Åpne hovedmenyen

Koordinater: 59°55′9,2351″N 10°45′11,3544″Ø

Elvebakken videregående skole
Elvebakken vgs Oslo.jpg
MottoEn skole med mangfold i organisering og pedagogiske metoder (som fremmer differensiering)
Skoletypevideregående skole
Grunnlagt1921
KommuneOslo
BydelGrünerløkka
AdresseVestre Elvebakke 3
RektorPer Solli
Elever1244 (2016)
Ansatte152 (2016)
NettstedOffisielt nettsted
Beliggenhet

Elvebakken videregående skole
59°55′9″N 10°45′11″E

Elvebakken videregående skole er en videregående skole Vestre Elvebakke 3 i bydel Grünerløkka. Skolen er med sine ca 1350 elever en av Oslos største skoler. Skolen ble etablert i 1921, fikk navnet Kristiania Fag- og Forskole for Håndverk og industri i 1925 og het fra 1948 Oslo Yrkesskole. Den fikk sitt nåværende navn i 1976.

Skolen ligger nær både buss- og trikkeholdeplasser ved Hausmanns gate, like ved Akerselva, Hausmania Kulturhus og nyåpnede Vega Scene.

UtdanningstilbudRediger

Skolen tilbyr seks utdanningsprogram:[trenger referanse]

Skolen har tilbud for elever utover ordinær skoletid med tilbud innen matematikk (mattesuppe), norsk (Hedda Gafler) og Mediateket for elever på VG3 medier og kommunikasjon. Til alle programmene serveres det suppe til elevene. Tilstedeværelse registreres, og blir fjernet fra fraværet til eleven.[trenger referanse]

HistorieRediger

 
Autoskoleelever i arbeid på skolens gårdsplass, 1931

Mot slutten av 1800-tallet skjedde det en rask industriell og teknologisk utvikling i Kristiania. Industribedriftene og håndverkerne la om driften, og mestrene fikk stadig mer å gjøre med forretninger. Behovet for en egen faglig opplæringsinstans var stort. Frisørmestrene var de første til å gjøre noe med dette problemet. De opprettet egne skoler for lærlingene sine. Siden ble skoletilbudet utvidet til også å gjelde andre fagområder. Det ble etablert teknisk rettede søndagsskoler og aftenskoler. Skolene var spredt på elleve forskjellige steder rundt i byen og undervisningen var i hovedsak teoretisk. Behovet for en felles skole med teoretisk og praktisk undervisning for alle håndverks- og industrilinjer meldte seg raskt. Håndverks- og industriforeningen påtok seg oppgaven å finne en skole som kunne romme all undervisning. I 1921 ble en ærverdig, gammel bygård med buede vinduer og datidens snirklete arkitektur beliggende i Østre Elvebakke kjøpt og ombygd til skole. Den ble utvidet med flere nybygg på de tilstøtende tomtene. Skolen het fra 1925 Kristiania Fag- og Forskole for Håndverk og industri.[trenger referanse] Bygget ble bygget om i 1938 og kunne da ta imot rundt 400 elever og lærlinger.[trenger referanse]

Rektor Klaus Torgård tok over skolen i 1947 og året etter ble skolens navn forandret til Oslo Yrkesskole.[trenger referanse] Da Sogn videregående skole ble bygget ferdig i 1961, ble større deler av tilbudene ved Oslo Yrkesskole flyttet til Sogn. Rektor Torgård ble med dit, og ledet begge skolene derfra frem til 1968.[trenger referanse]

I 1969 var det behov for å utvide Oslo Yrkesskole. Naboskolen i Osterhaus' gate, Framhaldsskolen for jenter (1932–1969) ble lagt ned og bygget overtatt av yrkesskolen.[trenger referanse] Skolebygget var fra 1873 da Christiania Borgerskole holdt til der. Bygget er siden overtatt av Oslo Voksenopplæring Rosenhof som har etablert en avdeling her.[trenger referanse]

I 1976 kom «Lov om videregående opplæring», og skolens navnet ble endret fra Oslo yrkesskole til Elvebakken videregående skole.[trenger referanse]

