Åsulv Eiriksson
Åsulv Eiriksson (1190–1260) jarlsfrende på Austrått (norrønt: Ásólfr jarlsfrændi Eiríksson af Austrátt) er mest kjent av ettertiden som eier av Austrått på 1200-tallet og som én av hertug Skules drapsmenn. Han var i slekt (frende) med Skule Bårdsson, og fikk tilnavnet «jarlsfrende», mens Skule ennå var jarl.
Åsulv Eiriksson | |||
---|---|---|---|
Født | 1190 | ||
Død | 1260 | ||
Nasjonalitet | Norge |
Familie
redigerÅsulv var sønn av Eirik Gryvel (Gryfill) og Torbjørg Åsulvsdatter,[1] sønnedatter av Guttorm Åsulvsson på Rein i dennes ekteskap med Bergljot, en ætling av kong Magnus den gode. Åsulv Eiriksson var gift med Baugeid Jonsdatter, som var eneste barn av Jon Sigurdsson på Austrått og Sigrid Bårdsdatter til Rein, hertug Skules søster og den første abbedissen på Rein kloster.[2]
Åsulv Eiriksson og Baugeid Jonsdatters barn var Steinar Herka Åsulvsson (1235–1263)[3] som fulgte kong Håkon Håkonsson på Skottlandstoktet til Vesterhavet i 1263.[4] Steinar var gift med Ragna Iversdatter Bjarkøy fra Bjarkøy i Troms. De fikk følgende barn:[5]
I den grad fødsels- og dødsår stemmer, oppnådde Åsulv Eiriksson en uvanlig høy alder for samtiden på 70 år.
Uvennskap og drap
redigerDa Skule hadde grunnlagt Rein kloster mente han at Austrått skulle følge søsteren, abbedissen, som arv og legges til klostergodset, mens Åsulv mente Austrått var hans kones farsarv. Etter en langvarig prosess ble Austrått i 1238 tildømt Åsulv mot at han ga klosteret erstatning i annet gods.[6]
Dette førte til et bittert uvennskap mellom de to mennene. I 1239 reiste hertug Skule opprørsfanen mot kong Håkon Håkonsson, og etter å ha tapt slaget i Oslo i 1240 måtte Skule søke tilflukt i Elgeseter kloster ved Nidaros. Kongen sendte da Åsulv og hans birkebeinere mot hertugen. De satte ild på klosteret, og drepte deretter Skule og følget hans da han forsøkte å berge seg ut.[1] Dette var å betrakte som helligbrøde, og ifølge lokalhistorikeren O.J. Johansen fikk Åsulv syndsforlatelse og dro på pilegrimsferd i «sydlige lande».[7] Historikeren Henrik Mathiesen skriver at det er tenkelig at Åsulv måtte ut på en pilegrimsferd, som han kanskje aldri kom tilbake fra. Han nevnes ihvertfall ikke senere i historien.[6]
Omkring år 1200 reiste Åsulvs slekt den kirke som senere skulle bli en del av slottet på Austrått.[1]
Referanser
rediger- ^ a b c «Åsulv Eriksson f. 1190 d. 1260: Hitterslekt». www.hitterslekt.no. Besøkt 16. april 2021.
- ^ Uthaug, Hjalmar Gaarder (1975). Austråts saga. Åsgårdstrand. s. 53. [e-bok fra nb.no]
- ^ «Steinar Herka Åsulvsson f. 1235 d. 1263: Hitterslekt». www.hitterslekt.no. Besøkt 15. april 2021.
- ^ Sturla Tordarson (1265), s. 297
- ^ «Familie Steinar Herka Åsulvsson / Ragna Iversdatter fra Bjarkøy (F14644): Hitterslekt». www.hitterslekt.no. Besøkt 16. april 2021.
- ^ a b Mathiesen, Henr. Østeraat Herresæde : fra det 11te Aarhundredes Begyndelse til vore Tider. [e-bok fra nb.no]
- ^ Johansen (1928), s. 13
Kilder
rediger- Sturla Tordarson (1265); Holtsmark, Anne (oversetter, 1964). Håkon Håkonssons saga. Oslo: Aschehoug. [e-bok fra nb.no, enklere å referere til enn nettversjonen fra heimskringla.no]
- Johansen, O.J. (1928). Norge i det 17de århundre og slekten Bjelke til Østråt. Trondhjem: Trøndersk historisk forlag. [e-bok fra nb.no]
Eksterne lenker
rediger- «Haakon Haakonssøns saga – heimskringla.no». heimskringla.no. Besøkt 10. april 2021. nettversjon av Håkon Håkonssons saga