Wikipedia:Torget/Arkiv/2012/desember
Krasjkurs i Wikidata rediger
Det vi prøver å få til i Wikidata er et slags nettsted med Linked data, som er slik at data kan hentes ut og brukes i artikler på Wikipedia. Det første som må fungere er at vi kan koble våre datasett med artiklene i Wikipedia, og dette skjer via språklenker (vi kaller dem sitelinks). En artikkel på Wikipedia på bokmål er en lokal variant av et internasjonalt sett av artikler om samme real world entitet. Et eksempel på en slik entitet er «Oslo», en annen er «Bergen». Hvordan sitelinks kobler sammen artikler er del av Fase I i Wikidata. (Her er vi nå og aktiviteten fra nettsamfunnet er svært stor mhp å finne ut hva som fungerer og hvor vi må endre på ting.)
Det neste store som vil skje er at ekstra data legges inn i Wikidata som utsagn (det er foreløpig litt uklart om vi vil skille på utsagn og påstand for de er veldig like). Disse vil være knyttet til egenskaper ved entitetene. Egenskaper ved Oslo og Bergen er «folketall» og «geografisk posisjon». Det vil være mulig å gi referanse til påstandene og det vil være mulig å skille mellom dem. Malverk kan så settes opp slik at hvis det ikke angis verdi for aktuelle egenskaper så vil de hentes fra Wikidata. En standard infoboks for Oslo og Bergen vil da bli {{Infoboks norsk kommune}}, uten noen parametre. Kun hvis noen parametre settes lokalt vil de tas med. Hvordan egenskaper kobles med datasett og hvordan disse brukes i maler på Wikipedia er del av Fase II i Wikidata. (For malfiklere som vil vite mer, se Wikidata/Notes/Inclusion syntax v0.2. Det blir lite ferdige maler, men det kan bli skrevet felles Lua-script istedenfor felles malverk. Roadmap for Lua er utrulling 1. kvartal 2013.)
Dernest finnes det planer om en Fase III hvor avanserte søk vil brukes for å lage oversikter. Typisk er dette alle våre manuelt vedlikeholdte «Liste over something». Isteden for at vi definerer alt selv inne på hver slik liste i Wikipedia så gjenbruker vi data via søk. Tenk en hypotetisk «Liste over kommuner i Kenya», og at denne har en kolonne for folketall. Vi trenger ikke vedlikeholde folketall for kommunene i lista på Wikipedia, de vil vedlikeholdes i Wikidata. Og folketallene vil bli levert med referanser. (Botkjørere vil ikke mangle oppgaver, tenk SSB og alle data vi så gjerne skulle hatt som oversikter i Wikipedia-artikler.)
På ettervinteren håper vi at vi har en fungerende Fase II og at vi har begynt på Fase III. Da har vi et system hvor små språk (slik som nordsamisk) får drahjelp fra de større (slik som nynorsk og bokmål), og hvor språk i en region (slik som afrikaans) vil formidle data til prosjekter i andre regioner (slik som islandsk). Det er visjonen, men det gjenstår å se om vi får det til. Det er veldig mye som gjenstår. — Jeblad 20. nov 2012 kl. 05:48 (CET)
- Dette var en fin og passe omfattende orientering for meg som ikke har tenkt å blande meg borti disse tekniske sidene, men som klart ser nytten. Hebue (diskusjon) 20. nov 2012 kl. 08:49 (CET)
- Enig med Hebue, og takker for orienteringen.
Liker Mvh --Migrant (diskusjon) 20. nov 2012 kl. 09:13 (CET) - Enig med Hebue, og takker for orienteringen. Liker Mvh -- Ulf Larsen (diskusjon) 20. nov 2012 kl. 09:42 (CET)
- Liker Litt seint ute, men takker like fullt for orienteringen. Dette blir moro. Og nyttig. Mvh --Kaitil (diskusjon) 20. nov 2012 kl. 17:40 (CET)
- Enig med Hebue, og takker for orienteringen.
- God pedagogisk forklaring.
- Hvis jeg for eksempel hadde sittet på den offisielle mest oppdaterte listen over folketallet i Kenyas kommuner, hva må jeg gjøre for å «wikidatafisere» dette datasettet slik at det kan vises (eg. transkluderes) i relevante wikipediasider globalt? H@r@ld (diskusjon) 22. nov 2012 kl. 23:15 (CET)
- For øyeblikket mangler en del av det som trengs, så forklaringen blir litt spekulativ. Vi er nå i gang med å kode hvordan data fra brukere tolkes og legges inn i de interne datastrukturene, og hvordan dette ser ut i brukergrensesnittet.
- Det som antakelig vil bli løsningen når du har et større datasett er at du skriver (eller importerer) dette inn i et regneark (eller en database om det er virkelig stort) og masserer det der slik at form og innhold blir riktig. Deretter eksporterer du det på et format som pwbot (pywikipediabot) eller awb (autowikibrowser) kan lese. En slik fil vil i praksis bestå av kolonner for kommunenavn, folketall, census dvs år, og lenke til kilde. Disse scriptene vil så opprette de nødvendige datasett (items, sider for alle kommuner) og egenskaper (properties, en side for folketall med tilhørende census dvs år) og legge inn utsagn (statements, i praksis de faktiske folketall for kommunene) i disse datasettene. Det vil da bli en side for hver kommune, hvor hver kommune inneholder informasjon fra folketellingen. Hvis sidene (datasettene) allerede finnes, men inneholder andre data, så vil ikke nye sider opprettes. Det eneste som skjer da er at sidene utvides, og at de nye folketallene kan merkes som prioriterte. Muligens må sidene for egenskaper opprettes manuelt slik at botene kan gjenkjenne kolonneheadere i regnearkene.
- Disse datasettene har også nettstedlenker (sitelinks) som kobler de til artikler på Wikipedia. Når du er på en artikkel i Wikipedia så vil motoren vite hva som er det tilhørende datasettet i Wikidata og kan hente tall fra egenskapen folketall som du tidligere definerte. Dette leses ut med en parserfunksjon
{{#property:folketall}}som vil finnes inne i en mal på Wikipedia, godt gjemt vekk så den ikke skremmer skribenter. Det eneste skribenter på Wikipedia vil se er{{Infoboks kenyansk kommune}}eller kanskje bare{{Infoboks kommune}}. Sagt på en annen måte så vil de tidligere språklenkene bli brukt for å finne ut hvilken artikler (og datasett) som omhandler det samme, og parserfunksjonen vet hva som er riktig side på Wikidata når den brukes på en side i Wikipedia. - Det er flere som skriver på bot-løsninger for å støtte innlegging av data i våre datasett, og hver av dem vil nok bli litt forskjellige. Selv håper jeg at vi kan få til en slags spesialside som støtter slik masseimport, men foreløpig er tanken at brukergrensesnittet i Wikidata skal støtte manuell redigering og automatisert innlegging av større mengder data må gå via boter.
- Vi håper at innlegging av slike rådata vil bli så viktig for dataeiere at de vil velge å parallellpublisere på Wikidata, og dermed gjøre sine data tilgjengelig for et større publikum. — Jeblad 23. nov 2012 kl. 04:25 (CET)
- Hører flere planlegger å importere større mengder materiale i Wikipedia. Det er et par viktige ting å huske på i relasjon til Wikidata. Er det som importeres tekst så er det igrunnen fritt frem å legge det på Wikipedia, vi kan vanskelig gjenbruke prosa i Wikidata. Hvis noen har pålitelige og effektive verktøy for å konvertere tekst til strukturerte data så hører vi gjerne fra vedkommende, og spesielt om vedkommende klarer å finansiere et slikt prosjekt. Kort sagt, dette er vanskelig.
- Er det som importeres strukturerte data så vil vi gjerne ha de samme dataene på Wikidata. Vi trenger da enten et felt (eller tilsvarende) som sier hvilken artikkel som er tilhørende (bruk artikkelens id eller canonical title hvis mulig), eller vi trenger en unik identifikator fra datasettet som gjenbrukes i malen inne på artikkelen. Det første er best for oss, mens det siste antakelig er enklere for opplaster. (For de tekniske; Wikidata er som et spesialisert document store og vi trenger en sporbar id.) Noe av det som gjør importering av data til en utfordring er at datasettene inne på Wikidata skal oppdateres og ikke overskrives, og merk at vi kan ha flere hundre egenskaper for hver oppføring og ikke bare de 10-12 mest vanlige fra infobokser på Wikipedia. Dataene kan ha flere former, men vi vil antakelig kunne importere og eksportere våre data som JSON og XML, og muligens de litt mer spesialiserte XML/RDF og JSON-LD, og noen avledete formater.
- Hvis noen vil skrive rammeverk for importering av data så er det pågående aktivitet i nettsamfunnet på Wikidata for å lage rammeverk i Python (Pywikipediabot) og Java. Det er ingen aktivitet for øyeblikket på mwclient og AWB. Selv ville jeg lik om vi kunne fått bedre importverktøy inne i Wikidata, slik at de integrerer bedre med andre tjenester i clusteret, for da vil blant annet import og avstemming mot andre tjenester gå langt raskere og mer effektivt.
- Jeg regner med at de første forsøkene med import av datasett starter i første kvartal av 2013, så ha litt is i magen til vi ser hvor fort ting kommer på plass. — Jeblad 1. des 2012 kl. 12:40 (CET)
Kan du noe om partikkelbevegelse, stratifisering, Mr. Capone-E eller drosjetransport i Mexico? rediger
Da kan du hjelpe til med å rydde opp i artikler som har stått behovsmerket siden 2010. Jeg har gått gjennom en del slike gamle artikler, men sliter med de som gjenstår fra 2010. Noen av artiklene trenger oppstramming av teksten, wikifisering og formatering, de fleste trenger også kilder:
Donkey Kong Jungle BeatDrosjetransport i MexicoEnsprettenJacob MillerKonjugertMajin Buu-sagaenMr. Capone-ENOU 2006: 2, Gjønnes-utvalgetNæringsliv i Mo i RanaOliver McCallPartikkelbevegelse- Pedomorfose
PvP-systemet i World of WarcraftRasjonelle valgStratifisering
Det hadde vært fint om vi kunne utkvittere dette to år gamle etterslepet. Vennlig hilsen, Ordensherre (diskusjon) 16. nov 2012 kl. 17:43 (CET)
- Når det gjelder Partikkelbevegelse så tror jeg (men ikke 100 % sikkert) at den med fordel kan flettes eller omdirigeres til Brownsk bevegelse. - Soulkeeper (diskusjon) 18. nov 2012 kl. 12:11 (CET)
Veldig bra tiltak og godt jobbet. Det finnes mange flere artikler, som har stått merket i mer enn to år, men som har blitt endret på i mellontiden. Jeg føyer på disse artiklene også, som alle har stått merket i over to år og som er om er merket «viktig opprydning».
- Kloning
- Base
- Menneske
- Leonardo da Vinci
- Musikk
- Mikhail Gorbatsjov
Kommune- Vladimir Lenin
- Romfart
- Turn
Frihet- Testikkel
- al-Qaida
- Geometri
- Apartheid
Martin Luther King jr.- Klitoris
- Iskrem
JordenTann- Frank Zappa
Det hadde vært fint om vi kunne ryddet Kategori:Viktig opprydning mest mulig. Lillingen (diskusjon) 28. nov 2012 kl. 17:27 (CET)
- Noen av ryddemerkene er svært gamle og mye har skjedd med artiklene siden de ble merket. Det er absolutt behov for å rydde i ryddemerkingen. Vennlig hilsen, Ordensherre (diskusjon) 2. des 2012 kl. 19:13 (CET)
Video fra norske alpinanlegg? rediger
Det har dukket opp små og overraskende gode videokameraer som kan brukes i forbindelse med sport og utendørsaktiviteter. Disse kan monteres på hjelmer, på alpinbriller og dykkermasker, på hodebånd, på sykler og kajakker og et utall andre dingser. Samtidig begynner nå videomulighetene på Commons og bli bedre (i alle fall akseptable), og det gjør at jeg lurer på om vi kan bruke dette til noe nyttig. En mulighet er å lage video fra alpinbakker (vi har ganske mange Alpinanlegg i Norge) hvor en følger en kjører ned bakken. Vi vil ikke (tror jeg) fylle artikler med masse videoklipp fra alternative ruter, men hva om vi lagde en eller annen navigeringsmulighet slik at vi har en litt fancy «mal» og så bytter vi video etter hva som velges i navigasjonsmalen. Det jeg tenker meg er at vi lager løypekart (Valdres Alpinanlegg, Skeikampen Alpinsenter) med noen klikkbare markører (tall f.eks.) og så bytter vi video etter hvilken markør brukeren klikker på. Vi kan bruke de gamle kartene fra 1910-1915 (bør være i det fri nå) for å få høydekoter og så legger vi våre egne justeringer på toppen. Virker dette som en spennende løsning? Antakelig har vi svært få alpinister blant oss, men kanskje det kan motivere noen nye brukere. — Jeblad 2. des 2012 kl. 16:11 (CET)
Spørsmål om revidering av artiklene: dimensjon, høyde, lengde, bredde, frihetsgrad og flerdimensjonell rediger
Artikkelen dimensjon har nå fått full makeover og er grundig kildebelagt. Den trenger at andre enn meg forstår det som står der, sjekker at det ikke er for mye sitater, sjekker at ordbokspreget ikke er for sterkt, osv. Jeg håper den nå har en struktur som kan bygges ut. Jeg har en del andre spørsmål og syntes det ble rotete å legge dem rundt omkring i diverse artikler, benytter meg derfor av Torget.
- Jeg mener jeg så et sted at noen etterlyste en artikkel om flerdimensjonal. Oppslaget er nå laget og omdirigert til dimensjon. I dimensjon er flerdimensjonal forklart, både tredimensjonal (vanlig rom), firedimensjonal (relativitetsteori, trenger utvidelse) og multidimensjonal (strengteori). Det står ikke mye om hver, det som står er svært enkelt, hovedsaken er å lenke til de ordentlige artiklene, hvor det kompliserte kan stå.
- Dette sparker videre til en del andre artikler som har problemer. Jeg har ikke lyst til å vedlikeholdsmerke dem, eller gjøre noe med dem før noen andre har lest det som nå står og forstår det. Det blir bare rotete.
- Artikkelen lenket opprinnelig til Lengde, Bredde og Høyde, som ser ut som om det enten er ordboksstoff, eller inneholder opplysninger som hører hjemme andre steder. Det kan jo ofte også være en smakssak hva som er lengden eller bredden eller høyden. Teksten i artikkelen dimensjon forklarer nå hva Lengde, Bredde og Høyde er samtidig og jeg tror det er en bedre løsning Jeg mener at artiklene Lengde, Bredde og Høyde ikke fortjener selvstendige liv og bør omdirigeres til dimensjon.
- Lengde Jeg sliter med å se at artikkelen om lengde er meningsfull. Det som står om vektorregning hører hjemme i artikkel om vektorregning og bare forvirrer, resten er ordboksstoff. Mellom 250 og 500 artikler lenker til lengde.
- Bredde ser ut som rent ordboksstoff. Mellom 50 og 100 artikler lenker til bredde.
- Høyde Inneholder beskrivelse av høyde som tilsvarer at det er en vertikal lengde. Høyde inneholder noe om geodesi som hører hjemme i artikkelen om geodesi. Høyde inneholder om menneskers høyde i antrometri og hører hjemme der. Forøvrig kan jeg ikke se at høyde fortjener oppslag andre steder enn i ordboken. Over 500 artikler lenker til høyde.
- frihetsgrader som jeg lurer på om er riktig, den bør i alle fall revideres. Frihetsgrad ser ut til å være en fornorsking av det engelske degree of freedom se engelsk Wikipedia [[1]] som betyr graden av frihet noe har, altså noe som ligner mer på slingringsmonn, på mer hverdagslig norsk. Frihetsgrad tillater jeg meg å betvile at er en norsk term, finner den ikke i Matematisk oppslagsbok (men alt står jo ikke der). Ordet frihetsgrad er med på å gjøre noen andre artikler kryptiske og vanskelige å forstå. Her bør det sjekkes hvordan matematikerne formulerer seg. Dansk Wikipedia [[2]] skriver «Begrebet frihedsgrader bruges ikke inden for matematik», så her er det noe som ikke stemmer. Det blir ikke bedre av å sjekke engelsk Wikipedia. Er dette faktisk en term på norsk så bør den bare beholdes i de virkelig vanskelige matteartiklene, forøvrig er bevegelsesfrihet eller grad av frihet til ett eller annet, bedre norske oversettelser.
- Verken engelsk, svensk eller dansk artikkel er belagt med kilder. Frihetsgrad er både merket som snever og som kort eller mangelfull. Spørsmålene er
- Er det noen som orker å se på dimensjon og se om artikkelen er noenlunde ok? og så sjekke at kildebruk og sitater er akseptabel.
- Er det noen som kan si noe om Lengde, Bredde og Høyde trenger egne oppslag eller nå kan omdirigeres til dimensjon? Jeg kan godt gjøre det, men vil slippe å gjøre det på egenhånd.
- Er det noen som har tid til å se på frihetsgrad og i alle fall finne ut om dette er en norsk term, eller om alle lærebøkene er engelske og bruker degree of freedom?
Stallo (diskusjon) 2. des 2012 kl. 20:55 (CET)
- Konkurrenten skriver litt om dette. Forøvrig finnes 36000 tilslag på Google, men mange av disse er nok andre friheter. 80.213.173.240 2. des 2012 kl. 21:27 (CET)
- Takker. Det var 4 nyttige oppslag om frihetsgrad hos konkurrenten. Det ene kan innarbeides i dimensjon, det hører hjemme der. Ett av de andre viser at danskene tar feil når de skriver at frihetsgrad ikke brukes i matematikken. Men det er jo en glimrende grunnstruktur her får å få skikk på artikkelen om frihetsgrad. Personlig skal jeg vel etterhvert klare å skjønne matematikken og dimensjoner (bare jeg slipper detajene i strengteori), men resten sliter jeg med. Jeg tror jeg holder meg til dimensjoner,høyde, lengde og bredde. Stallo (diskusjon) 2. des 2012 kl. 21:49 (CET)
- Siden jeg har brukt flerdimensjonell i overskriften og skriver antagelig det like ofte som søkeord som flerdimensjonal har jeg nå omdirigert begge oppslag til dimensjon. På seg selv kjenner man andre heter det. Stallo (diskusjon) 2. des 2012 kl. 22:45 (CET)
- Takker. Det var 4 nyttige oppslag om frihetsgrad hos konkurrenten. Det ene kan innarbeides i dimensjon, det hører hjemme der. Ett av de andre viser at danskene tar feil når de skriver at frihetsgrad ikke brukes i matematikken. Men det er jo en glimrende grunnstruktur her får å få skikk på artikkelen om frihetsgrad. Personlig skal jeg vel etterhvert klare å skjønne matematikken og dimensjoner (bare jeg slipper detajene i strengteori), men resten sliter jeg med. Jeg tror jeg holder meg til dimensjoner,høyde, lengde og bredde. Stallo (diskusjon) 2. des 2012 kl. 21:49 (CET)
Friidrett: lengde og høyde uten tilløp rediger
Vi har artikler om disse øvelsene under kortformene lengde uten tilløp og høyde uten tilløp. Ville det være ok å flytte dem til henholdsvis lengdehopp uten tilløp og høydehopp uten tilløp til tross for at google gir et klart overtall for de enkle variantene? Mvh. --Wikijens (diskusjon) 2. des 2012 kl. 18:13 (CET)
- Ja. --- Løken (diskusjon) 2. des 2012 kl. 18:20 (CET)
- Men er det noen som kaller disse øvelsen lengdehopp eller høydehopp uten tilløp? Det er mer enn førti år siden jeg deltok og karrieren er nok da over, men vi kalte det da alltid bare lengde eller høyde uten tilløp, eventuelt stille lengde eller høyde.--Trygve N. (diskusjon) 3. des 2012 kl. 17:14 (CET)
- Er ikke sikker. Nå er det vel vanlig å snakke om bare lengde og høyde i dagligtale også når det dreier seg om de vanlige øvelsene, litt som at man sier basket og hockey. Kanskje kunne man finne noen vedtekter eller lignende fra Norges Friidrettsforbund for å se hva de bruker offisielt, evt noe dokumentasjon fra da disse øvelsene inngikk i OL? --Wikijens (diskusjon) 3. des 2012 kl. 17:49 (CET)
- Men er det noen som kaller disse øvelsen lengdehopp eller høydehopp uten tilløp? Det er mer enn førti år siden jeg deltok og karrieren er nok da over, men vi kalte det da alltid bare lengde eller høyde uten tilløp, eventuelt stille lengde eller høyde.--Trygve N. (diskusjon) 3. des 2012 kl. 17:14 (CET)
Kategoriseringsspørsmål: Konflikter, kriger, tiår og årstall rediger
I forbindelse med kategoriseringa av noen kriger og konflikter er det litt kinkig. Skal kriger kategoriseres under «Konflikter i <årstall>» for alle årene krigen foregikk, eller skal de heller kategoriseres under «Kriger i <tiår>»? For meg gir sistnevnte mer mening, siden det da ikke blir så forferdelig mange kategorier for kriger som har pågått lenge. Noen synspunkter? Jon Harald Søby (diskusjon) 2. des 2012 kl. 22:50 (CET)
Mal rediger
Jeg er usikker på om dette: {{DNB-Portal|118818716}} kalles en mal, men den er ihvertfall nyttig, idet man kan klippe den fra wp på tysk og anvende den direkte på norsk. Dette har jeg oppdaget den senere tid. Har det lenge vært slik eller er det slik at det kommer flere slike «maler»? Det er jo flere jeg for enkelhets skyld kunne tenke meg å klippe og lime, for eksempel biografiske data fra Europaparlamentet og fra Forbundsdagen. Som så ofte ellers er jeg bedre istand til å spørre enn til å svare.--Trygve N. (diskusjon) 3. des 2012 kl. 17:31 (CET)
Botforespørsel rediger
Finnes det en måte å spørre en om det finnes en bot som vil ta på seg et oppdrag?
Konkret: endre en 30-talls henvisninger til sider på stortinget.no slik at de faktisk virker.
Eksempel: http://epos.stortinget.no/SakOpplysning.aspx?id=39243 skal være http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=39243
Biten før "=39243" må endres på alle sider som bruker den.
Not That There's Anything Wrong With That (diskusjon) 1. des 2012 kl. 21:24 (CET)
- Det er jo her det er kjekt med en ekstern mal-lenke, så kan man bare endre et sted i malen, så korrigeres alle steder der det er lenket på en gang. Jeg vil forresten bare tilføye at slike maler bør være med en dokumentasjon, for lettere å forstå bruke og virkemåte. Mvh --Migrant (diskusjon) 2. des 2012 kl. 16:36 (CET)
- Jeg ser at det også er noen stortingsbiografier med feil stortinget.no-adresse.
- Og det bør vel lages en mal for dette, og så bør kanskje ALLE artikler om representantene endres slik at de bruker denne (nye) malen. (1139 sider + de som er feil.)
