Goddag mann økseskaft

Goddag mann økseskaft er et norsk språklig uttrykk som brukes om et svar som kan karakteriseres som nonsens eller som ikke besvarer spørsmålet.

Illustrasjon av Theodor Kittelsen til «God dag, mann! - Økseskaft!» gjenfortalt av Asbjørnsen & Moe i Norske Folkeeventyr.[1]

Uttrykket kommer fra folkeeventyret «God dag, mann! - Økseskaft!» som finnes i Asbjørnsen og Moes Norske Folkeeventyr.[1][2] Det handler om en tunghørt ferjemann som bor med sin kone, to sønner og en datter. Barna og kona ødsler bort familiens penger, og lensmannen og lensmannsdrengen kommer for å ta pant i det de eier. Da drar kona og barna avsted for å la ferjemannen ta i mot besøket. Mannen setter seg til å telgje (spikke) på et økseskaft. Da lensmannen kommer sier han «God dag, mann!», og ferjemannen har allerede tenkt ut svaret: «Økseskaft». I eventyret fortsetter samtalen med spørsmål og svar som ikke passer.

Historien antyder at dårlig hørsel kan misforstås som svekkede sjelsevner, spesielt hvis den som hører dårlig, prøver å gjette hva som blir sagt.

Referanser rediger

  1. ^ a b Folkeeventyret «God dag, mann! - Økseskaft!»
  2. ^ «Goddag mann - økseskaft», Lydklipp fra NRK Radio, sendt 1946. Lengde:02.39