Wikipedia:Torget/Arkiv/2013/november
All verdens kunnskap rediger
En bok med tittelen All verdens kunnskap – Leksikon gjennom to tusen år [1] (ISBN 978-82-7547-611-9) er utgitt av Nasjonalbiblioteket i samarbeid med Universitetet i Oslo og Forlaget Press. Boken tar for seg en serie leksikon og hvilken metoder de har brukt. Både Store norske leksikon og Wikipedia er omtalt. Den siste artikkelen er en nokså liten artikkel om Wikipedia, som har mer referanser enn normalt og også et par kledelige feil. Det er vel nesten så en kan regne det som en profeti. — Jeblad 2. okt 2013 kl. 08:49 (CEST)
- Boka kom ut i oktober 2012 og er papirversjonen av en utstilling åpnet i Nasjonalbibliotekets lokaler. H@r@ld (diskusjon) 27. okt. 2013 kl. 19:19 (CET)
Commons-Fotograf ønskes under NM på skøyter i Hamar førstkommende helg rediger
Er det noen som kunne tenke seg å påta seg oppdraget på Hamar i Vikingskipet? Se NM-artikkel for tidskjema. Og kontakt undertegnede for eventuelle personprofiler som mye trolig vil bli å finne der og som har eller vil få sin egen biografi-artikkel på WP. Mvh Migrant (diskusjon) 15. okt. 2013 kl. 09:30 (CEST)
- Var det noen slike fotografer der ? Mvh Migrant (diskusjon) 21. okt. 2013 kl. 22:13 (CEST)
Patruljører! Vennligst ikke rør! rediger
Jeg skal ha et kollokvium med noen kolleger i morgen. Det ville passe godt, som en redigeringsdemonstrasjon, å rydde litt i artikkelen Arkitektenes Linjeforening; kanskje også flytte den til nytt navn (skal jeg?) - OG jeg kunne tenke meg å legge inn velkommen-hilsen på brukerdiskusjonssiden til Bruker:S.Dominus. Derfor: Fint om disse to sidene kan unntas patruljering til i morgen, onsdag 16.10., etter lunsj! mvh Kjersti L. (diskusjon) 15. okt. 2013 kl. 10:23 (CEST)
- jeg fikk lagt inn velkomsthilsen, men rakk aldri å redigere artikkelen under kollokviet. Jeg har truffet Bruker:S.A.Dominus etter den tid - og har tipset litt om hva som bør gjøres. Jeg følger med en stund og håper vedkommende gjør det selv. Hvis ikke får vel vi andre rydde litt! mvh Kjersti L. (diskusjon) 23. okt. 2013 kl. 20:22 (CEST)
Rediger kilde rediger
Er det mulig å endre «Rediger kilde» til «Rediger kildekode»/«Rediger wikikode»/«Rediger wikitekst» eller lignende? Det er ikke kildene til artikkelen som redigeres. --Pirker (diskusjon) 15. okt. 2013 kl. 22:59 (CEST)
- Godt poeng; det kan fort misforstås. «Rediger kildekode» er kanskje det mest forståelige? Haakon K (diskusjon) 16. okt. 2013 kl. 21:46 (CEST)
- Hva med «Avansert redigering»? TommyG (d^b) 16. okt. 2013 kl. 22:07 (CEST)
- Støtter «Avansert redigering», tror det gjør terskelen litt lavere enn «Rediger kildekode» for de som møter muren med VE. Ulf Larsen (diskusjon) 16. okt. 2013 kl. 22:16 (CEST)
- Hva med «Avansert redigering»? TommyG (d^b) 16. okt. 2013 kl. 22:07 (CEST)
- Og om noen kommer til å gjøre faneforandringer, kan de kanskje samtidig se på dette forslaget. Hilsen GAD (diskusjon) 16. okt. 2013 kl. 22:46 (CEST)
- Jeg tror teksten som er der nå er bedre enn forslagene. «Avansert» signalerer at noe er vanskelig og «kode» signalerer uforståelig. — Jeblad 17. okt. 2013 kl. 09:44 (CEST)
- Enig med Jeblad her. Teksten i fanen må være ganske kort og konsis. Foreslår heller å endre den hjelpeteksten som kommer fram når du «hovrer» (bra norsk ord?) over knappen i 1-2 sekunder. Torget/Tinget er spesielt siden her kan det bare redigeres på gamlemåten enn så lenge, men om man prøver på en vanlig artikkel kommer hjelpeteksten Rediger siden med VisualEditor fram når man holder pekeren over Rediger, mens når man holder pekeren rolig over Rediger kilde kommer hjelpeteksten Du kan redigere denne siden. Vennligst bruk forhåndsvisningsknappen før du lagrer. Den kunne vært endret til noe sånt som Rediger siden i wikikode. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 17. okt. 2013 kl. 13:21 (CEST)
- Det enkle er ofte det beste: Hva med rediger artikkel og rediger avsnitt ved overskriftene inni selve artiklene? Er det foresten mulig å nedjustere størrelsene på dem. Det tok seg bedre ut når de var skrevet i liten tekst. Nå er dem veldig stygge og prangende. TorbjørnS (ʦ) 17. okt. 2013 kl. 14:55 (CEST)
- Ja, stemmer for TorbjørnS' forslag! Vanlig norsk er greiest for mange! mvh Kjersti L. (diskusjon) 17. okt. 2013 kl. 15:39 (CEST)
- Mener dere at det skal stå «Rediger artikkel»/«Rediger avsnitt» OG «Rediger»? Det gir jo liten forklaring på forskjellen. Da er det bedre å ha det som det står i dag, selv om det er til å misforstå. --Pirker (diskusjon) 17. okt. 2013 kl. 17:28 (CEST)
- Tja... jeg mente det nå i alle fall helt frem til nå... (nå ble jeg mest forvirret) :) mvh TorbjørnS (ʦ) 17. okt. 2013 kl. 17:33 (CEST)
- Mener dere at det skal stå «Rediger artikkel»/«Rediger avsnitt» OG «Rediger»? Det gir jo liten forklaring på forskjellen. Da er det bedre å ha det som det står i dag, selv om det er til å misforstå. --Pirker (diskusjon) 17. okt. 2013 kl. 17:28 (CEST)
- Ja, stemmer for TorbjørnS' forslag! Vanlig norsk er greiest for mange! mvh Kjersti L. (diskusjon) 17. okt. 2013 kl. 15:39 (CEST)
- Det enkle er ofte det beste: Hva med rediger artikkel og rediger avsnitt ved overskriftene inni selve artiklene? Er det foresten mulig å nedjustere størrelsene på dem. Det tok seg bedre ut når de var skrevet i liten tekst. Nå er dem veldig stygge og prangende. TorbjørnS (ʦ) 17. okt. 2013 kl. 14:55 (CEST)
- Enig med Jeblad her. Teksten i fanen må være ganske kort og konsis. Foreslår heller å endre den hjelpeteksten som kommer fram når du «hovrer» (bra norsk ord?) over knappen i 1-2 sekunder. Torget/Tinget er spesielt siden her kan det bare redigeres på gamlemåten enn så lenge, men om man prøver på en vanlig artikkel kommer hjelpeteksten Rediger siden med VisualEditor fram når man holder pekeren over Rediger, mens når man holder pekeren rolig over Rediger kilde kommer hjelpeteksten Du kan redigere denne siden. Vennligst bruk forhåndsvisningsknappen før du lagrer. Den kunne vært endret til noe sånt som Rediger siden i wikikode. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 17. okt. 2013 kl. 13:21 (CEST)
Kanskje "Rediger rå tekst"? Jf. "Rediger rå overvåkningsliste", som er et valg man får etter å ha klikket på "Overvåkningsliste". Mvh. Nording (diskusjon) 17. okt. 2013 kl. 17:40 (CEST)
- En annen mulighet er å endre den gamle tilbake til "Rediger", og endre den nye til "Rediger med VE". Mvh. Nording (diskusjon) 26. okt. 2013 kl. 02:44 (CEST)
Biografier rediger
Skal biografier inneholde familieforhold som navn på foreldre osv.....--Pmt (diskusjon) 19. okt. 2013 kl. 15:47 (CEST)
- Jeg vil si skal er helt feil ord. Det kan gjøres, men jeg ville ikke gjort det med mindre personens foreldre er en viktig del av artikkelen, fortrinnsvis at (en av) foreldrene er notable/har egen artikkel, eller at det er eget avsnitt i artikkelen om oppvekst. Lars Åge (diskusjon) 19. okt. 2013 kl. 15:49 (CEST)
- Se gjerne en:wp:BLPNAME, andre avsnitt. Mvh. Nording (diskusjon) 19. okt. 2013 kl. 20:47 (CEST)
- Støtter Laaknor. Kun ved notabilitet. Pål N. (diskusjon) 20. okt. 2013 kl. 20:32 (CEST)
- Synes det kan nevnes i artikkelen, slik som SNL. Synes at argumentet med notabilitet er dårlig. Ikke alt som nevnes i en artikkel har nok notabilitet for egen artikkel.--Ezzex (diskusjon) 20. okt. 2013 kl. 21:06 (CEST)
- For svært mange inklusjonsverdige personer er det lett å finne verifiserbare familieopplysninger. Hvem er hvem?-bøkene har stort sett opplysninger om foreldre og ektefelle. Stortingsbiografiene har foreldre. Jubileumsbøkene for studentkull har foreldre, ektefelle, barn og barns ektefelle. Dette er altså informasjon som har vært ansett for interessant, i alle fall gjelder det for de «bedrestilte» grupper i samfunnet. Men det kan virke som slike publikasjoner er på veg ut.
- Mitt forslag: Ja, dersom slektningen er inklusjonsverdig. Ellers bare dersom artikkelen er såpass biografisk fyldig at oppvekst og familieliv nevnes i noe større omfang enn navns nevnelse. Hilsen GAD (diskusjon) 20. okt. 2013 kl. 21:21 (CEST)
- Foreldres navn er vel en naturlig del av en biografi - uavhengig av om de er notable eller ikke. Likedan med ektefelle. Navn på barn/søsken er kanskje ikke like naturlig å ta med, med mindre de i seg selv er notable, selvsagt. Aldebaran (diskusjon) 20. okt. 2013 kl. 21:31 (CEST)
- Støttes. Men man kan vise tilbakeholdenhet hvis det er omstridte personer.--Ezzex (diskusjon) 20. okt. 2013 kl. 21:33 (CEST)
- Jeg vet at SNL og en del andre leksika og lignende publikasjoner oppgir navn på foreldre i biografier, men jeg synes det vanligvis ikke er naturlig å gjøre det. Navn på foreldre, barn og andre slektninger hører opplagt med hvis disse personene har utmerket seg på noen måte, og selvsagt hvis man i en lengre biografi går mer grundig inn på familieforhold. Men i en kort biografi, hvis disse personene ikke har utmerket seg (er notable), synes jeg det virker rart å ha navnene med i biografien. Blue Elf (diskusjon) 24. okt. 2013 kl. 10:31 (CEST)
- Jegg er enig med GAD og blåalven. Og konkret eksempel: det er mer naturlig å navngi foreldrene til Bjørnson enn kona og barna til en RBK-spiller. Mvh M O Haugen (diskusjon) 24. okt. 2013 kl. 10:37 (CEST)
- Jeg vet at SNL og en del andre leksika og lignende publikasjoner oppgir navn på foreldre i biografier, men jeg synes det vanligvis ikke er naturlig å gjøre det. Navn på foreldre, barn og andre slektninger hører opplagt med hvis disse personene har utmerket seg på noen måte, og selvsagt hvis man i en lengre biografi går mer grundig inn på familieforhold. Men i en kort biografi, hvis disse personene ikke har utmerket seg (er notable), synes jeg det virker rart å ha navnene med i biografien. Blue Elf (diskusjon) 24. okt. 2013 kl. 10:31 (CEST)
- Støttes. Men man kan vise tilbakeholdenhet hvis det er omstridte personer.--Ezzex (diskusjon) 20. okt. 2013 kl. 21:33 (CEST)
- Foreldres navn er vel en naturlig del av en biografi - uavhengig av om de er notable eller ikke. Likedan med ektefelle. Navn på barn/søsken er kanskje ikke like naturlig å ta med, med mindre de i seg selv er notable, selvsagt. Aldebaran (diskusjon) 20. okt. 2013 kl. 21:31 (CEST)
Bruk av omdirigeringer rediger
Jeg har vel før vært debatter om dette temaet, men det er vel en stund siden, så det er kanskje på tide å ta det opp igjen. Jeg legger av og til merke til at det er en svært ukritisk bruk av omdirigeringer her. Det er noen ganger som om man er nødt til å ha en omdirigering fra alle tenkelige former av et navn. Med store bokstaver, små bokstaver, noen store og noen små, med litt feil tegnestting, og med riktig tegnsetting og så videre, og så videre. Jeg er av den oppfatning at en omdirigering bør ha en viss funksjon, og ikke bare være der for å ta hensyn til at det fins noen som kan finne på å ikke gidde å stave riktig når dem søker gidder. Faktisk burde det nesten være noen rettningslinjer til hvilke omdirigeringer som man bør lage. Hvor troverdig er det når man faktisk får opp resultater (sikkert også WP resultater på google) når man søker på noe som staves feil? Hadde jeg kjøpt et papirleksikon (ja, slikt har funnes en gang i tiden) med like mange varianter av omdirigeringer, hadde jeg sendt det i retur. Omdirigeringer med funksjon, og mening, mener jeg kan være når:
- man omdirigerer fra tidligere navn på et sted/en bedrift/en organisasjon eller lignende.
- man omdirigerer fra alternative navn på et sted/en bedrift/en organisasjon eller lignende.
- man omdirigerer fra forkortelser eller fra fullt navn til forkortelser.
- man omdirigerer fra andre språks navn på objektet, i de tilfeller der det er relevant.
- man lager omdirigeringer som får en funksjon ved at man kan kategorisere dem, på lik linje med artikler. (For eksempel omdirigering fra et bynavn, eller bedriftsnavn, som kategoriseres etter når det ble tatt i bruk, når man sluttet å bruke det etc. - dette er ikke noe man kan gjøre med feilstavninger).
