Den europeiske unions byråer

selvstendig organ i EU

Den europeiske unions byråer er selvstendige organer opprettet for å bistå EUs institusjoner og medlemsland med bestemte juridiske, tekniske, vitenskapelige eller kontrollmessige oppgaver. Byråene dekker er vidt spekter av samfunnsområder, og det finnes flere typer av dem. De desentraliserte byråene finnes spredt rundt i EUs medlemsland. Europakommisjonens forvaltningsbyråer har hovedsakelig hovedkontor i Brussel, og det samme gjelder kommisjonens byråer for offentlig–privat samarbeid.[1]

Frontex er et byrå med operative funksjoner. Tjenestemann ved den tyrkisk-greske grensen i Kastania i 2010.
Breakthrough Laminar Aircraft Demonstrator in Europe er et forskningsprosjekt som byrået Clean Sky driver sammen med aktører i flyindustrien (Berlin 2018).
May-Britt Moser og Edvard Moser mottok støtte fra EU-byrået Det europeiske forskningsrådet. Her med statsminister Erna Solberg etter tildeling av nobelprisen i medisin.
Modell av tokamakreaktoren som utvikles av F4E JU.

Typer av byråerRediger

Organisasjonsmessig tilknytningRediger

Det finnes ingen lovbestemt definisjon av et EU-byrå. Byråene karakteriseres ved at de er regulert av EU-lovgivning (sekundær lovgivning), og er selvstendige juridiske personer. Det siste skiller dem fra EUs institusjoner. De kan ofte også ta juridiske beslutninger med virkning for borgerne, og de er som regel finansiert over EUs budsjett.[2][3]

De desentraliserte byråene har hovedkontorer spredt over hele EU og har finansiell og administrativ autonomi. I en særstilling kommer de tre byråene under EUs felles sikkerhets- og forsvarspolitikk, som på høyeste nivå styres av EUs utenriksminister.[4]

Europakommisjonens forvaltningsbyråer fungerer som ytre etater for kommisjonen og utfører spesifikke oppgaver på kommisjonens vegne med kontorer i Brussel og Luxembourg. Byråene for offentlig-privat samarbeid har kontakt med land utenfor EU og store internasjonale organisasjoner og konserner, for utvikling av bestemte samfunnsområder. Også disse byråene har hovedsakelig sine kontorer i Brussel.[3][2]

Inndeling etter andre kriterierRediger

Byråene kan ellers inndeles på ulike måter, for eksempel etter deres viktigste oppgaver og ansvarsområder, slik Revisjonsretten gjorde i sin beretning i 2018.[2]

  1. En gruppe byråer støtter det indre marked, helse- og miljørelaterte målsetninger vedrørende registreringer, attesteringer og godkjennelser på EU-plan (for eksempel CPVO (plantesorter), EASA (flysikkerhet), ECHA (kjemikalier), ERA (jernbane), EUIPO (immaterielle rettigheter), EFSA (næringsmiddeltrygghet) og EMA (legemidler).
  2. Byråer på områdene for sikkerhet og rettferdighet har mer operasjonelle ansvarsområder og hjelper medlemsstatene med å koordinere felles aktiviteter, for eksempel Cepol (politiutdannelse), EASO (asylfeltet), Eurojust (påtalesamarbeid), Europol (politisamarbeid) og Frontex (grensevern).
  3. En tredje gruppe har hovedsakelig ansvaret for fastsettelse av regler og tilsyn, for eksempel ACER (myndighetssamarbeid om energi) og finansbyråene EBA (banktilsyn) , EIOPA (forsikringstilsyn) og ESMA (verdipapirer) som utarbeider tekniske standarder for sine respektive sektorer, og sikrer felles tilsynspraksis i EU.
  4. Byråer som hovedsakelig driver med forskning, datainnsamling og -analyse med sikte på å støtte EUs institusjoner og medlemsstater i å utvikle kunnskapsbaserte politikkområder, for eksempel Cedefop (yrkesutdannelse), EIGE (likestilling) og FRA (grunnleggende rettigheter).

