Oliver «The Atomic Bull» McCall (født 21. april 1965 i Chicago) er en amerikansk profesjonell bokser innen tungvekt. McCall er av få boksere som aldri ble slått knockout og aldri har blitt slått i canvasen.

Oliver McCall
Født21. apr. 1965Rediger på Wikidata (58 år)
Chicago
BeskjeftigelseBokser Rediger på Wikidata
NasjonalitetUSA

Karriere rediger

McCall var på slutten av 1980-årene sparringpartner for Mike Tyson, og før storkampen mot Michael Spinks i 1988 slo McCall Tyson i gulvet på trening.

Etter å ha slått boksere som Bruce Seldon, Francesco Damiani, Jesse Ferguson og Lion Butler fikk han tittelkamp mot Lennox Lewis i 1994. McCall var da førsteutfordrer i alle de tre bokseforbundene The World Boxing Council (WBC), World Boxing Association (WBA) og The International Boxing Federation (IBF).

Lewis var storfavoritt og ubeseiret da han møtte McCall på hjemmebane i London Arena. 1. runde var meget jevn, og McCall overrasket med raske kombinasjoner og ved å respektløst gå rett på Lewis. Etter 10 sekunder i 2. runde angrep Lewis, men ble truffet av en høyre og gikk rett i gulvet. Lewis stablet seg på beina etter 6 sekunder, men var tydelig groggy mens han sjanglet sidelengs og dommeren avsluttet kampen på teknisk knockout. Oliver McCall med promotor Don King på slep brøt ut i ellevill feiring i ringen. King hadde store visjoner om at McCall skulle forsvare WBC tittelen mot Mike Tyson som skulle slippe ut av fengsel i 1995.

McCall forsvarte tittelen mot den aldrende mesteren Larry Holmes og vant en knepen poengseier uten å imponere. Deretter arrangerte Don King stor kamp i London mot briten Frank Bruno. McCall var favoritt, men startet kampen særdeles passivt mens det britiske publikum heiet Bruno mot seier runde for runde. I 9. runde våknet Mccall og jaget etter knockout i de siste rundene. McCall traff med flere gode slag, men klarte ikke å slå ut Bruno. McCall mistet da tittelen i sitt andre tittelforsvar mot Bruno som ved seieren også fikk sjansen til å møte Mike Tyson i tittelforsvar.

Etter titteltapet imponerte McCall da han slo ut russeren Oleg Maskaev i 1. runde. I 1997 ble det returkamp og ny tittelkamp mot Lennox Lewis. På dette tidspunktet hadde McCall fått store rusproblemer og kampen holdt på å bli kansellert som følge av dette. Før kampen hadde McCall gått amok på et hotell, der han hadde kastet juletrekuler vilt om seg. Kampen mot Lewis begynte jevnt med en runde til hver. I 3. runde nektet plutselig McCall å bokse og virket uinteressert i å angripe. I 5. runde begynte han å gråte i ringen og kampen ble avbrutt. Dette ble senere satt i sammenheng med hans rusproblemer.

Oliver McCall vant så de neste 14 kampene og slo blant annet høyt rankede Henry Akinwande på knockout i 2001. McCall var på dette tidspunktet høyt ranket, og ikke langt unna ny kamp om tittelen. Da sjansen bød seg tapte han mot ukjente Darry Darroll Wilson i titteleliminering.

McCall er spesielt kjent for å være en uforutsigbar bokser som kan vinne og tape mot hvem som helst.

Personlig liv rediger

McCall vokste opp på sørsiden av Chicago. Han er gift og har fire døtre og tre sønner. En av døtrene, Jeneva McCall, er tre ganger NCAA-mester og fire ganger på førstelaget i friidrett for Southern Illinois University Carbondale. En sønn, Mikael McCall, er running backfotballaget ved samme universitet som søsteren. En annen sønn, Elijah McCall, er også profesjonell bokser.

Referanser rediger


Eksterne lenker rediger

Forgjenger:
 Lennox Lewis 
Verdensmester i tungvekt (WBC)
(1994–1995)
Etterfølger:
 Frank Bruno