc.
$j(document).ready( function() {
  switch( wgUserLanguage ) {
    case 'de': // German
      var RefToolbarMessages = importScript('MediaWiki:RefToolbarMessages-de.js');
      break;
    default: // English
      var RefToolbarMessages = importScript('MediaWiki:RefToolbarMessages-en.js');
  }
});

ZorroIII (diskusjon) 22. mar 2012 kl. 21:31 (CET)

Hah, der var den gitt! Er det noe jeg kan bidra med? Oversettelse? I så fall hvor? Petter Bøckman (diskusjon) 21. mar 2012 kl. 12:26 (CET)

Hvor da? --Petter Per ^(diskusjon) 21. mar 2012 kl. 16:32 (CET)

Prøv å rediger en side, trykk så ned Ctrl + F5. Det skal nå dukke opp en liten knapp med Cite borterst på verktøylinja. Trykker du på den, kan du velge forskjellige «template»: book, news, journal eller web. Jeg ser det trengs litt oversettelse, ja... Petter Bøckman (diskusjon) 21. mar 2012 kl. 22:10 (CET)

Fungerer ikke hos meg. Jeg bruker Apple Macintosh. --Petter Per ^(diskusjon) 21. mar 2012 kl. 22:17 (CET)

Prøv med ⌘-R når du har oppe et redigeringsvindu. Petter Bøckman (diskusjon) 21. mar 2012 kl. 23:22 (CET)

Det kommer opp her (Firefox, OS X), mvh, --Apple farmer (diskusjon) 22. mar 2012 kl. 07:17 (CET)

Ikke her. (Safari, OS X) --Petter Per ^(diskusjon) 22. mar 2012 kl. 07:23 (CET)

Husket å skru på gadgeten under Innstillinger? Safari kan forresten være ganske hard på cachen.. – Danmichaelo (δ) 22. mar 2012 kl. 10:41 (CET)

Jo, nå fungerte det. --Petter Per ^(diskusjon) 22. mar 2012 kl. 15:00 (CET)

Det å flytte en side og unngå fletting

Har tenkt litt på: Man skal flytte en side. Siden man skal flytte til er allerede en omdirigeringsside. Dette gjør at det ikke er nok med flytting, men en adm. må også flette redigeringshistorie, noe jeg har litt inntrykk av blir litt vrient for nevt.

Hva med å gjøre følgende: Slette omdirigeringssiden (som mest sannsynlig ikke har mer redigerinshistorie likevel enn hvem som opprettet den). Deretter FLYTTE den siden man skal flytte til det samme navnet som omdirigerinssiden man slettet var. Om dette ble uforståelig...
Ballangsfjorden skal flyttes til Ballangen (fjord). Slett Ballangen (fjord). Gå til Ballangsfjorden og trykk FLYTT - Flytt til Ballangen (fjord). Høres dette bare enkelt ut i mitt hode, eller er det "komplikasjoner" som oppstår med dette? Det jeg egentlig mener. Vil ikke i såfall redigeringshistorikk til Ballangsfjorden bli med til den "nye" siden Ballangen (fjord). Det er nok mange flere eksempel på at man kan gjøre det sånn i såfall, uten at man trenger månedslange flyttediskusjoner som ender i ingenting uansett. TorbjørnS 19. mar 2012 kl. 22:44 (CET)

Det er vel slik det gjøres nå, eller er det noe jeg misforstår? Hvis Ballangen (fjord) eksisterer som omdirigeringsside uten historikk (bortsett fra den ene redigeringen som opprettet siden) trengs ingen administrator til å slette siden før flytting. Har den derimot minst én redigering etter opprettelsen, om enn bare endring av #redirect til #REDIRECT e.l., blokkeres flytting, og en administrator må slette før flytting. Jeg skjønner altså ikke helt hva du mener. Fletting av historikk er ikke relevant i disse tilfellene, kun i tilfeller hvor to artikler om samme tema – begge med relevant innhold – er blitt opprettet uavhengig av hverandre. Mvh. --Wikijens (diskusjon) 19. mar 2012 kl. 23:01 (CET)

Mulig jeg i såfall har misforstått. Har bare forstått det slik at det var et stort problem å flytte en side når den siden du skal flytte til allerede eksisterer fordi historikk måtte flettes... vet ikke om det er forskjell fra adm. til adm. i disse tilfellene, men da skulle det jo ikke være noe problem. Har to sider som må flyttes. TorbjørnS 20. mar 2012 kl. 00:35 (CET)

Det er som Wikijens nevner: Dersom omdirigeringssiden bare har den ene redigeringen fra da den ble opprettet, vil de «bytte plass» ved flytting (og historikken blir med). Den som det ble flyttet fra - blir omdirigeringsside. Kanskje en må krysse av for dette ved flytting. Men om omdirigeringssiden har flere redigeringer må den slettes før en kan flytte dit - slettes av en administrator. --Halvard (diskusjon) 20. mar 2012 kl. 00:56 (CET)

Om omdirigeringssiden har flere redigeringer, kan det være at den ikke alltid var omdirigeringsside. Det kan ha vært innhold i den som senere er flettet til den andre artikkelen; typisk om vi har slumpet til å få to artikler om det samme, og noen har flettet innholdet, men ikke historikken. I det tilfellet kan ikke siden bare slettes – historikken må tas vare på, typisk med fletting av historikken. Men i det vanlige tilfellet har omdirigeringssiden alltid vært en omdirigeringsside. Da kan den trygt slettes – det er ingen historikk verdt å ta vare på, og ingen grunn til å flette historikken. — the Sidhekin (d) 20. mar 2012 kl. 08:30 (CET)

Man fletter ikke til omdirigeringsider, de bare slettes. Men om man skal slå to artikler sammen så må de (skal helst) flettes slik at historien tas vare på. Det er et herk slik det gjøres i dag. Så de er ofte at man klipper og limer og blåser i historikken. --KEN (diskusjon) 22. mar 2012 kl. 19:50 (CET)

Omdirigeringsknappen på verktøylinjen

Er det en av kodesnekrerne som kan omgjøre knappen så den gir #OMDIRIGERING i stedet for #REDIRECT? Har forstått det som at #OMDIRIGERING er å foretrekke, men blir kjedelig i lengden å hele tiden skrive det manuelt. Mvh. --Wikijens (diskusjon) 22. mar 2012 kl. 06:46 (CET)

Nødvendig endring er beskrevet på MediaWiki-diskusjon:Common.js#OMDIRIGERING istedenfor REDIRECT. — Jeblad 22. mar 2012 kl. 11:23 (CET)

Satt inn. Ser ut som det funker som det skal. – Danmichaelo (δ) 22. mar 2012 kl. 19:41 (CET)

Supert. Takk til begge. --Wikijens (diskusjon) 22. mar 2012 kl. 22:09 (CET)

Feil med kategori

Jeg har nylig opprettet kategorien Artikler i matematikkprosjektet og der står det at kategorien ikke inneholder noen artikler, selv om det står at artikkelen er med nederst i diskusjon:Matematikk. Noen som kan hjelpe meg? --Petter Per ^(diskusjon) 22. mar 2012 kl. 16:06 (CET)

Det er to artikler der, begge diskusjonsider. Diskusjonsider skal ikke kategoriseres. Sletter derfor kategoriseringen. Ser heller ikke hva du ønsker å oppnå med denne kategorien, hva er «matematikkprosjektet» ? --KEN (diskusjon) 22. mar 2012 kl. 19:53 (CET)

Se Kategori:Artikler i astronomiprosjektet, Kategori:Artikler i Danmarksprosjektet, Kategori:Artikler i kjemiprosjektet, m.m. --Petter Per ^(diskusjon) 22. mar 2012 kl. 20:12 (CET)

... og ikke minst Kategori:Biografier om levende personer. Joda; kategorisering av diskusjonssider har lange tradisjoner. — the Sidhekin (d) 22. mar 2012 kl. 21:12 (CET)

Til det første spørsmålet: Som regel tar det, når man endrer maler, litt tid før sidene som bruker malen, oppdateres. I ditt tilfelle ble nok sidene liggende i Danmarskategorien enda en stund etter at du gjorde denne endringen. Du kan tvinge frem slike endringer ved å trykke rediger og deretter lagre. Det vil da ikke registreres noen redigering, men siden vil bli oppdatert. --Wikijens (diskusjon) 22. mar 2012 kl. 20:29 (CET)

Ok. Takk for svar. --Petter Per ^(diskusjon) 22. mar 2012 kl. 20:36 (CET)

Brukeropprettelsesloggen

Det er en liten ortografisk feil i denne. Nå ligger jo ikke loggen lett tilgjengelig for den alminnelige bruker, så det har ingen brennhast. Men samtidig er det sikkert lett for den som vet hvor man griper inn, å forsyne teksten «oppretteten brukerkonto» med en ekstra blank karakter, så det står «opprettet en brukerkonto». TorSch (diskusjon) 5. mar 2012 kl. 18:47 (CET)

Det er fiksa, og blir nok synlig her om en dag eller to. Jon Harald Søby (diskusjon) 5. mar 2012 kl. 18:49 (CET)

...eller fire - fem? TorSch (diskusjon) 9. mar 2012 kl. 14:57 (CET)

Det har gått en del flere dager nå ja - hvor lang tid skal det ta? Kronny (diskusjon) 19. mar 2012 kl. 23:35 (CET)

Jeg har en voksende mistanke om at det ikke er fikset likevel. TorSch (diskusjon) 21. mar 2012 kl. 23:35 (CET)

Jeg endra på denne, nå ser det vel ut til å være i orden? Noen som har tilgang bør vel rette det her også: https://translatewiki.net/wiki/MediaWiki:Logentry-newusers-create/no Haakon K (diskusjon) 22. mar 2012 kl. 00:09 (CET)

• Siden det var jeg som etterlyste aksjon på dette problemet får jeg være mann for å takke Haakon K for å løse saken. Hva som kan eller bør gjøres med «det andre stedet» ( https://translatewiki.net/wiki/MediaWiki:Logentry-newusers-create/no ) har jeg ikke så sterke meninger om, men det er altså ennå en mulig feilkilde der, som jeg ikke vet å gjøre noe med ... TorSch (diskusjon) 23. mar 2012 kl. 17:49 (CET)

Islandske personnavn "DEFAULTSORT"?

Jeg skal skrive noen biografier over islandske personer, og var på jakt etter hvordan man formulerte noe om sortering på NAVN, dvs det vi i Norge kaller Fornavn. Jeg finner en del artikler der man bruker samme DEFAULTSORT som for andre europeiske navn, f.eks.: DEFAULTSORT:Finnbogadottir, Vigdis. Dette er galt, såvidt jeg vet. I en islandsk trykt telefonkatalog ville damen ha stått på V for Vigdis (hun HETER Vigdis), ikke F for Finnbogadottir (hun ER Finnbogadottir) parentesene iflg en islandsk kollega. I en annen biografi over en islending, finnes denne formuleringen, fra den tyske versjonen av wp: FD|1943||Hreinn Fridfinnsson Isländer: Sortierung nach Vorname (i div parenteser) Har vi ingen mal for korrekt sortering av islendinger med -son og -dotter-navn i no:? Engelskmennenes løsning: icelandic name|Vigdís mvh NAPkjersti (diskusjon) 18. mar 2012 kl. 14:17 (CET)

Jeg tror flertallet av norsk-brukere forventer å finne Indriði Sigurðsson under S blant Kategori:Lillestrøm-spillere, uavhengig av hva som er riktig fra islandsk synspunkt. Han kunne kanskje vært sortert under I i Kategori:Islandske fotballspillere? --Avilena (diskusjon) 18. mar 2012 kl. 15:15 (CET)

• Vi har teknisk sett det samme problemet med østasiatiske navn. De skriver som regel fornavnet sist. Der ser vi dog ikke så lett hva som er fornavn og hva som er andre navn som vi gjør for islandske navn. --J. P. Fagerback (diskusjon) 18. mar 2012 kl. 15:21 (CET)
• en:Template:icelandic name er ikke en sorteringsmal, bare en mal som gir informasjon til leseren. For sortering bruker de DEFAULTSORT, f.eks. slik: {{DEFAULTSORT:Halldor Laxness}}. Men det ser ut som den anbefalte praksisen (en:Wikipedia:SUR) minner om Avilenas forslag, altså sortere etter fornavn kun i «islandske» kategorier… – Danmichaelo (δ) 18. mar 2012 kl. 17:03 (CET)
  • Avilenas forslag/Engelsk anbefalt praksis, virker fornuftig. Bør det skrives inn på hjelpesiden, så vi kanskje kan få en noenlunde gjennomført praksis? mvh NAPkjersti (diskusjon) 18. mar 2012 kl. 18:03 (CET)
    • Jeg slutter meg også til der. Man bør også tenke på å skrive inn en skjult notis (med <!-- og -->) for å unngå at uerfarene brukere kommer og retter «feilen». --Petter Per ^(diskusjon) 18. mar 2012 kl. 18:46 (CET)

Jeg har selv praktisert å bruke en «DEFAULTSORT» på «patronym, (for)navn», men overstyrt med «(for)navn patronym» i «islandske» kategorier. Kjekt å se av en:Wikipedia:SUR at enwp har kommet frem til det samme. ;-) — the Sidhekin (d) 19. mar 2012 kl. 02:49 (CET)

Etter over tre dager uten aktivitet på denne tråden kommer jeg med et konkret forslag: Islandske personer merkes med {{DEFAULTSORT:etternavn, fornavn}} som andre personer men med «|fornavn etternavn]] <!-- Fornavn først på islandske kategorier -->» på slutten av alle underkategorier av Kategori:Islendinger og teksten «Dette er en islandsk kategori, med sortering etter fornavn» øverst i kategorien. Dersom ingen har noen innvendinger kommer jeg til å gjennomføre dette. --Petter Per ^(diskusjon) 22. mar 2012 kl. 21:58 (CET)

Bra forslag. Lag helst en mal for infoteksten, f.eks. {{Islandsk kategori}}, så vedlikehold blir enkelt, basert på {{cmbox}} eller lignende. Jeg har forresten brukt islandske navn som eksempel da jeg endra litt på Hjelp:Kategorier#Sorteringsn.C3.B8kkel. Hadde egentlig tenkt å legge inn mer om det, men kom ikke så langt.. – Danmichaelo (δ) 23. mar 2012 kl. 15:42 (CET)

Virker dette greit? --Petter Per ^(diskusjon) 23. mar 2012 kl. 16:25 (CET)

Takk, Petter Per. Jeg kommer til å prøve å følge dette for de ca 15 islandske kunstnerne jeg skal herje med! mvh NAPkjersti (diskusjon)

Veldig bra initiativ av Petter, men når jeg så denne kategorisorteringsoppryddingen ble jeg minnet om en annen alfabetiseringsregel som også praktiseres i bibliotekfaglige kretser: personer fra før 1500 (ca) skal uansett alfabetiseres på fornavn; ut fra den alminnelige antagelsen at få av dem hadde etternavn i vår forstand. Mvh --M Haugen (diskusjon) 23. mar 2012 kl. 20:53 (CET)

Ok. Skal huske dette for ettertiden. --Petter Per ^(diskusjon) 23. mar 2012 kl. 20:57 (CET)

Trykkmarkering i russiske ord

Har noen en formening om hvorvidt vi bør markere trykket i russiske navn/ord når vi skriver det med kyrilliske bokstaver? Mitt inntrykk er at det ikke egentlig er en del av standardortografien, men at det ofte brukes også av russere som en hjelp. På russisk wikipedia virker praksisen å være at det ikke er med i artikkelnavnet, men at det brukes i ingressen. --Wikijens (diskusjon) 22. mar 2012 kl. 08:34 (CET)

Godt spørsmål. Jeg legger innimellom inn trykkmarkering fordi jeg selv er avhengig av trykkmarkering for å vite hvor trykket skal ligge, men en gang ble det fjernet av en annen bruker (husker ikke hvem) med begrunnelse at vi ikke bruker dette. Jeg har imidlertid ikke sett noen forklaring på hvorfor vi ikke skulle bruke det. Kanskje det har vært noen diskusjoner om dette for lenge, lenge siden? – Danmichaelo (δ) 22. mar 2012 kl. 10:38 (CET)

Jeg har antatt at det var praksis på Wikipedia å ikke bruke det, uten at jeg har lest dette i noen stilmanual. Hvis dette er tilfellet, er det kanskje et tema vi kan ta opp til diskusjon? Yonaka (diskusjon) 22. mar 2012 kl. 23:50 (CET)

Jeg har også selv antatt det, uten at jeg husker å ha lest det. Jeg tror jeg bare har basert meg på at i det overveiende flertallet av tilfeller både hos oss og på andre språk er det ikke markert. I de få tilfellene hvor jeg så har kommet over det, har jeg fjernet trykkmarkering. Jeg har ellers ingen sterk formening om hvorvidt vi bør ha med eller ikke. Finnes det kanskje noen diskusjon/stilmanual på engelsk eller tysk eller annet språk, hvor vi kan se argumenter for eller mot? --Wikijens (diskusjon) 23. mar 2012 kl. 10:55 (CET)

Jeg har også sett at det ofte brukes innledningsvis i artiklene på ru:wp, men ikke i selve artikkelnavnet. Jeg har ikke sett etter noen manual på dette, men har selv aldri brukt slike trykkmarkeringer. Det kan godt stemme at dette er til hjelp for russiske lesere. Hvor stor nytte det vil ha for norskspråklige lesere er ikke like godt å si. I denne sammenhengen kan det nok sies at en praksis med å ikke bruke slike vil være lettere for no:wp. En ting er der det er brukt i tekst fra før, men mange russiske kilder vil ikke benytte dette. Skal skribenter på no:wp måtte legge til trykkmarkeringer selv, tviler jeg på at særlig mange vil gjøre/klare dette. Så langt det ikke er galt uten, mener jeg vi kan droppe slike. Mvh Ooo86 (diskusjon) 23. mar 2012 kl. 11:18 (CET)

Det later ikke til at det står noe om dette på engelsk Wikipedia. Er ikke den beste løsningen å tillate trykkmarkeringer (siden, som Danmichaelo påpeker, de er til nytte for brukere som ikke vet hvordan ordet skal uttales), men ikke å gjøre dem obligatoriske (siden norske brukere ikke er vant med dem)? Yonaka (diskusjon) 23. mar 2012 kl. 12:38 (CET)

Jeg er for markering av trykket i ord, både på russisk og i andre språk. (Spansk er veldig greit, trykk markeres i alle ord hvor det kan være tvil). Jeg snakker russisk selv, men er ofte i tvil om hvor trykket skal ligge. Har for øvrig hørt en russer si at selv russere gjør feil. - — Dette usignerte innlegget ble skrevet av ToreLange (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Forslag til ny portalside: Teknologi

Har sittet og lurt litt på en samleportal for datateknologi og lignende, og tenkte at det kanskje ville være på sin plass med en egen teknologiportal der gadgets, nyteknologi og lignende kan passe inn. Vad tycks? --Kenneaal (diskusjon) 23. mar 2012 kl. 11:26 (CET)

Jeg synes det høres ut som en god idé. Et tips fra meg er å først gå igjennom og plotte opp hva slags artikler som burde vært utvalgte, foreksempel bør du ha minst 8 utvalgte i hver underoverskrift (utvalgt biografi, utvalgt artikkel, utvalgt datakomponent, etc). Så fort man har de 8 viktigste er det ikke vanskelig å legge til fler, hvis du vil ha hjelp til å sette opp portal, så er det bare å si ifra. Profoss ^(diskusjon) 23. mar 2012 kl. 16:42 (CET)

God plan. Har begynt å kartlegge litt på Creately - lenken foran gir editeringstillatelse, hvis noen ønsker å gjøre direkte innspill. Har ikke satt opp portal før, så litt hjelp hadde jeg sagt takk til. :) --Kenneaal (diskusjon) 23. mar 2012 kl. 20:57 (CET)

snl.no - lansering av ny side

Ser dere på nå, da?! http://www.medialab.no/hd/ mvh NAPkjersti (diskusjon) 21. mar 2012 kl. 18:42 (CET)

Selvsagt :-) Så er det #storenorske på Twitter. Haros (diskusjon) 21. mar 2012 kl. 19:59 (CET)

Syntes sluttkommentaren var best. "Også ikke ta av buksa!". :D -Kenneaal (diskusjon) 21. mar 2012 kl. 20:13 (CET)

http://universitas.no/kultur/57104/kunnskapskampen. Hilsen GAD (diskusjon) 21. mar 2012 kl. 20:34 (CET)

- og sidste Mand slukker for lyset? Hvis dere skal operere med pauser, prøv med pausefisk og ikke svart skjerm, (og gjerne en melding om å komme plutselig back). --Bjørn som tegner (diskusjon) 21. mar 2012 kl. 20:54 (CET)

Å? Skjedde det noe mer etter at «alle» hadde fått blomsterkvast og reist seg for å ta en fest?

Ellers fant jeg det nesten påfallende hvor langt de valgte å gå i retning av å herme Wikipedias modell. Undres hvor langt VI hadde kommet med noen millioner i året til kvalitetssikrings-eksperter .... TorSch (diskusjon) 21. mar 2012 kl. 22:07 (CET)

Men, i det nasjonalistiske Norge, går det ikke an å gi penger til et Wikipedia, som for det første er et amerikansk konsept, og for det andre, har den knotete undertittelen «Den frie encyklopedi». Nei, i det nasjonalistiske Norge, gir man penger til Store Norske Leksikon, som har ordet «norsk» i seg. V85 (diskusjon) 22. mar 2012 kl. 10:37 (CET)

Tror nok de som spår Store Norskes død vil bli overrasket. De vil overleve og de vil gjøre det bra. Kanskje det viktigste de har gjort rett er klar identifikasjon av avsender (det skaper tillit), selv om det nok fortsatt finnes en tro på at dette alene gir kvalitet. — Jeblad 22. mar 2012 kl. 05:47 (CET)

Det er vanskelig å spå, særlig om framtiden, så hva Store Norskes framtid er eller ikke er, er uvisst. All kunnskap er en bra ting, heller mer enn mindre. Men. Min personlige mening er heller hvor relevant Store Norske egentlig er og hvilket behov det skal fylle. Da jeg var der for første gang siden omleggelsen, måtte jeg klikke meg gjennom fem-seks interne lenker før jeg kom noe som ligner en artikkel. Mulig det likevel fyller et eller annet behov, ikke minst for de som av ulike årsaker dissident i henhold til Wikipedia. --Finn Bjørklid (diskusjon) 23. mar 2012 kl. 00:05 (CET)

Omtale av Nytt Norsk Nettleksikon i Dagbladet, Jan Omdahl som har skrevet kritikken mener de har langt frem. Etter å ha tatt en rask titt så er jeg enig med han i det, synd, vi kunne trengt en reell konkurrent. Ulf Larsen (diskusjon) 24. mar 2012 kl. 01:37 (CET)

En til Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening: Å gi fagfolk til internett. — Jeblad 24. mar 2012 kl. 13:28 (CET)

Fredagskos

Da har NGU her i Trondheim bedt om et times foredrag/kåseri/demonstrasjon av Wikipedia, v/undertegnede. Flott at de vil! Da stiller vi opp! Det blir nok også en smule forklaring på ulikhetene mellom snl.no og wp også. Spennende utvikling på snl.no-siden. mvh NAPkjersti (diskusjon) 23. mar 2012 kl. 08:24 (CET)

Veldig bra at du stiller Kjersti! Skal vi klare å doble antall bidragsytere så må vi ta imot de muligheter som tilbys med åpen hånd. :-) mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 23. mar 2012 kl. 10:47 (CET)

En av forskerne der har allerede begynt å skrive, og er ønsket velkommen. Dette kan kanskje munne ut i en geologiklubb (prosjekt) her på Wikipedia. Det hadde vært moro. uansett - lykke til med en viktig jobb Kjersti!! Hilsen Bjoertvedt (diskusjon) 23. mar 2012 kl. 23:21 (CET)

Teknologihovedstaden bør levere teknologer til Wikipedia! Lykke til med vervekampanjen. KjellG (diskusjon) 23. mar 2012 kl. 23:29 (CET)

Takk for muntre tilrop! Det var ikke primært en vervekampanje, men når jeg blir ivrig og legger ut, kan det fort bli det, læll! Bjoertvedt: Har forskeren registrert seg ETTER mitt foredrag? mvh NAPkjersti (diskusjon) 25. mar 2012 kl. 10:08 (CEST)

Småkonger

Er norske småkonger ansett for kongelige? Og har vi en liste over norske småkonger? Vi trenger kategorisere relevante artikler. Burde være interessant sak for noen med eldre norsk historie som felt. Kategori:Norske småkonger. Keanu (diskusjon) 24. mar 2012 kl. 23:19 (CET)

Småkonger var ikke "kongelige". Det var "høvdinger" i vikingtiden og har i ettertid ble kalt for småkonger, fordi de hadde mye makt i sine hender. De var i hovedsak rike bønder med endel eiendom, og personer som bodde på "deres land" måtte følge småkongenes regler. Bare på Tromøy f.eks var det flere småkonger samtidig, og øya er på det lengste kun 12.5 km lang og 3.5 km bred. --KEN (diskusjon) 24. mar 2012 kl. 23:48 (CET)

Religion

Jeg tok meg en titt inne på noen av sidene om de store religionene, og så at det ikke var så alt for mye å skryte av her på no.wiki... Spesielt da er Jødedommen ikke akkurat en fin artikkel. Jeg la også merke til at det ikke fantes noen portaler eller prosjekter om noe religiøst... Nå er da ikke Norge det mest religiøse landet i verden,^{[trenger referanse]} men litt kunne vi nå ha hatt. Er det ingen her som føler for å legge litt tid ned i temaene? Starte et prosjekt, eller formatere en portal? Selv frister det en del å legge litt tid inn i jødedommen framover... Svenskene slår oss på det meste her, føler jeg. -MarlinMr (diskusjon) 25. mar 2012 kl. 01:49 (CET)

Ja, det mangler mye. Det skader ikke å minne om at no:wp fortsatt er i startfasen innen mange emner. Vi har Portal:Den katolske kirke og Wikipedia:Underprosjekter/Religion. Prosjektet ser dødt ut, men kan fritt tas tak i. Artikkelen du nevner er mye lest, og bidrag her vil være svært nyttig. Mvh Ooo86 (diskusjon) 25. mar 2012 kl. 10:54 (CEST)

NM skihopp 2012

Jeg prøver å få ferdigstilt hoppdelen av Norgesmesterskapet på ski 2012. Men jeg er i tvil om skihopp for damer. Resultatene som står i artikkelen nå er fra normalbakke-NM i november, med referanse hit. Denne bakken har K 95 meter. Absolutt en normabakke iflg vår artikkel om skihopping. Men så hadde de jo NM igjen i helgen, som også var normalbakke, ref denne listen. Hva har skjedd med NM stor bakke for kvinner? Har de to NM-renn i normalbakke? Ssu (diskusjon) 26. mar 2012 kl. 07:22 (CEST)

Beklager at jeg ikke har vært på hugget og oppdatert Skihopping under NM på ski. Rennet i november teller offisielt som storbakke-NM, og skulle gått i K105-bakken i Vikersund. Det ble imidlertid flyttet til Midtstubakken i Oslo (som altså er en normalbakke) pga. snømangel.[8] Dermed stemmer det at det er holdt NM i "stor"- og normalbakke, selv om begge rennene egentlig gikk i K95-bakker. Blue Elf (diskusjon) 26. mar 2012 kl. 18:16 (CEST)

Ah, det forklarer saken. Det betyr at de resultatene som står der pr nå står under feil heading. Jeg tar en runde nå... :-) Ssu (diskusjon) 26. mar 2012 kl. 21:48 (CEST)

Terminologiarbeid i universitets- og høgskolesektoren

For å unngå ytterligere domenetap for norsk på en rekke fagområder og for å sikre fagspråklig kommunikasjon på høyt nivå må det gjennomføres prosjekter for samling, etablering og formidling av enhetlig terminologi. Arbeidet bør gjennomføres fagvis i et bredt samarbeid på tvers av institusjoner og i nært samarbeid med nasjonale fagråd. Arbeidet må skje i tråd med standardiserte metoder for terminologiarbeid. I størst mulig grad bør arbeidet omfatte norsk (bokmål og nynorsk), samisk og engelsk, men gjerne også andre fremmedspråk.

