Wikipedia:Torget/Arkiv/2017/mars
Nylig avdøde rediger
Nicolai Gedda døde på nyåret, men det ble ikke offentlig kjent før nylig. Burde ikke det komme på forsiden? Eller styres det strengt på dato? Kenneth Arrow er også død, også han var et meget stort navn i sitt felt. --Mvh Erik d.y. 25. feb. 2017 kl. 21:28 (CET)
- Det er jo ikke så lenge siden det ble kjent, så kanskje det er en god ide å føre dem opp?--Trygve Nodeland (diskusjon) 26. feb. 2017 kl. 14:35 (CET)
- Det styres etter dato, så det toget er gått.--Ezzex (diskusjon) 26. feb. 2017 kl. 16:01 (CET)
Dag Østerberg kom heller ikke med. Mvh Erik d.y. 1. mar. 2017 kl. 09:47 (CET)
- Så lenge det er nyere enn den eldste er det vel greit å føre dem opp så lenge de er relativt kjente å ikke bare såvidt klatrer over inklusjonskriteriene. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 1. mar. 2017 kl. 10:03 (CET)
Wikipedia i Tromsnytt rediger
I morgen tidlig blir det et innslag om Wikipedia og kvinner i Tromsnytt, om det er det morgensendinga fra nrk-Tromsø heter. Det planlegges å skrive en artikkel om en kvinne hver uke for slik å høyne antallet artikler om kvinner hos oss. --Harald Haugland (diskusjon) 28. feb. 2017 kl. 18:02 (CET)
- Dette blir det veldig gøy å følge med på, all honnør til Hilde Blix som gjør dette! --Jorid Martinsen (WMNO) (diskusjon) 1. mar. 2017 kl. 09:21 (CET)
Art+fem-skrivekurs på Kunsthøgskolen i Oslo i dag rediger
Hei! Tenkte jeg bare skulle gi beskjed om at vi i WMNO i dag skal ha en opplæring av en liten gruppe ansatte ved Kunsthøgskolen i Oslo, som hovedsaklig er kvinner som jobber med kunst i offentlig rom. Så om dere på tidlig ettermiddag i dag ser litt nye brukere i aktivitet, er det disse! --Jorid Martinsen (WMNO) (diskusjon) 1. mar. 2017 kl. 09:19 (CET)
Dette er kanskje en gjenganger, men jeg synes det er vanskelig å få skikk på denne artikkelen. Det enkleste er trolig å plukke bort detaljene og deler av personfokuset. Noen som orker å ta en titt? --Mvh Erik d.y. 1. mar. 2017 kl. 18:43 (CET)
Bilder i infoboks rediger
Er det noen andre som syns at størrelsen på bilder i infoboks (automatisk, ikke bestemt størrelse) er for liten, noe som fører til meget store rammer rundt selve bildet? Sammenlign Odd Frogg med svensk sv:Odd Frogg. Dette er bare et av flere eksempler, og hvert fall engelsk Wikipedia benytter en større størrelse/mindre ramme. Personlig syns jeg den tykke rammen ikke ser fin ut.--Simen113 (diskusjon) 1. mar. 2017 kl. 15:34 (CET)
- De er like store hos meg. Du kan endre standard bildestørrelse i Innstillinger, Utseende. Jeg har 250 px.- 4ing (diskusjon) 1. mar. 2017 kl. 15:38 (CET)
- Bildet i infobokser følger sminiatyrbildet, men når brukeren setter dette veldig lite så vil infoboksen få hvite rammer. Størrelsen på miniatyrbildet er nokså lite på gamle kontoer og må endres manuelt på Spesial:Innstillinger#mw-prefsection-rendering. (Lurer på om dette kan være helt nede i 170 og 130 px på gamle kontoer.) — Jeblad 2. mar. 2017 kl. 15:48 (CET)
Kulturminnesøk og plassering av bilder rediger
Det hender man ønsker å plassere et bilde i venstrekant nederst i et oppslag, typisk fordi det er litt plass til overs der, og det er den plasseringen som gir minst forstyrrelser i teksten. Dette gjelder særlig i ganske korte oppslag, f.eks. om kirker. Nå har vi imidlertid et problem i oppslag der malen "Kulturminne" er brukt, uten at jeg vet når det oppstod. Selv om man plasserer bildet etter malen, legger denne referansen seg etter eller rundt bildet, og ombrekkingen av teksten er ikke pen. Hva kan vi gjøre med det? Vinguru (diskusjon) 3. mar. 2017 kl. 09:00 (CET)
- Legger inn et eksempel som viser dette problemet. - 4ing (diskusjon) 3. mar. 2017 kl. 10:20 (CET)
- Lurer på om dette er noe som er lagt inn for å få riktig plassering når det ligger en mal foran bildet, og bildet skal i toppen av siden. Legg et linjeskift etter lenka og foran bildet, det blir spist av parseren. — Jeblad 3. mar. 2017 kl. 11:52 (CET)
- Mjæ… Det er to ting som skjer. Det ene er at bilder i lister blir plassert litt merkelig. De skal angis med kulepunkt, men folk glemmer det. For å redde utlegget blir et mellomrom foran bilder fjernet og bildet blir del av foregående kulepunkt. Dette fungerer stort sett bra. Tidligere når et bilde fikk «flyt venstre» så ble foregående tekst plassert over, dermed så alt riktig ut. Nå flyter bilder forbi annen tekst på samme linje. Dette er riktig ihht satt styling, men tidligere ble dette ikke gjort riktig. Hvis eksempelet blir vist frem i Chromium og Firefox så vil en se at resultatet er forskjellig. Se på hvor kula plasseres. Legg på et linjeskift foran bildet slik jeg foreslo ovenfor, da blir utlegget som forventet, og linjeskiftet blir fjernet av parseren. — Jeblad 3. mar. 2017 kl. 12:34 (CET)
- Hva slags linjeskift? En kode for linjeskift? Med bare vanlig linjeskift ser jeg ingen forskjell. Ikke med to heller. Hadde bildet kommet etter en liste som man HTML-kodet, ville det være utvetydig hva som begynner og slutter hvor, men det virker som om man må gjette seg til hvordan systemet kommer til å oppføre seg. Vinguru (diskusjon) 3. mar. 2017 kl. 12:54 (CET)
- Det er flere parsere, og oppførselen er ikke konsistent. Det er gjort forsøk på å rydde opp i dette, og få konsistent oppførsel, men det har skapt opprør. Noen som husker diskusjonen rundt ubalanserte tagger i maler? Jeg skal legge inn en feilmelding. — Jeblad 3. mar. 2017 kl. 13:10 (CET)
- Hva slags linjeskift? En kode for linjeskift? Med bare vanlig linjeskift ser jeg ingen forskjell. Ikke med to heller. Hadde bildet kommet etter en liste som man HTML-kodet, ville det være utvetydig hva som begynner og slutter hvor, men det virker som om man må gjette seg til hvordan systemet kommer til å oppføre seg. Vinguru (diskusjon) 3. mar. 2017 kl. 12:54 (CET)
Span (engineering) rediger
God aften! Er det noen som vet om det finnes en artikkel som omhandler Span(engineering) dvs Spenn på norsk Wikipedia. mvh --Pmt (diskusjon) 4. mar. 2017 kl. 19:35 (CET)
Skøyteløpere og bilder rediger
Førstkommende helg er det Allround-VM på skøyter i Vikingskipet på Hamar og neste helg er det verdenscupfinale i Sørmarka Arena rett utenfor Stavanger. Det kunne vært hyggelig om noen fotografer som legger ut commonsbilder tok seg en tur for å få noen flere bilder til disse infoboksene og for annen dokumentasjon av arrangementene og arenaene. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 2. mar. 2017 kl. 21:06 (CET)
- Jeg kan sikkert ta en tur på noen slike arrangementer. Denne meldingen så jeg dessverre først nå. Men gi lyd et par uker i forveien, så får jeg lagt det i kalendere og tid til eventuelt å søke om å dekke reisekostnadene.
- Vi er forøvrig på vei inn i de politiske partienes landsmøtesesong nå, og det kan være en mulighet til å få fotografert mange politikere på kort tid. Dette er gjerne politikere som har verv i fylkes og kommunepolitikken, eller som står på list og kan få plass på Stortinget. Hvordan stiller det seg med biografier for politikere? Er det noen partier som er underrepresenterte når det gjelder foto? Toresetre (diskusjon) 5. mar. 2017 kl. 12:58 (CET)
- Jeg vil tro Høyre og Arbeiderpartiet er de beste å dra på, siden a) De er størst, så vi kan anta vi har flest artikler om landsmøtedeltagere fra disse partiene, og b) De har ikke en Wikipedia-kompatibel lisens på pressebildene sine.
- Høyres landsmøte er på Gardermoen er allerede nå til uken (torsdag -> søndag). Siste frist for påmelding er faktisk i dag, og jeg har nå meldt meg på som fotograf, så får jeg se hvilke dager jeg drar på. Neppe alle, men sikkert minst én.
- Arbeiderpartiets landsmøte er 20.- 23. april i Folkets Hus i Oslo. Tror kanskje jeg skal melde meg på der også. Kanskje vi kan dra begge to, Toresetre? Hilsen Kjetil_r 5. mar. 2017 kl. 15:11 (CET)
- Så bra Kjetil_r! Den til uken tror jeg ikke jeg får med meg, men om du drar høres det ut som om den er bra dekket. Da er Arbeiderpartiet sitt kanskje mer aktuelt. Hadde vært hyggelig å vært flere fotografer på slike arrangementer, så blir gjerne med om du skal. Er det noen spesielle hendelser under arrangementene som er bedre enn andre å få med seg?
- Hvordan er det med Senterpartiet sine politikere og Wikipedia? De er jo sterke på grasrot, ordførerer m.m. og da er det jo en fordel å dekke landsmøtet når alle er samlet. Hvordan står det til med Sp på Wikipedia? Er lokalpolitikere generelt notable? Toresetre (diskusjon) 5. mar. 2017 kl. 15:27 (CET)
- Folkevalgte heltidspolitikere (slik som ordførere) er alltid innenfor, se Hjelp:Politikere#Krav_om_relevans. Det å dekke Senterpartiet er sikkert en god idé. Landmøtet deres er i Trondheim 24.-26. mars, noe som tilfeldigvis er samme helg som Wikidager Trondheim 2017. Jeg skal jo på Wikidagene, så kanskje jeg kan kombinere med å dra på landsmøtet f.eks. dagtid fredag.
- Jeg har vært på et par landsmøter med hensikt å ta bilder for Wikipedia, og jeg synes de generelle forhandlingene gir størst verdi. Her står hver taler på talerstolen i tre minutter, noe som er passe tid til å få tatt bilder vedkommende. Dessuten er det ofte en pressekonferanse eller to med partiledelsen og eventuelle statsråder, slike er også greie få med seg. Så bør man hvis mulig forberede seg litt og se om vi mangler bilder av noen sentrale personer fra partiet, og da aktivt oppsøke disse personene under landsmøtet. Hilsen Kjetil_r 5. mar. 2017 kl. 15:57 (CET)
- Fint også om noen dekker LO-kongressen i Oslo i mai. Hilsen GAD (diskusjon) 5. mar. 2017 kl. 20:27 (CET)
- Om et par dager får jeg avklart om det blir Trondheimstur på meg Kjetil_r, men jeg satser på at det går i orden og at vi kan ta turen innom Senterpartiet. Hvordan har du gått frem for å få akkreditering? Kontakter du arrangørene direkte selv? Toresetre (diskusjon) 5. mar. 2017 kl. 23:26 (CET)
- Fint også om noen dekker LO-kongressen i Oslo i mai. Hilsen GAD (diskusjon) 5. mar. 2017 kl. 20:27 (CET)
Registrering av gravsted i biografier rediger
I biografier om avdøde kan det noen ganger være fint å få med hvor vedkommende er gravlagt. Det forteller ofte en del om geografisk tilhørighet. I DIS Gravminner i Norge er Gravsted angitt, og i Wikidata er det også et eget felt for gravsted. Der skal man legge inn «stedet personen er gravlagt eller bisatt, oppgitt så nøyaktig som mulig (f.eks. by eller kirkegård)», - da kommer det fram i infoboksen i vår artikkel.
I praksis er ikke dette alltid enkelt. Vi har ofte artikkel om X kirke, X kapell, X krematorium, X tettsted osv. med tilsvarende registreringer på WD. Men om vi ikke har egen artikkel på X gravlund skal man være nokså lokalkjent for å vite om Gravsted X angitt på DIS best korresponderer med vår artikkel om kirken, kapellet, tettstedet eller... Er det flere gravplasser på X tettsted? Hører gravlunden til ved kirke eller kapell? Noen ganger har jeg rett og slett unnlatt å legge inn gravsted i WD, siden jeg har vært usikker på hva som er riktigst.
Det jeg ønsker meg er optimalt et 1:1-forhold mellom gravsted i DIS og gravsted i WD, - det vi si at alle norske gravsteder registreres på WD. Teknisk går jeg ut fra at en datakyndig med bot vil kunne gjøre noe slikt? Eventuelt i samarbeid med DIS eller andre som måtte sitte på registeret over gravplasser i Norge? Kimsaka (diskusjon) 4. mar. 2017 kl. 13:02 (CET)
- Tok en titt på nettstedet og en vesentlig ting mangler for å identifisere gravplassene her, nemlig kartkoordinatene. Når jeg så på Troms, og klikket videre på Karlsøy så fant jeg to gravsteder: Karlsøy og Gamle Karlsøy. Antar at begge gravsteder ligger i Karlsøy kommune, men ligger begge gravsteder på Karlsøya? Jeg vet at det er minst to gravsteder på Karlsøya, men det var umulig ut fra bildene å avgjøre hvor i Karlsøy kommune disse gravstedene befant seg. Jeg vet at det er minst to gravsteder på selve Karlsøya, men hva jeg mener jeg vet er jo ikke akkurat en pålitelig referanse vi kan bruke på Wikipedia (kan gi godt grunnlag for å lete etter referanser, men ikke en referanse alene) og jeg kunne heller ikke se hvilken øy disse bildene var tatt på. Før vi legger gravsteder inn i Wikidata bør vi har egne artikler med pålitelige kilder som identifiserer dem, kartkoordinater inklusive. DIS gjør en kjempejobb med å samle inn informasjon, men det er et nettsted hvor brukerne registrerer informasjon på samme måte som vi er brukere som skriver på Wikipedia. Der hvor det er en kirkeverge som har registrert informasjonen går jeg ut fra at DIS vet at det faktisk er kirkevergen som er registrator, men mange av disse gravstedene er registrert ved at noen har tatt et bilde av en gravsten og lest hva som står på gravstenen. Skal vi bruke slik informasjon må den kunne verifiseres med andre referanser som gjør at vi kan sikkert koble person og gravsted og så må vi ha kartkoordinater slik at vi vet sikkert hvor gravstedet befinner seg. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 4. mar. 2017 kl. 18:51 (CET)
- Det er rundt regnet 40 000 som dør årlig i Norge, det vil si rundt regnet 100 hver dag. Det betyr at har en fødselsdatoen i tillegg til dødsdato og -år så har en noe under ett dødsfall i utfallsrommet, eller omtrent tilstrekkelig for identifisering. Legges det til fødselsår så er en i størrelsesorden 0,5% feil. Med for- og etternavn blir det vel i praksis bare en teoretisk mulighet for feil.
- Gravminner oppgis med gravplass, felt, rad, og gravnummer, men det er ikke lagt ut konsistent. Gravplass skal være stedsnavn, men det er tilfeller hvor to eller flere gravplasser har samme navn. Du finner gravplassene som kirkegårdslokalitet på Kulturminnesøk. Hvem som har registrert minnene finner du ved å klikke deg inn på de enkelte oppføringene, men ikke alle oppføringer har en side med detaljer. Det er også en del oppføringer som ikke har detaljer om gravsted overhodet. — Jeblad 4. mar. 2017 kl. 20:46 (CET)
- Da er vel spørsmålet: Går det an å få alle norske «kirkegårdslokalitet»er inn på WD uten å gjøre det manuelt? Kimsaka (diskusjon) 4. mar. 2017 kl. 21:08 (CET)
- Joda, det er mulig, om DIS lar oss få lov. Det er 12613 sider som finnes i kategoritrærne «Nordmenn etter beskjeftigelse» og «Dødsfall etter årstall».[1] Vil tro at fødslsdato og -år, sammen med dødsdato og -år er tilstrekkelig, og at søket kan gjøres fra en robot. Blir det fortsatt flere treff så løs problemet manuelt (det er i størrelsesorden ~20 slike treff). — Jeblad 4. mar. 2017 kl. 23:00 (CET)
- Da er vel spørsmålet: Går det an å få alle norske «kirkegårdslokalitet»er inn på WD uten å gjøre det manuelt? Kimsaka (diskusjon) 4. mar. 2017 kl. 21:08 (CET)
- God idé til samarbeide, hvem spør DIS? Orf3us (diskusjon) 5. mar. 2017 kl. 12:21 (CET)
DIS sine nettsider er ikke av en slik kvalitet at de bør overføres til Wikidata. Det bygges opp på samme måte som Wikipedia og vi skal ikke bruke verken oss selv eller tilsvarende nettsteder som referanse. Nettstedet er under utbygging og registrering er per i dag kommet svært kort. Selv gravsteder på Vår Frelsers gravlund klarer de ikke å få navn på avdøde til å samsvare med registeret til Gravferdsetaten i Oslo. Nettstedet er kjempenyttig til slektsforskning og for å komme videre i søk på slektninger. Det er et kjempeflott tiltak, men ikke et nettsted vi skal flytte inn i Wikipedia. Oversikt over alle gravsteder som er i bruk i dag antar jeg at det er kommunene som har. Oversikt over tidligere gravsteder er nok som vist ovenfor Kulturminnesøk et godt sted. Vi skal ikke legge inn gravsted på en person i Wikipedia eller i Wikidata uten at vi har en pålitelig referanse og da er DIS bare et springbrett for å finne gode steder å lete videre på. ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 5. mar. 2017 kl. 08:53 (CET)
- @Dyveldi: Sånn jeg skjønner det er det vel ikke snakk om å importere hvilke personer som ligger på de enkelte gravene, men heller importere lista over faktiske gravlunder, sånn at vi har det tilgjengelig på Wikidata. Og ei slik liste er vel mye mindre kontroversiell enn ei liste over gravlagte personer? Jon Harald Søby (diskusjon) 5. mar. 2017 kl. 11:33 (CET)
- Det var det jeg i utgangspunktet antok. Siden jeg var mye i tvil om hvilke gravlunder i Karlsøy eller på Karlsøya i Troms som lå i lista til DIS så understøttet dette min konklusjon at vi må ha vesentlig mer pålitelig referanse til en liste over gravlunder i Norge. Her bør vi bruke de opplysninger vi finner hos kommunene og eller Den norske kirke om gravlunder som fortsatt er i bruk og så har vi Riksantikvaren/Kulturminnesøk for å finne de nedlagte. Wikidata bør i likhet med Wikipedia baseres på pålitelige referanser og ikke baseres på nettsteder hvor "hvemsomhelst" (oftest pålitelige hvemsomhelster, men ikke alltid) kan registrere informasjon uten at vi vet hvor den kommer fra. ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 5. mar. 2017 kl. 11:47 (CET)
- Hva som legges på Wikidata er en diskusjon for Wikidata. Hva som gjenbrukes av materiale på Wikipedia er en diskusjon for Wikipedia. DIS har gjennomgående høy kvalitet, og det er nok andre kilder vi bør stille spørsmål ved før denne. — Jeblad 5. mar. 2017 kl. 12:41 (CET)
Nylig avdøde rediger
Det står et spørsmålstegn utenfor nylig avdød Ann-Kristin Sydnes. Det er åpenbart en feil, men hvor?--Trygve Nodeland (diskusjon) 5. mar. 2017 kl. 11:50 (CET)
- Det mangler eksakt dato, såvidt jeg kan forstå. Foreløpig er det bare en kort nyhetsmelding, dato kommer sikkert i løpet av noen dager. --Vennlig hilsen Erik d.y. 5. mar. 2017 kl. 11:55 (CET)
Kilder – ta mange, ta to! rediger
Når du/dere skal verifisere en opplysning, så ikke baser dere kun på en kilde, men bruk flere. Anta at det er 1% sannsynlighet for feil i en enkelt kilde. Hvis du har to kilder som begge har 1% feil, så vil du få 0,01% sannsynlighet for feil om du kombinerer begge kildene. Tilsvarende får du 0,0001% feil om du bruker tre kilder. Istedenfor å diskutere om en bestemt kilde er god nok så bruk to kilder, og om ikke det er godt nok så bruk tre. For å si som en her i bygda sa; ta mange, ta to! — Jeblad 5. mar. 2017 kl. 12:51 (CET)
- Teorien forutsetter at kildene er genuint uavhengige, men på enkelte områder (sikkert en god del) skuler jo folk til hverandre, så man må ta det i betraktning når man driver research. Det gjør det dessverre vanskeligere å vurdere slikt på områder der man ikke har lest så mye at man ser mønsterne. Vinguru (diskusjon) 5. mar. 2017 kl. 15:24 (CET)
- Når kildene bygger på det samme blir ikke kildebelegget styrket om man fører på flere, men dette er som Vinguru presist påpeker ikke så lett finne ut av uten omfattende og fokusert research. --Vennlig hilsen Erik d.y. 5. mar. 2017 kl. 15:30 (CET)
- NTB-meldinger fører typisk til serier med helt like eller nesten like artikler i flere aviser. Fordelen med å oppgi to av disse like meldingene er at etterhvert som tiden går så er ikke avisene flinke til å ta vare på arkivene sine og våre url-adresser til artiklene dør. Har vi vært flnke til å gjengi referansen riktig, med journalistens navn, artikkelens navn, dato og avisen som publiserte den er det ikke like viktig om url-en fortsatt virker. En NTB-melding som referanse flere ganger gir ikke referansen mer tyngde, men med litt flaks så overlever en av url-adressene. NTB-meldinger er normalt en pålitelig referanse og den blir verken mer eller mindre pålitelig av antall ganger den gjengis. Det som er avgjørende er til enhver tid hvor pålitelig referansen er og det finnes til enhvertid nok av nyhetsmeldinger som spres på nettet og de var ikke pållitelige i utgangspunktet og blir ikke mer pålitelige av å gjentas som serier med referanser i en artikkel. Nøkkelen her er å finne ut hvilket medium som opprinnelig sa/skrev noe og så vurdere hvor pålitelig dette mediet er. Verken alternative fakta eller feil fakta blir mere riktige av at de gjentas av mange referanser. Prosentregning fungerer ikke her og vi har i det senere nok eksempler på at det kan finnes mange nyhetsmeldiger/nettsteder med alternative fakta uten at antallet artikler på nettet gjør informasjonen noe som helst riktigere. Den vurderingen som alltid må ligge i bunnen er om referansen er pålitelig og hva den kan si noe om på en pålitelig måte. Grunnspørsmålet er alltid hvem som sa/skrev den opprinnelige informasjonen, hvor kom den egentlig fra, hvilket grunnlag har referansen for å uttale seg. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 5. mar. 2017 kl. 16:19 (CET)
- Merk at jeg skrev «ikke baser dere kun på en kilde, men bruk flere». Om en NTB-artikkel trykkes i hundre aviser så er det fortsatt én kilde. — Jeblad 5. mar. 2017 kl. 17:37 (CET)
- NTB-meldinger fører typisk til serier med helt like eller nesten like artikler i flere aviser. Fordelen med å oppgi to av disse like meldingene er at etterhvert som tiden går så er ikke avisene flinke til å ta vare på arkivene sine og våre url-adresser til artiklene dør. Har vi vært flnke til å gjengi referansen riktig, med journalistens navn, artikkelens navn, dato og avisen som publiserte den er det ikke like viktig om url-en fortsatt virker. En NTB-melding som referanse flere ganger gir ikke referansen mer tyngde, men med litt flaks så overlever en av url-adressene. NTB-meldinger er normalt en pålitelig referanse og den blir verken mer eller mindre pålitelig av antall ganger den gjengis. Det som er avgjørende er til enhver tid hvor pålitelig referansen er og det finnes til enhvertid nok av nyhetsmeldinger som spres på nettet og de var ikke pållitelige i utgangspunktet og blir ikke mer pålitelige av å gjentas som serier med referanser i en artikkel. Nøkkelen her er å finne ut hvilket medium som opprinnelig sa/skrev noe og så vurdere hvor pålitelig dette mediet er. Verken alternative fakta eller feil fakta blir mere riktige av at de gjentas av mange referanser. Prosentregning fungerer ikke her og vi har i det senere nok eksempler på at det kan finnes mange nyhetsmeldiger/nettsteder med alternative fakta uten at antallet artikler på nettet gjør informasjonen noe som helst riktigere. Den vurderingen som alltid må ligge i bunnen er om referansen er pålitelig og hva den kan si noe om på en pålitelig måte. Grunnspørsmålet er alltid hvem som sa/skrev den opprinnelige informasjonen, hvor kom den egentlig fra, hvilket grunnlag har referansen for å uttale seg. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 5. mar. 2017 kl. 16:19 (CET)
- Når kildene bygger på det samme blir ikke kildebelegget styrket om man fører på flere, men dette er som Vinguru presist påpeker ikke så lett finne ut av uten omfattende og fokusert research. --Vennlig hilsen Erik d.y. 5. mar. 2017 kl. 15:30 (CET)
Revyer rediger
Hva tenker vi om slik som Sandvikarevyen. Jeg har tidligere skrevet på diskusjonssiden at jeg er uenig i mengden informasjon som inkluderes der. Jeg synes egentlig hele tabellen kan strykes så lenge relevant informasjon (kort forklaring av revyen samt anmeldelse fra relevante aviser (ofte Budstikka og Aftenposten) er inkludert tidligere, i stor grad slik det er på Nadderudrevyen. Tanker? --Tarjeimo (diskusjon) 5. mar. 2017 kl. 17:37 (CET)
- Jeg ble nysgjerrig og tok en titt på artikkelen om Sandvikarevyen. Og synes den ser helt grei ut? Det du foreslår å stryke, er tabellen som lister skuespillerne år for år. Ikke sant? Da tenker jeg litt (langt) fremover: det er vel en god del av nåtidens fremste/mest kjente norske skuespillere som har uttalt at de stod på scenen første gang i en russerevy. Ergo så kan det bli interessant om ti-tyve år (og lenger frem) at Wikipedia har oversikt over hvem som medvirket i disse skolerevyene. Jeg anser det ikke som noen stor sak, men Wikipedia har vel ikke plassproblemer som tilsier at vi må slette slik informasjon. (Jeg for min del er mer fristet til å slette detaljerte referater av reality-tv-serier, episode for episode - sågar på ubehjelpelig norsk. Bare for å legge hodet mitt på blokken...)Annelingua (diskusjon) 5. mar. 2017 kl. 18:56 (CET)
- Først og fremst her har flere gjort en kjempejobb med å sette seg inn i Wikipedia, hvordan det virker og å bruke referanser, men det er et men. Tok en rask titt på noen av referansene til tabellen og hadde litt vanskelig for å se at all informasjonen i tabellen var dekket av referansene. Hvis det ikke står det samme i Wikipedia som det står i referansen bør det som ikke står i referansen tas ut av tabellen. Referanseløs informasjon er ikke interessant i dag og heller ikke om 20-30 år. Avisene har nok ikke tilstrekkelig detaljert omtale til å dekke en så detaljert tabell. Jeg har i og for seg ikke noe i mot tabellen, men den skal ha referanser, alt sammen. Skal tabellen reddes fra å bli veldig redusert så må den få flere referanser og jeg antar at det eneste stedet er revyens hjemmeside og da ønsker jeg meg at det samtidig sørges for at siden blir arkivert (for eksempel archive.org (som er godt representert allerede for avisene) eller webcite.org. Det er også veldig bra at alle navnene ikke er lenket, det hadde blitt en masse forstyrrende røde lenker hvor de fleste aldri vil bli blå, men det går an å lenke med {{ikkerød|}} , da blir de blå hvis det skulle oppstå en biografi en gang i fremtiden. Finnes det ikke referanser til alle detaljene i tabellen bør den reduseres til å inkludere det som står i referansene. ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 5. mar. 2017 kl. 19:42 (CET)
Jeg synes det er tabellen som blir overflødig. Det må være mulig å inkludere instruktører, revysjefer og skuespillere i lista over (anser nevnte grupper som relevante), og videre sløyfe uttømmende lister over bandmedlemmer og gruppesjefer. Det er rett og slett ikke relevant å vite hvem som var ansvarlig for "kos og scene" og "fest" samtlige år... Som forrige taler nevner så er det heller ikke grunnlag for noe av dette i kilder. Jeg mener i stor grad at det blir skolenes ansvar å vedlikeholde en slik liste, og da på egne hjemmesider, ikke på Wikipedia. Forøvrig er Lambertseterrevyen en god artikkel, som har en enkel og oversiktlig tabell, nevner ikke Gud og hvermann, og inkluderer i tekst kjente personligheter som har bidratt. (Unntak fra Lambertseter: "Utdrag fra anmeldelser" hører ikke hjemme her.) --Tarjeimo (diskusjon) 5. mar. 2017 kl. 23:30 (CET)
Bilder fra Wikimedia Commons i Flynytt rediger
Jeg kom over bladet Flynytt, utgave 06/2016, det har rundt 13 bilder fra Wikimedia Commons. Det er jo fint at vi blir brukt, men med et håp om litt drahjelp til enda flere bilder fra flymiljøet så skrev jeg en kort e-post til redaktøren om det. Det kan kanskje være en tanke å sende tilsvarende e-poster til andre publikasjoner, følgelig gjengir jeg e-posten under. For ordens skyld satte jeg Astrid Carlsen hos Wikimedia Norge på kopi. Så om noen kommer over bilder fra Commons, så send gjerne en e-post for å informere om at vi trenger flere til å laste opp bilder der. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 5. mar. 2017 kl. 22:09 (CET)
Jeg er Ulf Larsen, frivillig bidragsyter til Wikipedia. Jeg kom over bladet Flynytt, utgave 6/2016 og fant da at det var brukt minst 13 fotografier fra Wikimedia Commons i bladet.
Det er som det skal være, vi har en meget fri lisens på våre bilder så de kan brukes av så mange som mulig. Bildene var også behørig merket.
Vi har fremdeles mange områder som ikke er dekket med bilder. Dersom Flynytt kan tenke seg å gi oss en hjelpende hånd, noe som kan føre til at bladet får tilgang til enda flere bilder, så er en omtale av Wikimedia Commons til stor hjelp.
Et par lenker som en start for en eventuell kort artikkel:
https://no.wikipedia.org/wiki/Wikimedia_Commons
https://commons.wikimedia.org/wiki/Commons:F%C3%B8rste_steg
Dersom det er interesse for det bidrar vi som er frivillige også gjerne med svar på ulike spørsmål rundt Wikimedia Commons.
Med vennlig hilsen
Ulf Larsen
Frivillig bidragsyter til Wikipedia
- Apropos: Fortidsminneforeningen har også brukt bilder fra Commons uten credit såvidt jeg kan se (jeg kjente igjen bildene fordi, surprise, jeg hadde tatt dem selv). Bare hyggelig, men det kunne ha vært henvisning til Commons. --Vennlig hilsen Erik d.y. 5. mar. 2017 kl. 22:45 (CET)
Yoga rediger
Leser at yoga ansees som en religion- , og ikke bare består av øvelser for helse slik mange tror. Et eksempel er at en som praktiserer yoga ble spurt om han ba til en gud, og svarte at han ba til seg selv. Jeg tillot meg å tolke det slik at mennesket er skapt i Guds bilde og inneholder Guds krefter, og at man med god grunn kan be til sine egne krefter/ seg selv. Religion er troen på noe som forklarer alt. Selv Darwin sin evolusjon kan forklares med at en kraft ligger bak alt liv. Bare gjenfødelse synes uforklarlig og overtroisk.Jodleleif (diskusjon) 5. mar. 2017 kl. 15:15 (CET) Leif IversenJodleleif (diskusjon) 5. mar. 2017 kl. 15:15 (CET).
- For unngå å spre feilaktig informasjon og gjøre Darwin til troende, nei han var det ikke. Sitat: «he was — for all practical purposes — an atheist». Heller ikke snudde han om på dødsleiet, som en del religiøs propaganda gjerne liker å si. Jf.What were Darwin's Religious Views?. Hva med yoga, er det en religion? Antagelig ikke, for å si det pent: «Yoga i seg selv er ikke noen religion og er heller ikke koblet til noen spesiell religion. Yoga er først og fremst en praktisk fysisk, mental og åndelig disiplin som foreskriver personlig utøvelse som leder til åndelig innsikt.» Jf. Religion og yoga. --Finn Bjørklid (diskusjon) 5. mar. 2017 kl. 19:12 (CET)
- Før folket graver seg ned i skyttergraver om Darwin, sjekk hva enwp skriver i w:en:Religious views of Charles Darwin#Agnosticism! Charles Darwin kan nok best beskrives som agnostiker. — Jeblad 5. mar. 2017 kl. 19:47 (CET)
- Vitenskapen har ikke profeter, og knivskarp som Darwin var, ble han likevel akterutseilt kort tid etter sin død; på hans tid visste man ikke engang om gener. Når man diskuterer evolusjon med folk som ser på det gjennom religiøse briller, roter man seg fort ut på et sidespor ved å fokusere på personen som «tilfeldigvis» knakk naturlig utvalg-koden. For øvrig skjønner jeg verken hvor denne diskusjonen kom fra eller hvor den er på vei. - Soulkeeper (diskusjon) 6. mar. 2017 kl. 11:43 (CET)
- Før folket graver seg ned i skyttergraver om Darwin, sjekk hva enwp skriver i w:en:Religious views of Charles Darwin#Agnosticism! Charles Darwin kan nok best beskrives som agnostiker. — Jeblad 5. mar. 2017 kl. 19:47 (CET)
Sturla Stålsett og objektivitet rediger
I artikkelen Sturla Stålsett har artikkelobjektet selv forfattet en lengre skryteartikkel om seg selv. Stålsett er bispekandidat til Oslo etter Ole Christian Kvarme, og opplysninger om hans lederegenskaper bør være relevante. Jeg ser at mitt tillegg om en arbeidskonflikt han sto midt oppe i er blitt sensurert - skal artikkelen ha balanse, mener jeg dette bør med. --Vennligsinna (diskusjon) 5. mar. 2017 kl. 10:56 (CET)
- Dyveldi fjernet tekst om en anne person, stoffet hører ikke hjemme i en leksikonartikkel. Jeg plukket bort noen blomster, ser OK ut nå. --Vennlig hilsen Erik d.y. 5. mar. 2017 kl. 11:09 (CET)
- Saken dreide seg om en kantor som mistet jobben, ikke fikk den tilbake, men fikk erstatning fordi « i dagens dom [21.03.2001] sier retten at kantoren ikke er alene om å ha skyld i saken og at oppsigelsen derfor er urettmessig.» Slike arbeidskonflikter med tilhørende rettsavgjørelse finnes det mange av (beklageligvis veldig veldig mange) og om dette skal omtales må det være i artikkelen om kantoren. Det synes jeg per nå at kantoren skal slippe fordi jeg er temmelig usikker på om dette har noen relevans for kantorens musikalske gjerning og det er en kort episode i et langt liv. Om noe skal skrives om arbeidsrettskonflikter og kantorer må det være om dommen som gjaldt domkantoren i Nidaros fordi det er en interessant og arbeidsrettslig viktig dom. Men da må det bli en artikkel om dommen fra et arbeidsrettslig perspektiv eller en artikkel om konflikter og konfliktbehandling i norsk arbeidsrett. Denne arbeidskonflikten sier neppe noe særlig om noen av de innvolvertes personlige egenskaper, til det er arbeidskonflikter på avveie alt for vanlige og de rammer vanlige mennesker. Jeg ser heller ikke for meg at vi skal ha en artikkel om arbeidskonflikter i Den norske kirke, eller andre arbeidsplasser for den sakens skyld. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 5. mar. 2017 kl. 11:28 (CET)
- Tillegget som skal gjøre dette til en «skryteartikkel» er høyst moderat.[2] Merk at Vennligsinna og Sturla Stålsett har hatt en mindre uenighet [3], og at det er Sturla Stålsett som fjernet omtale [4] av kantoren etter at Vennligsinna la inn omtalen [5]. — Jeblad 5. mar. 2017 kl. 12:39 (CET)
- Jeg opplever at saksopplysninger om hvordan en person som kan bli kommende toppleder takler arbeidskonflikter er høyst relevant i artikkelen om ham, og ikke i artikkelen om den som ble urettmessig behandlet. --Vennligsinna (diskusjon) 5. mar. 2017 kl. 18:05 (CET)
- Dyveldi har god redegjørelse for hvorfor denne opplysningen bør droppes. At en slik opplysning er droppet gir ikke grunn til tagging med "objektivitet", jeg foreslår at du fjerner taggen igjen. Mange rutinerte bidragsytere har nå vært innom artikkelen og luket ugress, teksten har ikke noe spesielle objektivitetsproblemer slik den står nå. --Vennlig hilsen Erik d.y. 5. mar. 2017 kl. 19:16 (CET)
- Jeg synes ikke Dyveldis redegjørelse er særlig god, den besvarer blant annet ikke min siste kommentar ovenfor.--Vennligsinna (diskusjon) 5. mar. 2017 kl. 19:18 (CET)
- Setningen om arbeidskonflikten var ladet fremstilt fordi det ble fremhevet mulige samarbeidsproblemer med den «meritterte» kantoren. Det blir feil å trekke slutninger om personlige egenskaper fra en slik sak. --Vennlig hilsen Erik d.y. 5. mar. 2017 kl. 19:23 (CET)
- Hvis det er ordet "meritterte" som er problemet, er jeg absolutt villig til å stryke det - om avsnittet tas inn igjen (Selv om det absolutt må sies at Liebig er merittert - det er bare å lese artikkelen om ham).--Vennligsinna (diskusjon) 5. mar. 2017 kl. 19:25 (CET)
- Setningen om arbeidskonflikten var ladet fremstilt fordi det ble fremhevet mulige samarbeidsproblemer med den «meritterte» kantoren. Det blir feil å trekke slutninger om personlige egenskaper fra en slik sak. --Vennlig hilsen Erik d.y. 5. mar. 2017 kl. 19:23 (CET)
- Jeg synes ikke Dyveldis redegjørelse er særlig god, den besvarer blant annet ikke min siste kommentar ovenfor.--Vennligsinna (diskusjon) 5. mar. 2017 kl. 19:18 (CET)
- Dyveldi har god redegjørelse for hvorfor denne opplysningen bør droppes. At en slik opplysning er droppet gir ikke grunn til tagging med "objektivitet", jeg foreslår at du fjerner taggen igjen. Mange rutinerte bidragsytere har nå vært innom artikkelen og luket ugress, teksten har ikke noe spesielle objektivitetsproblemer slik den står nå. --Vennlig hilsen Erik d.y. 5. mar. 2017 kl. 19:16 (CET)
- Jeg opplever at saksopplysninger om hvordan en person som kan bli kommende toppleder takler arbeidskonflikter er høyst relevant i artikkelen om ham, og ikke i artikkelen om den som ble urettmessig behandlet. --Vennligsinna (diskusjon) 5. mar. 2017 kl. 18:05 (CET)
Problemet her er at stoffet ble forsøkt skrevet inn i feil artikkel. Arbeidsrettssaken dreide seg ikke om Stålsett. Hvor stor personkretsen i konflikten som la grunnlaget for rettssaken var skrev ikke avisene om og det er noe uvisst hvor mange personer som var involvert. Det at kantoren mistet jobben på grunn av en arbeidskonflikten hører ikke hjemme i en artikkel om Stålsett. Hvem eller hvilket organ som besluttet å si opp kantoren fremgår ikke og det skal heller ikke stå i noen andre artikler om mulige beslutningstagere her. Per nå mener jeg at det heller ikke bør stå om den i artikkelen om kantoren (som er den eneste artikkel det kunne vært relevant å skrive det inn i). Dette ikke minst fordi de to artiklene det lenkes til sier svært lite ut over at det var en konflikt hvor konsekvensen ble at kantoren mistet jobben og måtte aksle sin del av skylden for konflikten. ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 5. mar. 2017 kl. 20:05 (CET)
- Nå må Dyveldig skille snørr og barter. Fokus er ikke Liebig, men Stålsett - det er han som har drevet hersketeknikker, hatt hemmelige møter og brukt lysskye metoder for å avskjedige kantoren. At en bispekandidat til Oslo beviselig har gjort dette (jevnfør artikkel i Aftenposten som jeg hadde linket til), mener du fortsatt ikke er relevant i artikkelen om ham? Jeg skulle gjerne hatt andres enn Dyveldis synspunkter på dette. I artikkelen om Rune Øygard er det referert til saken som fikk ham fengslet, den står ikke referert i en (eventuell) artikkel om offeret. La meg minne om at Liebig vant saken, og ble tilkjent 500 000 i erstatning. --Vennligsinna (diskusjon) 5. mar. 2017 kl. 20:13 (CET)
Det var aldri noen rettssak mot Stålsett og Stålsett var ikke arbeidsgiver, det var Kirkelig fellesråd. Dette er ikke relevant i en biografi om Stålsett. Det var ganske mange personer involvert i konflikten og det var slett ikke en konflikt mellom Stålsett og kantoren. Det var en ganske omfattende konflikt hvor mange personer var involvert og den var tilstrekkelig omfattende og belastende til at «to hovedverneombud stengte kirken fra februar til august» 2000. Konflikten hadde pågått i flere år når det tilslutt gikk helt galt. Skal det skrives om denne konflikten så skal det skrives med nennsom hånd og det var en dom på 45 sider som ikke lenger er tilgjengelig. Her skal det fares varsomt med uttrykk som beviselig og herketeknikker. Det er min klare mening at kantoren bør få være i fred, men skal det skrives om denne dommen så må det bli i artikkelen om kantoren, det var tross alt han som mistet jobben (og han som fikk erstatning). Det som står i avisene om dommen er svært svært kort og å skrive særlig mye mer om denne dommen enn at den innebar sterk kritikk av kirken som arbeidsgiver, at kantoren mistet jobben, men fikk erstatning og at kantoren ikke måtte bære skylden for konflikten alene. Sammenligningen med Øygarden-saken ser jeg helt bort fra, det var en straffesak med et offer. Dette er arbeidsrettssak om en konflikt og det typiske i konflikter er at det er mange ofre og mange aktører. Så langt har ikke Vennligsinna fått medhold av noen og bør ta det til etterretning. Når det bare er Vennligsinna som mener at artikkelen ikke er objektiv så skal ikke artikkelen være merket. ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 5. mar. 2017 kl. 21:23 (CET)
- Dyveldi har ikke satt seg inn i saken når det gang på gang påstås at Liebig mistet jobben. Grunnen til denne formuleringen i artikkelen var at dommen på tidspunktet ikke var rettskraftig, jf. [6]. Hva som skjedde i ettertid hadde like mye med Liebigs personlige avgjørelse som med mobberne som forsøkte å presse ham ut (les: Sturla Stålsett). Saken er likevel at Liebig vant saken og ble tilkjent en halv million i oppreisning. --Vennligsinna (diskusjon) 6. mar. 2017 kl. 16:16 (CET)
At en spesiell enkeltopplysning ikke er med gir ikke grunn til å bruke objektivitetstaggen, spesielt når det er uklart hvilken relasjon opplysningen har til personen. WP er ikke en talerstol. --Vennlig hilsen Erik d.y. 5. mar. 2017 kl. 21:04 (CET)
Saksopplysning: Sturla Stålsett er ikke bispekandidat i Oslo, siden det ikke har blitt lagt fram noen kandidater til neste biskop. Det er selvsagt mulig at han blir det, men å kalle ham for "bispekandidat" er kun spekulasjoner og tendensiøs språkbruk. Mvh 3s (diskusjon) 7. mar. 2017 kl. 12:42 (CET)
Fyr/fyrstasjon rediger
Begynte å grave litt i navn på fyr etter en disputt enkelte har hatt. Kortversjonen er at vi har artikler om fyr mens kildene vi viser til er om fyrstasjonen. Dette minner om problematikken med kirker vs kirkested, men i disse tilfellene er fyret og fyrstasjonen oftest bygd sammen til et hele. Det blir litt som om vi skulle omtale kirketårnet som det vesentlige ved kirken.
Det finnes fyrstasjoner som er navngitt på formen med fyr, eller hvor det vanlige navnet er med fyr. Ett slikt er Ona fyr, og hva med dem? Det er verd å merke seg at Norsk fyrhistorisk forening omtaler Ona fyr som Ona fyrstasjon. Lokalhistoriewiki har noen få omtaler på formen fyr. Det virker som on Riksantikvaren er nokså konsekvent på bruk av formen fyrstasjon, men jeg har bare sjekket noen få forekomster. For å gjøre det hele noe forvirrende så er ikke alle artikler hos Riksantikvaren lokaliteter, men objekter. Det vil si bygninger. (Mulig jeg tar feil her.) Og ikke minst, nnwiki bruker formen fyrstasjon.