- Det er også noen spørsmålssaker som er feil. F.eks. må http://epos.stortinget.no/SpmDetalj.aspx?id=25787 endres til http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=25787
- Det er sikkert noen feil til. Not That There's Anything Wrong With That (diskusjon) 4. des 2012 kl. 10:05 (CET)
Albumbilde rediger
Hei! Jeg lurte på om noen kunne laste opp dette bildet: http://en.wikipedia.org/wiki/File:Avenged_Sevenfold_-_Nightmare.png på den norske wikipediaen? Har litt problemer med å få det gjennom hos wiki commons. Men det virker som om det er lov å bruke bildet så lenge det ikke er for å tjene penger. Mvh. haklam (diskusjon) 5. des 2012 kl. 13:39 (CET)
- Dessverre, Commons tillater ikke den typen «kvasi-fri» bruk av bilder, og norsk (bokmål/riksmål) Wikipedia følger Commons sin linje på dette punktet. - Soulkeeper (diskusjon) 5. des 2012 kl. 13:42 (CET)
Om en ny bruker rediger
En ny bruker har registrert seg, og presentert seg som en person vi kan ha visse forventninger til. Vil noen - siden malverk er langt fra «min greie» - finne den riktige velkomstmalen som kan fortelle ham/henne at bidrag vil være svært velkomne også her, men nynorsk helst på nynorsk-WP og bokmål hos oss - ? TorSch (diskusjon) 5. des 2012 kl. 14:28 (CET)
- Slikt skjer av og til, og det er mulig at vi trenger en egen mal for dette, for å forenkle prosessen. Jeg kan ta meg av denne brukeren denne gangen (uten mal). --Finn Bjørklid (diskusjon) 5. des 2012 kl. 14:49 (CET)
Fletting rediger
Jeg har oppdaget to svært like artikler som må flettes. Begge er relativt nye:
- Rødbrøleape på 235 ord, er opprettet 20. jun 2012, har 24 interwikis, og 1 lenke hit (fra brukers side)
- Rødbrølape på 675 ord, er opprettet 22. okt 2012, har 14 interwikis, 0 lenker hit.
IW-lenkene overlapper og vil skape problemer. Jeg føler meg ikke istand til å avgjøre om vi satser på den eldste av dem, eller den største, selv om jeg mener at antall etablerte IW'er også veier endel. TorSch (diskusjon) 5. des 2012 kl. 18:48 (CET)
- Såvidt jeg kan forstå, må den nyeste være den korrekte, jfr. http://snl.no/.search?query=br%C3%B8laper;e=snl og http://natgeotv.com/no/photo-of-the-day/2012/juli/4 Hebue (diskusjon) 5. des 2012 kl. 20:15 (CET)
Noen som kan tegne en fil? rediger
Er det noen som kunne ha tegnet dette symbolet og lagret det som en fil som kan legges på Commons? Jeg tenker at det trenger ikke være mer detaljert enn symbolet er her. Det er et hauggammelt symbol, så det er ikke snakk om noe opphavsrettsbrudd om man lager et selv, skulle jeg tro. Jeg kan selvsagt gjøre det selv og scanne det, men jeg ser for meg at det er bedre om noen som har kunnskap og utstyr for digitaltegning/digitalisering gjør det... Mvh 3s (diskusjon) 5. des 2012 kl. 20:04 (CET)
- Det er ikke nødvendig å tegne på nytt. Siden du er Ubuntu-bruker kan du åpne fila i Gimp, velge File -> Export til jpg eller hva du foretrekker. Får du det ikke til, eller andre ikke gjør det i mellomtida (og framgangsmåten ikke innebærer rettighetsbrudd), kan jeg laste fila opp på Commons for deg. Kaitil (diskusjon) 5. des 2012 kl. 22:32 (CET)
- (Red. kollisjon) Jeg gjør det gjerne. Men skal det være like «frynsete i kantene» som ditt bildet, eller skal det være stilisert med «glatte» linjer? Og omtrent samme relative linjetykkelse, antar jeg? Asav (diskusjon) 5. des 2012 kl. 22:33 (CET)
Tradisjonsmat til Jul? rediger
Lurer på om vi burde ha en liten og høyst uoffisiell konkurranse før Jul. NRK har et fornøyelig oppslag «– Tine syner ei kunnskapsløyse som er provoserande» som omhandler kling og gomme, kanskje vi kan få de opp til et nivå som god eller anbefalt? Egentlig burde alle artikler om viktig tradisjonsmat ha fyldige artikler, og vi bør få noen som kan tradisjonsmat til å kvalitetssikre matvarene. Kanskje Matforsk/Måltidets Hus er et sted å få disse artiklene kvalitetssikret? Sagt litt slemt så er antakelig morra di bedre til å skrive disse artiklene enn det du er! Og så bør vi ha noen gode bilder til artiklene. En muligkilde til informasjon er Matoppskrift: Oppskrifter fra Norge, men jeg mener det finnes noen gamle kokebøker som burde være i det fri for lenge siden. Noen som har noe info, eller som eventuelt kan lage scan av aktuelle oversikter? Jeg tror ikke vi bør ha oppskrifter i tradisjonell forstand, mer info om hva disse matrettene er og så kan en oppskrift være en bi-ting. — Jeblad 28. nov 2012 kl. 01:17 (CET)
- Det går evt. an å legge oppskrifter i Wikikokeboka og lenke dit, men historien rundt er sikkert mest interessant. Hvis du tror dette er noe for ukens konkurranse, er du veldig velkommen som konkurransearrangør, f.eks. om to uker (etter EM-konkurransen neste uke).? – Danmichaelo (δ) 28. nov 2012 kl. 01:54 (CET)
- Jeg har nok ikke tid til å følge opp selv, men kanskje noen andre kan? Det er forøvrig lite tradisjonell norsk julekost her jeg er nå. Eneste som er noenlunde safe er pølser og surkål… — Jeblad 28. nov 2012 kl. 02:13 (CET)
- Godt initiativ! Vi går inn i en tid hvor folk er opptatt av slikt og da bør vi ha noe å bidra med, selv om jeg har like lite interesse for jul/julemat som sport så ga jeg et bidrag ved å legge til et bilde til artikkel om kling og andre har kanskje mer å tilføre? Ulf Larsen (diskusjon) 28. nov 2012 kl. 02:26 (CET)
Satt opp som konkurranse her: Wikipedia:Ukens konkurranse/Ukens konkurranse 2012-51 --- Løken (diskusjon) 28. nov 2012 kl. 23:21 (CET)
- Flott at du tar deg av denne uken også! Men du bommet med bildet, det skal vel være en ribbe.. Mvh Ooo86 (diskusjon) 28. nov 2012 kl. 23:26 (CET)
- Haha, det kunne blitt en morsom redigeringskrig! – Danmichaelo (δ) 29. nov 2012 kl. 00:46 (CET)
- Pinnekjøttet vårt så bra ut juleaften 2007, håper det blir like godt i år. --Nina (diskusjon) 29. nov 2012 kl. 01:14 (CET)
- Det finnes en del juletradisjoner når det gjelder drikkevarer også. Jeg finner ikke noen passende kategori for slike. Kan «Julemat» utvides til «julemat og -drikk(er)» eller kan man gi drikkevareartikler kategorien «julemat» uten at noen får dem i vrangen eller eller?? mvh Kjersti L. (diskusjon) 2. des 2012 kl. 16:54 (CET)
- Hva synes du om å lage en subkategori under kategorien Julemat som heter Kategori:juledrikke? Ideellt sett burde de kanskje ligget side ved side, men juledrikke er vel ikke et så etablert begrep som julemat? Mye finnes jo i malen JUL også, men det er like fullt greit nok å ha en egen avdeling under julematen til å plassere julebrusen, juleølet, juleakkevitten, gløggen, glühwein'en, den varme sjokoladen - og kanskje bestefars kirsebærlikør? TorSch (diskusjon) 2. des 2012 kl. 17:04 (CET)
- Høres ut som en grei ordning. Gjør du? Eller kanskje flere bør få sjansen til å "synse"?! :) mvh Kjersti L. (diskusjon) 3. des 2012 kl. 12:49 (CET)
- Kanskje vi kan la det stå åpent for alternativ synsing etpar dager? Det kan finnes enda bedre løsninger "der ute". TorSch (diskusjon) 3. des 2012 kl. 13:53 (CET)
- Hva synes du om å lage en subkategori under kategorien Julemat som heter Kategori:juledrikke? Ideellt sett burde de kanskje ligget side ved side, men juledrikke er vel ikke et så etablert begrep som julemat? Mye finnes jo i malen JUL også, men det er like fullt greit nok å ha en egen avdeling under julematen til å plassere julebrusen, juleølet, juleakkevitten, gløggen, glühwein'en, den varme sjokoladen - og kanskje bestefars kirsebærlikør? TorSch (diskusjon) 2. des 2012 kl. 17:04 (CET)
- Det finnes en del juletradisjoner når det gjelder drikkevarer også. Jeg finner ikke noen passende kategori for slike. Kan «Julemat» utvides til «julemat og -drikk(er)» eller kan man gi drikkevareartikler kategorien «julemat» uten at noen får dem i vrangen eller eller?? mvh Kjersti L. (diskusjon) 2. des 2012 kl. 16:54 (CET)
- Pinnekjøttet vårt så bra ut juleaften 2007, håper det blir like godt i år. --Nina (diskusjon) 29. nov 2012 kl. 01:14 (CET)
- Haha, det kunne blitt en morsom redigeringskrig! – Danmichaelo (δ) 29. nov 2012 kl. 00:46 (CET)
Anbefalte artikler - endre forklaringen? rediger
Jeg klippet/limte inn denne setningen i en mail - og så at den var litt omstendelig og ikke helt god: «Anbefalte artikler er et prosjekt for å samle artikler på Wikipedia som er spesielt lesverdige og som kan være til inspirasjon for videre artikler.» "Videre artikler" ser litt merkelig ut. Det står faktisk også at Wikipedia er spesielt lesverdige, hvis man vil være pirkete. :) Det er heller ikke nødvendig å ha med "og som kan være". Hva med "... prosjekt for å samle Wikipedia-artikler som er spesielt lesverdige og til inspirasjon for videre artikkelskriving"?? mvh Kjersti L. (diskusjon) 4. des 2012 kl. 20:04 (CET)
Mvh --M O Haugen (diskusjon) 5. des 2012 kl. 23:43 (CET)
- Takk! Jeg synes min formulering var enklere og bedre, men det hjalp med artikkelskriving istedenfor artikler! mvh Kjersti L. (diskusjon) 6. des 2012 kl. 15:12 (CET)
En önskan om hjälp. rediger
Hej!
Sophie Österberg heter jag och arbetar på Wikimedia Sverige. Jag hjälper för tillfället Sveriges Lantbruksuniversitet då de nästa år kommer att börja be sina internationella forskare och doktorander att bidra aktivt till Wikipedia på flertalet språk. Som en del i det håller vi på att ta fram en mall för deras användare som de enkelt kan klistra in på sina användarsidor. Den mallen ligger just nu här och jag skulle vilja be om hjälp att översätta detta då min norska inte alls är tillräckligt god.
Om detta är möjligt vore det fantastiskt bra! Dessutom har vi en instruktion vilken ska finnas tillgänglig på norska här. Vi skulle vara väldigt tacksamma om det finns en möjlighet att få detta översatt. På svenska Wikimedia måste man logga in med sitt Wikipedialogin, det sker inte automatiskt och det går inte att redigera oinloggad.
Tack på förhand! Säg gärna till om något verkar oklart.
--Sophie Österberg (WMSE) (diskusjon) 6. des 2012 kl. 14:04 (CET)
- Jeg har oversatt selve instruksjonen (men ikke malen). Du bør sjekke at jeg har forstått teksten og parametrene riktig. Asav (diskusjon) 6. des 2012 kl. 15:00 (CET)
- Ja, jag såg det. Det ser toppen ut, tack! Om du har lite tid över får du mer än gärna översätta denna också. Tack så mycket för att du tar dig tid! --Sophie Österberg (WMSE) (diskusjon) 6. des 2012 kl. 15:07 (CET)
Referanse rediger
Har i det siste sett ett par eksempler på at man skriver ett tall bak ordet referanse i referansemalen (for eksempel {referanser|2}). Hva er hensikten med dette? TorbjørnS (ʦ) 8. des 2012 kl. 16:10 (CET)
- Mener det er for å gi 2 kolonner, men mulig jeg husker feil. --Wikijens (diskusjon) 8. des 2012 kl. 16:14 (CET)
- |2 gir to kolonner, ja. mvh Kjersti L. (diskusjon) 8. des 2012 kl. 16:58 (CET)
Hvordan fikse så en får kolonner i alle nettlesere rediger
Kolonner er en sær greie som de fleste nettlesere gjør på sin helt spesielle måte, og noen ikke gjør i hele tatt. Antall kolonner er stort sett støttet, med unntak av eldre versjoner av IE, mens bredde på kolonner er mer bob-bob. Det er mulig å fikse dette med litt fancy scripting, men jeg har valgt å vente på fungerende nettlesere. Riktig styling gis med column-count, eller mer nettleserspesifikke -moz-column-count, -webkit-column-cont og -o-column-count. En fiks for å få til noe av det samme med IE (dette vil gi fire kolonner) er
<!--[if lt IE 10]>
<style>
li {
width: 25%;
float: left
}
</style>
<![endif]-->
Løsningen vil gi et utlegg hvor elementfølgen ordnes i rader og ikke i kolonner, men visuelt ser det likt ut. En bedre løsning er å legge ut kolonnene ved hjelp av en tabell, men da trengs det et script for å gjøre jobben. Hvis noen vil skrive et slikt script så er en grei måte å bruke $('#bodyContent').find('ol.references') og så en each med opptelling av alle li, modulus antall kolonner, og så erstatte ol med en tabell og nye nye ol i hver sin td. Alernativt bare vente på at Microsoft skal slippe IE10. — Jeblad 8. des 2012 kl. 19:08 (CET)
Forsideartikkel «Storfyrstedømmet Finland» rediger
Det står i artikkelen: «Fra 1809 til 1863 ble personalunionen konsolidert … … . Gjennom denne fasen lyktes finnene gradvis å overbevise russerne om deres lojalitet». Som det står lyktes finnene å overbevise russerne om deres (russernes) lojalitet. Menes det sin (finnenes) lojalitet? TorSch (diskusjon) 8. des 2012 kl. 18:02 (CET)
Administrator på Commons, anyone? rediger
Er det ingen av dere som er administrator på Commons og kan hjelpe meg å få fjernet de 8 filene jeg har merket for speedy deletion? Jeg venter på å få lastet opp korrekte filer. mvh Kjersti L. (diskusjon) 8. des 2012 kl. 12:56 (CET)
- Kjetil Ree er admin på Commons, spør han. Du kan også henvende deg til bruker INeverCry på Commons, han/hun er ikke norsk, men vedkommende er veldig hjelpsom og aktiv. Mvh.Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 8. des 2012 kl. 14:08 (CET)
- Takk, Anne-Sophie. Ja, INeverCry har nylig slettet en illustrasjon jeg gjerne skulle ha beholdt! :D mvh Kjersti L. (diskusjon) 8. des 2012 kl. 14:14 (CET)
- Ler høyt! Måtte bare! Mvh.Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 8. des 2012 kl. 14:16 (CET)
- Takk, Anne-Sophie. Ja, INeverCry har nylig slettet en illustrasjon jeg gjerne skulle ha beholdt! :D mvh Kjersti L. (diskusjon) 8. des 2012 kl. 14:14 (CET)
- Du veit at du kan laste opp filer med samme navn, som overskriver de gamle filene, uten at de må slettes? Det har jeg for eksempel gjort med kartet mitt. Bare å trykke på «Last opp en ny versjon av denne filen», ganske langt nede på filsiden (over «Filbruk»). Jon Harald Søby (diskusjon) 8. des 2012 kl. 19:10 (CET)
- Ja takk, Jon Harald. Det har jeg gjort flere ganger. Denne gang var poenget at jeg ville ha første versjon slettet. Det er ordnet nå. mvh Kjersti L. (diskusjon) 10. des 2012 kl. 10:48 (CET)
Artikkel om yrkesskole ? rediger
Jeg legger merke til at vi ikke har noen artikkel om yrkesskole. Den ikke ubetydelige andelen mennesker som er skolert for å reparere biler, bygge hus, lage mat og pleie mennesker har ingen artikkel. Like stusselig er det på engelsk wikipedia (fant iallefall ikke noe passelig). Jeg lurer på om noen med en viss peiling og lyst hadde kunnet til å skrive en slik artikkel ?--Ezzex (diskusjon) 8. des 2012 kl. 23:23 (CET)
- Det engelske uttrykket er vocational school, men den artikkelen lenker til vår handelsskole, men dette er ikke det samme som en yrkesskole så vidt jeg forstår. Virker som om det er begrepskluss på tvers av språk igjen, og at engelske vocational school kan bety både handelsskole og yrkesskole (i den grad det er to forskjellige ting på norsk, jeg er såpass ung at alt det der bare er «videregående» for meg). Jon Harald Søby (diskusjon) 9. des 2012 kl. 00:01 (CET)
- De klassiske gamle yrkesskolene burde ha omtale, ja. Men etterhvert ble vel yrkesskolene splittet opp i flere spesialfagsskoler, og restene ble også assimilert i videregående skoler, praktisk/faglige linjer. Oslo Yrkesskole er sånn sett idag bare en viderepeker til Elvebakken videregående skole. Men som sagt, skoleformen som fantes til langt opp i vår tid {{tr}} fortjener artikkel, i likhet med flere av de fysiske skolene. TorSch (diskusjon) 9. des 2012 kl. 14:55 (CET)
En interesseorganisasjon for Finnmarks Bøkfjord rediger
Jeg jobber med en artikkel om Folkeaksjonen mot giftutslipp i Bøkfjorden men det kan hende jeg trenger litt hjelp. --80.203.45.164 10. des 2012 kl. 14:34 (CET)
Kjersti L. rediger
I beste Wikipedia-ånd må jeg få påpeke at vi har en bruker som av og til får til det utrolige, kanskje hun er påvirket av Juletid og alt det der! Kjersti L. klarer å få frigitt bilder av verk som jeg ikke hadde trodd var mulig. Denne gang slår hun til med verk av Thorbjørn Egner. (Og joda, tillatelser er på plass, de er bare ikke påsatt bildene ennå!) Jeg håper at flere kunstnere, både levende og døde, kommer seg på Wikipedia med i alle fall ett av sine verk. De døde trenger selvfølgelig hjelp, kanskje Norsk Kulturråd kan få litt bevegelse i dem, i alle fall de de som fortsatt lever… — Jeblad 10. des 2012 kl. 15:58 (CET) (Byline-malen håndterer ikke tresnitt, lurer på om den bør omarbeides)
- rødme... jeg føler meg fortsatt ikke helt trygg på at Egner-illustrasjonene blir værende på Commons, men jeg har virkelig forklart hva fri lisens innebærer. mvh Kjersti L. (diskusjon) 10. des 2012 kl. 16:06 (CET)
- Hvis ingen andre oppdaterer tillatelsen innen (senere) ikveld så skal jeg gjøre det. — Jeblad 10. des 2012 kl. 17:59 (CET)
- Veldig godt jobbet :-) TommyG (d^b) 10. des 2012 kl. 16:08 (CET)
- Takk, Jeblad og TommyG! mvh Kjersti L. (diskusjon) 10. des 2012 kl. 18:24 (CET)
WLM - Wikipediaprisen rediger
I november inviterte styret i Wikimedia Norge nettsamfunnet til å kåre Wikipediaprisen - for beste bilde til å illustrere Wikipediaartikler. Nå er resultatet av avstemmingen klart, og det ble delt førsteplass mellom Atle Abelsen (Tyssedal-motiv) og Lasse Skaret (Strandamotiv). Vinnerbildene og stemmetallene kan du se her. Vi gratulerer vinnerne, som deler førstepremien og vil få hvert sitt fotogavekort. Bjoertvedt (diskusjon) 10. des 2012 kl. 16:26 (CET)
Edvard Munch - Gavepakke til artikkelen: Munch150.no rediger
Hei,
så den nye nettsiden til Munch sitt 150års jubileum (Munch150.no). Det er mye god tekst som kan benyttes i å bygge opp artikkelen på wiki, det er også mange pressebilder, kanskje disse kan benyttes på commons og dermed i artikkelen?
Disse er oppgitt som pressekontakter, kanskje noen vil sende en epost som har bedre kjennskap til commons enn meg?
Pressekontakt Jean-Yves Gallardo Avdelingsdirektør kommunikasjon, Nasjonalmuseet
+47 21 98 22 42 / +47 992 86 929
jean-yves.gallardo@nasjonalmuseet.no
Bård Hammervold Kommunikasjonsdirektør, Munch-museet
+47 995 83 120
bard.hammervold@mum.oslo.kommune.no
Disse kan vel også kontaktes? Utover privat bruk er gjengivelse/reproduksjon av kunstverkene kun tillatt etter avtale med BONO (Billedkunst Opphavsrett i Norge), som forvalter rettighetene på vegne av Munch-museet og Edvard Munchs slektninger.
Gulosten (diskusjon) 12. des 2012 kl. 10:15 (CET)
- Pressebildene kan vi nesten garantert glemme i 2 år til. Det er BONO som administrerer rettighetene, og der tror jeg ikke det er noe å hente. Frem til 1. januar 2015 er bildene beskyttet etter reglene om 70 år etter død. Det er jo på en måte litt synd at det skjer etter 150års jubileet selvsagt, men selv kunstnere får vi vel unne å leve til de er 80 eller mer. Haros (diskusjon) 12. des 2012 kl. 22:26 (CET)
Sider som laster langsomt rediger
Jeg bruker funksjonen Tilfeldig side endel, og av og til bruker den tilfeldige siden nærmere 10 sekunder på å komme opp. Det slår nesten aldri feil at det i disse tilfellene dreier seg om en brasiliansk kommune. Jeg kan ikke skjønne annet enn at det er noe med infoboksen eller strukturen på disse sidene som er veldig tungt, men jeg er ikke i stand til å gjennomskue hva det er. Er det noen med teknisk kompetanse som kan finne ut hvorfor det er sånn? Jeg bruker Safari, hvis det har noe å si. --Wikijens (diskusjon) 12. des 2012 kl. 09:38 (CET)
- Hm, vet ikke om det er forskjeller mellom de, men Acrelândia rendret på 3,4 sekunder... som er relativt tregt for en så kort artikkel, men ikke uhorvelig tregt. Det er nok infoboksen som gjør oppslag på kommunenr. som gjør dette. Du finner forresten ut hvor langt tid det tar hvis du legger til ?action=purge etter URLen, f.eks. [3], og ser etter «Served by xxxxxx in X.XXX secs» nederst i kildekoden. Forresten er det vel er en stor sjanse for at mange av disse brasilianske kommuneartiklene aldri har blitt besøkt før, og dermed ikke er cachet på serveren. Det er kanskje det man merker. – Danmichaelo (δ) 12. des 2012 kl. 20:26 (CET)
- Når en bruker klikker på en lenke så blir siden levert på litt forskjellig vis. Hvis siden allerede er levert til andre så vil den bli levert til nestemann som en ferdig side om han er anonym eller satt sammen av halvfabrikata om han er pålogget. Hvis siden ikke er levert tidligere så må den bygges opp fra bunnen av og dette kan ta lang tid. Data skal hentes fra databaser, malverk skal erstattes, halvfabrikata skal lagres unna, forbindelser settes opp, data overføres, de skal tas ned igjen, osv. I noen tilfeller kan det ta mer enn ett minutt! Spesielt enkelte typer malverk kan drive tiden opp. Sidene om brasilianske kommuner blir sjelden besøkt, så når du lander på en slik side så blir det ventetid mens siden lages. — Jeblad 13. des 2012 kl. 01:24 (CET)
Oslobilder → Commons : nytt verktøy for overføring m.m. rediger
Som mange sikkert har fått med seg ligger det en stor mengde interessante bilder på oslobilder.no med frie lisenser. På Commons har jeg laget malen Oslobilder som kan brukes for å merke overførte bilder på en systematisk måte. Alle bilder merket med denne malen blir nå også automatisk registrert i en database (oppdateres en gang i døgnet), slik at vi enkelt kan finne f.eks. alle bilder fra en bestemt institusjon, en bestemt fotograf, osv., samt finne uregelmessigheter og feil. Det gjenstår litt på brukergrensesnittet, men det funker ganske bra. Et eget overføringsverktøy kan brukes for å assistere prosessen med å overføre bilder, inspirert av tilsvarende verktøy for overføring for Flickr. Det sjekker om bildet allerede er overført, og om lisensen kan brukes på Commons eller ikke. Informasjonen bør alltid sjekkes manuelt, og man må også legge til kategorier manuelt. – Danmichaelo (δ) 13. des 2012 kl. 23:23 (CET)
- Disse bildene er også tilgjengelige på digitaltmuseum.no, som jeg har lastet ned noen hundre bilder fra. Disse har jeg utstyrt med Commons:Category:Images from Digitalt Museum, Norway og ev. Commons:Category:Media from the collection of Oslo Museum. Er det mulig å få til noe tilsvarende for dette nettstedet, og sørge for at bildesidene lenker tilbake til både DigitaltMuseum og Oslobilder dersom de finnes begge steder? - mvh 4ing (diskusjon) 14. des 2012 kl. 11:23 (CET)
- Utrolig bra jobba!