Rapporten Terminologiarbeid i universitets- og høgskolesektoren er nå klar. Det er en egen utredningsgruppe som har sett på dette etter at det ble arrangert et idéseminar 17. oktober 2011 i regi av Språkrådet og Universitets- og høgskolerådet (UHR). Det var en egen diskusjon på Tinget om dette seminaret, Wikipedia:Tinget/Arkiv/2011-43#Seminar om styrking av norsk fagspråk. Rapporten munner ut i en konklusjon å starte et pilotprosjekt for å se på kjemisk terminologi. Både Store norske leksikon og Wikipedia blir nevnt som mulige innholdskilder i et slikt prosjekt. Såvidt jeg kan se så er ikke rapporten lagt ut noe sted, så det betyr vel at den ikke er offisielt publisert. Det betyr antakelig at de som er interessert må henvende seg til Språkrådet, enten på snailmail eller epost. (Fikk bekreftelse fra Språkrådet på at jeg kan videresende til interesserte.)
Jeg tror at det er en del å hente på et samarbeid med Store Norske om slike artikler. Skal kjemiartikler bli bra så trenger vi flere faglige tungvektere, samtidig er det på engelsk Wikipedia og på Commons lagt ned et betydelig arbeid i å lage gode modeller for kjemiske forbindelser. Vi har også språklenker som i denne sammenhengen er ekstremt nyttige. Det gjør at begge parter å noe å hente på et samarbeid. Etablering av fagterminologi må nok overlates til andre, for dette er upløyd mark. Spesielt fagterminologi innenfor domener er trøblete, for Wikipedias produksjonsmodell gjør at fagtermer fra forskjellige domener lett blandes sammen. — Jeblad 26. mar 2012 kl. 10:34 (CEST)

Jeg spurte Standard Norge i november i fjor om det kunne legges til rette for nedlastning av termene i termbasen slik at (teknisk) interesserte kunne gå igang med å integrere, krysslenke og lage rødlister, men fikk ikke svar. Purret i dag: H@r@ld (diskusjon) 26. mar 2012 kl. 21:17 (CEST)

Til Språkrådet, term/krøllalfa/sprakradet.no)

Jeg er en av mange aktive bidragsytere til norske Wikipedia. En av oppgavene jeg har tatt på meg der er systemintegrasjon mellom Wikipedia og eksterne databaser for å sørge for kvalitetssirking av innhold og analyse. For eksempel har vi jobbet med systematisk å koble Wikipediaartikler til IDer i BIBSYS og forskningspubliseringsssystemet CRISTIN.

En av de mest populære egenskapene ved Wikipedia er såkalte "interwikilenker" som er lenkene mellom artikkel om samme emne på tvers av språkversjoner. Svært mange av våre brukere, spesielt i universitets- og høgskolesektoren, fremhever hvor nyttig det er å kunne slå opp i fagtermer på tvers av språk og kunne få en hel artikkel med forklaring på termen i tillegg til en ren ordoversetting eller definisjon.

Jeg observerer med stor glede at Standard Norge og Språkrådet har lagt ut termbasen SNORRE på nett til bruk for språkbrukere.

Det jeg imidlertid savner er muligheten til å laste ned SNORRE som en stor datafil (det vil si en databasetabell), slik at teknologisk kompetente Wikipediaskribenter kan gå i gang med systemintegrasjon for å sikre at Wikipediaartikler har korrekt oversatte titler og lenker til artikler om samme emne på andre språk. Derfor ville det vært en stor gevinst om det ble lagt til rette for nedlastning av termbasen. I dag er innholdet i termbasen usynlig for de aller fleste nettbrukere, siden innholdet ikke er indeksert i søkemotorene folk flest bruker (som Google). Integrasjon mellom Wikipedia og termbasen vil gjøre innholdet synlig for alle som gjør nettsøk etter den reelle termen.

DIFIs system data.norge.no kunne vært egnet sted å publisere termabasen dersom standard.no mangler system for publisering av strukturerte datafiler.

Walters Art Museum

Det er et prosjekt på Commons hvor Walters Art Museum laster opp omtrent 20 000 bilder. Bildene ligger i kategorien «Media contributed by the Walters Art Museum». Ganske flott, hva? Når kommer Munch-museet (Edvard Munch døde 23. januar 1944), Stenersenmuseet, Bergen kunstmuseum, Nasjonalgalleriet, og alle de andre etter? Hva sier Norsk kulturråd? — Jeblad 26. mar 2012 kl. 18:34 (CEST)

Styret i Wikimedia Norge jobber med saken og vi får håpe at arbeidet snart bærer frukter, bilder får vi aldri nok av. Ulf Larsen (diskusjon) 26. mar 2012 kl. 20:48 (CEST)

En gullgruve, dette. Fant et portrett av Kirat Prakash av Sirmur, hvilket gjør meg godt fornøyd med den generøse gaven. Vennlig hilsen, Ordensherre (diskusjon) 26. mar 2012 kl. 21:30 (CEST)

Boydell's picturesque scenery of Norway

Bidragsyter δ har gjort en kjempejobb med å legge ut 80 bilder fra commons:Boydell's picturesque scenery of Norway, det er en rekke svært interessante bilder tegnet i Norge rundt år 1800. De kan brukes i en rekke artikler, både direkte knyttet til steder og indirekte ved at de viser ulike hverdagssituasjoner. Så ta gjerne en titt på bildene og se om de kan passe i noen av de artiklene du er interessert i.

Noen få av disse bildene har vært tilgjengelig tidligere, men da i vesentlig dårligere versjoner, så dette er en stor forbedring! mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 18. mar 2012 kl. 08:26 (CET)

Trenger forresten også hjelp til kategorisering etter moderne stedsnavn. Norsk geografi er ikke min sterkeste side, og det er en del navn som ikke sier meg noe (Heliesund, Sinli Söen, Porter, Waller, osv.). Lenking tilbake til Wikipedia kan også være en god idé, som her: File:Christiania great Church (JW Edy plate 51).jpg. – Danmichaelo (δ) 18. mar 2012 kl. 11:14 (CET)

Jeg tror den første må dreie seg om Hellesundet ved Hellesøy i Øygarden. --Wikijens (diskusjon) 18. mar 2012 kl. 11:34 (CET)

Ror Vand, near Arendal

Har begynt å legge til kategorier og legge inn bilder i passende artikler. Nok en gang stor takk til Danmichaelo for innsatsen med disse bildene! mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 18. mar 2012 kl. 13:28 (CET)

Er dette Rorevannet ? --KEN (diskusjon) 18. mar 2012 kl. 14:27 (CET)

Noen som kan identifisere Lake Sinli - sinli søen [9] ? --KEN (diskusjon) 18. mar 2012 kl. 14:39 (CET)

Jeg merket Ladvigs dal og Landvig sjø med Grimstad, synes å være Landvik som i dag er en del av Grimstad. Ulf Larsen (diskusjon) 18. mar 2012 kl. 14:50 (CET)

Det er nok ganske korrekt. Men lurer fælt på hvilken innsjø Sinli er...--KEN (diskusjon) 18. mar 2012 kl. 14:57 (CET)

Det må være Syndle, siden det står i teksten at det renner over i Rorevannet på tegningen av Rorevannet. --KEN (diskusjon) 18. mar 2012 kl. 15:01 (CET)

På Rock near Lundy la jeg til Tvedestrand, siden Næs Jernverk og Jacob Aall nevnes utførlig i teksten. Ulf Larsen (diskusjon) 18. mar 2012 kl. 16:27 (CET)

Porter er utvilsomt Portør, men tegneren har tatt seg ganske store friheter, han har nok lagt på høyden på knausene for å imponerer publikum hjemme i England. Har lagt inn bildet i artikkelen om Portør havn.

Kanskje det også burde vært nevnt i bildeteksten hvis det er såpass mye at folk kan lure på om det er samme sted? – Danmichaelo (δ) 18. mar 2012 kl. 23:24 (CET)

Oster Riisöer er tilsvarende Risør, har også lagt inn bildet under historien om byen. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 18. mar 2012 kl. 17:05 (CET)

• Lenongen = Langangen
• Tanum og Helgeraae = Helgeroa er nå i Larvik (Laurvig) kommune.

Vil det være greit å skrive det moderne stedsnavnet på siden som Danmichaelo opprettet? -Laniala (diskusjon) 18. mar 2012 kl. 17:14 (CET)

Ja, jeg synes det er en god idé, har gjort det her: File:Landvig Lake (JW Edy plate 14).jpg. Sikkert ingen dum idé å ha det med på oversiktssiden også. – Danmichaelo (δ) 18. mar 2012 kl. 23:24 (CET)

Seilskute ved Brevik

Aftenposten oppgav at dette bildet var fra 1860 og med ukjent fotograf, det er imidlertid vår gamle venn John William Edy som står bak og bildet er fra år 1800

Waller Ferry og Road near Waller er merket for Hvaler i Østfold, det tror jeg er feil. Det virker som bildene følger kysten og tror heller det er Valle i Telemark, de neste bildene er jo Bamble, som stemmer med at kysten følges østover. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 18. mar 2012 kl. 18:55 (CET)

Ja, det er opplagt feil. Jeg fjernet det. Mvh.Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 18. mar 2012 kl. 19:11 (CET)

I noen av disse bildene kan det være detaljer som er interessante, som denne fra Langesundsfjorden ved Brevik, hvor det er en seilskute som er relativt godt gjengitt. Ulf Larsen (diskusjon) 18. mar 2012 kl. 21:57 (CET)

Jeg har funnet en annen 'picturesque', men den er ikke like fargerik: Et fransk Atlas pittoresque med bilder fra «Skandinavia, Lapponia, Færøyene og Spitzbergen» utgitt i 1852, basert på tegninger fra reiser på 1830-tallet. Boken har da et litt bredere utvalg med bilder enn det Boydells bok har. Dessverre har en del av bildene noen svært skjemmende flekker. :-( Det første bildet fra Norge er fra Bergen på side "10" dersom du leser boken hos Nasjonalbibliotekt, eller side "52", dersom du laster ned PDF-en: [10]. Jeg anbefaler å laste ned PDF-en: Bildene er snudd «rett vei», og de fleste er de vi vil kalle «landskap», så de ser veldig rare ut når de presses sammen i Nasjonalbibliotekets forhåndsvisning. V85 (diskusjon) 21. mar 2012 kl. 16:18 (CET)

Absolutt interessant! Ville vært flott å få de lagret på samme måte som det er gjort med disse bildene, hvor mange bilder er det snakk om? mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 22. mar 2012 kl. 10:50 (CET)

Boken inneholder i alt 153 bilder, hvorav 115 fra Norge, av disse er 27 fra Svalbard og Bjørnøya. Den inneholder òg et par portretter. V85 (diskusjon) 22. mar 2012 kl. 18:29 (CET)

Fant en utgave med litt mindre flekker på archive.org – Danmichaelo (δ) 27. mar 2012 kl. 01:36 (CEST)

I dagens utgave av Aftenposten, kulturdelen, side 11, er det gjengitt et bilde hvor det opplyses at det er tatt i 1860 og fotografen er ukjent. Det er imidlertid et av bildene fra denne serien, jeg har sendt e-post til Aftenposten og opplyst om det, har også gitt de lenken til hvor bildene ligger. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 22. mar 2012 kl. 10:54 (CET)

Dyre- og fuglelyder

Enkelt utstyr for feltopptak

Det finnes noen som driver med opptak av dyre- og fuglelyder og noen er også aktive på Commons. Kanskje det er mulig å få til et samarbeid med fugletittere i Norge? Internasjonalt er det mange som driver med slikt, blant annet er noen av dem på naturerecordists på Yahoo Groups og på en tilsvarende gruppe på Facebook. Er dette noe som er spennende for noen her inne? Kanskje Wikimedia Norge kunne skaffe utstyr for utlån? — Jeblad 24. mar 2012 kl. 14:42 (CET)

Har støtt på en posting om deling av fuglelydfiler på ornitologenes nettforum for et år siden. H@r@ld (diskusjon) 26. mar 2012 kl. 21:45 (CEST)

Den diskusjonen var interessant! Kanskje det er noe å hente på å utfordre dem? — Jeblad 26. mar 2012 kl. 23:59 (CEST)

Wikipedia - for godt til å være sant

I dagens utgave av Dagens Næringsliv, side 43, er det et helsides innlegg av professor Ole Gjems-Onstad hvor han roser Wikipedia i skyene og tilsvarende slakter Fritt ord og Sparebankstiftelsens satsing på Store norske leksikon, noen utvalgte sitater:

«På forbausende mange områder er selv den norske utgaven av Wikipedia langt bedre enn SNL. Designet til SNL hentet fra østblokken» og «Idealismen i Wikipedia bryter med kjerneideologien i det byråkratiske, offentlig finansierte Kultur-Norge.»

«Fritt Ord og Sparebankstiftelsen DnB kommer ikke til å snu. Deres faktiske motarbeidelse av Wikipedia.no vil føre til at flere bruker Wikipedias engelske sider og ikke de norske som kunne fått et skikkelig ekstra løft.»

Det er knallhard kritikk av de som holder liv i SNL, kombinert med tilsvarende ros av Wikipedia. Jeg er jo mer positiv til SNL enn den gode professor, men det var et svært interessant innlegg og jeg tror det vil bli lagt merke til. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 26. mar 2012 kl. 08:22 (CEST)

Jeg synes det mest interesante her er frykten for at satsingen på SNL skal drive nordmenn over på en:WP. Når dette kommer fra en økonomiprofessor mener jeg vi bør ta oss dette ad notam. Petter Bøckman (diskusjon) 26. mar 2012 kl. 09:28 (CEST)

Det er absolutt det sentrale poenget, og det skjer allerede i dag, Wikipedia er jo det 7. mest brukte nettsted i Norge, men rundt halvparten av brukerne går til engelskspråklig Wikipedia. Er det så et problem, vi norske er jo bra i engelsk? Jeg mener det er et klart problem, dels er vi ikke så gode i engelsk som vi tror, og samtidig er flertallet av innbyggere i Norge ikke komfortable med å lese tekster på engelsk. Resultatet er at eliten har fått en flott ressurs gratis, mens den jevne kvinne og mann må nøye seg med tre annenrangs leksikon - Wikipedia på nynorsk og bokmål/riksmål og SNL.