Jeg tror det riktige er å flytte stort sett alle fyr-artikler til en form som navngir fyrstasjonen, men andre er sikkert uenige. Fyret er kun en av bygningene på fyrstasjonen. For meg blir det riktigst å omtale hele fyrstasjonen uner ett, eller som minimum å klargjøre hva som blir omtalt; fyret som enkeltbygning eller fyrstasjonen som hele. — Jeblad 6. mar. 2017 kl. 20:53 (CET)
- Jeg antar at mange forventer å finne informasjon på fyr og ikke på fyrstasjon. Se forøvrig SNL. Der finnes ikke oppslagsordet fyrstasjon. 91 (diskusjon) 6. mar. 2017 kl. 21:23 (CET)
- Det begynner å framstå som et mønster at Jeblad kommer med en liksom-prinsippdiskusjon når en av hans protegeer har rotet seg bort i en diskusjon som de ikke kommer seg ut av. Vi kommer sjelden noen vei med det. Begynn i alle fall med en kildebasert definisjon av forskjellen mellom fyr og fyrstasjon. Min foreløpige antagelse er at alle fyrstasjoner har et fyr, men ikke alle fyr er del av en fyrstasjon. Jeg er i alle fall sikker på at vi Ikke trenger å endre en hel artikkelsuite bare fordi noen får et innfall. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 6. mar. 2017 kl. 21:43 (CET)
- Joda, det er sikkert en «protege», men muligens bør M O Haugen følge litt bedre med i timen. (diff) Joda, jeg har gitt «protegeen» råd, fordi jeg forventet at enkelte ville bli vel blokkeringsivrige. (diff) Det er forøvrig ikke første gang jeg får kritikk fordi jeg ber folk roe seg ned, tror ikke jeg skal poste alle differ.
- Kanskje det er greiere å diskutere hva som er reelle problemer? Oki? — Jeblad 6. mar. 2017 kl. 22:11 (CET)
Imot flytting av artikler. I dag finnes nøyaktig null fyrstasjoner i Norge[[7]][[8]]. Vi har hatt over 200, men den siste ble avbemannet i 2006. I dag er drøyt 100 fortsatt i drift som navigasjonsinstallasjoner og vi skal i alle fall ikke kalle artiklene navigasjonsinstallajon ett eller annet. Skulle noe vært flyttet her så må de kalles «tidligere fyrstasjon» og jeg synes «tidligere Lindesnes fyrstasjon» er en uaktuell navneform. Vi har imidlertid alle fyrene som er det de som er i drift i dag er, og der hvor det har vært en tidligere fyrstasjon så er det naturlig å skrive om hele fyrhistorien til stedet, tidligere fyrstasjon inklusive. Det er ikke greit å dele artiklene opp i en om fyret og en om den tidligere fyrstasjonen. Hogsteinen fyr ble for eksempel nedlagt i 1905 og vi skal ikke ha to artikler, en om fyret og en om den tidligere fyrstasjonen. At Riksarkivaren skriver om fyrstasjoner har sin naturlige årsak i at Riksarkivarens hovedinteresse er alt som fantes tidligere og som vi finner spor etter i dag. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 6. mar. 2017 kl. 21:41 (CET)
- Jeg tror ikke dette er et holdbart argument, det ville implisere at vi fjerner identifikasjon av bygg som har hatt en funksjon som nå er avviklet. — Jeblad 6. mar. 2017 kl. 22:12 (CET)
- Tror sitatet «Drøyt 100 av de klassiske fyrstasjonene er likevel fortsatt i drift som navigasjonsinstallasjoner.»[9] er beskrivende. Det er over hundre operative fyrstasjoner, men de er automatiserte. — Jeblad 6. mar. 2017 kl. 22:20 (CET)
Hovedregelen er vel at tittel på artikkelen skal være det vanlige navnet, der man forventer å finne tingen. «Fyr» er det vanlige ordet og ingen grunn til å flytte. Det er muligens en liten nyanse ved at fyr viser til selv lykten og den funksjon som lykten har, mens fyrstasjon er stedet med hele anlegget (tidligere var det vanlig med bolig for fyrvokteren med familie). --Vennlig hilsen Erik d.y. 7. mar. 2017 kl. 11:03 (CET)
- Hovedregelen er å bruke navnet på riktig del. I dette tilfellet bruker vi navnet på en del (fyret) av det overordnede objektet (fyrstasjonen). Det gjør at vi skaper rot. — Jeblad 7. mar. 2017 kl. 17:07 (CET)
Sovnet stille inn rediger
Jeg har lagt merke til at mange dødsfall, gjerne av eldre mennesker, beskrives som at "han/hun sovnet stille inn". Eller at noen døde av naturlige årsaker. Hva menes egentlig når dette sies? Man dør vel ikke av søvn? Er det fordi dødsfallet var ventet eller fordi det gikk rolig for seg? Beatitudinem (diskusjon) 7. mar. 2017 kl. 08:29 (CET)
- Fordi man døde når man sov? I motsetning til i en bilulykke eller et plutselig hjerteattakk? --- Løken (diskusjon) 7. mar. 2017 kl. 09:53 (CET)
- Det er vel et godt eksempel på Eufemisme, i artikkel om det på Store norske leksikon benyttes nettopp det som eksempel. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 7. mar. 2017 kl. 10:46 (CET)
- Eufemisme som Ulf Larsen skriver og brukes typisk når dødsfallet er ventet (typisk av alderdomssvekkelse eller lang tids sykdom) og ikke plutselig som ved ulykke eller infarkt. --Vennlig hilsen Erik d.y. 7. mar. 2017 kl. 10:57 (CET)
- For meg virker det ikke særlig leksikalsk å skrive at noen sovnet stille inn. Dette er språk som egner seg bedre i andre sammenhenger (trøst for etterlatte etc). I et leksikon bør man konkretisere ting litt mer. mvh TorbjørnS (ʦ) 7. mar. 2017 kl. 17:08 (CET)
- Eufemisme som Ulf Larsen skriver og brukes typisk når dødsfallet er ventet (typisk av alderdomssvekkelse eller lang tids sykdom) og ikke plutselig som ved ulykke eller infarkt. --Vennlig hilsen Erik d.y. 7. mar. 2017 kl. 10:57 (CET)
- Det er vanligst å skrive noe sånt som at XX døde etter lang tids sykdom / kort tids sykdom / noe tids sykdom / Lengre tids kreftsykdom osv. Begrepet «sovnet stille inn» synes jeg kanskje er i overkant poetisk og hører vel mer hjemme i dødsannonse enn biografi.--Ezzex (diskusjon) 7. mar. 2017 kl. 17:20 (CET)
- Dersom kildene ikke sier noe konkret om dødsårsak, bør ikke WP skrive noe spesielt heller, etter mitt syn, enig med Ezzex at poetiske formuleringer ikke passer i leksikon. Ved spesielle omstendigheter, feks flyulykke, og det er offentlig kjent, kan det godt nevnes. --Vennlig hilsen Erik d.y. 7. mar. 2017 kl. 19:25 (CET)
Noen hagebruksspesialister eller andre som kan oppklare om tomat er flerårig. --Vennlig hilsen Erik d.y. 7. mar. 2017 kl. 13:08 (CET)
- Dewiki sier (uten referanse): Die Tomatenpflanze ist eine krautige, einjährige, zweijährige oder gelegentlich auch ausdauernde Pflanze – tomatplanten er en urteaktig, ettårig, toårig eller av og til også flerårig plante. --Trurl (diskusjon) 7. mar. 2017 kl. 14:06 (CET)
Tiggerboksen forstyrrer lesingen rediger
Dette gjelder særlig på nettbrett, der den spretter inn fra venstre og forrykker sida når den klikkes vekk. Kan ikke dette fjernes?--Vennligsinna (diskusjon) 7. mar. 2017 kl. 14:57 (CET)
- Det er nok ikke noe samfunnet på no:wp har noe innflytelse over. TommyG (d^b) 7. mar. 2017 kl. 16:49 (CET)
- Når en er innlogget skal den kun vises en gang. Hvis du bruker verktøy for å rydde cookies så vil den komme tilbake. — Jeblad 7. mar. 2017 kl. 17:23 (CET)
Nye og gamle bruer rediger
God morgen! Bør det være artikler om den gale brua når det blir bygd en ny bru på samme sted? Eksempel Tynset bru som nå er en faverksbru i limtre. Mens den gamle brua var en hengebru i stål. I tillegg så har den nye brua navnet "Ny Tynset bru" i følge Sentralt stedsnavnregister mvh --Pmt (diskusjon) 7. mar. 2017 kl. 07:07 (CET)
- Det kommer vel litt an på om man fokuserer på kryssingen av ei elv (eller hva nå enn annet), altså brustedet, som vel er et transporthistorisk konsept, eller om man fokuserer på selve byggverket. Ters (diskusjon) 7. mar. 2017 kl. 07:33 (CET)
- Det er selve brua og dens konstruksjon og arkitekt jeg tenker på. Segalstad bru er vel ett eksempel på et sted/bebyggelse med bru. mvh --Pmt (diskusjon) 7. mar. 2017 kl. 08:43 (CET)
- Vegvesenet er tvetydig når det gjelder navnet. På Vegvesenets vegkart står det Ny Tynset bru, i Nasjonal vegdatabank, som hentes med klikk på brua, står det Tynset bru. Prinsipielt mener jeg at det er hensiktsmessig også å beskrive forgjengerobjektet dersom det dreier seg om en erstatning. Begge objektene i én artikkel gir bedre oversikt i slike tilfeller, gjerne med det brunavnet som ikke er artikkelnavn som omdirigering til artikkelen. Mvh BjørnN (diskusjon) 7. mar. 2017 kl. 09:42 (CET)
- Nyeste bru på «Tynset bru», den tidligere brua oppgis med årstall fra og til. — Jeblad 7. mar. 2017 kl. 11:45 (CET)
- Takker for kommentarer. Legger inn to artikler en med Tynst bru, en med Tynset bru (1900 - 1999). Angående navn, merk diskusjoneb om Hoggstein fyr / Høggstein fyr [10] sitat :Artikkelen skal ligge på Kartverkets navneform, som er Høgsteinen. faktaark --Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 6. mar. 2017 kl. 17:05 (CET) Mvh
Ny Tynset bru faktaark Mvh --Pmt (diskusjon) 7. mar. 2017 kl. 12:33 (CET)
Står det på Wikipedia så er det vel slik..... rediger
Faktark Sentralt stedsnavnregister endret i dag navnet på Ny Tynset bru til Tynset bru--Pmt (diskusjon) 8. mar. 2017 kl. 15:23 (CET)
minimumsstørrelse på bilder? rediger
Jeg har – nok en gang – vært heldig, og får laste opp bilder som mangler i alle WP-versjonene, m.a.o. på Commons. Jeg er så spent!!! En forutsetning: «Can you insure that the images as they appear on Wikipedia will be of such low resolution that reproduction of them will be discouraged?» Jeg mener Jeblad en gang (i forbindelse med Torbjørn Egner-tegninger) skrev at det var ingen sak (for kunnige folk) å få dem store igjen. Har jeg misforstått? Gjaldt det bare tegninger? Spørsmålet mitt er: Hvor små kan bilder være for at de fortsatt skal være nyttige i Wikipedia, men lite attraktive å kopiere og bruke i trykksaker? Oppgi gjerne i KB og dpi og annet en god hjelper kan trenge å vite. Kjersti L. (diskusjon) 7. mar. 2017 kl. 17:49 (CET)
- Nå er ikke jeg noen ekspert, men jeg forstår det slik som at Commons setter som forutsetning at bildene skal være små? Er du sikker på at du ikke ser på opphavsrettsbeskyttede bilder som de tillater på engelsk wp under fair use? De kan nemlig ikke være større enn det de skal brukes til (se f eks filmplakater som [[:en:File:Moonlight (2016 film).png|denne (Moonlight)]]). Slike bilder kan heller ikke lastes opp på Commons, nettopp fordi det er lokal policy på enwp at de kan bruke det under fair use (og lovgivning tillater det). Frie bilder (Public Domain eller CC osv...) er det bare bra at er så store som mulig, tenker jeg. --Tarjeimo (diskusjon) 7. mar. 2017 kl. 18:16 (CET)
- Takk for forsøket, Tarjeimo, men det er litt på siden av det jeg lurer på. Det er bilder som vil bli lastet opp med fri lisens, når jeg bare vet hvordan jeg skal få dem "pixlet" nok til fortsatt å være bra i Wikipedia/på nett, men ikke attraktive å bruke i trykksaker, som jeg skrev. Det har ikke med Commons' krav og politikk å gjøre. Det er rettighetshaver som vil ha disse begrensningene. Kjersti L. (diskusjon) 7. mar. 2017 kl. 18:29 (CET)
- Hvor små de må være for å vanskeliggjøre gjenbruk i andre medier kommer på litt forskjellige ting, bla. hva som er motivet/hvor mye detaljer det er i bildet og ev. hvor mye de som ev. skulle gjenbruke bildene er villig til å kompromisse på kvaliteten på bildene. Jeg har f.eks sett bilder fra Bundesarchiv-opplastingen for en del år siden gjenbrukt i halv A4-størrelse i bøker og de er typisk maks 800px i på den største siden. TommyG (d^b) 7. mar. 2017 kl. 18:33 (CET)
- 500 px på lengste side. Da er de brukbare på WP, selv om vi egentlig ville hatt dem større. Da er de rett nok fortsatt brukbare andre steder også, men på trykk ville ihvertfall de fleste hatt dem større... Mao, - da vil alle bli sånn passe misfornøyd. Og det er kanskje den optimale løsningen, gitt premissene for spørsmålet... Kimsaka (diskusjon) 7. mar. 2017 kl. 19:40 (CET)
- Jeg tror ikke nedsampling av bilder er noen god løsning. Google har et blogginnlegg med et system for 2x oppsampling, Enhance! RAISR Sharp Images with Machine Learning . State of the art med hensyn på rekonstruksjon ligger på over 4x, Image and Video Upscaling from Local Self-Examples, og da er det veldig vanskelig å se at bildene er oppsamplet. Når en skal oppskalere mye så er en avhengig av å gjenkjenne biter av bildet, og deretter velge beste strategi. Hvor mye en skal oppsample er delvis gitt av maskinkraft, så har en masse regnekraft eller beregningstid så kan en tøye grensene. Bilder på 1200-1500 px er helt kurant å trykke (gir 10-12.5 cm ved 150 dpi), og med 4x oppskalering så det betyr at bilder på 300-375 px kan brukes. Bilder av denne størrelsen er en nok under det folk på Commons mener er hensiktsmessig. — Jeblad 7. mar. 2017 kl. 21:24 (CET)
- Har du noe forslag, da, Jeblad? Kjersti L. (diskusjon) 7. mar. 2017 kl. 22:16 (CET)
- Ikke noe godt forslag, men noe ala det TommyG () og Kimsaka foreslår? Og pass på at du ikke gir noen garantier for at oppsampling ikke vil skje. [Merk at den her formen for oppsampling kan gjøre at kravet til billedkvalitet for trykking kan øke, og dermed er det ikke gitt at 1200-1500 px vil bli ansett som godt nok for trykking.] — Jeblad 7. mar. 2017 kl. 22:28 (CET)
- Takk for alle forslag. Kjersti L. (diskusjon) 8. mar. 2017 kl. 21:22 (CET)
- Ikke noe godt forslag, men noe ala det TommyG () og Kimsaka foreslår? Og pass på at du ikke gir noen garantier for at oppsampling ikke vil skje. [Merk at den her formen for oppsampling kan gjøre at kravet til billedkvalitet for trykking kan øke, og dermed er det ikke gitt at 1200-1500 px vil bli ansett som godt nok for trykking.] — Jeblad 7. mar. 2017 kl. 22:28 (CET)
- Har du noe forslag, da, Jeblad? Kjersti L. (diskusjon) 7. mar. 2017 kl. 22:16 (CET)
Vannmerke på bilder i Wikipedia? rediger
Hvordan er Commons'/Wikipedias politikk når det gjelder å vannmerke bilder, slik Shutterstock o.a. gjør? Jeg har ikke funnet noe om det, og har heller aldri sett et vannmerket bilde på Commons. Kjersti L. (diskusjon) 8. mar. 2017 kl. 12:11 (CET)
- Virker som det er fyfy, med mindre det ikke påvirker selve bildet i stor grad.--Telaneo (Diskusjonsside) 8. mar. 2017 kl. 12:12 (CET)
- Vannmerker er tillatt, men ikke anbefalt. Blue Elf (diskusjon) 8. mar. 2017 kl. 14:52 (CET)
- Muligens kan dette løses ved å lage en exemption doctrine policy (m:Resolution:Licensing policy, m:Non-free content, Wikipedia:Retningslinjer for billedbruk#Exemption Doctrine Policy, Wikipedia:Ikke-fritt innhold). Hvorvidt det er mulig å få flertall for noe slikt er ikke klart, og tidligere diskusjoner har vist at nettsamfunnet er nokså polarisert. [11] [12] [13] Det er mange fler diskusjoner enn de jeg har lenket til. — Jeblad 8. mar. 2017 kl. 19:43 (CET)
- Takk, nok en gang, alle flinke! Kjersti L. (diskusjon) 8. mar. 2017 kl. 21:22 (CET)
Stange kirke og lenking rediger
Det ser ut til å være greie interwiki-lenker for Stange kirke, og det lenkes fra (bl.a.) norsk Wikipedia til Commons-kategorien. Wikidata bekrefter at denne kategorien er knyttet til Stange kirke. Hvorfor er det da slik at det ikke er lenker til oppslag på forskjellige språk fra venstremargen på Commons? Prøver man å legge inn lenker derfra, får man feilmelding om at dette allerede er lenket til. Vinguru (diskusjon) 8. mar. 2017 kl. 15:05 (CET)
- Commons henter ikke interwiki-lenker fra Wikidata, de må legges inn manuelt. Jeg har nå gjort det for Stange kirke. - 4ing (diskusjon) 8. mar. 2017 kl. 15:09 (CET)
- En liten korreksjon: Commons henter interwiki-lenker fra Wikidata dersom Commons-kategorien eller -galleriet er lagt inn under "Andre sider" i Wikidata. Merk at artikler kun skal lenke til gallerier, og kategorier kun til kategorier. Du kan se Wikidata:Q10112562 for eksempel. - 4ing (diskusjon) 8. mar. 2017 kl. 15:18 (CET)
- Takk, men dette er vel gamlemåten for interwikilenking. Jeg trodde man skulle opprette påstand om Commons-kategori i WD, og dette så ut til å være gjort. Når det gjelder gallerier kontra kagegorier på WC, er det vel bare en brøkdel som faktisk har gallerier. Disse vedlikeholdes dessuten ofte ikke og er egentlig uhensiktsmessige for mange formål. Det må da være bedre å lenke direkte til kategori (fra artikkel, altså). Vinguru (diskusjon) 8. mar. 2017 kl. 15:43 (CET)
- Min korreksjon over viser "nymetoden", men da skal det kun lenkes kategori-kategori og artikkel-galleri. I seksjonen "utsagn" (statements) kan du lenke til bilder, kategorier og gallerier på Commons. Disse kan da hentes inn automatisk i Wikipedia. Men i seksjonen "andre sider" (sitelinks) kan du lenke kategori-kategori eller artikkel-galleri. Da vil interwiki-lenker hentes inn automatisk i Commons. Dersom du ønsker å iw-lenke artikler til en kategori i Commons, må du legge inn dette manuelt i Commons (gamlemåten). Se også Commons:Wikidata. - 4ing (diskusjon) 8. mar. 2017 kl. 15:59 (CET)
- Takk, men dette er vel gamlemåten for interwikilenking. Jeg trodde man skulle opprette påstand om Commons-kategori i WD, og dette så ut til å være gjort. Når det gjelder gallerier kontra kagegorier på WC, er det vel bare en brøkdel som faktisk har gallerier. Disse vedlikeholdes dessuten ofte ikke og er egentlig uhensiktsmessige for mange formål. Det må da være bedre å lenke direkte til kategori (fra artikkel, altså). Vinguru (diskusjon) 8. mar. 2017 kl. 15:43 (CET)
- En liten korreksjon: Commons henter interwiki-lenker fra Wikidata dersom Commons-kategorien eller -galleriet er lagt inn under "Andre sider" i Wikidata. Merk at artikler kun skal lenke til gallerier, og kategorier kun til kategorier. Du kan se Wikidata:Q10112562 for eksempel. - 4ing (diskusjon) 8. mar. 2017 kl. 15:18 (CET)
Hva skal Wikimedia Norge jobbe med i 2017-2018? rediger
Hei! Vi holder nå på med planleggingen av perioden 2017-2018, og vi ønsker selvsagt innspill på hva dere tenker det er viktig at vi jobber med fremover? I tillegg til dette litt generelle spørsmålet, så lurer vi også helt spesifikt på om noen har gode ideer til hvordan vi a)kan få revitalisert arbeidet på nordsamisk wp, og b)hva vi kan gjøre for å støtte arbeidet på nynorsk wp bedre? --Jorid Martinsen (WMNO) (diskusjon) 7. mar. 2017 kl. 15:21 (CET)
- Vedrørende samisk så er det en sak Wikimedia Norge (WMNO) kan gjøre og det er å få det inn på statsbudsjettet. Det kommer aldri til å bli noe av det prosjektet med mindre de har ansatte som skriver. Det bør være lett å argumentere overfor myndighetene, pengene sitter tross alt ganske løst når det gjelder samiske forhold og de har ikke noe leksikon i dag. Når Store norske leksikon får 5+ millioner så burde samiskspråklig Wikipedia minst få 2-3 millioner for å lønne 3-4 fast ansatte for å skrive artikler.
- Når det gjelder nynorsk så er det sikkert tusenvis som kan bidra der, dvs. både kan språket og har kunnskap. Hva med å målrettet gå på politikere og andre kjente personer som behersker nynorsk og få de med i en kampanje? En god start er Hadia Tajik, vi har hatt møte med henne før. Ellers er det vel ganske mange på Stortinget som er positive til oss og som bør være villige til å stille i en slik kampanje. Og NB - med dette mener jeg IKKE at dere skal spørre Hadia Tajik om å bidra med artikler. Det hun kan bidra med er noen minutter til en video (hvor bidraget hennes klippes ned til noen sekunder) og hvor hun da sammen med andre forteller at Wikipedia på nynorsk er bra og viktig og at du som brenner for nynorsk bør bidra. Slike rekrutteringsvideoer bør selvfølgelig legges ut på YouTube og lenkes til fra Wikipedia på nynorsk og bokmål/riksmål.
- For Wikipedia på bokmål/riksmål er det gunstig med Wikitreff, der tror jeg kost/nytte er høy. WMNO kunne selvfølgelig også forsøkt å dra med kjente personer for å motivere andre til å skrive (tilsvarende hva jeg skisserer for nynorsk), men jeg tror det har lite for seg. Grunnen er at jeg mener vi i praksis har vist at vi er lite interessert i å endre oss for å være mer åpne for nye bidragsytere. Når vi ikke engang kan enes om å endre slettesiden til rettesiden, da er løpet kjørt, så langt. Ulf Larsen (diskusjon) 7. mar. 2017 kl. 20:05 (CET)
- Wikitreffene i Oslo har vært en suksess, og det kan jeg tenke meg vil kunne etterliknes andre steder, hvor vi vet at det bor mange bidragsytere. Sett Ulf og Anne-Sophie på flyet til Trondheim, så kommer det nok folk! Det er ikke akkurat det Ulf sier som er så viktig - viktig nok, altså - men det at de bringer folk sammen. «Drøsen» etterpå er verdifull, synes jeg. Jeg har jo også lurt på om en overføring av møtet på Litteraturhuset kunne være en ide, når opplegget tillater det. Mortens innledning under kommende møte kunne kanskje være egnet? Ikke vet jeg, jeg skal bare høre på. Trygve Nodeland (diskusjon) 8. mar. 2017 kl. 19:18 (CET)
- Forslag 1: Lag en kampanje retta mot infomedarbeidere i bedrifter, organisasjoner ol. og forklar dem hva CC-lisenser er. De har ofte egeninteresse av at bilder og illustrasjoner de formidler skal spres mest mulig, men de begriper ikke hva som skal til for at de skal kunne brukes på Commons. Dette er ofte samtidsbilder av notabiliteter, bilder vi sårt trenger...
- Forslag 2: Lag en kampanje retta mot infomedarbeidere i bedrifter, organisasjoner ol. og forklar dem hva stabile URL-er er. De har ofte egeninteresse av at det blir lenket til sider de drifter, men ofrer (helt unødvendig!) stabile URL-er for fiks ny design osv. Lenkeråten herjer på WP, spesielt i våre kildeangivelser. Mye av årsaken er rett og slett kunnskapsmangel hos infofolk som drifter nettsider uten å tenke langsiktig.
- Forslag 3: Lag et enkelt standardopplegg for folk som vil testamentere sine ideelle rettigheter til allmuen, dvs fotografer, tegnere, forfattere, skribenter osv. som vil gi oss mulighet til å legge det de har skapt på Commons, på WP osv. etter at de er døde. Informer så om denne muligheten via fotograf-, kunstner-, forfatterorganisasjoner osv. Kimsaka (diskusjon) 8. mar. 2017 kl. 19:53 (CET)
- Forslag 4: Arranger kurs i WP-teknikaliteter. Stikkord: LUA, malsnekring, Wikidata, botkjøring ... WMN er jo med i en studieorganisasjon, ergo bør det kunne legges opp med betalt kursleder. I dag er vi i den merkelige situasjonen at vi i WD/WP har samlet mer leksikal info, mer fakta, mer kilder osv. enn vi makter å formidle til leksikonbrukerne... Mange av oss mangler rett og slett en del av den spisskompetansen som trengs om vi skal nyttiggjøre oss WD optimalt. Kimsaka (diskusjon) 8. mar. 2017 kl. 21:07 (CET)
- Disse 4 forslagene er meget gode. Haros (diskusjon) 9. mar. 2017 kl. 08:14 (CET)
- Wikitreffene i Oslo har vært en suksess, og det kan jeg tenke meg vil kunne etterliknes andre steder, hvor vi vet at det bor mange bidragsytere. Sett Ulf og Anne-Sophie på flyet til Trondheim, så kommer det nok folk! Det er ikke akkurat det Ulf sier som er så viktig - viktig nok, altså - men det at de bringer folk sammen. «Drøsen» etterpå er verdifull, synes jeg. Jeg har jo også lurt på om en overføring av møtet på Litteraturhuset kunne være en ide, når opplegget tillater det. Mortens innledning under kommende møte kunne kanskje være egnet? Ikke vet jeg, jeg skal bare høre på. Trygve Nodeland (diskusjon) 8. mar. 2017 kl. 19:18 (CET)
- Jeg signerer Haros, de forslagene som Kimsaka har kommet med er meget gode. Ellers synes jeg WMNO bør gjøre mer ut av Marte Blikstad-Balas' video, dvs. få ut hvor mye Wikipedia brukes av elever og studenter. Et naturlig skritt er å lage en forkortet versjon av videoen som lastes opp på YouTube og så lenkes både fra Wikipedia sitenotice og forsøkes spres viralt.
- Litt mer om Wikipedia på samisk: I tillegg til at jeg holdt kurs for endel i Kautokeino så fikk totalt 8 personer med samisk bakgrunn kurs/workshop over to dager i Oslo i 2011, uten noe videre resultat i form av økt aktivitet i etterkant. Jeg mener vi derfor har god grunn til å si at det eneste som kan få Wikipedia på nordsamisk til å fungere er å ha betalte bidragsytere. Oppgaven er såpass omfattende at det minst må være en 4-5 ansatte og det bør være et permanent tiltak, dekket over statsbudsjettet. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 9. mar. 2017 kl. 17:10 (CET)
Oversettelse fra koreansk rediger
Det evinnelige spørsmålet kommer igjen. Hvordan gjør man det med oversettelser av bygninger fra språk som ikke har latinske bokstaver som for eksempel koreansk? Hvis noen kan komme med forslag til hva man kan kalle arenaene til neste års OL i denne listen hadde jeg vært takknemlig. (bare skriv det i parantes eller noe). Vi har en artikkel allerede som ligger på engelsk navn i Alpensia Resort. --- Løken (diskusjon) 9. mar. 2017 kl. 09:59 (CET)
Hélder Câmara og fredsprisen rediger
Biskop Hélder Câmara fikk som kjent aldri Nobels fredspris, selv om han synes å ha vært en god kandidat. En artikkel i NRK - «På lag med diktaturet» - kaster lys over hvorfor han aldri fikk den. De to norske politikerne Sjur Lindebrække og Bernt Ingvaldsen kommer ikke særlig bra ut av dette og jeg synes det er på sin plass at det nevnes i deres biografier. Følgelig har jeg lagt det inn i begges, både her og på engelsk.
Det kan selvfølgelig argumenteres med at det som har skjedd har for liten vekt til at det bør nevnes. Mot det vil jeg påstå at Nobels fredspris vel er noe som Norge både er svært kjent for i utlandet og noe som nasjonen forsøker å fremheve. At to av representantene i komiteen som deler ut prisen samarbeider med representanten for et militærdiktatur for å hindre at en borger av det landet får prisen synes så hårreisende at en vanskelig kan la vær å nevne det.
Samme komité som de to satt i lot vær å dele ut prisen i 1972, ga Henry Kissinger prisen i 1973 og Eisaku Sato i 1974 (liste over utdelinger). Ulf Larsen (diskusjon) 9. mar. 2017 kl. 20:04 (CET)
Verktøylinje rediger
Verktøylinjen over redigeringsvinduet blir siden en tid (2 uker?) kun vist i Edge, ikke i Chrome, Firefox eller Opera. Kanskje noen vet hva som kan gjøres? Mvh BjørnN (diskusjon) 9. mar. 2017 kl. 21:12 (CET)
- Bruker Chrome og har ingen problemer med å se den her. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 9. mar. 2017 kl. 21:20 (CET)
- Når jeg redigerer visuelt har jeg den, når jeg redigerer kildetekst (wikicode) er den vekk. Mvh BjørnN (diskusjon) 9. mar. 2017 kl. 22:33 (CET)
Engelsk tekst i infoboks rediger
Se Álvaro de Arriba, han får track and field som sport. Mangler norsk oversetting noe sted? Ssu (diskusjon) 10. mar. 2017 kl. 22:29 (CET)
- Mangler på d:Q3312129, som er en:Track and field.--Telaneo (Diskusjonsside) 10. mar. 2017 kl. 22:37 (CET)
- Jeg la inn friidrett der, det fungerte. Takk takk. Ssu (diskusjon) 10. mar. 2017 kl. 22:55 (CET)
Luabug rediger
Lua-feil i Modul:WikidataBilde, linje 62: attempt to index field 'datavalue' (a nil value).
I infoboksen vises: Fil:Lua-feil i Modul:WikidataBilde, linje 62: attempt to index field 'datavalue' (a nil value).
Se Franz Tunder. --Kaitil (diskusjon) 11. mar. 2017 kl. 16:45 (CET)
- Verdien til bildet på WD er satt til no value, som infoboksene våre ikke håndterer spesielt bra. Telaneo (Diskusjonsside) 11. mar. 2017 kl. 16:49 (CET)
- Merk at no value er en legitim verdi. Feilen er i Modul:WikidataBilde. — Jeblad 11. mar. 2017 kl. 16:59 (CET)
- Valgte å fjerne «påstand: bilde (P18): no value» for Franz Tunder og alt ser bra ut. Modul:WikidataBilde bør nok gjennomgås. --Kaitil (diskusjon) 11. mar. 2017 kl. 17:08 (CET)
- Det gjorde jeg også, men det kan jo være at noen setter det inn igjen. Se også her. Mvh. Orf3us (diskusjon) 11. mar. 2017 kl. 18:02 (CET)
- Er muligheten for å legge inn en tom verdi lokalt fjernet fra biografiboksen? Konkret: Bildet av Maria Barbara Bach som dukker opp i infoboksen har jeg ikke mye tro på er ekte. Jeg har aldri sett en avbildning av henne før, og jeg har lest en og annen Bach-biografi. Å fjerne bildet på Wikidata blir kanskje litt drøyt, for det er vanskelig å bevise at bildet er falskt (jeg har tross alt ikke lest alt). Et greit alternativ er å fjerne «ifno»boksene der de viser fake news. SAD!! :) --Kaitil (diskusjon) 11. mar. 2017 kl. 18:38 (CET)
- @Kaitil:
bilde=utenskal fungere. --Avilena (diskusjon) 11. mar. 2017 kl. 19:00 (CET)- @Avilena: det fungerte fint. Takk for hjelp! --Kaitil (diskusjon) 11. mar. 2017 kl. 21:49 (CET)
- @Jeblad: ser nå at du har ordnet opp i Modul:WikidataBilde. Takk til deg også! --Kaitil (diskusjon) 11. mar. 2017 kl. 22:25 (CET)
- @Kaitil:
- Er muligheten for å legge inn en tom verdi lokalt fjernet fra biografiboksen? Konkret: Bildet av Maria Barbara Bach som dukker opp i infoboksen har jeg ikke mye tro på er ekte. Jeg har aldri sett en avbildning av henne før, og jeg har lest en og annen Bach-biografi. Å fjerne bildet på Wikidata blir kanskje litt drøyt, for det er vanskelig å bevise at bildet er falskt (jeg har tross alt ikke lest alt). Et greit alternativ er å fjerne «ifno»boksene der de viser fake news. SAD!! :) --Kaitil (diskusjon) 11. mar. 2017 kl. 18:38 (CET)
- Det gjorde jeg også, men det kan jo være at noen setter det inn igjen. Se også her. Mvh. Orf3us (diskusjon) 11. mar. 2017 kl. 18:02 (CET)
- Valgte å fjerne «påstand: bilde (P18): no value» for Franz Tunder og alt ser bra ut. Modul:WikidataBilde bør nok gjennomgås. --Kaitil (diskusjon) 11. mar. 2017 kl. 17:08 (CET)
- Merk at no value er en legitim verdi. Feilen er i Modul:WikidataBilde. — Jeblad 11. mar. 2017 kl. 16:59 (CET)
Har forsøkt å rydde litt opp i artikkelen Santiago Carrillo Solares, men jeg mener artikkelen egentlig burde skiftet navn til Santiago Carrillo, som er navnet han er kjent under. Hvordan gjør jeg i så fall det?— Dette usignerte innlegget ble skrevet av Brage.aronsen (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)
- Flyttet. Under «mer»-fanen til venstre for søkefeltet er det en flytteknapp.--Telaneo (Diskusjonsside) 11. mar. 2017 kl. 17:51 (CET)
Myskja rediger
Kan noen andre se over biografien om Audun Myskja, og vurdere om den er nøytral. — Jeblad 10. mar. 2017 kl. 16:07 (CET)
- Hvorfor poster du dette her framfor å ta opp artikkelen på diskusjonssiden? Mvh 31.45.39.116 10. mar. 2017 kl. 16:55 (CET)
- Det er god måte å få flere til å bli oppmerksomme på en artikkel som trenger tilsyn, noe som er tilfelle her. --Vennlig hilsen Erik d.y. 10. mar. 2017 kl. 17:01 (CET)
- Etterspør en korrektur av en artikkel på artikkelens diskusjonsside så får en svar fra de som er involvert i artikkelen, og det blir som å spørre bukken om havresekken er i orden. Og ja, jeg er en av de som har redigert på denne siden. — Jeblad 10. mar. 2017 kl. 18:04 (CET)
- Det er god måte å få flere til å bli oppmerksomme på en artikkel som trenger tilsyn, noe som er tilfelle her. --Vennlig hilsen Erik d.y. 10. mar. 2017 kl. 17:01 (CET)
Det er gjort en hel del uheldige redigeringer i artikkelen. Det er en biografi om en levende person og referanser er særlig viktige slike artikler. Her fjernes stoff med gode referanser og legges til stoff uten referanser, eller rettere stoff hvor det som står i referansene ikke stemmer overens med det som skrives inn i artikkelen. Jeg er særlig betenkt over denne redigeringen. Bruker:Cavernia ser ut til å gjøre en god jobb med å finne og bruke referanser så hvis brukeren kan få jobbe i fred uten at Jeblad fremsetter flere påstander om POV og meningsytring blir nok denne biografien vesentlig bedre etterhvert. Per nå trenger den rydding og oppstramming. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 12. mar. 2017 kl. 14:23 (CET)
- Merk at hvis ikke artikler er i samsvar med realitetene så er forespørsel om m:office actions neste skritt. [Ticket#2016081210009675] — Jeblad 12. mar. 2017 kl. 14:30 (CET)
- Siden realitetene her er at oppgitte referanser i en av seksjonen ikke dekker teksten i artikkelen så er riktig "office action" å fjerne hele seksjonen. Deretter å bruke andre referanser til å få til noe omskriving og tillegg. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 12. mar. 2017 kl. 14:50 (CET)
- I håp om at Jeblad nå er ferdig med å endre innlegget sitt så svarer jeg enda en gang. Office action dreier seg ikke om at noen har rett til å bestemme hva som skal stå i en artikkel på Wikipedia og kan sende en epost med krav om å få inn informasjon eller få slettet informasjon og så blir en artikkel endret. I sjeldne tilfelle settes det inn ikke offentlig og defamerende informasjon om personer i artikler og da kan det vurderes å fjerne det som er referanseløst. Office action er ikke en mulighet til å få fjernet informasjon som er offentlig kjent og publisert av pålitelige referanser. Det er imidlertid en ekstra påminnelse om hvor viktig det er at særlig biografier om levende personer skal ha pålitelige referanser, og det er derfor viktig her å få fjernet den referanseløse informasjonen og påse at artikkelen har pålitelige referanser. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 12. mar. 2017 kl. 16:22 (CET)
- Siden realitetene her er at oppgitte referanser i en av seksjonen ikke dekker teksten i artikkelen så er riktig "office action" å fjerne hele seksjonen. Deretter å bruke andre referanser til å få til noe omskriving og tillegg. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 12. mar. 2017 kl. 14:50 (CET)
- Merk at hvis ikke artikler er i samsvar med realitetene så er forespørsel om m:office actions neste skritt. [Ticket#2016081210009675] — Jeblad 12. mar. 2017 kl. 14:30 (CET)
Når jeg skriver «Kan noen se på…» så kan det være lurt å tenke gjennom hvorfor nettopp jeg skulle bry meg om en artikkel om et eller annet merkelig emne. Bryr jeg meg katta om musikkterapi? — Jeblad 12. mar. 2017 kl. 18:13 (CET)
Bilder fra Høyres landsmøte rediger
Jeg har tatt turen til Høyres landsmøte i dag, og har lastet opp 79 bilder til commons:Category:Høyres landsmøte 2017. Noen av bildene er litt uskarpe, men jeg er alt i alt greit fornøyd.
Nå lurer jeg på om andre kan hjelpe meg litt. Jeg skal faktisk ikke spørre om hjelp til å identifisere folk, for det tror jeg at jeg allerede har i boks. Jeg skal derimot spørre om hjelp til noen rutinemessige og litt kjedelige arbeidsoppgaver. Alle bilder bør:
- Havne i en personkategori på Commons, som igjen skal passeres etter verv o.l., se f.eks. commons:Category:Ine Marie Eriksen Søreide for et eksempel på hvordan det bør være.
- Få en bedre bildebeskrivelse, helst både på norsk og engelsk.
- Få røde øyne fjernet. Lysforholdene og takhøyden var slik at bildene ikke ble noe bra med mindre jeg slang blitz rett i ansiktet på folk. Flertallet av bildene er derfor skjemmet av røde øyne, som f.eks. File:Frank Jenssen (2017-03-11 bilde02).jpg. Det å fikse det er ikke veldig vanskelig å gjøre i programvare dersom man har litt erfaring med det, men det kan være litt tidkrevende og kjedelig dersom man skal få det pent.
- Bli lagt inn i artikkel. Jeg tenker 40-50 av personene har artikkel uten bilde, her er det bare å legge inn direkte, helst via Wikidata. Jeg anslår også at kanskje 15 av personene allerede har artikkel med bilde, men der det nye bildet er mer passende (i alle fall når de røde øynene er fjernet!
}}. Jeg synes generelt at bilder tatt av Wikipedia-bidragsytere og andre uavhengige kilder bør erstatte partienes egne pressebilder i de fleste tilfeller, det har noe med objektivitet å gjøre.
Jeg kan selvsagt gjøre disse tingene selv, men det har vært en lang dag, og jeg har tenkt meg til Gardermoen på landsmøte i morgen også, så det blir neppe mye tid denne helgen. All hjelp mottas med takk. Hilsen Kjetil_r 11. mar. 2017 kl. 22:43 (CET)
- Har lagt inn endel av bildene i Wikidata, ser ut som alle som har artikkel har fått bilde nå. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 11. mar. 2017 kl. 23:38 (CET)
- Takk til Kjetil_r for fine bilder. Har hjulpet litt til med innlegging av bilder på Wikidata. Håper på fotoutbytte av framtidige landsmøter for flere partier! – Ordensherre (diskusjon) 12. mar. 2017 kl. 22:12 (CET)
- Signerer Ordensherre, hvis de andre partienes landsmøter blir dekket like grundig så får vi nok tettet mange hull mht. bilder. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 12. mar. 2017 kl. 22:25 (CET)
Har lastet opp ferdig nå, ble totalt 131 bilder til Commons. 72 artikler hos oss har fått bilde (enten for første gang, eller oppdatert):
- Anders B. Werp
- Anders Kiær
- Anniken Hauglie
- Arne Thomassen
- Arve Kambe
- Aud Voss Eriksen
- Bengt Morten Wenstøb
- Bent Høie
- Bjørn Lødemel
- Charles Tøsse
- Eirik Lae Solberg
- Eirik Milde
- Elin Agdestein
- Elin Horn Galtung
- Elisabeth Aspaker
- Elisabeth Røbekk Nørve
- Erlend Larsen
- Frank Bakke-Jensen
- Frank Jenssen
- Frida Melvær
- Geir-Inge Sivertsen
- Gunnar Gundersen
- Hanne Alstrup Velure
- Hans Petter Horsgaard
- Harald Furre
- Helge Orten
- Hilde Onarheim
- Hårek Elvenes
- Ingunn Foss
- Jan Tore Sanner
- Janne Fardal Kristoffersen
- Janne Johnsen
- John Peter Hernes
- John-Ragnar Aarset
- Kai Henning Henriksen
- Kent Gudmundsen
- Kristian Tonning Riise
- Kristin Ørmen Johnsen
- Kristoffer Gustavsen
- Kårstein Eidem Løvaas
- Laila Davidsen
- Lars Myraune
- Margunn Ebbesen
- Morten Steenstrup
- Nicolai Øyen Langfeldt
- Nils Aage Jegstad
- Noralv Distad
- Odd Henriksen
- Olve Grotle
- Ove Trellevik
- Paul Chaffey
- Peder Sjo Slettebø
- Peter Christian Frølich
- Regina Alexandrova
- René Rafshol
- Rune Hogsnes
- Sigurd Hille
- Solveig Sundbø Abrahamsen
- Stefan Heggelund
- Svein Flåtten
- Sylvi Graham
- Terje Damman
- Tina Bru
- Tom Myrvold
- Torbjørn Røe Isaksen
- Torgeir Dahl
- Torhild O. Aarbergsbotten
- Torill Eidsheim
- Trond Helleland
- Willy Kvilten
- Øystein Sundelin
- Øyvind Halleraker
Jeg synes alt i alt det var bra utbytte på to dager, men det hjelper jo også på at jeg er veldig interessert i politikk og synes det er spennende i seg selv å følge debattene og programbehandlingen. Jeg så forresten Bruker:Efloean i kantina den ene dagen, men han virket opptatt, så det ble ikke noe bilde av / prat med ham denne gangen.
Neste landsmøte er vel Senterpartiets i slutten av måneden, dit skal både jeg og Bruker:Toresetre. Det irriterer meg litt at Senterpartiet skal ha 600 kroner pr. person pr. dag for å dekke mat o.l., det er mildt sagt uvanlig å kreve slikt av presse som skal dekke et arrangement. Det er heller ikke nødvendigvis klokt av Senterpartiet å gi frivillige bidragsytere negative insentiver når partiet i et valgår enkelt kan få illustrert biografiartiklene om alle stortingskandidatene sine i Norges mest leste leksikon…
(Men jeg skal ikke la dette stoppe meg, selv om det faktisk plager meg en del).
Ser at Bruker:GAD og Bruker:Haros har hjulpet til med bilderedigering og kategorisering, mens Bruker:Ulflarsen og Bruker:Ordensherre har hjulpet til med Wikidata og innlegging i artikler. Takk til dere alle, og det er også mer enn nok arbeid som gjenstår til at det er rom for flere hjelpere! 
Hilsen Kjetil_r 12. mar. 2017 kl. 22:42 (CET)
- Hmm, det ante meg at jeg så deg, Kjetil, da jeg lunchet med Rolf Jarle Brøske, Torkild Haukaas m.fl., men da får vi ordne bilde av meg og de gutta en annen gang. Det er flotte bilder og et relevant utvalg du har tatt, veldig bra. Erik F. 12. mar. 2017 kl. 23:59 (CET)
Bilde fra NTB rediger
Har noen av dere erfaring med å få frigitt bilde(r) fra NTB? Kjersti L. (diskusjon) 12. mar. 2017 kl. 13:07 (CET)
- Nei, det har jeg ikke forsøkt. Prøv fotografen. Hn kanskje evt. kan avse ett av de andre bildene fra samme anledning om ikke det bildet kan frigis. Haros (diskusjon) 12. mar. 2017 kl. 13:12 (CET)
- Takk, Haros. Jeg kjenner ikke fotograf. Ikke oppgitt. Det står kun at det er fra NTBs billedarkiv. Bok fra 1975, sjø … Kjersti L. (diskusjon) 12. mar. 2017 kl. 13:27 (CET)
- Da er det nok bare å prøve NTB. Haros (diskusjon) 12. mar. 2017 kl. 13:31 (CET)
- NTB scanpix, såvidt jeg vet. --Trygve Nodeland (diskusjon) 12. mar. 2017 kl. 19:54 (CET)
- Da er det nok bare å prøve NTB. Haros (diskusjon) 12. mar. 2017 kl. 13:31 (CET)
- Takk, Haros. Jeg kjenner ikke fotograf. Ikke oppgitt. Det står kun at det er fra NTBs billedarkiv. Bok fra 1975, sjø … Kjersti L. (diskusjon) 12. mar. 2017 kl. 13:27 (CET)
DMOZ rediger
Et av de viktige prosjektene fra internettets barndom, DMOZ [14], er i ferd med å stenge dørene. 14. mars er det stopp. — Jeblad 12. mar. 2017 kl. 15:17 (CET)
Når tar sytinga slutt? rediger
Når skal det bli slutt på sytinga og pengemaset med digre bannere, har Hanevold tatt over Wikipedia eller? — Dette usignerte innlegget ble skrevet av 109.247.144.11 (diskusjon · bidrag) 13. mar. 2017 kl. 00:02 (CET) (Husk å signere dine innlegg!)