HistorieRediger

Det eldste av de nåværende desentraliserte byråer er Euratom Supply Agency, opprettet i 1960 med grunnlag i Euratom-traktaten. De første byråene innenfor EEC-området og dermed Roma-traktaten, ble opprettet i 1975. Det dreide seg om Cedefop (yrkesmessig utdannelse innad i EU) og Eurofond (leve- og arbeidsvilkår). Den europeiske enhetsakt som trådte i kraft i 1987, tok sikte på å gjennomføre det indre marked senest i 1992. For å gjennomføre dette, ble det opprettet flere byråer utover i 1990-årene. De fleste av byråene (per 2021) ble likevel etablert fra 2000 til 2010.[2]

Byråene er opprettet etter hvert som det har oppstått særlige behov. Et vesentlig antall av dem ble opprettet som reaksjon på en krise. For eksempel ble byråene i finanssektoren som EBA (banktilsyn), EIOPA (forsikringstilsyn), ESMA (verdipapirtilsyn) og SRB (rekonstruksjon av banker) opprettet som svar på finanskrisen fra 2008. Det samme gjaldt EASO på asylfeltet og Frontex på området for grensekontroll. EFCA som arbeider med fiskerikontroll, ble opprettet i 2005 etter krav fra fiskerne og fiskeriindustrien.[2][5]

De fleste av byråene ble opprettet som nye organer, med sikte på å overta ansvarsområder som inntil da hørte under Kommisjonen og/eller medlemsstatene. Kommisjonen har gjerne begrunnet opprettelsene med oppgavenes tekniske karakter eller ønsker om effektivitet, fleksibilitet og bedre muligheter for å skape fagmiljøer. Noen byråer, for eksempel Europol (politisamarbeid) og finanstilsynsbyråene EBA, EIOPA og ESMA, etterfulgte flernasjonale organer på europeisk plan.[2]

Bortsett fra gjenoppbyggingsbyrået for Jugoslavia er ingen av byråene nedlagt. Kommisjonen har foreslått nedleggelser, men ikke fått medhold i Europaparlamentet og Rådet. Situasjonen er en annen for forvaltningsorganene. Kommisjonen har rett til å nedlegge dem uten samtykke fra andre institusjoner, og har flere ganger omrokert disse byråenes ansvarsområder.[2]

Lovgrunnlag og oppgaverRediger

Byråene opprettes av EUs lovgivene institusjoner (Rådet og Europaparlamentet) etter forslag fra Europakommisjonen. De ledes av et styre med representanter for både medlemsstatene og Kommisjonen, og revideres av Revisjonsretten.[2]

Byråene bidrar til å gjennomføre EUs politikk. De støtter også samarbeidet mellom EU og medlemslandenes regjeringer, ved å samle den tekniske og spesialiserte tekniske ekspertise i EU-organene og de nasjonale myndighetene. De desentraliserte byråene opprettes for en ubestemt periode og plasseres over hele EU.[6][2]

BudsjettRediger

Byråenes budsjett var i 2018 (unntatt SRB) på 4 milliarder euro, som utgjorde 2,8 % av EUs budsjett. I 2018 var det i EUs 37 desentraliserte byråer inkludert Euratom Supply Agency, ansatt 8 957 personer som var ca. 13,4 % av alle ansatte i EU. Forvaltningsbyråene og byråene knyttet til utenriks- og sikkerhetspolitikken (EUISS, SatCen og EDA) er ikke med i denne oppregningen.[2]

Deltakelse fra andre land og organisasjonerRediger

Flere byråer har åpninger for deltakelse fra andre land og organisasjoner. For eksempel har EFTA samarbeidsavtale med EU om deltakelse i flere av byråene. Land utenfor EU deltar også i samarbeid med byråene på bilateralt grunnlag. Norge som ikke er medlem av EU, deltok per 2017 i 31 av EUs byråer.[7][6][8]

Liste over byråerRediger

Desentraliserte byråerRediger

# Saks-

område

Navn brukt på norsk Navn på engelsk Forkortelse Hovedkontor Opprettet Medlemmer og observatører
1 Omsetning og distribusjon av materiale til kjernekraft. Euratom Supply Agency ESA Luxembourg by 1960[9] EUs medlemsland[9]
2 Yrkesrettet

opplæring

innad i EU.

Det europeiske senter for utvikling av yrkesrettet opplæring European Centre for the Development of Vocational Training Cedefop Thessaloniki 1975 Medlemmer: EUs medlemsland, Europakommisjonen. Observatører: Island, Norge.[10]
3 Leve- og arbeidsvilkår Det europeiske institutt til forbedring av leve- og arbeidsvilkår European Foundation for the Improvement of Living and Working Conditions EUROFOUND Dublin 1975 Medlemmer: EUs medlemsland, Europakommisjonen, Europaparlamentet. Observatører: Island, Norge, Lichtenstein og Sveits (EFTA-landene).[11]
4 Miljøovervåking Det europeiske miljøbyrå European Environment Agency EEA København 1990 Medlemmer: EUs medlemsland, EØS-landene, Sveits, Tyrkia. Samarbeidende land: Bosnia-Hercegovina, Serbia, Albania, Nord-Makedonia, Montenegro, Kosovo.[12]
5 Yrkesrettet opplæring utenfor EU. Det europeiske yrkesopplæringsinstituttet European Training Foundation ETF Torino 1993 Medlemmer:EUs medlemsland, Europakommisjonen, Europaparlamentet. Observatører fra partnerland.[13]
6 Kunnskap om narkotika og narkotikapolitiske spørsmål Det europeiske overvåkningssenter for narkotika og narkotikamisbruk European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction EMCDDA Lisboa 1993 Medlemmer: EUs medlemsland, Europakommisjonen, Europaparlamentet, Norge, Tyrkia.[14]
7 Sikkerhet og helse i arbeidslivet. Det europeiske arbeidsmiljøorganet European Agency for Safety and Health at Work EU-OSHA Bilbao 1994 Medlemmer: EUs medlemsland, Europakommisjonen.Observatører: EFTA, Eurofound.[15][16]
8 Register for varemerker og industriell design. EUs immaterialrettskontor European Union Intellectual Property Office EUIPO Alicante 1994 Medlemmer: EUs medlemsland, Europakommisjonen, Europaparlamentet.[17]
9 Oversettelse, språklig revisjon av kildetekster. Oversettelsessenteret for Den europeiske unions organer Translation Centre for the Bodies of the European Union CdT Luxembourg 1994 Medlemmer: EUs medlemsland, Europakommisjonen, Europaparlamentet.[18]
10 Overvåkning av legemidler. Det europeiske legemiddelbyrået European Medicines Agency EMA Amsterdam 1995 Medlemmer: EUs medlemsland, Europakommisjonen, Europaparlamentet, brukerorganisasjoner.[19]
11 Immaterielle rettigheter til plantesorter. Fellesskapets plantesortskontor Community Plant Variety Office CPVO Angers 1995 Medlemmer: EUs medlemsland, Europakommisjonen.[20]
12 Politisamarbeid, grov kriminalitet. Den europeiske politienhet European Police Office Europol Haag 1998 Medlemmer: EUs medlemsland.[21]
13 Politiutdannelse. EUs politiakademi European Union Agency for Law Enforcement Training CEPOL Budapest 2000 Medlemmer: EUs medlemsland, med unntak for Danmark og Storbritannia. Samarbeid med Georgia, Island, Montenegro, Norge, Sveits og Tyrkia.[22][23]
14 Analyser av utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk. Den europeiske unions institutt for sikkerhetsstudier European Union Institute for Security Studies EUISS Paris 2001 Medlemmer: EUs medlemsland, Europakommisjonen. Fagstyre.[24]
15 Matvaretrygghet Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet European Food Safety Authority EFSA Parma 2002 Medlemmer av Advisory Forum:EUs medlemsland. Island, Norge. Observatører: Albania, Bosnia- Hercegovina, Europakommisjonen, Kosovo, Montenegro, Nord-Makedonia, Serbia, Sveits, Tyrkia.[25]
16 Regulering av maritim trafikk, observasjon og rapportering av havområder. Det europeiske sjøsikkerhetsbyrå European Maritime Safety Agency EMSA Lisboa 2002 Medlemmer: EUs medlemsland. Europakommisjonen. Bransjeorganisasjoner. EFTA-landene (Island og Norge).[26]
17 Satelittovervåking som del av EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk. Det europeiske satellittsenter European Union Satellite Centre SatCen Torrejón de Ardoz 2002 Styres av EUs medlemsland gjennom EUs utenriks- og sikkerhetspolitiske komité (PSC), operativt ledet av Unionens høye representant for utenriks- og sikkerhetspolitikk)[27]
18 Samarbeid mellom påtalemyndigheter. Eurojust European body for the enhancement of judicial co-operation Eurojust Haag 2002 Medlemmer: EUs medlemsland.[28]
19 Regler, retningslinjer og standarder i luftfarten. Det europeiske byrå for flysikkerhet European Aviation Safety Agency EASA Köln 2003 Medlemmer: EUs medlemsland, EFTA. Observatører: Albania, Bosnia-Hercegovina, Georgia, Moldova, Montenegro, Nord-Makedonia, Serbia.[29][16]
20 Internettsikkerhet. Det europeiske byrå for nett- og informasjonssikkerhet European Network and Information Security Agency ENISA Heraklion 2004 Medlemmer: EUs medlemsland, Europakommisjonen, Island, Norge og Lichtenstein (EØS-landene er uten stemmerett).[30][31]
21 Smittevern. Det europeiske smittevernbyrået European Centre for Disease Prevention and Control ECDC Stockholm 2004 Medlemmer: EUs medlemsland, Europaparlamentet, Europakommisjonen. Observatører: Island, Norge og Lichtenstein (EØS).[32]
22 Satellittnavigasjon. Det europeiske GNSS-byrået European GNSS Agency GSA Praha 2004 Medlemmer: EUs medlemsland, Europakommisjonen, Europaparlamentet (uten stemmerett), Norge (uten stemmerett).[33]
23 Sikkerhet, felles europeisk jernbanenettverk. Den europeiske unions jernbanebyrå European Union Agency for Railways ERA Valenciennes/Lille 2004 Medlemmer:EUs medlemsland, Europakommisjonen. Norge (uten stemmerett).[34]
24 Harmonisering av EUs forsvars- og rustningspolitikk. Det europeiske forsvarsbyrået European Defence Agency EDA Brussel 2004 EUs medlemsland med unntak for Danmark. Partneravtaler med Norge, Sveits, Serbia og Ukraina.[35]
25 Vern av ytre grenser. Frontex European Border and Coast Guard Agency Frontex Warszawa 2005/2016[36] Medlemmer:EUs medlemsland som også er medlemmer av Schengen-samarbeidet. Storbritannia. Island, Lichtenstein, Norge og Sveits (med begrenset stemmerett).[37]
26 Kontroll, inspeksjon og overvåking. Det europeiske fiskerikontrollbyrå European Fisheries Control Agency EFCA Vigo 2005 Medlemmer:EUs medlemsland, Europakommisjonen.[38]
27 Dokumentasjon til støtte for likestilling. Det europeiske institutt for kjønnslikestilling European Institute for Gender Equality EIGE Vilnius 2006 Medlemmer: EUs medlemsland, Europakommisjonen.[39]
28 Sikker bruk av kjemiske substanser og pesticidholdige produkter. Det europeiske kjemikaliebyrå European Chemicals Agency ECHA Helsingfors 2007 Medlemmer: EUs medlemsland, Europakommisjonen, Europaparlamentet. Observatører: Island, Norge og Lichtenstein (EØS).[40]
29 Referansesenter og rådgivning. Den europeiske unions byrå for grunnleggende rettigheter Fundamental Rights Agency FRA Wien 2007 Medlemmer: EUs medlemsland, Europarådet, Europakommisjonen.[41]
30 Styrke Europas innovasjonsevne. Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi European Institute of Innovation and Technology EIT Budapest 2008 Medlemmer: EUs medlemsland, ekspertstyre utnevnes av Europakommisjonen.[42]
31 Utfylle og koordinere arbeidet til de nasjonale reguleringsmyndighetene. Byrået for samarbeid mellom energireguleringsmyndigheter Agency for the Cooperation of Energy Regulators ACER Ljubljana 2009 Medlemmer: EUs medlemsland (Board of Regulators), EFTA-land.[43][16]
32 Tilsyn av elektronisk kommunikasjon. BEREC-kontoret BEREC Office,[44] (Body of European Regulators for Electronic Communications). BEREC Riga 2009 Medlemmer: EUs medlemsland, Europakommisjonen. Observatører (engelsk: «participants»): Albania, Bosnia-Hercegovina, Island, Kosovo, Liechtenstein, Montenegro, Nord-Makedonia, Norge og Serbia.[45]
33 EUs store IT-systemer. eu-Lisa European Union Agency for the Operational Management of Large-Scale IT Systems in the Area of Freedom, Security and Justice (eu-LISA)[46] eu-Lisa Tallinn 2011 Medlemmer: EUs medlemsland. Observatører: Sveits, Norge, Island, Liechtenstein, Frontex, Europol, Eurojust.[47]
34 Samarbeid mellom EU-landene på asylfeltet. Det europeiske støttekontoret på asylfeltet[48] European Asylum Support Office EASO Valletta 2011 Medlemmer: EUs medlemsland med unntak for Danmark, Europakommisjonen. Observatører: Danmark, Island, Liechtenstein, Norge, Sveits, FNs menneskerettighetsråd.[49]
35 Del av Det europeiske finanstilsynssystem. Den europeiske tilsynsmyndighet for forsikring og tjenestepensjon[50] European Insurance and Occupational Pensions Authority EIOPA Frankfurt 2011 Medlemmer: EUs medlemsland. Observatører: Island, Liechtenstein, Norge, Europakommisjonen, EBA, EFTA Surveillance Authority, ESMA, ESRB. [51]
36 Del av Det europeiske finanstilsynssystem. Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndighet[52] European Securities and Markets Authority ESMA Paris 2011 Medlemmer (Board of Supervisors): EUs medlemsland. Observatører: Island, Liechtenstein, Norge (EØS-land), Europakommisjonen, ESRB, EBA og EIOPA.[53]
37 Del av Det europeiske finanstilsynssystem. Den europeiske banktilsynsmyndighet[54] European Banking Authority EBA Paris 2011 Medlemmer av Board of supervisors: EUs medlemsland. Uten stemmerett: EFTA-landene.[55]
38 Rekonstruksjon av banker. Single Resolution Board.[56][57][58] Single Resolution Board SRB Brussel 2015[59] Medlemmer: Europakommisjonen, EUs medlemsland.[59]
39 Forbrytelser mot EUs budsjett. Den europeiske påtalemyndighet European Public Prosecutor's Office EPPO Luxembourg 2017 Medlemmer:EUs medlemsland, unntatt Irland, Ungarn, Polen, Sverige og Danmark.
40 Fri bevegelse av arbeidstakere. Det europeiske arbeidsmarkedsbyrå European Labour Authority ELA Bratislava 2019 Medlemmer: EUs medlemsland, Europakommisjonen, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner. Observatører: EFTA-landene.[60]

