Wikipedia

Jan Simonsen

norsk politiker

Jan Simonsen (1953–2019)[4] var en norsk politiker (FrP, senere Demokratene). Han var stortingsrepresentant 1989–2001 for Fremskrittspartiet og 2001–2005 som uavhengig. Etter den politiske karrieren jobbet Simonsen som frilansjournalist og forfatter.

Jan Simonsen
Jan Simonsen i 2006
FødtJan Simonsen
3. mars 1953Rediger på Wikidata
Stavanger
Død12. aug. 2019[1][2]Rediger på Wikidata (66 år)
BeskjeftigelsePolitiker, redaktør Rediger på Wikidata
Embete
SøskenÅge Simonsen
PartiFremskrittspartiet (–2001)[3]
Norgesdemokratene (2001–)[3]
NasjonalitetNorge
Medlem avEuroparådets parlamentarikerforsamling
Moderat Ungdom[3]
Nettstedfrie-ytringer.com Rediger på Wikidata
Jan Simonsen på Commons

Utdanning og yrkeskarriere rediger

Jan Simonsen var elev ved Kongsgård skole i Stavanger.[5] Han hadde grunnfag i samfunnsfag (1976) og historie (1977) fra Rogaland distriktshøgskole. Simonsen var redaktør for Strandbuen (lokalavisen for ytre Ryfylke) (1979–81), Video- og TV-guiden (1981–82) og Fremskritt (1982–86).

Politisk karriere rediger

Simonsen begynte sin politiske karriere på 1970-tallet som ungdomspolitiker for Høyre. Han var i en periode nestleder i Rogaland Unge Høyre, men meldte seg ut i protest da Per Danielsen ble ekskludert. Han sluttet seg til FrP på slutten av 1970-tallet og var i perioden 1978-81 medlem i FpUs sentralstyre. Han var varamedlem i Stavanger bystyre 1975–1979 og medlem 1979–1983.

Simonsen ble rikspolitiker da han ble innvalgt på Stortinget i 1989. Han markerte seg på 1990-tallet som veldig restriktiv på innvandringspolitikk og var også kjent som en tøff kriminalpolitiker. Simonsen var nestleder i FrP fra 1991 til 1993 og ellers medlem av diverse komiteer på Stortinget, blant annet justiskomiteen (1993–2001). I sin tid på Stortinget kom han med flere kontroversielle utspill om innvandring og kriminalitet. Simonsen kom i konflikt med Carl I Hagen sent i 2000 på grunn av dokumentarprogrammet Rikets tilstand på TV 2. Blant annet som følge av dette ble Simonsen ekskludert høsten 2001, men han ble likevel innvalgt på Stortinget for FrP. Han var uavhengig representant 2001–2005, men var samtidig medlem av Demokratene. Simonsen ble ikke gjenvalgt i 2005 og var senere ikke medlem av noe politisk parti selv om han var stortingskandidat for Demokratene.

Rettssaker mot TV 2 og Carl I. Hagen rediger

Høsten 2001 sendte Rikets Tilstand i TV 2 to programmer om Jan Simonsen. Programmene resulterte i at Simonsen ble ekskludert fra FrP. Jan Simonsen saksøkte så TV 2 for ulovlig avlytting og Carl I. Hagen for ærekrenkelser.[6][7] TV 2 vant saken, men reporteren Gerhard Helskog måtte tåle sterk kritikk fra Oslo tingrett, som i dommen uttaler at Helskog opptrådte «nær grensen til det utillatelige».[8] Begge parter måtte bære sine egne saksomkostninger. Saken mot Carl I. Hagen endte med frifinnelse i tingretten og også med frifinnelse i Borgarting lagmannsrett, på tross av at lagmannsretten fant at det ikke var dekning for beskyldningene mot Simonsen.[9]

Utenrikspolitikk rediger

I utenrikspolitisk sammenheng markerte Simonsen sterk støtte til USA og Israel gjennom hele sin tid på Stortinget. Simonsen var Israelvenn helt siden han var tenåring.[10]

Han markerte seg tidlig som en sterk støttespiller for Israel under den Andre Intifada (2000–2005). I 2004 sendte han blant annet et gratulasjonsbrev til den israelske regjeringen der han sa seg glad for militær-aksjonen som tok livet av Hamas’ åndelige leder sjeik Ahmed Yassin våren 2004.[11] Han deltok også i flere støttemarkeringer til fordel for Israel. Samtidig har Simonsen personlige venner på begge sider av konflikten, og han har periodevis sendt penger til en palestinsk familie.[10]

Simonsen uttrykte også sterk støtte til USAs invasjon av Irak. I mai 2003 foreslo han å gi Fredsprisen for 2004 til George W. Bush og Tony Blair for deres invasjon av Irak. Dette begrunnet Simonsen med at krigen uten tvil sparte mange menneskeliv, og at den forhindret at Saddam hadde fått utvikle atomvåpen og andre masseødeleggelsesvåpen. Videre begrunnet han det med at man hadde fått muligheten til å bygge et demokratisk regime med respekt for menneskerettighetene ved å fjerne Saddam.[12]