- Kampanjen i Norge er ferdig 21. mars, så det er éi uke igjen. Jon Harald Søby (diskusjon) 13. mar. 2017 kl. 21:20 (CET)
Multiple kolonner i referanser rediger
Det er nå rullet ut en løsning på alle wikier som lager multiple kolonner, beskrevet på Wikipedia:Notiser#Tech News: 2017-11. Vi har gjort nesten det samme lokalt, og også gjort nødvendig opprydding. Vår lokale tilpassing kan noen steder skape dobbelt opp, og vi må da fjerne denne. Fordi vi lager flere kolonner noen flere steder enn det som nå er rullet ut så trengs det hjelp til å se hvor vi får problemer, så si ifra om du ser merkelige ting.
Noe av det som kan skape problemer er malen {{kolonner}}, denne brukes også andre steder enn for referanser, og rester av {{referanser}} med satt antall kolonner.
Det ser ut som om responsive kolonner som standard er slått av, det vil si at vi må skrive <references responsive /> for å slå responsive kolonner på. Jeg foreslår at vi med utgangspunkt i Wikipedia:Tinget/Arkiv/2015-36#VisualEditor og malen «referanser» ber om at responsive blir brukt som standard. Da blir det omtrent som vi har det nå.
Andre diskusjoner er på
- Wikipedia:Tinget/Arkiv/2015-41#Antall elementer i kolonner
- Wikipedia:Tinget/Arkiv/2015-09#Bruk av malen referanser
- Wikipedia:Torget/Arkiv/2014/juni#Hva betyr egentlig...
- Wikipedia:Torget/Arkiv/2014/mai#Går blanding av nett- og litteraturreferanser greit?
- Wikipedia:Torget/Arkiv/2013/august#Referanser
- Wikipedia:Torget/Arkiv/2013/juni#Hvordan få maler med referanser til å funke? (denne typen referanser trenger opprydding)
- Wikipedia:Torget/Arkiv/2012/oktober#Linjeskift i referanser (antakelig ikke aktuell for denne diskusjonen)
- Wikipedia:Torget/Arkiv/2012/august#Referanser
- Wikipedia:Torget/Arkiv/2012/mai#Fotnoter med reff-tag (må sjekkes om dette skaper problemer)
- Wikipedia:Tinget/Arkiv/2011-45#{{kolonner}} (problemet med kolonner i tidligere utgaver av IE explorer)
- Wikipedia:Torget/Arkiv/2011/august#Malen «reflist»
- Wikipedia:Torget/Arkiv/2011/august#Malen «kolonner»
Standard styling er at kolonner vil bli slått på ved 10 referanser, og det vil bli én til to kolonner ved små skjermer og to til tre kolonner ved bredere skjermer. Det er færre kolonner enn vi har brukt, men det er antakelig lurt å skifte til det som brukes som felles oppsett.
Jeg tror det ikke er nødvendig med noen ny avstemming om dette, gi beskjed om det er nødvendig. — Jeblad 13. mar. 2017 kl. 18:35 (CET)
- Støttes. Jon Harald Søby (diskusjon) 13. mar. 2017 kl. 21:01 (CET)
- Signerer Jon Harald Søby, men hva er «responsive kolonner»? Ulf Larsen (diskusjon) 13. mar. 2017 kl. 21:15 (CET)
- @Ulflarsen: At antall kolonner er forskjellig ut fra hvor bred skjermen er. På mobil vil du se én kolonne, på et nettbrett to, på dataskjerm tre. Grovt forklart. Jon Harald Søby (diskusjon) 13. mar. 2017 kl. 21:18 (CET)
- Riktig. I tillegg må det være et visst antall referanser før flere kolonner dukker opp. Vi har hatt dette i snart to år. — Jeblad 13. mar. 2017 kl. 23:05 (CET)
- @Ulflarsen: At antall kolonner er forskjellig ut fra hvor bred skjermen er. På mobil vil du se én kolonne, på et nettbrett to, på dataskjerm tre. Grovt forklart. Jon Harald Søby (diskusjon) 13. mar. 2017 kl. 21:18 (CET)
Postnummer og poststed i Wikidata/mal rediger
Jeg har prøvd å oppdatere malen Infoboks norsk tettsted slik at den nå henter kommunenavn og postnummer fra Wikidata. Jeg finner imidlertid ikke noe parameter for poststed i Wikidata, men jeg tenker det like gjerne kunne ha vært fikset i en mal, for da kan det vedlikeholdes på ett sted. Jeg har da laget en mal som heter Postnr sted som returnerer riktig poststed om man setter inn postnummeret som første parameter. Problemet er at det ikke fungerer når jeg setter inn {{#statements:P281}} som parameter. Noen her som skjønner hvorfor? ---- cavernia -- (diskusjon) 13. mar. 2017 kl. 00:19 (CET)
- Postnummer er da ikke en egenskap ved tettsteder. Dette er to uavhengige konsepter. Faktisk lurer jeg på om en slik kobling i det hele tatt har noen kilde, og ikke bare er «egen forskning» basert på navnelikhet og egen lokalkunnskap. Det er også et spørsmål hva man får ut av en slik opplysning, når noen tettsteder spenner over flere postnummerområder og noen postnummerområder kanskje spenner over flere tettsteder, kanskje til og med begge deler samtidig. Ters (diskusjon) 13. mar. 2017 kl. 07:24 (CET)
- Det er en relevant diskusjon, men all den tid dette allerede brukes utstrakt så kan det like gjerne gjøres fra Wikidata. Jeg begynner å få en anelse om at problemet har med formatering av tall/tekst å gjøre, for når jeg skriver {{#expr:{{formatnum:{{#statements:P281}}|R}}+1}} får jeg i retur «Uttrykksfeil: Uventet <-operator». ---- cavernia -- (diskusjon) 13. mar. 2017 kl. 10:02 (CET)
- Postnummer og -sted har ikke en entydig kobling mot tettsted. Noen ganger dekker poststedet et større område enn tettstedet, og noen ganger kun en mindre del. Navnelikhet impliserer ikke ekvivalens. Det samme problemet finnes med delområder og grunnkretser. I w:Simple Knowledge Organization System (SKOS) finnes det et begrepsapparat for å håndtere dette, men SKOS brukes ikke på Wikidata. — Jeblad 13. mar. 2017 kl. 13:03 (CET)
- Dette har jeg allerede svart på. Fint om vi kan holde oss til problemstillingen her. ---- cavernia -- (diskusjon) 13. mar. 2017 kl. 14:07 (CET)
- Du kan har jo muligheten til å bli kvitt hele problemstillingen. Da slipper du å løse den. Riktignok er det litt arbeid i det også. Ters (diskusjon) 13. mar. 2017 kl. 16:17 (CET)
- Dessuten: Om en feil allerede er i utstrakt bruk, trenger vi ikke å sementere den ytterligere ved å automatisere den. Hebue (diskusjon) 13. mar. 2017 kl. 17:55 (CET)
- postnummer (P281) er en streng og vil ofte brukes som et intervall. Sjekk for eksempel Berlin (Q64). [Streken er en ndash] — Jeblad 13. mar. 2017 kl. 19:15 (CET)
- Ja, jeg mistenkte også at det hadde noe med datatype å gjøre. Har imidlertid testet med en property som er satt opp med quantity-datatype - {{#expr:{{#statements:P1082}}+1}} - får samme problem her. ---- cavernia -- (diskusjon) 14. mar. 2017 kl. 09:57 (CET)
- Det skjer to ting; verdien formateres og da settes det inn mellomrom (muligens en annen variant), og hvis en bruker
statementsså blir tallet pakket inn i to span-tagger. Resultatet er<span><span>3 469 849</span></span>for ditt eksempel brukt på Berlin. Du kan unngå span-taggene ved å brukeproperty. Menerpropertyikke ble formatert tidligere, men mulig jeg husker feil. Nå blir verdiene formatert.[15] — Jeblad 14. mar. 2017 kl. 13:24 (CET)- Det funket bedre med property i stedet for statement, takk! ---- cavernia -- (diskusjon) 14. mar. 2017 kl. 14:26 (CET)
- Bare for å presisere så vil
propertykun håndtere en enkelt oppføring. Et lite poststed med kun ett enkelt postnummer vil fungere, blir det en periode så blir det feil, og hvis det lages en liste av flere nummer så vil det også bli feil. (Egentlig er problemet at vi mangler veldefinerte «containers», de kalles bag, seq, og alt.) — Jeblad 14. mar. 2017 kl. 15:59 (CET)- Ja, det er en forutsetning at disse begrensningene hensyntas, det kan fortsatt løses ved å bruke manuell innlegging i malen slik det f.eks. er gjort i artikkelen Kleppestø. ---- cavernia -- (diskusjon) 14. mar. 2017 kl. 17:07 (CET)
- Bare for å presisere så vil
- Det funket bedre med property i stedet for statement, takk! ---- cavernia -- (diskusjon) 14. mar. 2017 kl. 14:26 (CET)
- Det skjer to ting; verdien formateres og da settes det inn mellomrom (muligens en annen variant), og hvis en bruker
- Ja, jeg mistenkte også at det hadde noe med datatype å gjøre. Har imidlertid testet med en property som er satt opp med quantity-datatype - {{#expr:{{#statements:P1082}}+1}} - får samme problem her. ---- cavernia -- (diskusjon) 14. mar. 2017 kl. 09:57 (CET)
- postnummer (P281) er en streng og vil ofte brukes som et intervall. Sjekk for eksempel Berlin (Q64). [Streken er en ndash] — Jeblad 13. mar. 2017 kl. 19:15 (CET)
- Dessuten: Om en feil allerede er i utstrakt bruk, trenger vi ikke å sementere den ytterligere ved å automatisere den. Hebue (diskusjon) 13. mar. 2017 kl. 17:55 (CET)
- Du kan har jo muligheten til å bli kvitt hele problemstillingen. Da slipper du å løse den. Riktignok er det litt arbeid i det også. Ters (diskusjon) 13. mar. 2017 kl. 16:17 (CET)
- Dette har jeg allerede svart på. Fint om vi kan holde oss til problemstillingen her. ---- cavernia -- (diskusjon) 13. mar. 2017 kl. 14:07 (CET)
- Postnummer og -sted har ikke en entydig kobling mot tettsted. Noen ganger dekker poststedet et større område enn tettstedet, og noen ganger kun en mindre del. Navnelikhet impliserer ikke ekvivalens. Det samme problemet finnes med delområder og grunnkretser. I w:Simple Knowledge Organization System (SKOS) finnes det et begrepsapparat for å håndtere dette, men SKOS brukes ikke på Wikidata. — Jeblad 13. mar. 2017 kl. 13:03 (CET)
- Det er en relevant diskusjon, men all den tid dette allerede brukes utstrakt så kan det like gjerne gjøres fra Wikidata. Jeg begynner å få en anelse om at problemet har med formatering av tall/tekst å gjøre, for når jeg skriver {{#expr:{{formatnum:{{#statements:P281}}|R}}+1}} får jeg i retur «Uttrykksfeil: Uventet <-operator». ---- cavernia -- (diskusjon) 13. mar. 2017 kl. 10:02 (CET)
Infoboks parti rediger
Det nederlandske valget sprenger infoboksens grense for partier. Kan man øke antallet - i boksen?--Trygve Nodeland (diskusjon) 15. mar. 2017 kl. 21:42 (CET)
Er det noen som vet om slike navn skal ha genitiv-s eller apostrof? Intuitivt synes jeg apostrof virker naturlig, men vet ikke om Språkrådet eller andre har noen retningslinjer. Hvis det er slik, er det mulig å programmere inn dette i genitivmodulen, slik at det blir riktig f.eks. under eksterne lenker på Miloš Colić? --Wikijens (diskusjon) 28. feb. 2017 kl. 11:41 (CET)
- Tror det er Miloš Colićʼ. Det er ikke tegnet ved enter-tasten, og den kan ikke henge etter klammeparentesene, men det er vel nitpicking. Den ved enter-tasten er «apostrophe» (U+0027), mens dette er «modifier letter apostrophe» (U+02BC). Den første brukes ved utelatte bokstaver, mens den siste brukes ved modifiserte bokstaver. Jeg har laget regler for w:Input methods, men de er ikke lagt til ennå. Mener jeg har skrevet litt om det tidligere. — Jeblad 28. feb. 2017 kl. 18:46 (CET)
- Men hvis man skal få til f.eks. «Miloš Colićʼ profil hos FIS», er det kanskje bare å legge til ć i linjen «local sv = "sxzşŝșšśßžżź" -- a few letters that needs special treatment» i Modul:Genitiv? Eller vil det kunne ha uforutsette negative konsekvenser? --Wikijens (diskusjon) 28. feb. 2017 kl. 19:32 (CET)
- Det virker som jeg uansett tar feil. Ifølge korrekturavdelingen skal apostrof brukes etter «s, z og x (uttalen har ikke noe å si)». De viser bl.a. til eksempler som Bushs tale (jeg synes det virker litt rart, men åpenbart etter reglene). --Wikijens (diskusjon) 28. feb. 2017 kl. 19:39 (CET)
- My bad, dette er vel «k». — Jeblad 28. feb. 2017 kl. 20:07 (CET)
- Nei, hvis du tenker på -ić så er det (tilnærmet) -itsj, men åpenbart baserer "reglene" seg kun på bokstav (s,z,x) og ikke på uttale. Altså, hvis jeg forstår det riktig, skal det (for å bruke eksempel uten diakritiske tegn) være «Knut Th. Gleditschs sønner Pål og Espen». --Wikijens (diskusjon) 28. feb. 2017 kl. 20:09 (CET)
- Ser av koden for input methods at jeg kun har brukt s, z, og x. — Jeblad 28. feb. 2017 kl. 20:33 (CET)
- Ja, antagelig er det det riktige etter reglene hos Korrekturavdelingen (og Språkrådet?), selvom jeg synes det virker rart med Colićs og forsåvidt Bushs og Gleditschs. Men nå ser jeg at det finnes en Ellen Gleditsch' vei (Oslo) så «noen» (de som lager gatenavn) er enige med min intuisjon. Kanskje er det verdt en henvendelse til Språkrådet hvis noen vil? --Wikijens (diskusjon) 28. feb. 2017 kl. 20:40 (CET)
- Det stod forresten noe om nettopp det jeg lurte på i artikkelen Ellen Gleditsch' vei (Oslo)#Annet (inkl. et moteksempel...) --Wikijens (diskusjon) 28. feb. 2017 kl. 20:47 (CET)
- Men i moteksemplet Banksjef Frølichs gate (Oslo) uttales vel kanskje navnet uansett Frølik, i så fall er det jo logisk med -s? --Wikijens (diskusjon) 28. feb. 2017 kl. 20:51 (CET)
- Foreslår at noen sender en mail til Språkrådet og spør, og kanskje også tar med andre bokstaver som gir samme dilemma. Dessverre har en rekke "antagelser" på prosjektet allerede ført til at hundretalls timer har gått bort til korrigeringer. --TorbjørnS (ʦ) 28. feb. 2017 kl. 22:08 (CET)
- Apostrof etter vislelyd (som i boktittelen "En dag i Ivan Denisovitsj' liv") er det vi ble drillet i en gang i tiden. Håper inderlig at ikke Språkrådet begynner å tukle med logikken slik de av og til gjør. Vinguru (diskusjon) 5. mar. 2017 kl. 15:21 (CET)
- Foreslår at noen sender en mail til Språkrådet og spør, og kanskje også tar med andre bokstaver som gir samme dilemma. Dessverre har en rekke "antagelser" på prosjektet allerede ført til at hundretalls timer har gått bort til korrigeringer. --TorbjørnS (ʦ) 28. feb. 2017 kl. 22:08 (CET)
- Men i moteksemplet Banksjef Frølichs gate (Oslo) uttales vel kanskje navnet uansett Frølik, i så fall er det jo logisk med -s? --Wikijens (diskusjon) 28. feb. 2017 kl. 20:51 (CET)
- Det stod forresten noe om nettopp det jeg lurte på i artikkelen Ellen Gleditsch' vei (Oslo)#Annet (inkl. et moteksempel...) --Wikijens (diskusjon) 28. feb. 2017 kl. 20:47 (CET)
- Ja, antagelig er det det riktige etter reglene hos Korrekturavdelingen (og Språkrådet?), selvom jeg synes det virker rart med Colićs og forsåvidt Bushs og Gleditschs. Men nå ser jeg at det finnes en Ellen Gleditsch' vei (Oslo) så «noen» (de som lager gatenavn) er enige med min intuisjon. Kanskje er det verdt en henvendelse til Språkrådet hvis noen vil? --Wikijens (diskusjon) 28. feb. 2017 kl. 20:40 (CET)
- Ser av koden for input methods at jeg kun har brukt s, z, og x. — Jeblad 28. feb. 2017 kl. 20:33 (CET)
- Nei, hvis du tenker på -ić så er det (tilnærmet) -itsj, men åpenbart baserer "reglene" seg kun på bokstav (s,z,x) og ikke på uttale. Altså, hvis jeg forstår det riktig, skal det (for å bruke eksempel uten diakritiske tegn) være «Knut Th. Gleditschs sønner Pål og Espen». --Wikijens (diskusjon) 28. feb. 2017 kl. 20:09 (CET)
- My bad, dette er vel «k». — Jeblad 28. feb. 2017 kl. 20:07 (CET)
- Det virker som jeg uansett tar feil. Ifølge korrekturavdelingen skal apostrof brukes etter «s, z og x (uttalen har ikke noe å si)». De viser bl.a. til eksempler som Bushs tale (jeg synes det virker litt rart, men åpenbart etter reglene). --Wikijens (diskusjon) 28. feb. 2017 kl. 19:39 (CET)
- Men hvis man skal få til f.eks. «Miloš Colićʼ profil hos FIS», er det kanskje bare å legge til ć i linjen «local sv = "sxzşŝșšśßžżź" -- a few letters that needs special treatment» i Modul:Genitiv? Eller vil det kunne ha uforutsette negative konsekvenser? --Wikijens (diskusjon) 28. feb. 2017 kl. 19:32 (CET)
- Språkrådets side om apostrof er klar på at det skal være genitivsapostrof bare når ord slutter på bokstavene s, z og x: «Andreas’», «Alcatraz’», «Marx’». Dette følger bokstavene, ikke uttalen, så det har ikke noe å si at det er vislelyd; det heter «Abramovitsjs», «Bushs» og «Colićs». Enkelte opererer med egne husnormer. Aftenposten og VG bruker for eksempel apostrof ved vislelyd, men dette er altså ikke i samsvar med Språkrådets anbefaling. Semikolon (diskusjon) 15. mar. 2017 kl. 15:01 (CET)
- Siden hos språkrådet sier «Som hovedregel skal det ikke være apostrof ved genitivsuttrykk på norsk, heller ikke ved forbokstavord (initialord) som ender på stor bokstav, eller ved hele tall. I ord som slutter på -s, -x eller -z, markeres genitiv bare med apostrof.» Den sier «markeres genitiv bare med apostrof» ikke «bare når ord slutter på bokstavene s, z og x». Nei den er ikke klar. — Jeblad 15. mar. 2017 kl. 16:31 (CET)
- Formuleringen åpner for at listen ikke er uttømmende, det er riktig. Men det er det de mener; om det var flere vanlige tilfeller det var åpning for apostrof, som ved vislelyd, ville de ha tatt med det, noe andre kilder støtter opp om. Korrekturavdelingen er det allerede lenket til. Vi kan også skjele til Vinjes Skriveregler, som er autorativ på området og godkjent av Språkrådet. Han skriver på side 53 (1998-utgaven): «Apostrof er eneste genitivsmerke i ord som ender på -s, -x og -z». Videre fremkommer det at «[d]et spiller her ingen rolle om -s, -x og -z er i grunnformen uttales eller er stum. Skriftbildet er avgjørende, ikke uttalen». Så tar han for seg kjernen i vårt spørsmål idet han kommer med en rekke eksempler der det ikke skal være apostrof, herunder «Ferencs bror», «Hanischs kjæremål», «Bushs hustru» og «Sjostakovitsjs liv». 1998-utgaven er den nyeste som ligger fritt tilgjengelig på Bokhylla.no, men det står akkurat det samme i den nyeste utgaven, som er fra 2009. Der er det omtalt på side 56. Semikolon (diskusjon) 16. mar. 2017 kl. 03:05 (CET)
- Det virker egentlig logisk at det går på selve bokstaven, likegyldig av uttalen. Det skrives for eksempel Bordeaux', selv om det uttales 'bordå'. Bokstaver med diakritiske tegn kan nok i enkelte tilfeller også uttales ulikt alt etter hvilket språk den brukes i, og det er neppe utarbeidet regler ned til et detaljnivå det vil tilsi. TorbjørnS (ʦ) 16. mar. 2017 kl. 03:22 (CET)
- Det logiske er at vislelyd etterfulgt av s er en lydkombinasjon som egentlig ikke forekommer i norsk. Det er for en talefeil å regne. Vinguru (diskusjon) 16. mar. 2017 kl. 07:03 (CET)
- Wikipedia er et snedig "land". Her kan mangelfulle artikler ligge urørte i årevis, men gi oss en "tvist" om genitiv, så står vi på! :D Det uttales vel ikke Bushs, men Bushes, og Sjostakovitsjes med en liten "vellyds-e" mellom vislelyd og s. Kjersti L. (diskusjon) 16. mar. 2017 kl. 08:48 (CET)
- Det logiske er at vislelyd etterfulgt av s er en lydkombinasjon som egentlig ikke forekommer i norsk. Det er for en talefeil å regne. Vinguru (diskusjon) 16. mar. 2017 kl. 07:03 (CET)
- Det virker egentlig logisk at det går på selve bokstaven, likegyldig av uttalen. Det skrives for eksempel Bordeaux', selv om det uttales 'bordå'. Bokstaver med diakritiske tegn kan nok i enkelte tilfeller også uttales ulikt alt etter hvilket språk den brukes i, og det er neppe utarbeidet regler ned til et detaljnivå det vil tilsi. TorbjørnS (ʦ) 16. mar. 2017 kl. 03:22 (CET)
- Formuleringen åpner for at listen ikke er uttømmende, det er riktig. Men det er det de mener; om det var flere vanlige tilfeller det var åpning for apostrof, som ved vislelyd, ville de ha tatt med det, noe andre kilder støtter opp om. Korrekturavdelingen er det allerede lenket til. Vi kan også skjele til Vinjes Skriveregler, som er autorativ på området og godkjent av Språkrådet. Han skriver på side 53 (1998-utgaven): «Apostrof er eneste genitivsmerke i ord som ender på -s, -x og -z». Videre fremkommer det at «[d]et spiller her ingen rolle om -s, -x og -z er i grunnformen uttales eller er stum. Skriftbildet er avgjørende, ikke uttalen». Så tar han for seg kjernen i vårt spørsmål idet han kommer med en rekke eksempler der det ikke skal være apostrof, herunder «Ferencs bror», «Hanischs kjæremål», «Bushs hustru» og «Sjostakovitsjs liv». 1998-utgaven er den nyeste som ligger fritt tilgjengelig på Bokhylla.no, men det står akkurat det samme i den nyeste utgaven, som er fra 2009. Der er det omtalt på side 56. Semikolon (diskusjon) 16. mar. 2017 kl. 03:05 (CET)
- Siden hos språkrådet sier «Som hovedregel skal det ikke være apostrof ved genitivsuttrykk på norsk, heller ikke ved forbokstavord (initialord) som ender på stor bokstav, eller ved hele tall. I ord som slutter på -s, -x eller -z, markeres genitiv bare med apostrof.» Den sier «markeres genitiv bare med apostrof» ikke «bare når ord slutter på bokstavene s, z og x». Nei den er ikke klar. — Jeblad 15. mar. 2017 kl. 16:31 (CET)
Klart språk rediger
Dagsnytt 18 hadde en runde om klart språk i forbindelse med Kulturrådets nye nettsted om immatriell kulturarv. Vi har noen sider med vanskelig språk, uten at vi har gjort noe konkret med utover å merke dem med uforståelig. Det er ganske sikkert mange fler artikler som har problemer enn de som er merket.
Vanskelig språk kan dukke opp i det fleste artikler. Ofte er vanskelig språk et resultat av at flere har forsøkt å innpasse sin tekst i den eksisterende, uten at den underliggende teksten omskrives og forenkles. Dermed vil enkelte setninger akkumulere informasjon inntil de blir uleselige.
Det finnes noen metoder for å påvise vanskelig språk. De er ikke perfekte, men de kan være et hjelpemiddel for å identifisere tekstfragmenter hvor det er problemer. Sagt på en annen måte så friskmelder ikke metodene artikler, de påviser hvor det er problemer. Typisk vil kanselispråk bli identifisert, uten at det betyr at tekstmassen er meningsbærende.
Er dette et ønsket verktøy? Eller vil det bli et problem for de som skriver kronglete? — Jeblad 8. mar. 2017 kl. 19:17 (CET)
- Det er vanskelig å skrive ikke overveiende utydelig, særlig dersom man oversetter fra et annet språk. Selv blir jeg ofte rettet av denne grunn. Men når man leser en uleselig tekst, så ser man jo at det er uleselig. Jeg lurer derfor på hva dette verktøyet bidrar med. Jeg spør, fordi det er grunn til å vektlegge språket på Wikipedia. Vi vil jo gjerne at folk forstår hva som står der!--Trygve Nodeland (diskusjon) 9. mar. 2017 kl. 20:29 (CET)
- Målene er slikt som ords lesbarhet, hvor mange uvanlige ordsammenstillinger som brukes, og hvor mange valg som finnes i teksten. Det finnes flere mål, men disse kan implementeres nokså greit. Ett av de enkleste målene som er i bruk er lesbarhetsindeks (LIX), det er beskrevet flere på w:en:Readability. Målene er nokså grove, og vil kun angi at «noe er galt» med en paragraf, setning eller i høyden en delsetning. — Jeblad 9. mar. 2017 kl. 23:12 (CET)
- Skal dette varslet komme mens man selv skriver? Det kan kanskje være hensiktsmessig. Andres feil er det nemlig lettere å oppdage! Trygve Nodeland (diskusjon) 10. mar. 2017 kl. 11:55 (CET)
- Målene er slikt som ords lesbarhet, hvor mange uvanlige ordsammenstillinger som brukes, og hvor mange valg som finnes i teksten. Det finnes flere mål, men disse kan implementeres nokså greit. Ett av de enkleste målene som er i bruk er lesbarhetsindeks (LIX), det er beskrevet flere på w:en:Readability. Målene er nokså grove, og vil kun angi at «noe er galt» med en paragraf, setning eller i høyden en delsetning. — Jeblad 9. mar. 2017 kl. 23:12 (CET)
- Som en tilleggsfunksjon eller noe sånt kan det nok ha sin nytte, spesielt hvis man spesifikt korrekturleser. Jeg ville ihvertfall prøvd den for å se om jeg ville funnet noen nytte i den. Telaneo (Diskusjonsside) 10. mar. 2017 kl. 12:06 (CET)
- Denne tråden er ihvertfall nokså lettlest :-) Liks 30 .... Gå til skriftlig.no og kopier inn tekst der, så får du en pekepinn... Kimsaka (diskusjon) 10. mar. 2017 kl. 12:16 (CET)
- Da begynner jeg å forstå hva det dreier seg om! Men når programmet sier at teksten er tungt leselig, skal den endres. Det tror jeg ikke programmet har forstand til. Min opplevelse av artikler på Wikipedia, er at de ofte har for lange setninger. Jeg blir også selv rettet på det av og til, noe jeg bare er glad for. Setningene bør ikke ha mer enn 20-23 ord, men 45-50 ord er ikke noe særsyn. Det gjelder ikke minst når det dreier seg om AA-artikler. Da er forfatteren er særlig glad i stoffet, og har mye å fortelle. Det er ingen skam å sette punktum, heter det i Språkrådet! Et forbud mot å skrive lengre setninger enn 25 ord, er nok et bedre verktøy. Det regner jeg med går glatt å få vedtatt på Tinget.Trygve Nodeland (diskusjon) 11. mar. 2017 kl. 09:15 (CET)
- Dette er kun verktøy for å påvise tekst som er vanskelig å forstå, det omskriver ikke eksisterende tekst eller setter forbud mot slik tekst. — Jeblad 11. mar. 2017 kl. 14:13 (CET)
- Lesbarheten i tekster/artikler kan måles i en applikasjon som finnes på nettstedet greentext.no. 91 (diskusjon) 13. mar. 2017 kl. 06:54 (CET)
- Dette er kun verktøy for å påvise tekst som er vanskelig å forstå, det omskriver ikke eksisterende tekst eller setter forbud mot slik tekst. — Jeblad 11. mar. 2017 kl. 14:13 (CET)
- Da begynner jeg å forstå hva det dreier seg om! Men når programmet sier at teksten er tungt leselig, skal den endres. Det tror jeg ikke programmet har forstand til. Min opplevelse av artikler på Wikipedia, er at de ofte har for lange setninger. Jeg blir også selv rettet på det av og til, noe jeg bare er glad for. Setningene bør ikke ha mer enn 20-23 ord, men 45-50 ord er ikke noe særsyn. Det gjelder ikke minst når det dreier seg om AA-artikler. Da er forfatteren er særlig glad i stoffet, og har mye å fortelle. Det er ingen skam å sette punktum, heter det i Språkrådet! Et forbud mot å skrive lengre setninger enn 25 ord, er nok et bedre verktøy. Det regner jeg med går glatt å få vedtatt på Tinget.Trygve Nodeland (diskusjon) 11. mar. 2017 kl. 09:15 (CET)
- Denne tråden er ihvertfall nokså lettlest :-) Liks 30 .... Gå til skriftlig.no og kopier inn tekst der, så får du en pekepinn... Kimsaka (diskusjon) 10. mar. 2017 kl. 12:16 (CET)
- Liks kan være et nyttig verktøy, men det er et særdeles grovt mål. Jeg synes det er såpass grovkornet at det gir meg lite. Det tar bare hensyn til periodelengde (antall tegn mellom to store skilletegn, typisk punktum) og lengden på ordene. Liksmålere oppgir typisk også en frekvensordliste for teksten. Altså kan det være et greit verktøy om man vet at man har en tendens til å i) la det gå lenge mellom hvert punktum, ii) bruke mange lange ord og iii) være gjentagende i ordvalget. Men det blir fort mye støy i målingene: I en leksikonartikkel vil enkelte ord relatert til emnet forekomme ofte, og en ren frekvensordliste for vanlige ord som «og» og «dersom» sier ikke så mye om det blir gjentagende eller ikke. Det kommer først og fremst an på hvor lenge det går mellom dem. Det viktigste for lesbarhet er ikke lengden på periodene i seg selv, men hvordan periodene er bygget opp, altså syntaksen. En setning generelt er lettere å lese om den er «venstrevridd», det vil si at hovedverbet kommer tidlig i setningen. Flyt er også viktig. Det oppnår man med bindeord som «og», «dessuten» og «videre» samt en variert setningsoppbygning. Liks bryr seg ikke om syntaks overhodet, selv om det er det viktigste for lesbarheten. Det er derfor viktig å tolke med varsomhet den tallskåren som liksmåleren spytter ut. Vet du at du har en tendens til å skrive lange perioder, kan liks være greit. Da får du et mål som sier noe om det. Men det er fullt mulig å skrive lange, men lesbare perioder, og i så fall kan liks gi deg en skår som er urettferdig. Semikolon (diskusjon) 15. mar. 2017 kl. 14:50 (CET)
- God gjennomgang av Liks fra Semikolon . Som påvist ovenfor finnes det allerede verktøy på nettet hos skriftlig.no som er gratis og hos greentext som kan prøves gratis, men etter prøveperioden er en betaltjeneste. Verktøyene er allerede utviklet og det står artikkelforfatterne fritt å ta dem i bruk eller la være. Jeg savner litt «klar språk» her om vi diskuterer bruk av de allerede eksisterende verktøyene, utvikling av et nytt nettverktøy i tillegg til de som allerede finnes, eller noe annet. Jeg savner også sammenhengen med Kategori:Uforståelige artikler hvor et par av dem hadde Liks på rundt 35, dvs veldig lettlest, men som Semikolon viste så kan en tekst godt få lav Liks og samtidig være tungt forståelig. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 15. mar. 2017 kl. 16:49 (CET)
- Lesbarhetsmålet «LIX» gir nok et litt for enkelt måltall, selv om det er interessant som eksempel. Dette er kun en vektet sum over ordlengder, hvor forskjellige utgaver (det er mange av dem) setter vektene litt forskjellig. Vekter brukt for engelsk utgave gir ikke nødvendigvis gode resultater for norsk, og for finsk kan resultatet være meningsløst. Mer aktuelle lesbarhetsmål kan en få fra informasjonsteori («hvor mye informasjon finnes i tungt tilgjengelige ord»), for perplexity («hvor mange uvanlige ordkombinasjoner finnes») og for hvordan vi bruker korttidsminne («hvor mange ganger må en huske forutgående alternativer»). Det er også noen aktuelle mål fra psycholinguistics og psychophysics, men jeg har ikke satt meg nok inn i disse. — Jeblad 15. mar. 2017 kl. 18:07 (CET)
Vi har for øvrig en artikkel om klarspråk. Nording 16. mar. 2017 kl. 14:47 (CET)
For mye Wikidata? rediger
Hei, noen som er kjent med at det kan bli for mye Wikidata for en artikkel? Se på Paris–Nice 2017 som skal hente infoboks, lag, resultater og eksterne lenker fra Wikidata. Artikkelen klarer ikke å vise resultatene fra 8. etappe, samt de eksterne lenkene fra Wikidata... Sistnevte gir følgende feilmelding: «Lua-feil: too many expensive function calls.» Tips til å fikse dette tas imot med takknemlighet! =) Mvh. lil2mas (diskusjon) 14. mar. 2017 kl. 21:59 (CET)
- Her må man nok dele opp ting over flere sider. Skriptene gjør også at siden tar lang tid å laste. Når man skal kalle et tungt skript åtte ganger, også litt, er det ikke rart serveren blir mistenksom.--Telaneo (Diskusjonsside) 14. mar. 2017 kl. 22:03 (CET)
Inne på siden finner du en kommentarblokk ala
<!--
NewPP limit report
Parsed by mw1247
Cached time: 20170314214451
Cache expiry: 2592000
Dynamic content: false
CPU time usage: 6.196 seconds
Real time usage: 6.396 seconds
Preprocessor visited node count: 2768/1000000
Preprocessor generated node count: 0/1500000
Post‐expand include size: 213512/2097152 bytes
Template argument size: 28992/2097152 bytes
Highest expansion depth: 15/40
Expensive parser function count: 504/500
Lua time usage: 5.909/10.000 seconds
Lua memory usage: 12.81 MB/50 MB
-->
<!--
Transclusion expansion time report (%,ms,calls,template)
100.00% 6174.502 1 -total
34.92% 2156.279 8 Mal:Cycling_race/stageclassification
33.54% 2071.226 8 Mal:Cycling_race/generalclassification
12.23% 755.085 1 Mal:Cycling_race/listofteams
7.85% 484.909 1 Mal:Cycling_race/infobox
5.75% 355.197 1 Mal:Cycling_race/listofstages
2.79% 172.155 1 Mal:Autoritetsdata
1.12% 68.901 1 Mal:Sportslenker
0.73% 45.178 2 Mal:Navboks
0.65% 39.916 1 Mal:Offisielt_nettsted
-->
Legg merke til linja Expensive parser function count: 504/500 som har nådd 504 mens grenseverdien er 500. Det er grunnen til feilmeldingene. Telaneo sin løsning med å dele opp er nok det eneste som fungerer. — Jeblad 14. mar. 2017 kl. 22:57 (CET)
- Hvis det er det eneste som fungerer, kan man ikke bruke Wikidata til sykling likevel. Dessverre. --- Løken (diskusjon) 15. mar. 2017 kl. 00:28 (CET)
- Hvorfor blir det greit på den franske wikipediaen da... ? Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 15. mar. 2017 kl. 00:45 (CET)
- Ser ut som de bruker for mye der også, men ikke like mye (502/500). Kortere skript? Færre? Du kan se at den ikke klarer alle, skriptet under «Classement par équipes» laster ikke.--Telaneo (Diskusjonsside) 15. mar. 2017 kl. 00:48 (CET)
- Hvorfor blir det greit på den franske wikipediaen da... ? Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 15. mar. 2017 kl. 00:45 (CET)
<!--
NewPP limit report
Parsed by mw1277
Cached time: 20170314221827
Cache expiry: 2592000
Dynamic content: false
CPU time usage: 6.720 seconds
Real time usage: 7.317 seconds
Preprocessor visited node count: 14001/1000000
Preprocessor generated node count: 0/1500000
Post‐expand include size: 476766/2097152 bytes
Template argument size: 91398/2097152 bytes
Highest expansion depth: 12/40
Expensive parser function count: 502/500
Lua time usage: 5.779/10.000 seconds
Lua memory usage: 11.65 MB/50 MB
-->
<!--
Transclusion expansion time report (%,ms,calls,template)
100.00% 6488.771 1 -total
35.66% 2314.153 8 Modèle:Cycling_race/generalclassification
34.33% 2227.736 8 Modèle:Cycling_race/stageclassification
6.69% 433.920 1 Modèle:Cycling_race/infobox
5.34% 346.385 1 Modèle:Cycling_race/listofstages
4.33% 280.778 1 Modèle:Cycling_race/teamsclassificationbytime
4.22% 273.810 1 Modèle:Cycling_race/pointsclassification
3.55% 230.616 176 Modèle:LP
1.05% 68.288 22 Modèle:Éq
0.99% 64.172 1 Modèle:LP/Légende/Course_à_étapes
-->
- Vil det fungere å legge noe i mal? Hvis det bare er på de som har type 7-8 etapper kan man kanskje gjøre unntak og legge en eller to etapper/bolker i en mal. Men ikke optimalt naturligvis. --- Løken (diskusjon) 15. mar. 2017 kl. 00:53 (CET)
- Malen kommer i så fall bare til å hente inn skriptet fra malen og kjøre det til slutt når en laster siden, med mindre alt innholdet er lastet på forhånd (det vil så lagt inn manuelt i malen, hvilket egentlig gjør malen(e) meningsløs, hvis en skal begynne å legge inn manuelt).--Telaneo (Diskusjonsside) 15. mar. 2017 kl. 00:56 (CET)
- Ja, det fungerte ikke. --- Løken (diskusjon) 15. mar. 2017 kl. 00:57 (CET)
- Prosessbegrensinger er en sum for alt som skjer på en side. En vei rundt er å reformulere slik at det blir færre "invoke" i maler, eller færre "require" i moduler, men det er ofte vanskelig å få til. Jeg har ikke gravd i koden, så vet ikke hva dere kan få til. — Jeblad 15. mar. 2017 kl. 01:24 (CET)
- Noen måte å subste disse malene fra Wikidata da? Prøvde, men da ble det plutselig bare "invoke" istedenfor og ingen endring. Det løser problemet delvis i alle fall.--- Løken (diskusjon) 15. mar. 2017 kl. 14:33 (CET)
- Prosessbegrensinger er en sum for alt som skjer på en side. En vei rundt er å reformulere slik at det blir færre "invoke" i maler, eller færre "require" i moduler, men det er ofte vanskelig å få til. Jeg har ikke gravd i koden, så vet ikke hva dere kan få til. — Jeblad 15. mar. 2017 kl. 01:24 (CET)
- Ja, det fungerte ikke. --- Løken (diskusjon) 15. mar. 2017 kl. 00:57 (CET)
- Malen kommer i så fall bare til å hente inn skriptet fra malen og kjøre det til slutt når en laster siden, med mindre alt innholdet er lastet på forhånd (det vil så lagt inn manuelt i malen, hvilket egentlig gjør malen(e) meningsløs, hvis en skal begynne å legge inn manuelt).--Telaneo (Diskusjonsside) 15. mar. 2017 kl. 00:56 (CET)
Denne artikkelen hadde jo ekstremt mange tabeller. Én måte å tolke problemet på er allerede belyst, men en annen tolkning kan jo være at detaljnivået og fokuset på statistikk er for stort i disse artiklene. De skiller seg i hvert fall ganske mye fra "ordinære" Wikipedia-artikler. Uten at jeg skal ta stilling til om dette er bra eller dårlig. - Soulkeeper (diskusjon) 15. mar. 2017 kl. 14:44 (CET)
- Dette er jo helt vanlig informasjon å finne i en artikkel om et sykkelritt? Det er i alle fall ikke et problem... --- Løken (diskusjon) 15. mar. 2017 kl. 14:49 (CET)
- Er det andre artikler hvor denne løsningen skal brukes, og er de av samme størrelsesorden? Vi kan be om å få økt grensen, men det hjelper ikke om vi er flere ordner unna det som er nødvendig. [Jeg har bedt om en økning fra 500 til 750, som er en nokså moderat økning, men det er ikke gitt at vi får dette.] — Jeblad 16. mar. 2017 kl. 20:38 (CET)
- Det er noen få per år, så det er jo ikke noe som er veldig farlig. Men vil tro at dette er noe som vi kommer til å se mer av i fremtiden, der tabeller kan hentes på lignende måter i andre typer artikler. --- Løken (diskusjon) 16. mar. 2017 kl. 23:49 (CET)
- Er det andre artikler hvor denne løsningen skal brukes, og er de av samme størrelsesorden? Vi kan be om å få økt grensen, men det hjelper ikke om vi er flere ordner unna det som er nødvendig. [Jeg har bedt om en økning fra 500 til 750, som er en nokså moderat økning, men det er ikke gitt at vi får dette.] — Jeblad 16. mar. 2017 kl. 20:38 (CET)
Utgiver i kildemalen rediger
Hallo. Hva skal man bruke i rubrikken =utgiver i kildemalen når det er NTB som har skrevet saken, mens for eksempel RB eller BT som har publisert saken. For eksempel i denne artikkelen: [16]. --- Løken (diskusjon) 15. mar. 2017 kl. 22:19 (CET)
- Hvis artikkelen er publisert av f. eks. Aftenposten, Dagbladet, VG eller lignende er det NTB som er forfatter og utgiver er da Aftenposten, Dagbladet, VG e.l. Veldig mange NTB-meldinger har ingen journalist som forfatter. Det hvor det er oppgitt en journalist bør det stå «Anne Hansen for NTB» eller på annen måte fremgå at artikkelen kommer fra NTB. NTB-meldingene ligger sjelden åpent tilgjengelig på nettet. De ligger som regel bak en betalmur. Hvis du henter NTB-meldingen rett fra Retriever Norge bak betalmuren deres så kan du finne selve meldingen og da er NTB både forfatter og utgiver (dersom det ikke er oppgitt noen journalist som forfatter). --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 15. mar. 2017 kl. 22:43 (CET)
- OK. Bruker rbnett da. Takk. --- Løken (diskusjon) 15. mar. 2017 kl. 22:56 (CET)
En mulig løsning er da: --- [1]--[2]-
-- Sitat (hentet fra billedtekst kan sløyfes. Undertittel er valgfri, bare nyttig hvis de er informativ. og som sagt alt i denne må ikke med. Smak og behag hvor mye av undertitler og sitatr som er nyttig oå få med.--ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 16. mar. 2017 kl. 00:31 (CET)
- Bruk {{kilde avis}} med
utgiver=Bergens Tidendeogbyrå=NTB. NTB er ikke forfatter, selv om de tidligere ofte havnet i dette feltet av tekniske årsaker. Forfatterne hos NTB oppgis med forkortelser, og ofte er de ikke oppgitt overhodet. Utgiver er ofte litt morsom, det er ofte et eget selskap uavhengig av publiseringskanalen og en snakker om ansvarlig utgiver. Kanalen kan navngis i avis, eller i engelske maler med via. Ser ut som om vi mangler dette feltet. Svært ofte er utgiver nevnt i copyright holder eller rights owner, men det er ikke gitt at disse er like. — Jeblad 16. mar. 2017 kl. 13:13 (CET)
Novellist ? rediger
Jeg ser norsk wikipedia benytter kategorien novellist. Det engelske novel er imidlertid det samme som roman på norsk og vi har allerede egen kategori for romanforfattere. Jeg vet ikke om dette er det samme på norsk. Men vist dette er identisk (eller forskjellene små) burde vi kanskje droppe novellist som kategori.--Ezzex (diskusjon) 14. mar. 2017 kl. 19:43 (CET)
- Kanskje Kategori:Novelleforfattere er bedre? Antar kategorien er ment for forfattere som skriver det vi kaller noveller på norsk, ikke det som kalles novels på engelsk (men det er vel endel overlapp). --Wikijens (diskusjon) 14. mar. 2017 kl. 19:54 (CET)
- Forøvrig, hvis fr:Catégorie:Auteur de contes flyttes f.eks. til d:Q9909371 (eventyrforfattere), kan kanskje d:Q9523805 (novelleforfattere i norsk betydning) og d:Q7108818 (short story writers) slås sammen? Eller er det nyanser her som bør holdes adskilt? --Wikijens (diskusjon) 14. mar. 2017 kl. 20:00 (CET)
- Men nå virker det som Contistas o.l. i de romanske språkene (og sikkert også fransk Auteur de contes) har en videre betydning enn bare eventyr, så blir kanskje vanskelig å få dette til å gå opp. --Wikijens (diskusjon) 14. mar. 2017 kl. 20:04 (CET)
- Jeg vet iallefall at det som på norsk heter roman heter novel på engelsk, mens det som på norsk heter novelle er det samme som short story på engelsk.--Ezzex (diskusjon) 14. mar. 2017 kl. 20:11 (CET)
- Ja, det var det jeg også tenkte og derfor jeg ville slå sammen d:Q9523805 og d:Q7108818. Da er det kun fransk som "blokkerer", og jeg tenkte da å fjerne fr:Catégorie:Auteur de contes, siden jeg trodde fr:Conte var eventyr på fransk. Men det er kanskje heller fr:Conte merveilleux, I tillegg la jeg merke til at spansk, portugisisk osv. også hadde ord som ligner es:Cuento osv., men da kanskje mer i betydningen norsk novelle? Er det slik at f.eks. es:Cuento = fr:Nouvelle, mens fr:Conte er snevrere men allikevel videre enn fr:Conte merveilleux = eventyr? --Wikijens (diskusjon) 14. mar. 2017 kl. 20:36 (CET)
- Jeg tror nok at ordet novellist er lett å misforstå, så den kategorien bør nok flyttes til novelleforfatter(e). «Contes» er vel eventyr og skrøner m.m. Jfr. hva en skal kunne si om Gabriel Scotts: Pider Ros fortellinger eller Det gylne evangelium. Merksnodigheter er der en del av i litteraturen, så det gjelder nok å holde tunga rimelig beint i munnen. (;-§D) --Bjørn som tegner (diskusjon) 14. mar. 2017 kl. 20:42 (CET)
- Takk for utdypning om «Contes». Når jeg ser (kvantitivt) på innholdet, tror jeg det kan være riktig som jeg foreslo å fjerne fr:Catégorie:Auteur de contes og deretter slå sammen short-story og novelle-forfattere. En stor språkversjon som fransk har kun 55 forfattere av «Contes» (bl. a H.C. Andersen og brødrene Grimm), mens f.eks. es:Categoría:Cuentistas har underkategorier for 53 land med en drøss artikler, samme med alle andre. Det må altså være fr:Catégorie:Nouvelliste som bør være med i denne gruppen. Skal jeg bare utføre på Wikidata? --Wikijens (diskusjon) 14. mar. 2017 kl. 20:51 (CET)
- Støtter Bjørn. En novelle er en kort fortelling som foregår over en forholdsvis kort tidsperiode og med et begrenset persongalleri, mens en roman er langt mer omfattende. Kan ellers nevne at det er noe som også heter novella. Dette er en mellomting mellom roman og novelle. Jeg har lest en slik bok og kan definitivt si at den ligner langt mere på en roman enn en novelle.--Ezzex (diskusjon) 14. mar. 2017 kl. 21:31 (CET)
- Da har jeg vært djerv og flyttet på wikidata. Kanskje en bot kan "flytte" Kategori:Novellister til Kategori:Novelleforfattere (og tilsvarende for underkategorier)? --Wikijens (diskusjon) 14. mar. 2017 kl. 21:56 (CET)
- Novella er det engelske ordet for kortroman, så det stemmer vel med leserinntrykket.--Trygve Nodeland (diskusjon) 14. mar. 2017 kl. 22:09 (CET)
- Til info: Fransk "conte" (entall; "contes" i flertall) brukes ikke som synonym til det norske novelle. Det franske "conte" brukes om eventyr og fabler - derfor altså eksemplene som bruker Wikijens nevner ovenfor: historiene til H.C. Andersen, Brødrene Grimm - men også Æsop og La Fontaine. Annelingua (diskusjon) 14. mar. 2017 kl. 23:05 (CET)
- Og: forleden kom også jeg over et tilfelle av "novellist" i en norsk Wikipedia-artikkel; da gjaldt det brødtekst, ikke kategori. Jeg sjekket originalteksten, som jeg mener å erindre var engelsk: det viste seg ganske riktig å dreie seg om en romanforfatter. Og jeg husker slett ikke hvilken forfatter det dreide seg om. :) Annelingua (diskusjon) 14. mar. 2017 kl. 23:08 (CET)
- Takk Annelingua. Jeg forsøkte å rydde på Wikidata, men ble tilbakestilt. Har skrevet til han som tilbakestilte, så får vi se. Jeg forstår det som at tilnærmet kan man si at engelsk short story = fransk (og skandinavisk) nouvelle = spansk (og portugisisk etc.) cuento. Fransk conte er, til tross for at det åpenbart etymologisk er samme ord, ikke det samme som spansk cuento. Videre er fransk (og skandinavisk) romance = engelsk (og spansk osv.) novel. Her tror jeg iw-lenking er grei, så trenger ikke rydde noe. Men altså grovt sett følger skandinaviske språk fransk terminologi, mens de andre romanske språkene har samme terminologi som engelsk. --Wikijens (diskusjon) 14. mar. 2017 kl. 23:57 (CET)
- Har ikke fått noe svar ennå på Wikidata, men ser i historikken at det var han som tilbakestilte meg, som i sin tid (juli 2015) flyttet rundt på det slik at forfatterne av contes ble koblet til short-story-forfattere, og dermed forsvant forfatterne av "nouvelles" og også våre novelister bort fra short-story-gruppen. --Wikijens (diskusjon) 17. mar. 2017 kl. 22:30 (CET)
- Takk Annelingua. Jeg forsøkte å rydde på Wikidata, men ble tilbakestilt. Har skrevet til han som tilbakestilte, så får vi se. Jeg forstår det som at tilnærmet kan man si at engelsk short story = fransk (og skandinavisk) nouvelle = spansk (og portugisisk etc.) cuento. Fransk conte er, til tross for at det åpenbart etymologisk er samme ord, ikke det samme som spansk cuento. Videre er fransk (og skandinavisk) romance = engelsk (og spansk osv.) novel. Her tror jeg iw-lenking er grei, så trenger ikke rydde noe. Men altså grovt sett følger skandinaviske språk fransk terminologi, mens de andre romanske språkene har samme terminologi som engelsk. --Wikijens (diskusjon) 14. mar. 2017 kl. 23:57 (CET)
- Novella er det engelske ordet for kortroman, så det stemmer vel med leserinntrykket.--Trygve Nodeland (diskusjon) 14. mar. 2017 kl. 22:09 (CET)
- Da har jeg vært djerv og flyttet på wikidata. Kanskje en bot kan "flytte" Kategori:Novellister til Kategori:Novelleforfattere (og tilsvarende for underkategorier)? --Wikijens (diskusjon) 14. mar. 2017 kl. 21:56 (CET)
haste-statistikk-spørsmål rediger
En person rimelig høyt på strå ved et av våre universitet trenger "noen nøkkeltall" vedr. Wikipedia. Jeg vil svært gjerne levere. Enhver interesse for WP er stas! Jeg er usikker på hva jeg kan servere vedk., og hvordan jeg best finner hva. Antall sidevisninger/dag eller måned; i bokmåls/riksmål; nynorsk og engelsk WP? Kanskje sammenlignet med SNL.no, ettersom det bevilges endel dit. Andre lure tall? Er det noen som kan hjelpe meg? Jeg har søkt litt i torgarkivet etter statistikk-tråder, men er ikke blitt überklok. Vedk. trenger det helst i dag, ihvertfall i løpet av helgen. Jeg tror ikke stat.tall nederst i hver artikkel er det som ønskes. Jeg krysser fingre, og takker på forhånd. Kjersti L. (diskusjon) 17. mar. 2017 kl. 12:36 (CET)
Jeg kan sende vedk. lenke til forskerdamens informasjon om at det er Wikipedia som brukes av skoleungdom, men tviler på at hele blir sett. Kjersti L. (diskusjon) 17. mar. 2017 kl. 12:38 (CET)
- Det finnes en offisiell tjeneste som lar deg grave i trafikktallene; w:en: Cat|Dog, [17]. Du kan hente ut tall for de enkelte prosjektene, sidevis (som foregående lenker) eller for hele prosjektet (w:no og w:da). Du må klikke deg rundt for å få oversikt over hva denne kan brukes til. Det er interessant at toppsider på Wikipedia og toppsider på SNL bare delvis følger hverandre. [ Denne lille stubben er på 22. plass på topp-lista.] — Jeblad 17. mar. 2017 kl. 12:49 (CET)
- Ah!, Bruker:Jeblad, jeg håpet du var her! Takk, jeg skal prøve! Kjersti L. (diskusjon) 17. mar. 2017 kl. 13:01 (CET)
- "Denne lille stubben" hadde ingen lenke? Hvor ser du snl.no-tall? Kjersti L. (diskusjon) 17. mar. 2017 kl. 13:09 (CET)
- La til lenka, den forsvant underveis. For tall for SNL må dere ta kontakt med Bolstad. ;) — Jeblad 17. mar. 2017 kl. 13:16 (CET)
- Det er tall tilgjengelig for SNL på URLmetrics: SNL. — Jeblad 17. mar. 2017 kl. 13:23 (CET)
- Til Kjersti L.Kjersti : En veldig enkel oversikt over antall artikler, redigeringer osv. (finnes ved å klikke på teller for artikler på forsiden). Nederst har den en lenke videre til statistikk, og der vises blant annet dette, en sammenfatning av statistikk for de største språkversjonene av Wikipedia.