De gamle håndverks- og industribyggene langs Akerselva ble etter hvert transformert til moderne media- og innovasjonssentre. Elvebakken videregående skole måtte tilpasses utviklingen, og i 2005 flyttet hele skolen fra Osterhaus' gate og inn i nye, moderne lokaler i Vestre Elvebakke 3. Gamle yrkesfaglige røtter er ivaretatt på programområdene medier og kommunikasjon, elektrofag og design og håndverk. Skolen tilbyr også et utdanningsprogram for studiespesialisering, med blant annet fordypning i formgiving, fysikk og kinesisk.[trenger referanse]

Et stadig økende elevtall medførte at skole igjen utvidet ved å bygge fysikk og kjemisaler i Østre Elvebakke 1. Disse stod ferdige høsten 2009, og ble kalt "H-bygget".[trenger referanse]

I 2017 ble også "S-bygget" opprettet som eget bygg for kunstlinjene på skolen.

RektorerRediger

Klaus Torgård var skolens første rektor. Han ble med til Sogn da Oslo Yrkesskole ble delt i 1961, og var rektor for begge skolene frem til 1968, da de ble delt.

SkolebygningenRediger

 
Elvebakken skole sett fra Akerselven

Den nye skolebygningen stod ferdig i 2005, utført av Arkitektpartner. Bygget har U-form med 3 til 6 etasjer som tilbygg til den gamle skolebygningen. Skolen er utstyrt med kantine drevet at eksterne, private næringsdrivende. Skolens auditorium er utformet for konserter, TV-sendinger, forestillinger, forelesninger og kino. Ved TV-sendinger gis det mulighet for flerkameraproduksjon, der elevene selv har regien. TV-produksjonene kan streames live ut på info-skjermene over hele skolen, eventuelt på Internett. Mot Hausmanns gate omslutter skolen Oslo 1. baptistkirke, som har sin fasade med skolebygningen på begge sider.

Skolebiblioteket har en rekke grupperom og et multimediarom, i tillegg til den vanlige utlånedelen med bøker og PC-er. Multimediarommet inneholder en PlayStation 3, sittegrupper og iPod-lyttestoler til elevenes disposisjon.[1] Skolen har også lydstudio, blackbox (fotostudio) og fem redigeringsrom, for elevene på medier- og kommunikasjon.

Skolens undervisning baserer seg på basemetoden, som vil si at elevene får jobbe i fleksible rom der ingenting har sin faste plass, og ting lett kan møbleres for et bestemt formål. Realfagsenteret på Elvebakken ble åpnet høsten 2009, ca. 1600 m² fordelt på tre etasjer. Senteret har laboratorier for både kjemi, biologi og naturfag, og spesialrom for både geofag, fysikk og teknologi og forskningslære.[2] Høsten 2010 fikk skolen bygget er bølgebasseng på 3 x 6 meter med vindtunnel, digital måleutstyr til bruk for forskning og opplæring.

ElvebakkenrevyenRediger

Elvebakkenrevyen er skolens årlige, elevdrevne revyoppsetning, og har hatt oppsetninger siden 2002.

  • 2019: «Kjøss meg på munnen» (Terningkast 6 i Aftenposten)[3]
  • 2018: «Vi må snakke om miljø» (Terningkast 6 i Aftenposten)[4]
  • 2017: «Mellomrom» (Terningkast 6 i Aftenposten)[5]
  • 2016: «Ut og stjæle paller» (Terningkast 6 i Aftenposten)[6]
  • 2015: «Uten en tråd» (Terningkast 6 i Aftenposten)[7]
  • 2014: «7» (Terningkast 5 i Aftenposten)[8]
  • 2013: «Nextopia» (Terningkast 6 i Aftenposten,[9] vinner av Revyprisen 2013[10])
  • 2012: «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu» (Terningkast 6 i Aftenposten,[11] vinner av Revyprisen 2012[12][død lenke])
  • 2011: «.» (Terningkast 6 i Aftenposten[13][død lenke])
  • 2010: «Jeg har en drøm» (Terningkast 6 i Aftenposten)[14]
  • 2009: «History» (Terningkast 6 i Aftenposten,[15] vinner av Revyprisen 2009[16])
  • 2008: «Prinsessa som ingen kunne målbinde» (Terningkast 6 i Aftenposten,[17] vinner av Revyprisen 2008[18])
  • 2007: «Jakten på Elvis, Gud og hvermann» (Terningkast 5 i Aftenposten)[19]
  • 2006: «Lek» (Terningkast 4 i Aftenposten)[20]
  • 2005: «As Time Goes By» (Terningkast 6 i Aftenposten)[trenger referanse]
  • 2004: «Et lite stykke Norge» (Terningkast 5 i Aftenposten)[trenger referanse]
  • 2003: «Kafe Elvebakken»[trenger referanse]
  • 2002: «Tenke Sjæl»[trenger referanse]