Eivind (d) 14. des 2012 kl. 11:29 (CET) - Tommel opp! Imponerende gjort. Vidariv (diskusjon) 14. des 2012 kl. 15:56 (CET)
- Har absolutt tenkt på Digitaltmuseum. Grunnen til at jeg begynte med Oslobilder var at de har så systematiske permalenker (http://www.oslobilder.no/INSTITUSJON/BILDE-ID), som gjør oppslag veldig enkelt. Permalenkene på Digitaltmuseum inneholder en del fritekst og er veldig lange. Det virker unødvendig å putte hele lenken inn i en mal, men jeg har ikke fått undersøkt enda om man kan gjøre oppslag med bare institusjonskode og bilde-id der også. Ser nå at de har et søke-API, så kanskje jeg skal prøve å høre med de hvilke muligheter som ligger der. Det hadde vært supert å få støtte for Digitaltmuseum også. – Danmichaelo (δ) 14. des 2012 kl. 15:18 (CET)
- Utrolig bra jobba!
Tysk stor militær kikkert rediger
Hei. Jeg skal prøve å få tak i en stor stasjoner tysk observasjons kikkert hels me Zeis linse. De jeg har sett er en 10 x 80 20 grader, og en 18 x 80. Det står en stor en inne på Tau i ryfylket meg den tyske ørnen og hake kors, og fargen er militær grønn. Har dere et godt bilde av sånne kikkerter. Jeg har en fantastisk utsikt men vil opp i den størelsen for å få utnytte denne utsikten. Jeg vet ikke om det går ann å få tak i sånne i Norge, og i tilfelle hvor. Ha en fin dag.
Mvh. Johannes Spangberg
- Tror du tenker på Zeiss Starmorbi, Asembi og Asenglar som ble produsert før og under (?) WWII. Du kan se noen av de på Die ZEISS Aussichtsfernrohre der dreißiger Jahre. Disse er fra Carl Zeiss Jena, det vil si at de er fra etter krigen og produsert i Øst-Europa. Det er også produsert noen som bare omtales som "Zeiss Asembi" og noen av disse er med zoom [4]. Eldre modeller kan være bedre enn de senere. Disse kikkertene er for montasje på tripod og har objektivdiameter på 60mm, 80mm og 110mm. Jeg tror ingen her kan hjelpe deg med å finne noen slik, og billige er de neppe ($2K-7K). Er du i markedet for slikt så tror jeg det er enklere å kjøpe noe ala Zeiss 526000 20X60 S Image Stabilization Binoculars eller du kan prøve å søke på eBay. — Jeblad 13. des 2012 kl. 00:33 (CET) (Denne tråden kan vel flyttes til Brukerdiskusjon:Viola3891?)
- Eller Wikipedia:Orakelet. Dugnad (diskusjon) 15. des 2012 kl. 13:16 (CET)
Innstramning av pekersider rediger
Hva er retningslinjene for hva som skal/kan nevnes på pekersider? Jeg mener de ofte inneholder altfor mange henvisninger til artikler, som man aldri kunne forvente å finne under oppslagsordet. Et eksempel er Vollen, som henviser bl. a. til Iselin Vollen Steiro, hvor dette mellomnavnet faktisk ikke engang er en del av artikkelnavnet Iselin Steiro. I noen tilfeller kan jeg skjønne at søk etter etternavn som Mozart, Beethoven osv bør omdirigeres til artikkelen om den kjente personen, eller evt. at pekersiden henviser til dem, men i eksempler som Bach, mener jeg pekersiden burde vise til den mest kjente komponisten og til artikkelen om familien (og eventuelt andre betydninger som stedsnavn osv), men ikke ramse opp alle de sekundære personene, som ingen vel kunne ha forventet å finne under oppslaget Bach. Det burde heller være en oppgave for nettopp familieartikkelen. Mitt forslag til retningslinje er at det som ramses opp på en pekerside må ha en viss sannsynlighet for å være det noen forventet/søkte under oppslagsordet (vi kan gjerne være rause her, men som sagt ikke ta med det som er fullstendig usannsynlig). Det er jo selvfølgelig muligheten at noen husker et etternavn, men har glemt fornavnet. Slikt mener jeg derimot burde fanges opp av søkemotoren, så et tilknyttet forslag er å gjøre det lettere å komme til søkeresultatene. For eksempel kunne {{Peker}} utvides slik at den sier «Se alle artikler som begynner med Vollen eller søkeresultat for ordet Vollen.» Kom gjerne med innspill. Det er bare et forslag, og motargumenter vil ikke bli tatt ille opp :-) --Wikijens (diskusjon) 6. des 2012 kl. 12:42 (CET)
- Det var visst jeg som la inn Iselin Vollen Steiro ... Jeg ytret mitt syn på pekersider i denne diskusjonen ifm. Mercur. Mvh. Nording/Dugnad (diskusjon) 7. des 2012 kl. 11:04 (CET)
- Det er en diskusjon om et konkret tilfelle på Brukerdiskusjon:Stallo#Demokratiske parti. Kom gjerne med innspill der, eller vi kan eventuelt flytte den diskusjonen hit. --Wikijens (diskusjon) 7. des 2012 kl. 22:47 (CET)
- Enig i at dette ble langt og har forsøkt å oppsummere hva som gjenstår av spørsmål i den konkrete artikkelen og kanskje de generelle spørsmålene som dukket opp i denne diskusjonen (håper jeg fikk med i alle fall det vesentligste). Det skal nå være lettere å lese hva det dreide og dreier seg om. Debatten kan gå på min diskusjonsside (siden den starta der) eller den kan flyttes hit (men den er som påpekt lang og hele er kanskje for mye, det holder vel med highlights?). Her har mange gjort mye arbeid med å få til en god pekeside. Det gjenstår spørsmål. Det ville ærlig talt være synd om samtalen om veien videre dør fordi debatten ble lang og uleselig. Stallo (diskusjon) 16. des 2012 kl. 12:05 (CET)
- Det er en diskusjon om et konkret tilfelle på Brukerdiskusjon:Stallo#Demokratiske parti. Kom gjerne med innspill der, eller vi kan eventuelt flytte den diskusjonen hit. --Wikijens (diskusjon) 7. des 2012 kl. 22:47 (CET)
Feil med sidene - Pekere fra innholdsfortegnelse rediger
En annen feil har jeg nå opplevet hyppigere: Spesielt fra Tinget og fra Torget opplever jeg at jeg, fra innholdsfortegnelsen, klikker på ønsket sak eller avsnitt, men ikke kommer dit jeg vil, men går «rett i bånn» av siden. Dette skjer nå hver gang rett som det er. Det har også forekommet på artikkelsider. Men ofte! TorSch (diskusjon) 10. des 2012 kl. 11:09 (CET)
- INFO - problemet har ikke forekommet hos meg siden 10. desember ettermiddag. All clear! TorSch (diskusjon) 16. des 2012 kl. 13:14 (CET)
- Dette hender når en fragment identifikator (stuffet etter hash-merket i URLen) ikke kan gjenfinnes på siden, typisk fordi siden er endret og for Tinget og Torget sin del som oftest fordi arkiveringsboten har arkivert de aktuelle trådene. — Jeblad 16. des 2012 kl. 16:52 (CET)
- Når sider arkiveres, slettes de implisitt også i innholdsfortegnelsen. I de tilfellene jeg meldte om, lå avsnittet/diskusjonen både på siden og i innholdsfortegnelsen, men jeg kom til bunnen av siden, og måtte scrolle meg opp til ønsket avsnitt. Men igjen, det var da, det, og itte nå. Lite å forfølge videre sålenge feilen ikke slår til igjen. TorSch (diskusjon) 16. des 2012 kl. 17:32 (CET)
- Fragment identifikatorer brukes også andre steder enn i innholdsfortegnelsen. Jeg tror ikke jeg sett denne oppførselen utover når arkiveringsboten har vært innom en side, men det kan vel tenkes at noe er endret i koden som genererer identifikatorene. Tag-suppa ble endret når vi gikk fra html4 til html5, i sistnevnte tilfelle blir det nå brukt id'er som mål for lenka mens det tidligere ble brukt name. Det siste er ikke lengre lovlig. Utover det vet jeg ikke om noe som kan forårsake dette. — Jeblad 17. des 2012 kl. 01:40 (CET)
- Når sider arkiveres, slettes de implisitt også i innholdsfortegnelsen. I de tilfellene jeg meldte om, lå avsnittet/diskusjonen både på siden og i innholdsfortegnelsen, men jeg kom til bunnen av siden, og måtte scrolle meg opp til ønsket avsnitt. Men igjen, det var da, det, og itte nå. Lite å forfølge videre sålenge feilen ikke slår til igjen. TorSch (diskusjon) 16. des 2012 kl. 17:32 (CET)
- Dette hender når en fragment identifikator (stuffet etter hash-merket i URLen) ikke kan gjenfinnes på siden, typisk fordi siden er endret og for Tinget og Torget sin del som oftest fordi arkiveringsboten har arkivert de aktuelle trådene. — Jeblad 16. des 2012 kl. 16:52 (CET)
Sletting av den automatiske kommentaren i sammendraget rediger
Når du redigerer så kommer det en kommentar i redigeringssammendraget. Noen av brukerne sletter dette og skriver sitt eget sammendrag. Det er ingen dum idé å skrive et ekstra sammendrag, men ikke slett det som allerede er der. Skriv ditt eget som et tillegg til det eksisterende. Grunnen er at det som kommer opp automatisk (det vil si det som ser ut som /* Seksjonstittel */) brukes for å lage en lenke foran all teksten. Ser du etter på Spesial:Siste endringer så ser du at mange av sammendragene har en pil foran selve sammendraget. Teksten som står mellom kommentartegnene brukes til å lage denne lenka. Sletter du den så vil lenka forsvinne. Lenka vil gå direkte til en seksjon i teksten på den aktuelle siden hvis den angitte kommentaren kan gjenfinnes. Hvis du endrer navnet på seksjonen så kan (eller bør) du endre den i kommentaren, for hvis ikke vil lenka slutte å fungere. — Jeblad 17. des 2012 kl. 01:48 (CET)
- Noen ganger sletter man den automatiske teksten for å få plass til en lengre egenkomponert redigeringsforklaring. Uansett så er det jo frivillig om man vil klikke på "Rediger" ved et avsnitt eller for hele artikkelen (selv om man skal redigere bare ett avsnitt) – og velger man sistnevnte, kommer det ikke opp noen automatisk tekst. Dugnad (diskusjon) 17. des 2012 kl. 10:04 (CET)
- Som en tilleggskommentar vil jeg oppfordre alle til å benytte seg av arkfanen «Nytt emne»! Jeg registrerer at selv erfarne brukere (jeg kunne kalle dem «veteraner») istedetfor å markere en ny sak klatter det på som om det var en kommentar til det forrige emnet. Mange ganger har jeg gått inn for å se hvilke nye kommentarer som har kommet til en sak jeg følger med i - og så gjelder det noe helt annet. Forslag: Rediger avsnitt fremfor hele siden, og bruk arkfanen!TorSch (diskusjon) 17. des 2012 kl. 12:55 (CET)
- Det hender at kommentaren i starten av sammendraget blir slettet både på subjektsider og diskusjonssider, men det er hovedsakelig på diskusjonssider det er viktig å beholde den. Når den er der så blir det enklere å se av overvåkingslisten eller siste endringer om det finnes et aktuelt svar på et innlegg. — Jeblad 18. des 2012 kl. 00:36 (CET)
Jeg har siden i natt hatt en irriterende overskrift som sier Navigasjonsmeny som ligger nederst på Wikipedia-sidene. På korte sider blir den liggende midt i synsfeltet. Er dette en feil som flere har oppdaget? Noen som vet hvordan jeg blir kvitt den? TorbjørnS (ʦ) 6. des 2012 kl. 13:31 (CET)
- Jeg opplever også feilen, men det er litt av og på. Bruker Chrome. Eivind (d) 6. des 2012 kl. 13:33 (CET)
Ser ut som dette er et problem kun med Google Chrome, hos meg fungerer det bra med MSIE og Firefox. Ulf Larsen (diskusjon) 6. des 2012 kl. 15:51 (CET)
- Tja - jeg kjører Firefox (i Vista) og opplevet denne pussigheten tre ganger i formiddag, det forsvant ved reload av siden, og jeg har heller ikke sett det siden klokka 11… TorSch (diskusjon) 6. des 2012 kl. 16:02 (CET)
- +1 Chrome i Linux Mint 13. Opera synes ikke å ha samme problem. Asav (diskusjon) 6. des 2012 kl. 20:21 (CET)
Virker som de fleste som har hatt det har blitt kvitt problemet. Jeg har det fortsatt. Meget irriterende til tider. Bruker IE9 på Windows 7. TorbjørnS (ʦ) 6. des 2012 kl. 20:30 (CET)
- Hadde vært hyggelig å si at Opera ikke har problemet, men nei, det er der også. Det er av og på, men det ser ut til å gjelde vår Wikipedia, ingen andre. --Finn Bjørklid (diskusjon) 7. des 2012 kl. 13:14 (CET)
- Jeg regner med at script vil feile mer og mer i tiden som kommer. Det er nokså mange endringer på gang og mange av scriptene gjør antakelser om hvordan tagsuppa til de enkelte draktene ser ut (alle drakter har særheter), og det vil i økende grad feile (for eksempel hvor og når ting er definert). Det er også på gang endringer i hvordan tilleggsfunksjoner registreres og fungerer og det kan gjøre at enkelte av dem dør uten å si adjø. Noen kan antakelig reddes ved mindre omskrivinger, mens andre vil kreve mer omfattende omskrivinger. Uansett må noen gjøre jobben. Start med å liste hvilken tilleggsfunksjoner som fungerer og hvilken som er døde, så kan det prioriteres hva som bør fikses. — Jeblad 8. des 2012 kl. 19:17 (CET)
Dette er fremdeles feil hos meg, dvs jeg ser teksten «Navigasjonsmeny» i nettleseren Google Chrome, i MSIE og Firefox ser jeg derimot ikke den teksten. Det er jo ganske mange etterhvert som bruker Google Chrome og dette er ikke akkurat noe god reklame for oss, synd det tar så lang tid å få fjernet denne feilen. Ulf Larsen (diskusjon) 18. des 2012 kl. 17:58 (CET)
Nytt territorium for meg rediger
Jeg har lyst til å skrive et avsnitt på popkulturfenomenet Gangnam Style om parodiene som er kommet. Så vidt jeg ser har wikipedia ikke begynt med å legge inn klikkbare videosnutter (altså med et screenshot av dideoens start med pil på for å starte). Og jeg skulle så gjerne ha gjort det med ~´en av disse parodiene http://www.youtube.com/watch?v=2Sar5WT76kE (NASA er jo US Government så det er vel ikke copyright-problematikk?) men aner ikke hvordan man kan få det til. Eller om det er omstendighetyer som gjør at vi ikke har lov til dette. Ctande (diskusjon) 17. des 2012 kl. 11:41 (CET)
- Vi har forsåvidt støtte for klikkbare videosnutter, og støtten ble bedre etter at TimedMediaHandler kom i oktober/november. Hvis filen kan overføres til Commons er det ikke noe problem. Jeg er imidlertid litt tvilende til om den kan det. Selv om bildene i videoen er frie, er vel musikken beskyttet? Alternativet er da {{Eksterne media}} e.l.. – Danmichaelo (δ) 17. des 2012 kl. 23:46 (CET)
Hjaling/Jodling interwiki rediger
If someone could check and fix the interwiki links for Hjaling and Jodling id be happy. Takk. GeMet (diskusjon) 18. des 2012 kl. 17:47 (CET)
Slått av Store norske leksikon - dårlig patruljering rediger
Jeg leste en artikkel om Leo Eitinger («Grusomhetens erfaring» i dagens utgave av Aftenposten og artikkelforfatterne viser til SNL som kilde. Jeg sjekket og sammenlignet med vår artikkel og fikk hakeslipp, der var det en lengre seksjon, uten kilder, lagt inn av en uregistrert bidragsyter.
Hele seksjonen er tatt ut og lagt over på diskusjonssiden, men jeg stiller meg undrende til at dette kan ha passert under patruljering. Om man ikke kan noe om et felt så skal man avstå, i tillegg kommer det at det ble lagt inn en stor seksjon, uten referanser, av en bidragsyter som ikke var registrert, bare det sistnevnte får i hvert fall mine varsellamper til å kime. Ulf Larsen (diskusjon) 12. des 2012 kl. 15:38 (CET)
- Jeg deler ikke bekymringen din rundt patruljering, det kommer aldri til å være et perfekt redskap, men det er det beste vi har hittil. Å henge ut patruljører på grunnlag av en enkelt redigering kommer bare til å drepe arbeidslyst og skremme patruljerere fra å patruljere. Personlig husker jeg godt hvordan jeg ble hengt ut svært offentlig 3 år siden for å ha patruljert feil en redigering om en polsk fotballkeeper. Den hendelsen skremte meg fra å patruljere i lengre tid fremover, så derfor lurer jeg på, hvorfor i all verden skjer dette i et offentlig forum? Profoss (kontakt) 12. des 2012 kl. 15:49 (CET)
- Hvorfor det skjer offentlig? Fordi jeg ønsker et bedre leksikon. Fordi Wikipedia er åpent for alle, følgelig kan alle se feil og vi må kunne diskutere feil åpent. Dette er ikke SNL. Forøvrig kan jeg ikke se hvem som har patruljert endringen så mitt innlegg er generelt, vi må rett og slett være litt mer forsiktig så slikt ikke slipper gjennom. Ulf Larsen (diskusjon) 12. des 2012 kl. 15:54 (CET)
- Det ønsker vi alle, men skyldfordeling er ikke veien å gå. Å patruljere noe innebærer ikke og bør aldri innebære at vedkommene har ansvaret for redigeringen slik innlegget ditt bærer preg av. Å sette igang en offentlig prossess rundt en bestemt patruljering vil bare skremme patruljøren, som er en av Wikipedias stødigste bidragsytere, og andre patruljører fra å patruljere. Jada, vi kan diskutere feil, men dette er ikke en feil fra patruljørens side i første omgang, det er en feil fra den som la det inn (som forøverig er en UiO ipadresse). Profoss (kontakt) 12. des 2012 kl. 15:59 (CET)
- Jeg er enig med Profoss i at patruljeringsverktøyet dessverre ikke er perfekt. Er man for streng blir backloggen helt håpløs lang og patruljeringen mister sin funksjon. Er man for snill kan det gå utover kvaliteten. Kanskje burde man hatt et forum / egen side hvor man raskt og enkelt kan legge inn revisjoner man er litt usikker på for kommentarer fra andre? Eller en måte å skille ut alle upatruljerte endringer innen et fagområde (basert på kategori), slik at man lettere kan finne det som er innen sitt eget felt? Eivind (d) 12. des 2012 kl. 16:16 (CET)
- Det ønsker vi alle, men skyldfordeling er ikke veien å gå. Å patruljere noe innebærer ikke og bør aldri innebære at vedkommene har ansvaret for redigeringen slik innlegget ditt bærer preg av. Å sette igang en offentlig prossess rundt en bestemt patruljering vil bare skremme patruljøren, som er en av Wikipedias stødigste bidragsytere, og andre patruljører fra å patruljere. Jada, vi kan diskutere feil, men dette er ikke en feil fra patruljørens side i første omgang, det er en feil fra den som la det inn (som forøverig er en UiO ipadresse). Profoss (kontakt) 12. des 2012 kl. 15:59 (CET)
- Så hva er veien å gå for å få et bedre leksikon? At vi lærer av våre feil. Hvordan kan vi lære av våre feil (egne og andres) om det ikke kan diskuteres offentlig? Da kan vi ikke lære og vi blir ikke bedre. Igjen - Wikipedia er et offentlig leksikon, resultatet av hva som skrives her kan sees av alle, tildels også hvordan det fremkommer.
- La oss nå si at de tre som skrev innlegget brukte artikkelen her som underlag, og la oss si at det ble fulgt videre, f.eks i VG eller Dagbladet. Alle kan se hva som står der, alle kan se at det er lagt inn av en anonym bidragsyter og Wikipedias kvalitetssystemer (eller manglende sådan) har ikke stoppet det. Kunne blitt en svært mye større og kjedeligere sak, for oss. Så bedre vi tar diskusjonen her, i stedet for å feie våre feil under teppet.
- Jeg har forøvrig ikke hevdet at patruljøren har ansvaret for redigeringen, patruljøren har ansvaret for hva hun eller han patruljerer. Om en ikke er sikker på noe, så patruljeres det ikke, så enkelt er det. Jeg vet heller ikke hvem som har patruljert artikkenen, antar det kun er synlig for administratorer og det er heller ikke interessant. Hva som er viktig er at vi alle bestreber oss på at slikt ikke skjer. Ulf Larsen (diskusjon) 12. des 2012 kl. 16:19 (CET)
- Veien for å få til et bedre leksikon er å ikke henge ut de som faktisk gjør noe, slik som Eivind sa bedre enn meg, "Er man for streng blir backloggen helt håpløs lang og patruljeringen mister sin funksjon", hvis vi skremmer folk fra å patruljere vil vi enten få lengre backlog eller miste bidragsytere. Eivinds innlegg er interesant også på en annen måte, han har foreslått en god løsning på problemet, snarere enn å finne en syndebukk. Ingen som lærer av offentlig irettesettelse spesielt ikke i et prosjekt som er tuftet på frivillighet. Profoss (kontakt) 12. des 2012 kl. 16:26 (CET)
- Dette er ikke uthenging, det er et forsøk på å peke på et problem som må tas alvorlig. Når jeg ikke kan se dette så kan neppe andre under administratornivå se det heller. Ønsker du at slikt kun skal kunne tas opp på administratornivå? Da tror jeg du har en annen forståelse av Wikipedia enn hva jeg har.
- I praksis har jeg to muligheter når jeg ser slikt, se en annen vei, eller ta det opp her, jeg valgte selvfølgelig det siste. Igjen, jeg er ikke ute etter å finne en syndebukk, jeg har hverken bedt om det eller har mulighet for å finne vedkommende, hva jeg er ute etter er at vi lærer av dette feiltaket ved at det belyses. Og NB - all erfaring viser at man lærer av at slikt kommer åpent frem, det er blant annet slik sikkerhetsarbeidet i skipsfart og sjøfart er bygget opp. Ulf Larsen (diskusjon) 12. des 2012 kl. 16:34 (CET)
- Det første innlegget bærer preg av akkurat det motsatte. Hvis det var et forsøk på å oppnå en samtale omkring patruljering gjennom krisemaksimering, så er det dømt til å mislykkes på begge punktene. Spørsmålet er mer, hvordan kommer det åpent frem, dine beskyldinger om "dårlig patruljering" kan høres ut som sikkerhetsarbeid på skip for deg, men for andre kan det høres ut som refs og irettesettelse. Du har en tredje mulighet, ta opp den problematiske seksjonen på diskusjonssiden og ikke starte offentlig prosess slik som dette, det er den helt riktige måten å gå frem, spesielt, og jeg kan ikke si dette mange nok ganger, når dette er frivillig arbeid. Profoss (kontakt) 12. des 2012 kl. 16:40 (CET)
- Du kan gjenta så mange ganger du vil, en feil blir ikke rett av den grunn. Om jeg kun hadde lagt inn melding om det på diskusjonssiden til artikkel om Leo Eitinger, hvor mange hadde fått med seg det? Neppe mer enn en håndfull. At dette er frivillig arbeide er helt irrelevant, vi ønsker jo at hva vi gjør her skal være bra og bli tatt alvorlig, da må vi også stå for de feil vi gjør. Igjen, ved å ta slikt opp offentlig så kan en lære av det og komme videre, ved å begrave det på en diskusjonsside kommer det neppe noe ut av det. Ønsker vi et bedre leksikon så er det derfor nødvendig å ta slikt åpent. Det eneste reelle alternativ slik jeg ser er at alt slik løses internt i administratorkolleget. Det er en mulig løsning, men da har vi virkelig lagt opp til et A-lag og et B-lag, og det er i hvert fall jeg i mot. Ulf Larsen (diskusjon) 12. des 2012 kl. 16:51 (CET)
- Dersom du ikke kan se hvem som har patruljert endringen, hvordan kan du da være sikker på at den faktisk er patruljert? Så vidt jeg har forstått så blir alle endringer som er over en viss alder automatisk merket som patruljert? TommyG (d^b) 12. des 2012 kl. 16:53 (CET)
- Patruljering er som demokrati: Funker ikke alltid optimalt, men dog bedre enn andre alternativer vi ikke ønsker - og ingen har foreløpig kommet opp med noe bedre.