Hvis dette er et problem, hva er løsningen? La Wikipedia få en mindre sum for å drive kurs og informasjon, med 2-3 fast ansatte bør vi minst kunne doble antall bidragsytere og derved både kvalitet og kvantitet på artiklene. Ulf Larsen (diskusjon) 26. mar 2012 kl. 10:00 (CEST)

En fordel vi har, er at de skandinaviske språkene er innbyrdes forståelige. Kunne vi få til et mere strukturert samarbeid mellom svensk, dansk, bokmål og nynorsk, ville alle fire raskt kunne få flere og bedre artikler. I tillegg tror jeg vi burde gjøre en ny innsats for å dekke kjerneartikler, f. eks gjennom konkurranser som den i forrige uke (HHH-biografier). Er det noen som klarer å fremskaffe en oversikt over manglende artikler på norsk fra listene m:List of articles every Wikipedia should have/Expanded (ca 7500 artikler) eller en:Wikipedia:Vital articles/Expanded (ca. 9500 artikler)? Kanskje også en oversikt over mest leste artikler på en.wp, slik at vi kan opprette/utbedre våre artikler om disse temaene. --Wikijens (diskusjon) 26. mar 2012 kl. 10:39 (CEST)

Jeg tror Wikijens er inne på viktige og spennende tanker. La meg lufte noe videre flyktige tanker om hvordan å samarbeide innenfor de nærspråklige Wikipediene (som nynorsk, dansk, svensk etc): Det er mulig vi har en del å hente her, spørsmålet er hvordan vi kan få et samarbeid som de enkelte wikier ser nytten av, og at det ikke sporer av i intern krangel om at slikt gjør vi ikke i det landet hvor vi bor.

Er det mulig å samle en del som har særskilt kompetanse (enten i faget eller som pedagogisk formidler). Min tanke er at eksperter er det begrenset av. Bokmål har kanskje han som kan mye om romersk historie, svensk har kanskje den ene flinke damen som kan alt om fugler, dansk om..., nynorsk om... etc. Men samlet sett blir det en del av dem. Og som sammen med andre wikifanter ser på noen utvalgte emner (kjemi, astronomi, historie...) under ett, og komme med anbefalinger som kan bidra som hjelpesystem for de ivrige. Hvilke artikler burde eksisterer? Hvilke artikler eksisterer og er de egentlig gode nok? Kanskje er det kun Sverige som har en kvalitativ god artikkel om emne X mens de andre har en lite representativ artikkel? Er det mulig å lage en slikt kvalitetskaraktersystem? Er det verd det, eller det en gevinst å hendte samlet sett? Eller bør det være en Nordisk Wikimania først?--Finn Bjørklid (diskusjon) 26. mar 2012 kl. 15:04 (CEST)

Et konkret forslag: Er det mulig å lage en felles skandinavisk plattform for underprosjekter? Jeg tror det vil være mere motiverende og lettere å holde dem aktive hvis de hadde flere deltakere. --Wikijens (diskusjon) 26. mar 2012 kl. 15:41 (CEST)

Det er vel mulig å opprette maler med som gir beskjed om at man artikkelen leser er bedre på et annet nordisk språk. Se Mal:Nynorsk (Malen er foreldet: Wikipedia:Tinget/Arkiv_19#Avstemning:_skal_det_.C3.A5pnes_for_bruk_av_malen_mal:nynorsk)--Kristoffer hh (diskusjon) 26. mar 2012 kl. 16:50 (CEST)

Felles prosjekter på skandinavisk basis er IMO en glimrende ide som du godt kunne lufte også på da:Wikipedia:Landsbybrønden nn:wikipedia:Samfunnshuset og sv:Wikipedia:Bybrunnen. Haros (diskusjon) 26. mar 2012 kl. 19:04 (CEST)

Jeg leste også med stor interesse denne artikkelen, og er enig i hans hovedpoeng at å motarbeide norsk Wikipedia er i realiteten å la norsk språk tape. Nå synes jeg det har vært interessant å se utviklingen i hvor stor del av trafikken som går til engelsk. For et par år siden var det ganske riktig som Ulf sier at halvparten gikk til engelsk Wikipedia. Imidlertid har dette snudd seg, slik at siste kvartal 2011 var det Wikipedia på bokmål som lå noe over 50% og engelsk som lå noe under 40%, omtrent snudd i forhold til hva det var 2 år tidligere. (Jeg synes vi ikke skal fortsette å spre missinformasjon om dette, det kan være inntrykket fester seg at no-wp er ubetydelig.) Denne endringen har foregått i en periode hvor SNL har ligget relative lavt i media med sin sammenligning av seg selv på bekostning av no-wp. Sammenfall i tid er selvsagt ikke det samme som årsak og virkning, men på den annen side kan det jo være at Gjems-Onstad har rett. Haros (diskusjon) 26. mar 2012 kl. 14:59 (CEST)

Ulf, har du noe statistikk som underbygger påstanden om at "flertallet av innbyggere i Norge ikke [er] komfortable med å lese tekster på engelsk"? Er nysgjerrig, siden trafikkdelingen mellom norsk og engelsk Wikipedia er noe jeg har tenkt til å nevne i en forskningsartikkel. Mvh, Nettrom (diskusjon) 26. mar 2012 kl. 15:13 (CEST)

En motpåstand til Ulf Larsens tvil om norske nettbrukeres engelskleseferdigheter kunne jo vært: «Jo støtte tilbøyelighet en nordmann har til å sjekke leksikale opplysninger, og jo større interesse en har for lese seg opp på folkeopplysningsnettsider, jo større er sannsynligheten for at en behersker engelsk på et nivå at en kan lese engelsk fagspråk». De jeg antar har størst behov for norskspråklige artikler alderssegmentsandwitchen av skoleelever og pensjonister. Blandt førstnevnte bruker 70-80% Wikipedia daglig eller ukentlig, og sistnevnte gruppe har mest tid til å holde på med tidkrevende hobbyer. H@r@ld (diskusjon) 26. mar 2012 kl. 18:03 (CEST)

En stor andel norske internettbrukere kan engelsk, og det er betydelig større sjanse for å finne et oppslagsord på Engelsk Wikipedia enn på de norske. Dermed blir det en overhyppighet i bruk av engelsk. Etter hvert som de vanligste termene blir tilstrekkelig godt dekket på norsk så vil andelen engelskoppslag falle mot en restverdi. — Jeblad 26. mar 2012 kl. 18:24 (CEST)

Til Nettrom: Jeg har ikke data å vise til, men gjennom mine 40 år i arbeidslivet har jeg vært på mange ulike steder og erfaringen er at «folk flest» ønsker å ha det på norsk. Om de blir presset, så kan vel de fleste forstå en engelsk tekst sånn noenlunde, men det skal mye til at de leser engelsk, om det ikke er noe på norsk tilgjengelig så unngår de det heller. Forøvrig gjelder dette ikke bare den jevne mann og kvinne, jeg har møtt overraskende mange akademikere som også skygger unna engelsk og som synes f.eks The Economist blir alt for tungt. Ulf Larsen (diskusjon) 26. mar 2012 kl. 20:55 (CEST)

Ulf har noen gode poenger. I tillegg vil jeg tilføye at det er stor forskjell på uformell og formell engelsk. Førstnevnte brukes mye på diskusjon- og prosjektssider på engelsksproglig Wikipedia, og den tror jeg de fleste nordmenn vil kunne forstå uten store vanskeligheter. Sistnevnte, den formelle, slet i hvertfall jeg med for par-tre år siden, og den er ikke bare bare å forstå for nordmenn. Eisfbnore 26. mar 2012 kl. 21:01 (CEST)

Gode innspill dette, takker og bukker! Siden jeg befinner meg i akademia utenfor Norge og i stor grad leser engelskspråklige forskningsartikler skrevet av folk med engelsk som morsmål har jeg lite kunnskap om hva den jevne nordmann finner vanskelig. Det er ikke ofte jeg leser The Economist, men de gangene jeg har gjort det er lesehastigheten merkbart lavere enn normalt. Om vi ender opp med å gå videre og jakte på statistikk skal jeg ta med meg disse kommentarene, da det virker ganske åpenbart at variasjonen innenfor befolkningen er meget stor. Mvh, Nettrom (diskusjon) 27. mar 2012 kl. 16:46 (CEST)

Kronikken er lagt ut på nett på BIs sider ET SKUDD I FOTEN I BØKENES VERDEN H@r@ld (diskusjon) 27. mar 2012 kl. 08:30 (CEST)

Siteringsverktøylinja refToolbar

Har jobba litt med siteringsverktøylinja i dag (som kan skrus på under Spesial:Innstillinger#mw-prefsection-gadgets). Den ser nå ut til å fungere greit med malene {{Kilde www}}, {{Kilde bok}} og {{Kilde artikkel}}, som vel er de viktigste siteringsmalene våre? Kom gjerne med tilbakemeldinger på oversettelsen, og utvalg av felt (dette var heldigvis enkelt å tilpasse). Noe jeg synes er uklart er forholdet mellom verk og utgiver for {{Kilde www}}. Kan ikke komme på noe eksempel der jeg har trengt begge, og lurer på om det ville vært enklere å bare hatt ett av de to feltene synlig som standard. Jeg har også lurt på om Verk egentlig er forståelig overhodet for nettsider… – Danmichaelo (δ) 26. mar 2012 kl. 19:36 (CEST)

Jeg synes at parametrene verk og utgiver bør beholdes. Dersom jeg f.eks. siterer en artikkel fra The New York Times, vil NYT være verket, mens New York Times Company vil være utgiveren. Ellers er det vel ingen stor hemmelighet at de kildemalene vi har ikke fungerer helt optimalt. De ble laget for noen år tilbake, og mangler ganske mange funksjonaliteter. Jeg har også forsøkt å reformere disse malene, men har stort sett blitt møtt med hersketeknikker om at «det har tatt lang tid å nå frem til den enigheten vi har idag» eller at status quo føles «naturlig». Med hilsen fra en desillusjonert kildemaltilhenger Eisfbnore 26. mar 2012 kl. 21:57 (CEST)

Bruk av kildemaler, og hva (om noe) skal være obligatorisk (forfatter, årstall, sted, side), og om malene skal være obligatoriske (ingen enighet), og hvilke standard for sitering som skal følges (standarder fra vitenskapelig publisering mot humaniora sånn nokså grovt ), og hvordan det skal sorteres (fullt navn, invertert navn, eller tittel), og hvordan oppføringer skal grupperes (kilde, referanse, litteratur, lenker), alt dette har vært et stridstema fra før jeg ble med og det begynner å bli en stund siden. Som jeg sa i innlegget du kaller hersketeknikk; les de gamle diskusjonene. — Jeblad 26. mar 2012 kl. 23:33 (CEST)

Er det noe galt med den engelske siteringsfunksjonen som vi nettopp fikk importert? Er ikke den en grei mal for hvordan et slikt verktøy kan fungere? Så lenge siteringen kommer på en mal med en hvis form, burde det være relativt enkelt å bytte om på hvordan det vises (tittel som kursiv (humanoria?) eller jornal som kursiv (naturvitenskap)). Petter Bøckman (diskusjon) 27. mar 2012 kl. 00:06 (CEST)

Jeblad, du kommer ikke med andre argumenter enn ad antiquitatem i innlegget ditt. «Det har tatt lang tid å nå frem til den enigheten vi har idag» er en av verdens billigste hersketeknikker. Kan du gi meg en lenke til disse gamle diskusjonene? Og selv om det skulle vise seg å være riktig at dette har vært kontroversiellt, mener du at en logisk konsekvens av det er at vi bør ha ufullstendige og inkonsekvente kildemaler? På engelsk Wikipedia, hvor jeg vet at det har vært mye stridigheter rundt kildebruk (se en:WT:CITE), har de en rekke elegante og fullt utbygde kildemaler. Ikke-bruk og bruk av kildemaler er interessant, så da kun du kanskje svare meg på hvorfor du brøt med regelen om at man ikke skal endre på hovedbidragsyters valg og vurderinger i denne endringen? På engelsk Wikipedia har de fått på plass CITEVAR, som nettopp hindrer slik misbruk av redigeringsprivilegier. Så da gjenstår spørsmålet: siden engelsksproglig Wikipedia har hatt flere RfCs og kontroverser rundt kildebruk, hvorfor har de da bedre kildemaler enn oss? Jeg, personlig, tror at (i tillegg til at de er en større encyklopedia enn oss) det er fordi de tør å tenke innovativt, og fordi de ikke har et lite utvalg brukere som bevisst går inn for å kneble et hvert forsøk på reform. På andre Wikipediaer, som den svenske, har de istedenfor å lage hjemmesnekrede maler importert de engelske, og tilpasset dem til svenske forhold. Resultatet av at vi har lavet hjemmesnekrede maler, er at vi har fått inkonsekvente (noen maler bruker tankestreker for å skille de ulike komponentene i kildeoppføringene, andre bruker kolon og punktum) maler med få parametre og liten funksjonalitet. Det er grunnen til at jeg ikke bruker kildemaler på norsk Wikipedia. --Eisfbnore 27. mar 2012 kl. 09:48 (CEST)

Jammen det er jo bare å starte opp igjen de gamle diskusjonene! Lag noen eksempler og få konsensus for innføring av dem. Stå på, det blir nok bra! ;) — Jeblad 27. mar 2012 kl. 10:08 (CEST)

Eisfbnore: Jo, ser distinksjonen mellom verk og utgiver, men synes allikevel det blir litt redundant å oppi begge i slike tilfeller (verk:NRK.no, utgiver:NRK). Et annet spørsmål er forresten om NYT (avisa) og nytimes.com (nettstedet) er to forskjellige verk. Svaret er vel antakelig ja. Men for at verktøylinja skal bli enklest mulig å bruke, er mitt forslag at ett av feltene, antakelig utgiver, flyttes til "ekstra felt" (altså ikke at det fjernes helt). – Danmichaelo (δ) 27. mar 2012 kl. 01:04 (CEST)

Sorry, men dette er stort stygt og vanskelig. Det er sikkert noe jeg har glemt å ta med.