ForvaltningsbyråerRediger

Forvaltningsbyråer underlagt Europakommisjonen
Navn på norsk Navn på engelsk Forkortelse Hovedkontor Opprettet
Forvaltningsbyrået for små- og mellomstore bedrifter[61] Executive Agency for Small and Medium-sized Enterprises EASME Brussel 2004/2014
Forvaltningsbyrået for utdanning, audiovisuelle medier og kultur[61] Education, Audiovisual and Culture Executive Agency EACEA Brussel 2006[62]
Forvaltningsbyrået for helse og forbrukere[61] Consumers, Health, Agriculture and Food Executive Agency Chafea Luxembourg 2005/2014[63]
Forvaltningsbyrået for innovasjon og nettverk (meningsoversettelse) Innovation and Networks Executive Agency INEA Brussel 2006[64]
Forvaltningsbyrået for forskning[61] Research Executive Agency REA Brussel 2007
Forvaltningsbyrået for det europeiske forskningsrådet[61] European Research Council ERC Brussel 2007[65]

Byråer for offentlig-privat samarbeidRediger

Saksområde Navn på engelsk Forkortelse Hovedkontor Opprettet Involverte parter
Medisinsk forskning. Innovative Medicines Initiative[66][67] IMI JU Brussel 2007 Medlemmer av styret: Europakommisjonen, europeisk farmasøytisk industri (EFPIA). Stater som deltar: EUs medlemsland, land knyttet til Horisont 2020, heriblant Norge.[68]
Modernisering av det europeiske lufttrafikksystemet. SESAR Joint Undertaking[69] SESAR JU Brussel 2007 Medlemmer: Europakommisjonen, Eurocontrol, militære myndigheter og industriforetak.[69]
Fusjonsenergi Fusion for Energy (European Joint Undertaking for ITER and the Development of Fusion Energy)[70] F4E JU Barcelona 2007 Euratom representert ved Europakommisjonen, EUs medlemsland, Sveits.[70]
Reduksjon av miljøutslipp i flytrafikken. Clean Sky Joint Undertaking CLEAN SKY JU Brussel 2008 Medlemmer: Europakommisjonen, europeiske private og offentlige foretak.[71]
Markedsintroduksjon av brenselcelle- og hydrogenteknologi. Fuel Cells and Hydrogen Joint Undertaking[72] FCH JU Brussel 2008 Medlemmer: Europakommisjonen, industriforeningen Hydrogen Europe og forskningsmiljøene representert ved Hydrogen Europe Research.[72]
FoU for industri for elektroniske komponenter og systemer Electronic Components and Systems for European Leadership[73] ECSEL JU Brussel 2014 Medlemmer: Europakommisjonen, EUs medlemsland, Norge, Israel, Tyrkia og Sveits, internasjonale industrisammenslutninger.[74]
Utvikling av bioteknologi og -økonomi. Bio-Based Industries Joint Undertaking[75][76] BBI JU Brussel 2014 Medlemmer: Europakommisjonen og Bio-based Industries Consortium.[77]
Forskning og utvikling i jernbanesektoren. Shift2Rail JU[78][79] Shift2Rail JU Brussel 2014 Medlemmer: Europakommisjonen, europeiske private og offentlige foretak.[80]

Tidligere byråerRediger

Saksområde Navn (engelsk) Navn (dansk) forkortelse hovedkontor virkeperiode Involverte parter
Gjenoppbygning etter Jugoslaviakrigene. European Agency for Reconstruction Det Europæiske Genopbygningsagentur EAR Thessaloniki 2000–2008 Underlagt: Europakommisjonen[81]

