Europarett

Rettsakter i EU kunngjøres gjennom Den europeiske unions tidende, her vist ved eksempel på en forside fra EUTs Serie C på dansk.
Rettsaktene som kunngjøres i Den europeiske unions tidende, er tilgjengelige i databanken EUR-Lex (bildet).[1]

Europarett omfatter språklig rettssystemene for Den europeiske union og Europarådet, som eksisterer side om side på selvstendig grunnlag. I alminnelig tale brukes begrepet mest om reglene knyttet til EU. Dette rettssystemet består av en rekke traktater, lover, rettspraksis og andre dokumenter som er vedtatt av Den europeiske unionens medlemsstater, og som kan ha enten direkte effekt eller indirekte effekt på de nasjonale lovene i de enkelte medlemsland.[2]

Primærretten i EURediger

Primærretten kan betraktes som den viktigste rettskilde i Den europeiske union. Den rangerer høyest i den europeiske rettsorden og omfatter først og fremmest følgende traktater:

Ved disse traktatene fordeles kompetansen mellom EU og medlemsstaten, beslutningsprosessen og EU-institusjonenes kompetanse og utstrekningen av dem på hvert enkelt politikkområde.[3]

Den siste revisjon av primærretten fant sted ved Lisboa-traktaten i 2009.[3]

Sekundærretten i EURediger

Sekundærretten består av ensidige rettsakter og avtaler. Ensidige rettsakter er hovedsakelig de rettsakter som er nevnt i Traktaten om den europeiske unions virkemåte artikkel 288, blant annet

Vedtak er en rettsakt som er bindende kun for dem det angir eller retter seg mot. Anbefalinger og uttalelser er noe medlemslandenes myndigheter kan, men ikke må ta hensyn til.[4][5]

EuroparådetRediger

Europaretten omfatter de folkerettslige traktater og avtaler som Europarådet inngår, herunder Den europeiske menneskerettskonvensjon og Den europeiske sosalpakt. Rettstvister knyttet til dette rettsområdet løses av Den europeiske menneskerettsdomstol.[2]

ReferanserRediger

  1. ^ «EU-lovgivningen - EUR-Lex». eur-lex.europa.eu. Besøkt 2. august 2020. 
  2. ^ a b Bildung, Bundeszentrale für politische. «Europarecht | bpb». bpb.de (tysk). Besøkt 2. august 2020. 
  3. ^ a b c d «Den europæiske e-justice-portal - EU-ret». e-justice.europa.eu. Besøkt 2. august 2020. 
  4. ^ Håndbok i EU-arbeid i interimsperioden 1994. Oslo: Statskonsult. 1994. ISBN 8274830512. 
  5. ^ «Traktaten om den europeiske unions funksjonsmåte, artikkel 288». 7. juni 2016. s. 171. Besøkt 5. april 2019. 

Eksterne lenkerRediger

 Denne artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.