Det er sikkert mer som passer inn her. Noen synspunkter? Lager jeg storm i et vannglass av en bagatell, eller er det virkelig troverdig at man faktisk får opp resultater i et leksikon selv om man staver noe horribelt feil? TorbjørnS (ʦ) 23. okt. 2013 kl. 04:02 (CEST)
- Så lenge ikke omdirigeringene lander feil så kan jeg ikke se at det er noe problem, snarere tvert imot. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 23. okt. 2013 kl. 07:21 (CEST)
- Se gjerne også til pekersider ved f.eks. fra forkortelser til fullt navn, for det kan være flere med samme forkortelsen. Sjøl har jeg lurt litt på denne Erling Hagen -omdirigeringen, når det er en skøyteløper Erling Hagen på Speedskatingstats.com og Erling Hagen på Speedskatingnews.info som deltok med samme navn i både EM og VM på skøyter før andre verdenskrig ? Mvh Migrant (diskusjon) 23. okt. 2013 kl. 16:29 (CEST)
- Jeg har ofte brukt å legge inn omdirigeringer på artikkelnavn som benytter seg av bokstaver vi ikke har i vårt alfabet. Slik som å bytte ut c for ç, a for ã og e for ê. Eivind (d) 29. okt. 2013 kl. 09:12 (CET)
- Se gjerne også til pekersider ved f.eks. fra forkortelser til fullt navn, for det kan være flere med samme forkortelsen. Sjøl har jeg lurt litt på denne Erling Hagen -omdirigeringen, når det er en skøyteløper Erling Hagen på Speedskatingstats.com og Erling Hagen på Speedskatingnews.info som deltok med samme navn i både EM og VM på skøyter før andre verdenskrig ? Mvh Migrant (diskusjon) 23. okt. 2013 kl. 16:29 (CEST)
Bygdegård (mulig feil interwiki) rediger
Kan noen ta en titt på Bygdegård. Den lenker til engelske Community centre. Synes dette tilsvarer samfunnshus (Bygdegård er vist en type samfunnshus). Lenkingen fremstår som merkelig og lite presis.--Ezzex (diskusjon) 27. okt. 2013 kl. 21:26 (CET)
- Godt poeng. Bokmål mangler en artikkel om samfunnshus det har de på nynorsk som artikkelen også lenker til. Men på svensk lenker den til Bygdegård så her kan vi ha et språklig problem når vi har en norsk artikkel om et svensk ord og dermed burde ha to artikler som lenker til samme artikkel på engelsk. Den engelske ser ut til å omfatte en god del mer enn det norske samfunnshus (og antagelig også bygdegård). Ingen av artiklene på de forskjellige språkene så særlig internasjonale ut. -- ツツ Dyveldi ☯ 27. okt. 2013 kl. 22:11 (CET)
- Dette er kanskje en av de oppslagsordene som det er vanskelig å skape interwiki til, fordi alle har en følelse av at deres nasjonale variant ikke ligner helt på de andres. --M O Haugen (diskusjon) 28. okt. 2013 kl. 11:07 (CET)
- Hvis det opprettes en artikkel som heter samfunnshus og det i den artikkelen gås gjennom svenske, norske, danske, engelske osv forskjelllige typer samfunnshus så vil interwiki fungere greit. Da kan stoffet fra Bygdegård-artikkelen inkluderes der. Og da blir bokmålsWikipedia den til nå antagelig eneste Wikien som ikke bør merkes med «snever geografi» og det går an å ta vare på at alle disse samfunnshusene ikke er helt like. Høres det ut som om det kan fungere?
- Dette er kanskje en av de oppslagsordene som det er vanskelig å skape interwiki til, fordi alle har en følelse av at deres nasjonale variant ikke ligner helt på de andres. --M O Haugen (diskusjon) 28. okt. 2013 kl. 11:07 (CET)
Gobelin - gobeleng rediger
Vi har begge disse artiklene: Gobelin og Gobeleng? Riksmålsordboken har den første formen. Bokmålordboka har «gobeleng». Der er ikke «gobelin» henvisningsform engang. Ettersom gobelin-artikkelen er "kort eller mangelfull", foreslår jeg at veveteknikkinnholdet nok en gang flyttes til Gobeleng, slik Bjørn som tegner gjorde allerede i 2008. For å beholde -lin som en artikkel om familienavnet, slik Bjørn s.t. foreslo i -08, trengs vel en tekst øverst i Gobelin-artikkelen à la: "For billedvevteknikken - se Gobeleng". Noen som føler seg kallet? mvh Kjersti L. (diskusjon) 30. sep 2013 kl. 20:09 (CEST)
- For meg ser det ut som gobelin-artikkelen ble opprettet først, og da er det vel god wikipediapraksis å bruke den som basis for en samlet primærartikkel - og ikke la bokmålsordbokas former overta kontrollen over en wiki som også skal dekke riksmål? 91 (diskusjon) 30. sep 2013 kl. 22:33 (CEST)
- Språket utvikler seg - og noen artikler flyttes, ser jeg. Det er vel også wp-praksis at artikkelen skal ha den navneformen «folk flest» venter å finne. Jeg vet ikke hva som er folk-flest-skrivemåten av gobelin/-leng. Den må gjerne stå på -lin for meg; jeg har ingen preferanser. Jeg så bare på kvalitet, lengde - og kommentar, og logikk når det gjaldt familienavn-artikkel :) mvh Kjersti L. (diskusjon) 1. okt 2013 kl. 12:19 (CEST)
- Hmmm! Gamle synder dukker atter frem. Google gir vel treff både på verdensbasis (gobelin er vel internasjonalt mest normalt) - og med «fornorsket» skrivemåte som selvsagt gir ferre treff. Jeg mener Gobeleng startet som stubb, og så fant jeg at der var behov for både familien og deres generiske varemerke som to artikler. De kan vel begge skrives på samme vis, men for delingens skyld, blir det da nødvendig med en parentes, som best kan settes bak familien, siden de fleste vil søke på Gobelin/Gobeleng og forvente noe om billedvev.
- Jeg har ingen sterke meninger om sammenslåing, men der er vel mere fransk tekst om familien og bedriften enn det som står i vår versjon. Ommøblering overlates andre: Jeg er uvenner med fornyelsene fra MediaWiki, og nokså hemmet mht. redigeringssprell. --Bjørn som tegner (diskusjon) 1. okt 2013 kl. 12:49 (CEST)
- Gobelin var eneste form i Tanums rettskrivningsordbok til og med 1988 (7. utg.) 8. utgave har jeg ikke, men i 9. utgave 2005 står bare gobeleng. Gobelin er altså tatt ut forholdsvis nylig så brukerne bør vel komme frem til samme artikkel med begge oppslagsord og det oppslagsordet bør vel være samsvarende med språkutviklingen som nyere ordbøker viser frem, de endrer tross alt først når språket har endret seg for en stund siden? At snl.no ikke har fulgt med i språkutviklingen legger jeg ikke vekt på. Gobelin-artikkelen lenker til Tapestry på engelsk og gobeleng lenker til Gobelins_manufactory mens vår artikkel om Billedvev bare lenker til polsk. Jeg tror vel vi ikke helt kan kaste ut gobelin riktig enda, men den bør vel være en omdirigering til gobeleng og så kan Billedvev overta lenkingen til engelsk Tapestry? Historikken kan vel tas vare på ved å gjøre et lite notat på diskusjonssiden til gobeleng om at det finnes historikk i gobelin-omdirigeringen?. Å flytte disse to rundt til nåværende historikk på gobelin havner hos gobeleng synes jeg høres omstendelig ut. ツツ Dyveldi ☯ 3. okt 2013 kl. 14:42 (CEST)
- Ettersom Tanums ordbok ikke dekker riksmålsformer, kan den neppe regnes som fullt ut autoritativ for Wikipedia på riks- og bokmål. Riksmålsordboken (tilleggsbind) fra 1995, har f.eks bare formen gobelin. Som nevnt tidligere er det den formen som ble benyttet i den opprinnelige artikkelen. 91 (diskusjon) 3. okt 2013 kl. 15:36 (CEST)
- Dersom en velger formen Gobeleng, så bør vel også denne artikkelen med et fransk fabrikknavn tilsvarende omdøpes: Sitroeng. Andre velger å reservere Gobelin til billedvev fremstilt ved Gobelins fabrikk. Det er uklart hva Gobelin bidro med sammenlignet med andre billedveverier i samtiden. Finnes det mao noen unik Gobelin vevteknikk for billedvev? En finner en omtale av gobelinteknikk om en bestemt vending av renningstråden, men dette er kjent fra kinesisk silke(billed)vev fra førkristen tid, jfr [silkeveven.no]. 85.166.203.25 10. okt. 2013 kl. 15:36 (CEST)
- Sitronbiler får vi nok ikke og heller ikke noen Misjeleng-mann. Riktignok endrer språket seg over tid og nye stavemåter oppstår, men disse tror jeg ikke kommer i vår levetid. Andre ord har imidlertid endret seg, noen har vi blitt veldig vant til, andre er vi ikke like vant til. I følge Norsk riksmålsordbok (NRO) hadde vi imidlertid chauffør, men han (det var som regel en han den gangen) kaller vi i dag sjåfør selv om NRO fra 1947 henviser sjåfør til chauffør. NRO er en ordbok som «Det gir grunn til å minne om at riksmål i ordbokens navn omfatter mer enn det man i dag vanligvis forbinder med ordet. .. Grunnlaget for Norsk Riksmålsordbok I-IV er i prinsippet alt norsk språk som etter sin intensjon ikke erlandsmål/nynorsk.» (sitert fra forordet i bind V). De la også mye arbeid i å få med foreldede former og dialekter mm. Vi finner for eksempel både mose, måsså og måså, kølasjauer og kullsjauer, lågåsild, lagesild, hagan, hagen osv. Bind V og VI supplerte de 4 første bindene som kom i perioden 1937-1957. Særlig de to første bindene var tynne og trengte supplering, en av tingene de ble supplert med var eksempler på bruk i form av sitater. Gobelin i bind V er et eksempel på supplering av 1947 bindet hvor det manglet sitat. Siden språket på dette tidspunkt var i endring så er det ikke så rart om de ikke fikk med seg en endring som var i ferd med å skje eller nylig hadde skjedd på denne tiden. NRO er en glimrende ordbok, men som retningslinje for hva som er korrekt norsk tror jeg ikke den strekker til. Nå ligger det en referanse i artikkelen hvor Språkrådet (i 1999) slår fast med stor pondus at den rette stavemåten er gobeleng. Når Språkrådet er så kategoriske i 1999 så tror jeg de har rett. sidene 94-95 her er også veldig tydelige i når vi skriver gobeleng (om gobelinvev generelt) og Gobelin (navnet). Jeg har også gjort noen søk i www.bokhylla.no på gobelin og gobeleng sammen med utgivelsesår og det ser ut til at gobelin gikk ut av bruk i norske bøker ved årtusenskiftet. Men det var flere artikler om billedvev mm som godt kunne arbeides mer med, gobeleng inklusive. Jeg tror nok at gobelin passer best som omdirigering til gobeleng. 85.166.203.25 har imidlertid et poeng, det kan gjøres mye med artiklene om veveteknikker og billedvev. ツツ Dyveldi ☯ 14. okt. 2013 kl. 21:44 (CEST)
- Siden vår språkversjon ikke bare dekker bokmål og de formene som normeres av språkrådet og blir offisiell rettskriving, må vi forholde oss til flere kilder - og som nevnt tidligere, respektere de valgene som er gjort av artikkeloppretter. Det gjelder såvel såkalt radikalt bokmål som riksmålsformer. I denne konteksten står gobelin sterkt som førstevalg og det er fortsatt det eneste som gir treff i den elektroniske riksmålsordlisten. Tilsvarende bør de bokmålsformene som Tronogrim brukte (øgrimsk) som bidragsyter på Wikipedia, også respekteres av de som utvider artikler han har opprettet. 91 (diskusjon) 22. okt. 2013 kl. 09:10 (CEST)
- Sitronbiler får vi nok ikke og heller ikke noen Misjeleng-mann. Riktignok endrer språket seg over tid og nye stavemåter oppstår, men disse tror jeg ikke kommer i vår levetid. Andre ord har imidlertid endret seg, noen har vi blitt veldig vant til, andre er vi ikke like vant til. I følge Norsk riksmålsordbok (NRO) hadde vi imidlertid chauffør, men han (det var som regel en han den gangen) kaller vi i dag sjåfør selv om NRO fra 1947 henviser sjåfør til chauffør. NRO er en ordbok som «Det gir grunn til å minne om at riksmål i ordbokens navn omfatter mer enn det man i dag vanligvis forbinder med ordet. .. Grunnlaget for Norsk Riksmålsordbok I-IV er i prinsippet alt norsk språk som etter sin intensjon ikke erlandsmål/nynorsk.» (sitert fra forordet i bind V). De la også mye arbeid i å få med foreldede former og dialekter mm. Vi finner for eksempel både mose, måsså og måså, kølasjauer og kullsjauer, lågåsild, lagesild, hagan, hagen osv. Bind V og VI supplerte de 4 første bindene som kom i perioden 1937-1957. Særlig de to første bindene var tynne og trengte supplering, en av tingene de ble supplert med var eksempler på bruk i form av sitater. Gobelin i bind V er et eksempel på supplering av 1947 bindet hvor det manglet sitat. Siden språket på dette tidspunkt var i endring så er det ikke så rart om de ikke fikk med seg en endring som var i ferd med å skje eller nylig hadde skjedd på denne tiden. NRO er en glimrende ordbok, men som retningslinje for hva som er korrekt norsk tror jeg ikke den strekker til. Nå ligger det en referanse i artikkelen hvor Språkrådet (i 1999) slår fast med stor pondus at den rette stavemåten er gobeleng. Når Språkrådet er så kategoriske i 1999 så tror jeg de har rett. sidene 94-95 her er også veldig tydelige i når vi skriver gobeleng (om gobelinvev generelt) og Gobelin (navnet). Jeg har også gjort noen søk i www.bokhylla.no på gobelin og gobeleng sammen med utgivelsesår og det ser ut til at gobelin gikk ut av bruk i norske bøker ved årtusenskiftet. Men det var flere artikler om billedvev mm som godt kunne arbeides mer med, gobeleng inklusive. Jeg tror nok at gobelin passer best som omdirigering til gobeleng. 85.166.203.25 har imidlertid et poeng, det kan gjøres mye med artiklene om veveteknikker og billedvev. ツツ Dyveldi ☯ 14. okt. 2013 kl. 21:44 (CEST)
- Dersom en velger formen Gobeleng, så bør vel også denne artikkelen med et fransk fabrikknavn tilsvarende omdøpes: Sitroeng. Andre velger å reservere Gobelin til billedvev fremstilt ved Gobelins fabrikk. Det er uklart hva Gobelin bidro med sammenlignet med andre billedveverier i samtiden. Finnes det mao noen unik Gobelin vevteknikk for billedvev? En finner en omtale av gobelinteknikk om en bestemt vending av renningstråden, men dette er kjent fra kinesisk silke(billed)vev fra førkristen tid, jfr [silkeveven.no]. 85.166.203.25 10. okt. 2013 kl. 15:36 (CEST)
- Ettersom Tanums ordbok ikke dekker riksmålsformer, kan den neppe regnes som fullt ut autoritativ for Wikipedia på riks- og bokmål. Riksmålsordboken (tilleggsbind) fra 1995, har f.eks bare formen gobelin. Som nevnt tidligere er det den formen som ble benyttet i den opprinnelige artikkelen. 91 (diskusjon) 3. okt 2013 kl. 15:36 (CEST)
- Gobelin var eneste form i Tanums rettskrivningsordbok til og med 1988 (7. utg.) 8. utgave har jeg ikke, men i 9. utgave 2005 står bare gobeleng. Gobelin er altså tatt ut forholdsvis nylig så brukerne bør vel komme frem til samme artikkel med begge oppslagsord og det oppslagsordet bør vel være samsvarende med språkutviklingen som nyere ordbøker viser frem, de endrer tross alt først når språket har endret seg for en stund siden? At snl.no ikke har fulgt med i språkutviklingen legger jeg ikke vekt på. Gobelin-artikkelen lenker til Tapestry på engelsk og gobeleng lenker til Gobelins_manufactory mens vår artikkel om Billedvev bare lenker til polsk. Jeg tror vel vi ikke helt kan kaste ut gobelin riktig enda, men den bør vel være en omdirigering til gobeleng og så kan Billedvev overta lenkingen til engelsk Tapestry? Historikken kan vel tas vare på ved å gjøre et lite notat på diskusjonssiden til gobeleng om at det finnes historikk i gobelin-omdirigeringen?. Å flytte disse to rundt til nåværende historikk på gobelin havner hos gobeleng synes jeg høres omstendelig ut. ツツ Dyveldi ☯ 3. okt 2013 kl. 14:42 (CEST)
Vel Tronogrim ble blokkert i 2007 om han hadde en spesiell variant av bokmål vet jeg ikke og kommer nok ikke til å gå hans bidrag etter i sømmene 6 år etter. Skal 91 sin logikk følges er det Bjørn som tegner som bestemmer. Han har opprettet Gobelin. Oppretter av Gobeleng har ikke skrevet siden 2010 og Bjørn som tegner er hovedbidragsyter i den artikkelen også. Som de fleste av oss (meg selv inklusive) herlig inkonsekvent inntil vi blir gjort oppmerksom på det. Det trengs ikke to artikler om det samme tema er nå min mening og disse er nå temmelig like i innhold. ツツ Dyveldi ☯ 3. nov. 2013 kl. 18:08 (CET)
- Tron Øgrim døde i 2007. Det er grunnen til at hans bruker er permanent blokkert. Haros (diskusjon) 3. nov. 2013 kl. 18:14 (CET)
- Da bør det være en tanke å se om det går an å gjøre noe med utseendet på den meldingen (f. eks blokkert fordi.... ), den sender et veldig dårlig signal om en respektert bruker. ツツ Dyveldi ☯ 4. nov. 2013 kl. 17:32 (CET)
- Blokkeringsmeldingen er «(Avdød bruker)». Se forøvrig øverst og nederst på Brukerdiskusjon:Tronogrim. Haros (diskusjon) 4. nov. 2013 kl. 18:20 (CET)
- Hvis jeg ber pent, er det mulig å skrive dette med fete typer? Dette ser jeg nå og det så jeg ikke med en gang og akkurat der kan det jo hende at det er fler enn meg som ikke ser og som heller ikke tenker på å sjekke andre sider og så blir jeg øyeblikkelig bekymret for det. Det er jo en litt spesiell blokkeringsgrunn og den tåler kanskje at det markeres? -- ツツ Dyveldi ☯ 4. nov. 2013 kl. 20:18 (CET)
- Blokkeringsmeldingen er «(Avdød bruker)». Se forøvrig øverst og nederst på Brukerdiskusjon:Tronogrim. Haros (diskusjon) 4. nov. 2013 kl. 18:20 (CET)
- Da bør det være en tanke å se om det går an å gjøre noe med utseendet på den meldingen (f. eks blokkert fordi.... ), den sender et veldig dårlig signal om en respektert bruker. ツツ Dyveldi ☯ 4. nov. 2013 kl. 17:32 (CET)
- Min første viten om gobelin, var via et dikt med samme tittel av Olaf Bull som tok sin lille datter med på en fantasireise inn i et vevd landskap. At det også var et familienavn var det WP som viste meg. For de som besøker Louvre, kan anbefales en sal eller to med flere praktfulle og store verker. Kartongene til disse må ha vært imponerende i seg selv.
