Rusreformutvalget var et norsk utvalg som ble nedsatt av Erna Solbergs regjering 23. mars 2018 for å utrede og foreslå en modell for hvordan myndighetenes reaksjon på bruk og besittelse av narkotika til eget bruk kunne flyttes fra justissektoren til helsesektoren.[1]

Mandat rediger

Utvalget skulle blant annet utrede hvor mye narkotika som skulle regnes for å være en brukerdose, hvilke tilbud/sanksjoner som skulle gis den enkelte som blir tatt med narkotika, og hva som burde skje dersom en person ikke følger opp tilbud/sanksjoner som er gitt.

Utvalget var pålagt å særlig vurdere erfaringer fra Portugal, som i 2001 flyttet den rettslige reguleringen av bruk og besittelse av narkotiske stoffer fra straffelovgivningen til helse- og sosialsektoren (begrenset til opptil ti brukerdoser).[2]

Medlemmer rediger

Utvalgets rapport rediger

Rusreformutvalget skulle avgi sin utredning til Helse- og omsorgsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet innen 31. desember 2019.[3] Det overleverte sin rapport, NOU 2019: 26 «Rusreform – fra straff til hjelp», 19. desember 2019.[4]

Dissens rediger

Utvalgsmedlem Rune Solberg Swahn ga deler av utredningen til politidirektør Benedicte Bjørnland ti dager før utredningen ble overlevert til departementene og offentliggjort.[5] Swahn ønsket ikke avkriminalisering, og han tok dissens. I dissensen stod det at utvalget gikk inn for avkriminlisering i tillegg til hvorfor han var imot dette. Det var denne dissensen han sendte til politidirektøren.[6] Tre dager før utvalget skulle overlevere sin utredning, skrev Bjørnland i en aviskronikk: «I samfunnsdebatten har flere allerede tatt til orde for å avkriminalisere bruk og besittelse av alle typer narkotika. Jeg mener at dette ikke er riktig svar på narkotikautfordringene.»[7] Dette førte til at flere kritiserte Bjørnland for å gjøre politiet til en politisk aktør og for å starte debatten før utredningen var overlevert.[8][9] Bjørnland avviste kritikken. Hun mente at politiet i kraft av å være fagpersoner har et ansvar for å ta del i debatten som en faglig stemme.[6]

Konsekvens rediger

I februar 2021 lanserte regjeringen Solberg en reform som bygget på utredningen fra Rusreformutvalget.[trenger referanse]

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ omsorgsdepartementet, Helse-og (23. mars 2018). «Utvalg skal forberede ny rusreform». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 7. januar 2022. 
  2. ^ omsorgsdepartementet, Helse-og (26. mai 2021). «Mandat for rusreformutvalget». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 7. januar 2022. 
  3. ^ omsorgsdepartementet, Helse-og (23. mars 2018). «Rusreformutvalget». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 7. januar 2022. 
  4. ^ omsorgsdepartementet, Helse-og (19. desember 2019). «- Historisk dag for norsk ruspolitikk». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 7. januar 2022. 
  5. ^ Thommessen, Julia Kirsebom (29. juli 2021). «Politidirektøren fikk se deler av rusreform før regjeringen: – Ser ut som avtalt spill». NRK. Besøkt 23. april 2022. 
  6. ^ a b Thommessen, Julia Kirsebom (29. juli 2021). «Politidirektøren fikk se deler av rusreform før regjeringen: – Ser ut som avtalt spill». NRK. Besøkt 23. april 2022. 
  7. ^ Bjørnland, Benedicte (16. desember 2019). «Jeg er bekymret for ungdommen». NRK. Besøkt 23. april 2022. 
  8. ^ Thommessen, Julia Kirsebom (29. juli 2021). «Politidirektøren fikk se deler av rusreform før regjeringen: – Ser ut som avtalt spill». NRK. Besøkt 23. april 2022. 
  9. ^ Tennøy, Silje-Lisette (16. desember 2019). «Unge Venstre-leder om politidirektørens cannabis-utspill: – Jeg er sjokkert». NRK. Besøkt 23. april 2022. 

Eksterne lenker rediger