PriserRediger

Elvebakken-elever har mottatt en rekke priser gjennom årene.

Fra Ocean Space Race
  • 2017:
    • Vindturbinklassen: Elvebakken vinner den sammenlagte prisen for beste vindturbin med en poengsum på 51,8 poeng[21]. Design av: Erlend H. Hovden, Johanne Grindahl, Odin Heier og Pawel Kuchniack[22][23]
Fra Ungt Entreprenørskap
  • 2010:
    • Oslo Innovation Camp: Elvebakken vinner for andre år på rad. Elvebakkens lag designet et høyhastighets frakteskip hvor skroget var inspirert av golfballoverflate.[trenger referanse]
    • Fylkesmesse i Oslo: Elvebakken vinner 10 av totalt 15 priser. Blant annet beste ungdomsbedrift, beste utstilling, beste nettsted, beste kulturbedrift. Multifilm UB tar fem av disse prisene.[24]
  • 2009:
    • Oslo Innovation Camp: Vinner av konkurransen med «Mulighetenes Plattform».[25]
Gullregnet
  • 2013:
    • Skyld: Vinneren av beste film. Regissert av Shani Hobashi, produsert av Eliott Endresen, Julie Fostervoll Lange, Shani Hobashi og Sindre Carolin Hansen.[trenger referanse]
  • 2012:
    • Eg kan tale med fuglar: Vinneren av beste film. Regissert av Håkon Anton Olavsen, produsert av Håkon Anton Olavsen, Petter Aaberg, Sindre Hansen og Torjus Hembre Singstad.[trenger referanse]
Amandusfestivalen
  • 2009:
    • Tykt og tynt: Vinneren av beste fiksjon, fagpris og publikumsprisen. Regissert av Erika Calmeyer, produsert av Anders Bergh, Christer Egon Eckermann, Erika Calmeyer, Jakob Schøyen Andersen, Kyrre Lien, Martin L. Flatmoen og Stian Thorvaldsen.[26]
    • Et liv uten rytme: Vinneren av beste dokumentar. Regissert av Marianne Braastad.[27]

Galleri ElvebakkenRediger

Galleri Elvebakken (Galleri E) er et prosjekt med mål å framheve unge kunstnere, startet i 2007 av noen av skolens elever ved elevorganisasjonen Elvebakken Kulturråd. Galleriet skal gi videregåendeelever ikke bare fra Elvebakken mulighet til å eksponere seg i selv i «ungdommens svar på Høstutstillingen».[28] Innleggene til den årlige utstillingen velges ut av en jury bestående av fagpersoner innen norsk kulturliv, og åpningen profileres av en kunstner tilknyttet skolen eller nærmiljøet. Utstilte verk er i framtiden tenkt å auksjoneres bort etter avsluttet utstilling.