- Der finnes nok stoff fra diverse kilder til begge disse artiklene - men de må nok spisses og som Kjersti Lie bemerker også krysshenvises. Jeg synes egentlig det er greit at vi bruker ordet gobeleng om teppene, siden språket er i endring - men kanskje et par ommøbleringer: Gobelin (tekstil) ->#redirGobeleng og flytting: Gobelin (familie) blir mere oversiktlig. --Bjørn som tegner (diskusjon) 4. nov. 2013 kl. 11:31 (CET)
- Takker og støtter. Jeg har et lite tillegg. Det ser for meg ut til at familien Gobelin ikke hadde noe med Gobelinfabrikken å gjøre og dermed oppstår behov både for artikkel om fabrikken og familien i tillegg til artikkelen om gobeleng. På fransk og tysk finnes pekesider som lenker til hverandre, den engelske pekesiden ser ut som "an orphan". Familien Gobelin har artikkel på engelsk (men den er temmelig kildeløs) og den lenker til en del språk jeg kan ekstremt veldig dårlig (nesten ikke). Engelsk, tysk, fransk har artikkel om både gobeleng (tekstil) og om Gobelinfabrikken. Av pekesidene fremgår at Gobelin har satt spor etter seg både på metroen i Paris og andre steder. Er det en tanke om Gobelin bør være en pekeside? og så kan den peke til de artiklene vi har og i tillegg de vi bør ha (som Bjørn som tegner peker på og den kan jo peke ut diktet til Olaf Bull også). I likhet med Bjørn som tegner har jeg nå fått utvidet min kunskapshorisont av WP, jeg visste bare om tekstilet fra før og det jeg visste var syltynnt. IP-85.166.203.25 har også et godt poeng som trenger å komme med og ser ut til å være i forklart i kilden til den danske artikkelen, (i afsnittet om Gobelin i Christian Blangstrup, Salmonsens Konversationsleksikon (2. udgave, 1920)) hva var nytt med gobelengene og hva var tradisjonelt og kjent fra før. ツツ Dyveldi ☯ 4. nov. 2013 kl. 17:32 (CET)
SNLs søknad om midler rediger
Det har vært flere utspill om SNLs søknad om midler, kronikk av Francis Sejersted i Aftenposten - «Beskjeden sum for en garantert suksess», kommentaren «Store norske mulighet» i Dagbladet og en debatt i NRK P1 mellom Anne Marit Godal og Ole Gjems Onstad. For min del håper jeg at den nye regjeringen gir SNL de pengene de har søkt om, uansett om Wikipedia får noe så er det positivt for oss. Ulf Larsen (diskusjon) 16. okt. 2013 kl. 10:36 (CEST)
- I tilllegg kronikk i Aftenposten Uklok-beslutning---feil-signal av Frode Helgerud, Administrerende direktør, Sparebankstiftelsen DNB. Hardt arbeid i tre år ble mottatt med kald skulder hos Arbeiderpartiet. --SOA (diskusjon) 18. okt. 2013 kl. 10:12 (CEST)
- Personlig er jeg lei av Godals evinnelige gnål om hvor viktig SNL er som kilde for Wikipedia. Vi bør hovedsakelig benytte sekundær-kilder i artikler, og ikke tertiær-kilder som f.eks. andre leksika, jf. en:wp:WPNOTRS. Nording (diskusjon) 19. okt. 2013 kl. 05:05 (CEST)
- SNL er viktig som kilde for Wikipedia. Andre leksika som er viktig som kilde er lokalhistoriewiki.no, allkunne.no osv. --SOA (diskusjon) 20. okt. 2013 kl. 06:45 (CEST)
- Jeg er enig med Nording. SNL er en sekundærkilde. Hvis en artikkel på Wikipedia har lenke eller referanse til likelydende artikkel hos SNL, er antagelig vår artikkel ikke kvalitetssikret. Det beste da er å utbedre vår artikkel og fjerne referansen til SNL. --Finn Bjørklid (diskusjon) 22. okt. 2013 kl. 14:19 (CEST)
- Innen sportsrelaterte artikler vil jeg si at SNL ikke er den viktigste kilden, da man heller går direkte til de enkelte arrangørenes nettsider og aviser (nett og papir) samt andre sportsnettsteder som f.eks. www.Sports-reference.com/olympics/ for OL-resultater og noen biografiske opplysninger. Mvh Migrant (diskusjon) 22. okt. 2013 kl. 14:55 (CEST)
- Kjørte en automatisktelling siden lenking til tærtiærkilder har vært oppe til diskusjon flere ganger: 4273 artikler, dvs 1 % av alle artikler på bokmålswikipedia har lenke til snl.no, og snl-lenker utgjør under en prosent av alle eksterne lenker i bokmålswikipedia. Både imdb.com (9527 lenker), sports-reference.com (7829 lenker), nrk.no (5970 lenker), vegvesen.no (4466 lenker), dagbladet.no (4294 l) er alle mer sitert enn SNL. H@r@ld (diskusjon) 22. okt. 2013 kl. 21:11 (CEST)
- Innen sportsrelaterte artikler vil jeg si at SNL ikke er den viktigste kilden, da man heller går direkte til de enkelte arrangørenes nettsider og aviser (nett og papir) samt andre sportsnettsteder som f.eks. www.Sports-reference.com/olympics/ for OL-resultater og noen biografiske opplysninger. Mvh Migrant (diskusjon) 22. okt. 2013 kl. 14:55 (CEST)
- Jeg er enig med Nording. SNL er en sekundærkilde. Hvis en artikkel på Wikipedia har lenke eller referanse til likelydende artikkel hos SNL, er antagelig vår artikkel ikke kvalitetssikret. Det beste da er å utbedre vår artikkel og fjerne referansen til SNL. --Finn Bjørklid (diskusjon) 22. okt. 2013 kl. 14:19 (CEST)
- SNL er viktig som kilde for Wikipedia. Andre leksika som er viktig som kilde er lokalhistoriewiki.no, allkunne.no osv. --SOA (diskusjon) 20. okt. 2013 kl. 06:45 (CEST)
- Personlig er jeg lei av Godals evinnelige gnål om hvor viktig SNL er som kilde for Wikipedia. Vi bør hovedsakelig benytte sekundær-kilder i artikler, og ikke tertiær-kilder som f.eks. andre leksika, jf. en:wp:WPNOTRS. Nording (diskusjon) 19. okt. 2013 kl. 05:05 (CEST)
- (trekker margen i stedetfor kolonopptelling) Jeg tror ikke jeg er helt alene om å være glad for SnL i bokhylla. Vi har en del jokere som har lagt sin elsk på bl.a. årstall, som stadig endres. Noen ganger er de litt mere finurlige enn bare å skifte hundreår. Da hender det rett som det er, at jeg går i bokhylla før jeg går til pågripelse. Da kan der bli en liten redigerings-/tilbakestillingsforklaring om at SnL hevder: så og så. Det gjelder vel mest skandinaviske (norske) navn, der utenlandske kilder er mindre tilgjengelige. Ikke alltid jeg husker å skrive så mye, men det blir noen - rundt 20 pluss minus 5 årlig. Å lenke til SnL har jeg forlengst sluttet med, men det har hendt det blir brukt som bakgrunnsmateriale, av og til som oppgitt kilde, dersom deres oppslag er hovedkilde. Men minst like ofte bruker jeg SnL bare for å få bekreftelse på at jeg ikke er helt på jordet - og da skriver jeg det sjelden i WP.
- Så SnL spøker stadig i bakgrunnen - i det minste for en del av mine særinteresser. Av og til skrives der mere leselige ting der, enn hos oss. --Bjørn som tegner (diskusjon) 22. okt. 2013 kl. 21:46 (CEST)
- SnL har selvfølgelig verdi, blant annet som virkelighetssjekk, som Ulf en gang kalte det. Alt som kan raskt sjekkes opp mot er av verdi, på lik linje som når vi sjekker mot engelsk, tysk, svensk og kanskje dansk Wikipedia. Men prinsipielt er ikke SnL noe annet enn Wikipedia, bedre på noen områder, dårligere på andre. Å lenke mellom dem og oss er derfor sirkelargumentasjon. --Finn Bjørklid (diskusjon) 22. okt. 2013 kl. 22:09 (CEST)
Nytt innlegg om SNL i dagens utgave av Aftenposten, flere gode argumenter for hvorfor SNL bør få midler. De har en god sak, så får vi se om regjeringen Solberg synes det samme. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 28. okt. 2013 kl. 14:14 (CET)
- Regjeringen foreslår å bevilge 3,5 mill. kr til snl for 2014 og universitetene har lovet to millioner årlig i tillegg til at de skal bidra med artikler. --SOA (diskusjon) 11. nov. 2013 kl. 10:21 (CET)
Lenkeråte til FIS rediger
Jeg vet ikke om det er særlig mange andre som bryr seg med det, men i dag har FIS, det internasjonale skiforbundet, relansert sine nettsider og portaler med nytt design, med det resultatet at ingen av de gamle lenkene til utøverbiografier og resultater virker lenger. Jeg vil vente noen dager og se om de er interessert i å løse problemet, men mest sannsynlig må vi oppdatere alle lenkene dit. Blue Elf (diskusjon) 21. okt. 2013 kl. 22:00 (CEST)
- Passe på å oppdatere denne malen også da {{FIS}}. Mvh Migrant (diskusjon) 21. okt. 2013 kl. 22:12 (CEST)
- Skal bli, hvis jeg får det til. Blue Elf (diskusjon) 24. okt. 2013 kl. 10:34 (CEST)
- De har løst problemet, så de gamle lenkene virker igjen. Bra! Men jeg ønsker meg fremdeles en redigeringsknapp på FIS-sidene.
Blue Elf (diskusjon) 3. nov. 2013 kl. 21:15 (CET)
- De har løst problemet, så de gamle lenkene virker igjen. Bra! Men jeg ønsker meg fremdeles en redigeringsknapp på FIS-sidene.