- Eitinger var, slik jeg husker det, nokså sentral i motstanden mot de nye drogene, så det bør vel nevnes (var han med i ett utvalg, mon tro?), men enig i at proporsjonene ble feil. Her har vi noe av dilemmaet ved patruljering: Man vet det stemmer, men synes ikke man har tid/anledning/mulighet til å gjøre mere enn å akseptere, og i hvertfall ikke til å skrive om avsnitt.
- Jeg vet ikke nå hvordan det ligger an med besøk på «siste 500 upatruljerte», men har inntrykk av at tallet øker med to-femten per døgn. Det kan skyldes «ikke mitt bord» som Ulf etterlyser - eller «oversett ved patruljering.» I forhold til alt som patruljeres, er kontrollen bra, men lader nok ligevel noget tilbage at ønske. --Bjørn som tegner (diskusjon) 12. des 2012 kl. 16:55 (CET)
- Til Tommy: Jeg antok at det var patruljert i og med at det ikke kom opp noe utropstegn, men sikker er jeg ikke. Om det ikke var patruljert så er jo eksemplet uansett like interessant, da det betyr at vi bør få mer tyngde i patruljeringen.
- Til Bjørn som tegner: Helt enig og min hensikt er ikke å avskaffe patruljering, vi bør derimot ha mer av den, jeg har også tidligere fremmet forslag blant annet om å forsøke å kjøre egne kurs kun beregnet for patruljører, noe jeg mener kan være verdt å prøve. Tanken er da at folk som ikke har ork til å skrive allikevel kan gjøre en innsats ved å bli patruljører, om vi gir de kurs. Ulf Larsen (diskusjon) 12. des 2012 kl. 17:01 (CET)
- Jeg synes EivindJ har noen gode tanker ovenfor om hva som kanskje kan gjøres: Patruljørforum og en liten bot som kan hekte fagområde og upatruljert sammen til noe som er å finne igjen.
- Denne listen :gir de siste 500 upatruljerte artiklene eller så mange som gjenstår bakover i uken som gikk og kan kanskje hjelpe noen til å finne noe å patruljere. Antall upatruljerte per døgn er der større enn jeg trodde, så sysselsettingen for i kveld er sikret. --Bjørn som tegner (diskusjon) 12. des 2012 kl. 17:27 (CET)
Jeg sliter litt med å skjønne hvordan Ulf kan si at den aktuelle teksten mangler kilder. Jeg har ikke sjekka om referansen er dekkende, men den er der (rett nok ikke i wiki-format). Hilsen GAD (diskusjon) 12. des 2012 kl. 22:45 (CET)
- Så langt jeg kan se så er det 5 referanser i det "referanseløse" avsnittet.
- Hva vil WP gjøre med patruljering der det bare finnes "en bidragsyter"/"en eneste som kan" på hele norsk WP, skribenten er professor i faget, men uten wikierfaring. Artikkelen er glimrende, men ingen kan å patruljere det. 80.213.175.195 12. des 2012 kl. 23:49 (CET)
Ulf går rettmessig ut ved å påpeke svakheter i en artikkel, men jeg er enig med Profoss som har et godt poeng ved å mene at reaksjonen er i overkant heftig og at Torget ikke er rettmessige sted. Det er mange artikler med skrøpelig innhold som krever bearbeidelse. Det nytter ikke å bli sjokkert hver gang, det er redigering som trengs. Dagbladet har tabloid oppmerksomhet på verdens undergang som kanskje ikke holder på skje i disse dager, og fant i og for seg et godt sitat i vår artikkel om Mayakalender, men når vi nå blir sitert med henvisning, er det synd at artikkelen er merket for dårlig språk, og ved å la blikket gli nedover teksten synes det også som inneholdet kunne trenge en gjennomgang med referanser. Det er nok arbeid som gjenstår på eksisterende artikler. Vi blir ikke arbeidsledige i året som kommer. --Finn Bjørklid (diskusjon) 13. des 2012 kl. 00:51 (CET)
For de som måtte ha interesse av det (og joda, dette er litt overforenklet): Patruljering har som formål å få flere øyne på hver redigering. Når noen sjekker en redigering, eller egentlig en vilkårlig tekst, så er det en viss sjanse for at en feil blir oppdaget. En kan velge å bruke mye tid på noen få endringer eller litt tid på mange. Effekten i middel er omtrent den samme, en får en viss sjanse for oppdagelse når dette fordeles over alle endringene. Dette kalles også probability of detection. I praksis vil en måtte bruke lengre tid på vanskelige feil, og da vil flere enkle feil smette igjennom. Derfor er det tidligere sagt at de enkle feilene (det vil si opplagt vandalisme) bør prioriteres.
Vi har samtidig en endelig arbeidskapasitet som kan settes av til patruljering, det er de som kalles patruljører, og når deres kapasitet er oppbrukt så har vi ikke mer å sette inn. Det eneste vi kan gjøre for å bedre effekten av det de gjør er å gi dem bedre verktøy slik at de oppdager feilene raskere og gjør det enklere å rette dem. Det finnes noen slike, og spesielt varianten av Flagged revisions som det ble eksperimentert med på den engelske utgaven (Pending changes) ser ut til å fungere bra. Vi kan med andre ord gi dem bedre verktøy slik at de jobber mer effektivt, men vi kan ikke øke arbeidskapasiteten. Eller nesten.
Patruljering skjer ikke bare av de som gis verktøyene, det skjer også via alle dem som leser en artikkel og finner feil. Når de finner feil så kan de prøve å fikse, og i noen tilfeller lykkes de. I andre tilfeller blir de tilbakestilt. Hvis alminnelige lesere får bedre verktøy for å oppdage og rapportere feil så vil kvaliteten gå opp, vi forbedrer sjansen for oppdagelse, men samtidig blir det tydeligere for leserne at vi har feil og tiltroen til oss går ned. Jeg mener det er bra å vise feilene så vi kan få høyere kvalitet, jeg er ikke så opptatt av feilaktig høy tiltro.
Det er lett å gi patruljører bedre verktøy for de finnes allerede, men det er ikke så lett å gi leserne bedre verktøy for de må lages først. — Jeblad 13. des 2012 kl. 01:11 (CET) (Ikke skyt patruljøren, han/hun er viktig for kvaliteten!)
- Eivind har rett i at det er "synlig for alle hvem som patruljerer hva", men jeg er ikke enig i at det er noe "litt innvikla" som man "knoter seg frem til"; selv med smarttelefon tok det meg bare noen få sekunder å finne ut hvem som befinner seg i gapestokken. Jeblad har nevnt Flagged revisions / Pending changes ved flere anledninger – oppfordrer han/noen til å kjøre en avstemning på Tinget angående innføring av dette – undertegnede kommer i så fall til å stemme for. Dugnad (diskusjon) 13. des 2012 kl. 12:48 (CET)
- Ser ut som det skjer noe rundt Pending changes igjen, men det er litt uklart hva som er nytt og hva som allerede finnes. Se for eksempel w:en:Template:Pending changes table og bloggposten som diskuterer status på verktøyet, The Telegraph: Wikipedia vandals will be stopped in their tracks as 'pending changes' safeguard goes live. — Jeblad 14. des 2012 kl. 16:48 (CET)
- Hvordan skal patruljering foregå? Jeg er ny på patruljering. Hvis patruljering skal foregå ved at jeg skal være bombesikker på hva jeg holder på med, så betyr det i praksis at man ikke kan patruljere. Ingen kan være bombesikker på alt man patruljerer slik det er nå. Det er for mange artikler som skal patruljerers, og for få som gjør det. Er meningen at man skal sjekke opp all ny info slik at man blir bombesikker? I såfall må patruljørstaben utvides betraktelig. TorbjørnS (ʦ) 18. des 2012 kl. 23:50 (CET)
- Jeg har patruljert nå i flere år, og fortsatt, bare med utvidet verktøykasse. Stoda per ca. nå, er egentlig ganske bra. Jeg ser det på hva som skjer om natten, der det tidligere kunne være 15- 20 upatruljerte, mens det nå er mindre enn det halve. Skoletiden er en annen skål. Da kan det lett bli hektisk, siden bare få av oss har tid til patruljering da. Men det synes å lage seg rimelig bra til, selv om ikke alt blir patruljert helt umiddelbart.
- Det som jeg finner irriterende er når det blir rettet på tall, ofte årstall eller innbyggertall og lign, spesielt hvis jeg ikke finner motsvarende på engelsk eller tysk WP å sjekke mot. Dermed må jeg rett som det er rygge forsiktig ut og overlate sjekking til noen som enten har peil på direkten, eller lettere tilgang på referanser. Å fikselerere feilaktig på tall, og skape den typen arbeidskrevende sjekkeoppgaver synes jeg bør belønnes med lengre bråstopp enn vanlig herping, som jo er lett å lokalisere. Ellers er der jo en form for løsning i å utstyre endringen med en {{tr}} eller flere, og rygge ut uten å merke av artikkelen som patruljert.
- Hvorvidt «pending changes» eller det tyske varselet om at: (løsaktig oversatt:) «i denne artikkelen finnes upatruljerte endringer», er rett løsning er hinsides meg, men det bør kanskje etterhvert kunne lages noe slikt som kommer opp øverst i artikkelen parallelt med våre røde utropstegn i siste endringer. På sikt vil det sannsynligvis kunne gi en kvalitetshevning. --Bjørn som tegner (diskusjon) 19. des 2012 kl. 00:40 (CET)
En interesseorganisasjon der lederen har blitt invitert til Stortinget rediger
Jeg trenger hjelp for å skrive en artikkel om Hjelpekilden Norge. (Hjelpekilden Norge er en organisasjon som til myndighetene har formelt erklært at en av sine oppgaver er å drive informasjonsarbeid overfor myndighetene om det de oppfatter som sektrelaterte problemstillinger. Organisasjonens leder (Bo Juel Jensen) fikk i 2012 på Stortinget møte nestlederen i Stortingets justiskomite (Jan Bøhler), noe som resulterte i en artikkel på NRKs nettsted 17. desember 2012.) – Jeg ønsket mer informasjon om hvordan de jobber. Det er et godt initiativ, sa Bøhler til NRK i forbindelse med møtet.) --80.203.45.164 18. des 2012 kl. 11:23 (CET)
- Redd for at artikkelen allerede er foreslått slettet fordi den er for ung, mangler omtale, ikke helt lett å finne ut hva dette egentlig er. I Brønnøysund var regnskap og vedtekter hemmelige. Det er bedre å følge med på hva de driver med og samle avisoppslag og annet stoff og så hvis dette virkelig blir til noe så går det an å skrive en artikkel om ett år eller to. Stallo (diskusjon) 19. des 2012 kl. 23:23 (CET)
Viderefomidling av data (bilder) fra veivesenets web-kamerea rediger
Er dette noe som er av interesse for Wikipedia, og er det noen med teknisk innsikt som kan vurdere det som står her? Hebue (diskusjon) 19. des 2012 kl. 16:21 (CET)
- Å legge inn direktebilder fra et slikt web-kamera, vil du ikke få til. Å legge inn en ekstern lenke i en artikkel om en bro eller slikt, til et web-kamera er selvsagt mulig. Kanskje er det også interessant. Det ville forøvrig være fullstendig uansvarlig av oss å legge det inn direkte i våre egne sider. Tross alt er det ikke så mange som kan klare å ta mot den potensielle trafikken fra en av de mest besøkte web-steder totalt sett. Haros (diskusjon) 19. des 2012 kl. 16:45 (CET)
Artikkel om Ingvild Skaare Thygesen rediger
Hei hadde tenkt å oprette en artikel om årets Farmen vinner Ingvild Skaare Thygesen men da jeg gjør dette kommer det opp en beskjed om at det er gjort før men at den er blitt slettet da den ikke har relevans for wikipedia. Men jeg mener bestemt at det står i kriteriene for wikipedia at vinnere av realitysereier kan man lage artikkel om, dog ikke andre deltagere. Og siden hun faktisk vant årets Farmen bør jo det slik sett ha relevans.Kjetil Eggen (diskusjon) 19. des 2012 kl. 19:28 (CET)
- Jeg ser at artikkelen (med én a i Skare) ble slettet i november, var hun alt blitt vinner da? I den slettede teksten står det ingenting om at hun har vunnet noe. Det er trolig en annen relevansvurdering som er gjort den gang. Skriv i vei og legg den her, mener jeg. Mvh Ooo86 (diskusjon) 19. des 2012 kl. 21:41 (CET)
- Der har du nok årsaken ja, finalen gikk jo sist søndag altså 16 desember. Så i november var nok det rimlig uavklart ja. Jepp skal se på det nå. Hun skriver med Skaare med to aa ihvertfall.Kjetil Eggen (diskusjon) 19. des 2012 kl. 21:57 (CET)
- Ser nå flere andre steder at hun skriver Skare med bare en a. Så da får vi satse på at det er rett. Hun bruker bare en a på egen blogg ogsåKjetil Eggen (diskusjon) 19. des 2012 kl. 22:09 (CET)
- Der har du nok årsaken ja, finalen gikk jo sist søndag altså 16 desember. Så i november var nok det rimlig uavklart ja. Jepp skal se på det nå. Hun skriver med Skaare med to aa ihvertfall.Kjetil Eggen (diskusjon) 19. des 2012 kl. 21:57 (CET)
Wikipediajournalen, november 2012 rediger
- Aktuell kommentar
Dette er første utgave av Wikipediajournalen, tanken er å gi et månedlig sammendrag av hva som har skjedd på Wikipedia på bokmål/riksmål, men også dekke andre hendelser som har betydning for dette prosjektet. Det kan være aktiviteter fra Wikimedia Norge, andre språkversjoner (som Wikipedia på nynorsk, svensk og dansk), Wikimedia Foundation osv. Wikipediajournalen legges ut den 10. hver måned.
Presseklipp fra foregående måned bør med, likeså aktuell statistikk; antall sidevisninger på bokmål/riksmål, men også antall sidevisninger fra Norge. Annet som kan være interessant er antall nye artikler, antall slettede artikler, evt. nye anbefalte eller utmerkede artikler, antall administratorer, patruljører og bidragsytere. Dersom det er ønskelig med flere «faste poster» så legg inn en melding i kommentarfeltet under. Ulf Larsen, støttet av ASO og Danmichaelo, står bak initiativet. Denne utgaven er redigert av Ulf Larsen. 10. des 2012 kl. 18:20 (CET)
- Nyheter
Det ble arrangert flere kurs om Wikipedia i november, i samarbeid med Norsk kulturråd, og det synes som det ligger an til en ny runde kurs på vårparten. Både Munch-museet og Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design var blant de det ble holdt kurs for og forhåpentligvis vil det bidra til mer innhold om begge institusjoner.
Wikipedia avanserer på Alexa Internets rangering for Norge, fra 8. til 7. plass og passerer Dagbladet. Det er interessant å se plasseringen på alexa.com opp mot rangering norske nettsteder ihht TNS Gallup. Selv om det er store ulikheter (blant annet er «våre tall» på alexa.com summen av alle Wikipediaversjoner) så tyder Wikipedias plassering på at vi totalt er blant de fem mest besøkte. Grunnen til at Wikipedia ikke er på listen hos TNS Gallup er at de som står der betaler for å registreres.
Den 15. november startet 4. valgrunde for administratorer og siden åremål ble innført så har samtlige administratorer vært på valg, neste valgrunde starter 15. mai 2013.
- Presseklipp
- «Wikipedia er mer korrekt enn du tror», fra forskning.no, 13. november
- «BP-topp brukte Wikipedia for å beregne oljeutslipp», fra Dagens Næringsliv, 16. november
- «Israelsk selskap gjør Wikipedia til videogigant», fra Med Israel for fred, 19. november
- Statistikk
Bra økning i sidevisninger, Wikipedia på bokmål/riksmål passerte i november for første gang 50 millioner sidevisninger. Mens Wikipedia totalt økte med 11 % i antall sidevisninger så økte bokmål/riksmål med 19 % og nådde 52,4 millioner sidevisninger.
Wikipedia på nynorsk hadde 5,3 millioner sidevisninger og en økning på 6 %. Vær oppmerksom på at tallene er beregnet på årsbasis, altså økning i forhold til samme måned i fjor. Bruken av Wikipedia varierer som kjent en del gjennom året, typisk mer om høst/vinter/vår enn om sommeren.
Tilsvarende var det 488 millioner unike besøkende til alle Wikimedia Foundations prosjekter i oktober 2012.
Wikipedia på bokmål/riksmål fikk 1925 nye artikler i november og 1805 artikler ble slettet.
- Teknisk
Wikidata lansert, fra forsiden: «Wikidata er en fri kunnskapsbase som kan leses og redigeres av mennesker såvel som maskiner. Prosjektet er for data hva Wikimedia Commons er for mediafiler; det sentraliserer tilgang til og redigering av strukturerte data, slik som interwiki-pekere og statistisk informasjon. Wikidata inneholder informasjon på alle språk som det finnes Wikimedia-prosjekter på»
Inventing as we go: building a visual editor for MediaWiki. Mange har vel savnet en enklere redigering av Wikipedia, her er en forklaring på hvorfor det tar så lang tid.
- Annet
Årlig innsamling til Wikimedia Foundation startet den 26. november, men dekker kun engelsktalende land, dvs USA, Canada, Storbritannia, Australia og New Zealand, øvrige land dekkes av en innsamling i april 2013. Statistikk for innsamling viser at det pr 10. desember var samlet inn over 18 millioner dollar.
Kommentarer rediger
- Er det noen som har tatt bilder på noen av kursene? Det hadde gjort seg med et illustrasjonsbilde. – Danmichaelo (δ) 10. des 2012 kl. 13:35 (CET)
- Beklager, jeg har ikke tatt noe bilde under kurs, dumt, men ikke noe å gjøre med nå... mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 10. des 2012 kl. 17:50 (CET)
- Det hadde vært fint om fremtidige journaler får et tidsstempel, for eksempel med å ha fem tilder et eller annet sted (~~~~~). ZorroIII (diskusjon) 10. des 2012 kl. 17:57 (CET)
- La inn fem tilder nå i aktuell kommentar, regner med det er for arkivering. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 10. des 2012 kl. 18:21 (CET)
- Hadde det vært praktisk å ha en slags ramme rundt hele journalen? Får det kanskje til å se litt mer samlet ut? Trenger ikke å være blonder rundt det hele, men ett eller annet hadde kanskje sett pent ut. – Kristian Vangen (d) 20. des 2012 kl. 22:58 (CET)
Med hvilken hensikt har wikipedia en hel haug med omdirigeringer fra feilstavede navn på ting/byer/land etc? Jeg er fullstendig overbevist om at disse omdirigeringene bidrar til at man bruker feile former i tekstene, i og med at man kanskje skriver navnet i søkefeltet, får opp feilstavet versjon øverst og bruker den. Folk flest har vel intelligens nok til å finne det dem skal finne selv om det ikke er omdirigeringer fra alle mulige slags feilstavede former, eller? TorbjørnS (ʦ) 18. des 2012 kl. 20:26 (CET)
- For ikke å snakke om omdirigeringer fra bestemt form entall til ubestemt form entall. Hvis målet er å få opp sidetallet til Wikipedia kan jeg godt begynne å bidra med alskens omdirigeringer også... TorbjørnS (ʦ) 18. des 2012 kl. 20:55 (CET)
- Jeg er enig i at omdirigeringer fra feilstava ord helt sikkert fører til feil i artiklene, fordi man da får opp blå lenker i forhåndsvisninga. Omdirigeringene fra bestemt til ubestemt form syns jeg imidlertid er helt greie å ha, de gjør i hvert fall ingen skade. Haakon K (diskusjon) 18. des 2012 kl. 22:17 (CET)
- Enkelte ord og navn feilstaves systematisk og det er praktisk for brukerne å få treff når de søker (uten at jeg vet om dette er grunnen). Det er upraktisk at lenkene ikke blir røde. Er det mulig å lage en slags lenkegreie som markerer at navnet er feilstavet og sørger for at søket blir omdirigert riktig? En egen omdirigeringsmåte eller merke? eventuelt at det også blir en mulighet til lå lage en kategori eller noe annet når det omdirigeres fra feilstava oppslag eller lages nytt oppslag med vilje for å hjelpe folk. Denne kategorien eller søkemuligheten kan jo bli en slags enkel ryddemekanisme for å finne sider som lenker til feilstava ord og så kan ordentlige artikler rettes fortløpende??? Telles omdirigeringssider som egne artikler? Stallo (diskusjon) 18. des 2012 kl. 22:30 (CET)
- Omdirigeringer er ikke artikler, og de telles heller ikke med i antall artikler. Også sider som mangler lenker til andre sider er utelatt fra tellingen. Forøvrig er det ikke heldig å slette selv slike sider. Selv ikke om ingen artikler peker til dem. Vi er en viktig aktør på weben, og som sådan bør vi strebe etter å ikke ødelegge lenker inn til oss fra andre steder heller. Selv når lenkene utefra er til en feilstaving risikerer vi å ødelegge en ekstern side hvis vi sletter den. Haros (diskusjon) 18. des 2012 kl. 23:13 (CET)
- Tenker høyt: Kunne man ved hjelp av en mal på "feilstavingsomdirigeringer" gjort det slik at lenker dit ikke blir blå? 138.62.236.5 18. des 2012 kl. 23:28 (CET)
- Dersom feilstavingsomdirigeringer bør slettes, så bør også en rekke pekersider slettes. Mange "blå" lenker som ikke fører noensteds hen.