Markante tidligere elever (alumni)Rediger

ReferanserRediger

  1. ^ «Lesesal blir multimediarom» Arkivert 17. november 2007 hos Wayback Machine.
  2. ^ http://www.elvebakken.vgs.no/satsing/Realfag_alternativ_energi_og_milj_/Realfag_alternativ_energi_og_milj_.html[død lenke]
  3. ^ Anders Veberg. «Sekser til Elvebakkenrevyen: Revyen føles mektig og levende». Aftenposten. Besøkt 28. februar 2019. 
  4. ^ «Sekser til Elvebakkenrevyen». Aftenposten. Besøkt 7. mars 2018. 
  5. ^ «Du kan ikke blunke på Elvebakkenrevyen 2017». Aftenposten. Besøkt 7. mars 2018. 
  6. ^ «Elvebakkenrevyen 2016: Gratulerer igjen, Elvebakken!». Aftenposten. Besøkt 7. mars 2018. 
  7. ^ «Gratulerer, Elvebakken!». Aftenposten. Besøkt 7. mars 2018. 
  8. ^ «Sorry, Elvebakken!». Aftenposten. Besøkt 7. mars 2018. 
  9. ^ «Gåsehud og latterkrampe». Aftenposten. Besøkt 7. mars 2018. 
  10. ^ «Elvebakken vant revyprisen». Aftenposten. Besøkt 7. mars 2018. 
  11. ^ «Eksepsjonelle Elvebakken». Aftenposten. Besøkt 7. mars 2018. 
  12. ^ http://oslopuls.aftenposten.no/kunst_scene/skolerevy/article697330.ece
  13. ^ http://oslopuls.aftenposten.no/kunst_scene/skolerevy/article511166.ece
  14. ^ «Elvebakkenrevyen: Jeg har en drøm! - Jeg har en drøm, Elvebakkenrevyen 2010, Skolerevy, - Skolerevy - Teater & scene - Elvebakken videregående skole - Oslo». 9. mars 2010. Arkivert fra originalen 9. mars 2010. Besøkt 7. mars 2018. 
  15. ^ «Elvebakkenrevyen - History, Elvebakkenrevyen, Skolerevy, Instruktører: Espen K. Kvernbergh, Ulrik S. Waagsether og Liv Marie S. Baden. - Skolerevy - Teater & scene - Elvebakken videregående skole - Oslo». 2. mars 2009. Arkivert fra originalen 2. mars 2009. Besøkt 7. mars 2018. 
  16. ^ «Skrev revyhistorie - Oslopuls.no». 23. mars 2009. Arkivert fra originalen 23. mars 2009. Besøkt 7. mars 2018. 
  17. ^ «Et rent eventyr - Oslo - Elvebakkenrevyen 08 Prinsessa som ingen kunne målbinde Oslopuls.no». 9. mars 2010. Arkivert fra originalen 9. mars 2010. Besøkt 7. mars 2018. 
  18. ^ «Revyen som ingen kunne overvinne - Oslopuls.no». 2. mars 2009. Arkivert fra originalen 2. mars 2009. Besøkt 7. mars 2018. 
  19. ^ «En fest for øyet - Oslo - Elvebakkenrevyen Camilla Bakken, Espen Kvernberg, Liv Marie Skaare Baden og Ulrik Solum Waagsether Jakten på Elvis, Gud og Hvermann Espen A. Eik Oslopuls.no». 7. mars 2010. Arkivert fra originalen 7. mars 2010. Besøkt 7. mars 2018. 
  20. ^ «Elvebakkenrevyen 2006: Lekestue light - Oslo - Elvebakkenrevyen 2006 Espen Kvernberg,Liv Marie Skaare,Baden Solum,Ulrik Solum LEK Oslopuls.no». 7. mars 2010. Arkivert fra originalen 7. mars 2010. Besøkt 7. mars 2018. 
  21. ^ «Vinnere». Ocean Space Race. Besøkt 9. april 2018. 
  22. ^ «Kaprer smarte elever gjennom båtrace - SINTEF». SINTEF (norsk). Besøkt 9. april 2018. 
  23. ^ «Vinnere». Ocean Space Race. Besøkt 9. april 2018. 
  24. ^ oslo.ue.no: Tidenes største i Oslo![død lenke], hentet 16. juni 2013
  25. ^ old-oslo.ue.no/: Elvebakken OIW vinner[død lenke], hentet 16. juni 2013
  26. ^ NRK: Tykt og Tynt (Amandus 2009), hentet 16. juni 2013
  27. ^ NRK: Et liv uten rytme (Amandus 2009), hentet 16. juni 2013
  28. ^ Galleri E (Sitat) Arkivert 16. november 2007 hos Wayback Machine.

Eksterne lenkerRediger