- Skal bli, hvis jeg får det til. Blue Elf (diskusjon) 24. okt. 2013 kl. 10:34 (CEST)
NSEM, Høvikodden? rediger
Noen som vet hva NSEM, Høvikodden er? Av konteksten er antagelig et musikkstudium av et eller annet slag, men NSEM tyder på å være en forkortelse og jeg fant ikke svaret via Google. --Finn Bjørklid (diskusjon) 27. okt. 2013 kl. 15:41 (CET)
- Sitat fra ballade.no, artikkelen Komponist med mikrointervallgitar om Bjørn Halsten Fongaard, 3. september 2010: «Nylig dokumentasjon viser at Fongaard hadde stor kjennskap til elektronisk musikk og dens muligheter. Han dro på studieturer til elektroniske studioer, bla Elektronmusik-studion i Stockholm, og notater viser at han jobbet med EMS synthesizere. I 1967 skrev Fongaard en søknad til Kulturfondet og søkte om penger for å bygge opp Norges første elektroniske musikkstudio. Han fikk avslag. Men i 1972 ble Fongaards ide realisert på Henie Onstad Kunstsenter da NSEM - Norsk Studio for Elektronisk Musikk åpnet. Ifølge lydteknikere som jobbet her, var Fongaard ofte innom, både for å spille inn sin musikk for mikrointervallgitar og for å lage konsertbånd til andre musikere som skulle fremføre hans verker.» Kimsaka (diskusjon) 27. okt. 2013 kl. 15:48 (CET)
- Flere tips: I følge Henie-Onstad Kunstsenter : «Composer, sound designer and curator/researcher Harold (Hal) Clark moved to Norway from San Francisco in the early 1970s to carry on his musical studies and career. In 1972 he was hired as a producer and tonmeister at the Henie Onstad Kunstsenter at Høvikodden, Norway. Here he co-founded the Norwegian Studio for Electronic Music (NSEM) together with the late composer Arne Nordheim (1931-2010).» Dette sier de i forbindelse med platelansering i juli i år. Fortsetter vi sånn har vi snart en ny artikkel !! -- ツツ Dyveldi ☯ 27. okt. 2013 kl. 16:19 (CET)
- Det at Finn Bjørklid ikke får treff når han googler kan ha sammenheng med algoritmene til Google. Jeg får opp mitt treff på første side (med søket: NSEM Høvikodden), men jeg har lest ett sted (eller flere) at journalister som har undersøkt hva slags treff de får når de googler varierer avhengig av hvilken maskin de søker på, dvs hva de har søkt på før. Google forsøker å regne ut hva vi er interessert i (de har noen riktig avanserte regnestykker for å finne ut dette) og de rangerer treffene etter det de tror vi er interessert i. Det betyr at når forskjellige personer søker på det samme så ser ikke trefflistene like ut. De har også noen algoritmer for å presentere brukerne for "interessante" annonser og etter å ha forsøkt å søke opp noen firma i forbindelse med Wikipediaartikler fant jeg jo ut hvilke som var store nok til å kjøpe annonsering hos Google. Dette ble jeg ikke kvitt før jeg fant en app som blokkerer all reklame, da ble det fred i stuen. ツツ Dyveldi ☯ 27. okt. 2013 kl. 16:41 (CET)
- Blame it on Google, eller kanskje jeg burde ha bladd videre i Googles listinger. Godt jobbet. Det synes trygt å lenke til NSEM for artikkel som antagelig kommer. Det var forøvrig i artikkel Jon Mostad hvor undringen først dukket opp. --Finn Bjørklid (diskusjon) 27. okt. 2013 kl. 18:04 (CET)
- «Blame It on the Googie???» :-) --M O Haugen (diskusjon) 27. okt. 2013 kl. 18:09 (CET)
- Ojjsann, ja vi kan be the boogeyman eller the boogies om hjelp til å håndtere Boogles algoritmer? Det hadde vært en hjelp hvis de sluttet å interessere seg for hva jeg er interessert i for det er jeg ikke interessert i å vite. Vel fremveksten av kunstig intelligens kommer vel ikke til å la seg stoppe av at jeg blir irritert over kunststykkene. (uffaakkameiasann). ツツ Dyveldi ☯ 27. okt. 2013 kl. 18:40 (CET)
- «Blame It on the Googie???» :-) --M O Haugen (diskusjon) 27. okt. 2013 kl. 18:09 (CET)
- Blame it on Google, eller kanskje jeg burde ha bladd videre i Googles listinger. Godt jobbet. Det synes trygt å lenke til NSEM for artikkel som antagelig kommer. Det var forøvrig i artikkel Jon Mostad hvor undringen først dukket opp. --Finn Bjørklid (diskusjon) 27. okt. 2013 kl. 18:04 (CET)
- Det at Finn Bjørklid ikke får treff når han googler kan ha sammenheng med algoritmene til Google. Jeg får opp mitt treff på første side (med søket: NSEM Høvikodden), men jeg har lest ett sted (eller flere) at journalister som har undersøkt hva slags treff de får når de googler varierer avhengig av hvilken maskin de søker på, dvs hva de har søkt på før. Google forsøker å regne ut hva vi er interessert i (de har noen riktig avanserte regnestykker for å finne ut dette) og de rangerer treffene etter det de tror vi er interessert i. Det betyr at når forskjellige personer søker på det samme så ser ikke trefflistene like ut. De har også noen algoritmer for å presentere brukerne for "interessante" annonser og etter å ha forsøkt å søke opp noen firma i forbindelse med Wikipediaartikler fant jeg jo ut hvilke som var store nok til å kjøpe annonsering hos Google. Dette ble jeg ikke kvitt før jeg fant en app som blokkerer all reklame, da ble det fred i stuen. ツツ Dyveldi ☯ 27. okt. 2013 kl. 16:41 (CET)
- Flere tips: I følge Henie-Onstad Kunstsenter : «Composer, sound designer and curator/researcher Harold (Hal) Clark moved to Norway from San Francisco in the early 1970s to carry on his musical studies and career. In 1972 he was hired as a producer and tonmeister at the Henie Onstad Kunstsenter at Høvikodden, Norway. Here he co-founded the Norwegian Studio for Electronic Music (NSEM) together with the late composer Arne Nordheim (1931-2010).» Dette sier de i forbindelse med platelansering i juli i år. Fortsetter vi sånn har vi snart en ny artikkel !! -- ツツ Dyveldi ☯ 27. okt. 2013 kl. 16:19 (CET)
- Litt off-topic: Søkemotoren DuckDuckGo forklarer litt om filterboblen her. Det har mye å gjøre med flash-cookies og vanlige cookies og mindre med Googles algoritmer. Ved å begrense hvilke nettsteder som får sette cookies og bruke flashblock og adblock, så vet annonsører og Google mindre om deg og dine preferanser. Det kan imidlertid gå ut over brukeropplevelsen... Aldebaran (diskusjon) 27. okt. 2013 kl. 20:05 (CET)
- Quack for informasjonen, litt off-topic var morsomt og siden det opprinnelige problemet er løst så er det jo ikke noe som avsporer her. Bruker Wikipedia Cookies? ツツ Dyveldi ☯ 28. okt. 2013 kl. 19:40 (CET)
- Jo, Wikipedia bruker cookies (eller informasjonskapsler som det også kalles på norsk). Såvidt jeg vet er disse kun brukt for å verifisere pålogging. Sitat fra Per Anoid: Jeg håper imidlertid at Wikimedia ikke hører til de nettaktørene som er påtvunget en "utleveringsavtale" med de overvåkingskåte amerikanerne i NSA. :) Aldebaran (diskusjon) 28. okt. 2013 kl. 21:41 (CET)
- Takk skal Aldebaran ha. Tenkte meg at jeg ikke kunne slå av cookies. Det er noe med å bære kakefatet ut og inn hele tiden, tror jeg lar det stå fremme. (Per Anoid skulle ikke være en slektning av Marvin), men han er kanskje mer kjent for sin optimisme? ツツ Dyveldi ☯ 3. nov. 2013 kl. 19:56 (CET)
- Jo, Wikipedia bruker cookies (eller informasjonskapsler som det også kalles på norsk). Såvidt jeg vet er disse kun brukt for å verifisere pålogging. Sitat fra Per Anoid: Jeg håper imidlertid at Wikimedia ikke hører til de nettaktørene som er påtvunget en "utleveringsavtale" med de overvåkingskåte amerikanerne i NSA. :) Aldebaran (diskusjon) 28. okt. 2013 kl. 21:41 (CET)
To nye kilder digitalt tilgjengelig: film og kunstnerleksikon rediger
I dag har det blitt lansert to viktige kilder separat og samtidig
- Norsk kunstnerleksikon er nå (halvveis - A-M) tilgjengelig via SNL, her nkl.snl.no, se f.eks. Grete Prytz Kittelsen. Dette er opprinnelig et tykt, solid og etterspurt firebindsverk, utgitt 1982-86. Artiklene i NKL preges av en kompetent karakteriserende brødtekst som utgjør mindre enn 1/3 av artikkelen, og detaljerte opplysninger om utdanning, utstillinger, innkjøp og bibliografi over all omtale (både bøker, artikler og aviser). Det kan se ut som om bibliografiseksjonen er fjernet i deler av nettutgaven.
- Norsk filmografi er nå tilgjengelig i betaversjon fra Nasjonalbiblioteket, her nb.no/filmografi, se f.eks. Fjols til fjells Dette er basert på boka Filmen i Norge. Norske kinofilmer gjennom 100 år Ad Notam Gyldendal, 1995. Artiklene i filmografien besto opprinnelig av et handlingsresyme, omfattende nøkkelomlysninger om medvirkende og tekniske data, og utførlige sitater fra anmeldelser. Det kan se ut som om sitatene er fjernet i nettutgaven.
Begge disse kildene vil være svært nyttige for mange av oss, vil jeg tro. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 28. okt. 2013 kl. 11:07 (CET)
- Nå har jeg fått bekreftet at bibliografiseksjonen er under arbeid for alle artiklene i NKL. Mvh M O Haugen (diskusjon) 28. okt. 2013 kl. 11:25 (CET)
- Til orientering så er hele Norsk kunstnerleksikon tilgjengelig elektronisk søkbart hos Nasjonalbiblioteket i Bokhylla og har nok vært det en stund. bind 1, - bind 2, - bind 3 og bind 4. Spørsmålet blir hva som nå tilføres av nytt stoff. Jeg begynner å bli veldig tilhenger av å bruke Bokhylla. ツツ Dyveldi ☯ 3. nov. 2013 kl. 19:23 (CET)
VisualEditor håndbok oversatt rediger
Da har jeg i samarbeide med Danmichaelo oversatt brukerhåndbok for VisualEditor. Det trengs sikkert noe mer puss og den godeste Danmichaelo har lovet å skifte ut skjermbilder som nå har engelsk tekst med norsk, men vi er altså godt i gang. VE er faktisk mer omfattende enn jeg trodde. Jeg kommer nok til å fortsette å bruke wikitekst, men uansett greit å ha sett på VE. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 30. okt. 2013 kl. 18:58 (CET)
- Glimrende. Dette er viktig hvis nye brukere skal kunne dra nytte av denne utvidelsen, og forhåpentligvis finne Wikipedia enklere. Haros (diskusjon) 30. okt. 2013 kl. 19:03 (CET)
- Nok en flott og lur innsats fra Ulf - og Danmichaelo. Takk! Dette skal jeg vise til ivrige, nysgjerrige, men kodeforskrekkede kolleger! mvh Kjersti L. (diskusjon) 12. nov. 2013 kl. 20:47 (CET)
Stil: Bindestrek eller ikke? rediger
Da jeg ennå er ny med å skrive på Wikipedia, har jeg et spørsmål om sammensatte ord med egennavn på norsk. For eksempel, skriver man Kepler-teleskopet (artikkel finnes) eller Keplerteleskopet? Eller Ibsenåret (artikkel finnes) eller Ibsen-året?
Dette er sikkert et gammelt tema, men hva slags retningslinjer finnes? Phidus (diskusjon) 1. nov. 2013 kl. 22:16 (CET)
- Ta en titt på Språkrådet: Bindestrek. — Jeblad 2. nov. 2013 kl. 10:31 (CET)
Takk for det! Språkrådet sier altså at Lager vi sammensetninger med et egennavn, bør vi sette bindestrek mellom navnet og resten av ordet. Bindestreken viser da at ordet er laget mer eller mindre for anledningen som er en anbefaling også jeg prøver å praktisere. Men det finnes altså en masse artikler på Wikipedia hvor bindestreken er utelatt, og akkurat det synes jeg ser lite bra ut... Phidus (diskusjon) 2. nov. 2013 kl. 20:36 (CET)
- Det blir vel sikkert aldri helt perfekt. Vi får gjøre så godt vi kan, selv om vi tidvis lager en bindestrek for mye, men hvis du kommer over en artikkel som irriterer deg (og sikkert andre), får du heller døpe den om. --Finn Bjørklid (diskusjon) 3. nov. 2013 kl. 16:06 (CET)
- I utgangspunktet skal vi ikke finne opp navn som ikke allerede er etablert, se hva som er beskrevet her Wikipedia:Navnekonvensjoner. I klartekst kan vi si at artikkeltitler er basert på hvordan troverdige norskspråklige kilder henviser til artikkelens innhold, fritt etter en:Wikipedia:Article_names#Deciding_on_an_article_title. Nsaa (diskusjon) 8. nov. 2013 kl. 21:47 (CET)
Feil i infoboks? rediger
Kan noen se hva som er feil med infoboksen i artikkelen om Vikesoksa? Her framkommer en tekst (bildefil) som jeg ikke gjenfinner i redigeringsbildet. Hebue (diskusjon) 2. nov. 2013 kl. 21:56 (CET)
- Ser ut til at et av parameterene var angitt galt. Profoss (diskusjon) 2. nov. 2013 kl. 21:59 (CET)
- Simple as that. Takker. Hebue (diskusjon) 2. nov. 2013 kl. 22:33 (CET)
Gjennomstreking rediger
Jeg husker ikke hvordan jeg får gjennomstreket en tekst (som skal korrigeres uten å slettes). Er det mulig å få en knapp for dette? Hebue (diskusjon) 3. nov. 2013 kl. 15:51 (CET)
- Prøv
slik. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 3. nov. 2013 kl. 17:48 (CET)- Sånn var det, ja. Hvor er dette dokumentert? (jeg kommer til å
huskeglemme det igjen.) Hebue (diskusjon) 3. nov. 2013 kl. 17:55 (CET)- Her Hjelp:Hvordan_man_redigerer_en_side#Tegnformatering. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 3. nov. 2013 kl. 18:46 (CET)
- Fint. Takker. Hebue (diskusjon) 3. nov. 2013 kl. 18:52 (CET)
- Her Hjelp:Hvordan_man_redigerer_en_side#Tegnformatering. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 3. nov. 2013 kl. 18:46 (CET)
- Sånn var det, ja. Hvor er dette dokumentert? (jeg kommer til å
Commons-fotograf i nærheten av Bislett stadion rediger
Hei den nye kulturministeren Thorhild Widvey kommer i forbindelse med avdukingen den i morgen den 6. november av den nye statuen av Knut «Kupper'n» Johannesen utenfor Bislett stadion ved maratonporten hvor seremonien starter kl. 1400. Statuen er forøvrig laget av billedhuggeren Nina Nesje som bor ut på Nøtterøy. Så er det noen med kamera for anledningen der siden det sikkert kommer noen kjente gamle skøyteløpere også som har tatt turen for å hedre sin tidligere konkurrent på skøytebanen ? Mvh Migrant (diskusjon) 5. nov. 2013 kl. 12:41 (CET)
- Husk at det er strenge copyright-regler for fotografering statuer i Norge. De sletter slikt på commons (hvis da ikke statuen står i et land med liberal lovgivning). Mulig det kan godkjennes hvis det er en del av en større helhet.--Ezzex (diskusjon) 5. nov. 2013 kl. 20:26 (CET)
- For å presisere: Det Migrant sikter til er vel å ta bilde av kjente personer som møter opp, ikke av statuen. Haakon K (diskusjon) 5. nov. 2013 kl. 20:35 (CET)
- Det stemmer, Haakon K, men hvordan er det med statuer som ikke er avduket ennå, men som er rett før avduking. Går det, og eventuelt hvilken verdi har de i såfall ? Billedhuggeren Nina Nesje har tidligere laget statuer av Bjørn Wirkola som står i Alta og av Fred Anton Maier som står i Tønsberg på stadion i tillegg til andre billedhuggningsverk som er innkjøpt her og der. Og som dere ser på lenken til nåværende kulturminister Thorhild Widvey så mangler hun også bilde, akkurat som billedhuggeren, som jo heller ikke har artikkel ennå. Det skulle ikke forundre meg om skøytepresident Rune Gerhardsen også kommer en tur som klubbmedlem av Aktiv Skøyteklubb (samme klubb, men i nytt navn som Knut Johannesen deltok for i sin aktive karriere.) Eller hva med et bilde på lang avstand for å få med både statue og alle fremmøtte kan jo passe inn i Liste over norske kjente idrettspersoner på sokkel-artikkelen. Håper det er noen som kan ta seg turen for bildenes skyld. PS. Les mer om arrangementet i vedrørende statue-referanser i artikkelen om Knut Johannesen. Mvh Migrant (diskusjon) 5. nov. 2013 kl. 22:29 (CET)
- Arrangementet avholdt, var det noen commonsfotgrafer der ? Mvh Migrant (diskusjon) 7. nov. 2013 kl. 08:30 (CET)
- Det stemmer, Haakon K, men hvordan er det med statuer som ikke er avduket ennå, men som er rett før avduking. Går det, og eventuelt hvilken verdi har de i såfall ? Billedhuggeren Nina Nesje har tidligere laget statuer av Bjørn Wirkola som står i Alta og av Fred Anton Maier som står i Tønsberg på stadion i tillegg til andre billedhuggningsverk som er innkjøpt her og der. Og som dere ser på lenken til nåværende kulturminister Thorhild Widvey så mangler hun også bilde, akkurat som billedhuggeren, som jo heller ikke har artikkel ennå. Det skulle ikke forundre meg om skøytepresident Rune Gerhardsen også kommer en tur som klubbmedlem av Aktiv Skøyteklubb (samme klubb, men i nytt navn som Knut Johannesen deltok for i sin aktive karriere.) Eller hva med et bilde på lang avstand for å få med både statue og alle fremmøtte kan jo passe inn i Liste over norske kjente idrettspersoner på sokkel-artikkelen. Håper det er noen som kan ta seg turen for bildenes skyld. PS. Les mer om arrangementet i vedrørende statue-referanser i artikkelen om Knut Johannesen. Mvh Migrant (diskusjon) 5. nov. 2013 kl. 22:29 (CET)
- For å presisere: Det Migrant sikter til er vel å ta bilde av kjente personer som møter opp, ikke av statuen. Haakon K (diskusjon) 5. nov. 2013 kl. 20:35 (CET)
«Vil du hjelpe oss å hjelpe deg?» rediger
Så flott at «vervekampanjen» er i gang! Gratulerer, særlig til Ulf! Stor innsats - igjen. Hvis vi ser på forsiden vår med de nyeste øynene vi kan, så er det mye tekst der. Kan ikke bannere få fet skrift og/eller svart på gul bakgrunn - eller noe som gjør at den vises. Teksten er ganske lang og blir på en måte litt anonym slik den står, men, for all del, igjen: Flott at den er der og at verving er i gang! mvh Kjersti L. (diskusjon) 5. nov. 2013 kl. 20:24 (CET)
- Bakgrunnen for teksten er den som brukes for innsamlinger, hvor de etter tester har gått fra å bruke bilder av ulike personer, særlig Jimmy Wales, til å kun bruke saklig tekst.