Utgiver, verket og merkevaren er forskjellige. Merkevaren «Aftenposten» utkommer med et samleverk to ganger i døgnet (Morgen og Aften) på papir (hvor ene utgaven er sonet i flere varianter) og kontinuerlig på nett (ofte er et nettstedet drevet av en tjenestetilbyder), hvor utgiver er Aftenposten AS (egentlig er nettutgaven eget underselskap om jeg husker rett). I noen tilfeller flyter utgiver, (samle)verk og merkevare over i hverandre fordi de tilsynelatende er like, men jeg tviler på om det er lurt å slå de sammen. Når Schibsted Forlag utgir en bok med gamle Aftenposten-aviser så er de utgiver selv om verket har merkenavnet av «Aftenposten». Hva som er verket er også tvetydig for det kan være (og som oftest er) et samleverk som består av flere andre verk (som også kan være samleverk). Når vi snakker om «verket» mener vi ofte det ytterste samleverket, for eksempel Aftenposten Morgen 27. mars eller bare forkortet til merkevaren «Aftenposten», eller en artikkel som et underordnet samleverk med tilhørende bilder.

Det vesentlige når en oppgir kilder er at en kan oppgi tilstrekkelig til at riktig kilde identifiseres. Det betyr vanligvis tittel (det kan være tittel både på samleverk, seksjon og artikkel), forfatter (kan være flere og det kan være en hovedforfatter og en redaktør), dtg (må tas med for periodika) og utgiver (ansvarlig forlag ikke «verk» eller «merkevare» selv om navnet er likt) eller en unik identifikator av noe slag slik som ISBN (masse feil på disse). Merk at ISSN ikke gir unik identifisering. I tillegg må en ofte ha angivelse av seksjon, paginering og side. Historisk ble det ofte oppgitt sted for utgivelsen, dette har med opphavsrett og hva som er gjeldende lov. For nettsider er det fint med sikkerhetskopi hos Webcitation og lignende nettsteder (mange liker dem og det eksperimenteres også med automatisk arkivering), men merk at dette ikke uten videre er lov i Norge. I noen tilfeller finnes det arkivtjenester som kan brukes og som har de nødvendige avtalene, finnes de så bruk de.

Det er nok flere som har sterke meninger om kilder, men du bør om ikke annet høre med Morten Haugen. Og sjekk gamle diskusjoner før du ukritisk endrer på obligatoriske felt og ikke minst tolking av felt.

Det er mulig å hente underlagsdata fra noen nettsteder i Norge i tillegg til de som allerede brukes i tilleggsfunksjonen. Blant annet er BiBSYS-folka greie å spørre om slikt. Sambok-folka har jeg ikke snakket med så der vet jeg ikke hva som er status. Søker du med ISBN-nummer må du kunne håndtere multiple treff og eventuell feilretting. Merk at det er viktig å spørre før du lager noe som metodisk henter ut informasjon fra et annet system. Dette har med databasevernet. — Jeblad 27. mar 2012 kl. 06:05 (CEST)

Ok, men jeg hadde satt pris på om vi kunne holde oss til en ting om gangen for å komme noen vei. Det jeg tok opp var konkret bruken av disse feltene med {{Kilde www}}, altså nettsider. For identifiseringens del synes jeg da det holder med ett av disse feltene som standard, og at det egentlig ikke er så farlig om folk skriver «VG», «VG Nett», «VG.no» eller hva de måtte finne på å skrive der. Det viktigste er at folk skriver noe (noe de altfor ofte ikke gjør), og hvis folk i tillegg bruker maler er det lettere å rydde opp i dem senere med boter. – Danmichaelo (δ) 27. mar 2012 kl. 12:20 (CEST)

Google Summer of Code

Årlig går det av stabelen sommerprosjekter i regi av Google. I år er det åpnet for at drøyt tusen studenter kan være med i prosjektene. Noen av disse kan til og med bygge kode for Mediawiki, som er motoren som driver Wikipedia. Aktuelle prosjekter i forbindelse med Mediawiki finnes på siden mw:Summer of Code 2012, mens alle de som samarbeider med Google er listet på Accepted organizations for Google Summer of Code 2012. Er du student og har lyst til å prøve deg på et av prosjektene så ta kontakt med mw:User:Sumanah (Volunteer Development Coordinator) eller meld deg på lista Wikitech-l. For flere av prosjektene trengs det også mentorer, så har du mulighet så meld deg på! Se også Digi: Google lyser ut sommerjobb. — Jeblad 28. mar 2012 kl. 09:08 (CEST)

«Uten tittel»

Godtfolk. Jeg arbeider for tiden med å lage artikler om kunstnerne og kunstverkene i Skulpturlandskap Nordland. I den forbindelse har jeg støtt på et lite problem som det kan være greit å drøfte med flere, og som kan ha gyldighet i andre sammenhenger også. Fire av skulpturene har verktittelen «Uten tittel». Det er en ærlig sak, men i leksikonet kan det jo etterhvert bli mange artikler med tittelen Uten tittel.

I første omgang løste jeg dette ved å kalle artiklene Uten tittel (Barclay), Uten tittel (Cragg) osv. Men jeg har begynt å lure på om det ikke er like ryddig å kalle artiklene enten

• Per Barclays skulptur i Fauske
• Per Barclays skulptur i Skulpturlandskap Nordland, eller
• Per Barclays bidrag til Skulpturlandskap Nordland

Hva tror dere? Mvh M Haugen (diskusjon) 28. mar 2012 kl. 09:28 (CEST)

Det første kan i hvert fall bli et problem hvis en kunstner har flere enn ett verk uten tittel. Da virker det bedre å velge et av de andre alternativa, hvis det da ikke fins flere skulpturer av en og samme kunstner på samme sted... Haakon K (diskusjon) 28. mar 2012 kl. 09:51 (CEST)

Skulle det ikke være «Uten tittel» (Barclay), per Wikipedia:Stilmanual#Anførselstegn? Eller er det bare å utheve absurditeten? (Skjønt, skulpturlandskap.no bruker selv anførselstegn om denne «tittelen».) Jeg tror uansett jeg ønsker en pekerside «Uten tittel» (eller likevel Uten tittel?), og omdirigeringer fra denne formen (eller begge?), men magefølelsen tilsier Per Barclays skulptur i Skulpturlandskap Nordland som hovedform. — the Sidhekin (d) 28. mar 2012 kl. 10:06 (CEST)

Dersom «Uten tittel» er tittelen, må man bruke den. Dersom dette bare er informasjon om at verket er navnløst, må man velge et artikkelnavn som er beskrivende for hva artikkelen handler om. For eksempel har vi en rekke artikler av typen Liste over så og så. Der har man ingen navn, men bare en beskrivelse av artikkelen som oppslagsform. En pekerside til ulike verk av forskjellige slag som opptrer «Uten tittel», hadde nok vært nyttig i tillegg. Mvh Ooo86 (diskusjon) 28. mar 2012 kl. 10:22 (CEST)

Til det med anførselstegn: I henhold til Wikipedia:Navnekonvensjoner og presedens er det bare båter som har «anførselstegn» i artikkelnavnet, verken komposisjoner, noveller, malerier eller skulpturer har det. Verket kalles «Uten tittel» (eller Uten tittel), og i brødteksten i artikkelen vil det være mest naturlig å omtale det som Verket. Utfordringen ligger i artikkelnavnet, og dermed også i innledningssetningen. Jeg mener altså at alternativene for artikkelnavn/innledning er

• Uten tittel er en skulptur/installasjon av den norske kunstneren Per Barclay som står i Fauske. Verket ble satt opp i 1993, og er en del av Skulpturlandskap Nordland.
• Per Barclays skulptur i Fauske er Uten tittel. Den ble satt opp i 1993 og er Fauskes del av Skulpturlandskap Nordland. Per Barclay … osv (Eller en av de andre variantene av artikkelnavn)

Vi kan godt lage en artikkel (med se også-liste) om Uten tittel, men da tror jeg at jeg først vil finne en god kilde som kan brukes som referanse til hvorfor kunstnere kaller verkene sine dette. --M Haugen (diskusjon) 28. mar 2012 kl. 10:55 (CEST)

Stemmer for Per Barclays skulptur(evt skulpturer)i Skulpturlandskap Nordland som artikkeltittel. Synes videre det vil se litt komisk ut med Uten tittel er en skulptur... Det er ikke alltid kunstnerne mener Uten tittel er verkets navn/tittel. De har bare ikke gitt det noe navn/tittel. (Har spurt enkelte). Tekstalternativet Per Barclays skulptur i Fauske er Uten tittel er bedre. Hvis det ikke har fått noen tittel av kunstneren, kan det selvsagt stå «... i Fauske har ingen tittel» eller «... i Fauske er uten tittel». mvh NAPkjersti (diskusjon) 28. mar 2012 kl. 11:15 (CEST)

Til MHaugen; Som Sidhekin sier lenger oppe bruker vi anførselstegn i artikler om malerier og skulpturer jfr. Wikipedia:Stilmanual#Anførselstegn, se.feks. Kategori:Danske malerier. Mvh.Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 28. mar 2012 kl. 11:26 (CEST)

(redigeringskollisjon) Navnekonvensjonene sier at båter skal ha anførselstegn, men sier på ingen måte at de er de eneste som skal ha dem. Og presedens? Kategori:Danske malerier er komplett med anførselstegn; Kategori:Nederlandske malerier har anførselstegn på seks av åtte, mens underkategorien Kategori:Malerier av Johannes Vermeer igjen er komplett med anførselstegn; Kategori:Svenske malerier har anførselstegn på tre av seks. Som jeg sa i 2009, er det ikke gjennomført; f.eks har ingen i Kategori:Spanske malerier m/underkategorier brukt anførselstegn. Bruken av anførselstegn i kunstverk ble senere diskutert på Tinget, Wikipedia:Tinget/Arkiv/2010-34#Navn på malerier, hvor vi heller ikke kom til noen egentlig konklusjon. Jeg mener også å huske at vi har diskutert det senere, men finner ikke hvor i farten. Uansett, navnekonvensjonene sier ikke noe om dette, presedensen er i beste fall blandet, men mer trolig i ferd med å følge presedensen for fartøy (det er i alle fall mitt inntrykk), så når stilmanualen stadig behandler kunstverk og fartøy likedan i så måte, ser jeg ingen grunn til at ikke kunstverks titler skal følge den. — the Sidhekin (d) 28. mar 2012 kl. 11:30 (CEST)

Illustrasjoner som studentoppgaver

Illustrasjon av Legolas, en av figurene i Ringenes herre.

JesicaLR (2012)

Et særdeles unikt prosjekt er på gang inne på Commons. Studenter ved en:Escola de la Llotja (Llotja Advanced School of Art and Design) i Barcelona har et internship ved m:Associació Amical Viquipèdia [11] og som del av dette lager de illustrasjoner som legges på Commons. Det er mere om prosjektet på Commons:Commons:Llotja. — Jeblad 28. mar 2012 kl. 11:30 (CEST)

Bra reportasje(r) hos NRK Rogaland

Det står en bra reportasje om kildekritikk i Wikipedia hos NRK Rogaland. Jarle Vines ber om hjelp til å kjempe mot høyreekstremisme i Wikipedia. --SOA (diskusjon) 27. mar 2012 kl. 11:18 (CEST)

Både intervjuer og -objekt har gjort en flott jobb her. Anbefales. --Bjørn som tegner (diskusjon) 27. mar 2012 kl. 11:43 (CEST)

Godt oppslag. Lars Åge (diskusjon) 27. mar 2012 kl. 12:05 (CEST)

Syns ikke noen har mer rett til å definere sannheten en andre. Når flertallet av bidragsytere er "høyre ekstrem" er det et slik "den objektive" sannheten skapes, som samfunnet ellers (en stemme telles som en)? --Snurre86 (diskusjon) 27. mar 2012 kl. 13:09 (CEST)

Slik jeg leser artikkelen: Wikipedia vil ha hjelp til å kjempe mot meninger som ikke er delt av meg (den som skal være definisjonsmakten). Flere må ta ansvar og bli med å patruljere mot disse upassende meningene.

Dette viser i mine øyne en mangel på forståelse av "Også objektivitet er en subjektiv oppfatning" eller bare et forsøk på å bringe leseren bak lyset og hensikten bak det igjen. --Snurre86 (diskusjon) 27. mar 2012 kl. 14:40 (CEST)

Til Snorre86: Objektivet betyr ikke at det ikke finnes noen former for sannheter slik at grønt kan like gjerne være gult. Høyreekstrem kan derimot innebære at det kommer krav om at artikkelen om jødeutryddelsene skal «balanseres» «objektivt» ved at oppfatningen om at det aldri har vært noen jøder som ble utryddet skal «likestilles» med det motsatte synet. Det er absolutt ikke slik at hvis flertallet av brukerne blir høyreekstreme så er høyreekstreme vinklinger plutselig akseptable sannheter. Objektivitet er ikke bare en mening på like linje med andre meninger, og ingen meninger er mer verdt enn andre. Wikipedia driver ikke på med å framstille meninger. Hvis det skjer er vi absolutt på ville veger. Heldigvis er det liten grunn til at det skal skje. --Finn Bjørklid (diskusjon) 27. mar 2012 kl. 15:07 (CEST)

Det finnes et helt greit kriterium for å skille klinten fra hveten: Kildebelegging. Er her Wikipedias policy grei og lett å forholde seg til. Petter Bøckman (diskusjon) 27. mar 2012 kl. 15:18 (CEST)

Til Finn Bjørklid: Jeg er uenig, i min mening eksisterer ikke din oppfatning av objektivitet (ikke din meningen om objektivitet). Eks. grønt kan like gjerne være gult vis min oppfatning av gult er din oppfatning av grønt selv om navnene er lik for begge. Videre skriver du bare hva som er din mening om hva som absolutt ikke er plutselige akseptable sannheter og hva objektivitet er for deg.

F.eks. kan Høyreekstrem av seg selv komme med krav om at "artikkelen om jødeutryddelsene skal «balanseres» «objektivt»" gjennom dens oppfatning om at "det aldri har vært noen jøder som ble utryddet" og dermed skal «likestilles» med det motsatte synet? --Snurre86 (diskusjon) 27. mar 2012 kl. 15:44 (CEST)

Er forsåvidt enig i at objektivitet er subjektivt, og at historien ofte skrives av seierherrene, men samtidig må man for enkelte ting før eller siden på et grunnleggende nivå bli enige om definisjonene. F.eks. kan fargene defineres ut fra bølgelengder på lys, hvor bølgelengder igjen er definert ut fra enheter i SI-systemet, og hvor de grunnleggende enhetene i SI-systemet er bare noe som man internasjonalt har blitt enige om. Så kan man kanskje være uenige om hvilke bølgelengder som definerer de forskjellige fargene.

