Anna Lindh
| Anna Lindh | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Ylva Anna Maria Lindh 19. juni 1957[1][2][3] Enskede-Årsta | ||
| Død | 11. september 2003[2][3] (46 år) Karolinska Universitetssjukhuset | ||
| Gravlagt | Katarina kyrkogård (2003–) | ||
| Ektefelle | Bo Holmberg (1991–2003) | ||
| Far | Staffan Lindh | ||
| Utdannet ved | Uppsala universitet | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, diplomat | ||
| Parti | Sveriges socialdemokratiska arbetareparti | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
Ylva Anna Maria Lindh (født 19. juni 1957, død 11. september 2003) var en svensk sosialdemokratisk politiker. Hun var miljøvernminister mellom 1994 og 1998, og utenriksminister fra 1998 til sin død.
Hun ble født i Enskede i Stockholm, og flyttet til Enköping og startet med politikk i en alder av tolv år. Hennes toppsak den gangen var Vietnamkrigen. Anna Lindh studerte ved Uppsala universitet og ble jur.kand. i 1982. Samme året ble hun innvalgt i den svenske riksdagen. I 1984 ble hun den første kvinnelige lederen i Socialdemokraternas ungdomsorganisasjon (SSU), en stilling hun beholdt i 6 år. Hun var således SSU-leder samtidig som Jens Stoltenberg var leder for AUF, og de to utviklet nære politiske bånd etter å ha treftes på en miljøkonferanse allerede i 1985.
DødRediger
.jpg)
Utdypende artikkel: Anna Lindh-mordet
Anna Lindh var sommeren og sensommeren 2003 sterkt engasjert i valgkampanjen foran den svenske folkeavstemningen om innføring av euro som valuta i Sverige, som skulle holdes 14. september 2003. Hun var en av de ledende talskvinnene på ja-siden i folkevalget. Sammen med en venninne gikk Lindh ettermiddagen 10. september ut i sentrale Stockholm for å handle klær som hun skulle ha på seg i en avslutningsdebatt på TV4 den 12. september. Under et besøk på varehuset Nordiska Kompaniet ble hun overfalt og alvorlig knivstukket av Mijailo Mijailović. Etter at massive blodoverføringer under operasjonen slo ut lungene hennes, omkom hun på operasjonsbordet på morgenen 11. september.
Knivoverfallet førte til at både ja- og nei-siden avbrøt sine valgkampanjer. Derimot ble folkeavstemningen holdt som planlagt den 14. september. Tross spekulasjoner om sympatistemmer for ja-siden, vant nei-siden med 55,9 % av de avgitte stemmene, mot 42,0 % ja-stemmer og 2,1 % blanke stemmer. Bistands- og migrasjonsminister Jan O. Karlsson ble ny utenriksminister, han ble etterfulgt av Laila Freivalds som bistandsminister.
Lindh var en folkekjær politiker, og var samme år som hun døde den fjerde mest beundrede kvinnen i Sverige. Hun var også tippet av mange som den fremtidige «utenriksministeren» i EU.
Sosialdemokratene arrangerte ved Anna Lindhs bortgang en minnestund i Blå hallen, Stockholms stadshus, den 19. september 2003 for spesielt inviterte gjester. Familien og de nærmeste vennene tok farvel med Anna Lindh ved en privat begravelsesseremoni ved Ersta kyrka i Stockholm den 20. september.
For å hedre minnet av den svenske utenriksministeren innstiftet det sosialdemokratiske partiet stiftelsen Anna Lindhs Minnesfond den 16. september 2003, fem dager etter hennes bortgang. Minnefondet deler årlig ut et Anna Lindh-stipend til personer, organisasjoner eller prosjekter som arbeider i Anna Lindhs ånd i Sverige eller i utlandet, samt et par utviklingsstipend som skal oppmuntre til fortsatt engasjement.
På årsdagen av knivoverfallet ble det 10. september 2004 reist en minnesten i glass på Medborgarplatsen i Stockholm, stedet der Anna Lindh holdt sin siste tale. Torget ved veikrysset Götgatan-Vartoftagatan på Södermalm i Stockholm fikk i juni 2007 navnet «Anna Lindhs plats».[4]
En gate ved feriestedet Amadores på Gran Canaria er og navngitt etter henne. Gaten heter Avenida ministra Anna Lindh.
ReferanserRediger
- ^ Gemeinsame Normdatei, 27. apr. 2014
- ^ a b FemBio, 9. okt. 2017, Anna Lindh, 30652
- ^ a b Find a Grave, 9. okt. 2017, Anna Maria Lindh, 7860996
- ^ Torg blir «Anna Lindhs plats» Arkivert 27. september 2007 hos Wayback Machine., Expressen, 12. juni 2007
| Forgjenger: Lena Hjelm-Wallén |
Sveriges utenriksminister |
Etterfølger: Laila Freivalds |