- Så bruk av kun tekst synes å ha noe for seg. Hva og hvor mye som skal stå der bør selvfølgelig i høyeste grad diskuteres og om noen har forslag til alternative tekster så er det flott. Jeg har ingen store forventninger til at vi får en mengde nye bidragsytere, men forhåpentligvis kan vi vekke noen til innsats. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 6. nov. 2013 kl. 09:09 (CET)
Endre teksten? rediger
Teksten slik den står nå er:
Vil du hjelpe oss å hjelpe deg? Du vet kanskje at Wikipedia skrives av frivillige? Vi kaller det kunnskapsdugnad, og hundrevis av frivillige i og utenfor Norge bidrar til at Wikipedia på bokmål/riksmål blir både mer omfangsrik og bedre. Vi trenger bidragsytere innen en rekke områder og du bestemmer selv hvor lite eller mye du bidrar. Vi som allerede bidrar, kommer fra svært ulike bakgrunner og aldersgrupper, men er enige om at Wikipedia er givende og vanedannende. Vil du vite mer, så …
På styremøtet i Wikimedia ble begrepene «Skaperglede» og «Samfunnsnytte» lagt til «Kunskapsdugnad». «Vanedannende» er jo ikke et udelt positivt uttrykk. Kan teksten endres til:
Vil du hjelpe oss å hjelpe deg? Du vet kanskje at Wikipedia skrives av frivillige? Vi kaller det kunnskapsdugnad, og hundrevis av frivillige i og utenfor Norge bidrar til at Wikipedia på bokmål/riksmål blir både mer omfangsrik og bedre. Vi trenger bidragsytere innen en rekke områder og du bestemmer selv hvor lite eller mye du bidrar. Vi som allerede bidrar, kommer fra svært ulike bakgrunner og aldersgrupper, men er enige om at Wikipedia gir skaperglede og samfunnsnytte. Vil du vite mer, så …
~~ Hogne (diskusjon) 6. nov. 2013 kl. 10:51 (CET)
- Og hadde vi brukt fet tekst i den første setningen hadde det vært supert. Vennlig hilsen --Jarle Vines (diskusjon) 6. nov. 2013 kl. 10:57 (CET)
- Jeg synes de to forslagene over er bra, så for min del må teksten gjerne endres og den første setningen markeres med fet skrift. Jeg er ikke admin og vet heller ikke hvordan sitenotice endres, så noen andre må ta seg av den saken, Danmichaelo var den som hjalp meg å sette det opp. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 6. nov. 2013 kl. 12:09 (CET)
- Det har ellers blitt kommentert at meldingen går ut til alle, også de som allerede er brukere. Dersom det er mulig å sende den kun til brukere som ikke er registrert så kan vi godt gjøre det for min del. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 6. nov. 2013 kl. 12:24 (CET)
Jeg snakker ikke norsk godt rediger
Vennligst sjekk mine endringene. Count Iblis (diskusjon) 6. nov. 2013 kl. 00:03 (CET)
- Give us your text in English at the discussion page of the article.... Bjoertvedt (diskusjon) 6. nov. 2013 kl. 00:28 (CET)
- I've added an explanation in English to the talk page. Count Iblis (diskusjon) 6. nov. 2013 kl. 05:16 (CET)
sammenlignende statistikk for wp-sider rediger
jeg sliter litt med å skjønne statistikkmulighetene. Jeg bruker stats.grok.se, men den viser jo bare én side ad gangen. Kan man f.eks. få opp en graf - eller tall - som sammenligner artikler innen samme kategori; artikler der et ord forekommer i fritekst (neppe) eller finnes i artikkeltittel? Jeg har vært inne på hjelpesider og googlet, men klør meg fortsatt i hodet! mvh Kjersti L. (diskusjon) 6. nov. 2013 kl. 09:05 (CET)
Laus kommentar rediger
Er ei stund sia jeg har vært på Wikipedia, men tenkte jeg skulle gjøre ei ordentlig opprydding i en artikkel. Men herregud hvor denne nye redigeringsfunksjonen er irriterende. Nå hadde jeg sittet lenge og redigert, men trengte skråskrift. Så det jeg gjør er at jeg klikker på skråskriftknappen, men samtidig flytter den skrivefeltet opp under den så det kommer feil sted når jeg begynner å skrive. Jeg blir nødt til å fjerne det, så jeg klikker for å markere det som må slettes. Men i det jeg trykker på fjernetasten har visst ikke Wikipedia registrert at jeg forsøker å redigere noe, så i stedet går jeg tilbake i nettleseren. Og når jeg går fram igjen ser jeg at skrivefeltet ikke telles som skrivefelt i nettleseren, så alt jeg har gjort blir sletta. Dette gidder jeg ikke. PeterL (diskusjon) 7. nov. 2013 kl. 00:57 (CET)
- Jeg er helt enig med din kommentar, jeg har hatt samme opplevelse selv. Det er derfor vi har knappen som heter «Rediger kilde»; når du klikker på den, kan du redigere artiklene akkurat som før. Haakon K (diskusjon) 7. nov. 2013 kl. 02:34 (CET)
- Vet ikke helt hva du mener med «samtidig flytter den skrivefeltet opp under den så det kommer feil sted når jeg begynner å skrive», men oppførselen til tilbaketasten er en feil i en de nettlesere. Den er bundet til tilbakenavigering, mener logikken bak er «slett siden og gå til forrige». Dette kommer nok til å bli korrigert i de fleste nettlesere når redigerbare websider blir vanligere. — Jeblad 7. nov. 2013 kl. 09:49 (CET)
Artikler i Vårt Land rediger
Det var en artikkel Wikipedia i trøbbel (side 10 og 11) og en underartikkel Politikerne må på banen (side 11) i Vårt Land 4. november. Såvidt jeg har funnet ut er artikkelen ikke på nett, den er kun i papirutgaven. De klarte å gjøre meg til administrator, men at det ikke ble fanget opp er nok min feil, jeg fikk teksten til gjennomlesning og så det ikke. Det er også noen andre småfeil der, men de kan vel forbigås i stillhet. ;) — Jeblad 7. nov. 2013 kl. 10:02 (CET)
- Hva er det Vårt Land er så sint for da? Det vanlige at Wikipedia gjør SnL overflødig og således bidrar til samfunnets forfall? --Finn Bjørklid (diskusjon) 7. nov. 2013 kl. 16:03 (CET)
- Tror ikke de er særlig sinte? Virket ikke slik for meg, men de er nok litt bekymret på samme vis som mange andre at frafall av skribenter skal gå ut over kvaliteten til Wikipedia. — Jeblad 7. nov. 2013 kl. 16:11 (CET)
Alfred Russel Wallace rediger
I dag er det 100år siden biologiens svar på Buzz Aldrin døde. Han burde vært på framsida, men jeg vet ikke hvordan man legger inn oppføringer på «I dag»-lista. Anyone? Kaitil (diskusjon) 7. nov. 2013 kl. 13:40 (CET)
- Takk for innspillet. Jeg la ham inn i Mal:Aktuelt, så kan vi heller ta ham ut i morgen. Det er ingen optimal løsning, men jeg fant det heller ikke helt naturlig å legge ham i datoboksen, det er ikke så ofte vi har dødsfall der? Og dessuten er jo 100-årsminnet i år viktigere enn 101-årsminnet neste år osv. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 7. nov. 2013 kl. 13:50 (CET)
- Hadde det gått an å få denne artikkelen utvidet med noen kilder også så utenforstående slipper å stole blindt på hva som står i artikkelen og kan lese seg videre opp på artikkelobjektet. Jeg ser artikkelen er hedret på 4 andre wikipediaer, så det burde være muligheter for noen kilder der. Ps. Jeg hadde igrunn lyst til å merke artikkelen {{kildeløs}} men kommenterte her i steden. Mvh Migrant (diskusjon) 7. nov. 2013 kl. 15:41 (CET)
- Artikkelen er nå merket kildeløs. Da ingenting er endret siden igår ! (Ps. Synes Kildeløse artikler ikke bør fremheves på forsiden !) Mvh Migrant (diskusjon) 8. nov. 2013 kl. 12:27 (CET)
- Dette trenger ikke å være vanskelig. Artikkelen sto på forsiden i går på grunn av 100-årsminnet. I dag kan den fjernes. Jeg tenkte å gjøre det i formiddag, men hadde ikke tid til å lete etter noe å sette dit i stedet. Mvh M O Haugen (diskusjon) 8. nov. 2013 kl. 20:24 (CET)
- Takk til Bruker:Finn Bjørklid som tok seg bryet med å utvide artikkelen betraktelig fra hva den var i denne redigeringen ! Mvh Migrant (diskusjon) 9. nov. 2013 kl. 02:03 (CET)
- Dette trenger ikke å være vanskelig. Artikkelen sto på forsiden i går på grunn av 100-årsminnet. I dag kan den fjernes. Jeg tenkte å gjøre det i formiddag, men hadde ikke tid til å lete etter noe å sette dit i stedet. Mvh M O Haugen (diskusjon) 8. nov. 2013 kl. 20:24 (CET)
- Artikkelen er nå merket kildeløs. Da ingenting er endret siden igår ! (Ps. Synes Kildeløse artikler ikke bør fremheves på forsiden !) Mvh Migrant (diskusjon) 8. nov. 2013 kl. 12:27 (CET)
- Hadde det gått an å få denne artikkelen utvidet med noen kilder også så utenforstående slipper å stole blindt på hva som står i artikkelen og kan lese seg videre opp på artikkelobjektet. Jeg ser artikkelen er hedret på 4 andre wikipediaer, så det burde være muligheter for noen kilder der. Ps. Jeg hadde igrunn lyst til å merke artikkelen {{kildeløs}} men kommenterte her i steden. Mvh Migrant (diskusjon) 7. nov. 2013 kl. 15:41 (CET)
Substubb rediger
Nok en gang ser jeg at ting merkes som substubb som ikke er det. Nå kom jeg akkurat over denne[2]. Er det mest produktivt å legge til en setning til i en slik artikkel og hjelpe artikkeloppretter (som ofte kan være en nybegynner, eller er det bedre å «true» med at den slettes i løpet av 7 dager? Mulig jeg er noe kritisk nå. Jeg satte tilbake stubbmerket etter at det ble fjernet, men fjernet det så etter å ha lagt til en setning til, inkl. en referanse. Ser man på artikkelen i utgangspunktet hadde den iw, den vare kategorisert, den beskrev i en setning hva det dreide seg om. Er det ikke da bedre å slå opp i den svenske internwikilenken og hente så mye stoff at det eventuelt går over substubb-merkingen (jeg husker ikke helt hva kriteriet vi kom frem til var akseptabelt, men trodde om det fantes iw med mer innhold skulle de ikke merkes)? Nsaa (diskusjon) 9. nov. 2013 kl. 23:59 (CET)
- Hva er egentlig en substubb og hva er en egentlig en stubb ? Er f.eks. en lang liste-artikkel uten heading/ingress en stubb selv om listen har f.eks mer enn 25 linjer med 3 kolonne-overskrifter (periode/navn/parti) ? Altså f.eks. Liste over ordførere i xxx tidligere kommune Uten IW-lenke, mangelfulle kolonne-opplysninger i tabellen, kilder mangler helt, ingen referanser. Men den har nok bytes til å være en listeartikkel som f.eks. denne. Eller hva med en biografi-artikkel med en linjes tekst og en infoboks (med f.eks. 5-6 linjer) og flere eksterne lenker og ingen IW-lenker, er det en stubb eller substubb (engelsk) eller ingen av delene. Mvh Migrant (diskusjon) 10. nov. 2013 kl. 02:38 (CET)
- I det valgte eksemplet tror jeg det ikke er noen artikkeloppretter som det går an å hjelpe. Her har IP-adresser (flere eller en som roterer?) opprettet artikler på flere språk som åpenbart er maskinoversettelser. [[3]] og [[4]]. Den norske starta som en maskinoversettelse. [[5]] og så fiksa noen oversettelsesproblemet og så ble den merka [[6]]. Jeg er jo for å hjelpe folk, men hvis forfatteren ikke behersker norsk vil det være en utfordring. Her starta det med en maskinoversettelse, noen gjorde noe med den og så merka noen andre og så kom nestemann og utbedret videre og er det ikke litt av hensikten med å merke? At flere ser på artikkelen og så gjør noen noe? ツツ Dyveldi ☯ 10. nov. 2013 kl. 09:25 (CET)
- Som bruker ? ツツ Dyveldi ☯ sier "noen gjorde noe med den og så merka noen andre og så kom nestemann og utbedret videre og er det ikke litt av hensikten med å merke? At flere ser på artikkelen og så gjør noen noe".... Er ikke dette grunnlaget for å bygge opp en 'fullstendig' artikkel ?. Noen må jo starte og dette må jo indikeres på en måte, en kan vel ikke forvente at alle artikler skal være 'fullstendige' når de legges ut på WP. En del artikkler om 'norske emner' er jo mere komlett på andre språk en på norsk. Det burde vel hete en Spire i stedet for en Stubb eller Substubb.--Pmt (diskusjon) 10. nov. 2013 kl. 12:20 (CET)
- «Nok en gang ser jeg at ting merkes som substubb som ikke er det.» Eksempelet med Bamse och Tjuvstaden var en klar substubb, det kommer ganske klart frem under veiledningen i malen ({{Substubb}}). Hvis Nsaa har lyst til å følge opp artikler som er listet under Kategori:Sider som må utvides, så må han gjerne gjøre det, men vennligst ikke kritiser andre brukere for å ta i bruk etablerte og aksepterte verktøy (som substubb) i sitt patruljeringsarbeid. Terskelen for å bidra på wikipedia er såpass lav, at det kan ta livsgnisten av en hvis man alene skal løfte opp alle nye bidrag opp til et akseptabelt nivå. Beagle84 10. nov. 2013 kl. 13:31 (CET)
