Det europeiske grense- og kystvaktbyrå, med kortnavnet Frontex (av fransk: Frontières extérieures, engelsk tittel: European Border and Coast Guard Agency), er et et av EUs byråer. Byrået har ansvaret for å fremme, koordinere og utvikle administrasjonen av Den europeiske unions ytre grenser. Frontex samarbeider med de nasjonale myndigheter. Det samarbeider også med stater som ikke er medlem av EU, men av Schengen-samarbeidet, herunder Norge.

Frontex
Stiftet7. oktober 2016
HovedkontorWarsaw Spire
StyrelederIlkka Laitinen (2005; 2014), Fabrice Leggeri (januar 2015; april 2022)
Antall ansatte 700[1] (2019)
Nettstedfrontex.europa.eu
ErstatterFrontex
Kart
Det europeiske grense- og kystvaktbyrå
52°13′57″N 21°00′00″Ø
Redningsaksjon i Middelhavet som del av operasjon Triton i 2014.

Frontex ble opprinnelig stiftet i 2004, og utvidet i 2016. Det siste skjedde etter den europeiske migrasjonskrisen i 2015. Etter de foreliggende planer (2018) skal Frontex styrkes ytterligere.[2]

Historie rediger

Etableringen i 2004/2005 rediger

European Agency for the Management of Operational Cooperation at the External Borders of the Member States of the European Union med kortnavnet Frontex (fra fransk Frontières extérieures), ble opprettet i 2004 som Den europeiske unions (EU) byrå for beskyttelse av EUs yttergrenser (grensene mellom medlemsstater og ikke-medlemsstater).[3]

Frontex begynte sin virksomhet 3. oktober 2005. Hovedkontoret ble lagt i den polske hovedstaden Warszawa. Frontex ble dermed det første EU-byrået med hovedkontor i en av den nye EU-statene fra utvidelsen i 2004.

Utvidelsen i 2015/2016 rediger

The European Border and Coast Guard Agency ble i 2016 etablert som juridisk etterfølger av det tidligere Frontex, og med det samme kortnavnet.[3][4] Endringen ble utløst av den europeiske migrasjonskrisen i 2015-2016. Frontex ble da styrket med hensyn til sin evne til å overvåke og forhindre kriser, til aktiv deltakelse i aksjoner, støtte til returtransport i samarbeid med tredje land og til datalagring.[5]

Operasjoner rediger

Høsten 2010 begjærte en medlemsstat for første gang assistanse fra Frontex. Det var da Hellas som begjærte hjelp fra Frontex for å overvåke den ytre grensen til Tyrkia.[6] I februar 2011 begjærte Italia også hjelp på grunn av den store flyktningstrømmen fra Tunisia.[7]

Operasjon Triton er en vedvarende operasjon koordinert av Frontex i Middelhavet, og under ledelse av Italia.[8]

Formål og metoder rediger

Formål rediger

Frontex har en utøvende og ingen politisk funksjon.[9] Byrået skal å støtte, koordinere og utvikle virksomheten til medlemsstatenes nasjonale grensevakter, for å sikre EUs yttergrenser. Arbeidet skal skje innenfor rammen av Den europeiske unions charter om grunnleggende rettigheter og konseptet «Integrated Border Management».[9]

Integrated Border Management rediger

«Integrated Border Management» omfatter blant annet grensekontroll og -overvåking, søk- og redningsaksjoner, samarbeid med andre EU-byråer og koordinering av medlemsstatenes aktiviteter, samarbeid med tredjeland og EUs naboland og retur av tredjelands-borgere i samsvar med vedtak i et EU-land.[10]

Eurosur rediger

Eurosur er et pan-europeisk overvåkningssystem der EU-landene, herunder Bulgaria, Romania og Kroatia, Schengen-landene og Frontex deltar. Hvert av landene har et nasjonalt operasjonssenter som skaper oversikt over deres territorier. Frontex sørger for en europeisk oversikt som den deler med samtlige samarbeidende land. Formålet med Eurosur er å bekjempe kriminalitet, ulovlig immigrasjon og tap av migranters liv i åpen sjø.[11][12]

Organisasjon rediger

Overordnede organer rediger

Frontex er underlagt Den europeiske unions råd og Europakommisjonen.[10]

Styre rediger

Frontex' styre består av medlemmer fra samtlige EU-land som også er medlemmer av Schengen-samarbeidet. I tillegg har styret medlemmer fra Storbritannia, Irland og to medlemmer fra EU-kommisjonen. I tillegg kan Island, Liechtenstein, Norge og Sveits som alle er medlemmer av Schengen-samarbeidet, sende medlemmer til styret, men disse styremedlemmene har begrenset stemmerett.[10]

Ansatte og budsjett rediger

Frontex hadde i 2018 ca. 700 ansatte og et budsjett på 320 millioner euro. Det forelå på samme tidspunkt planer om å vokse til ca. 1000 ansatte og et budsjett på 322 millioner euro i 2020.[10]

Rapid reaction pool (beredskapsgruppe) rediger

Den såkalte «Rapid reaction pool» opprettet i 2007, består av mer enn 1 500 grensevakter og annet relevant personell fra medlems- og samarbeidsstater, som kan stilles til disposisjon for byrået på kort varsel. Gruppen kan innkalles når et stort antall personer fra et tredjeland forsøker å komme inn på et medlemslands territorium. Norge har stilt personell til rådighet for denne gruppen.[10][13]

Referanser rediger

  1. ^ https://frontex.europa.eu/faq/key-facts/.
  2. ^ «Key Facts». frontex.europa.eu. Arkivert fra originalen 19. juli 2019. Besøkt 8. august 2019. 
  3. ^ a b «Legal Basis». frontex.europa.eu (engelsk). Arkivert fra originalen 14. oktober 2019. Besøkt 17. juni 2018. 
  4. ^ Utenriksdepartementet (16. desember 2016). «Norsk deltakelse i den europeiske grense- og kystvakten». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 17. juni 2018. 
  5. ^ «European Commission - PRESS RELEASES - Press release - European Agenda on Migration: Securing Europe's External Borders». europa.eu (engelsk). Besøkt 17. juni 2018. 
  6. ^ «Frontex ska vakta Greklands gräns». Europaportalen. 25. oktober 2010. Besøkt 3. november 2010. 
  7. ^ «Gränsexperter från EU till Italien». Dagens Nyheter. 19. februar 2011. Besøkt 19. februar 2011. 
  8. ^ «Focus». frontex.europa.eu (engelsk). Arkivert fra originalen 14. juni 2018. Besøkt 17. juni 2018. 
  9. ^ a b «Mission & Tasks». frontex.europa.eu (engelsk). Arkivert fra originalen 12. mars 2018. Besøkt 17. juni 2018. 
  10. ^ a b c d e «Key Facts». frontex.europa.eu (engelsk). Arkivert fra originalen 13. juni 2018. Besøkt 17. juni 2018. 
  11. ^ Anonymous (6. desember 2016). «Eurosur - Migration and Home Affairs - European Commission». Migration and Home Affairs - European Commission (engelsk). Besøkt 17. juni 2018. 
  12. ^ «Search results». frontex.europa.eu (engelsk). Besøkt 17. juni 2018. 
  13. ^ Utenriksdepartementet (23. november 2007). «St.prp. nr. 25 (2007-2008)». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 17. juni 2018. 

Eksterne lenker rediger