- Blant de en kan lese ut fra siste lenke er at vi her i Norge er blant de i verden med høyest antall bidragsytere pr. antall innbyggere, 90 pr. en million, mens f.eks tyskerne ikke har mer enn 32 pr. en million innbyggere. Jeg synes denne oversikten er blant de beste for å gi en generell oversikt over nøkkeltall fra større språkversjoner av Wikipedia. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 17. mar. 2017 kl. 13:42 (CET)
- Ellers bør vel nettstedet alexa.com nevnes (eid av Amazon), det rangerer Wikipedia i Norge blant de ti mest besøkte nettstedene, mens globalt er Wikipedia blant de fem mest besøkte. Bemerk at oversikten for Norge også inkluderer andre språkversjoner av Wikipedia, og spesielt engelsk har jo mange brukere fra Norge. Så grovt sett kommer vel halvparten av trafikken til Wikipedia på bokmål/rikmsål, resten til engelsk og ganske små andeler til nynorsk, svensk, tysk osv. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 17. mar. 2017 kl. 13:46 (CET)
- Takk også til Ulf Larsen! All informasjon ble overbrakt (og jeg hater at det skrives med k) i tide! Kjersti L. (diskusjon) 17. mar. 2017 kl. 18:42 (CET)
Velkommen-mal til Flow-brukere ? rediger
Hvordan poster man velkommen-mal til nye brukere med Flow-diskusjonsside ? Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 17. mar. 2017 kl. 19:24 (CET)
- Skift til wikitekstvisning og lim inn malen på vanlig vis. — Jeblad 17. mar. 2017 kl. 20:33 (CET)
Script - VE rediger
For lange artikler er det nesten umulig å redigere Visual editor, i hvertfall fra min PC. Ifølge meldinger som popper opp er det et script som tar veldig lang tid eller noe slikt. Kvikk fix? --Vennlig hilsen Erik d.y. 10. mar. 2017 kl. 17:03 (CET)
- Jeg får noia av det trege scriptet. Noen ideer? --Vennlig hilsen Erik d.y. 16. mar. 2017 kl. 16:40 (CET)
- VE er avhengig av at caching i nettleseren fungerer. En del typer adblockers vil også stoppe denne cachingen,og dermed fremtvinge en full nedlasting av alle script. Da går det veldig langsomt. Jeg sitter på en linje som ikke er særlig rask, samtidig som jeg strømmer en forelesning på Youtube, og det går andre bakgrunnsprosesser. Likevel er VE akseptabelt rask. Har du noen for for adblock som kan forstyrre lastingen? Har du slått på ekstra kontroll av nedlastet script i antivirusprogrammer? Har du flere antivirusprogrammer? Kjører du internettradio på samme pc som du redigerer fra? Er nettleseren oppdatert? Har du mange ekstra verktøyrader med søkefunksjoner? Jeg har av og til ryddet på PC-er hvor nettleseren har hatt 3-4 verktøyrader med egne lokale søk, og hvor det har gått 2-3 antivirusprogrammer, hvor flere av dem har sjekket samme nedlastede materiale. Da går ting veeeeldig treeeeigt. — Jeblad 16. mar. 2017 kl. 16:54 (CET)
- Takk! Jeg bruker stort sett internettlinje på jobb, og der er det i utgangspunktet meget stor hastighet/kapasitet, og PC-en bør heller ikke være en flaskehals. Jeg må prøve disse triksene og se hvordan det går. --Vennlig hilsen Erik d.y. 16. mar. 2017 kl. 20:50 (CET)
- VE er avhengig av at caching i nettleseren fungerer. En del typer adblockers vil også stoppe denne cachingen,og dermed fremtvinge en full nedlasting av alle script. Da går det veldig langsomt. Jeg sitter på en linje som ikke er særlig rask, samtidig som jeg strømmer en forelesning på Youtube, og det går andre bakgrunnsprosesser. Likevel er VE akseptabelt rask. Har du noen for for adblock som kan forstyrre lastingen? Har du slått på ekstra kontroll av nedlastet script i antivirusprogrammer? Har du flere antivirusprogrammer? Kjører du internettradio på samme pc som du redigerer fra? Er nettleseren oppdatert? Har du mange ekstra verktøyrader med søkefunksjoner? Jeg har av og til ryddet på PC-er hvor nettleseren har hatt 3-4 verktøyrader med egne lokale søk, og hvor det har gått 2-3 antivirusprogrammer, hvor flere av dem har sjekket samme nedlastede materiale. Da går ting veeeeldig treeeeigt. — Jeblad 16. mar. 2017 kl. 16:54 (CET)
Forresten så synes problemet bare å gjelde for omfangsrike artikler med mange referanser og slikt. Kort artikler er det lite heft. --Vennlig hilsen Erik d.y. 18. mar. 2017 kl. 19:33 (CET)
Ønske om flytting 6. mars 2017 rediger
Siden Death Grips' diskografi ønskes flyttet til Death Grips sin diskografi
Begrunnelse: Et mer heldig og gunstig navn for å slippe '
Hilsen L0stm3xican (diskusjon) 17. mar. 2017 kl. 17:07 (CET)
- Jeg anbefaler at kategorien blir ligggende på nåværende navn, slik at den samsvarer med tilsvarende kategorier og for å unngå den utskjelte garpegenitiven. - 4ing (diskusjon) 17. mar. 2017 kl. 17:27 (CET)
- Jeg er også i mot flytting, uten at jeg misliker garpegenitiven - som jeg synes er fin nok - men, når alle andre artikler ligger uten den, så bør heller ikke denne ligge med den. --TorbjørnS (ʦ) 17. mar. 2017 kl. 17:30 (CET)
- @4ing: Det er artikkelen og ikke kategorien som det faktisk spørres om her om jeg tolker lenken riktig. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 17. mar. 2017 kl. 19:08 (CET)
- Ja, selvsagt. Bytt ut kategori med artikkel i mitt innlegg over. - 4ing (diskusjon) 17. mar. 2017 kl. 19:14 (CET)
- Enig i at garpegenitiv er en uting, i værste fall lag omdirigering til godt skrivemåte. 109.247.144.11 18. mar. 2017 kl. 10:23 (CET)
- Enig med Torbjørn. Garpegenitiv er ikke feil eller "dårlig" skrivemåte, og jeg ville ikke endret det hvis det sto i en artikkeltekst og var brukt konsekvent. Men genitivs-s og ' når ordet slutter med s-lyd er det vanligste i skrift, og ganske konsekvent brukt i artikkelnavn og kategorinavn hos oss. Derfor synes jeg at artikkelnavnet her ikke bør endres. Blue Elf (diskusjon) 18. mar. 2017 kl. 11:10 (CET)
- Ja, selvsagt. Bytt ut kategori med artikkel i mitt innlegg over. - 4ing (diskusjon) 17. mar. 2017 kl. 19:14 (CET)
Apropos: Garpegenitiv er [ http://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/Eldre/Garpegenitiven/gangbar bokmål selv om det har vært regnet som dårlig språk] i «deler» av landet, kanskje fordi det er en typisk vestlandsk form . Vennlig hilsen Erik d.y. 18. mar. 2017 kl. 13:49 (CET)
Kirkenorge.no nedlagt? rediger
Noen som vet om nettstedet kirkenorge.no er nedlagt? Lenker dit ser ikke ut til å fungere i dag. Det gjorde de i går eller ihvertfall svært nylig. Vinguru (diskusjon) 12. mar. 2017 kl. 16:17 (CET)
- Antagelig bare en server som er nede. Ser av norid.no at det er Vårt Land AS som er eier, kontakte de? --Andrez1 (diskusjon) 12. mar. 2017 kl. 19:19 (CET)
- Vårt Land har driftet det i en årrekke, men det ser ikke ut til at det har blitt fulgt opp. Det er en god del år siden initiativtager Trond Laksaa (som vel hadde det på et annet system før) sluttet å svare på spørsmål og innarbeide rettelser, så dette har nok rent ut i sanden, kanskje relativt tidlig. Det virker helt borte vekk, så vi må nok vurdere å gjøre noe med referanser til det nettstedet. Vinguru (diskusjon) 19. mar. 2017 kl. 18:00 (CET)
Oktoberrevolusjonen, viktig artikkel mangler rediger
Vi har artikkel om Februarrevolusjonen (Russland) og Den russiske revolusjon (som dekker både februarrevolusjonen og oktoberrevolusjonen), men ingen egen artikkel om oktoberrevolusjonen. Oktoberrevolusjonen står nå som en omdirigering til Den russiske revolusjon. Ikke bra. Og i oktober er det 100 år siden. Hvis noen med interesse for emnet eventuelt som et minimum hadde oversatt ingressen fra tilsvarende artikkel på engelskspråklig Wikipedia, så har vi noe. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 11. mar. 2017 kl. 19:45 (CET)
- Husker jeg faktisk kjøpte og leste et par bøker om den russiske revolusjonen for seks-sju år siden, med intensjoner om å skrive en anbefalt artikkel. Det ble dessverre ikke noe av den gang, men det er selvsagt aldri for sent.
- Jeg er helt enig i at det ser rart ut når vi bare har en omdirigering på oppslagsordet Oktoberrevolusjonen. Jeg skal oversette ingressen fra den engelske nå, så har vi som du sier i alle fall noe.
- Hvis noen (eller meg selv for den saks skyld) skal bruke tid på en større utvidelse av emnet vil jeg imidlertid foreslå å bruke kreftene på hovedartikkelen om Den russiske revolusjon først, tror det gir best utbytte for leserne. Hilsen Kjetil_r 11. mar. 2017 kl. 22:51 (CET)
- Og for ordens skyld: Jubileet er i november. GAD (diskusjon) 11. mar. 2017 kl. 23:54 (CET)
- Jeg har tenkt å oversette den fabelaktige artikkelen om Lenin på engelsk Wikipedia, og hadde planer om å oversette Den russiske revolusjon en gang også. Om noen hopper på revolusjonen (hele eller bare oktober-), så kan jeg gjerne ta Lenin. Ellers kan jeg sikkert se på revolusjonen og, da jeg for en tid tilbake leste ferdig Figes' flotte bok om emnet.--Simen113 (diskusjon) 20. mar. 2017 kl. 21:37 (CET)
Verktøy for å sette på referanser rediger
Jeg har foreslått å lage et verktøy for å finne og sette på referanser til kilder, litt motivert av erfaringer på dette prosjektet om hvor tidkrevende og vanskelig dette er. Verktøyet vil fungere som en spesialside hvor en beskriver hva en vil referansebelegge, velger eksempler på hvordan dette beskrives, og deretter får hjelp til å finne eksterne sider som omtaler disse påstandene. Det er langt fra klart om det vil bli noe av dette prosjektet, for det er nokså mye arbeid. Hvis noen av dere mener dette er viktig så kan det være kjekt med noen endorsements, det er helt tomt under anbefalinger. Beskrivelsen av prosjektet er dessverre nokså teknisk. — Jeblad 14. mar. 2017 kl. 22:02 (CET)
- Litt på siden av spørsmålet, kanskje - men det gjelder i alle fall innsetting av referanser: jeg bruker ofte (veldig ofte) kilder på NB.no (bøker, aviser, tidsskrifter) som referanse. Og synes det er blitt helt suverent med den automatiske referanse-innsettings-muligheten der det bare er å legge inn URL'en fra NB.no, og smakk! så har man hele referansen nesten fiks ferdig. Men jeg har et ankepunkt: kilde-årstallet, typisk utgivelsesåret for en bok. Metadata fra NB.no legger seg alltid i feil felt, slik at referansen leveres med dag og måned i tillegg til årstall. Så alle bøker vil presenteres som utgitt 1. januar (årstall) - med mindre jeg går inn og tømmer "kildedato"-feltet og i stedet legger inn årstallet i feltet under, som heter "utgivelsesår", om jeg husker rett. Og jeg retter jo alltid - og irriterer meg over de ekstra nanosekundene og tastetrykkene jeg bruker på dét. Spørsmålet mitt er derfor: for å få NBs innprogrammerte årstall rett inn i rett felt; må det da omprogrammeres borte hos NB, eller "her hjemme" i Wikipedia? Det er bare en småsten i skoen, det her - men jeg er litt lei av å hinke... ;) Annelingua (diskusjon) 14. mar. 2017 kl. 23:19 (CET)
- Er det via citoid i VisualEitor/WikitextEditor du tenker på? Dette vet vel Danmichaelo mer om, tror det var han som lagde en translator i Zotero. Denne gir Simensen, Aud Marit 1937- (1. januar 1986). Tekstforenkling: et eksperiment. Trondheim: Tapir. ISBN 8251907179.
- Den ferdigformaterte inne på siden vet vel Profoss mer om, men virker som den er riktig? Den gir Simensen, Aud Marit (1937-) (1986). Tekstforenkling: et eksperiment. Trondheim: Tapir. ISBN 8251907179.
- Tror Dan er riktig person. — Jeblad 14. mar. 2017 kl. 23:38 (CET)
- Takk for ping. @Annelingua: Kilde-malen har dessverre altfor mange datofelter, men feltet
datoskal kunne brukes for kun årstall også, så det skal ikke være nødvendig å flytte tilutgivelsesårhvis du fjerner måned og dag. Men når det er sagt burde jo ikke måned og dag kommet med i første omgang. Problemet ser ut til å stamme fra datonormaliseringen til Citoid (nærmere bestemt her). Jeg prøver å sende inn en fiks. – Danmichaelo (δ) 15. mar. 2017 kl. 00:48 (CET)- Takk Danmichaelo!!! - det hadde vært veldig deilig å bli kvitt dette "skurret" i en ellers stort sett svært velfungerende Visual Editor-funksjon. (Jeg har skjønt at det ikke er nødvendig å flytte årstallet fra dato-feltet til utgivelsesår-feltet - men det går fortest å skrive inn årstallet i utgivelsesår-feltet først, og så slette dato-strengen i dato-feltet etterpå. Derfor gjør jeg det slik. :)) Annelingua (diskusjon) 20. mar. 2017 kl. 17:11 (CET)
- Takk for ping. @Annelingua: Kilde-malen har dessverre altfor mange datofelter, men feltet
I øyeblikket er dette så uklart formulert at det er vanskelig å ta stilling til. Jeg har stilt noen spørsmål og bedt om avklaring på hva dette skal gjøre, hvordan og hvordan det tenkes å se ut på siden hvor Jeblad søker om penger.ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 15. mar. 2017 kl. 10:36 (CET)
Nylig avdød - György A. Oláh rediger
Nobelprisvinners dødsfall bør vel nevnes på WPs forside? --Vennlig hilsen Erik d.y. 18. mar. 2017 kl. 13:26 (CET)
- Burde vært, men nå er det nyere dødsfall der. Du kan jo bytte den eldste ut med ham, men varer ikke mange dager før den er borte igjen vil jeg tro. Riktignok er det ikke vanlig å bytte ut med eldre dødsfall, men direkte forbudt er det jo ikke. {{avdøde}} er stedet. Haros (diskusjon) 20. mar. 2017 kl. 17:14 (CET)
PDF-isering rediger
Når jeg lager PDF vha WPs eget verktøy så kommer ikke infoboksen med og dermed heller ikke bilde som ligger i boksen. Dumt eller OK? Eller kan man styre det selv? --Vennlig hilsen Erik d.y. 18. mar. 2017 kl. 19:35 (CET)
- Vi hadde en diskusjon om samme feilen for en tid tilbake, men nå kan jeg ikke finne den igjen. Du finner mer om verktøyet på m:Book tool. — Jeblad 20. mar. 2017 kl. 13:15 (CET)
- Til orientering så er motoren bak Spesial:Bok endret, og det gjør at en god del kan konfigureres via stylesheets. Ulempen er at det er litt ugjennomsiktig hvordan dette fungerer. — Jeblad 20. mar. 2017 kl. 16:11 (CET)
Mulig brudd på opphavsrett? rediger
I artikkel om Pietro Querini er det et ganske langt utdrag fra en bok, det er vel på grensen for brudd på opphavsrett? Om så er kan jeg eventuelt sende en e-post til forlaget og høre om de går god for det, dvs. at vi kan bruke det. I så fall må de vel sende en e-post til OTRS, eller? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 20. mar. 2017 kl. 16:55 (CET)
- Jeg tok en kjapp kikk: Querini selv er jo død for endel hundre år siden, så det måtte eventuelt bli den moderne oversetteren som skulle hatt opphavsretten? Jeg tror det er dét som må bli problemstillingen: om en nyere norsk oversettelse kan siteres fritt, når originalverket åpenbart er i det fri. (Oversetteren må vel i alle fall ha krav på å bli navngitt?) Jeg synes uansett at det ville være en fordel om sitatet i artikkelen (langt eller kort) ble omformatert litt og presentert slik at man klart så at dette var et sitat fra noe Querini hadde skrevet. Annelingua (diskusjon) 20. mar. 2017 kl. 17:16 (CET)
- Til Annelingua: Verk av Pietro Querini har selvfølgelig for lengst falt i fri, hva jeg tenker på er som du skriver oversettelsen. Jeg vet ikke om en slik oversettelse har vern som selvstendig verk, men det kan vel være visse grunner til å tro det. Om ikke, så betyr det jo at et forlag tar en ganske stor økonomisk risiko om det betaler for en ny oversettelse av et eldre verk. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 20. mar. 2017 kl. 17:48 (CET)
- Oversettelsen er heilt klart et verna verk. Men en kan kanskje ha en svak mistanke om at det er oversetteren sjøl som har lagt inn teksten her? Så kanskje er en mulig nøstestart en e-post til vedkommende. Hilsen GAD (diskusjon) 20. mar. 2017 kl. 19:27 (CET)
- Til Ulf Larsen: jeg gikk ut fra at det var oversettelsen du siktet til, men tenkte det var greit å få presisert? Etter å ha vært inne på bokhylla.no og funnet boken, har jeg redigert litt i artikkelen (satt inn blokksitatformatering + lagt inn kildeangivelse med hyperkobling til s. 139-144 i bokutgivelsen fra 1991) - håper det var greit, men hvis ikke bare fjern det; uansett løser ikke den redigeringen noe som helst hva gjelder opphavsrettighetsproblematikken. Etter å ha sett boken fra 1991 og sammenlignet med artikkelens historikk er jeg tilbøyelig til å tro at GAD har rett i at det kan være oversetteren/redaktøren selv som har lagt inn det lange sitatet i Wikipedia. Dersom han er å få tak i 26 år senere, så kan han kanskje spørres? Annelingua (diskusjon) 20. mar. 2017 kl. 19:44 (CET)
Da har jeg sendt følgende e-post til Cappelendamm:
Tittel: Spørsmål om mulig opphavsrettsbrudd på Wikipedia
Jeg er Ulf Larsen, frivillig bidragsyter til Wikipedia. Jeg har kommet over en artikkel om Pietro Querini:
https://no.wikipedia.org/wiki/Pietro_Querini
Det er en bra artikkel om en svært interessant person, som ved et skipsforlis havnet på Røst i Nord-Norge i 1432. Mot slutten av artikkelen er det lagt inn et ganske langt utdrag av Querinis beretning om hans opplevelser i Norge. Boken er utgitt på Cappelen i 1991, har navnet "I paradisets første krets" og forfatter er Helge A. Wold.
Utdraget er så langt at det vel er et brudd på oversetterens opphavsrett. Men om oversetter aksepterer bruken og gir oss en bekreftelse på det, så vil vi gjerne fortsette å benytte utdraget.
I så fall må den som har oversatt verket sende en e-post til følgende adresse:
info-no@wikimedia.org
E-posten må vise til nevnte artikkel om Pietro Querini, bekrefte at vedkommende har oversatt verket og gir tillatelse til å bruke utdraget.
Dersom oversetter og/eller forlaget ikke er interessert i at utdraget fra boken benyttes i artikkelen så fjerner vi det selvfølgelig umiddelbart.
Med vennlig hilsen
Ulf Larsen, frivillig bidragsyter til Wikipedia
Så får vi se hva som kommer ut av det. Jeg har også lagt en kopi av denne e-post på artikkelens diskusjonsside. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 20. mar. 2017 kl. 20:37 (CET)
Anonymisert feilinformasjon rediger
Oppslaget om Audun Myskja inneholder en rekke feilaktige og forvridde påstander. Forsøk på å sette inn dokumenterte rettelser blir umiddelbart slettet. Hva skal til for å få korrigert usannheter, oppdatert foreldet informasjon og rettet diskrimerende termer som «demente» - en betegnelse på personer med demens som er nedverdigende, på linje med begreper som «åndssvak»? Slikt kan ikke bli stående i profilen til en person som har arbeidet for utsatte grupper i helsevesenet i førti år. Hva gjør men?— Dette usignerte innlegget ble skrevet av Vajrahum (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)
- Ta det opp på diskusjonssiden, Diskusjon:Audun Myskja.--Telaneo (Diskusjonsside) 20. mar. 2017 kl. 20:40 (CET)
60 damer du skulle ha møtt rediger
Med noen innspill fra andre har jeg tatt initiativ til at biografisamlingen 60 damer du skulle ha møtt skal danne grunnlag for Wikipedia:Ukens konkurranse/Ukens konkurranse 2017-10 i kvinnedags-uka. Underveis har jeg begynt å lure: er dette bredt nok til å danne grunnlag for en ukes skrivekonkurranse?
Fra en side sett ja: det er både litteratur, popmusikk, sjøfart, politikk og historie her. Bittelitt idrett også. Alt dette er ting som vanligvis har sine bidragsytere. Så hvis noen ønsker å bidra, kan de sikkert finne sin artikkel.
Fra en annen side sett nja. Kanskje det ville vært flere som deltok i konkurransen dersom det ble åpnet for å skrive om kvinnelige ordførere generelt, ikke bare om Aasa Helgesen? Om kvinnelige skøyteløpere generelt, ikke bare om Sonja Henie. Osv. Hva tror dere? Mvh M O Haugen (diskusjon) 21. feb. 2017 kl. 20:38 (CET)
- Tjah! Jeg tok i sin tid for meg en sak fra kunsthistorien om 50 kvinnelige kunstnere, og kom ca. 40 fram før jeg stoppet opp. Der er forøvrig flere historiske som ikke ble med i den samlingen. Så jeg synes at en innsnevring lett kan bli til det hele bildet – og det blir feil. Bare tenk på hvor snevert det ville bli dersom en bare tok for seg «toppene» av alle grener på kategoritrærne. Slipp heller de tusen blomstene løs! --Bjørn som tegner (diskusjon) 21. feb. 2017 kl. 21:05 (CET)
- Foreslår at du beholder konkurransen som du hadde tenkt. Litt av poenget med disse konkurransene er at de er varierte i formen, ellers blir det fort kjedelig. Hvis f.eks. alle konkurransene blir tematisk veldig vide, blir de i praksis nesten like. Konkurransekonsepter som viser seg å fenge, kan man jo gjenta oftere, mens hvis de ikke er vellykket, er det ikke så farlig, da prøver man bare noe annet neste gang. --Wikijens (diskusjon) 21. feb. 2017 kl. 21:22 (CET)
- Eventuelt kan du ta med flere lister som finnes. Jeg har sjøl i optimistiske øyeblikk begynt på et par. En er National Women's Hall of Fame. (Den finnes forresten i tabellform her: Bruker:GAD/whof.) En annen og veldig ambisiøs er The Dinner Party. Hilsen GAD (diskusjon) 21. feb. 2017 kl. 22:07 (CET)
- Støtter dette. Kvinner er for mye, og bare en liste er for lite. Hilsen en mann. --- Løken (diskusjon) 22. feb. 2017 kl. 20:53 (CET)
- Very well; da har jeg fulgt rådene fra GAD og Løken; og føyd til de to andre listene som kriterium. Derved blir spredningen større både i tid og rom, samtidig som kjente kvinner fremdeles er tema. Mvh M O Haugen (diskusjon) 24. feb. 2017 kl. 14:00 (CET)
- Synes dette var et veldig bra forslag til konkurranse; helt fint at noen konkurranser er "smalere" enn andre. Mvh --IdaScott (diskusjon) 25. feb. 2017 kl. 22:53 (CET)
- Det ble litt norsk og mye amerikansk i denne konkurransen. Hva med å plusse på med litt afrikansk og legge til de kvinnene som er listet i 16 African Women Translate-a-thon? Da blir vi også med i en internasjonal dugnad samtidig. --Harald Haugland (diskusjon) 1. mar. 2017 kl. 22:39 (CET)
- Gode Harald Haugland. Det var en veldig god idé. Jeg er lei for at jeg ikke fulgte denne tråden godt nok, og overså den. Vi må komme tilbake til den! Mvh M O Haugen (diskusjon) 11. mar. 2017 kl. 07:09 (CET)
- Det ble litt norsk og mye amerikansk i denne konkurransen. Hva med å plusse på med litt afrikansk og legge til de kvinnene som er listet i 16 African Women Translate-a-thon? Da blir vi også med i en internasjonal dugnad samtidig. --Harald Haugland (diskusjon) 1. mar. 2017 kl. 22:39 (CET)
- Synes dette var et veldig bra forslag til konkurranse; helt fint at noen konkurranser er "smalere" enn andre. Mvh --IdaScott (diskusjon) 25. feb. 2017 kl. 22:53 (CET)
- Very well; da har jeg fulgt rådene fra GAD og Løken; og føyd til de to andre listene som kriterium. Derved blir spredningen større både i tid og rom, samtidig som kjente kvinner fremdeles er tema. Mvh M O Haugen (diskusjon) 24. feb. 2017 kl. 14:00 (CET)
- Støtter dette. Kvinner er for mye, og bare en liste er for lite. Hilsen en mann. --- Løken (diskusjon) 22. feb. 2017 kl. 20:53 (CET)
- Eventuelt kan du ta med flere lister som finnes. Jeg har sjøl i optimistiske øyeblikk begynt på et par. En er National Women's Hall of Fame. (Den finnes forresten i tabellform her: Bruker:GAD/whof.) En annen og veldig ambisiøs er The Dinner Party. Hilsen GAD (diskusjon) 21. feb. 2017 kl. 22:07 (CET)
Konkurranselister fra WD? rediger
- En strøtanke, etter å ha lest denne tråden: Wikidata gir oss vel engentlig mulighet ti å «skreddersy» ulike lister for framtidige konkurranser? Slik at vi for eksempel målretta kan styrke kvinneandel av biografier, styrke omtale av byer i geografiske områder som er underrepresentert eller bygge ut fagområder vi er for svake på?
- Et tenkt, helt hypotetisk eksempel - lage en liste på kriterier ala:
- kvinner som ikke har artikkel på bokmåls-WP og
- har artikkel på minst tre språkversjoner og
- har artikkel på svensk WP og
- har portrettfoto på WD og
- har fødselsdato på WD
- Da målretter vi på kvinner, på relativt notable personer, relativt tilgjengelig språklig naboversjon og får attpå til oppslag med bilde i biografiboksen...
- Jeg antar vi har brukere som rent teknisk klarer å lage slike lister (ala Jeblad), og dette vil vel bidra både til retning, kvalitet og kvantitet på det som kommer ut av framtidige konkurranser?
- PS: For ordens skyld - jeg mener selvsagt ikke at alle konkurranser skal baseres på WD-lister ... Kimsaka (diskusjon) 27. feb. 2017 kl. 18:35 (CET)
- Det er tre mulige løsninger for å lage on-wiki lister fra Wikidata; en som ser fin ut – men som ikke lar seg redigere (bot), en som fungerer for mindre lister – men heller ikke lar seg redigere (Lua script), og en som alle snakker om – men som heller ikke lar seg redigere (wb query). Listene lagd av botten ser fine ut, men de er ikke enkle hverken å sette opp eller vedlikeholde. Listene lagd via Lua-script er nok noe enklere, men de sluker ressurser og det er en grense for hvor store lister som kan lages. Fremtiden er nok Wikibase query, men når det kommer… Problemet også her er at det ikke finnes noen god metode for redigering av oppføringer.
- Lag listene off-wiki, det er nok en bedre løsning inntil Wikibase query er på plass. — Jeblad 27. feb. 2017 kl. 19:31 (CET)
- Jeg antar at hvis en slik liste blir laget og lagt på en underside, vil det ikke være så stor jobb å lage lenker og så flytte listen der den kan være grunnlag for redigering. Jeg tenker at det blir en liste for engangsbruk, ikke noen grunn til å automatisk vedlikehold av den, når alle er blå kan den slettes og om man skulle trenge en liste senere er det vel bare å lage tilsvarende kriterier og ta et nytt søk i Wikidata. --Harald Haugland (diskusjon) 1. mar. 2017 kl. 22:45 (CET)
- Jeg fomlet i hop en slags test, ligger på en av mine brukersider. Tror ideen kan funke! Kimsaka (diskusjon) 17. mar. 2017 kl. 10:17 (CET)
- Lagde en variant til på siden. Jeg skjønner ikke så mye av denne kodingen, men syns dette ser svært lovende ut!? Kimsaka (diskusjon) 17. mar. 2017 kl. 14:56 (CET)
- Jon Harald Søby har videreutvikla ideen, og laget en liste som må være noe bortimot det optimale utgangspunkt for konkurranser og dugnader framover? Se denne siden. Med denne lista sortert etter antall IW-er og begrenset i antall vil vi jo få en mest mulig relevant liste for hvilketsomhelst tema... Kimsaka (diskusjon) 19. mar. 2017 kl. 17:46 (CET)
- Det ble et flott resultat av den ideen din, den lista kunne vel bare legges ut på dugnadskontoret, og ligge klar til bruk i neste konkurranse. Tilsvarende lister kunne lages og brukes i alle konkurranser hvor det er tale om å opprette og utvide artikler. For med røde lenker å starte på blir ikke artiklene foreldreløse. --Harald Haugland (diskusjon) 20. mar. 2017 kl. 00:16 (CET)
- La inn en limit på 100 og litt forklarende kommentar, og det funket bra. Prøvde å legge inn på dette på dugnadskontoret også - men det klarte jeg sjølsagt ikke, kloms som jeg er! Kimsaka (diskusjon) 20. mar. 2017 kl. 11:44 (CET)
- Kanskje en ide å vurdere en liten endring. Sv-wiki vil naturligvis ha en viss skjevhet, mange artikler om svensker. Kanskje ikke ta med svensker når det sjekkes mot artikkel på sv-wiki. Tilsvarende for dansk og dansker, osv. Dette for å ta de viktigste først. Et alternativ er å sjekke mot artikkel på mer enn ett språk. Finnes det artikkel på russisk over en svenske er vedkommende sikkert viktig for oss også. Haros (diskusjon) 20. mar. 2017 kl. 13:10 (CET)
- Det ble gjort gjennom å ta med de som hadde flest interwiki. Nå er problemet å få den til å virke når den er lagt ut på dugnadskontoret, den ser fin ut som underside. --Harald Haugland (diskusjon) 21. mar. 2017 kl. 07:29 (CET)
- Ok. Haros (diskusjon) 21. mar. 2017 kl. 07:58 (CET)
- Nå fikk jeg det til å fungere på dugnadssiden også. (Man måtte legge inn en linje med ... og en linje med malen {{Wikidata list end}} under koden. Anne-Sophie Ofrim lærte meg dette for lenge siden, men jeg hadde selvsagt glemt det)
- Til Haros: Jeg kommenterte vekk linja med statsborgerskap og kjørte ut en ny liste på denne siden. Da får vi lista med de 100 (mest) notable skuespillere vi mangler artikkel om fra hele verden... Vi kan jo velge den eller de nasjoner eller begrensinger vi vil i spørringa. At jeg valgte Sverige i første test var mye tilfeldig, litt praktisk. Enkelt å forholde seg til kjente forhold når man tester, - og selvsagt mer enkelt å skrive artikler om svensker, der vi kan støtte oss både på sv-wp og kilder i et språk som er lett begripelig. Kimsaka (diskusjon) 21. mar. 2017 kl. 11:28 (CET)
- Ok. Haros (diskusjon) 21. mar. 2017 kl. 07:58 (CET)
- Det ble gjort gjennom å ta med de som hadde flest interwiki. Nå er problemet å få den til å virke når den er lagt ut på dugnadskontoret, den ser fin ut som underside. --Harald Haugland (diskusjon) 21. mar. 2017 kl. 07:29 (CET)
- Kanskje en ide å vurdere en liten endring. Sv-wiki vil naturligvis ha en viss skjevhet, mange artikler om svensker. Kanskje ikke ta med svensker når det sjekkes mot artikkel på sv-wiki. Tilsvarende for dansk og dansker, osv. Dette for å ta de viktigste først. Et alternativ er å sjekke mot artikkel på mer enn ett språk. Finnes det artikkel på russisk over en svenske er vedkommende sikkert viktig for oss også. Haros (diskusjon) 20. mar. 2017 kl. 13:10 (CET)
- La inn en limit på 100 og litt forklarende kommentar, og det funket bra. Prøvde å legge inn på dette på dugnadskontoret også - men det klarte jeg sjølsagt ikke, kloms som jeg er! Kimsaka (diskusjon) 20. mar. 2017 kl. 11:44 (CET)
- Det ble et flott resultat av den ideen din, den lista kunne vel bare legges ut på dugnadskontoret, og ligge klar til bruk i neste konkurranse. Tilsvarende lister kunne lages og brukes i alle konkurranser hvor det er tale om å opprette og utvide artikler. For med røde lenker å starte på blir ikke artiklene foreldreløse. --Harald Haugland (diskusjon) 20. mar. 2017 kl. 00:16 (CET)
- Jeg antar at hvis en slik liste blir laget og lagt på en underside, vil det ikke være så stor jobb å lage lenker og så flytte listen der den kan være grunnlag for redigering. Jeg tenker at det blir en liste for engangsbruk, ikke noen grunn til å automatisk vedlikehold av den, når alle er blå kan den slettes og om man skulle trenge en liste senere er det vel bare å lage tilsvarende kriterier og ta et nytt søk i Wikidata. --Harald Haugland (diskusjon) 1. mar. 2017 kl. 22:45 (CET)
Rett skal være rett rediger
Da det i oktober 2015 ble klistret mal med kildeløs på titusenvis av artikler synes jeg ikke noe om det. Begeistringen er fremdeles ikke glødende, men. Når jeg kommer over slike artikler og jeg har mulighet for å gjøre noe med, uten for mye bruk av tid, så gjør jeg ofte det. Se artikkel om poet som eksempel. Det er lett å finne oppslag om emnet hos Store norske leksikon og vips har artikkelen en kilde.
Jeg tror heller ikke at denne malklistringen har vært noe særlig problem for nye bidragsytere. Artiklene som har fått disse malene har jo ofte stått slik i årevis. Så kanskje er det greit at vi får noen slike dytt for å få inn et minimum av forankring av alle artikler i en eller annen god kilde. Ulf Larsen (diskusjon) 14. mar. 2017 kl. 22:46 (CET)
- Ja, du treffer nok spikeren når du sier at: «Artiklene som har fått disse malene har jo ofte stått slik i årevis». Det er ikke et problem, men kan være et stort problem med malklistring på nye artikler eller artikler som helt klart er i startfase/uferdige. Sistnevnte er så demotiverende som man kan få det. --- Løken (diskusjon) 14. mar. 2017 kl. 23:04 (CET)
- Jeg gjør som Ulf og legger av og til inn litt kilder og referanser - men rører ikke malen! Det får de som syntes den var så grepa tiltak fjerne når de endelig finner at der er nok kilder og referanser til artikkelen.
- Jeg har ikke sjekket antall, men der var visstnok ca. 50 000 i kø for å få mal da klistreboten ble stoppet. Siden er slike maler lagt inn manuelt, slik at avgang og tilvekst i perioder har vært nokså lik.
- Den eneste måten jeg ser til å få bukt med tilveksten, er å hjelpe nykommerne med å få forståelse for hvorfor en bør legge inn info om hvorfra stoffet en legger inn stammer fra, før vedkommende går videre og lager enda flere kildeløsheter. Enten det, eller så må en enes om hva som kan ansees som sikker nok info uten kilder (utopisk tanke, men bør nevnes). --Bjørn som tegner (diskusjon) 14. mar. 2017 kl. 23:26 (CET)
- Jeg blir også ansporet av kildeløse-maler, når jeg egentlig kunne ha tenkt å ha gjort noe annet og viktigere. Men jeg blir også sporet av referanser til SNL til å endre dem. Det er kanskje lett å lenke til SNL, men det er også slapt. Et leksikon lenker til et annet leksikon, det er sirkelargumentasjon, og i tillegg kan det være meningsløst arbeid når vi ikke vet hvor lenge det er før SNL forsvinner for godt. Jeg er heller ikke altfor begeistret for antikvariske kilder som Britannica 1911 eller Nordiska som svenskene lenker til og som sprer seg til oss ved oversettelser. Det er andre kilder som er langt bedre å gå til, blant Nasjonalbiblioteket som det nevnes over, Bokmålsordlista, og bruke Google Bøker med litt smarte søkekriterier, og ikke minst titte i ens egen bokhylle. --Finn Bjørklid (diskusjon) 15. mar. 2017 kl. 00:01 (CET)
- Wikipedia er et sted å begynne. Dersom det ikke finnes kildehenvisninger, det vi kaller referanser, vet vi ikke leseren hvor han skal gå videre. Derfor vil alltid en Wikipedia-artikkel med det samme meningsinnhold som en annen leksikonartikkel, men med referanser, alltid være den beste artikkelen. Fra Britannica 1911 eller SNL eller hvilken som helst annen kilde som ikke oppgir egne kilder, kan man ikke komme videre, men blir stående fast. Jeg gjør omtrent som dere andre og legger på en referanse på referanseløse. Jeg føler jeg har gjort noe nyttig, og med god grunn. Det er forøvrig meget sjeldent at jeg finner feil i det som står. Stoffet kan selvsagt være foreldet, men slik er det jo overalt. Det jeg ikke forstår er at kildeløsmalene ikke skal fjernes, når det ikke er grunn til å ha dem der. En slik mal svekker jo artikkelen mer enn nødvendig. «De» som satte opp malene, kan være døde i morgen. Måtte de leve lenge! Problemet med nybegynnere må løses med faddere og personlig oppfølging av de tilrettevisninger, blant annet ved maler, som nødvendigvis må foretas. Vi kan ikke ha ett godt Wikipedia skrevet av veteraner og ett dårlig skrevet av nybegynnere. Jeg tror det er så enkelt, og så vanskelig.Trygve Nodeland (diskusjon) 15. mar. 2017 kl. 10:15 (CET)
- Jeg blir også ansporet av kildeløse-maler, når jeg egentlig kunne ha tenkt å ha gjort noe annet og viktigere. Men jeg blir også sporet av referanser til SNL til å endre dem. Det er kanskje lett å lenke til SNL, men det er også slapt. Et leksikon lenker til et annet leksikon, det er sirkelargumentasjon, og i tillegg kan det være meningsløst arbeid når vi ikke vet hvor lenge det er før SNL forsvinner for godt. Jeg er heller ikke altfor begeistret for antikvariske kilder som Britannica 1911 eller Nordiska som svenskene lenker til og som sprer seg til oss ved oversettelser. Det er andre kilder som er langt bedre å gå til, blant Nasjonalbiblioteket som det nevnes over, Bokmålsordlista, og bruke Google Bøker med litt smarte søkekriterier, og ikke minst titte i ens egen bokhylle. --Finn Bjørklid (diskusjon) 15. mar. 2017 kl. 00:01 (CET)
- Enig med Finn Bjørklid at det er slapt å lenke til SNL. Men. Bedre med en dårlig kilde, enn ingen kilde. Når det gjelder punktet med sirkelargumentasjon (leksikon lenker til leksikon) synes jeg den gode Finn Bjørklid gjør det litt lett for seg (og oss). Mens SNL har en fagredaksjon så er det mer tilfeldig hvem som bidrar på Wikipedia, halvstuderte styrmenn osv. For en som ikke kjenner til et fagområde så er SNL raskt og fungerer nesten alltid, tast inn snl.no og legg inn søkeordet og en finner en eller annen artikkel som kan benyttes som kilde.
- Mitt sentrale punkt med dette innlegget var (og er) uansett følgende: Da de titusenvis av malene ble lagt på artikler syntes jeg ikke noe om det. Nå er jeg i ferd med å endre mening, rett og slett fordi det for min del synes som dette fungerer. Når jeg kommer over slike artikler så prøver jeg ofte å finne en eller annen kilde, og da er vel hensikten oppnådd? Så mens jeg opprinnelig mente at Jeblad tok feil med å klistre alle disse malene på artikler må jeg nå motvillig innrømme at det fungerer. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 15. mar. 2017 kl. 14:23 (CET)
- Jeg mener det første som må på plass når en artikkel er kildeløs er en referanse som viser at dette er et reelt tema. I så måte fungerer en henvisning til et eller annet leksikon eller annen tematisk sammenstilling. Hvis en kilde verifiserer eksistensen til et eller annet fenomen ved artikkelen så følger det gjerne implisitt at artikkelen faktisk omtaler et reelt tema. Derfor er det viktig å få på en henvisning til fungerende kilde. Hvis det omtalte er et utgitt verk, så bør det på en henvising som gjør det mulig å finne informasjon om dette verket. Hvis det omtalte er en person, så lenk til en biografi på en eller annen ekstern side. Er det en nyoppdaget planet så lenk til siden hos ESA, NASA eller wherever. Det første som brenner er ikke å gi referanse på en sangtittel, eller fødselsdatoen, eller atmosfærens sammensetning, men at referansen på faktoiden implisitt angir eksistensen av platen, personen, eller planeten. (Og ja, en offisiell side er tilstrekkelig til at kildeløs kan fjernes.) Når dette er gjort så mener jeg at kildeløsmalen har utløst det vesentligste, resten er mer et spørsmål om å referansebelegge spesifikke deler av teksten. — Jeblad 15. mar. 2017 kl. 17:36 (CET)
Det er helt utilstrekkelig å "bevise" at noe eksisterer for å fjerne kildeløs-malen. Det største problemet med boten var nettopp når den begynnte å fjerne «Kildeløs»-malen. Den jobben var det store mangler med. Jeg har ikke noe imot at artikler som er kildeløse er merket som akkurat det. Vi har alt for mange artikler som er kildeløse, men ikke er merket.
-- Melen er en god invitt til å gjøre noe med situasjonen og markerer at artikkelen er langt fra ferdig eller akseptabel. Én lenke til en eller annen side som "beviser" at overskriften på artikkelen finnes er helt utilstrekkelig for å fjerne malen. Malen bør få stå inntil det gjenstår vesentlig mindre en halvparten av artikkelen som mangler referanser. Da kan de gjenstående setningene merkes med [trenger referanse]. Jeg synes det er lite hensiktsmessig å sette inn én referanse og så merke resten av setningene med [trenger referanse]. [trenger referanse] egner seg for artikler som i hovedsak har referanser, men hvor det er enkelte setninger/enkeltopplysninger som mangler referanse. Jeg anbefaler å bruke artikkelens diskusjonsside aktivt, både når det merkes og når merker fjernes. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 15. mar. 2017 kl. 18:05 (CET)
- …og det er nettopp problemet. Noen leser et mer omfattende krav inn i kildeløsmalen enn det den er lagd for. — Jeblad 15. mar. 2017 kl. 18:14 (CET)
- Jeg er uenig med Dyveldi og jeg mener det setter helt urealistiske krav til bidragsyterne. Jeg kommer til å fortsette med å legge inn enkle kilder som jeg har gjort på artikkel om poet og deretter fjerne malen kildeløs. Om noen tilbakestiller meg på det så kommer jeg til å kreve en avstemning over saken. Om jeg taper en slik avstemning så bøyer jeg meg selvfølgelig for det, men da har jeg også redigert min siste artikkel med noen slik mal. Ulf Larsen (diskusjon) 15. mar. 2017 kl. 19:27 (CET)
- Til Bjørn som tegner: Jeg tenkte samme tanken (dvs. ikke fjerne malen), men ga det opp. I praksis betyr det at artikkelen er ok, men malen blir stående i årevis... Så like greit å bite det i seg og ta den vekk. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 15. mar. 2017 kl. 19:30 (CET)
- Det er ikke urealistisk å anta at brukerne på Wikipdia er intelligente og ressurssterke. Det er på tide å innse at det intellektuelle nivået på Wikipedia er høyt.
- -- Nå har jeg fikset artikkelen poet. Når hele artikkelen er på én setning og referansen dekker hele artikkelen så er det riktig å fjerne kildeløsmalen. I dette tilfelle var det lagt inn en seksjon for «Eksterne lenker» og jeg minner om at dette er ikke en seksjon for referanser. Seksjonen brukes typisk til å lage en lenke til for eksempel en forfatters hjemmeside. Poeter har ikke generelt noen hjemmeside og seksjonen har ingen nytteverdi i denne artikkelen.
- -- Å redigere og forbedre artikler som er vedlikeholdsmerket er helt valgfritt. Her velger alle selv hva de ønsker å jobbe med. Jeg anbefaler å vise varsomhet og bruke artiklenes diskusjonssider når de er merket hvis det ikke er opplagt at artikkelen ikke lenger skal være merket. Det koster lite å be om andres mening om artikkelen. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 15. mar. 2017 kl. 22:16 (CET)
- Til Bjørn som tegner: Jeg tenkte samme tanken (dvs. ikke fjerne malen), men ga det opp. I praksis betyr det at artikkelen er ok, men malen blir stående i årevis... Så like greit å bite det i seg og ta den vekk. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 15. mar. 2017 kl. 19:30 (CET)
- Dyveldis holdning er en avvisning av gamle og nye bidragsytere. Absolutt siste gang jeg går inn i noen som helst diskusjon med vedkommende. Ulf Larsen (diskusjon) 15. mar. 2017 kl. 22:45 (CET)
Minner om at jeg skrev «Det er ikke urealistisk å anta at brukerne på Wikipdia er intelligente og ressurssterke. Det er på tide å innse at det intellektuelle nivået på Wikipedia er høyt. » Jeg er ganske sikker på at dette er en riktig karakteristikk av bidragsyterne på Wikipedia. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 22. mar. 2017 kl. 19:28 (CET)
Tysklands historie rediger
Kan det snart bli en løsning på denne flyttediskusjonen? Så langt jeg har sett har alle vært enige i å flytte artiklene om Tysklands historie til bedre navn (Det tyske keiserrike, Nazi-Tyskland, osv.) i stedet for å ha navnet Tysklands historie (XXXX–XXXX). Mener også at artikkelforfatter selv har vært enige i endring, og de forskjellige diskusjonssidene har ikke akkurat opplevd en storm av uenighet. Eksempler på sider er Tysklands historie (1918–1933) --> Weimarrepublikken (som også er første ord i artikkelen); Tysklands historie (1933–1945) --> Nazi-Tyskland (jamfør de fleste andre wikier). Det tyske keiserrike har allerede blitt flyttet.--Simen113 (diskusjon) 18. mar. 2017 kl. 12:46 (CET)
- Helt enig i dette, men nok lurt at du tok det opp her. Hvis det ikke kommer motforestillinger innen tråden blir arkivert, er det bare å gjøre det, mener jeg. Er det noen tekniske eller andre ting som vanskeliggjør flytting? --Wikijens (diskusjon) 18. mar. 2017 kl. 13:01 (CET)
- Jeg har ikke kunnskapen til å flytte til en allerede eksisterende side. Eventuelt må jeg bare kopiere hele teksten og flytte den, og deretter lage omdirigering i den tidligere siden.--Simen113 (diskusjon) 19. mar. 2017 kl. 14:18 (CET)
- Nei, ikke klipp og lim. Hvis alle er enige om at dette er en fornuftig flytting, kan en administrator utføre flyttingen, siden Weimarrepublikken (og sikkert tilsvarende for de andre) har en historikk. Eventuelt kan vanlige brukere gjøre en "treleddsflytting":
- Flytt pekersiden Weimarrepublikken til f. eks. Weimarer Republik uten å etterlate omdirigering
- Flytt Tysklands historie (1918–1933) til Weimarrepublikken som nå er ledig (her går det greit å etterlate omdirigering)
- Korriger pekersiden Weimarer Republik så den peker til Weimarrepublikken
- --Wikijens (diskusjon) 19. mar. 2017 kl. 15:13 (CET)
- Jeg er i mot at sidene flyttes. Mvh --Pmt (diskusjon) 19. mar. 2017 kl. 15:15 (CET)
- Det kan virke tilforlatelig å flytte (samme betegnelser på engelsk og tysk), men jeg lurer faktisk på om Tysklands historie (XXXX-ZZZZ) er det mest informative. Ingressen kan lett tilpasses slik at betegnelsen Weimarrepublikken kommer tydelig frem samtidig som artikkelens tittel gjentas i ingressen slik retningslinjene sier. Selv om «Weimarrepublikken» jevnlig brukes som betegnelse for epoken, er det også tvetydig fordi det «Weimarrepublikken» også eller i hovedsak betegner statskonstruksjonen, mens «Tysklands historie (XXXX-ZZZZ)» har et presist scope. --Vennlig hilsen Erik d.y. 19. mar. 2017 kl. 15:44 (CET)
- Nei, ikke klipp og lim. Hvis alle er enige om at dette er en fornuftig flytting, kan en administrator utføre flyttingen, siden Weimarrepublikken (og sikkert tilsvarende for de andre) har en historikk. Eventuelt kan vanlige brukere gjøre en "treleddsflytting":
- Jeg har ikke kunnskapen til å flytte til en allerede eksisterende side. Eventuelt må jeg bare kopiere hele teksten og flytte den, og deretter lage omdirigering i den tidligere siden.--Simen113 (diskusjon) 19. mar. 2017 kl. 14:18 (CET)
Følger bruker Erik d.y. Mvh --Pmt (diskusjon) 19. mar. 2017 kl. 15:49 (CET)
- Jeg trodde at artikkeloppføringen skulle betegne den vanligste formen? Og hvert fall sammenfalle med interwikier, som nærmest unisont velger et konkret navn på artiklene om Tysklands historie. I tillegg er vel «Weimarrepublikken» mer nøyaktig, med mindre man begynner å innføre nøyaktige datoer, som (Tysklands historie (9. november 1918–23. mars 1933), siden «Weimarrepublikken» mer nøyaktig dekker tidsperioden. Virker som det til og med er uenighet om staten ble etablert 1918 eller 1919 i nåværende artikkel. Denne forvirringen forsvinner med «Weimarrepublikken».--Simen113 (diskusjon) 19. mar. 2017 kl. 16:33 (CET)
- WPs utgangspunkt er at det vanligste navnet (på norsk) for den tingen som omtales skal brukes. Ikke noe krav om at det skal sammenfalle med interwiki, NO WP driver selvstendig og skal dessuten følge norsk (hva som er vanlig i norske kilder, hvordan ordene oppfattes på norsk). Jeg søkte raskt gjennom Bokhylla.no (det gir ofte en god pekepinn), og over 1000 bøker av de digitaliserte hos NB bruker uttrykket «Weimarrepublikken». Så det er ikke tvil om at dette er vanlig. Min innvendig går imidlertid på en viktig nyanse (som også fremgår av de bøkene jeg kjapt bladde gjennom): «Weimarrepublikken» er et mangetydig ord som ofte brukes om Tysklands forfatning/regime og politiske forhold i mellomkrigstiden, «Tysklands historie» favner imidlertid videre enn politisk historie. Mer uformelt brukes også uttrykk som «Weimar-Tyskland», «Weimar-tiden» eller rett slett «Weimar». Jeg synes «Tysklands historie (XXXX-ZZZZ)» er presise, nøytrale og informative titler, intet tapt med slike titler («Weimarrepublikken» omdirigerer jo). --Vennlig hilsen Erik d.y. 19. mar. 2017 kl. 17:03 (CET)
- Men Weimarrepublikken omfavner jo Tysklands historie fra denne perioden. Det innbefatter jo alt innen Tysklands historie denne perioden, ikke bare det politiske, men også det sosiale, kulturelle, militære (Reichswehr), med mer. Man prater jo om filmer fra Weimarrepublikken, eller kunst. Det blir som å si at Keiserdømmet Brasil burde hete Brasils historie (1822–1889), eller å si at Det tyske keiserrike kun bør omhandle styresettet, og ikke statsdannelsen med alle aspekter av dens eksistens, som kunst, militære, sosiale forhold, og politikk. På samme måte betegner jo «Nazi-Tyskland» ikke bare politikken i Tyskland på den tiden, men også militære og sosiale forhold. Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk bør da hete Russlands historie 1917—1991, eksempelvis.--Simen113 (diskusjon) 19. mar. 2017 kl. 17:54 (CET)
- (red. koll.) Satt på spissen er etter min mening "Tysklands historie (1918–1933)" ikke "notabelt" for egen artikkel med mindre det er et eller annet som gjør akkurat denne årstallsinndelingen meningsfull. I dette tilfellet er jo ikke avgrensningen tilfeldig, men da burde tittelen reflektere det. Jeg synes det er mye bedre med tematisk avgrensede artikler som Vikingtiden eller evt. Vikingtiden i Norge i stedet for at man klipper opp Norges historie i biter (fordi den er for lang?) og lager "Norges historie (800–1050)" osv. Samme med Elisabethansk tid, Viktoriatiden (inkonsistensen i navneform kan sikkert diskuteres) for England, eller alle underartiklene for epoker i Frankrikes historie som man kan se i boksen til høyre. Det er jo riktig at no.wp driver selvstendig, men jeg klarer ikke å se i dette tilfellet at vi har sett lyset i motsetning til alle andre, heller ikke at epokeinndelingen for tysk historie skulle skille seg prinsipielt fra andre land. --Wikijens (diskusjon) 19. mar. 2017 kl. 18:07 (CET)
- En slags analogi: En tilfeldig avgrensning av en del av en gate, la oss si fra nr. 64 til nr. 88 i Colletts gate (Oslo), er ikke notabelt for egen artikkel, uansett hvor lang gaten eller artikkelen om gaten er. Men nå er allikevel "Colletts gate (64–88)" en meningsfull entitet fordi denne delen tidligere var en egen gate med eget navn. Artikkel om denne ligger da selvfølgelig på Asbjørnsens gate (Oslo) og ikke på Colletts gate (64–88). --Wikijens (diskusjon) 19. mar. 2017 kl. 18:19 (CET)
- WPs utgangspunkt er at det vanligste navnet (på norsk) for den tingen som omtales skal brukes. Ikke noe krav om at det skal sammenfalle med interwiki, NO WP driver selvstendig og skal dessuten følge norsk (hva som er vanlig i norske kilder, hvordan ordene oppfattes på norsk). Jeg søkte raskt gjennom Bokhylla.no (det gir ofte en god pekepinn), og over 1000 bøker av de digitaliserte hos NB bruker uttrykket «Weimarrepublikken». Så det er ikke tvil om at dette er vanlig. Min innvendig går imidlertid på en viktig nyanse (som også fremgår av de bøkene jeg kjapt bladde gjennom): «Weimarrepublikken» er et mangetydig ord som ofte brukes om Tysklands forfatning/regime og politiske forhold i mellomkrigstiden, «Tysklands historie» favner imidlertid videre enn politisk historie. Mer uformelt brukes også uttrykk som «Weimar-Tyskland», «Weimar-tiden» eller rett slett «Weimar». Jeg synes «Tysklands historie (XXXX-ZZZZ)» er presise, nøytrale og informative titler, intet tapt med slike titler («Weimarrepublikken» omdirigerer jo). --Vennlig hilsen Erik d.y. 19. mar. 2017 kl. 17:03 (CET)
- Jeg trodde at artikkeloppføringen skulle betegne den vanligste formen? Og hvert fall sammenfalle med interwikier, som nærmest unisont velger et konkret navn på artiklene om Tysklands historie. I tillegg er vel «Weimarrepublikken» mer nøyaktig, med mindre man begynner å innføre nøyaktige datoer, som (Tysklands historie (9. november 1918–23. mars 1933), siden «Weimarrepublikken» mer nøyaktig dekker tidsperioden. Virker som det til og med er uenighet om staten ble etablert 1918 eller 1919 i nåværende artikkel. Denne forvirringen forsvinner med «Weimarrepublikken».--Simen113 (diskusjon) 19. mar. 2017 kl. 16:33 (CET)
- Syns det var en god analogi.--Simen113 (diskusjon) 19. mar. 2017 kl. 18:59 (CET)
- Artiklenes navn er vel uttrykk for et ønske å dele Tysklands historie i naturlige bolker, men også være sikret å få med samtlige årstall i hele artikkel-suiten. Det er vel ikke alltid at det finnes andre navn på den aktuelle stat som er helt dekkende på hver og en av disse bolkene. Tysklands historie (1814–1871), er et eksempel på dette. Artikkelen mangler forøvrig en «tvilling» på andre språk, og det finner jeg mer problematisk. Det tyske keiserrike er et unntak, mht naturlig periode og stat. Weimarrepublikken kom vel først i 1919 og ikke allerede i 1918, noe som også gjenspeiles i infoboksen, men jeg er enig i å ta med 1918 i en artikkel som skal dekke en periode. Nazi-Tyskland er kanskje enklere på denne perioden, for det var ikke noen stat som het det men en periode. Men hvor hører den første Hitler-regjeringen hjemme? Det brukes forøvrig ulike navn på parallellartiklene for perioden 1933-45 på ulike språk: Det tredje rike (nynorsk), Deutsches Reich 1933 bis 1945 (tysk), Nazityskland (svensk og flere andre tilsvarende). Tysklands historie (1945-1990) er naturligvis ikke bare Forbundsrepublikken. Den tilsvarende artikkel på tysk kalles Nachkriegszeit in Deutschland. Jeg synes det viktigste er at vi i slike saker legger oss på oppdelingen av historien i de perioder man har gjort det på de store språkene, for å kunne hente «synergier» ut av det, ved at leseren kan gå frem og tilbake. Men en inndeling etter årstall har jeg prinsipielt ikke noe imot. Vi må med andre ord avgjøre hva som styrer overskriftene, er det naturlig tidsperiode eller stat. Her er det nok kronologien, og da synes jeg at overskriftene er gode - nok. Trygve Nodeland (diskusjon) 19. mar. 2017 kl. 19:44 (CET)
- Jeg synes det at det ikke finnes noe naturlig navn for Tysklands historie (1814–1871), for ikke å snakke om det faktum at hverken tysk, engelsk eller noen annen språkversjon (tilsynelatende) har en tilsvarende artikkel, nettopp viser at dette er en unaturlig entitet. Stoffet er jo godt, så det må uansett på ett eller annet vis beholdes, men kanskje det er hensiktsmessig med annen inndeling. Overartikkelen Tysklands historie behøver jo ikke nødvendigvis være så knapp. Endel tidligere oppdeling av lange artikler hadde med tekniske begrensninger å gjøre, tror serveren ble overbelastet hvis artiklene kom over 30.000 bytes eller noe. Dette tror jeg ikke gjelder lenger. Når det er sagt, ser jeg absolutt poenget med å ha en noe mindre detaljert oversiktsartikkel, hvor man etter eget valg kan dykke ned i det mer detaljerte for enkelte deler, spørsmålet er vel da hvilken oppdeling som er best. Det jeg tror vi må komme litt bort fra, er idéen om at det er en slags idealstørrelse for artikler, at det skal oppdeles i "passende" biter. Til det konkrete eksempelet ville vel Det tyske forbund dekke den første delen og Det tyske keiserrike dekke den andre delen. Men igjen, her kreves det nok endel mere arbeid. --Wikijens (diskusjon) 19. mar. 2017 kl. 20:13 (CET)
- Vil bare skyte inn at starten på Hitlers regjering passer inn i Weimarrepublikken, mens det etter etableringen av Fullmaktsloven bør betegnes som Nazi-Tyskland. Ellers enig med Wikijens om det meste, som artikkelen om perioden 1814 til 1871 bør deles opp for å finne tilsvarende epokeinndeling hos andre wikier.--Simen113 (diskusjon) 20. mar. 2017 kl. 02:51 (CET)
- Jeg skal ikke være uenig med siste taler Simen113 i det som sies. 1918-1933-artikkelen kan nok også deles opp. Det jeg mener, er at det var lurt å lage artikler om tidsepoker først. Nå kan vi dele dette opp i mindre artikler. Men jeg tror ikke at flytting av en artikkel om tidsepoke nødvendigvis er den beste løsningen. Weimarrepublikken kan trenge en egen artikkel. Det samme kan tiden fra novemberrevolusjonen i 1918 til Weimarforsamlingen. Presidialregjeringene mot slutten av perioden, mangler også en artikkel. Det jeg tror på er å beholde oversikten i tidsepoker, samtidig som man bryter dette opp i mindre artikler som går dypere i stoffet. Navbokser er også til hjelp. De boksene som brukes av Deutsches Historisches Museum i Lemo, er gode retningsvisere. Jeg har forøvrig opprettet kontakt med informasjonsavdelingen på dette museet. De viste meg denne siden. Det er ikke sikkert den er er ny for alle, men ville ikke ha funnet den på egen hånd. Det er jo mulig at man der finner bilder som en kunne be om å bli postet på commons. Trygve Nodeland (diskusjon) 20. mar. 2017 kl. 08:54 (CET)
- Vil bare skyte inn at starten på Hitlers regjering passer inn i Weimarrepublikken, mens det etter etableringen av Fullmaktsloven bør betegnes som Nazi-Tyskland. Ellers enig med Wikijens om det meste, som artikkelen om perioden 1814 til 1871 bør deles opp for å finne tilsvarende epokeinndeling hos andre wikier.--Simen113 (diskusjon) 20. mar. 2017 kl. 02:51 (CET)
- Jeg synes det at det ikke finnes noe naturlig navn for Tysklands historie (1814–1871), for ikke å snakke om det faktum at hverken tysk, engelsk eller noen annen språkversjon (tilsynelatende) har en tilsvarende artikkel, nettopp viser at dette er en unaturlig entitet. Stoffet er jo godt, så det må uansett på ett eller annet vis beholdes, men kanskje det er hensiktsmessig med annen inndeling. Overartikkelen Tysklands historie behøver jo ikke nødvendigvis være så knapp. Endel tidligere oppdeling av lange artikler hadde med tekniske begrensninger å gjøre, tror serveren ble overbelastet hvis artiklene kom over 30.000 bytes eller noe. Dette tror jeg ikke gjelder lenger. Når det er sagt, ser jeg absolutt poenget med å ha en noe mindre detaljert oversiktsartikkel, hvor man etter eget valg kan dykke ned i det mer detaljerte for enkelte deler, spørsmålet er vel da hvilken oppdeling som er best. Det jeg tror vi må komme litt bort fra, er idéen om at det er en slags idealstørrelse for artikler, at det skal oppdeles i "passende" biter. Til det konkrete eksempelet ville vel Det tyske forbund dekke den første delen og Det tyske keiserrike dekke den andre delen. Men igjen, her kreves det nok endel mere arbeid. --Wikijens (diskusjon) 19. mar. 2017 kl. 20:13 (CET)
- Artiklenes navn er vel uttrykk for et ønske å dele Tysklands historie i naturlige bolker, men også være sikret å få med samtlige årstall i hele artikkel-suiten. Det er vel ikke alltid at det finnes andre navn på den aktuelle stat som er helt dekkende på hver og en av disse bolkene. Tysklands historie (1814–1871), er et eksempel på dette. Artikkelen mangler forøvrig en «tvilling» på andre språk, og det finner jeg mer problematisk. Det tyske keiserrike er et unntak, mht naturlig periode og stat. Weimarrepublikken kom vel først i 1919 og ikke allerede i 1918, noe som også gjenspeiles i infoboksen, men jeg er enig i å ta med 1918 i en artikkel som skal dekke en periode. Nazi-Tyskland er kanskje enklere på denne perioden, for det var ikke noen stat som het det men en periode. Men hvor hører den første Hitler-regjeringen hjemme? Det brukes forøvrig ulike navn på parallellartiklene for perioden 1933-45 på ulike språk: Det tredje rike (nynorsk), Deutsches Reich 1933 bis 1945 (tysk), Nazityskland (svensk og flere andre tilsvarende). Tysklands historie (1945-1990) er naturligvis ikke bare Forbundsrepublikken. Den tilsvarende artikkel på tysk kalles Nachkriegszeit in Deutschland. Jeg synes det viktigste er at vi i slike saker legger oss på oppdelingen av historien i de perioder man har gjort det på de store språkene, for å kunne hente «synergier» ut av det, ved at leseren kan gå frem og tilbake. Men en inndeling etter årstall har jeg prinsipielt ikke noe imot. Vi må med andre ord avgjøre hva som styrer overskriftene, er det naturlig tidsperiode eller stat. Her er det nok kronologien, og da synes jeg at overskriftene er gode - nok. Trygve Nodeland (diskusjon) 19. mar. 2017 kl. 19:44 (CET)
Jeg synes for så vidt ikke dette er noen stor sak, men ser heller ikke noe akutt behov for å flytte. Utgangspunktet bør være "naturlige" eller allment aksepterte epoker (år fra-til), for Tyskland er 1918-1933-1945 helt klart nøkkelår. Jeg tror ikke vi trenger å være mer nøyaktige mht dato i og med at artiklene uansett må overlappe noe for å gi sammenheng, for eksempel er bakgrunnen for Tysklands historie fra 1945 krigen og det totale nederlaget, så det er ikke mulig å begynne helt skarpt 8. mai kl 7 om morgenen. «Tysklands historie 1918-1933» synes jeg er god tittel, den er nøytral, informativ og presis, det er altså ikke noe galt med den. «Weimarrepublikken» brukes til dels i samme betydning, altså altomfattende for Tyskland i den perioden, men betegnelsen brukes også snevrere om det spesielle regimet eller styresettet i perioden. For eksempel raskt søk i Atekst: «Det var ikke forutbestemt at den plagede Weimarrepublikken skulle ende med at Hitler ble rikskansler i 1933.» (Morgenbladet 14. oktober); «Weimarrepublikken klora seg rett nok fast i fjorten år, mot alle odds, hundsa og herja med som han blei frå innsida av...» (Dag og tid, 4. november); «Hitler fikk sin Riksdagsbrann 27. februar 1933 og tyskerne mistet sin grunnleggende borgerrettighetene som Weimarrepublikken hadde gitt dem.» (Telemarksavisa, 18. juli); «Dette var året da den gamle Weimarrepublikken tok slutt, og Hitler kom til makten.» (Vårt land, 10. juni). Generelt mener jeg vi bør tilstrebe betegnelser som i minst mulig grad blander sammen land og statskonstruksjon, selv om disse tingen har en tendens til å flyte sammen i språkets tvetydigheter. Ved å bruke «Tysklands historie 1918-1933» er vi helt tydelige på at artikkelen handler om alle sider ved landets historie i perioden, ikke bare om Weimar som konstruksjon og den politiske utviklingen som fulgte.Vennlig hilsen Erik d.y. 20. mar. 2017 kl. 14:05 (CET)
- Jeg må jo si at jeg føler at disse epokenavnene vi diskuterer og som er nærmest unisont brukt på andre språk, legemliggjør landets historie i denne perioden. Det er som Wikijens sa, Tysklands historie (1918–1933) er og blir Weimarrepublikkens historie. Når man skriver om en persons fødsel i 1927, fortelles det om at han ble født i Weimarrepublikken, ikke Tyskland. Likeledes er Adolf Hitler født i «Braunau am Inn i Østerrike-Ungarn», ikke bare Østerrike, selv om det isolert sett er riktig.--Simen113 (diskusjon) 20. mar. 2017 kl. 14:24 (CET)
- At Tysklands historie (1918–1933) er og blir Weimarrepublikkens historie er vel en påstand og ikke et faktum? Mvh --Pmt (diskusjon) 20. mar. 2017 kl. 18:53 (CET)
- Kan du si noe annet? Denne delen av Tysklands historie refereres til som Weimarrepublikken. Med mindre du benytter en annen definisjon av Tyskland som alle tysktalende områder i Europa (Østerrike, osv.), så var Tyskland i dette tidsrommet Weimarrepublikken.--Simen113 (diskusjon) 20. mar. 2017 kl. 19:02 (CET)
- Ikke en gang forfatningen som ble vedtatt i Weimar var Weimar republikkens forfatning, men Verfassung des Deutschen Reiches, Det tyske rikes forfatning. Presidentene Friedrich Ebert og Paul von Hindenburg var Reichspräsidenten i Deutsches Reich. Mvh --Pmt (diskusjon) 20. mar. 2017 kl. 19:22 (CET)
- Så klart, Tyskland har oppgjennom hatt navnet Deutches Reich i sine forskjellige former. Men jeg syns det er viktig bare å se på den tyske artikkelens navn, dvs. Weimarer Republik. Engelsk Wikipedia understreker at dette er en uformell definisjon, da staten het Deutsches Reich i Tyskland, og Germany i England. Allikevel benyttes dette navnet fordi det er blitt tradisjon, også i lærebøker. Da må jo Det tyske keiserrike (som også heter Deutches Kaiserreich på tysk Wiki) også inngå i dette kun fordi det hadde navnet Deutches Reich offisielt. Man må huske at mange av disse statene anså seg som rettmessige etterfølgere, eller en kontinuasjon av samme stat, men i virkeligheten kan man skjelne tydelig mellom de forskjellige variasjonene til landet. Hvis man går utfra selvdefinering så må jo alle artiklene om Frankrikes historie som republikk gå separat fra Frankrikes historie som monarki, siden det i en periode vekslet mellom å være republikk og monarki, alle under samme navn (Royaume Francais eller République française), men allikevel skiller man jo inn i Den første, Den andre, og Den tredje republikk, osv.--Simen113 (diskusjon) 20. mar. 2017 kl. 20:13 (CET)
- Men er det noen som mener at Weimarrepublikken ble etablert før august 1919 (i Weimar)? Er det slik at den starter i november 1918? Trygve Nodeland (diskusjon) 20. mar. 2017 kl. 22:52 (CET)
- Tror det er fordi noen inkluderer perioden direkte etter keiserrikets fall, dvs. de turbulente revolusjonsmånedene fra keiserens abdisering.--Simen113 (diskusjon) 20. mar. 2017 kl. 22:58 (CET)
- Men er det noen som mener at Weimarrepublikken ble etablert før august 1919 (i Weimar)? Er det slik at den starter i november 1918? Trygve Nodeland (diskusjon) 20. mar. 2017 kl. 22:52 (CET)
- Så klart, Tyskland har oppgjennom hatt navnet Deutches Reich i sine forskjellige former. Men jeg syns det er viktig bare å se på den tyske artikkelens navn, dvs. Weimarer Republik. Engelsk Wikipedia understreker at dette er en uformell definisjon, da staten het Deutsches Reich i Tyskland, og Germany i England. Allikevel benyttes dette navnet fordi det er blitt tradisjon, også i lærebøker. Da må jo Det tyske keiserrike (som også heter Deutches Kaiserreich på tysk Wiki) også inngå i dette kun fordi det hadde navnet Deutches Reich offisielt. Man må huske at mange av disse statene anså seg som rettmessige etterfølgere, eller en kontinuasjon av samme stat, men i virkeligheten kan man skjelne tydelig mellom de forskjellige variasjonene til landet. Hvis man går utfra selvdefinering så må jo alle artiklene om Frankrikes historie som republikk gå separat fra Frankrikes historie som monarki, siden det i en periode vekslet mellom å være republikk og monarki, alle under samme navn (Royaume Francais eller République française), men allikevel skiller man jo inn i Den første, Den andre, og Den tredje republikk, osv.--Simen113 (diskusjon) 20. mar. 2017 kl. 20:13 (CET)
- Ikke en gang forfatningen som ble vedtatt i Weimar var Weimar republikkens forfatning, men Verfassung des Deutschen Reiches, Det tyske rikes forfatning. Presidentene Friedrich Ebert og Paul von Hindenburg var Reichspräsidenten i Deutsches Reich. Mvh --Pmt (diskusjon) 20. mar. 2017 kl. 19:22 (CET)
- Kan du si noe annet? Denne delen av Tysklands historie refereres til som Weimarrepublikken. Med mindre du benytter en annen definisjon av Tyskland som alle tysktalende områder i Europa (Østerrike, osv.), så var Tyskland i dette tidsrommet Weimarrepublikken.--Simen113 (diskusjon) 20. mar. 2017 kl. 19:02 (CET)
- At Tysklands historie (1918–1933) er og blir Weimarrepublikkens historie er vel en påstand og ikke et faktum? Mvh --Pmt (diskusjon) 20. mar. 2017 kl. 18:53 (CET)
Verfassung des Deutschen Reiches, Det tyske rikes forfatning ble vedtatt 14. august 1919 i Weimar. Oktoberreformene og Novemberrevolusjonen førte til at Karl Liebknecht og to timer senere Philipp Scheidemann proklamerte den Tyske republikken, die Deutsche Republik] 9. november 1918. Fra 10. november var så Rat der Volksbeauftragten (norsk: Folkerepresentantenes råd) var en overgangsregjering i Tyskland, til riksdagsvalget 19. januar 1919. Regjeringen som ble ledet av Friedrich Ebert, SPD støttet seg i utgangspunktet på en koalisjon mellom SPD og USPD. Koalisjonen ble oppløst i romjulen 1918, og SPD regjerte deretter videre alene, til etter riksdagsvalget. Mvh --Pmt (diskusjon) 20. mar. 2017 kl. 23:18 (CET)
Jeg er enig med Erik i at det er mest logisk å beholde titler på en slik artikkelsuite på den formen de har i dag, med årstall. Vi har kanskje også en sterkere tradisjon her for å bruke årstall i parenteser i titler. Weimarrepublikken er en uformell betegnelse (og finnes dessuten med andre skriveformer som Weimar-Tyskland, Weimar-tiden osv. som påpekt av andre), og har en sterk konnotasjon av politisk historie. Det er også vanskelig å tenke seg noe alternativt navn på Tysklands historie (1945–1990). --Bjerrebæk (diskusjon) 21. mar. 2017 kl. 00:25 (CET)
- Det er klart at Weimarrepublikken av flere brukes som et navn på Tyskland fra 1919 til 1933. Som vi alle vet er dette et kallenavn og intet offisielt navn. Ikke desto mindre brukes det i artikkeloverskrifter flere steder, for eksempel i SNL. Noen vil gi det gyldighet også før august 1919, og sluttdatoen for dette uoffisielle begrepet, kan også være uklar. Det jeg vil foreslå er at diskusjonen tas opp igjen om ett år. Da kan vi se om artiklene om Tyskland fra oktober 1918 til august 1919 er blitt større og bedre. Da kan kanskje én artikkel avgrenses til Weimarrepublikken, som jeg nok mener starter i august 1919. Videre er det også mye å skrive om i overgangen til Det tredje rike, regnet ved den endelige dato for maktovertakelsen. Jeg vil også oppfordre til å lage en riktig god navigeringsboks som kan lede leseren så og si fra hendelse til hendelse, innenfor rammen av oktober 1918 og Hindenburgs død i 1934. Når det gjelder temaer vil jeg nok en gang vise til Deutsches Historisches Museum som stadig utvider sin liste over artikler i denne perioden - og lager gode infobokser. Det er flott at så mange er interessert i temaet, og fint at det tas opp, på den ene eller andre måten. Trygve Nodeland (diskusjon) 21. mar. 2017 kl. 09:11 (CET)
- Har egentlig sagt mitt i denne diskusjonen, men vil bare til sist påpeke at utover det prinsipielle (som noen sikkert synes er pedanteri) i at jeg mener artikkelavgrensning skal være basert på faktiske "entiteter", ikke på at det skal være passelig store "bolker", er det også det praktiske aspektet, nemlig at iw-lenking (som jeg anser som noe av det beste med Wikipedia i forhold til andre oppslagsverk) ofte umuliggjøres når det gjøres på måten som flertallet ønsker her. Nå går det til nød siden våre årstallavgrensninger stort sett svarer til epokeinndelingen hos andre, men for eksempel i Liste over nummererte småplaneter: 1001–2000 mister vi lenker til svensk og tysk, fordi de har funnet det praktisk å dele opp i 500 av gangen (de:Liste der Asteroiden, Nummer 501 bis 1000). Samme vil skje hvis noen andre språk skulle ha tilsvarende Liste over Norges landskamper i fotball for herrer 1990–1994 men med annen årsinndeling. Kronologisk liste over norske TV-programmer på 1950- og 1960-tallet vil ikke få noen iw-lenke, hvis andre språkversjoner ikke skulle finne det for godt å slå sammen akkurat disse to tiårene (se bort fra at de to siste eksemplene er særnorske temaer). Liste over konsistorier 701–999 får aldri iw-lenker med mindre andre språkversjoner synes akkurat disse årene utgjør en passelig avgrensning. --Wikijens (diskusjon) 21. mar. 2017 kl. 13:06 (CET)
- Det er mulig å vente ett år sikkert, men jeg lurer på om det beste hadde vært å utføre en avstemning eller lignende. Jeg har fortsatt oppfatning at det er absolutt best å flytte til det vanligste oppslagsordet, som også er navnet benyttet på tysk og engelsk Wiki (her bør tysk Wikipedia gi litt tyngde til beslutningen). Om den ikke lykkes, kan det ventes ett år og så kan det tas opp på nytt da. Vi har jo en artikkel om Tysklands historie, hvor eventuelle nyanser man anser som fraværende ved å bruke navnet Weimarrepublikken kan føres inn, med {{utdypende}} lenke øverst i avsnittet.--Simen113 (diskusjon) 21. mar. 2017 kl. 13:19 (CET)
- Det er lov til å foreslå avstemning, men det virker ikke som om det er konsensus for en slik løsning, selv om det er flere som deler din oppfatning. Jeg vil tro det er inspirerende å bli møtt med et engasjement! Artikler som de vi her snakker om, går rett inn i skolestua, så det er om å gjøre å skrive dem godt. Kunne det vært laget en liste over de artikler som det er bruk for i perioden? Det går vel an å henge en slik liste på Tysklandsportalen, for eksempel. Den er det forresten stort sett bare jeg som interesserer meg for, men det er et stort behov for oppgradering og vedlikehold av denne.Trygve Nodeland (diskusjon) 21. mar. 2017 kl. 17:19 (CET)
- Det er mulig å vente ett år sikkert, men jeg lurer på om det beste hadde vært å utføre en avstemning eller lignende. Jeg har fortsatt oppfatning at det er absolutt best å flytte til det vanligste oppslagsordet, som også er navnet benyttet på tysk og engelsk Wiki (her bør tysk Wikipedia gi litt tyngde til beslutningen). Om den ikke lykkes, kan det ventes ett år og så kan det tas opp på nytt da. Vi har jo en artikkel om Tysklands historie, hvor eventuelle nyanser man anser som fraværende ved å bruke navnet Weimarrepublikken kan føres inn, med {{utdypende}} lenke øverst i avsnittet.--Simen113 (diskusjon) 21. mar. 2017 kl. 13:19 (CET)
- Har egentlig sagt mitt i denne diskusjonen, men vil bare til sist påpeke at utover det prinsipielle (som noen sikkert synes er pedanteri) i at jeg mener artikkelavgrensning skal være basert på faktiske "entiteter", ikke på at det skal være passelig store "bolker", er det også det praktiske aspektet, nemlig at iw-lenking (som jeg anser som noe av det beste med Wikipedia i forhold til andre oppslagsverk) ofte umuliggjøres når det gjøres på måten som flertallet ønsker her. Nå går det til nød siden våre årstallavgrensninger stort sett svarer til epokeinndelingen hos andre, men for eksempel i Liste over nummererte småplaneter: 1001–2000 mister vi lenker til svensk og tysk, fordi de har funnet det praktisk å dele opp i 500 av gangen (de:Liste der Asteroiden, Nummer 501 bis 1000). Samme vil skje hvis noen andre språk skulle ha tilsvarende Liste over Norges landskamper i fotball for herrer 1990–1994 men med annen årsinndeling. Kronologisk liste over norske TV-programmer på 1950- og 1960-tallet vil ikke få noen iw-lenke, hvis andre språkversjoner ikke skulle finne det for godt å slå sammen akkurat disse to tiårene (se bort fra at de to siste eksemplene er særnorske temaer). Liste over konsistorier 701–999 får aldri iw-lenker med mindre andre språkversjoner synes akkurat disse årene utgjør en passelig avgrensning. --Wikijens (diskusjon) 21. mar. 2017 kl. 13:06 (CET)
Jeg er litt enig i at aksepterte navn på epoker er å foretrekke, men det kan vel noen ganger være unntak? Jeg likte artikkelen Tysklands historie (1814–1871) veldig godt. Den ga meg oversyn over perioden, godt strukturert med korte seksjoner og lenker til utdypende artikler, et oversyn jeg ikke fant i noen av artiklene om Det tyske forbund og jeg synes heller ikke at Det tyske forbund burde være strukturert på samme måte som Tysklands historie (1814–1871) selv om de dekker samme periode. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 22. mar. 2017 kl. 19:25 (CET)
Wikidager i Trondheim. Hvorfor så få? rediger
Det er fint i Trondheim om våren. Vi kan risikere at det rett og slett blir interessante wikidager, og at vi treffer wikipedanter vi ikke har snakket/wikipedert med før. Hvorfor bare 11–12 påmeldte?!? Bor dere for langt unna, alle sammen? Meld dere på! Syns jeg! Wikidager i Trondheim 2017 Kjersti L. (diskusjon) 21. mar. 2017 kl. 13:46 (CET)
- Vurderer. Må bare se hvordan jeg får dagene til å gå i hop. Og finne overnatting. Vinguru (diskusjon) 21. mar. 2017 kl. 14:34 (CET)
- Det er i min jobbperiode og da må jeg ta meg fri to dager (3000 x 2), flyreise + hotell, dvs. rundt ti tusen kroner. Jeg prøver å stille på hva som er av relevante Wiki-arrangement, men det blir i overkant mye penger ut i forhold til hva jeg synes jeg får tilbake. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 21. mar. 2017 kl. 17:43 (CET)
- Wikimedia Norge dekker reiseutgifter for alle medlemmer. Bare ta kontakt med meg. Håper mange tar turen! Velkommen!--Astrid Carlsen (WMNO) (diskusjon) 21. mar. 2017 kl. 20:42 (CET)
- Er klar over at WMNO dekker reiseutgifter, men for meg er det den minste delen av hva det eventuelt ville kostet. Så jeg må dessverre melde avbud denne gang. Håper at det blir et bra arrangement og at de som deltar blir fornøyd. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 22. mar. 2017 kl. 15:36 (CET)
- Det har da kommet noen påmeldinger til nå. Vinguru (diskusjon) 22. mar. 2017 kl. 17:42 (CET)
Hva er en artikkel, og hva er nok av kilder? rediger
Muligens er jeg i utakt med resten her inne, men jeg mener at Wikipedia er artikler om ting. Disse artiklene beskriver tingene i form av tekst, ikke opplistinger. Hvis vi lister opp ting så er det for å oppnå bestemte formål som typisk kommer som følge av det vi har omtalt. Med andre ord så trenger vi en tilstrekkelig tekst for å forsvare en oppføring. Tidligere har jeg forsøkt å argumentere for at vi skulle ha et minimumskrav på tre setninger og seks faktaopplysninger, og at disse skulle ha kilde. (Med denne siste setningen så har paragrafen seks setninger og tolv fakta.)
| Faktaene i paragrafen |
|---|
|
Litt løst har teksten faktoidene
|
Med andre ord så er vi da nede i en artikkel som er halvparten av ovenstående paragraf. Det er ikke akkurat en stor artikkel.
Hvis vi kun tar med brødtekst så er det nokså mange artikler som faller gjennom. For å ta noen eksempler, disse er ikke spesielt dårlige, de er kun eksempler som er noenlunde beskrivende. Merk at dette ikke er et ønske om å slette disse artiklene, det er et ønske om at vi skal legge litt mer arbeid i artikler.
Se på Hei (album) [18], her er det syv faktaopplysninger og tre setninger. Kun én faktaopplysning understøttes av oppgitt referanse, og da kun om en antar at «debuttalbum» er det samme som «første studioalbum». Dernest er det to andre artikler om samme verket, men i et litt annet uttrykk. Hei – Fan-Spesial [19] har fire faktaopplysninger og to setninger. Referansen dekker at utgivelsen er en «spesialutgave». Hei – Instrumental [20] har tre faktaopplysninger i en setning. Det er ingen referanse. Alle referanser går til salgssider hos Platekompaniet.
Albumet Hei kan passere med hensyn på innhold, men referansen som er oppgitt er for dårlig. Dette er en salgsside, og i beste fall hører den hjemme under eksterne lenker. Jeg ville foretrukket reelle referanser til omtale i aviser. De to andre artiklene er kun opplistinger, uten egentlig innhold. Husk tre setninger og seks faktaopplysninger er kun et nedre minimum.
Jeg tror dette kommer av at folk har sett seg blinde på forlag og navn, og lar alt passere bare de på noe vis er «etablerte». Jeg mener at er det utgitt et verk så er dette relevant, men det er ikke gitt at artikkelen skal beholdes. Artikkelen om verket skal ha tilstrekkelig innhold, og det skal finnes tilstrekkelige kilder. En omtale hos en eller annen lokal filleavis er bedre enn en side hos en eller annen selger. Det eneste siden hos selgeren viser er at utgivelsen er i salg, alt annet er potensielt hype.
Det jeg ønsker meg er at når artikler blir små så skal vi bli tøffere på hva som er minimumskravet til kilder. Jeg tror faktisk jeg vil si det så sterkt at når vi er nede i tre setninger med brødtekst, og seks faktaopplysninger, så skal alle opplysninger ha kilder. Det finnes definisjoner som er kortere enn tre setninger, eller kan gjøres kortere, men dette er ikke om dem. Dette er om artikler som beskriver ting. — Jeblad 21. mar. 2017 kl. 14:53 (CET)
- Det er i alle fall på et par felt jeg er en smule uenig med Jeblad her. Det ene er det sterke skillet mellom tekst og opplisting. I artikkelen om albumet Hei kunne sporlista naturligvis erstattes med en tekst: «Albumet inneholder ti låter. Den første heter X og varer i Y minutter. Den andre ...» Dette ville etter Jeblads tankemåte økt artikkelens faktainnhold med 21 opplysninger, men informasjonen ville blitt mindre oversiktlig og tilgjengelig. Det andre jeg er delvis uenig i, er vurderinga av kilder. Det er nok riktig at aviser gjerne er bedre enn butikkopplysninger. Men også her er det vel av interesse å foreta ei konkret vurdering. Dersom ei pressemelding fra plateselskapet inneholder sporopplysninger, ser jeg liten grunn til ikke å akseptere det som kilde. Hilsen GAD (diskusjon) 22. mar. 2017 kl. 20:46 (CET)
Tradisjonelle medier og faktasjekk rediger
De tradisjonelle mediene har begynt å røre på seg med tanke på faktasjekking og oppretter Faktasjekk.no. Jeg vil tro det har med de siste årenes fremvekst av plantede nyheter, ikke minst siden sommeren 2016. Se også Dagbladet, VG og NRK går sammen om Faktisk.no som egen faktasjekkredaksjon, Dagbladet, VG og NRK inngår faktasjekk-samarbeid og NTB sender alle ansatte på kurs for å lære å verifisere nyheter.
Vi er nok litt mindre utsatt i og med at vi skriver med litt forsinkelse, og med intensiv retting av tidligere publisert tekst, dermed vil konstruerte nyheter ofte være påvist av andre før vi skriver om dem. I noen tilfeller kan vi bli brukt aktivt, en artikkel på Wikipedia gir stor tyngde, og da er patruljørene førstelinjeforsvaret. For obskure tema, hvor det ikke er opplagt hva som er det egentlige formålet, kan det nok være vanskelig å se hva som skjer. — Jeblad 21. mar. 2017 kl. 15:32 (CET)
- «Målsetningen er å bidra til et mer faktabasert og rausere ordskifte i Norge». Fine ord, men vil vel snarere tro det motsatte av et «rausere ordskifte» er målet. Dette er nok heller et forsøk fra de tradisjonelle mediene og dem de representerer, på å gjenerobre et monopol på sannheten. --Wikijens (diskusjon) 21. mar. 2017 kl. 16:18 (CET)
- I andre sammenhenger snakker en om fysiske motmidler. Med det mener en mekanismer fundert i fysikkens lover for å hindre at en opponent gjør noe uønsket. I dette tilfellet er det en (ørliten) redaksjon som skal stå imot en stor uønsket aktivitet i mye større redaksjoner og enorme sosiale medier. Jeg tror ikke dette vil fungere. Sporbare nyheter hvor konkrete aktører og kilder tilordnes tiltro, og en kan utlede hva som er spinn og fakta, ville nok være en bedre (og skalerbar) løsning. Slik det er nå kan en ikke engang være sikker på om en lenke til nyheten er permanent, eller om en lenker til en endret artikkel. — Jeblad 21. mar. 2017 kl. 17:44 (CET)
- Av forhåndsomtalen virker det som om dette er inspirert av behovet/suksessen for faktasjekknettsteder som Snopes (US), Viralgranskaren. I Norge har jo Gunnar Tjomlid gjort like stor innsats som dedikerte faktasjekkernettsteder på bloggen Saksynt. Et mulig bruksområde er for å automatisk merke artikler delt i sosiale medier som fake H@r@ld (diskusjon) 22. mar. 2017 kl. 16:23 (CET)
- I andre sammenhenger snakker en om fysiske motmidler. Med det mener en mekanismer fundert i fysikkens lover for å hindre at en opponent gjør noe uønsket. I dette tilfellet er det en (ørliten) redaksjon som skal stå imot en stor uønsket aktivitet i mye større redaksjoner og enorme sosiale medier. Jeg tror ikke dette vil fungere. Sporbare nyheter hvor konkrete aktører og kilder tilordnes tiltro, og en kan utlede hva som er spinn og fakta, ville nok være en bedre (og skalerbar) løsning. Slik det er nå kan en ikke engang være sikker på om en lenke til nyheten er permanent, eller om en lenker til en endret artikkel. — Jeblad 21. mar. 2017 kl. 17:44 (CET)
Valgår - valgkamp på Wikipedia? rediger
Det er valgår i år, og det er vel grunn til å tro at kandidater og/eller partienes informasjonsmedarbeidere vil redigere i artikler om personer som er på valg. Mitt konkrete spørsmål er om vi ønsker seksjoner/lister med påståtte «politiske gjennomslag», slik som det f.eks. har blitt lagt til i artikkelen om Venstre-politikeren Iselin Nybø i dag? De fleste av sakene ser det vel strengt tatt ut til å at de fleste partier er for, og hvor stor rolle Venstre og Nybø spesielt har spilt i sakens anledning er kanskje ikke godt å dokumentere. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 16. mar. 2017 kl. 19:52 (CET)
- Spørsmålet om vedkommende har hatt «politisk gjennomslag», hva nå det måtte bety, er vel uansett POV? Våkent observert!--Trygve Nodeland (diskusjon) 16. mar. 2017 kl. 20:32 (CET)
- Jeg synes eksemplet med Nybø ikke er bra. Men. vi ønsker jo flere bidragsytere. Hva med en forsiktig melding på artikkelens diskusjonsside om at dette ikke er veien å gå, så de selv fikser det? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 16. mar. 2017 kl. 20:56 (CET)
- Har lagt inn en melding om saken på artikkelens diskusjonsside + på diskusjonssiden til en bidragsyter som var aktiv der. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 16. mar. 2017 kl. 22:27 (CET)
- Politikere vil også kunne komme under dobbel kryssild om de ikke oppdaterer bildet av seg selv, det være seg på WP eller i sosiale medier. [Hvordan denne] blir lest kan være så ymse. --Andrez1 (diskusjon) 16. mar. 2017 kl. 23:14 (CET)
- De som skriver tekster som den på artikkelen til Iselin Nybø, vet hva de gjør. Jeg vil tilrå å være nådeløs med slike reklametekster, ellers får vi WP full av selvbiografier på kanten av det objektive. Jeg har da endelig «klistret en mal» på artikkelen.--Trygve Nodeland (diskusjon) 17. mar. 2017 kl. 10:29 (CET)
- Jeg tror det kan være lurt å minne partiene om at den gode politikerbiografien er objektiv, saklig og ukontroversiell, passe detaljert, ikke argumenterende eller insisterende, illustert med ett (!) godt portrettfoto og godt oppdatert. Alle avvik fra det kan nødvendig slå tilbake på politikerne og partiene som propaganda. Mvh M O Haugen (diskusjon) 17. mar. 2017 kl. 10:44 (CET)
- Jeg synes Larsen og Haugen har fornuftige tilnærminger til dette. Politikere må nødvendigvis komme litt på avstand for å bli vurdert ordentlig. Det som feires som et stort gjennomslag i dag, kan vise seg å bli en historisk parentes, og omvendt. Bjørtvedt har balansert dette fint i artikkelen om Jens Stoltenberg, men der snakker vi om en toneangivende politiker, og som helt sikkert bli vurdert langt grundigere i tiårene som kommer. Jeg har påbegynt noe lignende om Anders Fogh Rasmussen, men jeg innrømmer glatt at det er vanskelig. Dessuten er det et betimelig spørsmål hva et politisk gjennomslag er. At man får gehør for en programforpliktelse? At man snur opinionen? At man får et større utviklingstrekk i samfunnet til å ta en annen retning? Erik F. 17. mar. 2017 kl. 19:25 (CET)
Har fjernet hele den omstridte seksjonen i artikkelen om Iselin Nybø, da det ikke har blitt gjort noe forsøk på å forbedre den. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 23. mar. 2017 kl. 20:57 (CET)
Compact language links rediger
Office hour rediger
Det er Office Hour for de som har meninger om Compact Language Links og Content Translation. Det er mulig å følge dette via Hangouts, men da må du melde deg på i tide. Siste åpne Office Hour finnes på her. — Jeblad 22. mar. 2017 kl. 12:22 (CET)
- Event: Wikimedia Language team's office hour session
- When: March 22, 2017 (Wednesday) at 13:00 UTC (local time, time now)
- Where: IRC #wikimedia-office (Freenode) and YouTube
- Agenda: Updates from the Language team and Q & A. Discussion about Compact Language Links
Status rediger
Status på oppføringer i Phabricator er omtrent som følger (hvis noe er utelatt så legg det til)
Add prioritized languages to compact language links for nowiki(closed, resolved)- Pull common languages from the user's Babel box (open, normal) Her var det et løsningsforslag som ble trukket
- Improve language-territory information for Norway (better use of GeoIP) (open, normal) En oppdatering er på gang, uklart når den kommer og hva den inneholder
- Increase the number of visible language links in nowiki (open, needs triage) Kan se ut som om denne er løst
- Add a "dismiss" button to compact language links (open, needs triage) Kommer til å trekke denne om ingen har innsigelser
- Add a button "more" to the compact language link gadget (open, needs triage) Kommer til å trekke denne om ingen har innsigelser
Show languages that a wiki community added to the top of the interlanguage list in the Compact list(closed, resolved) Dette førte til løsning av (1)- Counting visits accross tabs for compact links (open, needs triage) Denne er muligens ikke løsbar
First languages in the Latin alphabet like ace and af are stuck in sidebar(closed, resolved)- Track shown languages and remove those never visited (open, needs triage)
Det ser ut for meg som om CLL fungerer bedre, men muligens er det fortsatt ting som ikke er helt optimalt? — Jeblad 23. mar. 2017 kl. 12:18 (CET)
Digitalt museum rediger
Dette er sikkert spurt om før, men jeg tar sjansen. På Digitalt museum ligger mange historiske bilder som kunne ha styrket artikkelen for eksempel om Raumabanen, for eksempel disse. Finnes det bilder som kan brukes fritt og hvordan finner vi i så fall disse? --Vennlig hilsen Erik d.y. 23. mar. 2017 kl. 20:44 (CET)
- For bildet «Anleggsarbeid ved Kylling tunnel, sett fra Kylling bru» er det under lisens oppgitt «Kontakt eier for mer informasjon», og eier er opplyst å være Norsk Jernbanemuseum. En henvendelse dit vil kanskje være klargjørende. Nå kan for så vidt bildet være fritt, enda om museet «eier» det, men det krever litt mer analyse. Bildet er tatt i 1924 av firmaet Henriksen & Steen A/S. Vi finner opplysninger om dette firmaet her. Om Henriksen står det noe her. Han døde altså i 1942. Bilder han har tatt, er altså falt i det fri. Vi veit ikke med sikkerhet at det var Henriksen som tok dette bildet, men det er ikke usannsynlig at det uansett er fritt. Så hva gjør vi? Skriver til Jernbanemuseet og påpeker dette faktumet og ber dem sette på en passende fri lisens? Eller bare græbber det? Hilsen GAD (diskusjon) 23. mar. 2017 kl. 21:46 (CET)
- Hadde vært interessant å høre hvor medgjørlige Jernbanemuseet er. De har mange interessante bilder, også av arkitekter. Jeg har ikke korrespondert med dem, men har fått frigitt bilder på foresprøsel et par andre steder. Vinguru (diskusjon) 23. mar. 2017 kl. 22:50 (CET)
Fletting? rediger
Artiklene Gravfeltene ved Hunn og Hunnfeltene omhandler vel akkurat det samme, gjør de ikke? Haakon K (diskusjon) 24. mar. 2017 kl. 06:30 (CET)
- Det virker sånn. Enkleste løsning er vel hvis Bruker:Colliekar, som fremdeles er aktiv, (og evt. Bruker:Vidariv for bilder etc.) bare fletter over til (evt. overskriver helt) den eldre artikkelen, så er riktig bidragsyter kreditert, uten at vi trenger å styre med historikkfletting. --Wikijens (diskusjon) 24. mar. 2017 kl. 09:38 (CET)
Infoboks akademiker vs politiker rediger
Akademikere (forsker, professorer og den slags) har også verv (som rektor, leder av forening etc), se for eksempel Henrik Urdal. Der brukes nå boks for politiker for å få frem suksesjon. Kan slike felt legges til også for akademiker? --Vennlig hilsen Erik d.y. 13. mar. 2017 kl. 17:53 (CET)
- Infoboks politiker heter egentlig Infoboks person med verv. Kanskje kan vi heller få inn de spesifikke akademiker-parametrene i Infoboks person med verv, som også er en bedre utviklet/vedlikeholdt mal? Det er vel bare snakk om noen få ekstra parametre? Så ser jeg at vi har både Infoboks biografi og Infoboks kjent person (også kalt Infoboks person); disse burde kanskje slås sammen til én mal under tittelen Infoboks person eller Infoboks biografi (det virker unødvendig å ha «kjent» i navnet siden alle som er omtalt med biografi her per definisjon er «kjent» for Wikipedias formål). --Bjerrebæk (diskusjon) 20. mar. 2017 kl. 19:51 (CET)
- Ja ekstra felt eller parameter eller hva det kalles ville vært fint, slik at boksen dekker både akademiske meritter og verv - "verv" bør kanskje lages generelt slik at det fanger akademiske lederstillinger (rektor), verv i akademisk foreninger (Vitenskapsakademiet) og politiske verv (professor-politikere finnes vel fortsatt?). --Vennlig hilsen Erik d.y. 25. mar. 2017 kl. 18:18 (CET)
Bismarks duell med Vincke rediger
Den 25. mars 1853 duellerte Otto von Bismarck mot Georg von Vincke ved Tegeler See, idag en del av Berlin og like ved dagens Tegel lufthavn. Det er en interessant og lesverdig artikkel som er godt kildebelagt. Artikkelen finnes ikke på noe annet språk. De fleste av kildene er bøker som mest sannsynlig aldri vil finne sin vei til Norge, det blir for dyrt ganske enkelt. Antakelig er det billigere å reise til Berlin og sitte der og skrive, men det vil neppe noen gjøre. Artikkelen har gjennomgått en prosess som vi sier hos oss, og er kalt Lesenswert. Det er vel omtrent som vår AA. UA er vel det samme som Exzellent Artikel, vil jeg tro. Mitt spørsmål er: Kan en slik artikkel oversettes direkte uten noen kildekontroll av norske wikipedianere, eller må vi gå den tunge veien og begynne på nytt? Når jeg oversetter en artikkel som ikke har gjennomgått noen tilsvarende kvalitetskontroll, vil jeg selvsagt måtte lese alle kildene selv. Wikipedia på tysk er ingen kilde. Men er det kanskje annerledes med slike artikler som dette? Vi får en oversatt, artikkel kvalitetsprøvd av våre kolleger i et annet land. Er kanskje det godt nok? (P.S. Ingen ble skadet ved duellen). --Trygve Nodeland (diskusjon) 25. mar. 2017 kl. 09:38 (CET)
- Jeg glemmer å si at det er dagens artikkel på WP på tysk!--Trygve Nodeland (diskusjon) 25. mar. 2017 kl. 09:38 (CET)
- Det er delte meninger om dette (som mye annet på Wikipedia), men jeg mener at artikkelen kan oversettes og så nomineres på basis av kildene. Jeg mener vi - innen rimelige grenser - må gå ut fra at andre bidragsytere også forsøker å komme med gode bidrag, og bygge videre på det. Jeg har oversatt en rekke lengre artikler fra engelsk, endel av de er også anbefalt og utmerket, uten at jeg har tilgang til kildene i originalartikkelen. Samtidig bør en jo generelt være skeptisk og kontrollere så mye som mulig. I artikkelen om slaget ved Waterloo oversatte jeg f.eks artikkelen, men utvidet flere deler av artikkelen, og opprettet en egen del om sårede etter slaget. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 25. mar. 2017 kl. 10:09 (CET)
- Det er et godt eksempel på praksis. Jeg forutsetter altså at artikkelen på det annet språk faktisk er kvalitetssikret til en bestemt status. Spørsmålet blir om vi skal stole like meget på de utenlandske kollegenes kvalitetskontroll som vår egen. Kanskje kan man ikke gi noe entydig svar på det. Men det er vel kanskje av betydning hvorvidt artikkelen er innenfor det kulturområde som språket dekker. Her er det et «relativt» typisk tysk tema, skrevet på tysk. Jeg så ikke for meg at en slik artikkel først og fremst skulle nomineres til AA, som selvsagt ville være fint. Det jeg tenkte på var om en slik artikkel ville bli merket med kildeløs, dersom den kun inneholdt en henvisning til kildene angitt i artikkelen på tysk. Trygve Nodeland (diskusjon) 25. mar. 2017 kl. 11:09 (CET)
- Vel, det som ikke går er f.eks å skrive følgende under kilder: «Viser til samme artikkel på Wikipedia på tysk». De ulike referansene må knyttes til tilsvarende oversatte setninger, slik jeg f.eks gjorde det i artikkel om slaget ved Waterloo. Når det da i referanse (fotnote) nummer 23 i den artikkelen vises til Longford 1971, s. 527 så har jeg ikke sjekket det, da jeg ikke har tilgang til den boken. Stoffet er altså oversatt og de referansene (fotnotene/kildene) som var i den opprinnelige teksten har fulgt med.
- Som jeg skrev over så er det ulike meninger om dette, og vi har mistet en bidragsyter som mente dette var feil. Vel. I en ideell verden så ville artikkelen om en viktig historisk hendelse ikke vært oversatt og utvidet av en styrmann med varierende kunnskaper i både historie og det engelske språk. Men dette er Wikipedia. Alternativet for de som kun leser norsk hadde vært dette, om de vil ha noe fra en anerkjent kilde på nett. Innenfor våre rammer og muligheter forsøker vi å gjøre som best vi kan. Om vi legger oss på en streng linje her så mener jeg at vi både mister mange gode artikler og at vi går mot det som jeg anser som kjernen i Wikipedia. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 25. mar. 2017 kl. 11:24 (CET)
- Jeg har problemer med å se at det ikke kan brukes referanser/ henvisninger/ kilder/ litteratur på andre språk enn norsk. Det vil i hvertfall lett kunne begrense stofftilfanget ganske mye. Engelsk er jo ikke helt ukjent for de fleste, mens en del andre språk også har noen wikipedianere som kan en god del (ingen nevnt og ingen glemt). Jeg mener det bør kunne respekteres at der kommer inn en del referanser for noen artikler der språket ikke nødvendigvis er av dem så veldig mange av oss behersker 100%. Der kan en sjekke v hj a «Translate» slik at en skeptiker kan danne seg en ca-oppfatning av forholdet innhold - referanse. Vi kan i hvertfall IMO ikke være bekjent av at vi bare godtar skandinavisk og engelsk. Det blir en form for diskriminering og desavuering av fagkilder som gjerne er av solid gehalt.
- Men en forklaring på hvor man har stoffet fra er uomgjengelig nødvendig. --Bjørn som tegner (diskusjon) 25. mar. 2017 kl. 12:31 (CET)
- Kan noen lenke til et vedtak om at vi ikke skal bruke kilder på andre språk? Jeg kan ikke se hvordan noe slikt er gjennomførbart, så om vi har vedtatt dette så vil jeg veldig gjerne vite om stedet. Jeg mener vi har diskutert noe slikt, og kommet til at det ikke er gjennomførbart, men det er også alt jeg husker av slike (og tilsvarende) diskusjoner. — Jeblad 25. mar. 2017 kl. 13:54 (CET)
Oversett og plasser Mal:Oversatt på diskusjonssiden. Da er det på en etterrettelig måte gjort rede for hvor stoffet kommer fra og hvilken versjon av den tyske artikkelen som er oversatt. Vi skal ikke plassere tysk WP som referanse eller kilde, dette ordner vi med malen vår. Før det oversettes bør det som Trygve Nodeland her har gjort gjøres en vurdering av om artikkelen ser forsvarlig ut. Ingen vits å oversette artikler uten referanser eller som ikke ser ut til å være forsvarlige. I akkurat dette eksemplet bør seksjonene for kilder/referanser mv omorganiseres, rekkefølgen var ikke akkurat praktisk eller i samsvar med vår stilmanual, men dette dreier seg om flytting av seksjoner. Etter at den er oversatt kan det jo hende at det vil vise seg at den kan revideres noe og for eksempel tilføres noen norske referanser om de lar seg finne. "Go for it" Trygve Nodeland, gleder meg til å lese på norsk. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 25. mar. 2017 kl. 12:45 (CET)
- Jeg bruker jo ofte kilder på fremmede språk, men da har jeg selvsagt alltid lest dem først. Når jeg oversetter en ordinær artikkel tar jeg ikke inn i den norske teksten, stoff som jeg ikke kan gjenfinne i kildene. Jeg skriver jo da egentlig en ny artikkel, men artikkelen på «utenlandsk» har først hjulpet meg til kildene. Et godt eksempel på hvor viktig det er med kildehenvisninger på Wikipedia. Det betyr at artikkelen ofte blir kortere på norsk enn for eksempel på tysk. (I praksis kommer det deretter ofte inn en annen bruker, og legger inn det jeg har utelatt, men det er nå en annen historie.) Her er det spørsmål om å oversette en klassifisert og gjennomprøvd artikkel, og som jeg i tillegg synes jeg selv kan vurdere og ta «risikoen» for. Innenfor noen få livsområder og på et par andre språk, synes jeg at jeg kan navigere sånn nogenlunde; det kan gjelde tyske artikler om tyske forhold, nordiske artikler om nordiske forhold osv. Da er spørsmålet om jeg fullt og helt kan velge å stole på den tyske, henholdsvis den danske kildekontrollen, for eksempel i hele artikkelen. Stoler vi på WP på tysk og på dansk i slike saker? Man kan selvsagt ta stikkontroller, for å dekke seg bedre. Men stoler man litt på dem, må man vel kunne stole på dem for hele artikkelen? Det blir da et annet og teknisk spørsmål, om jeg i tillegg faktisk skal vise henvisninger til kildene (referanser) på de samme stedene som i artikkelen på det utenlandske språk. Det blir litt blindebukk, for jeg har jo ikke lest kildene! Dersom noen deretter klistrer en kildeløsmal på en slik artikkel, så er jo ikke det noe moro. Men selve oversettelsen kan det selvsagt være morsomt å drive på med! Vi får se hva jeg får til i vårsola! --Trygve Nodeland (diskusjon) 25. mar. 2017 kl. 14:18 (CET)
- DE WP er vel av en av de WP-ene som generelt holder høyest standard? En artikkel som på DE WP har nådd AA eller UA er vel så godt sjekket at hele sulamitten kan oversettes uten å sjekke kildene (dog overføre alle ref.ene). Stikkprøver skader naturligvis ikke. Bøker kan være vanskelig å få tak i men for vitenskapelig artikler er svært mye tilgjengelig online fra universiteter/høgskoler samt NB. Vennlig hilsen Erik d.y. 25. mar. 2017 kl. 15:08 (CET)
Wikipedia i Adresseavisa rediger
Wikitreffet på Work-Work på torsdag fikk omtale i Adresseavisa. «Wikipedia mangler kvinner».--Telaneo (Diskusjonsside) 26. mar. 2017 kl. 00:06 (CET)
Noter rediger
Jeg synes det er uklart hvordan man legger i noter, altså en sluttnote med utdypende forklaring, ikke referansenote. Kan noen av dere wizard forbedre den forklarende teksten evt lag en enklere mal? --Vennlig hilsen Erik d.y. 25. mar. 2017 kl. 14:29 (CET)
- Denne kan vel brukes Mal:Note num, men det ser ut til at meste må gjøres manuelt for eksempel sikre samsvar med nummer i brødteksten og nummer i notelisten.--Vennlig hilsen Erik d.y. 25. mar. 2017 kl. 14:46 (CET)
- Note-malene er utdatert. Bruk ref-tagger. — Jeblad 25. mar. 2017 kl. 14:47 (CET)
- Ja, men hvordan lage noter som legger seg automatisk i en egen list, altså ikke i referanselisten? --Vennlig hilsen Erik d.y. 25. mar. 2017 kl. 15:03 (CET)
- Se Bruker:Jeblad/Eksempel med noter og referanser, men merk at det ble gjort en endring i utlegget av listene for noen uker siden slik at {{nummerering}} har sluttet å fungere. For å fikse dette må Common.css oppdateres av en admin. Det er lagt inn et ønske om en permanent løsning (phab:T115894), men dette drar vist ut. [Lokalt stilark er oppdatert slik at {{nummerering}} nå fungerer.] — Jeblad 25. mar. 2017 kl. 15:17 (CET)
- Ja, men hvordan lage noter som legger seg automatisk i en egen list, altså ikke i referanselisten? --Vennlig hilsen Erik d.y. 25. mar. 2017 kl. 15:03 (CET)
- Note-malene er utdatert. Bruk ref-tagger. — Jeblad 25. mar. 2017 kl. 14:47 (CET)
- Tror jeg har brukt noter 1 gang, på Sommer-OL 2008 der jeg brukte {{Note label}} og {{Ref label}}. --- Løken (diskusjon) 25. mar. 2017 kl. 15:48 (CET)
Her finnes flere måter, den Løken viser frem ({{Note label}} ), den Jeblad viser frem (references-taggen) og det som er gjort i Ängelholm kommune og Formel 1-sesongen 2002 ({{fnb}}).
-- Hvis du slår på funksjonen «Vis referanseinformasjon i en hjelpeboble ...» i innstillinger + Innhold så får du opp teksten i referansen dersom taggen <references /> er brukt. I tillegg kan du klikke på referansen og komme frem til den og klikke tilbake til stedet i teksten den er brukt ved å klikke på nummeret i referanselista (se Iapetus (måne) og Metis (måne).
-- Hvis du bruker {{fnb}} kommer du fra teksten til noten, men ikke omvendt, og du får heller ikke se hva noten inneholder når du fører musa over noten.
-- Hvis du bruker {{Note label}} kommer du frem og tilbake mellom selve noten og stedet noten er i teksten ved å klikke på nummeret, men du får ikke se innholdet ved å føre musa over nummeret på noten.
-- Hvis du bruker <references /> til referansene og lager en egen gruppe referanser og bruker <references group="N"/>, <references group=A/>, <references group=Hansen/> eller lignende så får artikkelen en bedre funksjonalitet og det er lettere å se hva som står i noten eller referansen (hvis du har slått på funksjonen «Vis referanseinformasjon i en hjelpeboble ...».
-- Jeg bruker funksjonen veldig mye, det sparer meg for å forlate det stedet jeg leser og jeg kan direkte se hva som står i noten/referansen. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 25. mar. 2017 kl. 20:33 (CET)
Hei, Erik d.y., kan du gjøre det på samme måte som Telaneo gjorde det i denne artikkelen: Lise Skjåk Bræk? Ser ihvertfall bra ut! :D Kjersti L. (diskusjon) 26. mar. 2017 kl. 11:18 (CEST)
- Ja, godt eksempel. Her er brukt gruppering av referanser <references group='lower-alpha'/>. Ved å lage en gruppe med referanser og så fange dem opp med denne taggen i seksjon for «Noter» vil resten av alt som har references-tagg fanges opp med taggen <references /> i seksjonen «Referanser». Dette fungerer veldig bra og utnytter alle mulighetene i internettleksikonet Wikipedia og gir leseren flere fordeler enn de andre metodene. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 26. mar. 2017 kl. 11:53 (CEST)
- Takk! Det funker, men dette er ikke så lett å få til for den som ikke kjenner alle disse kodene. Er det mulig å gjøre fremgangsmåten enklere? "efn" er ikke lett å finne for den halvstuderte wikipedianer. Vennlig hilsen Erik d.y. 26. mar. 2017 kl. 19:11 (CEST)
- Det enkleste er å lage grupper av referanser. Nå har jeg laget et veldig enkelt eksempel her. Ble det klarere? ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 26. mar. 2017 kl. 20:21 (CEST)
- Og enda et eksempel her. Nå med to grupper noter og en seksjon for referanser. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 26. mar. 2017 kl. 20:36 (CEST)
- Og til slutt laget jeg like godt et eksempel på hvordan jeg kan bruke samme referanse mange ganger hvis den har et navn, og hva som skjer hvis jeg lar være å gi den navn og bruker den to ganger. ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 26. mar. 2017 kl. 21:18 (CEST)
- Jepp, går fint nå, men som sagt er dette ikke så enkelt å finne ut av når utgangspunktet bare er: "Hvordan lager jeg en nummerert utdypende note som ikke er en referanse?" --Vennlig hilsen Erik d.y. 26. mar. 2017 kl. 21:52 (CEST)
- Enig, og ikke noe jeg heller fant ut av sånn plutselig og med en gang, det har gradvis gått opp for meg over ganske lang tid. Det kommer sikkert til å hjelpe når vi får flere artikler som viser frem dette. ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 26. mar. 2017 kl. 22:27 (CEST)
- Jepp, går fint nå, men som sagt er dette ikke så enkelt å finne ut av når utgangspunktet bare er: "Hvordan lager jeg en nummerert utdypende note som ikke er en referanse?" --Vennlig hilsen Erik d.y. 26. mar. 2017 kl. 21:52 (CEST)
- Og til slutt laget jeg like godt et eksempel på hvordan jeg kan bruke samme referanse mange ganger hvis den har et navn, og hva som skjer hvis jeg lar være å gi den navn og bruker den to ganger. ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 26. mar. 2017 kl. 21:18 (CEST)
- Og enda et eksempel her. Nå med to grupper noter og en seksjon for referanser. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 26. mar. 2017 kl. 20:36 (CEST)
- Det enkleste er å lage grupper av referanser. Nå har jeg laget et veldig enkelt eksempel her. Ble det klarere? ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 26. mar. 2017 kl. 20:21 (CEST)
- Takk! Det funker, men dette er ikke så lett å få til for den som ikke kjenner alle disse kodene. Er det mulig å gjøre fremgangsmåten enklere? "efn" er ikke lett å finne for den halvstuderte wikipedianer. Vennlig hilsen Erik d.y. 26. mar. 2017 kl. 19:11 (CEST)
Politiske landsmøter 2017 rediger
Vi er et par bidragsytere som har startet en prosjektportal for de politiske landsmøtene, Politiske landsmøter. Det er behov for alle typer bidrag, så se gjerne over planen, gi innspill og sett deg på listen over bidragsytere. Toresetre (diskusjon) 26. mar. 2017 kl. 12:59 (CEST)
Bilder fra Flickr rediger
_(22958500630).jpg)
Commons-relatert, forsåvidt, men hvordan var dette med bilder fra Flickr? Var det så at det er et eget verktøy for det, eller er det like greit å laste ned og opp? (For meg er vel det raskest likevel.) Spørsmålet skyldes at det finnes et bilde på Flickr-siden til Trondheim byarkiv som kan være aktuelt for et oppslag om Gregoriuskirken. Byarkivet har for øvrig en hel del bilder som kan være aktuelle for oss, og dette bildet er publisert med CC 2.0. Vinguru (diskusjon) 26. mar. 2017 kl. 13:32 (CEST)
- http://tools.wmflabs.org/flickr2commons/ mvh, --Apple farmer (diskusjon) 26. mar. 2017 kl. 13:39 (CEST)
- + https://commons.wikimedia.org/w/index.php?title=Special:Upload&uselang=fromflickr Mvh Beagle84 26. mar. 2017 kl. 13:44 (CEST)
- (Redigeringskonflikt) Takk. Og i samme øyeblikk fant jeg ut at dette bildet og en rekke andre var lagt inn, men ikke kategorisert som forventet. (Forsåvidt riktig, men jeg lette feil.) Vinguru (diskusjon) 26. mar. 2017 kl. 13:49 (CEST)
Kopist rediger
Har noen et godt forslag til iw-lenking av en artikkelgruppe? Utgangspunktet er vår kopist som dreier seg om en bestemt embedstittel. Den har lenke til dansk, som er videre i definisjonen, «en person, der afskriver tekster», men som også fokuserer mest på embedstittelen. Den videre definisjonen gjør det jo fristende å koble sammen med en:Copyist (vår kunne evt. også få en videre definisjon). Også de:Kopist kunne komme på tale, men den tilhører en tredje iw-gruppe.I tillegg har vi sv:Kopist, som igjen dreier seg om en embedstittel (men usikker på om den er sammenfallende med den dansk-norske). Er ting greit som det er? Eventuelt hvis noe bør endres, hvor kan være et greit sted å starte for å nøste opp (altså sikreste og entydigste overensstemmelser)? --Wikijens (diskusjon) 26. mar. 2017 kl. 18:35 (CEST)
- Her er det mulig det skal eksistere vesentlig mer enn 3 grupper med artikler. På norsk skiller vi mellom embetsmenn og tjenestemenn og av de referansene jeg finner var en norsk kopist en tjenestemann. Nå er det mulig at embetsmenn ikke var/er helt det samme på norsk og dansk, men det ser ut av den danske artikkelen ut til å dreie seg om en embetsmannstittel i Danmark (men artikkelen er helt uten referanser og den kan jo være feil). En kopist på tysk (w:de:Kopist) er nok en annen tittel. Den svenske kopisten er koblet til w:en:amanuensis som nok er noe annet enn vår amanuensis som er koblet til w:en:Teaching assistant og det ser ikke særlig riktig ut. I det store og hele så trengs det vel her å undersøke skikkelig hva disse stillingsbetegnelsene er, skaffe referanser og så regner jeg med at mange av disse artiklene skal kobles fra hverandre, for eksempel kan vi ha et artikkel kompleks om norske, svenske og danske kopister som viser frem forskjellene mellom landene og så oversette denne artikkelen til engelsk, mv. Tilsvarende for andre lignende stillingsbetegnelser, finne en gruppe som er noenlunde like eller i alle fall veldefinert for ett land og så skrive ny artikkel og oversette den til flere språk. Dette kan bli mange artikkelkomplekser. Hver av av artikkelkompleksene bør definere én stillingstype (i ett eller en gruppe land hvis de ligner mye) og lenke til omtale av nøyaktig samme stillingstype på andre språk. Deretter kan det jo lages en «Se også» seksjon i artikelene som viser frem andre artikler om andre lands betyding av en lignende stillingsbetegnelse. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 26. mar. 2017 kl. 20:06 (CEST)
- For å bidra til mangfoldet: «Kopist» var også yrkesbetegnelsen for den som i analog-fotografiets tidsalder jobbet i mørkerommet med kopiering av bilder, se for eksempel hvordan ordet brukes i denne artikkelen. Kimsaka (diskusjon) 26. mar. 2017 kl. 21:08 (CEST)
Årets wikipedianer 2016 rediger
… ble Kjersti Lie og Ulf Larsen. Gratulerer! Nording 25. mar. 2017 kl. 01:57 (CET)
- ...Gratulerer. --TorbjørnS (ʦ) 25. mar. 2017 kl. 03:30 (CET)
- Tusen takk! hilsen lett uforstående trønder. Kjersti L. (diskusjon) 25. mar. 2017 kl. 08:01 (CET)
- Tusen takk! hilsen lett uforstående trønder.
- Signerer Kjersti L., dvs. lett uforstående mann fra Oslo. Ulf Larsen (diskusjon) 25. mar. 2017 kl. 08:56 (CET)
- Engasjement, kvalitet - og godt humør! Det karakteriserer «årets». Gratulerer!--Trygve Nodeland (diskusjon) 25. mar. 2017 kl. 09:19 (CET)
- Signerer Kjersti L., dvs. lett uforstående mann fra Oslo. Ulf Larsen (diskusjon) 25. mar. 2017 kl. 08:56 (CET)
- Gratulerer til begge to!--Telaneo (Diskusjonsside) 25. mar. 2017 kl. 10:36 (CET)
- Ja, hurra og gratulerer begge to!--Astrid Carlsen (WMNO) (diskusjon) 25. mar. 2017 kl. 11:36 (CET)
- Slutter meg til i rekken.--Bjørn som tegner (diskusjon) 25. mar. 2017 kl. 12:14 (CET)
- Ja, hurra og gratulerer begge to!--Astrid Carlsen (WMNO) (diskusjon) 25. mar. 2017 kl. 11:36 (CET)
- - gratulerer og gratulerer. Vel fortjent og godt jobba. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 25. mar. 2017 kl. 12:34 (CET)
Vel fortjent! --Vennlig hilsen Erik d.y. 25. mar. 2017 kl. 12:56 (CET)
- Gratulerer begge to! Hilsen Frankemann (diskusjon) 25. mar. 2017 kl. 14:32 (CET)
- Gratulerer og vel fortjent til både Kjersti L. og Ulf Larsen! --Tarjeimo (diskusjon) 25. mar. 2017 kl. 15:25 (CET)
Gratulerer til Kjersti L. og Ulf L. – vel fortjent! – Ordensherre (diskusjon) 25. mar. 2017 kl. 15:40 (CET)
- 🎉 Meget velfortjent! – Danmichaelo (δ) 25. mar. 2017 kl. 22:45 (CET)
- Gratulerer, begge to. Vinguru (diskusjon) 26. mar. 2017 kl. 12:37 (CEST)
- Til lukke, Kjersti L. og Ulf L.. All ære til dykk! Hogne (diskusjon) 26. mar. 2017 kl. 13:01 (CEST)
- Så hyggelig - gratulerer! Annelingua (diskusjon) 27. mar. 2017 kl. 00:08 (CEST)
- Til lukke, Kjersti L. og Ulf L.. All ære til dykk! Hogne (diskusjon) 26. mar. 2017 kl. 13:01 (CEST)
Takk til alle som unner oss dette, – fra en av oss. Kjersti L. (diskusjon) 27. mar. 2017 kl. 12:59 (CEST)
- Gratulerer til begge to! Dette var veldig veldig fortjent!! // Mvh Torfilm (diskusjon) 27. mar. 2017 kl. 19:46 (CEST)
Årsmøtet streames rediger
Det er nå under en halvtime til streamen av årsmøtet til Wikimedia Norge starter. Streamen legges ut på Wikimedia Norges YouTube-kanal.--Telaneo (Diskusjonsside) 25. mar. 2017 kl. 10:35 (CET)
- Grunnet tekniske problemer har møtet startet uten streamen. Vi jobber med å få satt opp streamen fortest mulig for å få vist mest mulig. Telaneo (Diskusjonsside) 25. mar. 2017 kl. 11:13 (CET)
- Se som vil se hva som ble tatt opp for ta en kikk på protokollen. Det var et ganske kort årsmøte. Telaneo (Diskusjonsside) 27. mar. 2017 kl. 10:30 (CEST)
Telling/nummerering av rader i en tabell rediger
Hei! Hvordan teller/nummerer man antall rader i en tabell? Mvh --Pmt (diskusjon) 26. mar. 2017 kl. 19:00 (CEST)
- Enten via CSS, Javascript eller manuelt ved å legge inn en ekstra kolonne hvor du legger inn et nummer. Det er ingen «innebygd» måte å gjøre dette på i tabeller, dessverre. -- Stigmj (diskusjon) 27. mar. 2017 kl. 14:47 (CEST)
Ok. Takk for svar. Mvh --Pmt (diskusjon) 27. mar. 2017 kl. 20:55 (CEST)
Lenker i overskrifter rediger
Er det bare jeg som opplever det som forstyrrende (har egentlig ikke en god forklaring på hvorfor) når overskriftene er lenker? F.eks. som i Den gyldne regel. Jeg har noen gang tillatt meg å lenke om, hvis det gjeldende ordet forekommer i starten av avsnittet, så det lenkes der i stedet, men vet ikke om det finnes retningslinjer for dette. Er det eventuelt en anbefaling det er støtte for å innføre, altså at man forsøker heller å lenke i teksten enn i overskriften. --Wikijens (diskusjon) 26. mar. 2017 kl. 22:52 (CEST)
- Mener vi har sedvane på å ikke internlenke overskrifter. Når jeg finner slike så fjerner jeg de. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 27. mar. 2017 kl. 08:34 (CEST)
- Enig med Ulf her. Unngår både internlenker og referanser i overskrifter. --Vennlig hilsen Erik d.y. 27. mar. 2017 kl. 21:14 (CEST)
Oversiktsartikler for øvelser i OL overflødige? rediger
Er ikke artikler som Øvelser under Sommer-OL 2008 (vi har flere tilsvarende) overflødige, altså som bare lister opp de ulike øvelsene med lenker? Jeg mener dette allerede er dekket mere hensiktsmessig i Sommer-OL 2008#Grener og øvelser i tillegg til at vi bruker {{OL 2008 øvelser}} for navigering mellom de ulike øvelsene og dessuten har Kategori:Øvelser under Sommer-OL 2008. --Wikijens (diskusjon) 27. mar. 2017 kl. 09:30 (CEST)
- Enig, dette blir bare en unødvendig gjentakelse av det vi allerede har både i hovedartikler, kategorier og maler. ---- cavernia -- (diskusjon) 27. mar. 2017 kl. 11:03 (CEST)
- Mener dette er tatt opp før med LoneStar som har opprettet artiklene, uten at det ble gjort noe med. --- Løken (diskusjon) 27. mar. 2017 kl. 13:49 (CEST)
- Disse burde jo være en utdypende artikkel fra hovedartikkelen skulle jeg mene. Men så langt har vel kanskje ikke tiden strukket helt til å få gjort noe med de slik at de er for stubber å regne. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 27. mar. 2017 kl. 17:46 (CEST)
Alfabetisk sortering rediger
Rett som det er, er noen inne på Commons og endrer "å" til "aa" i DEFAULTSORT for norske navn. Er det internasjonal enighet om at det skal være slik? På norsk sorteres jo dette på "å", og det er der man forventer å finne det. Vinguru (diskusjon) 27. mar. 2017 kl. 15:06 (CEST)
- På engelsk gir vel det mest mening. Om de pleier å ta hensyn til andre språk i slike tilfeller vet jeg ikke. Telaneo (Diskusjonsside) 27. mar. 2017 kl. 16:29 (CEST)
- Trodde det var enighet om å sortere etter ikke-språkspesifikk følge ihht Unicode? (Eller dette er kanskje ikke gitt…) Uansett, etter siste endringer så skal æ,ø og å (og andre tegn) plasseres riktig uten at det brukes merkelige omskrivinger. (Så da er det bare å begynne å endre tilbake…
) — Jeblad 27. mar. 2017 kl. 17:51 (CEST) - En test på sortering i kategori for norsk (no-locale) finnes på Kategori:Test av sortering,
virker riktig for meg?[Nope, er feil!][Mjo, riktig!] Commons bruker vel enten engelsk (en-locale) eller generell sortering (C-lokale), og da kommer å på litt annen plass. - Sorteringen for norsk skal være[21]
- Talltegnene kommer først, deretter bokstavene i det latinske, greske, kyrilliske, georgiske og armenske alfabetet. I første omgang spiller det ingen rolle om det er store eller små bokstaver, og en ser bort fra diakritiske tegn (aksenter) og skilletegn. Det latinske alfabetet har rekkefølge a–z + þ. En skal merke seg at «sammensatte tegn» som æ og œ blir behandlet som henholdsvis ae og oe. De norske reglene behandler þ som en kombinasjon th, og æ ø å kommer etter z. Dessuten behandles ä ö ü som æ ø y. For fullstendighets skyld behandles også ő og ű som ø og y.