- Ingen krever at «det kan ta livsgnisten av en hvis man alene skal løfte opp alle nye bidrag opp til et akseptabelt nivå.». I dette tilfellet hadde stubb-merking vært tilstrekkelig. Det er en verdi om vi har omtale av fenomen, selv om det bare er en setning, kategorisering og iw-lenker, så lenge det er stoff som er inklusjonsverdig. Det er min påstand. Bare det at vi etablerer begrepet på norsk med iw-lenke er ofte nok verdi i seg selv[7]. Jeg er derfor ikke enig i det som står på substubb-malen som er for absolutt. Dog, jeg ser nå som Dyveldi påpeker at dette er maskinoversettelser, og at vi da nok kan være mer kritisk (og merke det som substubb. Å velte arbeid over på andre ved å opprette for dårlige artikler er diskutabelt. Nsaa (diskusjon) 10. nov. 2013 kl. 17:24 (CET)
- Her tror jeg at jeg vil gi Nsaa både rett og feil, men summen er at spørsmålet dette starta med er godt. I veiledningen for malen står: Merket kan brukes når brødteksten i artikkelen er for liten til å gi leseren noen forståelse av emnet i artikkelen stod Bamse och Tjuvstaden er en svensk animasjonsfilm fra 2014. (og det var det hele). Jeg mener at artikkelen fortjente å merkes og merket var riktig. Det er riktig at det viste seg at den lett kunne vært utvidet, i alle fall bittelitt, forholdsvis enkelt, noe som også ble gjort. Jeg synes det må være akseptabelt å velge å merke fremfor å utvide i en del tilfelle og kanskje ganske ofte. Velges det å prøve å utvide kan det ofte være nokså uforutsigelig hvor mye tid det tar og hvor mye arbeid det er, noen ganger er det veldig mye arbeid (ex: denne hvor bare å lese seg frem til hva det var tok flere timer). Jeg synes det er riktig å merke, men det er jo hyggelig om de som merker senere hen går tilbake til merkene sine og ser hva som kan utbedres for å få fjernet merkingen. Det er jo også hyggelig om dette senere hen ikke blir alt for lenge til. I mellomtiden så synes jeg det er riktig at artikkelen har et merke som sier at den er ikke god nok, men at oppslaget er en «spire», som Pmt kaller det (forøvrig en mye hyggeligere merkelapp). ツツ Dyveldi ☯ 10. nov. 2013 kl. 17:57 (CET)
- Som Dyveldi påpeker, det å utvide en substubb kan ta tid. Hvis man skal værem korrekt litt perfeksjonist og gjøre et mer eller mindre nøyaktig arbeid, så skal man foreta et lite søk og man skal finne essensen i det det handler om. Allerede ved å gjøre et søk, bruker man mer tid på artikkelen enn det artikkeloppretter har gjort. Jeg er enig med Beagle84: Hvis man skal sitte å løfte artikler til et noenlunde brukbart nivå, er livsgnisten tatt. Hvorfor i all verden skal, for eksempel jeg, legge sjela mi i et artikkelevne som artikkeloppretter tydeligvis ikke engang orker skriver to setninger om? Hvorfor i all verden skal, for eksempel jeg, bruker mer tid på et artikkelevne, bare for å få lagt til en eller to setninger, enn artikkeloppretter selv har orket bruke på "verket" sitt? Å finne IW tar tid (spesielt hvis man ikke er 100% sikker på riktig oversettelse). Å finne referanser tar tid. Å gjøre det nødvendige søket tar tid. Hvis artikkeloppretter brenner så lite for det h*n gjør, at det ikke trenger mer oppmerksomhet enn at resultatet blir en substubb, så trenger da for all del ikke vi andre å måtte brenne for det. Det hender jeg tar tak i en substubb i stedet for å merke den, men det er ikke ofte (sist gang jeg gjorde det var en skole - og jeg mente det skulle være en enkel sak å utvide til stubb - men selv ved så enkle tilfeller bruker man mer tid enn artikkeloppretter ved å finne elevtall og rektors navn). Selvsagt er det flott når noen gjør det, men, som Beagle84 sier, det er feil å kritisere brukere for å ikke gjøre det, og heller bruke de verktøy som er der. TorbjørnS (ʦ) 10. nov. 2013 kl. 18:56 (CET)
- Her tror jeg at jeg vil gi Nsaa både rett og feil, men summen er at spørsmålet dette starta med er godt. I veiledningen for malen står: Merket kan brukes når brødteksten i artikkelen er for liten til å gi leseren noen forståelse av emnet i artikkelen stod Bamse och Tjuvstaden er en svensk animasjonsfilm fra 2014. (og det var det hele). Jeg mener at artikkelen fortjente å merkes og merket var riktig. Det er riktig at det viste seg at den lett kunne vært utvidet, i alle fall bittelitt, forholdsvis enkelt, noe som også ble gjort. Jeg synes det må være akseptabelt å velge å merke fremfor å utvide i en del tilfelle og kanskje ganske ofte. Velges det å prøve å utvide kan det ofte være nokså uforutsigelig hvor mye tid det tar og hvor mye arbeid det er, noen ganger er det veldig mye arbeid (ex: denne hvor bare å lese seg frem til hva det var tok flere timer). Jeg synes det er riktig å merke, men det er jo hyggelig om de som merker senere hen går tilbake til merkene sine og ser hva som kan utbedres for å få fjernet merkingen. Det er jo også hyggelig om dette senere hen ikke blir alt for lenge til. I mellomtiden så synes jeg det er riktig at artikkelen har et merke som sier at den er ikke god nok, men at oppslaget er en «spire», som Pmt kaller det (forøvrig en mye hyggeligere merkelapp). ツツ Dyveldi ☯ 10. nov. 2013 kl. 17:57 (CET)
- Ingen krever at «det kan ta livsgnisten av en hvis man alene skal løfte opp alle nye bidrag opp til et akseptabelt nivå.». I dette tilfellet hadde stubb-merking vært tilstrekkelig. Det er en verdi om vi har omtale av fenomen, selv om det bare er en setning, kategorisering og iw-lenker, så lenge det er stoff som er inklusjonsverdig. Det er min påstand. Bare det at vi etablerer begrepet på norsk med iw-lenke er ofte nok verdi i seg selv[7]. Jeg er derfor ikke enig i det som står på substubb-malen som er for absolutt. Dog, jeg ser nå som Dyveldi påpeker at dette er maskinoversettelser, og at vi da nok kan være mer kritisk (og merke det som substubb. Å velte arbeid over på andre ved å opprette for dårlige artikler er diskutabelt. Nsaa (diskusjon) 10. nov. 2013 kl. 17:24 (CET)
- I det valgte eksemplet tror jeg det ikke er noen artikkeloppretter som det går an å hjelpe. Her har IP-adresser (flere eller en som roterer?) opprettet artikler på flere språk som åpenbart er maskinoversettelser. [[3]] og [[4]]. Den norske starta som en maskinoversettelse. [[5]] og så fiksa noen oversettelsesproblemet og så ble den merka [[6]]. Jeg er jo for å hjelpe folk, men hvis forfatteren ikke behersker norsk vil det være en utfordring. Her starta det med en maskinoversettelse, noen gjorde noe med den og så merka noen andre og så kom nestemann og utbedret videre og er det ikke litt av hensikten med å merke? At flere ser på artikkelen og så gjør noen noe? ツツ Dyveldi ☯ 10. nov. 2013 kl. 09:25 (CET)
Ikke mer å patruljere? Dette må da være feil? rediger
I et lite patruljeringsraid opplevde jeg nå å komme i den pussige situasjonen at det ikke var flere upatruljerte endringer igjen, i følge det som kom opp på skjermen. Kan dette stemme? Har vi (og med «vi» går jeg ut fra at det er en eller annen superpatruljør som bør takkes) blitt så gode at det ikke er et etterslep eller er det en feil? 3s (diskusjon) 10. nov. 2013 kl. 22:48 (CET)
Snart 400 000 artikler
rediger
I skrivende øyeblikk har vi 399 745 artikler, hvilket betyr at vi antagelig runder 400 000 artikler i løpet av kommende uke. Vi skal kanskje ikke juble for høyt da vi har mange artikler som krever gjennomsyn og korrigering takket være vår kvalitetssikring, særlig innenfor artikler om skip og sjøslag, men litt moro er det likevel. Et lavmælt jubel er på sin plass. Hvordan tar vi igjen de lure svenskene? Ikke i neste uke, men litt for litt. God uke. --Finn Bjørklid (diskusjon) 11. nov. 2013 kl. 00:07 (CET)
- Det må være rom for å feire oss selv lavmælt en gang i blant :) Haakon K (diskusjon) 13. nov. 2013 kl. 00:12 (CET)
- Etter min mening er dette litt vel lavmælt ... Kimsaka (diskusjon) 14. nov. 2013 kl. 13:30 (CET)
- Gratulerer alle sammen! Det er lagt ned utrolig mye godt arbeid på no:Wikipedia. Vi har all grunn til å være stolte. Wikipedia er det desidert mest brukte oppslagsverket i Norge. Vennlig hilsen --Jarle Vines (diskusjon) 14. nov. 2013 kl. 13:53 (CET)
- Synes dette bare er et ekstra tegn på den nedadgående trenden det er og den lave aktiviteten på NO:WP generelt og spesielt innenfor sportsrelaterte artikler. Må også tillegge at min motivasjon til å fortsette med denne dugnaden også har falt i det siste. Men Gratulerer for all del alle sammen. Mvh Migrant (diskusjon) 14. nov. 2013 kl. 14:00 (CET)
- Da passer det vel bra at artikkel 400k ble potetkreft. 2.148.157.191 14. nov. 2013 kl. 15:08 (CET)
- Ja, ikke sant 2.148.157.191? Den viser jo Wikipedia på sitt beste. I utgangspunktet var den litt vel sentrert rundt Bergen byarkiv, men nå er den allerede kraftig utvidet med både bilde, referanse, ekstern lenke til Mattilsynets brosjyre om sykdommen og interwiki-lenker til flere andre språk. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 14. nov. 2013 kl. 18:39 (CET)
- Enig med 2.148.157.191 og Apple farmer, ja. Så må vi ikke lese en engelsk artikkel om Synchytrium endobioticum, men kan få en norsk variant om vi vil. God grunn til å gratulere! Mvh Ooo86 (diskusjon) 14. nov. 2013 kl. 18:56 (CET)
- Gratulerer. Riktignok tror jeg vi ikke skal ha det helt store håpet om å ta igjen svenskene med det første. De har nesten fire ganger så mange. Haros (diskusjon) 14. nov. 2013 kl. 16:56 (CET)
- Gratulerer! Phøh, over halvparten av de svenske artiklener opprettet med en eneste robot. Kvaliteten på en tilfeldig artikkel er ikke noe spesielt bra. --Gálaniitoluodda (diskusjon • bidrag) 14. nov. 2013 kl. 18:15 (CET)
- Gratulerer alle sammen, med 400.000 artikler! Ta en velfortjent feirng i kveld - så markerer vi det i større sammenheng på Wikipedia Academy i desember ! Bjoertvedt (diskusjon) 14. nov. 2013 kl. 22:27 (CET)
Hiver meg på den lavmælte markeringen :D Antall artikler betyr vel ikke så mye i seg selv, men runde tall er en fin anledning til å feire alt arbeidet som gjøres her :) Gratulerer! – Danmichaelo (δ) 16. nov. 2013 kl. 00:01 (CET)
- Slutter meg til Danmichaelo. Det lille hintet til svenskene var med et glimt øyet. Milepæler er okei, som en fast frase i folkeeventyrene pleier å si, «langt om lenge»... og nå er vi der, men det er lengre til neste milepæl, og hvordan kommer vi dit? Litt for litt, artikkel for artikkel. --Finn Bjørklid (diskusjon) 17. nov. 2013 kl. 01:52 (CET)
- Gratulerer alle sammen, med 400.000 artikler! Ta en velfortjent feirng i kveld - så markerer vi det i større sammenheng på Wikipedia Academy i desember ! Bjoertvedt (diskusjon) 14. nov. 2013 kl. 22:27 (CET)
- Gratulerer! Phøh, over halvparten av de svenske artiklener opprettet med en eneste robot. Kvaliteten på en tilfeldig artikkel er ikke noe spesielt bra. --Gálaniitoluodda (diskusjon • bidrag) 14. nov. 2013 kl. 18:15 (CET)
- Synes dette bare er et ekstra tegn på den nedadgående trenden det er og den lave aktiviteten på NO:WP generelt og spesielt innenfor sportsrelaterte artikler. Må også tillegge at min motivasjon til å fortsette med denne dugnaden også har falt i det siste. Men Gratulerer for all del alle sammen. Mvh Migrant (diskusjon) 14. nov. 2013 kl. 14:00 (CET)
- Gratulerer alle sammen! Det er lagt ned utrolig mye godt arbeid på no:Wikipedia. Vi har all grunn til å være stolte. Wikipedia er det desidert mest brukte oppslagsverket i Norge. Vennlig hilsen --Jarle Vines (diskusjon) 14. nov. 2013 kl. 13:53 (CET)
- Etter min mening er dette litt vel lavmælt ... Kimsaka (diskusjon) 14. nov. 2013 kl. 13:30 (CET)
Wikipedia på risgener rediger
Vi er inne i en god stim. Jimmy Wales var på Skavlan sist fredag og gjorde en god figur i å representere og presentere Wikipedia. Sannelig var han ikke også i en positiv ladet artikkel på Digi.no med å presentere et godt samarbeid med Telenor: Gratis å lese mobil Wikipedia. Det har ingen direkte betydning for dagliglivet til oss i Norge, men er viktig i bredt, internasjonalt perspektiv. Telenor vil gjøre det gratis for sine kommende mobilabonnenter i Myanmar å lese Wikipedia. Abonnentene skal ikke betale for datatrafikk når de bruker nettleksikonet. Tilgang til kunnskap er like viktig som kunnskapen i seg selv.