I januar 2009 gikk han langt i å påstå at lege Mads Gilbert deltok i svindelfilm i forbindelse med sitt virke som medisiner på Gazastripen i 2009.[13] Anklagene ble imidlertid tilbakevist av CNN som hentet inn ekspertise for å vurdere videoene.[14]

Forfatterskap rediger

Han skrev fire bøker. I 2001 utkom han med selvbiografien Ikke Helt A-4, som kom ut på Eger Forlag.[10]

I 2005 gav han ut romanen Guttene fra Yorkstrasse på Forlaget Norske Bøker. Denne boken handler om en gutt som har vokst opp i Smiths Venner, men senere blir del av et gutteprostitusjonsmiljø i Ludwigshafen i Tyskland.[15] Gatenavnet skal riktignok staves Yorckstraße med c.[16] Boken skal være basert på en sann historie.[17]

I september 2007 utkom Simonsen med kriminalromanen Døden på Stortinget. Denne boken handler om drapet på en profilert stortingspolitiker og tar leseren med ned i Oslos underverden.[18] I desember 2009 utkom Simonsen med en bok om Moderat Ungdom: Høyresidens frihetsaktivister.[19] Boken handler om Moderat Ungdom som var en tverrpolitisk utenomparlamentarisk menneskrettighetsorganisasjon for ungdom. Boken kom ut på Kolofon forlag.

Bibliografi rediger

  • Ikke Helt A-4 (2001), selvbiografi
  • Guttene fra Yorkstrasse (2005), roman
  • Døden på Stortinget (2007), kriminalroman
  • Høyresidens frihetsaktivister (2009), faglitteratur

Annet rediger

Jan Simonsen er også kjent for sin deltagelse i realityprogrammet Robinson VIP i 2005 på TV3, der han kom til finalen.

Jan Simonsen var tvilling. Tvillingbroren Åge Simonsen er utdannet zoolog og dr.scient. Han har vært politisk aktiv i SV.

Referanser rediger

  1. ^ NRK, «Jan Simonsen er død etter lengre tids sykdom», utgitt 12. august 2019, besøkt 12. august 2019[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.vg.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c stortingsrepresentant-ID JS[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «Jan Simonsen er død». www.abcnyheter.no (norsk). 12. august 2019. Besøkt 12. august 2019. 
  5. ^ Stavanger Aftenblad: "Uten anger", 3. mars 2003 s.22.
  6. ^ «Simonsen anmelder TV 2». Stavangeravisen. 11. desember 2002. Arkivert fra originalen 1. desember 2005. Besøkt 21. mars 2013. 
  7. ^ «Simonsen og Hagen i rettssak om moral». Aftenposten. 22. mars 2004. Besøkt 21. mars 2013. 
  8. ^ «Jan Simonsen vurderer å anke mot Helskog». Aftenposten. 30. januar 2004. Besøkt 21. mars 2013. 
  9. ^ «Simonsen til Høyesterett». Rogalands Avis. 7. mars 2006. Besøkt 21. mars 2013. [død lenke]
  10. ^ a b c «Bok aktuell Jan Simonsen: Stor Israelvenn». Norge idag. 11. november 2003. Arkivert fra originalen 18. september 2009. Besøkt 9. oktober 2007. 
  11. ^ «Jan Simonsen vil gratulere Israel». Aftenposten. 23. mars 2004. Besøkt 10. oktober 2007. 
  12. ^ «Vil gi Bush og Blair fredsprisen». Verdens Gang. 8. mai 2003. Besøkt 10. oktober 2007. 
  13. ^ Simonsen, Jan (17. januar 2009). «Gilbert: deltok i svindelfilm? (BORGERMENINGER)». ABC Nyheter. Arkivert fra originalen 21. februar 2009. Besøkt 16. mars 2009. 
  14. ^ «Gilbert renvasket av CNN». TV2. 23. januar 2009. Besøkt 16. mars 2009. 
  15. ^ https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/98d7r/Simonsen-skriver-om-tyske-gutteprostituerte
  16. ^ https://www.meinestadt.de/ludwigshafen-am-rhein/stadtplan/strasse/yorckstr
  17. ^ «Humoristisk bok om gutteprostitusjon». Blikk. 14. mars 2005. Arkivert fra originalen 18. september 2009. Besøkt 9. oktober 2007. 
  18. ^ «Dreper stortingsrepresentant». Journalen. 12. september 2007. Besøkt 9. oktober 2007. [død lenke]
  19. ^ «Moderat Ungdom. Høyresidens frihetskjempere». Kolofon. Arkivert fra originalen 5. mars 2016. Besøkt 10. april 2013. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Jan_Simonsen&oldid=24413833»