Wikipedia

Rusreformen

politisk reform

Rusreformen (eller «Hjelp, ikke straff mot narkotikabruk») var et reformforslag som ble lagt frem av partiene Høyre og Venstre fra Erna Solbergs regjering den 19. februar 2021.[1][2] Reformforslaget innebar å fjerne straff for befatning med mindre mengder narkotika til eget bruk. Ettersom avkriminaliseringen kun gjaldt eget bruk, ville det fremdeles bli gitt straffereaksjoner for salg av narkotika.[3]

Ane Breivik (V) holder en appell foran Stortinget på rusreformdagen 2022.
Foto: Johannes Bjerketvedt Østby

Dersom reformen var blitt gjennomført som foreslått, ville personer som ble tatt med ulovlige rusmidler til eget bruk, få plikt til å møte for en kommunal rådgivende enhet hvor de skulle få informasjon om risiko og helseskader ved bruk av narkotika og tilbud om hjelp. Det ble foreslått å innføre et gebyr på 2 398 norske kroner dersom en ikke møtte opp hos den kommunale enheten.

Politiet skulle fremdeles avdekke narkotikabruk og -besittelse og ha adgang til visitasjon av personer. Alle ulovlige rusmidler skulle fremdeles bli beslaglagt, uavhengig av mengde.[4] I debatten om rusreformen beskrev politiet sin praksis med ransakinger av person, mobil og bolig der mistanken ikke strekker seg utover bruk eller besittelse av mindre mengder narkotika. Riksadvokaten kom derfor etter påsken 2021 med en avklaring om hvilke maktmidler politiet kan bruke mot personer som er i besittelse av mindre mengder narkotika til eget bruk.[5] Der ble det fastslått at politiets praksis ikke har vært lovlig.[6] Ledende forsvarsadvokater mener at bevis innhentet gjennom ulovlig ransaking bør avvises i retten. I tillegg ønsket de reaksjoner overfor politi som utfører ulovlige ransakinger.[7]

Til tross for at Stortinget ikke vedtok en generell avkriminalisering av befatning med mindre mengder narkotika til eget bruk, var det tverrpolitisk enighet om at det er lite hensiktsmessig å straffe tungt rusmiddelavhengige for slike overtredelser. Norges riksadvokat, Jørn Sigurd Maurud, ga i den forbindelse nye retningslinjer om behandling av saker som gjelder rusmiddelavhengiges befatning med narkotika til eget bruk.[8]

Regjeringens rusreform bygget på Rusreformutvalgets forslag. Utvalget ønsket obligatorisk oppfølgningsmøte, men foreslo ingen konsekvenser for dem som bryter møteplikten. Regjeringens forslag til rusreform innførte et gebyr for dem som bryter møteplikten, og hadde i tillegg lavere terskelverdi for ulike rusmidler.[9]

Stortinget rediger

2021: Forslag rediger

Et mindretall på Stortinget som besto av Venstre, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti (43,8 %), stemte for rusreformen.

Et flertall som besto av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet (56,2 %), stemte imot, og forslaget gikk dermed ikke gjennom.

Reformen hadde automatisk gått igjennom om FrP ikke hadde gått ut av regjering, som følge av at de var forpliktet til Granavolden-plattformen.

Fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble det argumentert mot reformen med at en avkriminalisering av fritidsbruk av narkotika kunne føre til økt bruk. Begge partier var imidlertid positive til at langvarige rusmiddelavhengige ikke burde straffes, men heller tilbys behandling.[10][11] Blant jurister er det uenighet om hvorvidt en slik foreslått differensiering, med avkriminalisering av bruk kun for tunge rusmiddelavhengige, vil være lovlig i henhold til Grunnlovens prinsipp om likhet for loven og gjennomførbar i praksis.[12][13] Venstre-leder Guri Melby har uttalt at Jonas Gahr Støres regjerings forslag til rusreform i verste fall kan premiere økt rusmiddelbruk, da det vil bli en fordel for rusmiddelavhengige å bruke mer narkotika.[14]

2022: Omkamp rediger

Venstre-leder Guri Melby tok initiativ til omkamp om rusreformen den 7. desember 2021.[15][16]

Forslaget ble behandlet på Stortinget i april 2022.[17] Et mindretall som besto av Høyre, Venstre, Rødt, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne (40,2 %), stemte for rusreformen.[18]

Et flertall som besto av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus (59,8 %), stemte imot, og forslaget gikk dermed ikke gjennom.[19]

Stemmefordeling
Politisk parti Stemme Ref.
Rødt (R) Ja [20]
Sosialistisk Venstreparti (SV) Ja [21]
Arbeiderpartiet (Ap) Delvis [22]
Senterpartiet (Sp) Delvis [23]
Miljøpartiet De Grønne (MDG) Ja [24]
Pasientfokus Nei [25]
Kristelig Folkeparti (KrF) Delvis [26]
Venstre (V) Ja [27]
Høyre (H) Ja [28]
Fremskrittspartiet (FrP) Nei [29]

     Kun avkriminalisering for tungt rusmiddelavhengige

Rusreformdagen rediger

«Rusreformdagen» ble først markert 2. juni 2021, ettersom det da ble tydelig at avkriminalisering kom til å bli nedstemt på Stortinget dagen etter, altså den 3. juni 2021. Dagen ble også markert i 2022 og 2023; den omtales som rusreformdagen.[30][31]

Dagen arrangeres av Preventio, Foreningen Tryggere Ruspolitikk, Tryggere Ungdom, RIO, Chemfriendly, PION, Psynapse, Normal Norge, RUSken Interesseorganisasjon, Marborg, Stiftelsen Rettferd, Law Enforcement Action Partnership (LEAP) Scandinavia, Spero, Akt kompetanse, Pascan, SON-Straffedes organisasjon i Norge, HivNorge.

Referanser rediger

  1. ^ Helse-og omsorgsdepartementet (19. februar 2021). «Prop. 92 L (2020–2021)». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 19. mars 2021. 
  2. ^ Fjellanger, Runa (17. februar 2021). «Nå kommer rusreformen: Legger frem forslag på fredag». VG (norsk). Besøkt 4. desember 2022. «Venstre-leder Guri Melby og helseminister Bent Høie (H) legger frem regjeringens forslag til rusreform på fredag.» 
  3. ^ Helse-og omsorgsdepartementet (19. februar 2021). «Hjelp, ikke straff mot narkotikabruk». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 19. mars 2021. «Regjeringen foreslår at bruk og besittelse av mindre mengder narkotika til egen bruk ikke lenger skal straffes. I stedet for straff får personer som blir tatt med illegale rusmidler plikt til å møte for en kommunal rådgivende enhet. Der skal de få informasjon om risiko og helseskader ved bruk av narkotika og tilbud om hjelp. Narkotika skal fortsatt være forbudt.» 
  4. ^ Håkon Skard (24. mars 2021). «Rusreformen fortjener en bedre debatt». Aftenposten. Besøkt 24. mars 2021. 
  5. ^ Gilbrant, Jørgen (27. mars 2021). «Politiet kan ha ransaket personer ulovlig i «alle år»». Dagbladet (norsk). Besøkt 22. november 2021. «Svaret på spørsmålet avhenger i stor grad av om dagens praksis i politiet er lovlig eller ikke. For kan politiet - med tvang - ransake person, hus og mobil ved funn av mindre mengder narkotika til eget bruk?» 
  6. ^ Gilbrant, Jørgen (9. april 2021). «- Mye verre enn Nav-skandalen» (norsk). Dagbladet. Besøkt 14. september 2021. «Bakgrunnen for riksadvokatens klargjøring er at politiet i debatten om rusreformen har beskrevet en praksis der de foretar ransakinger av person, mobil og bolig der mistanken ikke strekker seg utover bruk eller besittelse av mindre mengder narkotika.» 
  7. ^ Gilbrant, Jørgen (9. april 2021). «Vil straffe politiet». Dagbladet. Arkivert fra originalen 9. april 2021. Besøkt 12. april 2021. «- Jeg mener man må nekte politiet å bruke bevis som de har fått gjennom ulovlig ransaking. Det må komme en reaksjon som faktisk får konsekvenser, sier forsvarsadvokat Marius Oscar Dietrichson i Furuholmen.» 
  8. ^ Kaupang, Mathilde Moe; Lydersen, Trond; Jarstad, Lena (22. mai 2022). «Politikerne stemte ned rusreformen – nå letter Høyesterett på narkoreglene». NRK (norsk). Besøkt 10. november 2022. 
  9. ^ Fjellanger, Runa; Røsvik, Eirik (17. mars 2021). «Kilder til VG: Slik blir rusreformen». VG (norsk). Besøkt 19. mars 2021. «Det bygger på utredningen til Rusreformutvalget, som har foreslått at Norge avkriminaliserer bruk, kjøp, besittelse og oppbevaring av mindre mengder narkotika – og erstatter straff med obligatorisk oppfølging.» 
  10. ^ Rønning, Mats; Ramberg, Eirik; Rognsvåg, Silje (16. april 2021). «Støre sier nei - rusreformen splitter Ap». NRK (norsk). Besøkt 20. april 2021. «– I tillegg vil vi ha sterkere satsning på forebygging blant barn og unge, og en skikkelig behandlingsreform, med vekt på ettervern og ressurser til kommunene, sier hun.» 
  11. ^ Abusland, Anja Ninasdotter (3. mars 2021). «Senterpartiets alternative rusreform». Senterpartiet (norsk). Besøkt 20. april 2021. 
  12. ^ Skårderud, Jo Røed (15. april 2021). «Strid om rusjuss». Klassekampen (norsk). Trondheim. Besøkt 20. april 2021. 
  13. ^ Arct, av Kenneth; Johansen, er. «Rusreformen er ikke avgjort». Agenda Magasin. Besøkt 21. februar 2022. 
  14. ^ Haugan, Bjørn; Lægland, Martin; Fjellanger, Runa; Johnsen, Alf Bjarne; Haakonsen, Andreas (17. april 2021). «Venstre-Melby om Ap-forslag: − Premierer økt rusbruk». VG (norsk). Besøkt 21. februar 2022. «– Ap vil prøve å skille mellom «tunge» rusavhengige og folk som bare bruker litt rusmidler eller er ungdom med begynnende rusbruk. Det er uklokt og lite gjennomtenkt. Det paradoksale vil være at det da ville lønnet seg å bruke narkotika, for å slippe straff, sier hun.» 
  15. ^ Helle, Idunn (7. desember 2021). «Vi tar omkamp om rusreformen». Venstre (norsk). Besøkt 15. april 2022. «Tirsdag foreslo Venstre på nytt å gjennomføre en rusreform. Saken ble sist fremmet med den blågrønne regjeringen i vinter. Nå legges forslaget frem i Stortinget sammen med Høyre, SV, Rødt og MDG.» 
  16. ^ Haakonsen, Andreas; Parsa, Javad (7. desember 2021). «Ny allianse på Stortinget varsler omkamp om rusreformen». VG (norsk). Besøkt 15. april 2022. «Det felles forslaget til ny rusreform vil fremmes i Stortinget tirsdag – og vil ifølge forslagsstillerne antageligvis behandles i løpet av våren.» 
  17. ^ Ording, Oda; Fjeld, Johannes; Hagfors, Caisa Linea (28. mars 2022). «Slakter rusplaner: – Holder folk for narr». Dagbladet (norsk). Besøkt 15. april 2022. «Neste uke blir det omkamp på Stortinget om den samme reformen, som etter alle solemerker ikke vil få politisk flertall.» 