Forskning.no har en spennende artikkel som viser hvor omfattende Wikipedia har blitt: Lager Wikipedia for risgener Kinesiske forskere håper å få orden på over 66 000 gener. Forskergruppen hans har gått løs på en enorm oppgave: å systematisere all kjent kunnskap om genene til risplanten. I korte trekk går dette ut på å skrive én avansert fagartikkel for hvert gen, altså over 66 000 artikler til sammen. Inn i Wikipedia? Nei, i RiceWiki - et digitalt leksikon som bruker samme oppsett som Wikipedia. Det er veien å gå. Det trengs ikke utallige universale leksika som Wikipedia. Isteden bør man spesialisere seg på særskilte leksika for egne emner som spesialiserer seg der Wikipedia ikke vil eller kan gå, men benytte de samme erfaringene som Wikipedia har arbeidet fram. I dette finner vi Harald Groven som er ansatt ved Senter for IKT i utdanningen og har blant annet ansvar for utvikling og oppstart av nye nettjenester på Utdanning.no. Hans poeng er følgende, og som jeg siterer fra nevnte artikkel: «Wikipedia er Norges mest undervurderte kanal for kunnskapsformidling. Nordmenn står for 133 millioner oppslag hver måned i ulike leksika rundt i verden. 61 millioner av dem er i norsk Wikipedia og 6 millioner i Store norske leksikon.» --Finn Bjørklid (diskusjon) 11. nov. 2013 kl. 10:10 (CET)
- RiceWiki vil da bli en fagwiki. Jeg mener at det trengs slike der en kan rendyrke det enkelte fag og lage kilder som kan brukes av andre. En encyklopedi skal være et allment oppslagsverk der all informasjon skal være universell. Det gjør at en måte å skrive om et emne på som passer innen et fagfelt kan virke snever. Men for fagområder kan encyklopedien være for omfattende og lite fagspesifikk. Fagwikien kan fokusere på det som er viktig innen det bestemte faget ut fra fagmiljø og fagperspektiv. Et eksempel er oppslagsordet Funksjonalisme. Som kunsthistoriker tenker jeg først og fremst på arkitektur, men jeg har og sosiologi i fagkretsen og da blir Funksjonalisme (sosiologi) riktig. I min første tid på Wikipedia oppdaget jeg at det kunne være vanskelig å skrive artikler innen et bestemt fagområde med fagbegrep som er entydige på Wikipedia. I mange tilfeller kan også noe være definert som lite relevant for Wikipedia, men viktig innen de enkelte fagområdene. Det kan da være nyttig å kunne rendyrke faget i en egen fagwiki. Dette kan fungere som digitale «bøker» som kan støtte opp om innholdet på Wikipedia. Wikipedia blir omkranset av andre prosjekt som behandler stoff ut fra ulike fagtradisjoner. Det er bakgrunnen for at jeg selv har et par slike. Andre eksempel på dette er Lokalhistoriewiki.no og Rockpedia. Det er veldig fint at mange bidrar på Wikipedia, men det bør også skrives på andre prosjekt slik at kunnskapen har flere stemmer og kilder. Om alt samles på Wikipedia vil det til slutt ikke finnes andre kilder til artikler. For noen år siden ble jeg bedt om å snakke om de forskjellige typene wikier for en institusjon som skulle bruke wikiplattformen internt i undervisning. Jeg er blitt kritisert for at jeg da brukte andre eksempler i tillegg til Wikipedia da, men en av de fagwikiene som ble laget etter dette er denne som også er blitt en kilde på nett. --Nina (diskusjon) 11. nov. 2013 kl. 11:33 (CET)
- Takk for denne kommentaren. Etter en del oversetterarbeide med kunstnerbioer fra enWP, ser jeg at der har vært mye og godt arbeide gjort. Jeg drukner ofte i detaljer som etterhvert er blitt mere enn jeg synes er nødvendig i vår utgave. Problemet er å gjøre et skjønnsomt utvalg, og håpe at det som leveres i rimelig grad dekker vårt infobehov. Leselighet er vel sentralt. Fagwikier vil da være en god løsning for de som ikke er så stive i engelsk eller andre fremmedspråk. Noe av det som også da er lettere, er å la fagfolk beskrive ting som stilretninger m.m. som lett blir POV på noWP. (Jeg ser selv at et kunstverk er figurativt - men å skrive det på WP krever sitatstøtte eller en god fri illustrasjon slik at det er åpenbart for enhver.) --Bjørn som tegner (diskusjon) 11. nov. 2013 kl. 12:18 (CET)
Island er tema for Ukens konkurranse rediger
Da ingen hadde opprettet Ukens konkurranse for denne uken, gjorde jeg det. Tema er Island, og jeg håper at det blir opprettet nye artikler og laget utvidelser til de artiklene vi allerede har. For to uker siden hadde vi en konkurranse om nominasjoner til Nordisk Råds priser. Jeg ser at det er mange røde lenker i artikkelen Nominasjoner til Nordisk råds litteraturpris fra Island, så om man tar tak i den listen, har man litt å ta fatt i. Men det er også andre lister med mange røde lenker. Artikkelen Islands geografi har lenke til lister med mange røde lenker. Ta gjerne turen innom prosjektsiden og bli med i konkurransen. --Harald Haugland (diskusjon) 11. nov. 2013 kl. 13:43 (CET)
feil kobling mellom no: og en: rediger
Kan noen forbarme seg over koblingen mellom Kåre Opdal (musiker) og engelsk WPs Kåre Opdal (alpinist) i Wikidata? Det er ikke samme person, men jeg har foreløpig "tillatt meg" å ikke bli Wikidataekspert, så jeg tør ikke slette den ene eller andre, eller endre artikkeltittel. Jeg tråkler meg videre med mine standard redigeringer - og håper noen fikser denne saken. Lover å se hva som ble gjort - og prøve å lære av det! mvh Kjersti L. (diskusjon) 11. nov. 2013 kl. 21:07 (CET)
- Jeg fjernet den norske koblingen fra det eksisterende objektet. Så laget jeg et nytt, og la den norske artikkelen til der. Jeg la i tillegg inn en beskrivelse slik at de har forskjellig beskrivelse på bokmål. Det er egentlig greit, men bør gjøres i den rekkefølgen, ellers ville det være umulig å koble mot den norske artikkelen. Haros (diskusjon) 11. nov. 2013 kl. 21:25 (CET)
- Takk, Haros! Der ser du, det var ikke så liketil. Jeg tar vare på denne forklaringen, og tar (kanskje) sjansen på å prøve selv en eventuell neste gang! mvh Kjersti L. (diskusjon) 11. nov. 2013 kl. 21:29 (CET)
Nok en feil kobling. Artikkel på engelsk om Palestine:
https://en.wikipedia.org/wiki/Palestine
-lenker via omdirigering til artikkelen om staten Palestina:
https://no.wikipedia.org/wiki/Palestina
Denne artikkelen lenker igjen tilbake til state of Palestine:
https://en.wikipedia.org/wiki/State_of_Palestine
Dersom noen Wikidata-kyndige kan fikse det så er det bra. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 14. nov. 2013 kl. 12:13 (CET)
- Ser at Dugnad rettet dette tidligere idag. Det som gjenstår etter min mening er å bestemme seg for at vår omdirigering Palestina bør gå til Palestina (andre betydninger), ikke til Palestina (stat). Enig? Haros (diskusjon) 14. nov. 2013 kl. 16:50 (CET)
- Vi står oss vel bra ved å følge vårt generelle prinsipp om å la saker ligge der de forventes å finnes + følge standarder. I tillegg synes jeg vi bør skjele litt mot hva Wikipedia på engelsk har valgt for løsning. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 15. nov. 2013 kl. 14:17 (CET)
Hva er en politiker? rediger
Eller rettere sagt en partipolitiker. Bakgrunnen for spørsmålet er at jeg i det siste har brukt mye tid på å rydde i politikerkategorier, og det er en del tilfeller hvor jeg undres om det egentlig er rett å kategorisere personen som politiker for et gitt parti. Det er greitt med dem som har offentlige politikerverv (regjering, kommunestyre osv.) og dem som har tillitsverv i partiet. Men blir man politiker av å si at man støtter et parti eller stemmer på det eller om en står langt nede på ei liste? Jeg heller til at man ikke er det. Noen eksempler: Olav Gunnar Ballo var utvilsomt SV-politiker, men er han nå Ap-politiker? Mads Gilbert har utvilsomt vært RV-politiker, men er han nå Rødt-politiker? Knut Nærum har vært kommunestyremedlem for RV, men gjør en sisteplass på stortingsliste og noe verbal støtte ham til Rødt-politiker? I vår artikkel om Jan Simonsen står det: «Han var uavhengig kandidat fra 2001-2005, men var samtidig medlem av Demokratene. Simonsen ble ikke gjenvalgt i 2005 og er i dag ikke medlem av noe politisk parti selv om han er stortingskandidat for Demokratene.» Skal han da kategoriseres som Demokratene-politiker? Jeg presiserer at det er kategoriene jeg her er interessert i, ikke om forholdet skal nevnes i teksten. Hilsen GAD (diskusjon) 13. nov. 2013 kl. 09:28 (CET)
- Hvis man har stilt til valg som kandidat for et politisk parti, så er man politiker. På engelsk har man til og med en kategori for folk som stilt til valg som borgermester i New York City. --Zeggmann (diskusjon) 19. nov. 2013 kl. 10:50 (CET)
- Den kategorien heter nå Politicians from New York. --Zeggmann (diskusjon) 19. nov. 2013 kl. 11:06 (CET)
- At det finnes en kategori for noe, er litt på sida av saken, for kategoriens eksistens innebærer ikke at alle tenkelige medlemmer skal kategoriseres der. Sannsynligvis er jeg likevel enig i at alle kandidater til enmannsfunksjonen borgermester i en storby er kandidatverdige. Men betyr det at en person som har lånt ut navnet sitt til å stå som nr. 20 på ei partiliste som i høyden har en svak mulighet til å få inn én kandidat, skal kategoriseres som politiker? Det er der jeg blir usikker. Hilsen GAD (diskusjon) 20. nov. 2013 kl. 13:53 (CET)
Listekandidat til kommunevalg burde kanskje vært en kategori. Og den kategorien behøver ikke ikke å være en underkategori til politiker, men kanskje heller en underkategori til kategorier om de enkelte partiene, for eksempel Listekandidat for Arbeiderpartiet. Hvis man ikke har blitt valgt av folket eller til et tillitsverv internt i et parti, så er det kanskje der grensen går for hva som er en politiker. --Snøfjon (diskusjon) 21. nov. 2013 kl. 12:27 (CET)
Kulturrådets årskonferanse 2013 rediger
Årskonferansen for 2013 blir streamet live på nettet.[8] Hovedtemaet for i år er «kultur, demokrati og medborgerskap» og bør være særdeles aktuelt for folk på Wikipedia. Hashtag på Twitter er #KRkonf. — Jeblad 13. nov. 2013 kl. 12:15 (CET)
Blanke småbilder på Commons rediger
Jeg er på jakt etter å illustrere en artikkel, og Commons har bilder, tilsynelatende: Nordisk familjebok/Bergsvalan - Branstad. Som dere ser er enkelte av småbildene (thumbnails) blanke. Spørsmålet er da, eksisterer disse bildene, og hvis ja, er det en måte å se dem? --Finn Bjørklid (diskusjon) 13. nov. 2013 kl. 14:02 (CET)
- Er ikke sikker på hvorfor småbildene ikke vises, men kan løsningen være å se i Category:Images from Nordisk familjebok? Blue Elf (diskusjon) 13. nov. 2013 kl. 15:07 (CET)
- Aha. Mon tro at disse bildene ikke er så interessante uansett. Hva tror dere om dette bildet som hevdes å være i public domain: Temple of Apollo in Phigalia på Wikipaintings.org. Det betyr kanskje ikke nødvendigvis at det kan overføres til Commons? --Finn Bjørklid (diskusjon) 13. nov. 2013 kl. 22:11 (CET)
Innebærer de røde lenkene i disse listene at vi prinsipielt skal ha artikler om alle etternavn (brukt av 200+ personer), eventuelt bare i form av pekersider til diverse personer med navnet (jf. f.eks. Haagensen)? --Wikijens (diskusjon) 13. nov. 2013 kl. 20:08 (CET)
- Lister impliserer ikke at vi skal ha artikler om det omtalte, men at det omtalte er et eller annet mer eller mindre komplett sett av det omtalte. — Jeblad 14. nov. 2013 kl. 00:24 (CET)
- Ok. Litt dårlig formulert fra min side. Jeg lurer på om vi har retningslinjer for hvilke etternavn som kan eller bør ha artikkel. Er det grovt sett de vanligste (=de på listene) i tillegg til navn som kvalifiserer av andre grunner (f. eks. at de har en eller annen interessant historie)? Jeg hadde tenkt å foreslå nevnte pekerside Haagensen slettet, men ville først sjekke om det var lenker til siden, hvilket det var fra navnelistene. --Wikijens (diskusjon) 14. nov. 2013 kl. 17:05 (CET)
Digital kunnskapsformidling og informasjonsgrafikk rediger
Konferanse hos Difi i dag. digital-kunnskapsformidling-og-informasjonsgrafikk --SOA (diskusjon) 14. nov. 2013 kl. 10:24 (CET)
Wikipedia-seminaret 26. november rediger
Kulturrådet sammen med Riksarkivet og Riksantikvaren arrangerer 26. november seminar i Oslo om Wikipedia som formidlingsarena for museer, arkiv og kulturminnevern. (Info og program her.) Seminaret er gratis, men påmeldingsfristen er i morgen, 15. november. Blant andre ting på programmet skal Wikimedia Norge ha en 15 minutters bolk, og Knut Hjelleset og Kjersti Lie skal bidra med diverse velvalgte ord. Jeg synes det virker svært interessant, og er fristet til å dra, men tror det blir i overkant råflott å dra fra Nord-Norge til Oslo bare for det seminaret. Men for andre som har tid og mulighet til å få det med seg, tror jeg det kan bli motiverende og matnyttig. Blue Elf (diskusjon) 14. nov. 2013 kl. 20:43 (CET)
Jeg heter Merete Kemi Wear, and I want my histori here be named that, not Merete Wear - because that is not my name, can somebody help me?
