Bósa saga ok Herrauðs

Bósa saga ok Herrauðs eller Sagaen om Bosi og Herraud er en fornaldersaga skrevet rundt år 1300 og bevart i tre manuskripter fra det 15. århundre. Sagaen stammer fra Island, og som andre fornaldersagaer har den mytisk eller oppdiktet handling fra tiden før Island ble befolket. Sagaen var med i det utvalget av sagaer som ble utgitt av den danske historikeren Carl Christian Rafn i 1829-30 under navnet Fornaldar sögur Nordrlanda hvor Rafn introduserte og definerte begrepet «fornaldersaga».

HandlingRediger

Historien starter med kong Hring (Hringr) av Östergötland, som sies å være sønn av kong Gauti, sønn av Odin som hadde vært konge av Svitjod (Sverige) og halvbror til kong Gautrek den gavmilde, som fremstår som konge av Västergötland i Gautreks saga. Men kronologi er høyst uklar slik at Hring framstår som en samtidig av den danske kong Harald Hildetann.

Herraud, sagaens helt, var sønn av Hring og hans kone Sylgja. Men Hring hadde også en uekte sønn som kaltes Pung (Sjóðr) og som nærmest fungerte som Hrings rådgiver og skatteoppkrever. Pung var Hrings yndlingssønn.

Herrauds beste venn var Bosi, den yngste sønnen av en tidligere viking heter Thvari eller Spyd-Thvari og Brynhild, en tidligere skjoldmøy og datter av kong Agnar av Noatun. Thvari hadde tidligere delvis lemlestet Brynhild i en duell, hvor hun ble kjent som Skakke-Brynhild på grunn av en skade. Thvari giftet seg med Brynhild som fødte ham to sønner, Smid (Smiðr) og Bosi. Smid lærte magi fra sin fostermor Busla som var trollkvinne. Bosi ble også kalt Bögu-Bosi etter sin mor.

Bosi var en voldsom gutt som til slutt ble dømt fredløs for sin voldsbruk. Han fikk bli med Herraud på vikingferd, og de var ute og herjet i fem år. I mellomtiden tilbake i Øst Götaland, Pung, Herrauds halvbror, krevde penger av Bosis far for de menn som Bosi hadde skadet. Da Bosi kom tilbake ble det en krangel mellom dem, og Bosi drepte Pung.

Herraud dro tilbake til sin fars gård og tilbød løsepenger for Pung. Men kong Hring nektet og det kom til strid mellom Hring og Herraud. Hring fikk tatt Bosi og Herraud til fange, men Busla, Bosis fostermor, fikk ved hjelp av trolldom Hring til å slutte fred med dem.

De to ble forvist og dro til Bjarmeland og hadde mange opplevelser der. Blant annet beskrives et erotisk møte mellom Bosi og en bondedatter i en svært humoristisk tone. De to kameratene klarte å utføre sitt magiske oppdrag med å drepe en gribb som voktet templet Jomali i Bjarmeland, og hente gribbens egg. De beseiret prestinnen som var Kolfrosta, mor til kong Hårek av Bjarmeland, og reddet Hleid (Hleið) søster av kong Godmund (Godmundr) av Glæsisvellir som var brakt dit for å bli omgjort til ny prestinne i tempelet. Herraud tok Hleid til kone, og alle dro tilbake til Øst-Götaland der kong Hring, da han mottok skallet av gribbe-egget, samtykket i å bli forsonet med Bosi og sin sønn.

Senere hjalp Herraud og Bosi kong Harald Hildetann i det berømte slaget ved Bråvalla og var blant de få overlevende.

I mellomtiden lovet kong Godmund av Glæsisvellir, som ikke visste hva som hadde skjedd med sin søster Hleid, Siggeir, sønn av kong Hårek av Bjarmaland, at Siggeir skulle få henne til kone hvis han kunne finne henne. Siggeir og hans bror Hrærek fikk rede på bortføringen av Hleid og Herraud og Bosi sine herjinger av tempelet, og de dro til Götaland. Der gikk de til angrep på kong Hring som hadde få folk hos seg, sidenmesteparten sloss ved Bråvalla. Hring ble drept i kampen og Hleid ble tatt med tilbake til Glæsisvellir.

Etter kampen ved Bråvalla dro Herraud og Bosi, ledsaget av Bosis bror Smid og forstermoren Busla ut for å redde Hleid. De oppnådde sitt mål etter mange nye eventyr (og ytterligere to erotiske møter mellom Bosi og to jomfruer). Herraud vant Hleid tilbake, og Bosi bortførte kong Håreks datter Edda. Både Smid og Busla vise sin magiske dyktighet. Da kong Hårek av Bjarmaland angrep i form av et gigantisk villsvin, ble han bekjempet av Busla i skikkelse av en ustyrlig tispe. Begge falt i sjøen og forsvant.

Herraud ble konge av Øst-Götaland som arving etter sin far, mens Bosi ble konge av Bjarmeland gjennom sitt ekteskap med Edda.

Herraud og Hleid fikk en datter, Tora Borgarhjort, som holdt en slange i huset sitt og bare den som kunne drepe slangen skulle få gifte seg med henne. Den som til sist klarte dette var den berømte Ragnar Lodbrok. Fortellingen forklarer på slutten at denne slangen var klekket fra gribbe-egget som Herraud og Bosi hadde brakt med seg.

Denne historien om Ragnar og slangen fortelles også i Ragnar Lodbroks saga og i Tåtten om Ragnarssønnene (Þáttr af Ragnars sonum), men her kalles Herraud for Jarl Herrud (Herruðr) av Gautland og i tåtten kalles han Herraud, Jarl av Vest-Götaland. Men Herrauds far kalles også Hring i disse sagaene. En variant med to slanger i stedet for én fortelles i Saxo Grammaticus Gesta Danorum (Bok 9) hvor Herraud kalles Herothus, konge av Sverige. Ingen av disse historiene forklarer opprinnelsen til slangen eller slangene, og det ser ut til at historien om Herraud og Bosi delvis ble oppfunnet som forklaring på dette.

Eksterne lenkerRediger