  18. ^ «Vi tar omkamp om rusreformen». VG (norsk). Sandra Bruflot, Marian Hussein, Seher Aydar, Kristoffer Robin Haug, Guri Melby. 11. desember 2021. Besøkt 15. april 2022. «Vi er fem partier fra hele det politiske spekteret, som er uenige om mye. Men én ting står vi sammen om: Tiden er overmoden for en rusreform. Nå løfter vi saken i Stortinget på nytt.» 
  19. ^ Lindvåg, Andreas W.H. (22. mars 2022). «Tok omkamp om rusreform – tapte i Stortinget». Vårt Land (norsk). Besøkt 15. april 2022. «Nå er Solberg-regjeringens reform slått ned på ny i Stortinget. Det går fram av Helse- og omsorgskomiteens innstilling, som kom tirsdag. Forslaget stemmes ned av Ap, Sp, Frp, KrF og nykommeren i Pasientfokus.» 
  20. ^ «Rus». Rødt (norsk). Besøkt 22. oktober 2023. «Avkriminalisere bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk. Dette er ikke ensbetydende med legalisering. Salg vil fremdeles være ulovlig.» 
  21. ^ «Rus». Sosialistisk Venstreparti (norsk). Besøkt 22. oktober 2023. «Samfunnets ressurser må brukes på oppfølging og hjelp til dem som trenger det, ikke straff. SV vil derfor avkriminalisere bruk av ulovlige rusmidler, og støtter en rusreform. Ingen får noe bedre liv av å få straff på toppen av alle andre problemer. Straff står i veien for oppfølging av ungdom og utsatte grupper. Ungdom kan vegre seg for å søke hjelp hos voksenpersoner i frykt for konsekvensene av eventuelle lovbrudd.» 
  22. ^ «Rus». Arbeiderpartiet (norsk). Besøkt 22. oktober 2023. «En moderne ruspolitikk bør balansere forebyggende innsats, behandling og kontrolltiltak for å redusere etterspørsel og tilgjengelighet av både ulovlig alkohol og illegale rusmidler. I den sammenheng legger vi til grunn at straffebudet mot bruk og besittelse av narkotika kan ha en normerende betydning.» 
  23. ^ «Narkotika». Senterpartiet (norsk). Besøkt 22. oktober 2023. «Senterpartiet ønsker å opprettholde forbudet mot bruk, besittelse og kjøp av narkotika i norsk lovgivning og straffebestemmelsene knyttet til dette. Alternative reaksjonsformer, som individuelle oppfølgingsplaner, bekymringssamtaler, ungdoms- og ruskontrakter m.m., skal være foretrukne reaksjonsformer for ungdom i narkotikasaker som dreier seg om bruk og besittelse av små mengder.» 
  24. ^ «Ny ruspolitikk». Miljøpartiet De Grønne (norsk). Besøkt 22. oktober 2023. «Rusproblemer skal ikke møtes med stigma og straff, men med åpenhet, helsetilbud og omsorg. Vi går inn for avkriminalisering av rusbruk og besittelse av mindre brukerdoser i tråd med Rusreformutvalgets anbefaling. Dette vil spare både brukere og samfunnet for store belastninger.» 
  25. ^ «Hvorfor stemte Pasientfokus nei til rusreformen?». Pasientfokus (norsk). 1. april 2022. Besøkt 22. oktober 2023. «Pasientfokus og mitt mål er at saker som kommer opp på Stortinget skal ha en helt klar distriktsprofil. Rusreformen – slik den forelå – var en rusreform som passer i byene – ikke i distriktene. En rusreform skal være kortreist.» 
  26. ^ «Ruspolitikk». Kristelig Folkeparti (norsk). Besøkt 22. oktober 2023. «Personer med tunge rusutfordringer skal ikke møtes med straff, men med gode skadereduserende tiltak, hjelp, behandling og oppfølging. Samtidig må ikke en reform av ruspolitikken være til hinder for arbeid som kan forbygge og avdekke bruk av narkotika.» 
  27. ^ «Rusreformen». Venstre (norsk). Besøkt 22. oktober 2023. «Det foreslås å oppheve straffansvaret for bruk og erverv og innehav av en mindre mengde rusmidler til eget bruk. Det innføres to terskelverdier, altså nærmere fastsatt mengde rusmidler. En nedre og en øvre grense. Terskelverdiene fastsettes i forskrift. Straffefri befatning med rusmidler skal være begrenset til inntil den nedre terskelverdien, og bare omfatte inntil tre ulike stoffer. Handlingene vil være ulovlige, men ikke straffbare og kan ikke møtes med strafferettslige sanksjoner.» 
  28. ^ «Rusomsorg». Høyre (norsk). Besøkt 22. oktober 2023. «Høyre vil ha en verdig rusomsorg og bekjempe avhengighet. Vi vil gå fra straff til hjelp. Høyres mål er at ingen skal dø av overdose.» 
  29. ^ «Rusomsorg». Fremskrittspartiet (norsk). «Samfunnet må stille opp for ungdom som er på vei inn i et liv med rusavhengighet. Når rusreformutvalget foreslår at straff skal erstattes med et tilbud om å møte opp på rådgivningskontor i kommunen, mener Fremskrittspartiet at dette ikke sikrer at systemet fanger opp den enkelte og at en ikke får avdekket problemene den enkelte sliter med.» 
  30. ^ Bahus, Marianne K. (26. juli 2022). «Rusreformen». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 31. august 2022. 
  31. ^ «Kampen fortsetter – vi inviterer til markering av Rusreformdagen 2. juni». Rusreform.no (norsk). Tryggere Ruspolitikk. Besøkt 20. juli 2022. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Rusreformen&oldid=24160863»