- Det høres ut som en god idé, 138.62.236.5. Hvis vi legger alle feilstavingsomdirigeringene i Kategori:Feilstavingsomdirigeringer, bør vel en bot klare å rette feila i alle artiklene som lenker til disse. Haakon K (diskusjon) 18. des 2012 kl. 23:34 (CET)
- Hvorfor i all verden skal man i det hele tatt ta sikte på å ha feilstavinger? Å la en rekke feilstavede ord være omdirigeringer virker muligens mot sin hensikt, det er mitt poeng. Den diskusjonen dette har utviklet seg til, er en annen diskusjon! Vennligst les spørsmålet mitt før dere setter i gang. Jeg mener det er unødvendig å ha en rekke omdirigeringer fra alskens feilstavinger etc. Omdirigeringer bør være relevante. At noen ikke orker rette lenker som fører til et oppslag, og istedet for bare lager en omdirigering, er ugreit. Det blir et evig sammensurium av alt mulig her til slutt hvis man ikke strukturerer. Egentlig burde vel kanskje ikke engang omdirigernigssider uten lenker få eksistere i enkelte tilfeller. En omdirigering er der for å henvise noen til riktig oppslag i de tilfeller der det kan være mange oppslag å velge mellom. Hensikten med omdirigeringer kan vel aldri ha vært at man skal få et oppslag opp uansett hvilke feilstavinger man gjør? TorbjørnS (ʦ) 18. des 2012 kl. 23:59 (CET)
- Tenker høyt: Kunne man ved hjelp av en mal på "feilstavingsomdirigeringer" gjort det slik at lenker dit ikke blir blå? 138.62.236.5 18. des 2012 kl. 23:28 (CET)
- Omdirigeringer er ikke artikler, og de telles heller ikke med i antall artikler. Også sider som mangler lenker til andre sider er utelatt fra tellingen. Forøvrig er det ikke heldig å slette selv slike sider. Selv ikke om ingen artikler peker til dem. Vi er en viktig aktør på weben, og som sådan bør vi strebe etter å ikke ødelegge lenker inn til oss fra andre steder heller. Selv når lenkene utefra er til en feilstaving risikerer vi å ødelegge en ekstern side hvis vi sletter den. Haros (diskusjon) 18. des 2012 kl. 23:13 (CET)
- Enkelte ord og navn feilstaves systematisk og det er praktisk for brukerne å få treff når de søker (uten at jeg vet om dette er grunnen). Det er upraktisk at lenkene ikke blir røde. Er det mulig å lage en slags lenkegreie som markerer at navnet er feilstavet og sørger for at søket blir omdirigert riktig? En egen omdirigeringsmåte eller merke? eventuelt at det også blir en mulighet til lå lage en kategori eller noe annet når det omdirigeres fra feilstava oppslag eller lages nytt oppslag med vilje for å hjelpe folk. Denne kategorien eller søkemuligheten kan jo bli en slags enkel ryddemekanisme for å finne sider som lenker til feilstava ord og så kan ordentlige artikler rettes fortløpende??? Telles omdirigeringssider som egne artikler? Stallo (diskusjon) 18. des 2012 kl. 22:30 (CET)
- Jeg er enig i at omdirigeringer fra feilstava ord helt sikkert fører til feil i artiklene, fordi man da får opp blå lenker i forhåndsvisninga. Omdirigeringene fra bestemt til ubestemt form syns jeg imidlertid er helt greie å ha, de gjør i hvert fall ingen skade. Haakon K (diskusjon) 18. des 2012 kl. 22:17 (CET)
- Ett av de rådene jeg fikk da jeg begynte å skrive artikler, var at det kunne være klokt å sørge for omdirigeringer fra de mest opplagte feilskrivingene. Det dreide seg i den tid om institusjoner og steder i utlandet, der vi enten ikke hadde bokstaver som ö og ü eller vanlige franske steder, der en elsker bindestreker, mens Ola Si'rompa kanskje ville sløyfet dem. Vi har en del slike, og jeg er høyst usikker på verdien av å rydde ut alle. Men der er ganske sikkert en del som er tvert umulige, så jeg er ikke kategorisk for eller mot. Jeg bare minner om at googling på flere stikkord kan føre til samme målartikkel. Det viktigste er om den er god eller dårlig. --Bjørn som tegner (diskusjon) 19. des 2012 kl. 00:54 (CET)
- Jeg snakker ikke om slike feilstavinger. Det er en helt annen sak, mener jeg :) TorbjørnS (ʦ) 19. des 2012 kl. 00:59 (CET)
- Det blir et problem om noen begynner å skrive en ny artikkel på feilstavingen og dette ikke blir omdirigert til den som har riktig skrivemåte. Da, om ikke noen husker at vi har en artikkel, får vi flere om samme emne, en som har riktig skrivemåte og en som har feil. Jeg er helt sikker på at en del av dette er blitt omdirigert på grunn av slikt. Det blir da feil å slette disse omdirigeringene. Jeg skjønner at en ønsker å rydde for å forbedre, men ofte er det noen som har hatt en tanke eller erfaring som tilsier at en bør la dette være i fred. --85.166.63.215 19. des 2012 kl. 02:13 (CET)
- Hvis det skrives artikler med feilstavinger i, så skal feilstavingene rettes. Dem skal ikke stå der, blå, slik at halve verden tro at dette er rette måten å stave på. Om dem derimot står der røde, så vil det blir ufattelig mye enklere for alle som vil og kan rette på det å få det rettet. TorbjørnS (ʦ) 19. des 2012 kl. 02:26 (CET)
- Jeg har ofte sett at det skrives et feilstavet ord i en artikkel, mens vi har en artikkel som er rett skrevet og så blir det opprettet en ny artikkel under feilstavingen. Om disse lenkene blir blå med en gang så slipper vi dette. Selvfølgelig har du rett i at de bør rettes til rett skrivemåte så fort som mulig, men det skjer ikke alltid og er dette feil som ofte går igjen tror jeg det er bedre å ha en omdirigering enn å slette alle de nye artiklene som blir laget på skrivefeilene. Om du oppdager en slik omdirigering er det jo bare å åpne siden, sjekke hva som lenker dit og rette feilen. Om det er en artikkel kan nok omdirigeringen vurderes slettet, men er det mange slik at det virker som det er en vanlig feil bør nok omdirigeringen få stå. Muligens kunne den ha en skjult kategori som samler slike vanlige skrivefeil. Tror dette er mer konstruktivt enn å slette alle disse omdirigeringene som andre brukere gjennom årene har sett det nødvendig å opprette. Det er nok grunner til dette som en ikke alltid har oversikt over. Argumentet med at søkemotorene lettere finner en artikkel om det finnes omdirigeringer på feilen er og noe en bør ta hensyn til.--85.166.63.215 19. des 2012 kl. 02:42 (CET)
- Helt uenig med TorbjørnS. At en lenke blir blå er ikke noe kriterium for at dette er godt nok. En bør sjekke alle "blå" lenker for å se hvor de fører hen. Kanskje har ordet flere betydninger og en lenker til noe som blir bare tull. Hvordan vil TorbjørnS rydde ut feilstavinger i ord som ikke er lenket, som for eksempel feil i bruk av "de" og "dem", som det finnes mange av her. La omdirigeringene stå og legg heller arbeid i at alle lenker bør sjekkes. 80.213.175.195 19. des 2012 kl. 10:36 (CET)
- Støtter idéen om en egen vedlikeholds kategori. Ønsker meg en slags "boot" som fører til at lenkene blir røde. Det er ikke noen målsetting å ha feilstavinger, men realitetene er at det skjer. Tilbake til det opprinnelige spørsmålet som gjaldt ting/byer/land etc. En rekke feilstavinger vil være varianter av navn, foreldede navn o.l. Venedig kan for eksempel få overleve i en artikkel som henviser til Shakespeares Kjøpmannen i Venedig, men de fleste steder vil skrivemåten være foreldet. Her bør omdirigeringen beholdes. Så er det rene feilstavinger personlig sliter jeg med at jeg skriver Fillipinene eller Fillippinene, jeg gjør det helt systematisk om dette er vanlig vet jeg ikke, men det kan finnes omdirigeringer som rett og slett trengs fordi nesten alle skriver navnet feil. En ting er oppslag da er en omdirigering en hjelp til å finne riktig oppslag og det er viktig å hjelpe brukerne å finne frem.
- - Det som er et problem er at når en slik omdirigeringsside finnes og henvisninger blir blå og ikke røde. Artikkelforfatteren oppdager selv ikke feilen. Da får feilstavingene fortsette å leve. Blir de røde bør lenken føre et sted (f.eks. en kategori) som viser frem feilstavingen. Det blir ellers fort at nye artikler med feilstaving opprettes. Å opprette en egen kategori for sånne ord synes jeg var en god ide. Det vil ikke være nok å sjekke alle lenker til et slikt ord, det må også med jevne mellomrom søkes opp alle artikler hvor feilstavingen forekommer og se om den skal rettes. Dette kommer ikke til å slutte å skje, folk feilstaver hele tiden og Bokmålsordboka har en egen statitistikk over de vanligste ordene som feilstaves.
- - Eksempler etterlyses. Så langt har debatten gått uten eksempler på feilstavinger, kan noen bidra med eksempler på feilstavinger (helst de som ses som unødvendige)?Stallo (diskusjon) 19. des 2012 kl. 19:37 (CET)
- Eksempler: Afganistan, Storbrittania, Storbritannia, Bosnia-Herzegovina, Finnland, Brazil, Østerike, Tajikistan, San Fransisco, Kattegatt for å nevne noen fra Kategori:Omdirigeringer fra feilskrevne stedsnavn. Om det ikke er så mange forekomster av lenker til feilstavingene, kan det komme av at det er brukere som bruker tid på å rette opp i skrivefeilene (tid som kunne vært brukt til andre ting). Vennlig hilsen,
Ordensherre (diskusjon) 19. des 2012 kl. 20:05 (CET)
- Eksempler: Afganistan, Storbrittania, Storbritannia, Bosnia-Herzegovina, Finnland, Brazil, Østerike, Tajikistan, San Fransisco, Kattegatt for å nevne noen fra Kategori:Omdirigeringer fra feilskrevne stedsnavn. Om det ikke er så mange forekomster av lenker til feilstavingene, kan det komme av at det er brukere som bruker tid på å rette opp i skrivefeilene (tid som kunne vært brukt til andre ting). Vennlig hilsen,
- Helt uenig med TorbjørnS. At en lenke blir blå er ikke noe kriterium for at dette er godt nok. En bør sjekke alle "blå" lenker for å se hvor de fører hen. Kanskje har ordet flere betydninger og en lenker til noe som blir bare tull. Hvordan vil TorbjørnS rydde ut feilstavinger i ord som ikke er lenket, som for eksempel feil i bruk av "de" og "dem", som det finnes mange av her. La omdirigeringene stå og legg heller arbeid i at alle lenker bør sjekkes. 80.213.175.195 19. des 2012 kl. 10:36 (CET)
- Jeg har ofte sett at det skrives et feilstavet ord i en artikkel, mens vi har en artikkel som er rett skrevet og så blir det opprettet en ny artikkel under feilstavingen. Om disse lenkene blir blå med en gang så slipper vi dette. Selvfølgelig har du rett i at de bør rettes til rett skrivemåte så fort som mulig, men det skjer ikke alltid og er dette feil som ofte går igjen tror jeg det er bedre å ha en omdirigering enn å slette alle de nye artiklene som blir laget på skrivefeilene. Om du oppdager en slik omdirigering er det jo bare å åpne siden, sjekke hva som lenker dit og rette feilen. Om det er en artikkel kan nok omdirigeringen vurderes slettet, men er det mange slik at det virker som det er en vanlig feil bør nok omdirigeringen få stå. Muligens kunne den ha en skjult kategori som samler slike vanlige skrivefeil. Tror dette er mer konstruktivt enn å slette alle disse omdirigeringene som andre brukere gjennom årene har sett det nødvendig å opprette. Det er nok grunner til dette som en ikke alltid har oversikt over. Argumentet med at søkemotorene lettere finner en artikkel om det finnes omdirigeringer på feilen er og noe en bør ta hensyn til.--85.166.63.215 19. des 2012 kl. 02:42 (CET)
- Hvis det skrives artikler med feilstavinger i, så skal feilstavingene rettes. Dem skal ikke stå der, blå, slik at halve verden tro at dette er rette måten å stave på. Om dem derimot står der røde, så vil det blir ufattelig mye enklere for alle som vil og kan rette på det å få det rettet. TorbjørnS (ʦ) 19. des 2012 kl. 02:26 (CET)
- Det blir et problem om noen begynner å skrive en ny artikkel på feilstavingen og dette ikke blir omdirigert til den som har riktig skrivemåte. Da, om ikke noen husker at vi har en artikkel, får vi flere om samme emne, en som har riktig skrivemåte og en som har feil. Jeg er helt sikker på at en del av dette er blitt omdirigert på grunn av slikt. Det blir da feil å slette disse omdirigeringene. Jeg skjønner at en ønsker å rydde for å forbedre, men ofte er det noen som har hatt en tanke eller erfaring som tilsier at en bør la dette være i fred. --85.166.63.215 19. des 2012 kl. 02:13 (CET)
- Jeg snakker ikke om slike feilstavinger. Det er en helt annen sak, mener jeg :) TorbjørnS (ʦ) 19. des 2012 kl. 00:59 (CET)
![[4]](http://www.cloudynights.com/ubbthreads/attachments/3780693-DSC_0381shrink.jpg){kind=link}
- Utrolig, Finnland, Brazil og Østerike finnes ikke på norsk wikipedia. På tide å opprette disse. Afganistan finnes, det kan bevises med Google. (Takk til Google som har en omdirigering til Afghanistan)80.213.175.195 19. des 2012 kl. 20:19 (CET)
Tilbake til marg: Redigeringskonflikt: Skjønner at overskriften på innlegget mitt er litt misvisende. Har kikket i Kategori:Omdirigeringer hvor det er en kategori både for feilstavede geografiske navn, personnavn etc. Det er IKKE disse omdirigeringene jeg snakker om. Jeg snakker om «tilfeldige», «latmannsomdirigeringer». Omdirigeringer fra alt mulig fordi man kanskje ikke orket ta jobben å rette de feile lenkene. Omdirigeringer som like gjerne kunne vært løst med å flytte artikkelen etc.
- eksempel 1: En av årsakene til at jeg skrev innlegget i utgangspunktet var at jeg så at det ble omdirigert fra Teglverket til Teglverk. Jeg mener det blir en litt lettvint løsning å bare kjøre på med en omdirigering istedet for å rette opp i berørte lenker (skitjobb, ja, men bør/må gjøres av noen). I så tilfelle er det nesten bedre at det står med rødt, slik at det kan rettes, enn at man bare omdirigerer hist og pist.
- eksempel 2: som jeg kommer på i farta er omdirigering fra Heil Hitler! (det er allerde en omdirigering fra Heil Hitler. I tekst løses dette enkelt med eventuelt å skrive Heil Hitler!. I browsersøk blir dette meningsløst.
- eksempel 3: Artikler blir lagt under feil artikkelnavn, og man lager omdirigering istedet for å flytte - Hans olsen > flytt til Hans Olsen i stedet for omdirigering.
- eksempel 4:: Har selv skrevet en skrivefeil (uten å huske ord) hvor skrivefeilen omdirigerte til riktig ord. Det beste ville vært om lenken ble rød, da ville jeg rettet den selv umiddelbart, istedet for å fortsette å tro at det var slik det skulle skrives.
Det er vanskelig å komme på flere konkrete eksempler, siden det viser seg at de omdirigeringene jeg primært snakker om ikke ligger i kategorien for omdirigeringer. Har også sett tendenser til at det er en slags vane å opprette en artikkel i feil navn, for så å flytte den rundt tre/fire ganger for å lage omdirigeringer fra hver tenkelig feil form som er mulig. Det er sikkert flere som har gode eksempler... TorbjørnS (ʦ) 19. des 2012 kl. 20:24 (CET)
- Så, Ordensherre, det er ikke slike eksempler du tok frem jeg snakket om. Kanskje jeg burde presisert det tidligere (tror faktisk jeg har gjort det). Det er nok derfor hele debatten her er misforstått, fordi alle tror det er slike omdirigeringer det er snakk om. Beklager at jeg har skapt misforståelse her. TorbjørnS (ʦ) 19. des 2012 kl. 20:26 (CET)
- Så, Torbjørn. Eksempelet du gir med Hans Olsen oppstår som regel fordi artikkelen har blitt opprettet under galt navn (ikke feilt navn), og har blitt flyttet uten at vedkommende enten har angitt at artikkelen skal flyttes uten å opprette omdirigering eller at den rett og slett har blitt oversett. Eksempel 4 er enkelt å løse ved at du sjekker lenkene når du oppretter en artikkel. Da vil du fort se hvor omdirigeringer forekommer, og kunne rette dem selv. 85.165.116.115 19. des 2012 kl. 20:42 (CET)
- Er enig i at for eksempel «Heil Hitler!» er unødvendig, men synes det er bedre med for mange enn for få omdirigeringer. Det er fint mulig å kategorisere «feilstavede» omdirigeringer, og da kan man jevnlig gå gjennom disse og rette opp sider som lenker til dem. Det er jo bare positivt at vi har mange omdirigeringer, da blir det lettere for leserne å finne ting når de ikke søker opp det nøyaktige artikkelnavnet. Når det er sagt, ser jeg verken ulemper eller fordeler med å ha en artikkel liggende på f.eks. «teglverket» som omdirigerer til «teglverk». Det gir uansett ikke en kunstig økning i antall artikler siden omdirigeringer ikke telles med. –Mathias-S 19. des 2012 kl. 20:45 (CET)
- For å være ærlig, så bryr jeg meg katta i om artiklene teller med på statistikken eller ikke. For meg er ikke wikipedia et hardkjør for å få flest mulig artikler på kortest mulig tid. Jeg er med på dette fordi jeg ønsker at her skal være kvalitet. Jeg har mitt syn på hva kvalitet er, andre har sitt, så for dem som tenker på tallene bare gjøre det. Jeg mener faktisk at en omdirigering skal ha grunnlag i at det er et behov for dem, akkurat som artiklene som skrives her. Det er ikke behov for omdirigering fra bestemt form ental/ubestemt form flertall/bestemt form flertall. Jeg snakker dessuten ikke om de omdirigeringene som ligger i kategorien for omdirigeringer. Jeg snakker om dem som ikke ligger der, og som sikkert ligger der, nettopp fordi det kanskje ikke er behov for dem. Leserne finner det dem vil finne, uten alle disse omdirigerinene som jeg hadde i tankene. TorbjørnS (ʦ) 19. des 2012 kl. 21:00 (CET)
- Er enig i at for eksempel «Heil Hitler!» er unødvendig, men synes det er bedre med for mange enn for få omdirigeringer. Det er fint mulig å kategorisere «feilstavede» omdirigeringer, og da kan man jevnlig gå gjennom disse og rette opp sider som lenker til dem. Det er jo bare positivt at vi har mange omdirigeringer, da blir det lettere for leserne å finne ting når de ikke søker opp det nøyaktige artikkelnavnet. Når det er sagt, ser jeg verken ulemper eller fordeler med å ha en artikkel liggende på f.eks. «teglverket» som omdirigerer til «teglverk». Det gir uansett ikke en kunstig økning i antall artikler siden omdirigeringer ikke telles med. –Mathias-S 19. des 2012 kl. 20:45 (CET)
- Og til deg IP. Hans Olsen var et eksempel. Vet ikke engang om den artikkelen fins. Og, ja, jeg bruker å ta tak i slike ting når jeg ser dem. Nå sitter ikke jeg her 24/7 slik at jeg kan ta meg av absolutt alt, og jeg har faktisk lyst til å drive med andre ting her enn å rydde opp i slikt. Har også lyst til å gjøre andre ting enn å sitte på Torget og diskutere med folk som åpenbart ikke engang har lyst til å diskutere det som diskusjonen dreier seg om, og anser for min del denne diskusjonen som avsluttet, så for dem som har lyst fortsette den. TorbjørnS (ʦ) 19. des 2012 kl. 21:06 (CET)
- Misforståelser er vel Torget/Tinget i et {{Nøtteskall}} Men jeg slettet ihvertfall teglverket og Heil Hitler! Slike omdirigeringer er helt unødvendige, som du korrekt påpeker innledningsvis. Bare gi beskjed om du kommer over flere slike. Vanlige skrivefeil kan derimot være greit å dekke med omdirigeringer. – Danmichaelo (δ) 19. des 2012 kl. 21:46 (CET)
- Jeg tror jeg tillater meg en bitte liten «konklusjon». Folk kommer ikke til å slutte å skrive feil. Her er feil som kommer til å fortsette å oppstå på nytt og på nytt. Nybegynnere kommer til å fortsett å lage omdirigeringer som ikke burde vært der (har gjort det selv). Melder meg også skyldig i å antagelig rette opp Afghanistan annenhver gang jeg skriver. «Finnland» unngår jeg, mye lettere å skrive Suomi. Teglverk og Teglverket skjønner jeg, det er helt typisk at folk leter etter begge oppslag og hvilket de velger kan være tilfeldig. Selv laget jeg artikkelen tåkeprat (fordi det er det Språkrådet kaller det), men etter å ha søkt på tåkespråk et helt uvisst antall ganger når jeg skulle skrive i artikkelen ga jeg opp og laget en omdirigering. Det er vel også helst nybegynnere som omdirigerer når artikkelen burde fått nytt navn (det å gi en artikkel nytt navn vet jeg enda ikke hvordan jeg gjør, annet enn å be noen om hjelp på Torget). Det er kanskje ikke selve omdirigeringene som er hovedproblemet, men at omdirigeringer fra feilstava ord/navn fører til blå lenker i andre artikler. Hvordan hjelpe folk å skrive riktig? Ligger det ikke egentlig an til en boot som automatisk kan søke opp vanlige kjente feilstavinger med jevne mellomrom og produsere en liste over artikler som inneholder kjente feilstavinger? Denne lista må så noen rett og slett ta bryddderiet med å kontrollere manuelt??? Eller er noen feilstavinger så åpenbart feile at det går an å la booten rette på egenhånd??. Er det noen som er kyndige og kallet til å vurdere å lage en slik boot?Stallo (diskusjon) 19. des 2012 kl. 22:04 (CET)
- Misforståelser er vel Torget/Tinget i et {{Nøtteskall}}
- Såvidt jeg har forstått av en tilsvarende diskusjon på Wikidata (d:Wikidata:Project chat#Bot-added aliases from redirects) så bruker tysk Wikipedia en løsning hvor tittel fra omdirigeringer enten må brukes i løpende tekst på artikkelsiden, eller må finnes på egne oversiktslister. Jeg tror kategoriserte omdirigeringer bør funke like godt. Disse listene brukes så alternative former tas vare på der det er viktig. Pekersider er ikke omdirigeringer, og blir ikke berørt såvidt jeg har forstått. Resultatet er at de har relativt høy kvalitet på omdirigeringene og tilfeldige skrivefeil er utelatt. Wikidata bruker etiketter (labels) og kallenavn (aliases) omtrent som titler og omdirigeringer på Wikipedia, og det har gjort at det oppstod en diskusjon rund kvaliteten på resultatet når vi brukte omdirigeringer ukritisk som kallenavn.