ReferanserRediger

  1. ^ «EU Agencies Network | Extranet». euagencies.eu. Besøkt 10. november 2019. 
  2. ^ a b c d e f g h i j «EU-agenturernes fremtid: Potentiale for mere fleksibilitet og samarbejde» (PDF). Den europeiske revisjonsrett. 2020. Besøkt 25. januar 2021. 
  3. ^ a b Anonymous (5. juli 2016). «Decentraliserede agenturer: Gennemgang 2012 | Den Europæiske Union. Detaljert analyse nr 1: Definition og klassifikation af "agentur"». Europæiske Union (engelsk). Besøkt 20. januar 2021. 
  4. ^ Anonymous (5. juli 2016). «Agencies and other EU bodies». European Union (engelsk). Besøkt 1. februar 2021. 
  5. ^ «FAQ | EFCA». www.efca.europa.eu. Besøkt 28. januar 2021. 
  6. ^ a b Anonymous (5. juli 2016). «Agenturer og andre EU-organer | Den Europæiske Union». Europæiske Union (engelsk). Besøkt 6. september 2019. 
  7. ^ «EU Agencies | European Free Trade Association». www.efta.int. Besøkt 28. januar 2021. 
  8. ^ regjeringen.no (7. juni 2017). «EU-byråer Norge deltar i». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 14. desember 2019. 
  9. ^ a b «Euratom Supply Agency». ec.europa.eu. Besøkt 31. oktober 2020. 
  10. ^ «Management Board members». Cedefop (engelsk). Besøkt 26. november 2019. 
  11. ^ «Management Board». Eurofound (engelsk). Besøkt 26. november 2019. 
  12. ^ «About Eionet». European Environment Agency (engelsk). Besøkt 26. november 2019. 
  13. ^ Anonymous (16. juni 2016). «European Training Foundation (ETF)». European Union (engelsk). Besøkt 26. november 2019. 
  14. ^ «Countries | www.emcdda.europa.eu». www.emcdda.europa.eu. Besøkt 29. november 2019. 
  15. ^ «Composition of the Management Board - Safety and health at work - EU-OSHA». osha.europa.eu. Besøkt 26. november 2019. 
  16. ^ a b c «EU Agencies | European Free Trade Association». www.efta.int. Besøkt 4. november 2020. 
  17. ^ Anonymous (16. juni 2016). «European Union Intellectual Property Office (EUIPO)». European Union (engelsk). Besøkt 30. november 2019. 
  18. ^ «Translation Centre For the Bodies of the EU». cdt.europa.eu. Besøkt 26. desember 2020. 
  19. ^ Anonymous (17. september 2018). «Management Board». European Medicines Agency (engelsk). Besøkt 1. desember 2019. 
  20. ^ «Administrative Council | CPVO». cpvo.europa.eu. Besøkt 2. desember 2019. 
  21. ^ «Member States». Europol (engelsk). Besøkt 2. desember 2019. 
  22. ^ «About us». CEPOL (engelsk). 23. mars 2013. Besøkt 4. desember 2019. 
  23. ^ «External partners». CEPOL (engelsk). 13. mai 2014. Besøkt 4. desember 2019. 
  24. ^ «Council Decision 2014/75/CFSP of 10 February 2014 on the European Union Institute for Security Studies». 32014D0075 (engelsk). 12. februar 2014. Besøkt 4. desember 2019. 
  25. ^ «Advisory Forum members and observers». European Food Safety Authority (engelsk). Besøkt 14. desember 2019. 
  26. ^ handelsdepartementet, Nærings-og (13. juni 2006). «Det europeiske sjøsikkerhetsbyrå (EMSA)». 024081-130013 (norsk). Besøkt 5. desember 2019. 
  27. ^ «Mission, users and partners». www.satcen.europa.eu (engelsk). Besøkt 5. desember 2019. 
  28. ^ «Velkommen til Eurojusts webside». eurojust.europa.eu. Arkivert fra originalen 7. desember 2019. Besøkt 7. desember 2019. 
  29. ^ «EASA». EASA (engelsk). Besøkt 7. desember 2019. 
  30. ^ «Management Board». www.enisa.europa.eu (engelsk). Besøkt 10. desember 2019. 
  31. ^ «EØS-avtalen vedlegg XI» (PDF). Besøkt 3. august 2020. «The following paragraph shall be added in Article 6: “5. The EFTA States shall participate fully in the Management Board and shall within it have the same rights and obligations as EU Member States, except for the right to vote.”» 
  32. ^ «Management Board». European Centre for Disease Prevention and Control (engelsk). Besøkt 10. desember 2019. 
  33. ^ «Governance». www.gsa.europa.eu (engelsk). 20. august 2011. Besøkt 10. desember 2019. 
  34. ^ fpfis-admin (15. juni 2018). «Management Board». ERA (engelsk). Besøkt 11. desember 2019. 
  35. ^ «Member States». www.eda.europa.eu. Besøkt 12. desember 2019. 
  36. ^ «Legal Basis». frontex.europa.eu. Besøkt 20. oktober 2019. 
  37. ^ «Management Board». frontex.europa.eu. Besøkt 12. desember 2019. 
  38. ^ «Members | EFCA». www.efca.europa.eu. Besøkt 12. desember 2019. 
  39. ^ «Management board». European Institute for Gender Equality (engelsk). Besøkt 12. desember 2019. 
  40. ^ «Management Board - ECHA». echa.europa.eu (engelsk). Besøkt 12. desember 2019. 