- Dersom to ord eller navn er «like» etter denne regelen, behandles diakritiske tegn etter en viss rekkefølge, slik at det blir á à â.
- Dersom to ord eller navn fremdeles er «like», kommer små bokstaver foran tilsvarende store bokstaver: a A.
- Er det fremdeles likt, tar en hensyn til skilletegn og spesialtegn etter en fastsatt rekkefølge.
- — Jeblad 27. mar. 2017 kl. 18:03 (CEST)
- Trodde det var enighet om å sortere etter ikke-språkspesifikk følge ihht Unicode? (Eller dette er kanskje ikke gitt…) Uansett, etter siste endringer så skal æ,ø og å (og andre tegn) plasseres riktig uten at det brukes merkelige omskrivinger. (Så da er det bare å begynne å endre tilbake…
.jpg){kind=link}
Vet noen hvordan disse forholder seg til hverandre? På andre språk virker det som om termene brukes om hverandre: d:Q14820686. Er det to forskjellige ting, og hvis ja, hvilken passer med iw-lenkene? --Wikijens (diskusjon) 27. mar. 2017 kl. 15:53 (CEST)
- Er det samme iflg
- --Store medisinske leksikon. Oslo: Kunnskapsforl. 1999. s. 145. ISBN 8257305553.
- --Klinisk biokjemi og fysiologi. Oslo: Gyldendal akademisk. 2000. s. 298, 207. ISBN 8241712138.
- --Endokrinologi: kompendium for studenter i biokjemi II. Bergen: Universitetet i Bergen. Institutt for klinisk biologi, Endokrinologisk seksjon. 1994. s. 74, 189. ISBN 8275650046.
- Bare å slå dem sammen til en omdirigering og en artikkel. Begge passer med den engelske artikkelen (som også er en omdirigering og en artikkel). --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 27. mar. 2017 kl. 21:38 (CEST)
Får ikke logga inn fra Safari på iPad rediger
... må bruke Chrome, som jeg ellers bruker sjelden. Hvorfor?--Vennligsinna (diskusjon) 27. mar. 2017 kl. 16:50 (CEST)
Vinterkrigen og personer rediger
Noen som er innom og skriver om vinterkrigen innimellom tro. Da burde dette nettstedet www.sotasampo.fi/en være av interresse skulle jeg mene, og personene involvert har nå fått egen ID-property på wikidata Property_talk:P3817 (FI WarSampo person ID). Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 27. mar. 2017 kl. 17:43 (CEST)
Noe rart med referanseseksjonen rediger
Etter at man la inn de nye <references/>-malene for en tid tilbake siden har referanseseksjonen for meg vært delt inn i to seksjoner der teksten er skrevet med en mindre font enn normalteksten. Siden i går har jeg lagt merke til noe merkelig. I alle artikler jeg redigerer forandrer referanseseksjontekstene seg til slik de var tidligere (altså en opplisting i en bolk, med "normal" tekststørrelse). Jeg synes ikke dette er visuelt fint, siden jeg har vent meg til slik det var. Er det noe hos meg (PC-en min som ikke fungerer normalt, igjen), eller er det noe som skjer på WP? --TorbjørnS (ʦ) 27. mar. 2017 kl. 18:28 (CEST)
- For å presisere: Alt er slik det brukte å være (slik jeg tror det er for alle) på alle sider... men med en gang jeg gjør en redigering på en side, og lagrer den, forandrer referanseseksjonen utseende. --TorbjørnS (ʦ) 27. mar. 2017 kl. 18:34 (CEST)
- Det er en mindre endring i utlegget, som gjør at styling ikke slår til slik den skal. Før så dette ut som
<div id="mw-content-text" class="mw-content-ltr" dir="ltr" lang="nb">
<ol class="references">
<li id="cite_note-1">
…
</li>
</ol>
</div>
- så endret vi det lokalt til
<div id="mw-content-text" class="mw-content-ltr" dir="ltr" lang="nb">
<ol class="references has-4-children">
<li id="cite_note-1">
…
</li>
</ol>
</div>
- men nå er den stabile delen av utlegget (legg merke til den ekstra div-taggen)
<div id="mw-content-text" class="mw-content-ltr" dir="ltr" lang="nb">
<div class="mw-references-wrap mw-references-columns">
<ol class="references">
<li id="cite_note-1">
…
</li>
</ol>
</div>
</div>
- Dette gjør at vi må justere en del styling. Merk at vi må beholde den tidligere stylingen inntil videre i tillegg til at vi lager ny styling, alternativt at vi lager ny styling som også dekker den tidligere. Grunnen er at sider lagres for gjenbruk i opptil 90 dager.
- Forøvrig bruker det nye oppsettet færre kolonner enn det gamle, krever litt flere oppføringer før det lager kolonner, og har noe større fonter. — Jeblad 27. mar. 2017 kl. 18:46 (CEST)
- Og poenget med å "fikse" på noe som funket veldig greit er...? Synes det er utrolig stygt med en kolonne og like stor skrift, for å si det sånn... TorbjørnS (ʦ) 27. mar. 2017 kl. 18:54 (CEST)
- Det spørsmålet er nok i feil forum, men en grunn er nok at den nye løsningen har funksjonalitet som ellers ikke gir stabilt utlegg. Styling kan fikses, bare «noen» får tid. — Jeblad 27. mar. 2017 kl. 20:47 (CEST)
- @TorbjørnS: Hvis du går inn på Stavkirke, har du da en kolonne eller flere? På en laptop med 1366px bredde skal du ha to kolonner opp til 120% forstørrelse. — Jeblad 27. mar. 2017 kl. 21:00 (CEST)
- Der har jeg alt fra en til 4 kolonner, alt etter hvor bredt vindu jeg har som viser det. TorbjørnS (ʦ) 27. mar. 2017 kl. 23:32 (CEST)
- Ok, en 2k-skjerm. Prøv å slette nettleserens mellomlager, men du vil få omtrent samme antall kolonner. Teksten skal bruke litt mindre font i kolonnene. — Jeblad 28. mar. 2017 kl. 00:12 (CEST)
- Der har jeg alt fra en til 4 kolonner, alt etter hvor bredt vindu jeg har som viser det. TorbjørnS (ʦ) 27. mar. 2017 kl. 23:32 (CEST)
- Og poenget med å "fikse" på noe som funket veldig greit er...? Synes det er utrolig stygt med en kolonne og like stor skrift, for å si det sånn... TorbjørnS (ʦ) 27. mar. 2017 kl. 18:54 (CEST)
Samle golfterminologi i en artikkel rediger
Vi har en mengde korte artikler om golfterminologi i Kategori:Golfterminologi. Disse er generelt iw-løse fordi alle andre språkversjoner har samlet dem i en:Glossary of golf eller tilsvarende (av en eller annen grunn er vår artikkel Links (begrep), som ikke er golfspesifikk, havnet i denne iw-gruppen). Kunne det være en løsning også for oss å samle disse artiklene til én? --Wikijens (diskusjon) 26. mar. 2017 kl. 20:51 (CEST)
- Links (begrep) bør lenkes til en: Handedness. Dette får jeg ikke til, fordi det er en Q som tydeligvis er i bruk allerede ettellerannetsted. Videre ber du om en løsning på noe som ikke er et problem. Pål N. (diskusjon) 27. mar. 2017 kl. 12:30 (CEST)
- Generelt er det ikke noen god idé å lage samleartikler med et sett av ting, det gjør at lenkestrukturen Wikidata bygger på bryter sammen. Nå jobbes det med å utvide Wikidata til å inkludere termer, og da blir lenking enda vanskeligere om vi lager samleartikler. — Jeblad 27. mar. 2017 kl. 12:45 (CEST)
- Støtter Jeblad her, dette er noe som stadig vender tilbake. Artikler splittes opp i mindre artikler, for etter et par år å samles igjen, for senere å splittes opp igjen. Hvorfor skal alt samles? Dette er også en tendens som har vært sterk på en-wiki i flere år, forøvrig. Mvh Noorse 27. mar. 2017 kl. 12:49 (CEST)
- Grunnidéen i Wikidata (og semantisk web) er «en ting per artikkel», det vil si at leksikonartikler på Wikipedia fungerer. En dyp (vertikal) artikkel fungerer, men en bred (horisontal) artikkel vil ikke fungere. Samtidig tenderer en dyp artikkel til å skli ut i bredde, men det er det ikke lett å gjøre noe med. Spesielt historiske emner har lett for å skli ut ved at det tas med omtale av relaterte emner. En aktivitet (slag) som ble utløst av en annen aktivitet (slag) blir samlet, og etter hvert flyter artikkelen ut til Hundreårskrigen. — Jeblad 27. mar. 2017 kl. 12:56 (CEST)
- (red. koll.) Formålet er å få iw-lenking til andre språk, samt å minske antallet artikler som mangler kilder. Jeg vet ikke nok om tema til å gjøre en god vurdering av hva som bør være egne artikler, derfor legger jeg det frem her, så andre kan være med å vurdere. Samtidig antar jeg at andre språkversjoner (da særlig engelsk i dette tilfellet) har gjort en slags vurdering og kommet til en løsning som de regner som den beste. --Wikijens (diskusjon) 27. mar. 2017 kl. 12:59 (CEST)
- Tror jeg har sagt det noen ganger, men slike samleartikler må på et eller annet tidspunkt deles opp. De blir sittende fast som en gråstein i en girkasse, selv om aldri så mange prøver å få den til å passe. — Jeblad 28. mar. 2017 kl. 00:50 (CEST)
- Ok. Nå har jeg ryddet litt i iw-lenkingen så f.eks. Skins (golf) har fått iw, så får vi se med tiden om de andre språkversjonene eventuelt tilpasser seg oss. Men Golfterminologi er vel også en tydelig avgrenset entitet, eller for eksempel golfkølle, hvor man kunne nevne forskjellige typer i stedet for adskilte artikler om hver enkelt. --Wikijens (diskusjon) 28. mar. 2017 kl. 07:58 (CEST)
- Alternativt forslag til det kanskje for vage «golfterminologi» kunne være å slå sammen kølletyper i golfkølle; slagtyper (vi har 11 artikler tror jeg) i golfslag; artiklene eagle, birdie, bogey osv. f.eks. i golfscore (eller evt. bedre egnet term). For meg virker det som en bedre presentasjonsform, man ser tingene i forhold til hverandre, og det blir ikke «ordboksoppslag», men tematiske artikler. I tennis, som jeg har mere forhold til, ville jeg for eksempel definitivt foretrekke en artikkel om poengsystemet som helhet, fremfor enkeltoppslag med definisjoner av «deuce» eller «break» – det ville passe bedre i en (fremmed)ordbok. Det er også rent praktisk lettere å vedlikeholde, en god kilde vil typisk kunne dekke det meste av stoffet og behøves bare i en artikkel. Og til slutt, det må være lov å foreslå endringer også i eldre artikler uten at det nødvendigvis eksisterer et «problem». Dette er en wiki, ting endrer seg hele tiden, noe slås sammen, så finner man kanskje ut at det ikke lønte seg og deler opp igjen, eller motsatt. Men det er en dårlig idé å "frede" ting bare fordi det har vært sånn lenge. --Wikijens (diskusjon) 28. mar. 2017 kl. 12:10 (CEST)
- Ok. Nå har jeg ryddet litt i iw-lenkingen så f.eks. Skins (golf) har fått iw, så får vi se med tiden om de andre språkversjonene eventuelt tilpasser seg oss. Men Golfterminologi er vel også en tydelig avgrenset entitet, eller for eksempel golfkølle, hvor man kunne nevne forskjellige typer i stedet for adskilte artikler om hver enkelt. --Wikijens (diskusjon) 28. mar. 2017 kl. 07:58 (CEST)
- Tror jeg har sagt det noen ganger, men slike samleartikler må på et eller annet tidspunkt deles opp. De blir sittende fast som en gråstein i en girkasse, selv om aldri så mange prøver å få den til å passe. — Jeblad 28. mar. 2017 kl. 00:50 (CEST)
- Støtter Jeblad her, dette er noe som stadig vender tilbake. Artikler splittes opp i mindre artikler, for etter et par år å samles igjen, for senere å splittes opp igjen. Hvorfor skal alt samles? Dette er også en tendens som har vært sterk på en-wiki i flere år, forøvrig. Mvh Noorse 27. mar. 2017 kl. 12:49 (CEST)
- Generelt er det ikke noen god idé å lage samleartikler med et sett av ting, det gjør at lenkestrukturen Wikidata bygger på bryter sammen. Nå jobbes det med å utvide Wikidata til å inkludere termer, og da blir lenking enda vanskeligere om vi lager samleartikler. — Jeblad 27. mar. 2017 kl. 12:45 (CEST)
Fornuftig å slå sammen golfterminologien i en artikkel slik det er gjort på engelsk og flere andre språk. Enkeltartikelene kan omdirigeres dit. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 27. mar. 2017 kl. 21:54 (CEST)
Samle noen artikler om taggere i én artikkel rediger
Ville det ikke være mere hensiktsmessig å omtale f.eks. Blame, Daxy, Lazy og Whiz i artiklene om deres respektive «crew» eller evt. i artikkelen Graffiti i Norge i stedet for som enkeltartikler? --Wikijens (diskusjon) 26. mar. 2017 kl. 22:42 (CEST)
- Hvorfor mener du det? Mvh Noorse 27. mar. 2017 kl. 12:46 (CEST)
- Personer kan være relevante selv om kollektivene ikke er det. Identifisering av kunstnerne er ikke nødvendig for å omtale verkene de skaper. — Jeblad 27. mar. 2017 kl. 13:01 (CEST)
- Jeg er rett og slett i tvil om disse er relevante for egne artikler. Forslaget blir altså tilsvarende som at en fotballspiller på lavere nivå kan omtales i spillerstallen i artikkelen om klubben hans, uten at han trenger å ha egen artikkel. --Wikijens (diskusjon) 27. mar. 2017 kl. 13:09 (CEST)
- Det er for øvrig en gammel slettediskusjon om den ene: Wikipedia:Sletting/Beholdt/august 2008#Blame. Mange argumenter både for og mot der. Tror stoffet kan behandles mye bedre som en helhet i Graffiti i Norge i stedet for mange nesten identiske enkeltartikler: X var en graffitikunstner som opererte sammen med Y og Z og var aktiv i 1985–1986, og så tilsvarende for Y og Z. Jf. også tilsvarende forslag fra 2006 på Brukerdiskusjon:Unreal. --Wikijens (diskusjon) 27. mar. 2017 kl. 15:21 (CEST)
- I dette tilfellet så tror jeg at du tar feil. Den som har mest peil på graffiti og stensiler er ikke lengre aktiv her, men det er ikke akkurat «fotballspiller på lavere nivå». (Et lite hjertesukk, hvorfor jages de folka som kan mest? Når jeg ser Brukerdiskusjon:Unreal blir jeg bare trist.) — Jeblad 28. mar. 2017 kl. 00:08 (CEST)
- Ang. brukerdiskusjonen synes jeg både Nina og Noorse var imøtekommende, og ser ikke at de skal ha jaget vekk brukeren. Problemet med disse skyldes vel tildels at de er anonyme, dermed er det veldig vanskelig å bygge noen fornuftig biografi over dem. Hvis det så var en slags mystikk rundt identiteten, slik det er med enkelte forfattere som skriver under pseudonym, eller som med Banksy for å ta et nærliggende eksempel, ville det vel være mulig, men har ikke inntrykk av at det er det. Antar at kildene er brukt uttømmende, og da er det veldig lite utover et fødselsår og det faktum at de drev med graffiti på et tidlig tidspunkt. Hadde det vært mulig å si noe om individuelt kunstnerisk uttrykk kunne man vel kanskje ha enkeltartikler, men ser ikke at det finnes noe slikt. Det som ser ut til å være å si, synes jeg da ville fungere bedre i artikkelen Graffiti i Norge: «Blant de tidligste signaturene som gjorde seg bemerket i Oslo-området er ... De var alle født sent på 60-tallet og tilhørte et miljø som utover graffiti også drev med ... Enkelte av disse, som ... har senere gjort karriere innen andre kunstformer ... » eller noe i den stilen. Da er all informasjonen som finnes i disse artiklene presentert i kontekst og det er slik jeg ser det mere hensiktsmessig enn individuelle biografier uten reelt innhold. --Wikijens (diskusjon) 28. mar. 2017 kl. 07:40 (CEST)
- Jeg skrev ikke at de ikke var møtekommende. Unreal var en av kontaktene inn i miljøet, Nina var en kunsthistoriker som brukte tid på å skrive om dem. Begge er borte. Noorse er her fortsatt av og til. Diskusjonene om vi skulle skrive om "vandalisme" var ille. — Jeblad 28. mar. 2017 kl. 10:16 (CEST)
- Ang. brukerdiskusjonen synes jeg både Nina og Noorse var imøtekommende, og ser ikke at de skal ha jaget vekk brukeren. Problemet med disse skyldes vel tildels at de er anonyme, dermed er det veldig vanskelig å bygge noen fornuftig biografi over dem. Hvis det så var en slags mystikk rundt identiteten, slik det er med enkelte forfattere som skriver under pseudonym, eller som med Banksy for å ta et nærliggende eksempel, ville det vel være mulig, men har ikke inntrykk av at det er det. Antar at kildene er brukt uttømmende, og da er det veldig lite utover et fødselsår og det faktum at de drev med graffiti på et tidlig tidspunkt. Hadde det vært mulig å si noe om individuelt kunstnerisk uttrykk kunne man vel kanskje ha enkeltartikler, men ser ikke at det finnes noe slikt. Det som ser ut til å være å si, synes jeg da ville fungere bedre i artikkelen Graffiti i Norge: «Blant de tidligste signaturene som gjorde seg bemerket i Oslo-området er ... De var alle født sent på 60-tallet og tilhørte et miljø som utover graffiti også drev med ... Enkelte av disse, som ... har senere gjort karriere innen andre kunstformer ... » eller noe i den stilen. Da er all informasjonen som finnes i disse artiklene presentert i kontekst og det er slik jeg ser det mere hensiktsmessig enn individuelle biografier uten reelt innhold. --Wikijens (diskusjon) 28. mar. 2017 kl. 07:40 (CEST)
- I dette tilfellet så tror jeg at du tar feil. Den som har mest peil på graffiti og stensiler er ikke lengre aktiv her, men det er ikke akkurat «fotballspiller på lavere nivå». (Et lite hjertesukk, hvorfor jages de folka som kan mest? Når jeg ser Brukerdiskusjon:Unreal blir jeg bare trist.) — Jeblad 28. mar. 2017 kl. 00:08 (CEST)
Jeg lurer på om det er mulig å hente artikkelnavn på et bestemt språk fra Wikidata dersom man kjenner ID på Wikidata. Det går an å hente label på det språket man ønsker (f.eks. resulterer {{Q|381451|sv}} i Anders Jacobsen (Q381451)), men syntaksen i artikkelnavnet kan være annerledes (Anders Jacobsen (backhoppare)), og det er heller ikke sikkert artikkelen eksisterer. Dette er selvsagt enkelt å sjekke manuelt for en enkelt artikkel, men tanken var å automatisere dette i dugnadslister. ---- cavernia -- (diskusjon) 27. mar. 2017 kl. 11:24 (CEST)
- Ja, du kan hente alle data fra et element om du kjenner Q-iden, inklusive artikkelens sitelinks. — Jeblad 27. mar. 2017 kl. 12:59 (CEST)
- Vet du hvordan man gjør det? Kimsaka (diskusjon) 27. mar. 2017 kl. 13:01 (CEST)
- Som Kimsaka skriver, supert at det går an, enda bedre hvis det kan beskrives hvordan det gjøres (edit: har presisert problemstillingen nå). ---- cavernia -- (diskusjon) 27. mar. 2017 kl. 14:45 (CEST)
- Det må skrives en lua-modul, men alle data er tilgjengelig. Tror det fører litt langt å lage en full beskrivelse av dette. Det er enklere om det defineres hvilke data som er ønsket og hvordan de skal vises frem. Se blant annet mw:Extension:Wikibase Client/Lua, mw:Extension:Scribunto/Lua reference manual, w:en:Wikipedia:Lua, m.fl. — Jeblad 27. mar. 2017 kl. 17:46 (CEST)
- Ønsket fremgangsmåte er som følger: Hente ut en batch med ID'er med Wikidata Query Service, deretter presentere ID, artikkenavn på norsk og artikkel på svensk (evt. flere språk) i en tabell, kun basert på Wikidata-ID. Dersom en mal som gjorde dette het {{artikkelnavn}} så ville det ha sett omtrent slik ut:
- | {{Q|381451}} || {{artikkelnavn|Q381451|no}} || {{artikkelnavn|Q381451|sv}}
- Med dette resultatet:
- Det må skrives en lua-modul, men alle data er tilgjengelig. Tror det fører litt langt å lage en full beskrivelse av dette. Det er enklere om det defineres hvilke data som er ønsket og hvordan de skal vises frem. Se blant annet mw:Extension:Wikibase Client/Lua, mw:Extension:Scribunto/Lua reference manual, w:en:Wikipedia:Lua, m.fl. — Jeblad 27. mar. 2017 kl. 17:46 (CEST)
- Som Kimsaka skriver, supert at det går an, enda bedre hvis det kan beskrives hvordan det gjøres (edit: har presisert problemstillingen nå). ---- cavernia -- (diskusjon) 27. mar. 2017 kl. 14:45 (CEST)
- Vet du hvordan man gjør det? Kimsaka (diskusjon) 27. mar. 2017 kl. 13:01 (CEST)
- Tror jeg ville brukt formen
{{artikkelnavn|381451|no|da}}da det kun gir et databaseoppslag, dvs færre tunge funksjoner på siden. Disse tabellene kan uansett ikke redigeres, så spiller vel ingen rolle om ikke enkeltceller kan redigeres. — Jeblad 27. mar. 2017 kl. 19:03 (CEST)- Det er allerede mulig å bruke {{#invoke:Wikidata|sitelink|svwiki}}, men jeg finner ingen måte å få den til å bruke en annen wikidata-ID enn gjeldende artikkel. ---- cavernia -- (diskusjon) 28. mar. 2017 kl. 10:07 (CEST)
- Er ikke så kjent med invoke og slikt men hjelper det med å få lagt inn flere labels og beskrivelser i wikidata-oppslagene for de enkelte personer/andre entiteter også for på norsk bokmål og eventuelt norsk nynorsk. Ps. Tenkte at det kunne hjelpe til med å få fram bruken av sitelink der det foreløpig ikke eksisterer norsk artikkel. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 28. mar. 2017 kl. 13:36 (CEST)
- Litt usikker på om jeg forstår deg riktig her. For objekter på Wikidata som har norsk label er det i praksis alltid en norsk artikkel også. Men ikke vice versa, altså flertallet av norske artikler har ikke en norsk label i Wikidata. Poenget med dette er å vise hvilke artikkelobjekter i en batch med Wikidata-ID'er som ikke har artikkel på norsk, svensk osv. Henter man kun label får man ikke vist forskjellen med blå og røde lenker. Dette kunne ha blitt løst om man utvidet invoke-funksjonen slik at man kunne velge hvilken artikkel man skulle hente sitelink fra, f.eks. følgende syntaks: {{#invoke:Wikidata|sitelink|svwiki|from=Q381451}}. Slike kunnskaper besitter jeg dessverre ikke. ---- cavernia -- (diskusjon) 28. mar. 2017 kl. 17:00 (CEST)
- Er ikke så kjent med invoke og slikt men hjelper det med å få lagt inn flere labels og beskrivelser i wikidata-oppslagene for de enkelte personer/andre entiteter også for på norsk bokmål og eventuelt norsk nynorsk. Ps. Tenkte at det kunne hjelpe til med å få fram bruken av sitelink der det foreløpig ikke eksisterer norsk artikkel. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 28. mar. 2017 kl. 13:36 (CEST)
- Det er allerede mulig å bruke {{#invoke:Wikidata|sitelink|svwiki}}, men jeg finner ingen måte å få den til å bruke en annen wikidata-ID enn gjeldende artikkel. ---- cavernia -- (diskusjon) 28. mar. 2017 kl. 10:07 (CEST)
- Tror jeg ville brukt formen
Botjobb - skriving av datoer? rediger
Fins det en enkel måte for noen botkjørere å få kjørt en bot som korrigerer hvordan man skriver datoer på WP? Jeg kjørte korrigeringer i natt, men fant raskt ut at det vil bli en omfattende oppgave å gjøre dette på AWB siden jeg må legge inn ca. 30 rader med ulike korrigeringer for hver måned og mer eller mindre gjøre et søk på hver dag i måneden for å finne alle tilfeller. Jeg tenker på korrigeringer i tilfeller der man skriver for eksempel 1. November (stor bokstav i månedsnavn), 20.mai (manglende mellomrom mellom punktum og månedsnavn) eller 5 august (manglende punktum). Jeg kommer nok til å fortsette å kjøre litt med disse, men jeg tror en bot kan gjøre jobben mye raskere og bedre, hvis noen har lyst. Mvh --TorbjørnS (ʦ) 21. mar. 2017 kl. 16:45 (CET)
- Et lite problem er jo at datoene mange steder er skrevet både på svensk, tysk og engelsk og skal da enten ha stor forbokstav og/eller ikke punktum. --TorbjørnS (ʦ) 21. mar. 2017 kl. 16:52 (CET)
- Jeg har gjort dette med botten min for noen år siden, men det er veldig mye jobb og stor margin for feil (så alle endringer må godkjennes manuelt), nettopp på grunn av det siste du sier. Mange av tilfellene botten fant skulle være sånn, fordi de var fra kilder/bøker på spesielt tysk eller svensk, hvor det er riktig å skrive dem på den måten som er feil på norsk. Men om noen har lyst til å gjøre det så kan det gjøres med følgende kommando i mw:Manual:Pywikibot:
python pwb.py replace -regex -start:! "(\d\d?).?\s?(januar|februar|mars|april|mai|juni|juli|august|september|oktober|november|desember)" "\1. \2" "(\d\d?).?\s?(Januar|Februar|Mars|April|Mai|Juni|Juli|August|September|Oktober|November|Desember)" "\1. {{subst:lc:\2}}" -summary:"bot: Fikser datoformat"- Hvis noen har lyst til å gjøre dette vil jeg anbefale dem å sette seg godt til rette med en god TV-serie i bakgrunnen, for det tar tiiid (og er dørgende kjedelig). Jon Harald Søby (diskusjon) 21. mar. 2017 kl. 19:06 (CET)
- Dette er ihvertfall lettere enn å legge inn et par hundre regler i AWB, men dette er nok snakk om flere titusen artikler som må gjennomgås, med antagelig et par tusen feilpositiver. Den som vil får ta det på seg, og jeg ønsker dem lykke til. Telaneo (Diskusjonsside) 21. mar. 2017 kl. 19:09 (CET)
- Mener det er mulig å sette opp regulæruttrykk i AWB? — Jeblad 21. mar. 2017 kl. 22:51 (CET)
- Ja? Se en:Wikipedia:AutoWikiBrowser/Regular expression og en:Wikipedia:AutoWikiBrowser/Custom Modules. Mulighetene der er store, men jeg har ikke satt meg inn i det. Telaneo (Diskusjonsside) 21. mar. 2017 kl. 22:54 (CET)
- Jeg vet ikke hva dette med regulæruttrykk vil si, så derfor vet jeg ikke om det er noe som kan gjøre jobben lettere eller ikke... men hvis man kan AWB ut og inn er det sikkert løsninger som er enklere enn dem jeg må benytte. TorbjørnS (ʦ) 21. mar. 2017 kl. 23:30 (CET)
- @TorbjørnS: Jeg har aldri brukt AWB, så det kan hende det jeg sier nå ikke blir helt riktig, men det er jo bare én måte å finne det ut på...
- I dette vinduet, huk av for «Regular expression» nederst. I øverste tekstboks skriver du
(\d\d?).?\s?(januar|februar|mars|april|mai|juni|juli|august|september|oktober|november|desember), og i nederste$1. $2. Det er regel nr. én. Så i regel nr. to, skriv(\d\d?).?\s?(Januar|Februar|Mars|April|Mai|Juni|Juli|August|September|Oktober|November|Desember)øverst og$1. {{subst:lc:$2}}nederst. Jon Harald Søby (diskusjon) 22. mar. 2017 kl. 17:54 (CET)- Pinger Bruker:Danmichaelo. Han har rettet meg mange ganger hvor jeg har klippet og limt datoer og ikke sjekket stavemåte. Skal ærlig innrømme at jeg har blitt litt lat fordi jeg stoler på at han kommer ruslende og sjekker datoene i referansene mine. Antar at han vet noe om datosjekking. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 22. mar. 2017 kl. 19:20 (CET)
- DanmicholoBot går gjennom Kategori:Sider med kildemaler som inneholder datofeil og fikser stort sett noen datoer i kildemaler hver natt (Logg), inkl. engelske/tyske/svenske datoer. Python-scriptet ligger her. Den vedlikeholder også en liste over ugyldige datoer den ikke klarer å fikse. Noen av disse burde jeg nok kunne klart å ta med et litt bedre script, mens andre er helt umulig å forstå uansett hvordan man snur og vender på det. – Danmichaelo (δ) 24. mar. 2017 kl. 21:00 (CET)
- Det kan virke som om den gjør det samme (og mer) enn jeg gjør, så da er det ikke sikkert at jeg trenger å gjøre noe mer med dette. TorbjørnS (ʦ) 24. mar. 2017 kl. 21:42 (CET)
- Litt usikker på hvilken dato som bør foretrekkes her om det er den som ble igjen eller den som ble fjernet i denne redigeringen ? Ellers takker jeg for oppryddingen som i mange tilfeller er forårsaket av meg ihvertfall på skøyterelaterte artikler. Tusen Takk. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 24. mar. 2017 kl. 22:10 (CET)
- Den lista med feil som boten ikke tar, var nå på 1051 etter oppdatering i kveld. Men der kreves nok mest manuelle redigeringer. Harald Haugland (diskusjon) 24. mar. 2017 kl. 22:15 (CET)
- Enig med Migrant i at noen av normaliseringene er kontroversielle – det er hele tiden en balanse mellom å normalisere mest mulig, men ikke for mye. I det konkrete eksempelet holder jeg en knapp på at publiseringsdato er viktigere enn oppdateringsdato som den viktigste datomarkøren, ihvertfall så lenge besøksdato også er angitt. – Danmichaelo (δ) 25. mar. 2017 kl. 22:42 (CET)
- Den lista med feil som boten ikke tar, var nå på 1051 etter oppdatering i kveld. Men der kreves nok mest manuelle redigeringer. Harald Haugland (diskusjon) 24. mar. 2017 kl. 22:15 (CET)
- Litt usikker på hvilken dato som bør foretrekkes her om det er den som ble igjen eller den som ble fjernet i denne redigeringen ? Ellers takker jeg for oppryddingen som i mange tilfeller er forårsaket av meg ihvertfall på skøyterelaterte artikler. Tusen Takk. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 24. mar. 2017 kl. 22:10 (CET)
- Det kan virke som om den gjør det samme (og mer) enn jeg gjør, så da er det ikke sikkert at jeg trenger å gjøre noe mer med dette. TorbjørnS (ʦ) 24. mar. 2017 kl. 21:42 (CET)
- DanmicholoBot går gjennom Kategori:Sider med kildemaler som inneholder datofeil og fikser stort sett noen datoer i kildemaler hver natt (Logg), inkl. engelske/tyske/svenske datoer. Python-scriptet ligger her. Den vedlikeholder også en liste over ugyldige datoer den ikke klarer å fikse. Noen av disse burde jeg nok kunne klart å ta med et litt bedre script, mens andre er helt umulig å forstå uansett hvordan man snur og vender på det. – Danmichaelo (δ) 24. mar. 2017 kl. 21:00 (CET)
- Pinger Bruker:Danmichaelo. Han har rettet meg mange ganger hvor jeg har klippet og limt datoer og ikke sjekket stavemåte. Skal ærlig innrømme at jeg har blitt litt lat fordi jeg stoler på at han kommer ruslende og sjekker datoene i referansene mine. Antar at han vet noe om datosjekking. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 22. mar. 2017 kl. 19:20 (CET)
- Jeg vet ikke hva dette med regulæruttrykk vil si, så derfor vet jeg ikke om det er noe som kan gjøre jobben lettere eller ikke... men hvis man kan AWB ut og inn er det sikkert løsninger som er enklere enn dem jeg må benytte. TorbjørnS (ʦ) 21. mar. 2017 kl. 23:30 (CET)
- Ja? Se en:Wikipedia:AutoWikiBrowser/Regular expression og en:Wikipedia:AutoWikiBrowser/Custom Modules. Mulighetene der er store, men jeg har ikke satt meg inn i det. Telaneo (Diskusjonsside) 21. mar. 2017 kl. 22:54 (CET)
- Mener det er mulig å sette opp regulæruttrykk i AWB? — Jeblad 21. mar. 2017 kl. 22:51 (CET)
- Dette er ihvertfall lettere enn å legge inn et par hundre regler i AWB, men dette er nok snakk om flere titusen artikler som må gjennomgås, med antagelig et par tusen feilpositiver. Den som vil får ta det på seg, og jeg ønsker dem lykke til. Telaneo (Diskusjonsside) 21. mar. 2017 kl. 19:09 (CET)
- Skal tro om jeg rett og slett kan kopiere denne lista fra fransk WP (under overskriften Mois), og bare oversette månedsnavnene til norsk, og at det da vil fungere? Mulig løsningen ligger ovenfor også... ser i alle fall at dette er programert inn til AWB-brukere på WP:FR, uten at jeg helt greier å forstå hvilken av programmeringene som er løsningen. TorbjørnS (ʦ) 25. mar. 2017 kl. 19:56 (CET)
- Den virker ganske spesifikk for franske datoer, men sikkert mulig å tilpasse til norsk. Boten min tar jo bare datoer i kildemaler, så det trengs også normalisering av datoer andre steder. – Danmichaelo (δ) 25. mar. 2017 kl. 22:42 (CET)
Jeg har sett litt på den lista og fikset noen datoer. Men når kilden sier dato=2008.11 og dette blir lagt inn som utgivelsesdato for en plate, så blir det feil. Skal man da rette ved å føre opp siste dato i den aktuelle mnd, da er man jo på trygg grunn, eller bør malen endres til å akseptere mnd som datoparameter uten å ha med dag? Her må nok noen avklaringer gjøres om man skal fikse det manuelt.
Et annet problem oppstår når besøksdato er angitt feil. Man kan se i historikken når vedkommende edit er gjort og anta at det også er besøksdato og føre opp den. Men jeg kom over en angitt besøksdato før vedkommende avis var gitt ut, og da er det ikke lett å vite hva man skal skrive. Skal man heller la feltet stå tomt? Å fylle ut de malene er ikke lett og å fikse dem byr på utfordringer. --Harald Haugland (diskusjon) 29. mar. 2017 kl. 10:25 (CEST)
Befolkningsstatistikk rediger
SSB har publisert statistikk over folkemengde per 1. januar 2017. Mal:Kinfo/bef/Norge trenger oppdatering. Noen som føler seg kallet? Jeg har oppdatert den de tre siste årene, men har dessverre ikke tid akkurat nå, og ser at enkelte artikler begynner å bli oppdatert manuelt ved at malen fjernes, så det haster litt med å få oppdatert malen. M14 (diskusjon) 27. mar. 2017 kl. 21:29 (CEST)
- Har oppdatert med 2017-tall fra SSB. Mange av befolkningstallene ligger samme tall to steder i malen. Kjenner noen til hvorfor det er slik, eller om det kan ryddes/flyttes til Wikidata? H@r@ld (diskusjon) 29. mar. 2017 kl. 18:06 (CEST)
Tegn for myntenheter rediger
Fra gammelt av var det vanlig å bruke egne tegn for myntenheter. Det skaper en hel masse uklarheter. Eksempler på slike er $, ¥, £, osv. Den siste er morsom, den er faktisk brukt for engelsk pund, som igjen er samme som italienske lire (₤), som ble brukt som grunnlag for £sd (librae, solidi, denarii), og som igjen kommer fra enheten libra som ble brukt som vekt og betalingsenhet. (Uten å ripe opp i en gammel slettediskusjon.)
Har du/dere tenkt over hvor uklart «kr.» er? Gå inn på artikkelen Krone (valuta), der står det «Krone er en myntenhet som brukes i flere land som Norge, Sverige, Danmark, Island (króna), Færøyene (króna), Tsjekkia (koruna) og Slovakia (koruna). Krone var også i bruk i Østerrike-Ungarn (østerrike-ungarske krone) og Estland (estlandsk krone).»
Kan vi være enige om å slutte å bruke uklare angivelser av beløp, i alle fall for nyere verdifastsettelser? Skriv ut kortformen, og lenk til betydningen; USD, EUR, JPY, og ikke minst NOK. — Jeblad 27. mar. 2017 kl. 21:41 (CEST)
- Eventuelt «<nasjonalitet> <valuta>», for eksempel amerikanske dollar, norske kroner, japanske yen, et cetera. Da unngås vel alle utvetydigheter av å bare nevne valutanavnet. Telaneo (Diskusjonsside) 27. mar. 2017 kl. 21:46 (CEST)
- Jeg går ut fra at forslaget om å lenke til NOK var ironisk ment. M14 (diskusjon) 27. mar. 2017 kl. 21:49 (CEST)
- I artikkelteksten bør navnet skrives fullt ut, f. eks. norske kroner og så bør det lenkes til riktig artikkel norske kroner. I tabeller, infobokser o.l. bør formen NOK brukes. Navn i fulltekst på de vanligste finnes hos Norges Bank. Når det gjelder gamle pengeenheter bør man være nøye med å finne ut hva de faktisk het den gang da. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 27. mar. 2017 kl. 21:52 (CEST)
- @M14: Burde sett at NOK er en pekerside, har en utvidelse for å se dette. Ellers er nok forslaget alvorlig ment, og jeg mener helt bestemt at vi skal bruke forkortelsene. Krav om fullt navn vil bare føre til at de ikke blir brukt. — Jeblad 27. mar. 2017 kl. 22:06 (CEST)
- Jeg er helt enig med Jeblad her. Noe jeg alltid retter opp når jeg kommer over det er ting som «$1000». Det $-tegnet kan stå for svært mange ulike myntenheter, så bruk forkortelsen USD hvis det er det det er snakk om. Haakon K (diskusjon) 29. mar. 2017 kl. 06:04 (CEST)
- Jeg går ut fra at forslaget om å lenke til NOK var ironisk ment. M14 (diskusjon) 27. mar. 2017 kl. 21:49 (CEST)
Verktøy for import av data til Wikidata rediger
Jeg mener å huske å ha brukt et verktøy for å importere parametre til Wikidata i batcher, men klarer ikke å finne det igjen. Noen som kan hjelpe? ---- cavernia -- (diskusjon) 29. mar. 2017 kl. 10:32 (CEST)
- Litt forskjellige, men QuickStatements er vel mye brukt. Se WiDaR for flere muligheter. -- Stigmj (diskusjon) 29. mar. 2017 kl. 13:19 (CEST)
- Tror ikke det var det jeg brukte, men QuickStatements gjorde susen. Takk! ---- cavernia -- (diskusjon) 29. mar. 2017 kl. 18:36 (CEST)
Soft hyphons? rediger
Ikke tillatt? Ref: https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Høytorp_fort&action=history – Dette usignerte innlegget ble skrevet av 80.212.189.136 (diskusjon · bidrag) 29. mar. 2017 kl. 16:32 (CET) (Husk å signere dine innlegg!)
- Oppskrift for en:Soft hyphen står i en:Wikipedia:Line-break handling, men jeg vet ikke om vi har vedtatt noe om hvorvidt dette bør brukes eller ikke her på bokmålswiki. Soft hyphen skrevet på denne måten;
ord­delinggjør wikikoden vanskeligere å lese, men dette kunne kanskje gjøres bedre med en mal slik at det ser slik ut:ord{{shy}}deling. Se også {{Shy}}. Det er mulig at soft hyphen i begge tilfeller vil gå utover søkbarheten (altså søkemotoren i Wikipedia og eventuelt også eksterne søkemotorer) for de ordene som blir delt. I så fall bør det brukes med forsiktighet, spesielt i brødtekst hvor man normalt har hele skjermbredden til rådighet. - Soulkeeper (diskusjon) 29. mar. 2017 kl. 17:02 (CEST)- Mediawiki støtter bruk av entiteten
­som alias for Unikode-kodepunktet. Entiteten­er ikke en standard html-entitet, men formen er blitt vanlig. Søkemotorer vil fjerne shy under indeksering, og den skal dermed ikke påvirke søkeresultatet. Effekten av entiteten og malen er den samme. Jeg har skrevet en «inndatametode» for å skyte inn shy når [-][\n] brukes i et ord. Det vil nok ta tid før denne blir tilgjengelig, det er liten aktivitet på wikimedia/jquery.ime. — Jeblad 29. mar. 2017 kl. 17:35 (CEST)
- Mediawiki støtter bruk av entiteten
- Eksempel
- vil bryte der tegnene eendrer seg og skyte inn en bindestrek
aaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaabbbbbbbbbbbbbbbbbbbbbbbbbbbbbbbbbbbbbbbbØbbbbbbbbbbbbbbbbbbbbccccccccccccccccccccccccccccccccccccccccccccccccccccccccccccddddddddddddddddddddddddddddddddddddddddddddddddddddddddddddeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeffffffffffffffffffffffffffffffffffffffffffffffffffffffffffff
- Etter min mening er det ikke nødvendig å bryte teksten midt i ordet. Bedre med et tidligere linjeskift, i tillegg til en mer forståelig wikitekst. Det blir uansett rart i Visualeditor, spesielt med mal. Telaneo (Diskusjonsside) 29. mar. 2017 kl. 22:06 (CEST)
Å bryte ord som i ordet de-
te, blir kunstig. Norsk har imidlertid den egenskap at vi kan sammenstille ord som ungkar, lamme lår og annet. Dersom en skriver onomatepoetikonoppfunnetkompleks så er det litt rart med en lang hvit linje......................før ordet dukker opp
onomatepoetikonoppfunnetkompleks og teksten fortsetter på neste linje. Da hadde kanskje onomatepoetikonoppfunnetkompleks vært akseptabelt? I FRAMEmaker var soft hyphens vanlig uten at disse plaget editorene.— Dette usignerte innlegget ble skrevet av 80.212.189.136 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)
- Det er særdeles få ord hvor whitespace på grunn av upraktisk linjeskift blir et problem. På mobil er det et større (eller mindre, litt avhengig av hvordan man ser på det) problem, siden det er oftere upraktisk whitespace, men det blir vanligvis ikke så mye whitespace, siden linjeskift forekommer såpass ofte. Forøvrig så hadde det vært veldig god plass til det ordet og flere påfølgende ord på flere skjermer jeg ser på (med unntak av mobilen, hvor den forcer linjeskift midt i ordet uansett) uten linjeskiftet du kunstig la inn her. Nå finnes det nok bedre eksempler på dette, men disse varierer fra skjerm til skjerm. Jeg mener likevel det er bedre å legge inn linjeskift uansett, istendenfor å ha bindestrek før linjeskiftet. Telaneo (Diskusjonsside) 29. mar. 2017 kl. 23:23 (CEST)
- Dette er tenkt brukt i tabeller og andre steder hvor en har begrenset plass, og i lange navn slik som Llanfairpwllgwyngyllgogerychwyrndrobwllllantysiliogogogoch og Taumatawhakatangihangakoauauotamateaturipukakapikimaungahoronukupokaiwhenuakitanatahu. Det er flere på Liste over verdens lengste stedsnavn. Det kan kanskje bli et UK-prosjekt å sette inn shy på riktige steder i disse navnene, slik at om ikke annet lenkene bryter på riktig vis. Mekanismen brukes også for tekniske navn, ikke minst i kjemien. Tekstgrensa er iferd med å bli endret (eller har blitt endret) på Wikidata. Mener grensa som er diskutert vil bli på 4k. [Navnet til w:Titin skrevet med IUPAC navneregler er på 189 819 bokstaver, og kan fortsatt ikke skrives ut.] — Jeblad 30. mar. 2017 kl. 17:23 (CEST)
Amerikansk WP-innsats for kvinnelig kunstnerrepresentasjon rediger
For den som er interessert i kunst: denne artikkelen fra Artsy (Amerikansk kunstnettsted) forteller noe om hvilken innsats som gjøres – og at også anerkjente kunstinstitusjoner stiller opp. Hva med vår norske andedam? Noe gjøres hele tiden, men det ville gjort seg om flere kom til. --Bjørn som tegner (diskusjon) 29. mar. 2017 kl. 23:14 (CEST)
- For eksempel har Nasjonalmuseet 157 fast ansatte. Burde være mulig å undersøke om hvordan få flere museers formidlingsaktivitet til å rettes mot verdens mest besøkte nettleksikon.H@r@ld (diskusjon) 30. mar. 2017 kl. 10:28 (CEST)
- Til H@r@ld: Vi har avholdt kurs for Nasjonalmuseet. Såvidt jeg vet ga det null resultat. Uansett er det nok flere oppegående mennesker der, så når en enkel styrmann klarer å komme i gang med Wikipedia på egen hånd, så tror jeg nok de fleste der klarer det. Om de vil. Og ser behovet. Men. Man har eget nettsted. Kommer ikke interesserte dit, er det nok deres egen feil. Ulf Larsen (diskusjon) 30. mar. 2017 kl. 10:58 (CEST)
Infoboks parti rediger
..nok en gang. Den burde for det første være større og kunne klarer flere partier enn 12. Nå er spørsmålet om det kunne være mulig å lage en funksjon for eksisterende antall seter? Det er tenkt slik at den gir informasjon under valgkampen, og ikke bare etter. Infoboksen på engelsk har en slik funksjon. Det er gjerne under valgkampen at slike bokser har sin funksjon, slik at man lett kan orientere seg.--Trygve Nodeland (diskusjon) 30. mar. 2017 kl. 18:15 (CEST)
Strategi for Wikipedia 2017 til 2032 rediger
Wikimedia Foundation har siden i høst jobbet med ny strategi for de neste 15 årene. Vi er tre fra Wikimedia Norge som får lov til å være med på diskusjonen ansikt til ansikt nå til helgen. Den viktigste diskusjonen skjer likevel på sidene til WMF.