- Kanskje den tyske boten som vedlikeholder omdirigeringene kan brukes her? Og hvis den brukes her på bokmål, kanskje det bør avtales med nynorskfolka om å gjøre det samme der? Hvis feilstavinger fjernes så tror jeg de som legger inn kallenavn på Wikidata bør vite om det for da kan de bruke alias som kallenavn. — Jeblad 20. des 2012 kl. 04:23 (CET)
- Tror min konklusjon er at Dan og Jeblad var de eneste som greide å gi meg to svar som jeg tror var på det jeg mente med spørsmålet. Men som sagt tar jeg på min kappe at det ble en misforståelse her. Jeg har til tider litt problemer med å ordlegge meg riktig når det er noe jeg funderer på (for mye som surrer rundt i hodet :p ). I utgangspunktet var det ment som et enkelt spørsmål som skulle gi et enkelt svar, men av erfaring så burde jeg kanskje sett at denne tråden kom til å bli milelang :) TorbjørnS (ʦ) 20. des 2012 kl. 04:57 (CET)
Mangelfull eller manglende registrering i Brønnøysund rediger
I en slettedebatt om Hjelpekilden Norge så bringes det opp at en organisasjon ikke har levert vedtekter til Brønnøysund. Et nærliggende spørsmål er bør det nevnes i artikler når en organisasjon ikke er registrert i Brønnøysundregistrene? Profetens Ummah hører vel til den siste kategorien etter det jeg kan se. --80.203.45.164 20. des 2012 kl. 10:56 (CET)
- Svaret er Nei; det er ikke nødvendig å gjøre leksikonartikler til en logg over brønnøysundregistreringer. Case closed. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 20. des 2012 kl. 11:11 (CET)
- Jeg la inn dette og beklager at jeg var uklar. Denne organisasjonen er ikke et foretak. Organisasjonen er registrert i Frivillighetsregisteret i Brønnøysund. I Frivillighetsregisteret kan en organisasjon velge om den ønsker å sende inn vedtekter og regnskap. Registreringen er høyst frivillig, men den gir en organisasjon et organisasjonsnummer, som for organisasjonen kan være praktisk i mange sammenhenger. Denne organisasjonen har valgt at vedtekter og regnskap ikke skal leveres. Spørsmålet i slettediskusjonen var om hvor notabel Hjelpekilden Norge var. Det jeg forsøkte å si var at dette er en svært ny organisasjon. Videre så tenker jeg at en hjelpeorganisasjon bør kunne bekjentgjøre regnskap og vedtekter slik at andre kan se hva de faktisk driver med. Jeg har tillatt meg å tenke at det er mer tillitvekkende hvis dette er offentlig enn hvis det ikke er det. Det finnes mange slags frivillige initiativ og organisasjoner og det sier egentlig ingen ting om hva organisasjonen er at den har valgt å registrere seg i Brønnøysund. Dette var en kommentar i forhold til om Brønnøysundregistreringen hadde noen verdi for om artikkelen skulle slettes eller ikke. Stallo (diskusjon) 20. des 2012 kl. 20:28 (CET)
Diverse script rediger
Krinkle har noen verktøy (m:User:Krinkle/Tools) som er nyttige for å fikse vedlikehold som ellers er litt trøblete å få til. Se for eksempel blanke sider og foreldreløse diskusjonssider. Noe av dette kan med fordel settes opp som tilleggsfunksjoner. — Jeblad 21. des 2012 kl. 00:21 (CET)
Har vi noen retningslinjer for hvordan oppsettet bør være når en biografiartikkel ligger under kortvariant av personens navn? Jeg tenker på tilfeller hvor f.eks. (den fiktive) personen Peter Edward Johnson er alment kjent som Pete Johnson. Så vidt jeg har forstått skal artikkelen da ligge under Pete Johnson, mens det fulle navnet skal komme i innledningen. I noen tilfeller innledes artiklene i slike tilfeller med Peter Edward (Pete) Johnson... eller Peter Edward «Pete» Johnson... eller Peter Edward Johnson, bedre kjent som Pete Johnson... og lignende varianter. Personlig synes jeg alt dette er unødvendig tungvint. Jeg mener en leser bør klare å legge sammen to pluss to når artikkelnavnet er Pete Johnson og artikkelen starter med Peter Edward Johnson... Hva er gjeldende retningslinjer for dette, eventuelt andres meninger? --Wikijens (diskusjon) 21. des 2012 kl. 11:24 (CET)
- Her var en gang en tilsvarende sak om saker og ting, og da ble det sagt at «stikkordet» (overskriftsorde(ne)t) burde legges tidlig i første linje for at søkemotorene (les:Google) skulle kunne finne det. Det er altså hensynet til Google (nettleseren), og ikke leseren (personen) som er utslagsgivende. Den beste formen blir da: Pete Johnson (fullt navn: Peter Edward J ) om begge navn skal utheves blir vel mest en smakssak. --Bjørn som tegner (diskusjon) 21. des 2012 kl. 11:45 (CET)
- Ja, det stemmer når du sier det at det var et eller annet med google og hvordan den finner ting. Kan en av de tekniske bekrefte/avkrefte at google vil ha vanskeligere for å finne artikkelen Pete Johnson hvis denne formen ikke benyttes i innledningen? Vil det eventuelt ha noe å si om denne formen står øverst i en infoboks? --Wikijens (diskusjon) 21. des 2012 kl. 11:50 (CET)
- Den vanligste formen frem til nå har vært Peter Edward «Pete» Johnson. Hva som er best med tanke på Google-søk, vet jeg mindre om. Erik F 21. des 2012 kl. 12:28 (CET)
- Konsensus ligger på at best kjente oppslagsord skal brukes. Jeg vil nevne Bill Clinton som eksempel. Men det er helt sikkert tilfeller som må vurderes på annen måte, hvor det er snakk om rene kallenavn. Grrahnbahr (diskusjon) 21. des 2012 kl. 13:08 (CET)
- Enig, dette er foreksempel brukt slik i artikkelen om Richard Starkey, MBE - TorSch (diskusjon) 21. des 2012 kl. 13:18 (CET)
- Kanskje smart med en omdirigering fra kortform når selve navnet blir for komplisert? Vitsen med å ha artikler er jo at de skal kunne finnes og besøkes. --Bjørn som tegner (diskusjon) 21. des 2012 kl. 13:40 (CET)
- Det er flere hint som søkemotorer bruker for å finne ut hvilken ord og fraser som er viktige. URLen blir analysert for å finne ut om noe begrep der kan gjenfinnes i tag-suppa, og hvis ord gjenfinnes så er stedet nokså viktig. Det ender ofte opp i en tittel. Selve title-tag'en blir også brukt, og alle slike oppslagsord og fraser blir brukt for å finne ut hvor viktige de er i den løpende teksten. Alle tekstfragmenter som kommer tidlig i teksten er normalt viktigere enn det som kommer senere, og alt som merkes spesielt er viktigere enn annen tekst. Det meste av slike triks håndteres av Mediawiki selv, men den fete innledende teksten (lead-in) er et unntak og vi må/bør passe på at alle viktige ord er med. Hvis oppslagsordet er «Pete Johnson» så tror jeg en lead-in med «Peter Edward Johnson» er grei, men om det står noe helt annet i lead-in så virker det som sidene ranker merkbart dårligere. Det virker også som masse maler foran lead-in gjør at vi taper ranking, spesielt på portaler slår dette negativt ut. Der er det også viktig at det står noe statisk tekst som sier hva portalen omhandler, og den teksten må komme tidlig i tag-suppa. Ellers er det viktig å passe på at det er tilstrekkelig med brødtekst i artikkelen, at den har normale lenker ut til andre artikler, at den ikke er foreldreløs og at språklenker er på plass. Et triks for å få bedre ranking er å lage en artikkel på nynorsk samtidig som det lages en på bokmål og så lenke opp disse med språklenker. — Jeblad 21. des 2012 kl. 18:27 (CET)
- Kanskje smart med en omdirigering fra kortform når selve navnet blir for komplisert? Vitsen med å ha artikler er jo at de skal kunne finnes og besøkes. --Bjørn som tegner (diskusjon) 21. des 2012 kl. 13:40 (CET)
- Enig, dette er foreksempel brukt slik i artikkelen om Richard Starkey, MBE - TorSch (diskusjon) 21. des 2012 kl. 13:18 (CET)
- Konsensus ligger på at best kjente oppslagsord skal brukes. Jeg vil nevne Bill Clinton som eksempel. Men det er helt sikkert tilfeller som må vurderes på annen måte, hvor det er snakk om rene kallenavn. Grrahnbahr (diskusjon) 21. des 2012 kl. 13:08 (CET)
WLM-kalenderen rediger
Bildet av Kjeungskjær fyr i Bjugnfjorden er brukt i WLM-kalenderen. Bildet er brukt på siden for desember 2013. Gratulerer til Rha009. — Jeblad 13. des 2012 kl. 12:07 (CET)
Oppsamling av lenker til en artikkel som ikke finnes enda rediger
Finnes det noe sted å samle opp lenker til en artikkel som ikke finnes enda? Denne lenken Her ligger Norges nye nasjonalpark kan da kanskje plasseres der. Kan jeg opprette Diskusjon:Færder Nasjonalpark selv om Færder Nasjonalpark ikke finnes? --80.203.45.164 22. des 2012 kl. 11:20 (CET)
- Jeg hadde benyttet meg av samme teknikk, samlet diverse opplysninger og lenker på diskusjonssiden til artikler som ennå ikke fantes. De gikk tapt i en opprydding her om dagen. Hadde jeg husket eksplisitt hvilke kommende artikler det gjaldt, ville jeg bedt om om å få dem tilbake. Vel, jeg innser at dette ikke er en trygg måte å samle lenker på. TorSch (diskusjon) 22. des 2012 kl. 11:32 (CET)
- Er det ikke like greit å legge den på en brukerside? Eller har du dynamisk IP? I så fall: Registrer deg (- det kan jo være en midlertidig sak for deg,) med mulighet for å lagre slikt. Bedre slik enn å risikere misforståelser ved å opprette ikke-ennå-skrevne artikler med disk.side.
- Alternativt: Lag og merk en substubb, så har du en ukes tid på deg til å gjøre mere, og en viss risiko for at noen andre hjelper med utbyggingen. --Bjørn som tegner (diskusjon) 22. des 2012 kl. 11:35 (CET)
- Du bør nok lagre lenker mm på din egen brukerside, eller i et dokument på egen pc. Uansett er det vanligvis et lang planprosess fram til nye nasjonalparker, og det er ikke sikkert at vi skal lage artikler om alle lokale initiativ før de har kommet lenger i prosessen. Láhku nasjonalpark, som ble opprettet nå i desember, brukte 4 og et halvt år fra initiativ til oppretting, men vanligvis tar det lenger tid. Det er fremdeles områder i nasjonalparkplanen fra 1992 som ikke er realisert. mvh --M O Haugen (diskusjon) 22. des 2012 kl. 11:45 (CET)
Det området som skal bli nasjonalpark øst for Tjøme og Nøtterøy er i dag regulert til landskapsvernområde, og heter Ormø-Færder landskapsvernområde. Lenker til den nye nasjonalparken er det naturlig å samle i denne artikkelen. krg (diskusjon
Finkategorisering rediger
Jeg undres om noen har gjort seg tanker om hvor fingradert kategorisystemet bør være. Jeg ser at det nå er i gang et arbeid med å splitte kategorien Norske offiserer opp i underkategorier etter militær grad, og jeg lurer på om det er hensiktsmessig. Her tenker jeg også på at de fleste som innehar en grad også har innehatt alle lavere grader. Vi har fingradering på mange felt: personer etter fødested ned på et detaljnivå de færreste har hørt om, professorer og førsteamanuenser etter lærested, idrettsfolk etter klubb osv. Hittil har jeg ikke sett forfattere etter forlag, men kanskje kommer det. Jeg skjønner at det kan ha nytte å få ei rask oversikt over alle fotballspillere som har spilt på Skeid, men samtidig blir det vanskeligere å leite etter en spiller du ikke veit så mye om. Hvordan veier vi disse hensyna opp mot hverandre? Hilsen GAD (diskusjon) 22. des 2012 kl. 13:18 (CET)
- En kategori som inneholder 400-500 sider synes iallefall jeg er en åpenbar kandidat for oppsplitting. Forøvrig så var jo allerede kategorien splittet opp i underkategorier etter militær grad, det var bare ikke veldig gjennomført. TommyG (d^b) 22. des 2012 kl. 13:53 (CET)
- Jeg tenkte litt på det samme her om dagen, før jeg startet opp med en finkategorisering av ferger og skip, og var litt redd for å gjøre noe veldig galt. Oppdaget egentlig bare at det var så mye rot i kategorien for norske skip, at det var like greit å ta litt tak i det uansett. I enkelte tilfeller tror jeg det kan være greit å finkategorisere - i enkelte kanskje ikke så veldig hensiktsmessig. Jeg vet ikke om (noen som vet?) om kategoriene brukes av folk for å finne noe, eller om dem helst bare fungerer som en måte å systematisere på, men når det for eksempel gjelder skip tror jeg at hvis man ikke husker navn, bare rederi, for eksempel, vil finkategoriseringen hjelpe på for å finne det man er ute etter. TorbjørnS (ʦ) 22. des 2012 kl. 15:14 (CET)
- Ja, jeg har gjort meg opp tanker om det. Spesielt med geografirelaterte artikler. Kategorien Fjell i Troms inneholder et 30-talls artikler, hvorav underkategorier for 4-5 av kommunene i fylket. En av disse, Fjell i Bardu, inneholder kun fire artikler. Min tanke om dette er da: Det er flott med fingradert kategorisystem hvis det følges noenlunde konsekvent. Når det blir så fingradert at det ikke blir fulgt opp, er det bedre å renonsere litt på idealet, og stoppe når det er godt nok. Hvis det er så at vi har 400-500 artikler om norske offiserer, så bør den kanskje deles opp. Når det gjelder mitt eksempel Fjell i Troms, har jeg problem med å se behovet for underdeling. Jeg mener å ha sett en veiledning om at en kategori bør ha i størrelsesorden 10 - 100 artikler? Hebue (diskusjon) 22. des 2012 kl. 15:22 (CET)
- Jeg kan bekrefte for TorbjørnS (diskusjon · bidrag) at i alle fall en person bruker kategoriene for å finne ting. ;) 3s (diskusjon) 22. des 2012 kl. 15:28 (CET)
- En rekke kategorier kryper inn som oppslag nederst i artikler. Fødsler 1889 har 350 oppslag på no: og bare 3000 på en:. Hva brukes slike kategorier til? Hvem sitter og leter gjennom en liste med 3000 navn? Selv bruker jeg knapt noen. 80.213.175.195 22. des 2012 kl. 15:37 (CET)
- Jeg kan absolutt se et behov for finkategorisering innenfor en del emner innen geografi. Potensialet, i alle fall for fjell, er ganske stort, selv om det per i dag kanskje bare er 3-4 artikler der. Jeg er forsåvidt også tilhenger av kategorisering innen regioner på enkelte geografiemner. For eksempel bestemte jeg meg en gang for å opprette kategorien Sund i Lofoten, da det var ganske mange artikler i kategorien Sund i Nordland, og en kategori for hver kommune vil bli inneholdende bare 3-4 artikler. Jeg vil, etterhvert når jeg kommer meg videre med arbeidet jeg en gang startet med her, opprette kategori for Sund i Vesterålen. TorbjørnS (ʦ) 22. des 2012 kl. 15:XX (CET)
- Den typen kategorisering er først og fremst nyttig dersom man har mulighet til å behandle kategorier som sett og benytte f.eks snitt mellom to kategorier for å hente ut delmengden «Nordmenn» «Sjømenn» «Født i 1875» f.eks. Foreløpig så har vel så vidt jeg vet ikke wikipedia noe effektive verktøy for å behandle kategorier som sett og å ta snitt etc mellom kategorier, men jeg vil tro at det er noe som det er stor sansynlighet for vil komme, på sikt. TommyG (d^b) 22. des 2012 kl. 15:52 (CET)
- Et kraftig verktøy til å ta snitt av kategorier finnes her. Jeg synes at for finmaskede kategorier gjør det vanskeligere å finne ting ved hjelp av dem. Må jeg virkelig huske at den norske arkitekten kom fra Asker og ikke Bærum (for å konstruere et eksempel) for å kunne lete ham opp? Da er grovere kategorier bedre, om enn ikke til alle ting. Haros (diskusjon) 22. des 2012 kl. 17:07 (CET)
- Et enda bedre verktøy er fritekstsøk jfr Google. Da blir finkategorisering en unødvendig øvelse.80.213.175.195 22. des 2012 kl. 17:10 (CET)
- Det er en tidligere tråd om CatScan, Wikipedia:Torget/Arkiv/2012/september#CatGraphApi vil erstatte dagens CatScan. Ser at lenka til CatGraphApi er defunc, jeg skal spørre Angelika/Johannes/Kai over på nyåret hva som skjer. Muligens er ny lenke Task List Generator. Veldig omtrentlig så jobbes det med et verktøy ala CatScan som vil håndtere søk mest mulig i minnet (istedenfor på disk) og som i teorien vil bli veldig raskt og effektivt. Formålet med omskrivingen er å bruke CatScan/TaskList som et utvalgsverktøy forut for andre analyser i RENDER-prosjektet. Dette er et nokså ambisiøst prosjekt for å påvise kvalitetsfaktorer for artikler. Blant annet er det lagd en gadget Article Statistics and Quality Monitor. Se også m:RENDER. Hvis det er interesse for det så kan vi få satt opp de aktuelle tjenestene for bokmål og nynorsk, men det vil kreve litt lokalisering til norsk og noe tilpassing på serveren som produserer resultatene. — Jeblad 22. des 2012 kl. 19:05 (CET)
- Et kraftig verktøy til å ta snitt av kategorier finnes her. Jeg synes at for finmaskede kategorier gjør det vanskeligere å finne ting ved hjelp av dem. Må jeg virkelig huske at den norske arkitekten kom fra Asker og ikke Bærum (for å konstruere et eksempel) for å kunne lete ham opp? Da er grovere kategorier bedre, om enn ikke til alle ting. Haros (diskusjon) 22. des 2012 kl. 17:07 (CET)
- En rekke kategorier kryper inn som oppslag nederst i artikler. Fødsler 1889 har 350 oppslag på no: og bare 3000 på en:. Hva brukes slike kategorier til? Hvem sitter og leter gjennom en liste med 3000 navn? Selv bruker jeg knapt noen. 80.213.175.195 22. des 2012 kl. 15:37 (CET)
- Jeg kan bekrefte for TorbjørnS (diskusjon · bidrag) at i alle fall en person bruker kategoriene for å finne ting. ;) 3s (diskusjon) 22. des 2012 kl. 15:28 (CET)
- Ja, jeg har gjort meg opp tanker om det. Spesielt med geografirelaterte artikler. Kategorien Fjell i Troms inneholder et 30-talls artikler, hvorav underkategorier for 4-5 av kommunene i fylket. En av disse, Fjell i Bardu, inneholder kun fire artikler. Min tanke om dette er da: Det er flott med fingradert kategorisystem hvis det følges noenlunde konsekvent. Når det blir så fingradert at det ikke blir fulgt opp, er det bedre å renonsere litt på idealet, og stoppe når det er godt nok. Hvis det er så at vi har 400-500 artikler om norske offiserer, så bør den kanskje deles opp. Når det gjelder mitt eksempel Fjell i Troms, har jeg problem med å se behovet for underdeling. Jeg mener å ha sett en veiledning om at en kategori bør ha i størrelsesorden 10 - 100 artikler? Hebue (diskusjon) 22. des 2012 kl. 15:22 (CET)
- Jeg tenkte litt på det samme her om dagen, før jeg startet opp med en finkategorisering av ferger og skip, og var litt redd for å gjøre noe veldig galt. Oppdaget egentlig bare at det var så mye rot i kategorien for norske skip, at det var like greit å ta litt tak i det uansett. I enkelte tilfeller tror jeg det kan være greit å finkategorisere - i enkelte kanskje ikke så veldig hensiktsmessig. Jeg vet ikke om (noen som vet?) om kategoriene brukes av folk for å finne noe, eller om dem helst bare fungerer som en måte å systematisere på, men når det for eksempel gjelder skip tror jeg at hvis man ikke husker navn, bare rederi, for eksempel, vil finkategoriseringen hjelpe på for å finne det man er ute etter. TorbjørnS (ʦ) 22. des 2012 kl. 15:14 (CET)
Ønske om noen nye artikler (og en god jul) rediger
Siden Danmichaelo har gjort oppmerksom på den utmerkede malen {{Eksterne media}}, benytter jeg anledningen til å gjøre oppmerksom på at vi mangler artikler om en rekke norske dyrearter, samt å ønske alle en god og fredelig jul! Asav (diskusjon) 24. des 2012 kl. 01:52 (CET)
 Eksterne videoer
| |
|---|---|
|
Særnorske dyrearter |
- Det var artig! En riktig god jul til deg også Asav og alle andre bidragsytere! Mvh.Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 24. des 2012 kl. 11:20 (CET)
… og en god jul… rediger
Siden jeg ikke har kommentarer på «en rekke dyrearter» (bortsett fra kanskje en okse der og asen sto) lager jeg eget underpunkt for julehilsner -
- Riktig god jul til alle wikifanter, inkludert eventuelle kranglefanter. Håper at alle får hva de venter seg av julehøytiden. TorSch (diskusjon) 24. des 2012 kl. 12:07 (CET)
- Istemmer med ovenstående kommentar, da jeg synes den var treffende nok for min jule-hilsen også. :-) --Migrant (diskusjon) 24. des 2012 kl. 12:31 (CET)
- Ønsker alle som setter pris på WP (og kanskje også enkelte andre,da) en riktig god og rolig jul. --Bjørn som tegner (diskusjon) 24. des 2012 kl. 12:53 (CET)
- Fredelig jul ønskes folk og fe, ip-er, wikignomer, øhm.. og vandaler, sokkedukker, roboter og alt annet som finnes i Wikipedia-faunaen :) – Danmichaelo (δ) 24. des 2012 kl. 18:09 (CET)
- Ønsker alle som setter pris på WP (og kanskje også enkelte andre,da) en riktig god og rolig jul. --Bjørn som tegner (diskusjon) 24. des 2012 kl. 12:53 (CET)
- Istemmer med ovenstående kommentar, da jeg synes den var treffende nok for min jule-hilsen også. :-) --Migrant (diskusjon) 24. des 2012 kl. 12:31 (CET)
Flytting til omdirigeringsside uten å miste historikk rediger
Det går hurtigere å mase her enn å vente på at noen ser diskusjonssiden, så ha meg unnskyldt: artikkelen Bjørn Fongård og omdirigeringssiden Bjørn Fongaard bør bytte plass; etternavnet skrives «Fongaard» i alle kildene jeg har sett. --Kaitil (diskusjon) 24. des 2012 kl. 09:08 (CET)
Importering rediger
Hvordan kan samisk wp få en mulighet for å importere sider til nordsamisk wiki fra finsk eller norsk wp? 
Mvh, Gálaniitoluodda (diskusjon • bidrag) 25. des 2012 kl. 15:06 (CET)
- kontakt en admin, de bør kunne importere. Sjekk eventuelt med jeblad, er ikke han admin der? 84.212.160.150 25. des 2012 kl. 15:46 (CET)
- Det må bestilles oppsett av importverktøyene. Dvs skrives en bestilling på Bugzilla. — Jeblad 25. des 2012 kl. 15:51 (CET)
- Jeblad: Kunne du bestille oppsett til importverktøyene fra finsk, bokmål og nynorsk til samisk?
Mvh, Gálaniitoluodda (diskusjon • bidrag) 25. des 2012 kl. 20:08 (CET)
- Jeblad: Kunne du bestille oppsett til importverktøyene fra finsk, bokmål og nynorsk til samisk?
Battlespace og stridsområde rediger
Hva slags interwiki bør vi ha fra den engelske artikkelen om en:Battlespace? Stridsområde? --80.203.45.164 26. des 2012 kl. 14:37 (CET)
Forhåndsvis maler rediger
Det har dukket opp en ny funksjon for forhåndsvisning av maler, Spesial:TemplateSandbox
Tekstene som brukes ligger her:
- mediawiki:templatesandbox - Mal-sandkasse
- mediawiki:templatesandbox-desc - Viser en side og transkluderer maler fra en sandkasse
- mediawiki:templatesandbox-suffix - sandkasse
- mediawiki:templatesandbox-legend - Alternativ for mal-sandkasse
- mediawiki:templatesandbox-text - Du kan velge et sett med maler som er lagret i din sandkasse ved hjelp av et passende sandbox-prefiks. For eksempel, hvis du vil forhåndsvise en versjon av Mal:Test som du har lagret som «Bruker:Foo/sandkasse/Mal:Test», så bruk "Bruker:Foo/sandkasse" som prefiks.
- mediawiki:templatesandbox-prefix-label - Prefiks for sandkasse:
- mediawiki:templatesandbox-page-label - Vis side:
- mediawiki:templatesandbox-revid-label - Tegn ut sideversjonen:
- mediawiki:templatesandbox-text-label - Tegn ut wikitekst:
- mediawiki:templatesandbox-submit - Vis
- mediawiki:templatesandbox-title-output - Mal-sandkasse: $1
- mediawiki:templatesandbox-editform-legend - Forhåndsvis en side som bruker denne malen
- mediawiki:templatesandbox-editform-page-label - Sidetittel
- mediawiki:templatesandbox-editform-view-label - Forhåndsvisning
- mediawiki:templatesandbox-preview - Forhåndsvisning av $2
- mediawiki:templatesandbox-previewnote - Husk at dette er bare en forhåndsvisning av $1.
Endringene er ikke lagret ennå!
- mediawiki:templatesandbox-invalid-title - Tittelen du oppga er ugyldig.
- mediawiki:templatesandbox-title-not-exists - Tittelen du oppga eksisterer ikke.
- mediawiki:templatesandbox-revision-not-exists - Sideversjonen du oppga eksisterer ikke.
- mediawiki:templatesandbox-invalid-prefix - Sandkasse-prefikset du oppga er ugyldig.
- mediawiki:templatesandbox-prefix-not-local - Sandboks-prefikset du oppga er ikke lokalt.
- mediawiki:templatesandbox-page-or-revid - Du må angi enten en sidetittel eller et sideversjonsnummer.
