Erik Eriksson (konge)

Erik Eriksson
Eric XI of Sweden.png
Født1216[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Død2. februar 1250[1]Rediger på Wikidata
Gravlagt Varnhems klosterRediger på Wikidata
Ektefelle Katarina SunesdatterRediger på Wikidata
Far Erik KnutssonRediger på Wikidata
Mor Rikissa av DanmarkRediger på Wikidata
Søsken Ingeborg Eriksdotter, Marianne Eriksdotter av Sverige, Sofia Eriksdotter av Sverige, Märta BondeRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker[5]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet SverigeRediger på Wikidata

Erik Eriksson den lespete og halte (født 1216, død 2. februar 1250), konge av Sverige i to perioder, og i henhold til Erikskrøniken var han både halt og lespet, hvilket har gitt ham et karakteriserende tilnavn og han har derfor blitt stående i svensk historie som en noe kuriøs skikkelse, kanskje først og fremst av den grunn at han i flere år var umyndig og derfor ble styrtet. Han var kong Erik Knutssons eneste sønn.

Erik ble født etter at hans far hadde gått bort. Han ble konge i 1222 etter at den unge Johan Sverkersson døde altfor tidlig. Allerede i 1216 da Johan Sverkersson ble valgt ville paven isteden ha den nyfødte Erik som svensk monark, men svenske stormenn og adelen foretrakk likevel Johan som på det tidspunktet var 15 år gammel, og derfor myndig til å fatte egne beslutninger.

Erik Eriksson ble styrtet etter slaget ved Olustra i 1229 etter å ha vært umyndig konge i syv år. Sverige hadde i denne tiden blitt styrt av et råd, og det var fra dette rådet som Knut Holmgersson, også kalt for Knut Långe, tok kongsmakten.

I 1234 døde Knut Holmgersson og Erik Eriksson den lespete og halte ble gjenvalgt som konge. Han styrte deretter uavbrutt fram til sin død i 1250. Fra Eriks tid som regent stammer det første svenske kongelige våpenet som er kjent fra 1224. Våpenskjoldet består av tre kronete leoparder.

Erik var gift med Katarina Sunesdatter av Bjälboætten, datterdatter til Sverker Karlsson den yngre. Hans jarler var Ulf Fase og i de siste årene Birger Magnusson, som var gift med Eriks søster, Ingeborg Eriksdatter, og som ble stamfar til Folkungaætten.

Erik Eriksson døde barnløs og er begravd i Varnhems kloster.[6]

Erikskrøniken sier:[trenger referanse]

ERik konunger var nokot swa läsper wid
haltan thz war ok hans sidh
Han storkte gerna skäll ok räth
ok älskade gerna sin eghin äät
han hiolt hwsära ok ädela sidh
ok bondom gaff han godhan friid
A alwora kunne han sik wel forsta
mz torney kunne han ey mykit vmga

ReferanserRediger

  1. ^ a b Svenskt biografiskt lexikon, «Erik Eriksson», Svenskt biografiskt lexikon 15399
  2. ^ sapere.it, oppført som Erik XI, De Agostini ID Erik+XI
  3. ^ Alvin, oppført som Erik, "läspe och halte" Eriksson, Uppsala Universitet Alvin-ID alvin-person:68257
  4. ^ The National Biography of Finland, oppført som Eerik Eerikinpoika, Kansallisbiografia-ID 5958, besøkt 9. oktober 2017
  5. ^ pantheon.world
  6. ^ Erik 11 Eriksson. (2017, 23. mai). I Store norske leksikon. Hentet 23. mai 2017.


Forgjenger:
 Johan Sverkersson 
Konge av Sverige
(12161222)
(Første periode)
Etterfølger:
 Knut Holmgersson Lange 
Forgjenger:
 Knut Holmgersson Lange 
Konge av Sverige
(12341250)
(Andre periode)
Etterfølger:
 Birger jarl