Johan Sverkersson
Johan Sverksson (født 1201, død 10. mars 1222 på øya Visingsö i innsjøen Vättern) var svensk konge fra 1216. Johan var sønn av Sverker Karlsson den yngre og Ingegerd Birgersdatter av Bjälboætten.
| Johan Sverkersson I Konge av Sverige | |||
|---|---|---|---|
 Mynt utgitt av kong Johan (tegning fra 1600-tallet) | |||
| Født | 1201[1][2][3][4] | ||
| Død | 10. mars 1222[1][4] Visingsö | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | ingen | ||
| Far | Sverker Karlsson den yngre | ||
| Mor | Ingegerd Birgersdotter av Bjelbo | ||
| Søsken | Helena Sverkersdotter Margareta Sverkersdotter | ||
| Barn | ingen | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Gravlagt | Alvastra kloster | ||
| Regjeringstid | Sverige: 1216–1222 | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Johan Sverkersson, i eldre kilder iblant kalt for Jon og ofte forvekslet med Jon Jarl, var på morssiden i slekt med Bjälboætten gjennom den mektige folkungen Birger Brosas datter.
Konge rediger
Johan ble i 1216 valgt til konge, sannsynligvis på grunn av innflytelsen til sin mektige morsslekt. I 1219 ble han kronet i Linköping.
Om Johan sies det i Vestgøtalovens kongsliste at han var «barnslig» for alderen og meget velvillig samt at han regjerte i tre vintrer, døde strådød på Visingsö og ble begravd i Alvastra kloster.
Johan døde i 1222, og kanskje var han mindreårig fram til 1219 og sto under formynderskap. Under hans korte styre ble det foretatt en svensk hærtog til Estland. Etter at kong Johan selv hadde vendt tilbake til Sverige ble Johans frende, jarlen Karl Døve (se Folkungaætten) og hans kansler, biskop Karl Magnusson (Bjälboætten) i Linköping drept i slaget ved Leal (Lihula) den 8. august 1220 mot de hedenske esterne. Johan og forbundsfeller gjorde en del erobringer i Estland, men ikke noe som forble bestående. Selv kristningen var mislykket da det viste seg at så vel dansker som Den tyske orden allerede hadde vært der og etterlatt en tysk biskop.
Johan sto på god fot med det katolske hierarkiet, selv om paven hadde ønsket Erik Eriksson som konge, samt bekreftet og utvidet flere av hans forgjengeres privilegier til de kirkelige institusjoner.
Johan forble ugift og barnløs da han døde 21 år gammel, og med ham døde den sverkerætten ut.
Betegnelsen Johan den unge er ikke fra samtiden, men forekommer tidligst i Den lille rimkrøniken og hos Ericus Olai, og kommer fra en misforståelse av eldre latinske kongelister: «Johannes, Suercheri junioris filius», det vil si «Johan, sønn til Sverker den yngre».
Referanser rediger
- ^ a b Svenskt biografiskt lexikon, «Johan Sverkersson», Svensk biografisk leksikon-ID 12098[Hentet fra Wikidata]
- ^ The National Biography of Finland, oppført som Juhana Sverkerinpoika, Kansallisbiografia-ID 240, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage, oppført som Johann I Sverkersson, King of Sweden, The Peerage person ID p11307.htm#i113068, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, oppført som John I, Find a Grave-ID 15927651, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Kilder rediger
Denne artikkelen er helt eller delvis basert på materiale fra Johan i Nordisk familjebok, utgitt mellom 1904 og 1926 – i dag offentlig eiendom.
| Forgjenger: Erik Knutsson |
Konge av Sverige |
Etterfølger: Erik Eriksson den lespete og halte |