Alt kan i teorien være sant hvis man bare bruker en annen definisjon på ting og tang. Og det er jo da, som nevnt av andre, Wikipedias retningslinjer kommer fram. Bl.a. den om at du må kunne begrunne tvilsomme og kontroversielle påstander med en eller flere pålitelige kilder. Hvis det så er noen pålitelige kilder som sier det ene og noen kilder som sier det andre kan dette være noe som nevnes i artikkelen og som gis like mye spalteplass. Nå er jo problemet nettopp for kontroversielle påstander at det ofte ikke finnes pålitelige kilder som støtter under dette, og det er jo også derfor slike ting (med rette) blir fjernet. -Laniala (diskusjon) 27. mar 2012 kl. 17:22 (CEST)

Må si at jeg støtter Bjørkelid her.--Ezzex (diskusjon) 27. mar 2012 kl. 16:24 (CEST)

Klart det er jo det dere er der for. --Snurre86 (diskusjon) 27. mar 2012 kl. 16:31 (CEST)

Huff. Jeg reiser bust når jeg ser det der, og spesielt overskriften. Wikipedia er ikke en slagmark. Og nei, kildebelegging er ikke svaret her, for det er ikke det minste problem å finne kilder på at jødeutryddelsene ikke fant sted. Da ligger svaret heller i Wikipedia:Objektivitet:

«Politikken betyr ikke at man tror det er mulig å skrive en enkel upartisk artikkel, men at man skal følge rettferdig alle partene i en diskusjon, og ikke lage en artikkel som bare taler én sides sak. Rettferdig vil også si at hver side av en sak får omtale som står i sammenheng med utbredelsen av synet. Et syn som kun en liten minoritet hevder, skal ikke ha like stor omtale som majoritetssynet.»

Objektivitet er dermed ikke en subjektiv oppfatning, slik Wikipedia definerer det. Vi har å forholde oss til objektivitet definert etter demokratiske mål, men viktigere, en objektivitet som ikke tillater at noe utbredt syn ikke kommer frem. Du kan like den verden vi lever i eller ikke, men Wikipedia skal, per retningslinjene, speile denne. Vi skaper ikke. Vi bare rapporterer. Og ingen motkjempes. Ikke her. — the Sidhekin (d) 27. mar 2012 kl. 17:29 (CEST)

«Hva er sannhet» er et spørsmål som har plaget tenkere i århundrer. Det som synes klart, er at enkelte tidligere vedtatte og grunnfestede sannheter (flat jord, himmel som kuleskall med jorden (Jerusalem) som senter, m.fl.) etterhvert er avløst av andre som synes å passe bedre med vår opplevde virkelighet. I den grad høyreekstreme synspunkter ikke lar seg befeste av tilforlatelige fakta, samlet av fagfolk og behandlet etter alle vitenskapenss regler, kan vi nøye oss med å beskrive dem som fantasterier og pseudovitenskap, enten det gjelder jødesammensvergelser eller tilsvarende for muslimer, for ikke å nevne kreasjonisme. Om noe av det hører hjemme i politikkens sfære eller ei bør bare medføre at leksika refererer - og WP refererer kun det som er brukbart kildebelagt.

Mye av det vi beskriver som objektivt er egentlig iflg konsensus. Farger er et bra utgangspunkt her: Rødt i det norske flagget er en standardfargetone som nå er fastlagt til et bestemt punkt av lysspekteret, med standardisering i forhold til annen anvendelse, f. eks på dataskjermer og lign. Jeg hadde i lang tid to varianter, avhengig av hvilket øye jeg så med (alderssvekkelse nå). For en fargeblind blir dette ennå mere anderledes, uten at det berører beskrivelsen av rødfager per se. Problemet oppstår hvis jeg insisterer på at den ene av mine to er mest objektiv - eller den fargeblinde nekter for at rødt av det slaget finnes.

Det Jarle var inne på er at det er mulig å sno tekster slik at balansen i det som står ikke lengre avspeiler en konsensuell «sannhet». Vi som prøver å styre utviklingen tar nok for gitt at vi er i tråd med «den opplyste majoritet» - den skal Snurre ha. Men det er IMØ slik det må bli. De som ønsker et vesentlig anderledes leksikon får heller sette i gang. --Bjørn som tegner (diskusjon) 27. mar 2012 kl. 18:07 (CEST)

I ukene etter 22.7. gikk jeg gjennom mange av de 150 artiklene i Wikipedia som Breivik hadde lenket til i 2083 for å se om kontrajihadister hadde lykkes med å infisere disse med sin ideologi (Liste over alle artikler lenket til av ABB her). Det var ganske mange obskure emner (som Pakistans demografi eller Aiguillette). Heldigvis viste artikkelhistorikken at høyreekstreme meninger overraskende effektivt ble redigert vekk. Artikler om Midt-Østen-relaterte emner og artikler rasismedebattrelevante artikler kunne det utkjemnes ganske store redigeringsslag, men artiklene endte gjerne opp med å være rimelig objektive. Angrep fra høyreekstreme hadde gjerne motsatt effekt, ved at de etter redigeringskonflikt var bedre og mer utfyllende enn før redigeringskrigen. Unntaket kunne være nyopprettede artikler om lite kjente emner, her kunne det gå lang tid før de ble oppdaget av årvåkne administratorer og satt på overvåkningsliste. Artikkelen i NRK var god, men håper ikke lesere som bare ser ingress eller overskrift oppfatter omvendt budskap, slik at det fester seg et feilaktig inntrykk av at «det er massevis av høyreekstremistiske artikler på Wikipedia» H@r@ld (diskusjon) 27. mar 2012 kl. 18:14 (CEST)

Jeg syns ikke denne NRK-artikkelen var spesielt bra. Den impliserer gjentatte ganger at det finnes én norsk utgave av Wikipedia, noe som ikke medfører riktighet. Dette til tross for at de faktisk klarer å få det riktig et sted midt i faktaboksen (men roter det til igjen like etterpå, i samme faktaboks). Artikkelen blander også sammen Wikipedia Norge med «norsk Wikipedia» (hva nå enn det sistnevnte egentlig er ment å være). Artikkelen påstår videre at Wikipedia Norge driver «norsk Wikipedia», noe som heller ikke er sant, uansett hvordan man definerer «norsk Wikipedia». Wikipedias artikkel om Breivik blir omtalt som «Breiviks profil», noe som antyder at det dreier seg om brukersiden hans snarere enn en biografi. Språket er gjennomgående utflytende og slurvete. Ta for eksempel setningen «Det er forferdelig plagsomt å i 2012 skulle ha en forening som skal sørge for fri flyt av all mulig kunnskap, men som kun består av menn er uheldig, sier Vines.» Hadde artikkelen vært en stiloppgave i grunnskolen, ville denne setningen fått en lang rød strek under seg, og kanskje et par røde spørsmålstegn til pynt. At det tydeligvis ikke har blitt lest korrektur i det hele tatt, sees også på den siste av de utallige gjentakelsene av at det finnes én norsk Wikipedia, dette formuleres nemlig som «den Norske utgaven» med stor N, liksom bare for å toppe kransekaka. Terningkast tre for nøyaktighet, terningkast én for språk. Vines virker derimot som en vettug kar, han hadde egentlig fortjent å bli intervjuet av en skrivekyndig. - Soulkeeper (diskusjon) 27. mar 2012 kl. 18:37 (CEST)

Ikke les Expressen, der er feilraten høy. — Jeblad 27. mar 2012 kl. 19:32 (CEST)

Synes artikkelen på NRK.no var veldig bra ift. mye annet som skrives i media, selv om enkelte blemmer kunne vært rettet. Og kan vi egentlig forvente at en stakkars journalist skal skrive «Jarle Vines, leder for Wikimedia Norge, en støtteforening for Wikimedia Foundations prosjekter på norsk og samisk, deriblant Wikipedia på Bokmål/Riksmål»? :D Joda, det finnes nok en mellomting, men vi har ikke gjort det helt enkelt for de… – Danmichaelo (δ) 27. mar 2012 kl. 23:18 (CEST)

Nei, du greier jo ikke å få det riktig selv - selv om du tenkte deg nøye om (hint: nynorsk). --Bep (diskusjon) 27. mar 2012 kl. 23:30 (CEST)

Nynorsk er jo norsk, så det skulle forsåvidt være riktig, men kunne selvfølgelig utvidet til «Wikimedia Foundations prosjekter på norsk og samisk, deriblant Wikipedia på Bokmål/Riksmål og Wikipedia på Nynorsk» for å gjøre det enda lengre ;) – Danmichaelo (δ) 27. mar 2012 kl. 23:39 (CEST)

Synes igrunnen Jarle skal få litt kred for å stille opp, det er ikke alltid så lett å få journalistene med på at det heter «Wikimedia Norge», og at «Norsk Wikipedia» egentlig er «Norsk (bokmål) Wikipedia» og «Norsk (nynorsk) Wikipedia». Bra jobba, stå på, journalistene skjønner nok greia etter hvert hvis du sier det ofte nok! — Jeblad 27. mar 2012 kl. 23:55 (CEST)

Ny artikkel hos NRK Rogaland; Bruker Wikipedia for å bli kjendis. — Jeblad 28. mar 2012 kl. 08:42 (CEST)

Mye bedre i dag. Idet man (rimelig nok?) ser bort fra svakt språk og «unøyaktigheter» som «Wikipedia Norge» og «[b]ilder som kan benyttes på Wikipedia må være uten rettigheter», var det både underholdende, informativt og handlingsvinklet uten skjemmende feilskjær. Godt jobbet! — the Sidhekin (d) 28. mar 2012 kl. 09:11 (CEST)

Folks forventninger til journalistisk kvalitet sier kanskje enda mer om pressens tilstand enn tekstene de produserer selv gjør. Jeg tror jeg dropper å lese flere smørerier, sånn at jeg ikke blir fristet til å gi flere terningkast. ;) Takke meg til Morgenbladet og ymse blogger på nett. - Soulkeeper (diskusjon) 28. mar 2012 kl. 12:12 (CEST)

Greit, så er du gammel nok til å huske dengang enhver skikkelig pressebedrift hadde en korrekturavdeling, men du er da ung nok til å ha fått med deg at ting har endret seg?! ;-) — the Sidhekin (d) 28. mar 2012 kl. 12:23 (CEST)

Jeg har fått med meg at journalistikk har blitt redusert til en (stadig mer uformelig) form uten innhold, ja. Det jeg ikke skjønner er hvorfor det fortsatt er etterspørsel etter det; underholdende er det jo heller ikke. Men nå beveger vi oss kanskje litt vel lagt vekk fra tema, og det er kanskje ikke alt man skal forstå her i verden. - Soulkeeper (diskusjon) 28. mar 2012 kl. 12:35 (CEST)

Jarle bør absolutt ha honnør for å stille opp, og de feil som journalisten har gjort oppveies uansett at vi får en artikkel om oss på et sentralt nettsted.

Når det gjelder objektivitet så synes jeg det kan vises ved dette bildet:

Wikipedia er radikalt i måten de produseres, men resultatet skal ideelt sett bli konvensjonelt, dvs vår artikkel om Israel skal ha tilnærmet det samme innhold som hva som skrives i ledende nasjonale og internasjonale media og referanseverk, som Store norske leksikon,Encyclopædia Britannica osv.

Innholdet i våre artikler bestemmes ikke ved avstemning, men speiler hva som er den gjeldende oppfatning i samfunnet. Så for revolusjonære på alle sider er Wikipedia en skuffelse, men for de som er genuint opptatt av folkeopplysning så er Wikipedia et verktøy som på sitt beste kan bidra til å jevne ut og gi lik tilgang til viten, både for den rike og den fattige. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 28. mar 2012 kl. 12:49 (CEST)

Jeg ser ikke på objektivitet som et verktøy for å fremme egne meninger som sannheten, men mer som en skjør betinget fornybar ressurs for oppnåelse og vedlikehold av gjensidig forståelse og deretter respekt/aksept. Det jeg mener er at hvis objektiviteten missbrukes har den motsatt virkning selv om en tror man styrer verden til det bedre med å gjøre det. --Snurre86 (diskusjon) 29. mar 2012 kl. 02:24 (CEST)

läst i Expressen ("leset i svenske Expressen/ "read the news today o'boy")

I Expressen idag (27 mars 2012) framkommer uppgifter som får en att undra om norska wikipedia hänger ut skribenter. OM nu Anders Breiwik (eller vad fan han nu heter) har skrivit artiklar hos er och har ett användarnamn.. vad ger er rätten att börja dansa med vargar?

Vem vill NÅGONSIN skriva en enda artikel hos wikipedia när det tydligen är så att att aftontidningarna kan blåsa upp stämningar som får er att bredvilligt kasta information omkring er?

nu är jag ju inte säker på att det ÄR såhär.. det är ju bara vad den svenska lilla skittidningen Expressen skrev. Så jag skulle uppskatta upplysning i frågan.

/mårten wallin — Dette usignerte innlegget ble skrevet av 79.138.223.29 (diskusjon · bidrag) 27. mar 2012 kl. 18:30 (CET) (Husk å signere dine innlegg!)

Se: Wikipedia vil ha hjelp til å kjempe mot høyreekstremisme - Rogaland - NRK Nyheter Det er vel ikke riktig at Breivik var flitig skribent? Wikipedia: Breivik var flitig skribent - Expressen--Kristoffer hh (diskusjon) 27. mar 2012 kl. 18:40 (CEST)

Etter det jeg har hørt så henviser Breivik til engelsk wikipedia. Jeg antar at de tema han har beskrevet i sitt manifest er sjekka både her og på eng w.--Ezzex (diskusjon) 27. mar 2012 kl. 23:32 (CEST)

Jeg kan ikke se at Breiviks brukernavn har vært nevnt noe sted? - Soulkeeper (diskusjon) 27. mar 2012 kl. 18:43 (CEST)

att hänga ut en person är inte samma sak som att utdela hans/hennes användarnamn. sedan kanske det kan vara så att media valt att EJ publicera hans användarnamn, trots att Wikipedia her skvallrat om det eftersom journalister (hur fula de än har blivit) ännu har någon slags heder. /mårten wallin — Dette usignerte innlegget ble skrevet av 79.138.223.29 (diskusjon · bidrag) 27. mar 2012 kl. 18:53 (CET) (Husk å signere dine innlegg!)

