Erik Eriksson (konge)
Erik Eriksson den lespe og halte (født 1216, død 2. februar 1250), konge av Sverige i to perioder, og i henhold til Erikskrøniken var han både halt og lespet, hvilket har gitt ham et karakteriserende tilnavn og han har derfor blitt stående i svensk historie som en noe kuriøs skikkelse, kanskje først og fremst av den grunn at han i flere år var umyndig og derfor ble styrtet. Han var kong Erik Knutssons eneste sønn.
| Erik Eriksson | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1216[1][2][3][4] | ||
| Død | 2. feb. 1250[1] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Katarina Sunesdatter | ||
| Far | Erik Knutsson | ||
| Mor | Rikissa av Danmark | ||
| Søsken | Ingeborg Eriksdotter Marianne Eriksdotter av Sverige Sofia Eriksdotter av Sverige Märta Bonde | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Gravlagt | Varnhems kloster | ||
| Våpenskjold | |||
.png) | |||
Erik ble født etter at hans far hadde gått bort. Han ble konge i 1222 etter at den unge Johan Sverkersson døde altfor tidlig. Allerede i 1216 da Johan Sverkersson ble valgt ville paven isteden ha den nyfødte Erik som svensk monark, men svenske stormenn og adelen foretrakk likevel Johan som på det tidspunktet var 15 år gammel, og derfor myndig til å fatte egne beslutninger.
Erik Eriksson ble styrtet etter slaget ved Olustra i 1229 etter å ha vært umyndig konge i syv år. Sverige hadde i denne tiden blitt styrt av et råd, og det var fra dette rådet som Knut Holmgersson, også kalt for Knut Långe, tok kongsmakten.
I 1234 døde Knut Holmgersson og Erik Eriksson den lespete og halte ble gjenvalgt som konge. Han styrte deretter uavbrutt fram til sin død i 1250. Fra Eriks tid som regent stammer det første svenske kongelige våpenet som er kjent fra 1224. Våpenskjoldet består av tre kronete leoparder.
Erik var gift med Katarina Sunesdatter av Bjälboætten, datterdatter til Sverker Karlsson den yngre. Hans jarler var Ulf Fase og i de siste årene Birger Magnusson, som var gift med Eriks søster, Ingeborg Eriksdatter, og som ble stamfar til Folkungaætten.
Erik Eriksson døde barnløs og er begravd i Varnhems kloster.[5]
Erikskrøniken sier:[trenger referanse]
- ERik konunger var nokot swa läsper wid
- haltan thz war ok hans sidh
- Han storkte gerna skäll ok räth
- ok älskade gerna sin eghin äät
- han hiolt hwsära ok ädela sidh
- ok bondom gaff han godhan friid
- A alwora kunne han sik wel forsta
- mz torney kunne han ey mykit vmga
Referanser rediger
- ^ a b Svenskt biografiskt lexikon, «Erik Eriksson», Svensk biografisk leksikon-ID 15399[Hentet fra Wikidata]
- ^ Sapere.it, oppført som Erik XI, De Agostini ID Erik+XI[Hentet fra Wikidata]
- ^ Alvin, oppført som Erik, "läspe och halte" Eriksson, Uppsala Universitet Alvin-ID alvin-person:68257[Hentet fra Wikidata]
- ^ The National Biography of Finland, oppført som Eerik Eerikinpoika, Kansallisbiografia-ID 5958, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Erik 11 Eriksson. (2017, 23. mai). I Store norske leksikon. Hentet 23. mai 2017.
| Forgjenger: Johan Sverkersson |
Konge av Sverige |
Etterfølger: Knut Holmgersson Lange |
| Forgjenger: Knut Holmgersson Lange |
Konge av Sverige |
Etterfølger: Birger jarl |