- mediawiki:templatesandbox-editform-need-title - For å forhåndsvise en annen side med denne malen, må du angi en sidetittel.
- mediawiki:templatesandbox-editform-invalid-title - Tittelen du har angitt for forhåndsvisning er ugyldig.
- mediawiki:templatesandbox-editform-title-not-exists - Tittelen du har angitt for forhåndsvisning finnes ikke.
Det må oversettes en del tekster. ZorroIII (diskusjon) 26. des 2012 kl. 22:42 (CET)
- Du kan liste slike systemmeldinger på to vis, enten via Special:prefixindex/mediawiki:templatesandbox eller via Special:Allmessages. Den første formen kan transkluderes, noe som er kjekt når en jobber seg gjennom lange lister. Oversettelser bør gjøres på Translatewiki (TWN). Det vil si kopier de eksisterende til TWN og slett de her etter en dag. Vanligvis vil det ta en dag før oversettelser flyttes fra TWN og inn i produksjon. — Jeblad 26. des 2012 kl. 22:52 (CET)
De som har vært innom en del bibelske figurer har muligens merket seg at de er opprettet på ulik og ikke helt gjennomført vis. De varianter som går igjen er eksempelvis disse:
Kanskje det er på tide at vi bestemmer oss for en konsistent navngivning? Nå er det mange artikler som lenker til hverandre og det blir et slit å få det rettet (om ikke det kan gjøres med bot?), men det er vel uansett best å gjøre endringer før det blir enda verre? --Finn Bjørklid (diskusjon) 23. des 2012 kl. 14:50 (CET)
- Dan kan også være en stamme, Josef kan også være fra Arimatea og Jesu far (og sikkert fler andre) - hvordan skal disse standardiseres? 84.212.160.150 23. des 2012 kl. 14:58 (CET)
- Dan (Bibelsk person) kan helt sikkert flyttes til Dan (bibelsk person) i første omgang. Det er kanskje den greieste løsningen også for Benjamin (Bibelen), altså Benjamin (bibelsk person). --Wikijens (diskusjon) 23. des 2012 kl. 15:05 (CET)
- Flyttet. Går greit å flytte lenker med bot, men IP har et poeng i at noen navn brukes av flere bibelske personer, så for de trenger vi andre varianter enn «(bibelsk person)».. Er ikke helt sikker på hva som blir best. – Danmichaelo (δ) 23. des 2012 kl. 16:48 (CET)
- Det har vært noen feillenkinger mellom bibelsk figur og stamme, men en del av disse er bedret ved at artikler opprettes, eksempelvis Benjamin (bibelsk person) og Benjamins stamme, tilsvarende har det også vært sammenvekslinger mellom den bibelske figuren Juda (bibelsk person), stammen Judas stamme og regionen/historiske epoken Kongedømmet Judea, men det har også bedret seg med artikler som spesifiser, og flere vil antagelig komme til med tiden, noen som vil minske feilene. Disse gjelder gammeltestamentlige figurer, omtaler som angår navn fra det nye testamente kan ha andre spesifikasjoner som navn + sted, eksempelvis Josef fra Arimatea. Ros til Danmichaelo som tok poenget at eksisterende artikler var navngitt inkonsistent og gjorde noe med det. --Finn Bjørklid (diskusjon) 27. des 2012 kl. 21:29 (CET)
- Flyttet. Går greit å flytte lenker med bot, men IP har et poeng i at noen navn brukes av flere bibelske personer, så for de trenger vi andre varianter enn «(bibelsk person)».. Er ikke helt sikker på hva som blir best. – Danmichaelo (δ) 23. des 2012 kl. 16:48 (CET)
- Dan (Bibelsk person) kan helt sikkert flyttes til Dan (bibelsk person) i første omgang. Det er kanskje den greieste løsningen også for Benjamin (Bibelen), altså Benjamin (bibelsk person). --Wikijens (diskusjon) 23. des 2012 kl. 15:05 (CET)
mal:kilde avhandling rediger
Jeg bruker mal:kilde avhandling, men får ikke brukt parameteren ref=, slik det er i flere andre tilsvarende maler, som mal: kilde bok. Kunne dette vært lagt inn som en mulighet også i denne malen? Godt mulig jeg har misforstått på noe. --Bygdeknøl (diskusjon) 27. des 2012 kl. 19:30 (CET)
- Jeg har nå erstattet malen på Bjørndalstrilogien med mal:kilde bok, men jeg får stadig noe feil med referansene. Dette forstår jeg ikke, ettersom de etter mitt vett nå er ført nøyaktig på samme måte som andre noter, som til gjengjeld fungerer. Fint om noen kunne sett på artikkelen for å prøve å finne feilen. Vennlig hilsen, --Bygdeknøl (diskusjon) 28. des 2012 kl. 17:50 (CET)
- Fikset. Det sikreste er alltid å bruke syntaksen <ref name="navn" />, ikke <ref name=navn /> - metoden uten anførselstegn funksjonerer bare dersom navn ikke inneholder spesialtegn. I eksempelet ovenfor inneholdt navn bokstaven æ (i Slotnæs69), som i denne sammenhengen er et spesialtegn. Mvh BjørnN (diskusjon) 28. des 2012 kl. 19:22 (CET)
Nordlandsbanen minutt for minutt rediger
Kl. 16.00 starter Nordlandsbanen minutt for minutt fra Trondheim til Bodø på NRK2.
Delstrekningene er allerede lagt inn inn i nett-tv, der de blir tilgjengelige ettersom toget kommer til begynnelsen på hver strekning.
Tekstingen til programmet er allikevel tilgjengelig og denne finner man ved å velge en av delstrekningene i TV-guiden til NRK og trykke på alternativet teksting.
Anbefaler at man tar en titt på tekstingen for å se om det er noen artikler som må utbedres. Togturen varer frem til kl. 01.55 imorgen og blir sannsynligvis det mest sette TV-programet ikveld.--Kristoffer hh (diskusjon) 29. des 2012 kl. 12:59 (CET)
...tidligere selvstendig kommune... rediger
Har opp gjennom tiden lest en rekke artikler der ordlyden «(kommunenavn) er en tidligere selvstendig kommune i (fylke)». Det får meg til å undre. Kan en norsk kommune betegnes som selvstendig, i betydningen å ha selvråderett? Hvis ja, finnes det noen tidligere, eller nåværende, uselvstendige kommuner i Norge? Hva menes egentlig med denne merkelige setningen? TorbjørnS (ʦ) 24. des 2012 kl. 03:13 (CET)
- At et område har gått fra å være én kommune med egen ordfører etc til å bli en del av en eller flere andre kommuner. 84.212.160.150 24. des 2012 kl. 03:17 (CET)
- Det skjønner jeg, og det vil med andre ord si «en tidligere norsk kommune». Det jeg lurer på er hva som menes med en tidligere/nåværende selvstendig kommune? Kommune med selvråderett? En stat er selvstendig og et autonomt område kan ha en viss grad av selvstendighet, men så vidt jeg vet har ikke norske kommuner selvstendighet. Så, jeg lurer fortsatt på svaret på mitt opprinnelige spørsmål, om det er noe annet som menes med denne merkelige setningen...TorbjørnS (ʦ) 24. des 2012 kl. 03:21 (CET)
- Jeg vil umiddelbart anta at den som skriver tidligere selvstendig kommune ikke mener noe annet enn tidligere egen kommune eller rett og slett tidligere kommune. Altså som motsetning til den nåværende situasjon (at området inngår i en annen og/eller større kommune). Jeg kan ikke tenke meg at den som skriver har ment selsvstendig som motsetning til uselvstendig, selv om det kommunale selvstyre er et formelt begrep i norsk forvaltning. Hebue (diskusjon) 24. des 2012 kl. 08:24 (CET)
- Jeg, men det er kanskje bare meg, mener ordelaget i en slik setning er uheldig. Hvis man tar utgangspunkt i at selvstendig, selvstyre og autonom betyr omtrent det samme, så omtales tidligere norske kommuner som om dem har mer selvstyre enn for eksempel Færøyene (...har indre selvstyre...) og som om dem har like mye selvstyre som Grønland (fikk selvstyre i...) og Åland (...selvstyrt, demilitarisert landskap...). Det er et hav av forskjell på graden av selvstyre mellom disse eksemplene og en norsk kommune. Jeg vil tro at formuleringen «tidligere norsk kommune» burde holde. Men som sagt er jeg usikker på om det gjelder bare meg (litt ufint av meg å begynne å rette på slikt, hvis det bare er meg). TorbjørnS (ʦ) 25. des 2012 kl. 04:28 (CET)
- Jeg vil umiddelbart anta at den som skriver tidligere selvstendig kommune ikke mener noe annet enn tidligere egen kommune eller rett og slett tidligere kommune. Altså som motsetning til den nåværende situasjon (at området inngår i en annen og/eller større kommune). Jeg kan ikke tenke meg at den som skriver har ment selsvstendig som motsetning til uselvstendig, selv om det kommunale selvstyre er et formelt begrep i norsk forvaltning. Hebue (diskusjon) 24. des 2012 kl. 08:24 (CET)
- Det skjønner jeg, og det vil med andre ord si «en tidligere norsk kommune». Det jeg lurer på er hva som menes med en tidligere/nåværende selvstendig kommune? Kommune med selvråderett? En stat er selvstendig og et autonomt område kan ha en viss grad av selvstendighet, men så vidt jeg vet har ikke norske kommuner selvstendighet. Så, jeg lurer fortsatt på svaret på mitt opprinnelige spørsmål, om det er noe annet som menes med denne merkelige setningen...TorbjørnS (ʦ) 24. des 2012 kl. 03:21 (CET)
- Et annet spørsmål er hvor lenge et tettsted skal være en tidligere kommune. F.eks så står det at «Vestre Gausdal er en tidligere selvstendig kommune i Oppland fylke, fra 1837 del av Gausdal formannskapsdistrikt.» Når det ligger så langt tilbake er det kanskje mer normalt å nevne dens kommunestatus lenger nede i teksten.--Ezzex (diskusjon) 28. des 2012 kl. 12:51 (CET)
- Jeg synes slike eksempler er grunner til heller å lage en artikkel om kommunen, selv om den blir realtivt kort, og så en artikkel om stedet den kommunen eller tidligere kommunen fikk navn etter. Det er tross alt ikke det tettstedet som tidligere var en kommune, men en tidligere kommune som hadde samme navn som tettstedet fortsatt har. Haros (diskusjon) 28. des 2012 kl. 12:54 (CET)
- Ja, men dette er jo først og fremst et sted, deretter en tidl kommune. La ikke SSB diktere dere helt. Det er vi som bestemmer hvordan ting skal være her på wikipedia, ikke SSB og Norsk språkråd.--Ezzex (diskusjon) 28. des 2012 kl. 13:37 (CET)
- Alle tidligere kommuner bør ha egne artikler såfremt det er mulig og såfremt det er noe å skrive om det (noe det er bare man sjekker opp rette kilder). Men å bruke ordet selvstendig på denne måten i kommunesammenheng blir etter min mening feil. TorbjørnS (ʦ) 28. des 2012 kl. 13:47 (CET)
- Jeg har skrevet mange av disse kommuneartiklene. Uttrykket selvstendig var før min tid på prosjektet tatt i bruk på Wikipedia i betydningen «administrativ, organisatorisk, geografisk enhet» (opprinnelig sammenfallende med sogn). Personlig har jeg ingen problemer med begrepsbruken. Alle kommuner som er listet i Jukvams «Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen» som gir en samlet framstilling av endringer i kommuneinndelingen 1838 - 1998 og i fylkesinndelingen 1660 - 1998 skal være dekket med artikler på Wikipedia. (http://www.ssb.no/emner/00/90/rapp_9913/rapp_9913.pdf) 91 (diskusjon) 28. des 2012 kl. 14:06 (CET)
- La oss ta Tiller, en bydel i Trondheim. Det ville etter mitt syn være mer normalt å begynne artikkelen med at «Tiller er en bydel i Trondheim som ligger i byens sørlige del. Tiller var forøvrig en «egen» kommune før 1964.»--Ezzex (diskusjon) 28. des 2012 kl. 14:43 (CET)
- Ikke noe problem å ha en slik innledning. Litt avhengig av hvorvidt bydelen er identisk med den tidligere kommunen selvsagt. Men vi kan i tillegg ha en artikkel om kommunen, [[Tiller (kommune)]] som forteller at Tiller er en tidligere kommune. Den ble opprettet i xxxx og lagt inn under Trondheim i 1964. Siste ordfører i kommunen var ccc. Osv, hvor langt eller kort man enn gjør det. Enhver nåværende og tidligere kommune kan godt ha sin egen artikkel. For nåværende artikler er det oftest naturlig at kommunen har artikkelnavnet, og om artikkelen også omfatter stedet kan vel komme an på om omtalen av stedet uavhengig av kommunen har stoff. Kommuneartiklene bør ta for seg administrative ting, mens bygninger, personer kanskje er mer knyttet til selve stedet. Stedet ligger i en kommune, og har tidligere ligget i (tidligere) kommuner osv.
- For å knytte opp mot det opprinnelige spørsmålet også - ordet selvstendig høres for meg overflødig ut i denne sammenhengen. AAA var en kommune kan da godt holde. Haros (diskusjon) 28. des 2012 kl. 15:38 (CET)
- For å gi et svar til 91: Ordet selvstendig kan bety så mangt alt etter sammenhengen. Når du putter ordet selvstendig foran navnet på en geografisk enhet, så vil de fleste (i alle fall meg) oppfatte ordet i betydningen autonom eller delvis selvstyrende. Dette assosierer jeg som om her er det snakk om en slags utbrytskommune som har erklært selvstendighet fra Norge. Nå er det ikke værre enn at jeg er fullstendig klar over hva en norsk kommune er, og at en norsk kommune ikke er selvstendig, men nå kan ikke jeg bare tenke på hvordan jeg selv oppfater ordene. Hadde jeg derimot lest samme setning i en annen sammenheng, for eksempel: Torino er en selvstendig kommune i Italia eller lignende, så får det meg umiddelbart til å tenke at her må det være noe spesielt med denne kommunen. Er den selverklært selvstendig? Har den brutt med Italia? Nekter den å følge Italias lover? Selve definisjonen av ordet kommune, i norsk sammenheng, omfatter hva det vil si å være, å ha vært, en kommune i Norge. Det må være mye bedre å greie ut om det kommunale selvstyret i artikkelen om kommuner i Norge, enn å putte fine ord inn i artikler som veldig lett kan skape misforståelser for alle. La oss si at en svenske eller danske, eller engelskmann som kan litt norsk, leser kun en av disse artiklene. Da vil h*n kanskje reagere med å tenke at det må være noe helt spesielt med denne kommunen, som har vært selvstendig. Enkelte ord må man være forsiktig å bruke. Enkelte ord kan oppfattes på en helt annen måte enn det skal oppfattes - og da nytter det ikke at man i denne diskusjonen har forklart betydningen. Selv en setning som: Nagorno-Karabach er en selvstendig XXX ville vært feil. Selvstendighet/delvis selvstyre/utbryterrepublikk eller hva det enn kalles er forskjellige ting. Det er kanskje nettopp derfor det er så mange ord for akkurat dette. Det er nyanseforskjeller mellom ordene, og selvstendighet kan kun (knapt) brukes om stater, i alle fall hvis ordet skal puttes foran navnet på enheten, som en definisjon på enheten. TorbjørnS (ʦ) 28. des 2012 kl. 16:07 (CET)
- Jeg ser dine poeng, og det finnes mange vinklinger og tolkninger. Det er mulig at sammestillingen «selvstendig kommune» blir meningsbærende for meg og andre av samme generasjon, fordi det er avklarende i forhold til begrepet «storkommune» med tilhørende mile- og timelange debatter om tvangssammenslåing av kommuner på 1960-tallet. Mange opplevde at det kommunale selvstyre som ble innført i 1837 og som var et ledd i den norske uavhengighetsprosessen, da ble innskrenket, større enheter reduserte lokal innflytelse, ga mindre selvstendighet og selvstyre. Tilsvarende argumenter kan også dukke opp i diskusjoner om å slå sammen kommuner i dag eller om å erstatte fylker med regioner. 91 (diskusjon) 28. des 2012 kl. 19:21 (CET)
- Jeg har da aldri i mitt liv hørt snakk om selvstendige norske kommuner, hvis du har det, så har du sikkert det. Og nei, det gir overhodet ingen mening for meg, i det hele tatt. Alt du kom med i det innlegget burde heller forklares i kapitlet om kommune, for nok en gang, å putte inn flotte ord som kanskje bare gir mening for deg og kanskje noen andre i din generasjon, blir bare søkt etter min mening. Ingen norske kommuner har noen gang vært selvstendig! Hvis ordet selvstendig skal brukes, hører det ikke hjemme i innledingen til artikkelen, og det må, der det står, forklares hva man mener med det. TorbjørnS (ʦ) 28. des 2012 kl. 20:24 (CET)
- Jeg ser dine poeng, og det finnes mange vinklinger og tolkninger. Det er mulig at sammestillingen «selvstendig kommune» blir meningsbærende for meg og andre av samme generasjon, fordi det er avklarende i forhold til begrepet «storkommune» med tilhørende mile- og timelange debatter om tvangssammenslåing av kommuner på 1960-tallet. Mange opplevde at det kommunale selvstyre som ble innført i 1837 og som var et ledd i den norske uavhengighetsprosessen, da ble innskrenket, større enheter reduserte lokal innflytelse, ga mindre selvstendighet og selvstyre. Tilsvarende argumenter kan også dukke opp i diskusjoner om å slå sammen kommuner i dag eller om å erstatte fylker med regioner. 91 (diskusjon) 28. des 2012 kl. 19:21 (CET)
- For å gi et svar til 91: Ordet selvstendig kan bety så mangt alt etter sammenhengen. Når du putter ordet selvstendig foran navnet på en geografisk enhet, så vil de fleste (i alle fall meg) oppfatte ordet i betydningen autonom eller delvis selvstyrende. Dette assosierer jeg som om her er det snakk om en slags utbrytskommune som har erklært selvstendighet fra Norge. Nå er det ikke værre enn at jeg er fullstendig klar over hva en norsk kommune er, og at en norsk kommune ikke er selvstendig, men nå kan ikke jeg bare tenke på hvordan jeg selv oppfater ordene. Hadde jeg derimot lest samme setning i en annen sammenheng, for eksempel: Torino er en selvstendig kommune i Italia eller lignende, så får det meg umiddelbart til å tenke at her må det være noe spesielt med denne kommunen. Er den selverklært selvstendig? Har den brutt med Italia? Nekter den å følge Italias lover? Selve definisjonen av ordet kommune, i norsk sammenheng, omfatter hva det vil si å være, å ha vært, en kommune i Norge. Det må være mye bedre å greie ut om det kommunale selvstyret i artikkelen om kommuner i Norge, enn å putte fine ord inn i artikler som veldig lett kan skape misforståelser for alle. La oss si at en svenske eller danske, eller engelskmann som kan litt norsk, leser kun en av disse artiklene. Da vil h*n kanskje reagere med å tenke at det må være noe helt spesielt med denne kommunen, som har vært selvstendig. Enkelte ord må man være forsiktig å bruke. Enkelte ord kan oppfattes på en helt annen måte enn det skal oppfattes - og da nytter det ikke at man i denne diskusjonen har forklart betydningen. Selv en setning som: Nagorno-Karabach er en selvstendig XXX ville vært feil. Selvstendighet/delvis selvstyre/utbryterrepublikk eller hva det enn kalles er forskjellige ting. Det er kanskje nettopp derfor det er så mange ord for akkurat dette. Det er nyanseforskjeller mellom ordene, og selvstendighet kan kun (knapt) brukes om stater, i alle fall hvis ordet skal puttes foran navnet på enheten, som en definisjon på enheten. TorbjørnS (ʦ) 28. des 2012 kl. 16:07 (CET)
- Alle tidligere kommuner bør ha egne artikler såfremt det er mulig og såfremt det er noe å skrive om det (noe det er bare man sjekker opp rette kilder). Men å bruke ordet selvstendig på denne måten i kommunesammenheng blir etter min mening feil. TorbjørnS (ʦ) 28. des 2012 kl. 13:47 (CET)
- Ja, men dette er jo først og fremst et sted, deretter en tidl kommune. La ikke SSB diktere dere helt. Det er vi som bestemmer hvordan ting skal være her på wikipedia, ikke SSB og Norsk språkråd.--Ezzex (diskusjon) 28. des 2012 kl. 13:37 (CET)
- Jeg synes slike eksempler er grunner til heller å lage en artikkel om kommunen, selv om den blir realtivt kort, og så en artikkel om stedet den kommunen eller tidligere kommunen fikk navn etter. Det er tross alt ikke det tettstedet som tidligere var en kommune, men en tidligere kommune som hadde samme navn som tettstedet fortsatt har. Haros (diskusjon) 28. des 2012 kl. 12:54 (CET)
Tilbake til marg: Hvordan i all verden har du/dere tenkt å ordlegge dere når det faktisk er snakk om en kommune som har «erklært» selvstendighet. Det skjer fra tid til annen det også i andre land. TorbjørnS (ʦ) 28. des 2012 kl. 20:31 (CET)
- Kommuner er ikke spesiellt selvstendige i Norge. Kommunalt selvstyre handler da ikke om kommunal løsrivelse eller noen som helst uavhengighet fra Regjering og Storting? Det er da fortsatt statsmaktene som bestemmer innholdet i hva kommunene skal få lov å holde på med sånn på egenhånd. Den norske uavhengighetsprosessen handlet da virkelig nettopp om Norges uavhengighet fra Sverige og ikke om at norske kommuner skulle være uavhengige av Storting og Regjering? Det eneste forsøket jeg vet om på løsrivelse er Fristaden Christiania i Danmark: [[5]], ja også den baskiske frigjøringsbevegelsen, IRA og lignende. Jeg har hørt om fristaden Senja, men det ble visst med at noen laget et flagg. Det at folk fortsatt i politikken krangler om den store kommunesammenslåingen på 60-tallet er en politisk debatt. At noen tillegger «selvstendig kommune» en spesiell politisk betydning er meningsbærende i en politisk debatt, men er vel ikke så leksikalsk? Det er et viktig politisk poeng, men hører hjemme et annet sted enn strødd rundt omkring i en masse Wikipedia artikler ved å bruke en formulering som det er høyst uklart hva den egentlig inneholder. Artikkelen om Kommunesammenslåing var ikke opplysende for å finne ut av hva som kunne være ment med «selvstendig kommune», den var realt kildeløs og i tillegg har den praktisk talt hoppet bukk over den kommunesammenslåingen som i alle fall jeg leita etter når jeg slo opp, I følge [[6]] forsvant 290 kommuner på 1960-tallet!!! og folk krangler om det fortsatt, det ses jo tydelig av debattene i dagens aviser. Storkommune oppslaget var heller ikke særlig opplysende. For å flisespikke på språk, er en tidligere selvstendig kommune tidligere selvstendig eller tidligere kommune? Er ikke egentlig tidligere selvstendig et dobbeltærevære? et forsøk på å si det samme to ganger? Skore et politisk poeng? Er det ikke nok å si tidligere kommune (eller til nød tidligere egen kommune)? Eller bedre «var egen kommune frem til»? Store norske leksikon bruker formuleringen: Tidligere kommune i Vestfold frem til 1988 da den sammen med Brunlanes, Tjølling, Stavern og Larvik ble slått sammen til storkommunen Larvik.[[7]] se også [[8]]Dette dreier seg fort om mer enn 100 artikler, men noe mindre enn 200 [[9]]. Det er med andre ord en ganske stor jobb hvis formuleringen skal fjernes. Stallo (diskusjon) 29. des 2012 kl. 12:30 (CET)