Ja, tenk om!!! Har du flere spennende fantasier å dele? - Soulkeeper (diskusjon) 27. mar 2012 kl. 18:57 (CEST)

Hvis jeg forstår deg riktig, Mårten, så er du sint på norsk wikipedia fordi vi kanskje kan ha utlevert ABBs brukernavn, selv om det ikke står noe sted at vi har gjort det!? Hvis du ikke har større bekymringer enn det, så tror jeg vi alle kan sove godt. --M Haugen (diskusjon) 27. mar 2012 kl. 18:58 (CEST)

been here, done this, no interest in debating where debate is unwelcome.bye. /mårten wallin — Dette usignerte innlegget ble skrevet av 79.138.223.29 (diskusjon · bidrag) 27. mar 2012 kl. 19:01 (CET) (Husk å signere dine innlegg!)

Det eneste substansielle jeg vet om i farten er de to tidligere trådene Wikipedia:Tinget/Arkiv/2011-42#Lite saklig angrep på Wikipedia i Dagbladet og Wikipedia:Torget/Arkiv/2011/november#Battlefield Wikipedia. Bakgrunnen for disse er en analyse NTNU-professor Arnulf Hagen har gjort og som er omtalt i Klassekampen: Wikipedia som slagmark (20.08.2011) [12], Dagbladet: Battlefield Wikipedia (22.10.2011) [13] og Fri Fagbevegelse: Høyreekstremt angrep på Wikipedia (26.08.2011). I Klassekampen identifiserer Hagen tre brukerkontoer på bakgrunn av redigeringsmønstre og spekulerer i hvem dette kan være, men sier også klart at ingen av disse er autentisert som Breivik eller andre personer. — Jeblad 27. mar 2012 kl. 19:17 (CEST)

[quote](sweden) Expressen 2012-03-27

[b]Wikipedia: Breivik var flitig skribent[/b]

Anders Behring Breivik tros vara en av skribenterna på norska Wikipedia.

Enligt stiftelsen bakom Wikipedia såg han sajten som ett forum för att föra ut sin högerextremistiska agenda.

- Vi har ett konkret användarnamn som vi misstänker har tillhört Anders Behring Breivik, säger Jarle Vines, ordförande för stiftelsen bakom Wikipedia, till NRK.

Anders Behring Breivik tros ha varit en flitig användare av Wikipedia. Enligt norska NRKska han vara en av de 150 användare som bidragit till den norska delen av sajten.

- Vi har ett konkret användarnamn som vi misstänker har tillhört Anders Behring Breivik, och vi har anledning att tro att han har skrivit hos oss. Vi tror att han har gjort flera försök att ändra och vinkla artiklar för att de ska sammanfalla med hans åsikter, säger Jarle Vines, ordförande för stiftelsen som driver norska Wikipedia, till NRK. Fördelaktigt

Breivik ska ha använt Wikipedia för att föra ut sina högerextrema åsikter. Han skriver även om sajten i sitt 1 500 sidor långa manifest.

"Wikipedia bör inte underskattas som primärkällan för att skapa "etablerade sanningar". Vi måste eftersträva att presentera vår syn på det mest fördelaktiga sättet, samtidigt som vi ger våra fiender dåligt rykte. Det är en arena vi måste fokusera på", skrive Breivik.[/quote]— Dette usignerte innlegget ble skrevet av 79.138.223.29 (diskusjon · bidrag) 27. mar 2012 kl. 19:31 (CET) (Husk å signere dine innlegg!)

Nesten like ille, Wikipedia misstänker: Breivik en av skribenterna. Snart er han vel en av administratorene. — Jeblad 27. mar 2012 kl. 20:59 (CEST)

Sverige må være et veldig kjedelig land. Samtlige svenske nettaviser som jeg har besøkt har saken om at ABB var skribent på norsk Wikipedia på forsiden, mens det er kun er NRK som har den på forsiden i Norge.--Kristoffer hh (diskusjon) 27. mar 2012 kl. 21:16 (CEST)

snakke må va got, men de er ikke nodvendig, eller onskeverd ner de finnes ting som:

"enligt stiftelsen bakom wikipedia" (det betyder att wikipedia har pratat med expressen) "vi har ett konkret användarnamn som vi misstänker..." (betyder att expressen gissar och inte har fått två källor) "breivik ska ha..." (betyder att expressen citerar någon utan att vilja använda källan)

problemet är att wikipedia ska vara ett uppslagsverk skapat av ett kollektiv, och att de sedan säljer ut en bidragsgivare när hans handlingar och åsikter fått ett massmedialt dåligt rykte.. att wikipedia alltså inte verkar enligt de fina, fria, öppna och allmänt tillåtande former de hävdar. och istället agerar i hemlighetr, bakom ryggen som Quissling. /mårten wallin — Dette usignerte innlegget ble skrevet av 109.58.58.36 (diskusjon · bidrag) 27. mar 2012 kl. 21:41 (CET) (Husk å signere dine innlegg!)

Såvidt vi kan se, er Jarl Vines (- formann i Wikimedia Norge, som har som formål å fremme Wikipedia som fenomen, altså) «bakom WP». Han har snakket med en journalist i NRK om vår felles innsats for å hindre særinteresser, her navngitt med extremt høyrevridde, (hvor p.t. ABB fremstår som meget synlig, spesielt etter at han ofret mye energi på å navngi WP som et egnet forum for å snoke inn egne synspunkter, jfr hans uendelige manifest). Selv uten å få oppgitt navn, vil vel også Expressens journalist trekke linjer, og muligens kontakte «noen». Boulevardjournalistikk av den art er nok bedre kjent i Sverige, selv om vridning av intervjuer og info fra kilder ikke er ukjent i Norge heller.

Fact is: WP er et ganske så åpent forum for enhver. Vi fjerner daglig store doser med tull og ubefestede påstander, og jeg regner med at det aller meste vi har i behold av artikler er noenlunde balanserte. Men vi fortsetter med å la WP være åpent for enhver, og jobber daglig for å bedre produktet..

Fact 2: Måten hver enkelt uttrykker seg på kan brukes til å lage analytiske profiler av. En (utenforstående) professor har lokalisert tre foci for høyreekstremistiske bidrag til WP, uten å gi dem navn. Såvidt meg bekjent er disse bidragene ryddet.

Fact 3: Enkelte skribenter er blitt sperret for videre bidrag, siden alt de kommer med er uegnet. Ikke alle på grunn av høyrevridde synspunkter.

Fact 4: Å lage seg nye brukernavn fører raskt til nye blokkeringer ut fra rimelig sikkerhet om samme modus operandi.

- så joda, vi driver med «sensur» ut fra en linje som vi mener samsvarer med WPs prinsipper .

Neste «angrep» på WPs nøytralitet kan for den saks skyld komme fra helt andre hold, med skribenter som mener å ha patent på «Sanningen om XXX».

Vi driver ikke med outing av noen - - enkelte klarer det bare så innmari godt selv.

Å henge ut noen er således ikke normalt vår linje, men for å bruke barneskolens forklaringsmodell: «Han slo først». --Bjørn som tegner (diskusjon) 27. mar 2012 kl. 22:30 (CEST)

Till att börja med vill jag be om ursäkt för att jag tar detta på svenska, men min norska är inte allt för kompetent.

Jag vill uttrycka mitt stöd för norskspråkiga Wikipedia och understryka att högerextrema agendor är ett reellt problem på våra Wikiprojekt. På svenskspråkiga Wikipedia hade vi för något år sedan jättestora problem i flera viktiga och välbesökta artiklar, där flera användare med klara högerextrema sympatier och även högerextrema opinionsbildare dominerade bland de som redigerade artiklarna. I deras ställning vred de dessa artiklar i invandrarfientlig inriktning. De vred även klimatartiklar i reaktionära ordalag. Många mindre artiklar om olika partier och organisationer inom extremhögern hade genomgått omfattande förskönande omskrivningar och rensning av obekväma uppgifter, medan artiklar om organisationer stående till vänster (stora som små) smutskastades kraftigt.

ABB har rätt i att Wikipedia är ett viktigt medium som sannerligen kan påverka tankar och uppfattningar. Det är därför det är såpass viktigt att vi värnar neutraliteten, vilket ofta sammanfaller med att högerextremismen måste bekämpas. När vi genomför det arbetet kan det, för en stund, bli stökigt. Om det blir stökigt är det viktigt att wikigemenskapen håller ihop och stöttar varandra.

Mårten Wallin, du borde visa större respekt för Wikipedias syfte. Wikipedias syfte är inte att låta vem som helst redigera under vilka omständigheter som helst. Wikipedia är ett seriöst uppslagsverk och med möjligheten att redigera kommer ansvaret att så göra det så nära det neutrala som det går. Förmår man inte upprätthålla den minimumstandarden är man ett problem för det encyklopediska projektet. Sedan tycker jag din kommentar "Anders Breiwik (eller vad fan han nu heter)" är rent pinsam. Klart du vet vad personen i fråga heter. I övrigt vill jag uppmana dig att lägga ner ditt korståg mot norskspråkiga Wikipedia som helt klart har Wikipedias trovärdighet i fokus. dnm (diskusjon) 28. mar 2012 kl. 12:44 (CEST)

Slik jeg oppfatter intervjuet med Jarle Vines så forsøker han å forklare vårt arbeide for å lage et mest mulig objektivt leksikon, som ikke påvirkes av særinteresser. At han nevner ABB synes jeg er helt på sin plass i og med at samme ABB i sitt såkalte manifest tydelig har flagget at han ønsker å påvirke Wikipedia i en bestemt retning. Det er imidlertid viktig å være klar over at vi arbeider for å beholde og bygge ut et mest mulig objektivt Wikipedia uavhengig av alle særinteresser, et godt eksempel på det kan sees i artikkelen om SOS Rasisme som helt klart ble forsøkt endret for å passse organisasjonens formål, og undertrykke kritiske kommentarer i pressen.

Samtidig er det slik at alle er velkommen til å skrive, så lenge de følger våre regler og vi har da også bidragsytere fra ulike sider av det politiske spektrum, med forskjellig livsanskuelser - det eneste som forener oss er at vi ønsker å bidra til å spre fri kunnskap som er så objektiv som mulig. Målet er selvsagt umulig å oppnå, men vi gir oss ikke! mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 28. mar 2012 kl. 13:29 (CEST)

Jeg synes det er en veldig modig og viktig handling fra Vines når han åpner denne diskusjonen, som er kontroversiell både i og utenfor Wikipedia-samfunnet. For at Wikipedia skal kunne utvikle seg i riktig retning og ikke bli misbrukt av mennesker med ulike agendaer må dette problemet debatteres. Diskusjon er måten en forbedrer seg på. Wikipedia er en unik og etterhvert uunnværlig institusjon, men mange er for naive i forhold til at dets styrke, det åpne demokratiet, også er dets svakhet. Demokratiske prinsipp har lite verdi dersom det ikke er representativt, eller lar seg manipulere.

Jeg skrev om dette i Klassekampen i august i fjor og fulgte opp i Dagbladet. Den (og jeg) ble latterliggjort av mange og av andre tolket som at jeg er motstander av Wikipedia. Det er jeg ikke. Jeg er derimot motstander av at vi, både i og utenfor kretsen av Wikipedianere, tar så lett på utfordringene.

Siden Klassekampen ikke ligger på nett tar jeg sjansen på å legge ut link til den første kronikken. https://docs.google.com/open?id=0B86S3U9aFqVoMTg0MTI0NjctZjQ0YS00MjAxLTgwNDUtYTNhOWUxMTdhYjlk Migrus (diskusjon) 28. mar 2012 kl. 17:59 (CEST)

Det er vel verd å bruke litt tid på den artikkelen, selv om en er litt uenig med utsagn her og der. Noe av det som er viktig er at nøytral fremstilling er brødteksten og lenkestrukturen. — Jeblad 28. mar 2012 kl. 18:27 (CEST)

Til Migrus: Det er en viktig debatt og jeg synes i hovedsak at oppslaget med Jarle Vines er bra, men jeg tror du tar feil når du hevder at denne diskusjonen er kontroversiell innenfor Wikipedia. Vi som har vært med en stund har opplevd mange ulike forsøk på påvirking og jeg tror de fleste av oss både forsøker å se etter slik systematisk påvirking og etter beste evne fjerne den.

Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at vi som bidrar her er kun frivillige og et virkelig interessant spørsmål er hvorfor sivilsamfunnet overlater en slik «etterhvert uunnværlig institusjon» til seg selv, mens f.eks et nettsted som FN-sambandet som knapt blir brukt får midler til 30 stillinger over statsbudsjettet og Store norske leksikon får 31,5 millioner fra private stiftelser.

Vi har aldri arrangert noe kurs for våre erfarne bidragsytere og administratorer, fordi vi ikke har penger til det, vi har også svært begrenset virksomhet utad for å rekruttere nye bidragsytere, fordi slik rekruttering blir gjort av frivillig, uten betaling. Jeg mener det bør være mulig å minst doble antall bidragsytere, og tror vi med målbevisst arbeid kan øke antall bidragsytere med en faktor på ti, men det gjør seg ikke av seg selv.

De fleste som bidrar aktivt her er opptatt av å bidra til at Wikipedia blir best mulig, og i det ligger selvfølgelig også at det følger vår overordnede regel om objektivitet, men vi kan trenge hjelp av mange flere hoder og hender i dette. En svært velkommen begynnelse hadde vært midler til to heltids ansatte som dels kunne informert om hva Wikipedia er - og ikke er, og dels gitt innføring i redigering. Jo flere øyne på kontroversielle artikler, jo større er sjansen for at en eventuell slagside oppdages og rettes. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 28. mar 2012 kl. 19:40 (CEST)

Mediebruk i norsk skole

Ut ifra reaksjoner jeg selv har fått både her på Wikipedia og på Dagbladet (OK - hva kan man forvente fra en nettdebatt) virker det iallfall dette som et kontroversielt tema. Kun noen få har vært enig i at det jeg berører er et problem. Bare noen dager siden så jeg på en annen sak som virket veldig kampanjerettet/bevisst vridd, men som er veldig vanskelig å dokumentere.