Jeg har latt meg inspirere av en interessant tråd som Wikipedia Tyskland har startet.
Initielle spørsmål rediger
- Hva ønsker vi å oppnå eller å bygge de neste 15 år?
- Hvilke påvirkning ønsker vi å ha på verden, hvordan ønsker vi at verden skal endre seg?
- Hva er de viktigste tingene vi skal gjøre de neste 15 år?
- Hva kan bringe oss sammen og hva kan inspirere vår "bevegelse" de neste 15 år?
- Hvordan kan vi bli mer effektive de neste 15 år?
- Hva ønsker vi at Wikipedia skal være kjent for de neste 15 år?
Profesjonalisering rediger
Påstanden er at Wikipedia må profesjonaliseres for å oppnå en akseptabel fremtid. De store Wikipediaene kan ha profesjonell redaksjon med spesialiserte ansatte som er demokratisk valgt. Mange konflikter skyldes strid i vurderingene av dominerende bidragsytere. Legitime bidragsytere som ikke er så dominante har vanskeligheter med å presentere sin tilnærming. Profesjonelle eksperter kunne finne en balanse.
Det er også en mulighet at vi åpner opp for mer profesjonell skriving i Wikipedia. F.eks. kommunikasjonsmedarbeidere i helsevesenet bør velge å skrive i Wikipedia fordi de når flest mennesker her. Wikipedia må da ønske dem velkommen og hjelpe dem til å komme med gode bidrag.
For de mindre Wikipediane kan det være aktuelt å tilby profesjonell oversettelse.
Klima og forbedring av artikler rediger
Vi må fremme et klima der nye brukere føler seg hjemme men samtidig opprettholde vår kvalitet. Det har hittil vært en sannhet at å styre Wiki-samfunnet ikke er mulig. Det må sterkere tiltak til for å styre samfunnet. Vi kan ikke bare vedlikeholde, men må forbedre kvaliteten av de eksisterende artikler.
Det viktigste, kvalitet rediger
Vi bør begrense våre kriterier for notabilitet, ellers vil det ikke være mulig å opprettholde kvaliteten.
Fem-års plan rediger
I stedet for å tenke 15 å må vi heller snakke om de neste fem årene. Hva trenger vi?:
- Vi trenger en intern kvalitetsstyring, som vurderer artikler og endringer på en standardisert måte.
- Vi trenger en evaluering av flere politiske- og veilednings-sider. Disse sidene må omstruktureres uten å endre innholdet.
- Søkefunksjoner som virkelig fungerer, og som har Googles standarder
- Ansettelse av vitenskapelige eksperter for å fylle hullene i enkelte emner
- Grunnleggende regler for teknologiske gadgets (regler for roboter ble avvist)
- En intensiv kontakt mellom Wikimedia og Wikipedia, ikke generelt, men heller at en Wikimedia ansatt kommer i kontakt med en portal.
Se forøvrig timeplanen for Wikimedia Conference 2017 og kom gjerne med andre innspill til hva vi fr Wikimedia Norge bør ta opp eller dekke.
Start debatt!
- Hogne (diskusjon) 27. mar. 2017 kl. 22:48 (CEST) Styreleder Wikimedia Norge
- Til Hogne: Om initielle spørsmål: Hva hver og en av oss oppnår ved å bidra er et større og bedre leksikon. Bidragsyterne først, så følger resultatet. Vedrørende mer effektivitet, så tror jeg på små forbedringer, samtidig som en er åpen for å prøve stadig nye ting.
- Vedrørende profesjonalisering: Prinsipielt sett synes jeg det er feil at jeg bidrar til et leksikon, det burde vært gjort av fagfolk. Men. Når selv Store norske leksikon såvidt fikk penger til noen få stillinger, så kan vi rolig slippe tanken på at vi frivillige er overflødige. I dag er vel 99,9 % av innsatsen her fra frivillige og det vil jeg tro er tilfelle også om 15 år. Versjoner av Wikipedia på minoritetsspråk er noe annet. Wikipedia på samisk = fast post på statsbudsjettet.
- Om klima: Skal vi ha flere bidragsytere må vi være villig til å endre oss, tilbake til 2006. Er vi interessert i det? Jeg mener denne diskusjonen har vist at svaret er nei, så langt. Kan vi styre nettsamfunnet? Igjen nei. De eksisterende bidragsyterne må selv over tid innse at ulike endringer er nødvendig, før det vil de ikke skje.
- Om kvalitet og notabilitet: En kan ikke sammenligne epler og bananer. Kvalitet er en sak, hva som er notabelt (leksikalsk interessant) er noe helt annet. Nettsamfunnet vil neppe godta at krav til notabilitet snevres inn.
- Om fem-års plan: Igjen, de frivillige bidragsyterne. Kvalitet og kvantitet forbedres med små og ujevne skritt, og slik vil det fortsette. Evaluering av veiledningssider. Gjerne, men hvem gidder? Wikimedia Norge (WMNO) må gjerne ansette noen til å gjøre det, men alle endringer må forelegges nettsamfunnet, alternativt må det godtas at noe slikt settes ut - eller en kombinasjon av begge. Bedre søkefunksjon - hvem kan være mot det? Ansettelse av vitenskapelige eksperter for å fylle hull? Er det penger? Vi har ingen og får ingen plass på statsbudsjettet, så fast ansatte i en slik form tror jeg ikke før jeg ser det. Men. Viktigere er at om noen ønsker å nå ut er det vi som gir best kost/nytte. Naturvernforbundet kan gjerne tro at deres artikler om global oppvarming er de foretrukne, vi vet bedre. Så vi trenger ikke betale de, bare fortelle de at Wikipedia kommer de ikke utenom.
- Avslutter med nok en runde om fast ansatte. Jeg har ikke noe imot det, men det er helt uinteressant (bortsett fra Wikipedia på samisk), fordi det ikke er penger å oppdrive til det i Norge. De pengene vi kan få tak i gjennom Wikimedia Foundation (WMF) bør gå til WMNO så vi kan ha 2-3 fast ansatte der som kan understøtte de hundrevis av frivillige bidragsytere. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 30. mar. 2017 kl. 16:21 (CEST)
Store, gode og viktig spørsmål fra Hogne.
- Profesjonalisering: Produksjon av innhold til WP er mest frivillig arbeid og jeg tror det ikke er noe alternativ, betalte eksperter (redaksjonssjefer?) som bestemmer mens frvillige gjør jobben tror jeg også kan være skadelig for dugnadsånden. Betalte eksperter som gjør teknisk arbeid på bakrommet er trolig en god ide (kanskje de allerede finnes for alt jeg vet). Fagfolk ved museer, arkiver, universiteter og helseinstitusjoner bør absolutt kunne bidra med sin spesialkompetanse, men jeg får piggene ut når jeg hører ordet "kommunikasjonsmedarbeider" (ikke personlig ment). Jeg mener i stedet at vitenskapelig ansatte burde få bidrag på WP anerkjent som en del av sitt formidlingsarbeid (som er et av tre oppdrag institusjonene har), dessverre er WP her i en viss konkurranse med SNL. Men vi må innse at vitenskapelig vanskelig stoff (herunder helsestoff) er et av WPs ømme punkter. Initiativ overfor UiO og NTNU?
- Samisk: Enig med Ulf at WP på samisk og andre små språk burde støttes over statsbudsjettet, kanskje i form av fast lønnede medarbeidere som for eksempel kan oversette, tilrettelegge og kvalitetssikre artikler på samisk.
- Kvalitet og notabilitet: Her er jeg i utgangspunktet tilhenger av en streng linje og jeg mener disse to tingene henger sammen. Vi må hindre at WP blir brukt som "profilside" for småbedrifter og ukjente musikere, for å være litt spiss i formuleringen. Senkes listen blir også innholdet av lavere kvalitet rett og slett fordi det er vanskelig å få god kvalitet på artikler om ikke-notable tema (mangel på kilder etc).
- Klima, takhøyde og rekruttering/frafall: Jeg tror det trengs et større patruljørkorps som kan ta seg tid til å sjekke endringer skikkelig og til å være tålmodig overfor nye bidragsytere. Det som for de durkdrevne er opplagt er mystisk for nye, og WPs arbeidsform og kvalitetskrav må forklares hver gang det dukker opp en ny bidragsyter som gjør en feil, dette er kjedelig men må gjøres.
- Policy og veiledninger: Ja og amen. Her trengs mer struktur og klarhet på flere punkter, og oppgradering/utdyping av innhold blant annet når det gjelder WP:R.
- Søkemotor: Jeg bruker Google for å finne spesielt innhold inne i WP, fungerer oftest bedre enn WPs egen, synd men sant.
Vennlig hilsen Erik d.y. 31. mar. 2017 kl. 20:15 (CEST)
Kommentarer Strategi for Wikipedia 2017 til 2032 rediger
Om ansettelser, kvalitetssikring, internasjonale prosjekter rediger
Mye av dette er det samme som ble diskutert i 2008-2009, og som siden stoppet opp. Ja vi trenger profesjonalisering, men nei det behøver ikke å bety så himla mange ansatte. Det trenger heller ikke å bety en topp-tung administrasjon, men det kan bety at frivillige medarbeidere får en mer fleksibel måte å interaktere med en lettvektsredaksjon. En mulighet vil da være at skribenter som har tid og mulighet kan bruke tid på prosjekter som ellers tar for lang tid eller av andre grunner koster for mye. Et eksempel er at en bidragsyter kan dokumentere turistveier eller museer. En metodisk tilnærming til slike ting vil også gjøre det enklere å lage prosjekter sammen med andre aktører.
Ansettelse av eksperter tror jeg kan bli vanskelig, hvis de ikke har et spesielt ønske om å jobbe i et slikt miljø. Skal en få tak i de beste så må en nok godta at de jobber på prosjekter før de drar videre. Når jeg ser på hvem som jobber på enkelte områder i WMF så er det nok mulig, men da må de nok få kombinere ekspert-rollen med eksterne aktiviteter. Hvis ikke vil de raskt ende som Dax18-eksperter som har det mest i kjeften.
Den tekniske delen av Wikimedia har lenge hatt en del tekniske personer på kontrakt, og det har betydd enormt mye. Jeg tror ikke brukere flest vet hvor viktige disse er, men en del har nok forstått at det finnes folk bakenfor det hele som ikke er så synlige. Noen som kjenner til Reedy, Nikerabbit og Duesentrieb? Hva med Aarbe, Kathy og Marti? (Ikke bare tekniske folk, men nesten!)
Jeg tror nok at det kommer regler for tekniske gadgets, men vi er ikke helt der hvor dette er gjennomførbart. Faren er at dette bremser eller stopper den tekniske nyvinningen, men jeg tror kanskje at det heller vil strømlinje utrulling av nye ting. Nå har vi et villniss av tekniske løsninger med forferdelig mye spagettikode. Det jeg skriver er ofte spagetti, men min spagetti er mye bedre enn mye annet som tas ibruk. Med klarere regler for hvordan ting skal løses, og sentrale repo for gode løsninger, så kan vi kanskje få til noe som fungerer bedre. Det gir ikke mening at vi skal holde på å flytte kode manuelt mellom de forskjellige prosjektene!
Kvalitetssikring av artikler er et område som vi tar alt for lett på, ikke minst når det gjelder bevisst plantet feilinformasjon. Det er veldig lett å si at vi skal gjøre noe med dette, men det er et enormt tungt og vanskelig felt. Det er ikke uten grunn at mange aviser har lagt ned sine dokumentasjons- og faktasentre. Disse koster penger, og er en betydelig del av kostnaden ved å produsere nyheter. De går etter for å kvalitetssikre det arbeidet journalister gjør. Hvis vi kan få noe tilsvarende så er det veldig bra, men jeg tror nok at «de mange øynene» er vel så viktig som hvorvidt øynene er betalte.
Ett område som jeg tror blir viktig er automatisk kvalitetssikring av artikler. Nå er vi avhengig av at noen ser at det finnes en logisk brist i en artikkel. Vi er også avhengig av at noen ser at en kilde er feilrepresentert i en artikkel. Og ikke minst, hvordan fanger vi opp at et nytt fenomen omtales på en ekstern nettside, og at denne omtalen impliserer at vår artikkel er utdatert? Hvis vi klarer å bli automatisk kvalitetssikret så vil vi bli en utrolig viktig samfunnsaktør. Hvis vi derimot ikke klarer å få til dette så vil vi bli en større og større haug med utdatert informasjon.
Vi må få fallet i skribenter, både nye og gamle, under kontroll. Antakelig kan vi lage verktøy som gjør det mer og mer effektivt å vedlikeholde eksisterende informasjon, men på ett eller annet nivå vil nyproduksjon av materiale bli såpass vanskelig at vi vil bli oppfattet som utdatert, selv om innholdet vi har faktisk er oppdatert. Når det skjer vil vi ikke lengre bli oppfattet som relevante for den pågående samfunnsdebatten, vi vil ende som Store Norske på slutten av papiralderen.
Vi må klare å få til mer strømlinjeformet utveksling av materiale mellom prosjektene. Nå er det gått sport i å kritisere andre prosjekter, og ikke minst de få verktøyene vi har for å utveksle materiale. Det gjør at det er blitt veldig tungt å skape interesse for dem, og forslag om nye løsninger vekker veldig lite begeistring. Vi må vekk fra tankegangen at «jeg skriver på bokmålsutgaven» og over på at «jeg bidrar i Wikimedia-prosjektene». Akkurat det er kanskje noe av kjernen i problemet. Det og det innbilte skillet mot ansatte folk. — Jeblad 27. mar. 2017 kl. 23:39 (CEST)
Om brukeres autensitet rediger
Et av de viktigste virkemidlene for å oppnå profesjonalisering er å øke graden av autensitet ved skribentene. Det kan oppnås ved å skrive under fullt navn, men kanskje viktigst er å kunne spores på tvers av steder på nettet. Noen vil selvfølgelig ønske å opptre anonymt, og en andel skribenter som opptrer anonymt vil være uproblematisk, men andelen sporbare skribenter må være stor nok til at det kompenserer for usikkerheten de skaper. Et alternativ kan være å bruke systemer som verifiserer brukeres autensitet uten å publisere deres identitet.
Hvis vi ikke kan garantere brukeres autensitet så åpner vi for trolling i artikler, og selv om artikler skal være basert på kilder så er de ikke alltid det. Det gjør at leseren må falle tilbake på tiltro til skribentene, som i sin tur er basert på skribentenes autensitet. Slik situasjonen er nå så finnes det veldig liten tiltro til skribentene, og selv om de skriver under et kjent nick så kan dette være en konstruksjon. Lesere flest har ikke noe forhold til hvem jeg er, nicket jeblad er kun en påstand. For å dokumentere hvem jeg er må leseren ut på andre nettsted.
For å øke graden av autensitet så kan vi gjøre slike ting som å koble kontoer på Wikipedia med kontoer på Twitter, LinkedIn og Facebook, eller for norske brukere å koble dem til Feide. Ved å bruke identity federation så kan vi også autentisere brukere til å holde bestemte egenskaper slik som være ansatt ved bestemte læresteder. Vi kan også stille krav om bestemte maturnity levels, slik som at sosiale kontoer skal ha en viss mengde aktivitet, alder, eller antall følgere. Dette kan vi bruke for å tilordne et nivå på kontoen hos oss.
Hvorvidt systemer vil bli brukt for å øke skribentenes autensitet er egentlig utenfor vår kontroll. Slik Mediawiki er bygd opp så kan andre nettsted verifisere våre brukeres autensitet uten at vi trenger gjøre noe som helst. De brukerne som ønsker økt autensitet må nok gjøre mer selv, men vi kan ikke stoppe dem. Et nettsted som lar brukere koble identiteter på forskjellige nettsteder uten at nettstedene selv har lagt opp til det er Keybase. Vi kan ikke stoppe slik autentisering, men vi kan ta grep slik at det blir til vår fordel. Det vil si at vi øker lesernes tiltro til oss. — Jeblad 28. mar. 2017 kl. 11:16 (CEST)
Om felles veiledninger og retningslinjer rediger
Vi har blitt veldig opptatt av at hvert prosjekt skal vedta og vedlikeholde sine egne veiledninger og retningslinjer, og det har ført til forferdelig mye dobbeltarbeid, tvetydige veiledninger, og motstridene retningslinjer. Min påstand er at nesten alt som ligger i prosjektrommet kan flyttes til Meta og nesten alt av hjelpseider kan flyttes til Mediawiki. Av det som da er igjen er det en ikke ubetydelig del som er feilplassert, og så en rest som er mer prosessorientert på de enkelte wikiene. Det som blir flyttet til Meta og Mediawiki kan deretter oversettes til de enkelte språkene.
Hvorfor skal vi ha en egen Wikipedia:Stilmanual? Hvorfor en egen side om Wikipedia:Flertydige titler? Hvorfor en egen side Wikipedia:Retningslinjer for blokkering? Disse er felles for svært mange prosjekter! Når hvert prosjekt lager sin egen versjon så kaster vi bort ressurser som er bedre brukt på andre ting, og ikke minst så skaper vi problemer for de som deltar på mange prosjekter.
De som lager tekniske løsninger har innsett dette og lager felles hjelpesider. Et eksempel er m:Help:Recent changes som kan oversettes og brukes av alle. (Denne er på Meta, burde vært på Mediawiki.) Vi har derimot en nokså dårlig lokal side på Wikipedia:Siste endringer. Hvorfor skal vi vedlikeholde en egen side om spesialsiden? Denne spesialsiden er dønn lik for alle prosjekter? Ressursene er helt klart bedre brukt om vi i fellesskap lager gode og oppdaterte sentrale sider! — Jeblad 28. mar. 2017 kl. 11:54 (CEST)
Om dokumentstandarder rediger
Skal vi få kvalitetssikring til å fungere så trenger vi verktøy for å sjekke om artikler er i samsvar med dokumentstandarder for de aktuelle kategoriene. Dette er verktøy for å gjenkjenne artikkeltyper og som deretter henter inn de aktuelle «stilmanualene». Disse er ikke fikserte arbeidsbeskrivelser slik som nå, men dynamiske dokument som sier hva som skal med gitt artikkelen som forfattes. Hvis en skriver en biografi så vil en få vite hvordan en disposisjon skal se ut. Hvis det er en kunstnerbiografi så vil en bli fortalt at de viktigste verkene må med, og hva som har påvirket kunsten til kunstneren. Og så videre.
Nå har vi noen meget overfladiske løsninger, som hovedsakelig er basert på utfylling av skjemaer. Det er ikke helt trivielt å gjøre om et skjema til en god tekst, og strengt tatt er vel det vi trenger en «Clippy» som kan fortelle hva som er feil og hvordan en god tekst ser ut.
Tidligere er det argumentert med at slike løsninger vil gjøre det for enkelt for vandaler å lage artikler som er tilsynelatende er riktige, og at det dermed skulle bli for vanskelig for patruljørene. Jeg tror vel ikke det er en god måte å løse patruljeringsproblemet, selv om det er en slags løsning.
Slike systemer brukes blant annet for å lage reparasjonsmanualer hos Boeing, men i vårt tilfelle kan nok løsningen være langt enklere. Grunnprinsippet er å gjenkjenne større og mindre deler av en tekst, og gi en prioritert liste av tips om hva som skal med. Noen slike tips vil komme som følge av mangler ved siden eller teksten. For eksempel at artikkelen er foreldreløs, at den mangler lead in, at det er for mange små paragrafer eller at den mangler seksjonstitler.
Dette har mer med onboarding og hvordan få nye skribenter til å følge standarder etablert av eksisterende artikler enn å fortelle faste skribenter hvordan de skal skrive artikler. Også faste skribenter trenger å vite hva de gjør feil, men det vil nok skape en del diskusjon. Når forskjellige programmer for w:linting ble tatt i bruk av utviklere så skapte det mye diskusjon om nytteverdien. Over tid har de fleste konkludert med at dette er et nyttig verktøy. Verktøy for å følge dokumentstandarder er en form for «linting for skribenter». — Jeblad 28. mar. 2017 kl. 13:52 (CEST)
Om relevans rediger
Et problem som oppstår som følge av at noe «mangler relevans» er at det slettes. Det gjør at vårt informasjonsfelt får hull. Antakelig må vi sette noen begrensinger, men setter vi disse litt uheldig så kan det lett gi særdeles uheldige ringvirkninger. Gir det mening at lokalpolitikere ikke omtales, mens fotballspillere langt ned i divisjonene er omtalt? Hva er viktigst, å vite hvem som har draktnummere i en fotballkamp som aldri får annet enn en notis i lokalavisa, eller hvilke politikere som skal bestemme fremtiden vår? Hva med at en roman er tilstrekkelig til å bli omtalt, mens en doktorgradsavhandling ikke er tilstrekkelig? Hva med kravet om et «album» for en musiker? Noen som har reflektert over at dette er en utgivelse på vinyl som ble åpnet som en bok? Vi sletter vinylutgiveler med henvisning til at de ikke er på «etablert forlag». Jeg tror vi nesten ikke har club music på grunn av det fenomenet, og club music kommer fortsatt som «album».
Jeg tror at vi trenger nye regler for hvordan relevans defineres, hvor kriteriet i større grad er hvorvidt noe er aktuelt for omtale og om noe trengs for å gi bakgrunn for annen omtale. Vi må også stille strengere krav til kilder slik at vi kan ettergå det omtalte. Vi må faktisk kunne verifisere at det som står i artiklene finnes i oppgitte kilder. Desto særere et eller annet fenomen er, desto strengere krav til kilder. Det er ikke de store greiene hvor det finnes hundrevis av avisartikler som trenger kilder, det er de små greiene hvor en bruker timer på å spore opp to-tre gode kilder.
Vi sliter også med omtale av nyere forskningsmateriale. Ved flere tilfeller har dette kommet opp, og vi har endt opp med strengere krav til forskeres resultater enn til fotballsparkere. At noen har brukt år på å komme opp med et resultat som andre forskere stiller seg bak er helt uvesentlig. Når en eller annen kommer med en påstand om at noen filmer seg til et straffespark så er det derimot helt uproblematisk. En forskningsinstitusjon er viktigere enn et førstedivisjonslag i fotball, og om deres lagspiller kommer opp med et banebrytende resultat så er det viktigere enn hvem som scoret i en eller annen fotballkamp. — Jeblad 28. mar. 2017 kl. 17:48 (CEST)
Relevans, hvordan det tolkes, og konsekvensene det får, er kanskje det største problemet på Wikipedia. Første store konfliktene jeg så på Wikipedia var om relevans, og de samme diskusjonene kommer tilbake gang på gang. Noen tema er omtrent umulig å lage artikler om uten at det oppstår diskusjon. Gjengangere er personer som har utgitt verk, hvor noen ønsker å bruke sin personlige smak til å definere hva slags verk som gir verkshøyde. Ofte er diskusjoner om personer fundert i personlige konflikter. Omtale av bedrifter er tilnærmet umulig, og grenser for relevans flyter ekstremt mye. Det kan virke som dette er tett koblet til hva erfaring enkeltpersoner har med respektive bedrifter. Relevans utfra hvem som er viktige innen et felt blir glatt oversett, ofte med henvisning til at vedkommende bedrift er ukjent. En tredje type artikkel som forsvinner er omtaler av små historiske bygder, tettsted og grender.
(Kan legge til at jeg har sett en god del relevansdiskusjoner fra motsatt ståsted som OTRS-medarbeider, og det er mye konflikter.)
Det virker som om klassebegreper til en viss grad overlever, mens instanser av disse klassebegrepene forsvinner, spesielt om de er små eller eldre, og ikke finnes tilgjengelig på nettet. Det er kort sagt en ikke ubetydelig tendens til å bruke "kjent for meg" som relevanskriterie.
Jeg har lurt på om trafikktall bør brukes for å definere noe inn, men at det ikke kan brukes for å definere noe ut. På samme måte er antall innkommende lenker, både interne og eksterne, en indikasjon på at noe er relevant. Hvor vanlig et tema er ute på nettet er også en indikasjon, men fravær av omtale er ikke noen god indikasjon på fravær av relevans. Diskusjonene om hva som har relevans, og de tilsvarende diskusjonene på slettesiden, er ofte basert på tankefeil. For meg virker det som om tankefeil er mer vanlig i disse sammenhengene enn ellers i artikler på Wikipedia. — Jeblad 29. mar. 2017 kl. 16:58 (CEST)
Merk at trafikktall i denne konteksten er trafikk fra et begrenset geografisk eller tematisk område, men at en slik begrenset trafikk typisk vil ha en «sombrerofordeling». Kommer en tett nok på så er informasjon om lokaliteten kjent, og kommer en langt nok vekk forsvinner interessen for lokaliteten. Det samme skjer måde geografisk, tematisk og i tid. — Jeblad 29. mar. 2017 kl. 18:01 (CEST)
Om kvalitet vs kvantitet rediger
Det blir av og til (nokså ofte) hevdet at kvalitet og kvantitet er to forskjellige ting. Egentlig er de vel to sider av det samme. En mental modell av sammenhengen er at kvalitet er et vertikalt forhold, mens kvantitet er et horisontalt forhold. Arealet som dekkes er informasjonen som beskrives, og vår arbeidskapasitet angir hvor stort areal vi kan dekke. Vi kan velge å prioritere kvalitet, eller vi kan prioritere kvantitet. Uansett klarer vi kun å dekke det samme arealet. Noen er nok mer kvalitetsorientert, mens andre er mer orientert mot kvantitet. Det er lite sannsynlig at vi kan endre skribentenes interesser uten å bruke ganske kraftige virkemidler.
Vi trenger bedre verktøy for å verifisere om en referanseløs brødtekst kan stå referanseløs eller om den må ha eksplisitte referanser. Nå er det litt for lett å hevde at noe allment kjent. Et slikt verktøy vil påføre referanse eventuelt merke påstander med «trenger referanse» der det er nødvendig, muligens med en bruker i loopen. Den reelle nytteverdien i et slikt verktøy er at det vil gi kvalitetssikring en boost, uten at det går ut over kvantitet. Med andre ord vil hver bruker produsere et større areal ved at de når over en større vertikal høyde ved at de er mer effektive. — Jeblad 29. mar. 2017 kl. 17:09 (CEST)
Om søkefunksjonen rediger
Det blir feil å trekke frem søkefunksjonen. Ja visst kan vi få til annerledes søk, men slik det er så har vi et søk som er helt på høyden og vel så det. Problemet er at brukere ikke setter seg inn i hvordan søket fungerer. Delvis relatert til det er at vi har gjort noen grep lokalt på dette prosjektet som skaper voldsom forurensing av treff på sentrale søkeord. Det problemet er ikke så stort for lesere som kun opptrer i hovedrommet.
Jeg ville vel ikke fokusert så mye på søkefunksjonen, men kanskje det bør ses på et dialogsystem. Noen studenter gjorde noen forsøk med et slikt, men havnet midt opp i diskusjonene om kunstig intelligens basert på predikatlogikk, og ble sablet ned. Vi har med Wikidata valgt side i den debatten, vi mener litt uoffisielt at predikatlogikk er EnGodTing™ mens de fleste i feltet mener at dette ikke fører frem. Jeg tror vel vi kan lage dialogsystemer basert på predikatlogikk, men grensene for hva slags spørringer vi får til er høyst begrenset.
Det kan være lurt å ha i bakhodet at vi har hatt noen forsøk på å redefinere hvordan det tradisjonelle søket skal fungere, og at disse diskusjonene medførte massive diskusjoner og at et styremedlem måtte gå. — Jeblad 29. mar. 2017 kl. 17:23 (CEST)
Samleartikler rediger
Prøvde nok en gang å forklare hvorfor samleartikler ikke fungerer; Hjelp:Samleartikkel. — Jeblad 28. mar. 2017 kl. 01:58 (CEST)
- Prøver med nok et eksempel på hvordan en samlet presentasjon kan være bedre enn oppsplitting. Salgskostnader slik den står uten kontekst er for meg temmelig uforståelig. Nå har den en (se hovedbok), og når man går dit forstår man litt mer av sammenhengen, men det måtte da være mere fornuftig at man leste om dette direkte i artikkelen hovedbok (eller hva den skal hete), i stedet for klippet ut fra konteksten som egen artikkel. Samme med Salgs- og driftsinntekter, Andre driftskostnader og sikkert andre. --Wikijens (diskusjon) 30. mar. 2017 kl. 14:42 (CEST)
- Selv om Jeblads forsøk ble litt komplisert og derfor litt vanskelig å følge, bør man følge prinsippet hans. Når jeg lurer på hva noe betyr og søker, er det bedre å få tilslag på søkeordet enn på en artikkel om noe annet hvor søkeordet er inkludert. Wikijens illustrerer dette godt, å søke på salgskostnader og få tilslag på hovedbok krever at man må finne søkeordet i teksten og så se sammenhengen. (Hos oss var ikke salgskostnader nevnt i artikkelen om hovedbok heller.) Med egen artikkel kan sammenhengen til andre elementer i et regnskap forklares. Jeg søkte nylig i Heimar og folk i Bykle etter en person omtalt der uten å vite hvilken samleartikkel (gård og bruk) vedkommende hørte til. Så får jeg 25 tilslag hvor navnet finnes og må starte på toppen, som regel burde jeg begynt imotsatt ende, slik føles det. Vi har mange små artikler, det ser man når man er med i ukens konkurranse om stillestående sider. Men små artikler med kilder til mer stoff er helt ok etter min mening. Det trenger heller ikke utelukke større oversiktsartikler om noen ønsker å lage det. --Harald Haugland (diskusjon) 30. mar. 2017 kl. 15:34 (CEST)
- Ok, men en oppklaring: Hvis dette stoffet ble presentert samlet, var jo tanken at Salgskostnader nevnes i den generelle artikkelen (og gjerne omdirigeres dit). Er for øvrig enig med Jeblad i at vi bør ha tydelig avgrensede artikler, altså ikke x+y+z hvis disse ikke danner en naturlig enhet. Men vi kan etter min mening gjerne ha en artikkel x (=x1+x2+x3) hvis det er en naturlig hierarkisk overordnet enhet og delelementene ikke kan beskrives hensiktsmessig uten konteksten. Da synes jeg det er meningsløst med tre tilnærmet like artikler på formen "x1 er en x. Andre typer x er x2 og x3". Dette presenteres bedre samlet i artikkel x. --Wikijens (diskusjon) 30. mar. 2017 kl. 15:47 (CEST)
- Jf. også denne redigeringen som er illustrerende. --Wikijens (diskusjon) 30. mar. 2017 kl. 16:06 (CEST)
- Jeg mener å huske at det funket med en omdirigering a la: #omdir: Samleart#enkeltbegrep. Dermed kan man slippe leseren rimelig rett på, dersom enkeltbegrepet står som navngitt avsnitt. Noe slikt bør vel kunne funke fortsatt? Det bør det i det minste. Noen samleartikler kan bli eviglange, slik det vel kan regnes med at slettediskusjonen om tosetningsartikler om ISIL-begreper kan ende. --Bjørn som tegner (diskusjon) 30. mar. 2017 kl. 16:19 (CEST)
- Ja, det stemmer. Slik omdirigering brukes endel, den eneste ulempen er vel at overskrifter kan skifte navn eller stoff omorganiseres uten at man kan fange opp slike innkommende lenker (så vidt jeg vet). Vi bør vel prøve fra tilfelle til tilfelle å vurdere hva som er mest hensiktsmessig fra et leserperspektiv, vedlikeholdsperspektiv og dataorganiseringsperspektiv. --Wikijens (diskusjon) 30. mar. 2017 kl. 16:37 (CEST)
- Det er mulig å lenke til en omdirigering fra elementet på Wikidata ved å merke omdirigeringen som statisk. Dette kan sammenlignes med å hive en skiftøkkel i en girkasse for å stoppe motoren. Vi kan få motoren til å stoppe på dette viset, men det betyr ikke at det er riktig «stoppknapp». Slik dette nå fungerer er det en implementasjonsfeil, og fungerer sett fra Wikipedia, men ikke hvis en ønsker at artiklene sett fra Wikidata skal være en del av en semantisk web. Jeg har foreslått en måte å gjøre dette som ville fungere, men ble nedstemt. Grunnen er i korte trekk at dette skal ikke fungere, for det er ikke riktig. Jeg mener vi kanskje kan få dette til, men det er riktig at det skaper en del solide problemer. At vi mangler mekanisme for å spore endringer av overskrifter er kun av de mindre problemene.
- Teknisk: I semantisk web brukes URL-er som identifikatorer for ting, og alternative URL-er kan angi samme tingen. Sitelinks er slike alternative URL-er. Vi ønsker ikke at samme identifikator brukes for forskjellige ting, derfor er det mekanismer på plass som skal stoppe motstridende bruk av identifikatorer, det vil si URL-er. Når vår programvare blir stoppet fra å nøste opp alle omdirigeringer, mens andres programvare følger omdirigeringene (det vil si kræsjer forbi skiftnøkkelen), så vil de gjøre feilslutninger og finne at Salgs- og driftsinntekter og Andre driftskostnader er det samme ting, eller at Bonnie Parker og Clyde Barrow er samme person. — Jeblad 30. mar. 2017 kl. 17:14 (CEST)
- Er problemet at noe som først har vært oppdelt på et detaljert nivå senere samles på et høyere hierarkisk nivå? Altså hvis noen først har opprettet 1. omgang av Mesterligafinalen i fotball for menn 2004/05 og 2. omgang av Mesterligafinalen i fotball for menn 2004/05 så bør man ikke samle dem, hvis man skulle finne ut at det er detaljert nok med Mesterligafinalen i fotball for menn 2004/05? Eller er problemet hvis det henger igjen omdirigeringer i slike tilfeller? Eller er det kun et problem hvis disse omdirigeringene kobles til et wikidataelement? I så fall er det vel ingen grunn til å gjøre det. Hvis jeg misforstår helt hva du skriver, tar jeg det gjerne med teskje (men helst uten skiftenøkkelmetaforer). --Wikijens (diskusjon) 30. mar. 2017 kl. 18:08 (CEST)
- Tenk deg at du har en tråd merket «Bonnie Parker» som du følger og skal frem til metadataene som beskriver nettopp denne personen. Tenk deg så at du har en annen tråd merket «Clyde Barrow» som du også følger frem til metadata. Så sjekker du hva personen er, og finner at det ikke er en person, men et radarpar ved navn Bonnie & Clyde, og at hver av dem består av både Bonnie Parker og Clyde Barrow. Tråden merket «Bonnie Parker» skulle gå til Bonnie Parker, og tråden merket «Clyde Barrow» skulle gå til Clyde Barrow. På grunn av feilene så finner vi derimot at «Bonnie Parker» er en del av «Clyde Barrow». (Merk at vi i dette tilfellet har riktige lenker, så feilen oppstår ikke hos oss.)
- En annen måte å visualisere dette er at Bonnie Parker får to personnummer, hvor ett er hennes og ett er delt med Clyde Barrow som også har to personnummer. Det delte personnummeret er for «Bonnie & Clyde». En kan tenke seg å lete gjennom alle personnummer for å finne ut om to personer har felles personnummeret, det kan en i det som kalles lukket verden (closed world), men generelt kan en ikke det. Semantisk web er basert på åpen verden (open world), og en kan ikke sjekke alle forekomster. Vi kan imidlertid sjekke at Wikidata er konsistent med hensyn på artikler ved å løpe gjennom omdirigeringer på Wikipedia.
- Den her typen feil på grunn av omdirigeringer oppstår når vi lager samleartikler og legger omtale av deler der istedenfor å ha definisjoner på egne sider. Hvis vi lager omdirigeringer før elementene så vil Wikidata oppdage at noe er galt og nekte lenkingen. Hvis det allerede finnes en artikkel som gjøres om til en omdirigering til samleartikkelen så oppstår feilen. Fordi en god del der ute bruker Wikipedia sine lenker som identifiserende URL-er blir feilen et problem for eksterne brukere.
- W3C mener at en skal regne med fragmentet (seksjonstittelen) til det som er identifikatoren i URL-en, og statiske omdirigeringer gjør dette mulig. Da lager vi en peker inn i en del av artikkelen og sier at «dette er Bonnie Parker og dette er Clyde Barrow». Dette fungerer så langt. Så kommer noen og endrer seksjonstittelen fra «Clyde Barrow» til «Clyde». Da har vi et fragment som ikke finnes, og det er ukjent hva identifikatoren angir inne i artikkelen. Det eneste vi vet er at at den angir «Bonnie & Clyde». Skal vi få til dette så må vi spore endring av seksjonstitlene og omdirigere mellom dem. Dermed har vi et vesentlig mer komplisert system enn dagens.
- Kort sagt; ett tema, en artikkel, ett dataelement, og ingen forsøk på å jukse til mange tema i en artikkel. — Jeblad 30. mar. 2017 kl. 19:53 (CEST)
- Takk. Ble klarere. Men i mitt eksempel vil jeg si «Kontoplan» eller «hovedbok» (se bort fra om det er en eventuell begrepsuklarhet mellom disse) er ett tema. De ulike postene i denne planen (Salgs- og driftsinntekter, Andre driftskostnader osv) er ikke egne tema, de er bare punkter i det overordnede temaet som gir mening kun i konteksten. Merk at jeg ikke snakker om slikt som Omsetning eller Inntekt, som er egne tema, men om disse som kun er definert som punkt det og det i «Kontoplanen» eller «hovedboka». --Wikijens (diskusjon) 30. mar. 2017 kl. 20:19 (CEST)
- Etter å ha tenkt litt mer prinsipielt over saken, tror jeg kanskje en tommelfingerregel kan være at hvis noe kun kan lenkes på en naturlig måte fra én "hierarkisk overordenet" artikkel, da passer antagelig dette stoffet bedre som et avsnitt i denne enn som et eget oppslag. Dette vil for eksempel kunne gjelder sanger på et album, kapitler i en bok, sesonger av en serie, enkeltkamper i fotball osv. --Wikijens (diskusjon) 30. mar. 2017 kl. 23:00 (CEST)
- Enig med Wikijens hvis man legger trykk på kan i kun kan lenkes på en naturlig måte fra én "hierarkisk overordenet" artikkel, Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 30. mar. 2017 kl. 23:29 (CEST)
- Da legger vi trykket der :-) Det er uansett bare et forslag til en tommelfingerregel, det underliggende prinsippet er jo at hvis noe kun er relevant i én kontekst, kan vi heller la det stå i denne konteksten i stedet for å løsrive det. --Wikijens (diskusjon) 30. mar. 2017 kl. 23:51 (CEST)
- Det her er en closed world som kun finnes i en gitt kontekst i en større open world. En samleartikkel er kontekst for en closed world, og skal den være gyldig må den være entydig. Da kan vi identifisere konteksten med en URL. Vi har ingen måte å lage stabile identifikatorer for emner i den lukkede verdenen. Slike strengt hierarkiske verdener kommer gjerne av føringer vi lager, og endres disse så endres hierarkiet. En kan av og til se at konteksten er tvetydig ved å spørre hva som er del av eller medlem av noe annet, og om relasjonen kan snus, eller om en ting kan opptre både som klasse og instans. Er konteksten tvetydig hjelper det ikke om det vi avgrenser tilsynelatende er entydig. I eksempelet over er det problemer allerede ved «kontoplan». — Jeblad 31. mar. 2017 kl. 13:54 (CEST)
- En alternativ beskrivelse: Tenk at du sitter inne i en striesekk. Det er masse små hull så du kan myse ut, men andre kan ikke se inn. En samelartikkel er en slik striesekk. På innsiden kan en se ut, men andre kan ikke se inn. På utsiden står det bare «Coffee from Kenya». Vi kan veie og måle sekken, det vil si at vi har metadata om den ferdig fylte sekken, men vi kommer ikke til innholdet i den. Inne i den er det poser med kaffe både fra høyland og lavland, men fra utsiden er alt fortsatt bare «Coffee from Kenya» – og et fraktbrev som sier hva som er hva. — Jeblad 31. mar. 2017 kl. 20:29 (CEST)
- Da legger vi trykket der :-) Det er uansett bare et forslag til en tommelfingerregel, det underliggende prinsippet er jo at hvis noe kun er relevant i én kontekst, kan vi heller la det stå i denne konteksten i stedet for å løsrive det. --Wikijens (diskusjon) 30. mar. 2017 kl. 23:51 (CEST)
- Enig med Wikijens hvis man legger trykk på kan i kun kan lenkes på en naturlig måte fra én "hierarkisk overordenet" artikkel, Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 30. mar. 2017 kl. 23:29 (CEST)
- Etter å ha tenkt litt mer prinsipielt over saken, tror jeg kanskje en tommelfingerregel kan være at hvis noe kun kan lenkes på en naturlig måte fra én "hierarkisk overordenet" artikkel, da passer antagelig dette stoffet bedre som et avsnitt i denne enn som et eget oppslag. Dette vil for eksempel kunne gjelder sanger på et album, kapitler i en bok, sesonger av en serie, enkeltkamper i fotball osv. --Wikijens (diskusjon) 30. mar. 2017 kl. 23:00 (CEST)
- Takk. Ble klarere. Men i mitt eksempel vil jeg si «Kontoplan» eller «hovedbok» (se bort fra om det er en eventuell begrepsuklarhet mellom disse) er ett tema. De ulike postene i denne planen (Salgs- og driftsinntekter, Andre driftskostnader osv) er ikke egne tema, de er bare punkter i det overordnede temaet som gir mening kun i konteksten. Merk at jeg ikke snakker om slikt som Omsetning eller Inntekt, som er egne tema, men om disse som kun er definert som punkt det og det i «Kontoplanen» eller «hovedboka». --Wikijens (diskusjon) 30. mar. 2017 kl. 20:19 (CEST)
- Er problemet at noe som først har vært oppdelt på et detaljert nivå senere samles på et høyere hierarkisk nivå? Altså hvis noen først har opprettet 1. omgang av Mesterligafinalen i fotball for menn 2004/05 og 2. omgang av Mesterligafinalen i fotball for menn 2004/05 så bør man ikke samle dem, hvis man skulle finne ut at det er detaljert nok med Mesterligafinalen i fotball for menn 2004/05? Eller er problemet hvis det henger igjen omdirigeringer i slike tilfeller? Eller er det kun et problem hvis disse omdirigeringene kobles til et wikidataelement? I så fall er det vel ingen grunn til å gjøre det. Hvis jeg misforstår helt hva du skriver, tar jeg det gjerne med teskje (men helst uten skiftenøkkelmetaforer). --Wikijens (diskusjon) 30. mar. 2017 kl. 18:08 (CEST)
- Ja, det stemmer. Slik omdirigering brukes endel, den eneste ulempen er vel at overskrifter kan skifte navn eller stoff omorganiseres uten at man kan fange opp slike innkommende lenker (så vidt jeg vet). Vi bør vel prøve fra tilfelle til tilfelle å vurdere hva som er mest hensiktsmessig fra et leserperspektiv, vedlikeholdsperspektiv og dataorganiseringsperspektiv. --Wikijens (diskusjon) 30. mar. 2017 kl. 16:37 (CEST)
- Jeg mener å huske at det funket med en omdirigering a la: #omdir: Samleart#enkeltbegrep. Dermed kan man slippe leseren rimelig rett på, dersom enkeltbegrepet står som navngitt avsnitt. Noe slikt bør vel kunne funke fortsatt? Det bør det i det minste. Noen samleartikler kan bli eviglange, slik det vel kan regnes med at slettediskusjonen om tosetningsartikler om ISIL-begreper kan ende. --Bjørn som tegner (diskusjon) 30. mar. 2017 kl. 16:19 (CEST)
- Jf. også denne redigeringen som er illustrerende. --Wikijens (diskusjon) 30. mar. 2017 kl. 16:06 (CEST)
- Ok, men en oppklaring: Hvis dette stoffet ble presentert samlet, var jo tanken at Salgskostnader nevnes i den generelle artikkelen (og gjerne omdirigeres dit). Er for øvrig enig med Jeblad i at vi bør ha tydelig avgrensede artikler, altså ikke x+y+z hvis disse ikke danner en naturlig enhet. Men vi kan etter min mening gjerne ha en artikkel x (=x1+x2+x3) hvis det er en naturlig hierarkisk overordnet enhet og delelementene ikke kan beskrives hensiktsmessig uten konteksten. Da synes jeg det er meningsløst med tre tilnærmet like artikler på formen "x1 er en x. Andre typer x er x2 og x3". Dette presenteres bedre samlet i artikkel x. --Wikijens (diskusjon) 30. mar. 2017 kl. 15:47 (CEST)
- Selv om Jeblads forsøk ble litt komplisert og derfor litt vanskelig å følge, bør man følge prinsippet hans. Når jeg lurer på hva noe betyr og søker, er det bedre å få tilslag på søkeordet enn på en artikkel om noe annet hvor søkeordet er inkludert. Wikijens illustrerer dette godt, å søke på salgskostnader og få tilslag på hovedbok krever at man må finne søkeordet i teksten og så se sammenhengen. (Hos oss var ikke salgskostnader nevnt i artikkelen om hovedbok heller.) Med egen artikkel kan sammenhengen til andre elementer i et regnskap forklares. Jeg søkte nylig i Heimar og folk i Bykle etter en person omtalt der uten å vite hvilken samleartikkel (gård og bruk) vedkommende hørte til. Så får jeg 25 tilslag hvor navnet finnes og må starte på toppen, som regel burde jeg begynt imotsatt ende, slik føles det. Vi har mange små artikler, det ser man når man er med i ukens konkurranse om stillestående sider. Men små artikler med kilder til mer stoff er helt ok etter min mening. Det trenger heller ikke utelukke større oversiktsartikler om noen ønsker å lage det. --Harald Haugland (diskusjon) 30. mar. 2017 kl. 15:34 (CEST)