Slaget ved Bråvalla

Slaget ved Bråvalla eller Bråvallaslaget er det største av alle slag i nordisk heltediktning. Fortellingen finnes i de islandske sagaer Hervors saga og Sögubrot (Sǫgubrot af nokkrum fornkonungum í dana ok svíaveldi/Sagabruddstykke om noen fortidskonger i Dane- og Sveariket), samt i Gesta Danorum.

Bråvallaslaget som August Malmström tenkte seg det.
Slaget ved Bråvalla

SagnetRediger

Den gamle kong Harald Hildetann i Danmark var blind, men ville helst dø i kamp, og utfordret sin brorsønn kong Sigurd Ring - angivelig far til sagnkongen Ragnar Lodbrok - i Östergötland til kamp. De to frendene rustet seg så i 7 år, og kjemper fra hele Norden, også Russland, deltok. Harald Hildetann falt, og Sigurd Ring erobret Danmark.[1]

Det er tvilsomt både om slaget noensinne fant sted, og hvorvidt noen av de omtalte personene som skal ha deltatt, i det hele tatt har eksistert. Veldige sagnhelter skal ha deltatt, deriblant Ubbe fra Frisland, Starkad, kong Åle av Skåne, valkyrier og et antall berserker, slagbjørner og andre villdyr.

Ifølge senere tiders tolkninger skulle slaget ha funnet sted på 700-tallet ved Bråviken i Östergötland, men det er ikke gjort arkeologiske funn som kan bekrefte dette. Til grunn for sagnet kan ligge erindringen om et dansk nederlag etter et angrep på gøtene i folkevandringstiden, da alle de østgøtske bygdeborgene ble reist.[2]

LokaliseringRediger

 
Bråvallaslaget som August Malmström tenkte seg det.

De islandske sagaene la Bråvallaslaget til Östergötland, mens Erik Dahlberghs 1600-tallsverk Suecia antiqua et hodierna la det til Småland. Dette sa Petter Rudebeck (16601710) på Huseby seg enig i;[3] han mente for øvrig at mange verdenshistoriske begivenheter fant sted i traktene, iberegnet den trojanske krig.[4]

Dermed ble Bråvallaslaget plassert i Skatelövs socken[5] i Småland, men i Hervors saga omtales stedet som «Brávelli í eystra Gautlandi». Ifølge Sögubrot stod slaget «like sør for Kolmården, der hvor det heter Bråvik». Saxo slutter sin beskrivelse av slaget med ordene «og således slutter Bråvikens krig» (et hic quidem belli Brawici finis).[6]

KvadetRediger

Sin dikteriske fullendelse fant sagnet i Bråvallakvadet, diktet i Telemarken på 1000-tallet. Kvadet er lagt i munnen på kjempen Starkad, som fremstiller bakgrunnen for slaget som Odins ønske om å hente hjem sin yndling, gamle Harald Hildetann, til Valhall. Derfor setter Odin i skikkelse av kjempen Brune splid mellom Harald og hans brorsønn Sigurd. Med en enorm hær seiler Harald over Øresund og frem til Bråvellir, hvor Brune styrer den blinde kongens stridsvogn frem mot fienden, mens kong Harald med et sverd i hver hånd hugger motstanderne ned på begge sider. Angivelig falt 30.000 av Haralds og 12.000 av Sigurd Rings menn, og de mest berømte sagnheltene var møtt frem til dyst. Imidlertid hadde Odin tidligere gjort Hildetann usårlig, så det var Brune selv som styrtet den gamle ned fra vognen og knuste hodet hans med kølleslag. Kvadet avsluttes med Harald Hildetanns storslagne bålferd.[7]

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger