Narkotika

juridisk begrep

Narkotika (entall: narkotikum) er et juridisk begrep for illegale rusmidler, også kjent som ulovlige rusmidler. Det defineres som «ulovlige rusgivende substanser»,[3] og hvilke rusmidler som kategoriseres som narkotika kan derfor variere for ulike land.[4][5]

Cannabis er det mest brukte illegale rusmiddelet.[1] Statistisk sentralbyrå (SSB) opplyser at 27 prosent av Norges befolkning 16–64 år har prøvd cannabis per 2022.[2]

Økende og skadelig bruk av rusmidler fra siste halvdel av 1800-tallet førte til at det på begynnelsen av 1900-tallet ble innført en narkotikalovgivning – forbud og straff mot rekreasjonell rusmiddelbruk, altså kun medisinsk bruk skulle være tillatt. De første rusmidlene som ble kriminalisert var opiater og kokain,[6] forbudet ble senere utvidet til de fleste rusmidler med unntak av koffein, tobakk og alkohol.[a]

En liberalisering av rusmiddelpolitikken begynte mot slutten av 1900-tallet og er pågående på 2000-tallet. De mest omtalte eksemplene er Nederland som avkriminaliserte cannabis i 1976,[10] og Portugal som i 2001 ble det første europeiske landet til å avkriminalisere bruk og besittelse av alle rusmidler, samt gi tilbud om helsebehandling til personer med rusmiddelavhengighet uten å i tillegg gi dem straffereaksjoner.[11][12]

Etymologi og begrepsutviklingRediger

 
Flaske med heroin produsert av det tyske selskapet Bayer, fra 1920-årene.

Begrepet stammer fra det greske ordet narkotikos, som betyr «nummende» eller «bedøvende».[13] Ordet ble opprinnelig brukt om midler som kan gi narkosis, «dyp søvn». I medisinsk betydning ble narkotika først benyttet om opium; tørket plantesaft fra opiumsvalmuen (Papaver somniferum).[3]

Økende og skadelig bruk av opiater[b] fra siste halvdel av 1800-tallet førte til motreaksjoner i flere land; kun medisinsk bruk skulle tillates. Fra begynnelsen av 1900-tallet ble det innført en narkotikalovgivning i en rekke land. Kokain ble inkludert i narkotikalovgivningen da det i likhet med opiater var blitt et økende problem. Kokain er et sentralstimulerende middel fremstilt fra kokaplanten (Erythroxylon coca);[14] det minsker tretthet, øker følelse av energi og gir oppstemthet.[15] Senere ble også bruk av andre rusmidler, blant annet cannabis, omfattet av lovgivningen.[3]

Begrepet narkotika utviklet seg fra å være en betegnelse om midler med en bestemt virkning til å definere alle forbudte rusmidler.[16][3] Den utvidet betydningen gjør at begrepet nå omfatter midler med svært ulik virkning og er ansett som upresist fra et farmakologisk synspunkt.[4][17]

Lovgivning i NorgeRediger

Hvilke rusmidler som er illegale i Norge reguleres gjennom Legemiddelverkets narkotikaliste.[18] Denne listen omfatter tradisjonelle rusmidler, men inneholder også en rekke rusgivende legemidler.[5] Disse legemidlene er lovlige dersom de tas i medisinsk hensikt som foreskrevet av lege og anses ikke da som narkotika – legemidlene blir derimot ulovlige og anses som narkotika dersom de ikke tas i medisinsk hensikt slik foreskrevet av lege.[3]

Norge fikk sitt første forbud mot rusmidler i 1913 da Stortinget vedtok opiumsloven; lov om inn- og utførsel av opium. Den hadde liten praksis betydning ettersom både opiater og kokain allerede var underlagt reseptplikt i Norge. Loven ble ansett som et uttrykk for internasjonal solidaritet med Haagkonvensjonen fra 1912, og inneholdt ingen straffebestemmelse.[6]

Rusreformen 2021Rediger

Utdypende artikkel: Rusreformen

 
Ane Breivik (V) holder en appell foran Stortinget på rusreformdagen 2022.

Rusreformen er en reform som ble lagt frem av Erna Solbergs regjering den 19. februar 2021.[19] Reformforslaget innebar at bruk og besittelse av mindre mengder narkotika til eget bruk ikke lenger skulle være straffbart. Salg av narkotika skulle derimot fremdeles være straffbart, altså kun en avkriminalisering av mindre mengder narkotika til eget bruk.[20] Et mindretall på Stortinget (43,8 %) stemte for rusreformen, og et flertall (56,2 %) stemte imot. Forslaget gikk dermed ikke gjennom.[21]

Til tross for at flertallet ikke gikk inn for en generell avkriminalisering av befatning med mindre mengder narkotika til eget bruk, var det derimot tverrpolitisk enighet om at det er lite hensiktsmessig å straffe tungt rusmiddelavhengige for slike overtredelser. Norges riksadvokat, Jørn Sigurd Maurud, skrev i den forbindelse våren 2022 nye retningslinjer for behandling av saker som gjelder rusmiddelavhengige sin befatning med narkotika til eget bruk. Det har blitt beskrevet som en «de facto avkriminalisering» av Høyre-politiker Sveinung Stensland.[22]

Støtte for avkriminaliseringRediger

Politisk parti Stemme
Rødt (R) Ja
Sosialistisk Venstreparti (SV) Ja
Arbeiderpartiet (Ap) Delvis
Senterpartiet (SP) Delvis
Miljøpartiet De Grønne (MDG) Ja
Kristelig Folkeparti (KrF) Delvis
Venstre (V) Ja
Høyre (H) Ja
Fremskrittspartiet (FrP) Nei

     Kun avkriminalisering for tungt rusmiddelavhengige

FotnoterRediger

  1. ^ Det ble innført et kortvarig forbud mot alkohol i flere nasjoner i 1910- og 1920-årene.[7] Brennevinsforbudet i Norge varte fra 1916 til 1927. Det ble opphevet etter en folkeavstemning året før.[8][9]
  2. ^ Opiater er kjemisk nært beslektede forbindelser (opioider) som finnes i eller er syntetisert fra morfinlignende plantealkaloider i opiumsvalmuen.

Referanser og kilderRediger

ReferanserRediger

KilderRediger

Eksterne lenkerRediger