  41. ^ «Who we are». European Union Agency for Fundamental Rights (engelsk). 19. mars 2012. Besøkt 12. desember 2019. 
  42. ^ «EIT Governing Board». European Institute of Innovation & Technology (EIT) (engelsk). 31. januar 2014. Besøkt 12. desember 2019. 
  43. ^ «Members». www.acer.europa.eu. Besøkt 12. desember 2019. 
  44. ^ «Tasks and Mission». berec.europa.eu. Besøkt 11. august 2019. 
  45. ^ «Organisation». berec.europa.eu. Besøkt 13. desember 2019. 
  46. ^ «Pages - Home». www.eulisa.europa.eu. Besøkt 8. februar 2019. 
  47. ^ «Management Board». eu-Lisa. 2019. Besøkt 13. desember 2019. 
  48. ^ Utenriksdepartementet (26. april 2013). «Prop. 140 S (2012–2013)». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 21. oktober 2019. 
  49. ^ «Management Board Members | EUROPEAN ASYLUM SUPPORT OFFICE». easo.europa.eu. Besøkt 13. desember 2019. 
  50. ^ «Nytt europeisk tilsynssystem - EIOPA». Regjeringen.no (norsk). 3. oktober 2012. Besøkt 21. oktober 2019. 
  51. ^ «EIOPA Board of Supervisors». eiopa.europa.eu. Besøkt 14. desember 2019. 
  52. ^ «Nytt europeisk tilsynssystem - ESMA». Regjeringen.no (norsk). 3. oktober 2012. Besøkt 21. oktober 2019. 
  53. ^ «Board of Supervisors and NCAs». www.esma.europa.eu. Besøkt 14. desember 2019. 
  54. ^ «European Banking Authority». European Banking Authority (engelsk). Besøkt 12. september 2020. 
  55. ^ «Members and Observers». European Banking Authority (engelsk). 3. juni 2013. Besøkt 12. september 2020. 
  56. ^ «Single resolution mechanism». European Commission - European Commission (engelsk). Besøkt 10. november 2019. 
  57. ^ Anonymous (16. juni 2016). «Single Resolution Board (SRB) | Den Europæiske Union». Europæiske Union (engelsk). Besøkt 10. november 2019. 
  58. ^ Europaportalen (12. mai 2014). «Tryggere banksektor i Europa». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 19. november 2019. 
  59. ^ a b Anonymous (16. juni 2016). «Single Resolution Board (SRB)». European Union (engelsk). Besøkt 21. november 2020. 
  60. ^ «Governance - European Labour Authority». www.ela.europa.eu. Arkivert fra originalen 20. september 2020. Besøkt 26. november 2020. 
  61. ^ a b c d e regjeringen.no (7. juni 2017). «EU-byråer Norge deltar i». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 29. juni 2020. 
  62. ^ Union, Publications Office of the European (25. juli 2018). «Wir unterstützen Sie und Ihr Projekt.». op.europa.eu (tysk). Besøkt 29. juni 2020. 
  63. ^ «Chafea». ec.europa.eu. Besøkt 30. juni 2020. 
  64. ^ «Innovation and Networks Executive Agency». Innovation and Networks Executive Agency - European Commission (engelsk). Besøkt 29. juni 2020. 
  65. ^ «European research goes for gold» (engelsk). 27. februar 2007. Besøkt 29. juni 2020. 
  66. ^ «EU Agencies Network | Extranet». euagencies.eu. Besøkt 10. november 2019. 
  67. ^ «History – the IMI story so far». IMI Innovative Medicines Initiative (engelsk). Besøkt 10. november 2019. 
  68. ^ «About IMI». IMI Innovative Medicines Initiative (engelsk). Besøkt 30. juni 2020. 
  69. ^ a b «SESAR Joint Undertaking | High performing aviation for Europe». www.sesarju.eu. Besøkt 1. november 2020. 
  70. ^ a b «Fusion for Energy - Bringing the power of the sun to Earth». Fusion for Energy (engelsk). Besøkt 12. september 2020. 
  71. ^ «Members | Clean Sky». www.cleansky.eu. Besøkt 31. oktober 2020. 
  72. ^ a b «Who we are | www.fch.europa.eu». www.fch.europa.eu. Besøkt 10. november 2019. 
  73. ^ «Shaping Digital Innovation | ECSEL Joint Undertaking». www.ecsel.eu. Besøkt 10. november 2019. 
  74. ^ «Shaping Digital Innovation | ECSEL Joint Undertaking». www.ecsel.eu. Besøkt 19. november 2020. 
  75. ^ «Home | Bio-Based Industries - Public-Private Partnership». bbi-europe.eu. Besøkt 10. november 2019. 
  76. ^ «EU Agencies Network | Extranet». euagencies.eu. Besøkt 10. november 2019. 
  77. ^ STAS, Magali (15. februar 2017). «BBI Joint Undertaking | Den Europæiske Union». Europæiske Union (engelsk). Besøkt 22. november 2020. 
  78. ^ «History of the Initiative». Shift2Rail (engelsk). Besøkt 10. november 2019. 
  79. ^ «Shift2Rail». Regjeringen.no (norsk). 30. januar 2014. Besøkt 1. juli 2020. 
  80. ^ «JU Members». Shift2Rail (engelsk). Besøkt 21. oktober 2020. 
  81. ^ «EUR-Lex - r18001 - EN - EUR-Lex». eur-lex.europa.eu. Besøkt 23. november 2020. 

Eksterne lenkerRediger