- For meg kan gjerne formuleringen selvstendig kommune redigeres ut. Og like gjerne bli stående. Jeg har ingen emosjoner i forhold til begrepet. Jeg har bare påpekt at formuleringen har vært med fra wikipedia på norsk så dagens lys, den har blitt med videre uten at det har skapt problemer og at jer fnner det fullt forståelig at det har blitt slik. Om en endring vil resultere i at artiklene vil blir klarere og mer entydige, synes jeg det bare er å gå i gang. mvh 91 (diskusjon) 30. des 2012 kl. 00:03 (CET)
- Det at denne diskusjonen faktisk har overlevd i 6 dager og har blitt veldig lang tror jeg er en indikasjon på at det kan være lurt å redigere ordet ut. Jeg ser jo også at ordet har overlevd siden «tidenes morgen» og mange har blitt vant til å bruke formuleringen og først nå dukker det utløsende spørsmål opp. Det vil være mye arbeid å fjerne «selvstendig» fra ett sted mello 100 og 200 artikler. Formuleringen er ikke heldig, kan misforstås, men er det viktig nok til å ta jobben med å fjerne formuleringen? Bør det gjøres over langen, etterhvert som noen oppdager den, eller bør noen forsøke å tråkle seg gjennom alle stedene den fins? Hvem har lyst til å gjøre dette? Stallo (diskusjon) 30. des 2012 kl. 09:29 (CET)
- Fra og med i dag kommer jeg i alle fall til å gjøre det når jeg kommer over det, men tror nok ikke, med det første i alle fall, at jeg kommer til å tråkle gjennom artikler for å finne det. Jeg håper for øvrig endelig at «siden tidenes morgen» ikke er et argument for at noe ikke bør/kan forandres. Jeg har for eksempel, i det arbeidet jeg begynte med her på wikipedia, kommet over en rekke artikler om sund som blir omtalt som fjorder. Artiklene har vært slik siden «tidenes morgen», men jeg tror ikke jeg noen sinne ville skrevet et ord mer på Wikipedia, i ren protest, hvis noen skulle bli, for å si det på nordnorsk, «forbannet», over at jeg rettet opp i en så ufattelig unødvendig feil. Denne feilen er overhodet ikke helt i den klasse som feilen i eksemplet jeg nå bragte på banen, men dog... TorbjørnS (ʦ) 30. des 2012 kl. 09:45 (CET)
- Det at denne diskusjonen faktisk har overlevd i 6 dager og har blitt veldig lang tror jeg er en indikasjon på at det kan være lurt å redigere ordet ut. Jeg ser jo også at ordet har overlevd siden «tidenes morgen» og mange har blitt vant til å bruke formuleringen og først nå dukker det utløsende spørsmål opp. Det vil være mye arbeid å fjerne «selvstendig» fra ett sted mello 100 og 200 artikler. Formuleringen er ikke heldig, kan misforstås, men er det viktig nok til å ta jobben med å fjerne formuleringen? Bør det gjøres over langen, etterhvert som noen oppdager den, eller bør noen forsøke å tråkle seg gjennom alle stedene den fins? Hvem har lyst til å gjøre dette? Stallo (diskusjon) 30. des 2012 kl. 09:29 (CET)
- For meg kan gjerne formuleringen selvstendig kommune redigeres ut. Og like gjerne bli stående. Jeg har ingen emosjoner i forhold til begrepet. Jeg har bare påpekt at formuleringen har vært med fra wikipedia på norsk så dagens lys, den har blitt med videre uten at det har skapt problemer og at jer fnner det fullt forståelig at det har blitt slik. Om en endring vil resultere i at artiklene vil blir klarere og mer entydige, synes jeg det bare er å gå i gang. mvh 91 (diskusjon) 30. des 2012 kl. 00:03 (CET)
- En tidligere selvstendig kommune betyr ikke noe annet enn at de nå er en del av en annen kommune eller blir delstyrt fra en annen kommune. Selvstendig refererer til en kontekst og denne er andre kommuner, ikke nasjonal selvstendighet. — Jeblad 30. des 2012 kl. 12:41 (CET)
- Men «tidligere selvstendig kommune» kan bety at det fortsatt er en kommune, bare at den ikke bestemmer over seg selv lenger. Å kalle det bare «tidligere kommune» er dekkende nok, og jeg kan ikke se at det kan tolkes feil. Ters (diskusjon) 30. des 2012 kl. 14:05 (CET)
- Når jeg klikketiklikket og tok en rask titt så fant jeg to setninger hvor det av sammenhengen var klart hva selvstendig henviste til. I de andre ser ordet overflødig ut og det fremgår ikke av sammenhengen hva selvstendig betyr. Jeg er redd for at her er det nok enten eller, enten er det en kommune eller det er ikke en kommune. For de som ikke er kommuner har stedet enten aldri vært en kommune eller det har vært en kommune tidligere, men er ikke lenger en egen kommune. Det er ikke snakk om delstyrt eller fortsatt er men ikke bestemmer over seg selv. Oppdelinger og delegering av vedtaksmyndighet gjøres slik Oslo har gjort med bydeler og bydelsutvalg, men bydelene er ikke tidligere kommuner. Det virker nokså klart at uttrykket tidligere selvstendig kommune kan misforstås men jeg vil ikke gjøre meg til talsmann for at dette skal rettes akkurat nå. Artikler om kommuner er vel noe som det arbeides med hele tiden og hvis de som snubler over tidligere selvstendig kommune når de allikevel reviderer en artikkel så vil jo dette endres over tid og det må da være godt nok? Dette forutsatt at de fleste er enige i at selvstendig er et unødvendig ord i denne sammenhengen? Stallo (diskusjon) 30. des 2012 kl. 14:41 (CET)
- Men «tidligere selvstendig kommune» kan bety at det fortsatt er en kommune, bare at den ikke bestemmer over seg selv lenger. Å kalle det bare «tidligere kommune» er dekkende nok, og jeg kan ikke se at det kan tolkes feil. Ters (diskusjon) 30. des 2012 kl. 14:05 (CET)
Hjelpetekst i Spesialtegn rediger
For meg ser det ut som om det er en feil i hjelpeteksten til Spesialtegn i redigeringsvinduet. Når jeg holder muspekeren over tegnet til høyre for m³ står det «bindestrek». Men det er da tankestrek, –. På neste tegn til høyre står det tankestrek, men det er jo den lange tankestreken som aldri brukes på norsk, —. Trurl (diskusjon) 28. des 2012 kl. 18:57 (CET)
- Godt observert! Har endret Wikieditor-toolbar-characters-endash og MediaWiki:Wikieditor-toolbar-characters-emdash nå, så blir det ordnet ved neste oppdatering. – Danmichaelo (δ) 30. des 2012 kl. 03:49 (CET)
Small talk og småprat rediger
Hvilke definisjoner av small talk definerer ikke «småprat»? Begrepet finnes blant annet på engelsk [10], dansk, finsk og norsk [11]. --Snjovich (diskusjon) 29. des 2012 kl. 12:07 (CET)
- Small talk er et engelsk ord, det er ikke en faglig term. Sammen med mange andre ord hører det hjemme i beskivelser av faglige begrep som sier noe om tomme setninger eller tomme ord (som «også», «altså» («setningsfyllere», ord som fyller ut og modifiserer setninger, men egentlig ikke har innhold, vi bare føyer dem til som pausesignal f.eks.) «Small talk» er veldig vanlig, veldig engelsk, men også vanlig å låne fra engelsk til norsk. NRK har da også satt ordet i «anførselstegn» når de bruker det. På norsk heter det småprat, tørrprat, kaldprat eller «å snakke om været». Innholdet i dette er å snakke om ingenting, stå og la kjeften gå uten egentlig å si noe. For eksempel: «prate om likegyldige ting: nesten ingen av gjestene kjente hverandre, så man ble sittende og kaldprate». Engelskmennene bruker også light conversation, chat, natter, yak, chit-chat, shoot the breeze , gab, og sikkert fler. På norsk har vi også småsnakke; (om forstyrrende, lavmælt snakk) elever som småprater, men det blir en litt mer innsnevret bruk. (eksmpler er hentet fra Kunnskapsforlaget sine ordbøker på nett).
- - Fatisk er et begrep og en term, men det er nokså komplisert å forklare. Hvordan det forklares kan avhenge av sammenhengen ordet brukes i. For eksempel (fra Stanford Encyclopedia of Philosopy [[12]]: «The study of speech acts goes back to Austin [Austin 1957] and Searle [Searle 1969]. Both emphasise that using language is to perform certain acts. Moreover, there is not just one act but a whole gamut of them (Austin himself puts the number in the magnitude of 103). The classification he himself gives involves acts that are nowadays not considered as part of a separate science: the mere act of uttering a word (the phatic act) or sentence is part of phonetics (or phonology) and only of marginal concern outside. By contrast, the illocutionary and perloc........» (se også [[13]])
- - Eller fra Svenska nationalencyclopedin: «fatisk, term som användes av antropologen Bronislaw Malinowski i uttrycket fatisk kommunion (egentligen 'gemenskap genom tal') för språklig kommunikation vars huvudsakliga funktion är att upprätthålla en social kontakt (t.ex. samtal om vädret, "kallprat").» [[14]].
- - Se også engelsk Wikipedia: «Jakobson's functions of language» [[15]].
- - Fatisk med tilhørende herligheter er ikke godt behandlet i norsk Wikipedia så her ligger avgjort en utfordring. Her trengs at noen tråkler seg gjennom gode kilder og får til forklaringer som kan hjelpe å forklare nærmere bruk og betydning. Ikke minst fordi ordet tydeligvis dukker opp i lærebøker for videregående skole og får en nokså overflatisk behandling der[[16]]. Stallo (diskusjon) 29. des 2012 kl. 14:26 (CET)
- Jeg har svart i talk slettediskusjonen. --Snjovich (diskusjon) 30. des 2012 kl. 14:00 (CET)
Hvem er opphavsmann ? rediger
Dette litografiet er ett i en stor serie, scannet fra en bildebok, Norge fremstillet i Tegninger, utgitt for mer enn 150 år siden av Chr. Tønsberg. Alle rettigheter er utgått, bildene kan brukes fritt. I de fleste sammenhenger vil det være korrekt å kredittere bildet Chr. Tønsberg, ved å skrive f.eks. Litografi av Chr. Tønsberg i bildeteksten. Wikimedia Commons bruker betegnelsen OPPHAVSPERSON om den som laster bildene opp, eller har scannet eller stått for reprofotografering. Ved bruk av slike bilder er det først og fremst kunstneren som skal kreditteres, mens kopisten får en mer beskjeden rolle i teksten, om han/hun i det hele nevnes. I dette tilfelle er det Chr. Tønsberg som er den egentlige opphavspersonen. Se f.eks. artikkelen Ladested, som et eksempel på hvordan det ikke bør være. krg 29. des 2012 kl. 17:05 (CET)
- Ifølge bildesiden er det tegneren som er oppgitt som opphavsperson. Opplaster er forøvrig ikke nevnt i artikkelen eller nevnt på bildesiden som opphavsperson. Haros (diskusjon) 29. des 2012 kl. 17:46 (CET)
- Feilen var tydeligvis malen byline som er brukt lite hensiktsmessig. Opplysningene på Commons er presise, men må presenteres i bildeteksten på en god måte. Litografi publisert av Chr.Tønsberg etter tegning av ... ville her være passende. krg 29. des 2012 kl. 19:55 (CET)
- Et litografi er et håndverk som reproduserer tegningen, mens det er tegningen som er det opprinnelige kunstverket. Den som utfører litografiet kan vi gi ekstra kred ved å si at det oppstår et nytt avledet verk, mens den som publiserer litografiet har kun en sekundær rolle. I noen tilfeller vil digitalisering tilføre nye ting og da kan det igjen oppstå nye avledete verk, men jeg tror vi stort sett kan se bort fra dette. Det er likevel viktig å være klar over at den digitale kopien ikke er verket, selv om det kan bli lagt ned mye arbeid i denne. — Jeblad 30. des 2012 kl. 03:30 (CET)
- Feilen var tydeligvis malen byline som er brukt lite hensiktsmessig. Opplysningene på Commons er presise, men må presenteres i bildeteksten på en god måte. Litografi publisert av Chr.Tønsberg etter tegning av ... ville her være passende. krg 29. des 2012 kl. 19:55 (CET)
Diff? Patch? rediger
Noen av teknikkene som brukes på Wikidata kan få en til å klø seg i hodet når de skal fornorskes. Et av begrepene som brukes er patching av datasett. Språkrådet har foreslått «reparasjonsfil, programfiks, feilfiks (IKT)»[17] men i dette tilfellet er det hverken filer involvert eller programmer som patches, og ingenting er igrunnen hverken feil eller galt. Det som skjer er at det oppstår en redigeringskollisjon, og derfor lages det en diff som så tilpasses og brukes som en patch når datasettet skal endres. Det hele er en omvei for å gjøre det mulig å lagre selv om flere endrer i det samme datasettet samtidig. Jeg har en følelse av at en direkte oversettelse til forskjell (nynorsk skilnad) og lapp (nynorsk bot) er riktig, men kanskje er det noe annet som passer bedre? — Jeblad 27. desember 2012 kl. 07:37 (CET)
- Jeg ville gått for «patch»; brukt på norsk er det er en presis, entydig og innarbeidet fagterm. --Kaitil (diskusjon) 27. des 2012 kl. 07:55 (CET)
- Fagterm er jeg enig i, men her er det snakk om å formidle til ikke-fagfolk hva som skjer når de får en redigeringskollisjon og den ikke kan løses automatisk. Dvs det skal være forståelig for vanlige wikipedianere og lignende. Et alternativ er å unngå å forklare, og bare si at vi hadde en «non-resolvable mid-air collision». Jeg har litt sansen for den siste. — Jeblad 27. des 2012 kl. 07:58 (CET)
- Den direkte oversettelsen er vel flikk, og som verb å flikke, men mener å ha sett at ordet blir brukt under Windows i en litt avvikende sammenheng. I såfall kan ordet flikk vike forvirrende. BjørnN (diskusjon) 27. des 2012 kl. 14:02 (CET)
- Jeg tror folk flest forstår bedre hva det dreier seg om hvis vi bruker Jeblads forslag, «lapp». Haakon K (diskusjon) 27. des 2012 kl. 14:18 (CET)
- Jeg syns også at lapp er et godt og beskrivende ord. Tekstil-lapper som metaforer er allerede i bruk på norsk, f.eks. i «lappverk» og «lappeteppe», samt at man «lapper» på et sykkeldekk eller en sosial relasjon eller fasade. En annen betydning av ordet som også passer inn i denne sammenhengen er (papir)lapp, som i «jukselapp», «handlelapp», «huskelapp», «tilgodelapp», altså et lite dokument eller notat som fungerer i en større sammenheng. Så +1 til «lapp» fra meg. Samme ord fungerer forresten på nynorsk også.[18] Trenger man en oversettelse av «diff» i tillegg? - Soulkeeper (diskusjon) 29. des 2012 kl. 21:02 (CET)
- Verbet to patch oversetter Svenkerud som dataterm til: «å lappe» (dvs. å fjerne bugs). En lapp kan imidlertid være et skummelt ord siden det også er et skjellsord. Grunnbetydningen her av det engelske er reparasjon og å reparere. OED forklarer ordet som substantiv slik: Computing. A small piece of code inserted into a program to correct a fault (usually temporarily) or to enhance the program. Verbet patch forklares slik: Computing. To correct or improve (a program or routine) by inserting a patch. Det ser ut til at dette har vandret fra elektrikerspråk til dataspråk så hva kaller elektrikere det når de patcher tele- eller dataforbindelser? Å lappe eller lapping ser patent ut, men er det nødvendig å ha en lapp eller går det an å ha en datalapp eller kodelapp? Stallo (diskusjon) 31. des 2012 kl. 18:12 (CET)
- Jeg syns også at lapp er et godt og beskrivende ord. Tekstil-lapper som metaforer er allerede i bruk på norsk, f.eks. i «lappverk» og «lappeteppe», samt at man «lapper» på et sykkeldekk eller en sosial relasjon eller fasade. En annen betydning av ordet som også passer inn i denne sammenhengen er (papir)lapp, som i «jukselapp», «handlelapp», «huskelapp», «tilgodelapp», altså et lite dokument eller notat som fungerer i en større sammenheng. Så +1 til «lapp» fra meg. Samme ord fungerer forresten på nynorsk også.[18] Trenger man en oversettelse av «diff» i tillegg? - Soulkeeper (diskusjon) 29. des 2012 kl. 21:02 (CET)
- Jeg tror folk flest forstår bedre hva det dreier seg om hvis vi bruker Jeblads forslag, «lapp». Haakon K (diskusjon) 27. des 2012 kl. 14:18 (CET)
- Den direkte oversettelsen er vel flikk, og som verb å flikke, men mener å ha sett at ordet blir brukt under Windows i en litt avvikende sammenheng. I såfall kan ordet flikk vike forvirrende. BjørnN (diskusjon) 27. des 2012 kl. 14:02 (CET)
- Fagterm er jeg enig i, men her er det snakk om å formidle til ikke-fagfolk hva som skjer når de får en redigeringskollisjon og den ikke kan løses automatisk. Dvs det skal være forståelig for vanlige wikipedianere og lignende. Et alternativ er å unngå å forklare, og bare si at vi hadde en «non-resolvable mid-air collision». Jeg har litt sansen for den siste. — Jeblad 27. des 2012 kl. 07:58 (CET)
En IP har helt korrekt påpekt at denne bildefila ikke er fra Langesund, men derimot Strandgata i Stathelle. Bildet er sletta fra artikkelen Langesund, og brukes pt. ingen steder, men feilen ligger altså i filnavnet... Kan noen med oversikt over commons, lisensfikkel osv. fikse det...? Ellers dukker vel bildefeilen opp igjen... Kimsaka (diskusjon) 31. des 2012 kl. 21:25 (CET)
- Se Commons:Template:Rename. ZorroIII (diskusjon) 31. des 2012 kl. 21:40 (CET)
- Jeg har lagt inn rename-anmodning. Mvh.Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 31. des 2012 kl. 21:51 (CET)
Kildeløse artikler uke 46 rediger
(Flyttet ut som egen prosjektside, legg Wikipedia:Kildeløse artikler/2012/uke 46 i overvåkningslista di) Takk til alle som har hjulpet med å finne kilder til nye artikler med behov og som samtidig også har foretatt nødvendig rydding og redning. Det står nå under 20 artikler igjen i hver av de to foregående ukene, så det er nedlagt et betydelig arbeid. Også i uken som har gått er det opprettet mange nye artikler som er helt uten kilder. Noen av disse kan også behøve rydding og andre er så korte at de også trenger å reddes fra å utgå som substubber.
- Mangler kilder
- Fått kilde/utgått
1. divisjon futsal for herrer1. divisjon håndball for menn1. divisjon håndball for menn 2011/12Actias neidhoeferiAnne Cathrine SyversenAustralias klimaBionegativBósa saga ok HerrauðsBrad PaisleyDen hellige tråd HinduismenDet Sembske BryggeriDillingøy leirDimitri av RusslandDoggpilEgil SolbergEliteserien i bandy for herrer 2011/12Erik RøedEventyrlørdagFiberproduktFIS Marathon Cup 2012/13FløyelspilFosna InnebandyklubbFriidrett under Sommer-OL 1896 – 100 meter herrerFriidrett under Sommer-OL 1896 – 400 meter herrerFriidrett under Sommer-OL 1896 – 800 meter herrerFrode KvandalFylkeshuset i TromsøGrim Lodenkinns sagaGhostBSDHarald BredeliHenrik SjöbergHugo OvergaardHol (Hamar)HrazdanIdeal (matematikk)Inland TaipanJan Michał RozwadowskiKarl Ludwig HardingKarl Ludwig HenckeKent EkerothKuppelteltLeddbåndLeif Eriksen (fotballspiller)Live from Austin, TXLondon RecordsMassawa (distrikt)Marius NyhammerMartin Alonso KrogsætherMinbarNamdalspilNational Council of ChurchesNaturlig transformasjonPaulo Jorge Gomes BentoPer Anders SjøvoldPolarvierRaúl SendicR.I.O.Remi SjoRubrikkRødpilOle Rasmus HjelleOskar SørensenOued massaPanelstudieRedd ferien minRättschefRynkevierSheolSkandinavisk CupSlaget om labyrintenStakkatoSvartehavsregionenSuverenitetsaktenTilknytningsteoriTriggerpunktTV-barnetTunnelteltTøystampeThis Is WarUtjevner (matematikk)Vidnesbyrd af KirkefædreneWiktor PorzezińskiØystein Kloster
Forhåpentligvis kan oversikten ikke bare vise behovet for kilder spesifikt i disse artiklene, men også øke bevisstheten om kildebruk generelt blant både nye og etablerte brukere. Vennlig hilsen, Ordensherre (diskusjon) 18. nov 2012 kl. 18:22 (CET)
- Tiltredes. --Trygve N. (diskusjon) 19. nov 2012 kl. 15:00 (CET)
- Hadde det vært mulig å legge denne listen i en egen side og inkludere den her på tinget istedenfor å legge den direkte inn her? På den måte så hadde jeg sluppet å gå inn og sjekke endringshistorikken til Tinget hver gang jeg er innom overvåkningslisten min og ser at Tinget har blitt oppdatert. TommyG (d^b) 19. nov 2012 kl. 15:42 (CET)
- Jeg ser at enkelte av de kildeløse er publisert av kjente wikipedianere. Dere må da selv kunne ta en ny runde og legge inn kilden(e) for opplysningene i artiklene dere har publisert. mvh Kjersti Lie (diskusjon) 19. nov 2012 kl. 18:34 (CET)
- Syns det er bra at listen ligger her en stund, det minner oss alle om at kilder er viktig. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 19. nov 2012 kl. 19:18 (CET)
- Personlig synes jeg det blir for mye støy når dette går over såpass mange uker. Da fjerner jeg heller Torget fra overvåkningslisten. Det er jo litt synd, siden det ellers er mye interessant her. TommyG (d^b) 21. nov 2012 kl. 19:48 (CET)
- Vet ikke om det egentlig kalles dugnad, når det stort sett er bare én som står på! Flott innsats, Ulf. Jeg kan dessverre ikke bidra noe særlig akkurat nå. Får ta det igjen senere! mvh Kjersti Lie (diskusjon) 22. nov 2012 kl. 21:53 (CET)
- Tunnelltelt er "reddet" fra den sjændsel å være kildeløs med denne tilføyelsen: "«Test av tunneltelt», nettstedet eventyreren.no" Er det godt nok? Dette er en tidsskriftartikkel-ingen artikkeltittel, artikkelen er skrevet av noen-hvem?, den er skrevet et sted-hvor?, det finnes en nettkopi-hvor?, ikke på eventyrereren.no. Innholdet av lenken som er angitt er typisk en lenke som om ikke lenge er død eller inneholder noe helt annet. Her burde en bruk mal:Artikkel. Slik det står nå kunne artikkelen like gjerne forblitt kildeløs og "reparasjonen" hever knapt kvaliteten på norsk WP. 77.88.102.196 28. nov 2012 kl. 22:51 (CET)
- Vet ikke om det egentlig kalles dugnad, når det stort sett er bare én som står på! Flott innsats, Ulf. Jeg kan dessverre ikke bidra noe særlig akkurat nå. Får ta det igjen senere! mvh Kjersti Lie (diskusjon) 22. nov 2012 kl. 21:53 (CET)
- Personlig synes jeg det blir for mye støy når dette går over såpass mange uker. Da fjerner jeg heller Torget fra overvåkningslisten. Det er jo litt synd, siden det ellers er mye interessant her. TommyG (d^b) 21. nov 2012 kl. 19:48 (CET)
- Syns det er bra at listen ligger her en stund, det minner oss alle om at kilder er viktig. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 19. nov 2012 kl. 19:18 (CET)
- Tunnelltelt skulle være bra nå, noen har jobbet mens andre har pratet. Ulf Larsen (diskusjon) 17. des 2012 kl. 11:52 (CET)
- Mekanisk verksted skal nå være ok. Behøver den være lengre? Det er jo mest en pekeside. Stallo (diskusjon) 27. des 2012 kl. 11:24 (CET)
- Tunnelltelt skulle være bra nå, noen har jobbet mens andre har pratet. Ulf Larsen (diskusjon) 17. des 2012 kl. 11:52 (CET)