- Se Wikipedia:Endring av brukernavn. Mvh --Ooo86 (diskusjon) 15. nov. 2013 kl. 23:22 (CET)
- Det er nok artikkelen Merete Wear det siktes til. Det finnes en omdirigering fra Merete Kemi Wear, så det ser ut som om artikkelen er riktig plassert i vårt system. Selve artikkelnavnet skal ikke nødvendigvis være det fullstendige navnet inklusive mellomnavn - men det personen er mest kjent under, det de fleste vil bruke og de fleste søke etter. Fullstendig navn står uansett først i artikkelteksten. Kimsaka (diskusjon) 16. nov. 2013 kl. 00:05 (CET)
- Sjekket litt, og det ser ut som om hun er kjent/presseomtalt under fullt navn. Jeg bytter artikkelside og omdirigeringsside - og lenker om... Kimsaka (diskusjon) 16. nov. 2013 kl. 00:18 (CET)
- Det er nok artikkelen Merete Wear det siktes til. Det finnes en omdirigering fra Merete Kemi Wear, så det ser ut som om artikkelen er riktig plassert i vårt system. Selve artikkelnavnet skal ikke nødvendigvis være det fullstendige navnet inklusive mellomnavn - men det personen er mest kjent under, det de fleste vil bruke og de fleste søke etter. Fullstendig navn står uansett først i artikkelteksten. Kimsaka (diskusjon) 16. nov. 2013 kl. 00:05 (CET)
Wikipedia Academy 2013 rediger
- Hei ! Årets wikipedia Academy er det fjerde i Norge, og arrangeres lørdag 14. desember på Arkitekturmuseet i Oslo. Styret har forespurt mange enkeltpersoner om programønsker, og forespurt hele nettsamfunnet gjennom innlegg på ting og torg. Vi har utfra dette lagt opp til et variert program med mange tema som forhåpentlig treffer wikipedianere. Vi skal se nærmere på, og diskutere, Wikidata, Visual Editor, botproduksjon, bruk av frie kartdata, kultursamarbeidet, wikipedianere som er utplassert i institusjoner, og vi skal få en presentasjon av den mye omtalte artikkelen om The decline of Wikipedia. Blant mange spennende foredragsholdere har vi hentet flere fra interne Wikipedia-rekker, men også eksterne foredragsholdere som vil rette sine blikk på Wikipedia utenfra. Etter akademiet går vi rett videre til årets Julebord, på Gamle Rådhus. Se det varierte programmet her.
- Velkommen!!
- Bjoertvedt (diskusjon) 16. nov. 2013 kl. 01:17 (CET)
«Christian Krohg på Commons» rediger
Kan noen være så snill å forklare meg hvordan jeg får med en informasjon tilsvarende «Christian Krohg på Commons» nederst i en informasjonsboks? Christian Krohg. Jeg har saumfart kildeteksten/-koden, uten å finne det. Magi? mvh Kjersti L. (diskusjon) 17. nov. 2013 kl. 12:40 (CET)
- Nesten. ;-) For at det skal fungere må en eller annen ha lagt inn Commonskategori på Wikidata. Hvis du forteller hvem det gjelder kan jeg gjøre det for deg. Mvh.Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 17. nov. 2013 kl. 13:20 (CET)
- Stilig! Hva du kan!!! Det gjelder Lars Tiller - jeg er ikke glad i disse sterkt forenklede infoboksene, men hvis ikke jeg legger den inn, gjør vel noen andre det! mvh Kjersti L. (diskusjon) 17. nov. 2013 kl. 13:21 (CET)
- Takk! Ser du fikk med et par kategorier også. Bra! Æ e itj heilt ferdi, sjø. mvh Kjersti L. (diskusjon) 17. nov. 2013 kl. 13:43 (CET)
- Stilig! Hva du kan!!! Det gjelder Lars Tiller - jeg er ikke glad i disse sterkt forenklede infoboksene, men hvis ikke jeg legger den inn, gjør vel noen andre det! mvh Kjersti L. (diskusjon) 17. nov. 2013 kl. 13:21 (CET)
Premiering i ukens konkurranse rediger
Wikimedia Norge vil bidra med premier i ukens konkurranse som en permanent ordning. Vi bidrar med premier fra første uke i Desember. De to første ukene bidrar vi med vårt faste beløp på 250 kroner (gavekort). For de to siste ukene i desember bidrar vi med gavekort på totalt 500 kroner pr uke. Vi foreslår at premiene deles opp to premier pr uke. Førstepremie i juleukene på 350 kroner. Annenpremie i juleukene på 150 kroner. Ellers faste førstepremier på 150 kroner og faste annenpremier på kroner 100. Konkurransen vil være tilgjengelig for de som bidrar på NO, NN og SE. Vi håper med dette at det igjen kan bli større aktivitet på ukens konkurranse. De som administrerer konkurransene kan ta kontakt med undertegnede. Vennlig hilsen --Jarle Vines (diskusjon) 17. nov. 2013 kl. 16:15 (CET)
- Er premier på 100 og 150 kroner i det heletatt noe å dele ut. En får jo nesten ingenting for dette i dag.--Ezzex (diskusjon) 17. nov. 2013 kl. 16:23 (CET)
- Ikke vær så evig negativ. Det er åpenbart ment som en hyggelig oppmerksomhet, ikke som rik pensjon for å kunne trekke seg tilbake i sus og dus i Monaco. --Finn Bjørklid (diskusjon) 17. nov. 2013 kl. 16:41 (CET)
- Det er bare å gi en solid donasjon til Wikimedia Norge Ezzex, samtidig som du oppfordrer andre til å gjøre det samme. Det er helt ok å merke innbetalingen ukens konkurranse. Da skal vi nok få øket premiene noe. Hvis vi får flere frie midler er det også en mulighet for å øke premiene. Vennlig hilsen --Jarle Vines (diskusjon) 17. nov. 2013 kl. 17:24 (CET)
- Å dele ut premier på 100 og 150 kroner er meningsløst. De 250 kronene som er i dag er på grensen til meningsløst. Med premier på 100 kroner, vil kostnadene med utsendelse bli nær like høy som premien. Jeg har selv bestilt gavekort fra Presentkort, og vet at der er et gebyr på 15? kroner per kort. Når du så legger til konvolutt og 15-20 kroner i porto, er vi allerede nesten halvveis til premiebeløpet. Jeg mener absolutt premiene bør økes. Ikke for å få mer ut av det selv, men fordi det faktisk er utrolig mange timers arbeid bak å vinne de aller fleste konkurransene. Hvis man først skal ha noe igjen, så kan man like greit få noe igjen. 100 kroner holder ikke til lørdagsgodt engang, for dem som vil bruke pengene på det, og hvis dette er deres ide til å øke engasjementet i ukens konkurranse tror jeg dere går feil vei. TorbjørnS (ʦ) 18. nov. 2013 kl. 22:40 (CET)
- Det er bare å gi en solid donasjon til Wikimedia Norge Ezzex, samtidig som du oppfordrer andre til å gjøre det samme. Det er helt ok å merke innbetalingen ukens konkurranse. Da skal vi nok få øket premiene noe. Hvis vi får flere frie midler er det også en mulighet for å øke premiene. Vennlig hilsen --Jarle Vines (diskusjon) 17. nov. 2013 kl. 17:24 (CET)
- Ikke vær så evig negativ. Det er åpenbart ment som en hyggelig oppmerksomhet, ikke som rik pensjon for å kunne trekke seg tilbake i sus og dus i Monaco. --Finn Bjørklid (diskusjon) 17. nov. 2013 kl. 16:41 (CET)
Ureservert kontorplass rediger
Hva bør en norsk artikkel hete om Hot desking? I en avisartikkel i går, «Trives ikke i åpent landskap», så forklares begrepene Free seating og Clean desk med kjente eksempler fra norske arbeidsplasser. Dette dreier seg vel om Ureservert kontorplass. Folkelige talemåter men kanskje upresise er Ubestemt kontorplass og Uspesifisert kontorplass. --Zeggmann (diskusjon) 19. nov. 2013 kl. 10:37 (CET)
- Jeg ser ingen grunn til at varmpult ikke kan være et godt alternativ her. ;) Mvh Kenneaal (diskusjon) 19. nov. 2013 kl. 14:15 (CET)
- Jeg ser én potensiell grunn: WP:NOR. Ordet er ikke etablert på norsk. - Soulkeeper (diskusjon) 19. nov. 2013 kl. 15:55 (CET)
- Den engelske artikkelen er merket med «kildeløs» og er ikke verdt bryderiet å oversette. Soulkeeper har rett dette er ikke noe norsk ord. Dette heter på norsk Kontorlandskap og artikkelen finnes allerede. Kontorlandskap kan brukes på litt forskjellige måter og dette er en av dem, men dette finnes det helt sikkert skikkelige faglige artikler om. Kontorlandskap har eksistert i 50 år. Zeggmann er dessuten blokkert og kanskje ikke den brukeren som kommer med de beste forslagene. -- ツツ Dyveldi ☯ 19. nov. 2013 kl. 21:50 (CET)
- Jeg ser én potensiell grunn: WP:NOR. Ordet er ikke etablert på norsk. - Soulkeeper (diskusjon) 19. nov. 2013 kl. 15:55 (CET)
Dette var vel ikke et spørsmål om å oversette en engelsk artikkel som for øvrig har to referanser. Fenomenet er beskrevet på norsk blant annet i denne [9] avisartikkelen. Men fenomenet er ikke navngitt i artikkelen, der den også beskrives som «Første mann til mølla – på godt norsk». Jeg ser ikke noe i veien for at en brukbar artikkel om Hot desking kan beholdes, og jeg ser heller ikke noe i veien for at Bruk av ureservert kontorplass er et brukbart forslag til navn på en norsk artikkel eller omdirigering. Ved at man har en språklenke fra den engelske artikkelen, så minker vel ikke sjansen for at noen starter en artikkel eller utbedrer omdirigeringsartikkelen? --Snøfjon (diskusjon) 21. nov. 2013 kl. 11:02 (CET)
Sletting av artikkel om bedrift rediger
Hei,
Jeg har lyst til å skrive om Aspiri Norge AS. Har sett på kriteriene for å skrive om bedrifter og mener at Aspiri kan være relevant nok. Argumenter for: Aspiri er ledende i sin bransje. Det har vært skrevet minst fem artikler om bedriften. Dagens Næringsliv og Hegnar har omtalt selskapet både kritisk, men også noe positivt. Aspiri er relevant for svært mange studenter. Argumenter mot: Selskapet har få ansatte Selskapet er forholdsvis nystartet, ble startet i 2010 Hva tenker dere?
- Jeg syns dette blir litt tynt grunnlag for Wikipedia-artikkel. For at et firma skal være notabelt, bør det ha en relativt synlig profil i dagliglivet. Mvh Kenneaal (diskusjon) 19. nov. 2013 kl. 15:06 (CET)
- I følge purehelp.no er de nr 31 i sin bransje. Har omtrent 5 millioner i omsetning og ingen ansatte. Dette er ikke noen stor bedrift og da må de vel ha gjort noe notabelt. Denne omtalen i Dagens Næringsliv kan jeg ikke se at gjør bedriften særlig berømt. («BIs egne studenter står bak en ny, privat tjeneste som selger eksamenskurs. – Vi ønsker ikke å bli assosiert med tilbudene, sier prorektor ved BI, Dag Morten Dalen» skriver de.) ツツ Dyveldi ☯ 19. nov. 2013 kl. 21:03 (CET)
Visual Editor rediger
Inntil nå, plutselig, har ikke redigering med VisualEditor engang vært et alternativ på min WP når jeg bruker IE (men når jeg bruker Firefox har alternativet vært der). Nå er den dukket opp, og jeg kan velge mellom rediger (VisualEditor) eller Rediger kilde (slik jeg alltid har gjort det). Hvordan får jeg nå bort rediger. Jeg tar meg selv i å trykke på den selv om jeg ikke vil redigere i VisualEditor. TorbjørnS (ʦ) 20. nov. 2013 kl. 16:54 (CET)
- Velg Instillinger og Redigering, der er det et valg hvor det står «Deaktiver VisualEditor midlertidig mens den er i beta». Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 20. nov. 2013 kl. 17:12 (CET)
- Ok.. takk for kjapt svar :) TorbjørnS (ʦ) 20. nov. 2013 kl. 17:27 (CET)
- Dersom du ønsker å ta en nærmere titt på VisualEditor så er VisualEditor brukerhåndbok oversatt til bokmål. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 20. nov. 2013 kl. 18:07 (CET)
- Gammel vane er vond å vende... liker gammelmåten å gjøre det på, foreløpig... :) TorbjørnS (ʦ) 20. nov. 2013 kl. 18:21 (CET)
- Dersom du ønsker å ta en nærmere titt på VisualEditor så er VisualEditor brukerhåndbok oversatt til bokmål. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 20. nov. 2013 kl. 18:07 (CET)
Dødsår/dødssted rediger
Kunne det være en idé å få en bot til å fjerne disse tomme parametrene (død=, dsted=) fra infoboksene i biografier om levende personer? Jeg mener de gjør infoboksen unødvendig lang. Når noen dør skulle det være fort gjort å legge dem til igjen. --Wikijens (diskusjon) 21. nov. 2013 kl. 00:25 (CET)
- I VisualEditor er det redigeringshjelp for infobokser, det er en av de sterkeste argumentene for å bruke den. Og gitt at vi bruker den så kan vi fjerne alle tomme parametre i infoboksene og andre maler. — Jeblad 21. nov. 2013 kl. 17:21 (CET)