Jeg vet mange her er svært seriøse og dedikerte, og gjør en viktig og veldig bra jobb, med fokus på objektivitet og kvalitet. Men det er dessverre en del som ikke er det, og som er vanskelige å forholde seg til, og faktisk vanskelig å finne (ref TinPac). Min agenda er å prøve å få debatt om dette, siden jeg mener "sivilsamfunnet" opptrer sløvt og tar Wikipedia for gitt. En tenker at "dette ordner seg".

Hadde jeg ledet Fritt Ord er det nok også sannsynlig at jeg hadde tatt et sveip innom Wikipedia før jeg sendte hele sjekken på 30 MNOK til SNL. Men nå har ikke akkurat mainstream Wikipedia vært veldig fleksibel på å endre sin egen modell for å øke fagligheten og kontroll med hvem som redigerer, så det var kanskje ikke naturlig. Men uansett; enig i at en form for støtte til Wikipedia ville vært naturlig, når en tenker på hvor mye annet rart som støttes. Jeg personlig håper på et eller annet formelt samarbeid med SNL, men skal ikke si jeg vet hvordan det skulle vært gjort.Migrus (diskusjon) 28. mar 2012 kl. 20:22 (CEST)

At vi som bidrar her på Wikipedia kan gjøre mer for å få enda bedre og mer objektivt leksikon tror jeg de fleste er enig i og vi er sørgelig klar over våre mange svakheter, samtidig brukes Wikipedia massivt, ikke minst innenfor skoleverket som vist av tabellen som jeg har lagt inn. Vi samarbeider gjerne med SNL, men til nå synes det ikke som de har en veldig utstrakt hånd, og dels har vi også ref. mangel på folk til å jobbe med slikt ikke så mye å stille opp med for møter osv. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 28. mar 2012 kl. 21:38 (CEST)

En side ved dette (dvs ulike forsøk på å vri innhold på Wikipedia i en eller annen retning) er at de fleste av våre brukere dessverre bruker Wikipedia med for lite kritisk blikk. En bekjent av meg underviser på BI og hun melder tilbake at hennes studenter tar det som står hos oss for god fisk, uten å reflektere mer over det. Mange av de er heller ikke klar over hvordan Wikipedia skrives, endel tror at Wikipedia er et firma og at de som skriver leksikonet er ansatte!

Jeg har holdt endel kurs med Wikipedia som tema og jeg pleier ofte å spørre deltakerne om de kan stole på Wikipedia, og om noen mener de kan det så sier jeg etterpå at mitt svar på det er NEI, og viser til vårt generelle forbehold. Det er selvfølgelig et enkelt svar på et komplisert spørsmål, men jeg synes det setter skapet der det bør være. En av de sidene ved Wikipedia som Trond Øgrim likte best var at det brukt rett var et verktøy for å få leserne til å tenke kritisk. Store norske leksikon har spissformulert hevdet at hos de kan svaret på spørsmålet finnes, mens på vårt beste syns jeg vi er mer i en posisjon hvor vi gir leseren et grunnlag for å formulere spørsmålet bedre.

For å avslutte og gjenta meg selv: Vi som bidrar forsøker etter beste evne å arbeide med dette - dvs gjøre Wikipedia så objektivt som mulig - men vi kunne trengt hjelp til å få med flere på vår kunnskapsdugnad. Vi snakker imidlertid ikke, som mange andre pressgrupper, for «vår syke mor», jeg trenger ikke en krone for å bidra her og jeg er heller ikke interessert i en jobb med å fremme og forbedre Wikipedia. Om det er korrekt det du skriver at Wikipedia har utviklet seg til å bli en «etterhvert uunnværlig institusjon» så burde sivilsamfunnet innse at midler til et par stillinger for å få flere med på kunnskapsdugnaden er penger som vil gi en svært høy avkastning. I tillegg hadde det hjulpet at de mange som faktisk bruker oss sier det, spesielt mennesker i posisjoner. Noen begynner å skrive her av seg selv, andre må ha det sparket bak som de får når kongen nevner oss i nyttårstalen. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 29. mar 2012 kl. 07:12 (CEST)

Huffda. Studenter som tar noe som helst for god fisk uten å reflektere nærmere over det, er vel mer for elever enn studenter å regne. Men det er jo primært elevenes (og kanskje tildels skolen/lærernes) problem, og ikke kildenes. Skeptisisme er viktig, og jeg er glad for at Wikipedia direkte og indirekte (også gjennom sine feil og mangler) er med på å sette fokus på dette. - Soulkeeper (diskusjon) 29. mar 2012 kl. 15:28 (CEST)

Enig i dette. Studenter som ikke er kritiske til kildene har nok misforstått noe vesentlig, men det er mange av dem. Men nå er ikke jeg mest bekymret over de som går i høyere utdanning - jeg er mest bekymret over barn/ungdom/skoleelever som ennå ikke har lært seg å være kritisk og er i rask utvikling av en forståelse av verden. De hører jo om faktasjekk og kildekritikk, men det er jo ikke alltid lett å gjøre det (der er for øvrig Wikipedia på sitt beste helt genial) og det er ikke alle lærere som skjønner viktigheten heller.

Mitt anliggende er egentlig ikke faktafeil. Veldig mange av de jeg har sett med skjult agenda er tydeligvis svært kunnskapsrike om hvordan Wikipedia fungerer (og også om feltet de beskriver), og gjør ikke slike enkle ting som å skrive inn feil eller åpenbare PoV. De gjør et utvalg av (helt korrekte fakta) som så legges inn. Samtidig kan det være at de toner litt ned ting som går imot, endrer fra "sier" til "påstår" eller "dokumenterer" til "mener". Dette er vanskelig å imøtegå, spesielt dersom det er samarbeid/sterke interessefellesskap.

Men den vanskeligste er koblingene. Enormt mye av de aliasene jeg har fulgt gjør/har gjort akkurat dette; islam/race/immigration til rape, rape til rape cases, rape cases til racial rapes/rape in islam/osv, kvinner til kvinnefrigjøring til venstreekstreme organisasjoner til marxisme til politisk korrekthet (disse eksemplene er fra husk/illustrative, sjekker ikke opp nå konkrete eksempler fra "arkivet"). I tillegg har jeg sett eksempler på hvor teksten er relativt grei, men så legges det inn en lenke til en artikkel som inneholde ekstreme synspunkt/bias. Unge nå lærer gjennom klikking, gjennom å surfe seg gjennom lenker. Det er tilsvarende som å bli dressert til at et begrep assosierer til et annet. Vi leser om innvandrerrelatert vold, vi går over gata når vi møter en innvandrer, uten å tenke på det. Informasjonen må fram, men når den ikke kvalifiseres/balanseres blir handlingene og tankene våre automatiserte. Slike saker er selvsagt svært vanskelige å både fange og gjøre noe med. Selv om det kan være lett å se at noe er vinklet er det ikke nødvendigvis like lett å se hva en skal gjøre for å rette opp inntrykket. (Jeg misunner dere ikke akkurat den oppgaven!)

Syns det er veldig bra at de mest defensive på WP har tonet ned sitt forsvar. Det må til for å få diskusjon om hvordan modellen kan justeres for å møte trusler fra "skjult påvirkning", en trussel som blir større jo færre aktive brukere man har og jo mindre pluralisme en har. Jeg har mine tanker om det, men tviler på at det finnes en "quick fix". Migrus (diskusjon) 29. mar 2012 kl. 17:19 (CEST)

Uskyldige redigeringer fra forskjellige brukere som til sammen endrer artikkelens karakter er ikke et problem bare på Wikipedia.
Jeg har blitt fortalt om at enkelte miljøer har opplevd å bli sabotert i stor skala. Dette er etter sigende spesielt utbredt på Facebook, fordi at når en sabotør går "undercover" og kommuniserer med de andre medlemmene på en helt uskyldig måte. (Kan pågå i lengre tid) Så får sabotøren til slutt opparbeidet så mye tillit at han/ hun/ de blir utnevnt til administrator for gruppen og gruppen blir slettet.
Jeg vet ikke hvor relevant dette er til Wikipedia, men det finnes sikkert folk som er gale nok i hue til å drive med dette. Jeg prøver ikke å spre frykt eller å utløse en heksejakt, men vil bare legge frem informasjon som kan virke skremmende. Men som jeg vurderer som nødvendig å legge frem. Jeg har heldigvis ingen konkrete mistanker til noen av brukerne på Wikipedia, så problemmet er tydeligvis ikke stort.--Kristoffer hh (diskusjon) 29. mar 2012 kl. 19:32 (CEST)

Åh, det har vært forsøkt: en:Committee for Accuracy in Middle East Reporting in America#CAMERA campaign in Wikipedia. Den gang lyktes de trolig ikke med å få noen av sine egne inn som admins, selv om de hadde planer (se en:Wikipedia:Administrators' noticeboard/Incidents/Wikilobby campaign). Men hvem vet hvor mange andre forsøk det har vært, både før og siden, og hvor vellykkede disse har vært? Hadde ikke CAMERA-epost blitt lekket, hadde vi ikke visst om denne gruppen ... — the Sidhekin (d) 29. mar 2012 kl. 19:57 (CEST)

Kategori som bør endres

Kategori:Fredensborg bør endres til Kategori:Fredensborg (Oslo), altså i overensstemmelse med artikkelen om det samme bystrøk i Oslo Fredensborg (Oslo). Artikkelen fikk endret sitt navn fordi det ble slått fast at Fredensborg er et navn som brukes på mange måter, og ingen er selvfølgelig overordnet i norsk. Dette er en oppfordring til de som har verktøy til å endre kategoriens navn! krg 29. mar 2012 kl. 22:57 (CEST)

Ok. Ooo86 (diskusjon) 29. mar 2012 kl. 23:01 (CEST)

Da er innholdet omkategorisert til Kategori:Fredensborg (Oslo), i samsvar med hovedartikkel og form på diverse tilsvarende kategorier. Mvh Ooo86 (diskusjon) 29. mar 2012 kl. 23:08 (CEST)

Kalkulator

Finnes det en måte å bruke koden i en Wikipedia side for å gjøre beregninger. Noe alla {{Regnut |n = 2*2}} og få ut svaret 4 i selve siden? Har litt lyst til å gjøre noe slik for å øve meg i å lage maler n stuff.– Dette usignerte innlegget ble skrevet av MarlinMr (diskusjon · bidrag) 30. mar 2012 kl. 00:08:15 (CEST)‎ (Husk å signere dine innlegg!)

Det heter {{#expr:2*2}}: 4. Se mw:Help:Extension:ParserFunctions. — the Sidhekin (d) 30. mar 2012 kl. 00:17 (CEST)

Det er imidlertid ikke støtte for variabler, selv om det finnes modul som gjør dette mulig. Modul for variabler: mw:Extension:Variables, Installerte moduler på (norsk) Wikipedia: Spesial:Versjon. -Laniala (diskusjon) 30. mar 2012 kl. 00:24 (CEST)

Jeg tror jeg skal klare å ha det litt gøy med det der -MarlinMr (diskusjon) 30. mar 2012 kl. 00:26 (CEST)

Hvorfor fungerer Wikipedia?

Interessant eksperiment som enda en gang viser det vi forsåvidt allerede "vet", at folk yter mer om de får respons på at bidragene blir satt pris på av andre:

• Tolking av rapporten (og lenker til annet interessant Wikipedia-stoff)
• Rapporten som overstånde baserer seg på

--Kaitil (diskusjon) 30. mar 2012 kl. 09:38 (CEST)

Hjertet på toppen av brukersidene, bruk det, det fungerer! Gi en oppmerksomhet til noen du mener fortjener det, og gjerne to eller flere! — Jeblad 30. mar 2012 kl. 18:07 (CEST)

Jeg har ikke lest artikkelen så jeg kjenner ikke til detaljene, men ser at de i sammendraget nevner at de plukket brukerne blant de som er innenfor topp 1%. Det er brukere som allerede er ganske unike (well, duh!), så jeg gleder meg til å lese artikkelen og se hvordan de håndterer dette.

I Articulations of wikiwork: uncovering valued work in wikipedia through barnstars av Kriplean, Beschastnikh og McDonald fra CSCW 2008 ble det hentet ut data om barnstars fra en dump i 2006. Medianen for antall redigeringer hos en mottager var 1.723, mens det for avsender var 1.614. For begge var median fartstid på Wikipedia litt over ett år. Om folk på Wikipedia fortsatt er like gniene på rosen er ukjent, men kanskje vel verdt å spørre om? Mvh, Nettrom (diskusjon) 30. mar 2012 kl. 18:40 (CEST)

Gjorde en opptelling for en tid siden og da var hjerte-dingsen på brukersidene brukt i overkant av 60 ganger(fritt etter hodet og jeg gjør feil så fort jeg kan). Det er ikke overvettes mye! Kanskje vi alle har glemt noen? — Jeblad 30. mar 2012 kl. 20:46 (CEST)

Pressemelding om Wikidata

Det er sluppet en pressemelding om det ny-gamle prosjektet m:Wikidata:Wikidata; Data revolution for Wikipedia. Forhistorien går tilbake til 2004, men først nå blir prosjektet realisert som et samarbeidsprosjekt mellom Wikimedia Foundation, Wikimedia Deutchland og flere andre. Pressemeldingen har mer om prosjektet, finansiering og lenker til støttespillere. Prosjektet skal lage den tekniske infrastrukturen til et datalager hvor enkeltverdier er merket og strukturert slik at de kan gjenbrukes på tvers av prosjektene. — Jeblad 30. mar 2012 kl. 20:58 (CEST)

Det er et oppslag om saken i en blogg på The Wall Street Journal, «Techies Team Up to Make Wikipedia Smarter», WSJ er jo svært seriøs og interessant de har såpass solid artikkel om det. Ulf Larsen (diskusjon) 31. mar 2012 kl. 17:12 (CEST)

Dette var nytt for meg, og er svært spennende: tross sine udiskutable nyvinninger synes jeg Wikipedia så langt har luktet litt av stillestående fransk opplysningstid, men dette kan virkelig får fart på en interessant modernisering. Kaitil (diskusjon) 31. mar 2012 kl. 17:29 (CEST)

Oppslag i Ars Technica: Wikipedia’s Next Big Thing: Wikidata, A Machine-Readable, User-Editable Database Funded By Google, Paul Allen And Others. — Jeblad 31. mar 2012 kl. 18:39 (CEST)