Atle Selberg
Atle Selberg (1917–2007) var en norsk matematiker, kjent for sitt arbeide i analytisk tallteori. Selberg regnes som en av de fremste tallteoretikerne gjennom tidene.
Atle Selberg | |||
---|---|---|---|
Født | 14. juni 1917[1][2][3][4] Langesund (Bratsberg amt) | ||
Død | 6. aug. 2007[5][1][2][3] (90 år) Princeton (New Jersey)[6] | ||
Beskjeftigelse | Matematiker, universitetslærer | ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo (1935–1943)[7] | ||
Ektefelle | Hedvig Selberg (1947–)[8][9] | ||
Far | Ole Michael Ludvigsen Selberg | ||
Søsken | Henrik Selberg Arne Selberg Sigmund Selberg | ||
Barn | Ingrid Maria Selberg[7] | ||
Nasjonalitet | Norge USA | ||
Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi Kungliga Vetenskapsakademien Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab American Academy of Arts and Sciences | ||
Utmerkelser | Fieldsmedaljen (1950)[7] Gunnerusmedaljen (2002) Kommandør med stjerne av St. Olavs Orden (1987)[7] Wolf Prize in Mathematics (1986) (statsborgerskap: Norge)[7] | ||
Arbeidssted | Syracuse University (1948–1949)[7] Institute for Advanced Study (1947–1948)[10] Institute for Advanced Study (1949–1987)[10] Institute for Advanced Study (1987–2007) (verv eller stilling: professor emeritus)[10] | ||
Fagfelt | Tallteori | ||
Doktorgrads- studenter | Kai Man Tsang (1984)[11] | ||
Kjent for | 13 oppføringer
An Elementary Proof of the Prime-Number Theorem
An Elementary Proof of Dirichlet's Theorem About Primes in an Arithmetic Progression Selberg trace formula Rankin–Selberg method Selberg zeta function Chowla–Selberg formula Selberg integral Selberg class Selberg sieve Selberg-Delange-metoden Selberg's lemma Maass–Selberg relations Selberg's zeta function conjecture | ||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerSelberg ble født den 14. juni 1917 i Langesund. Både hans far og hans to eldre brødre var matematikere. Mens han fortsatt gikk på skolen ble han påvirket av arbeidet til Srinivasa Aiyangar Ramanujan. Selberg ble cand.real. i 1939 og tok sin doktorgrad ved Universitetet i Oslo i 1942.
Karriere
redigerUnder den andre verdenskrig arbeidet han i isolasjon på grunn av nazistenes okkupasjon av Norge. Etter krigen ble hans utredelser kjent, blant annet et bevis for at en positiv andel av den imaginære delen av de ikketrivielle røttene til Riemanns zeta-funksjon ligger på aksen Re(s) = 1/2. Etter krigen vendte han til sieve teori, et tidligere forsømt område innenfor matematikken hvor Selberg gjorde store fremskritt.
Selberg flyttet til USA etter andre verdenskrig og var ansatt ved Princeton University fra 1947. I en artikkel i 1947 introduserte han Selbergs sieve, en metode hvor blant andre viktige resultater ledet til Chens teorem.
I mars 1948 beviste Selberg med elementære metoder formelen
der
for primtall . Samme år i juli oppdaget Selberg et elementært bevis av primtallssatsen som baserte seg på formelen ovenfor.
Han ble medlem av Institute for Advanced Study, Princeton, USA i 1949.
I 1950-årene arbeidet han med å introdusere spektralteori inn i tallteorien, noe som resulterte i Selbergs sporformel, hans mest anerkjente arbeide.
Selberg ble tildelt Fieldsmedaljen i 1950 og Wolfprisen i matematikk i 1986. I 1972 ble han æresdoktor ved NTH, og i 1987 ble han utnevnt til kommandør med stjerne av St. Olavs Orden.[12]
Bibliografi
rediger- Collected papers cop. 1989 1991
- Contributions to the theory of Dirichlet's L functions 1947
- On an elementary method in the theory of primes 1947
- Contributions to the theory of the Riemann zeta function 1946
- On the remainder in the formula for N(T), the number of zeros of ζ (s) in the strip O[t[T – Oslo, 1944
- On the normal density of primes in small intervals, and the difference between consecutive primes – Oslo, 1944
- On the zeros of Riemann's zeta function 1943
- On the zeros of the Zetafunction of Riemann 1943
- On the zeros of Riemann's zeta function on the critical line 1942
- Über ganzwertige ganze transzendente Funktionen 1941
- Über einen Satz von A. Gelfond 1941
- Über ganzwertige ganze transzendente Funktionen 1941
- Beweis eines Darstellungssatzes aus der Theorie der ganzen Modulformen 1941
- Über die Fourierkoeffizienten elliptischer Modulformen negativer Dimension 1939
- Über einige arithmetische Identitäten. Oslo: I kommisjon hos Jacob Dybwad. 1936.
Referanser
rediger- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 55273[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b MacTutor History of Mathematics archive, besøkt 22. august 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12300918h, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Universalis, Encyclopædia Universalis-ID atle-selberg[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f MacTutor History of Mathematics archive[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Atle_Selberg[Hentet fra Wikidata]
- ^ Turing's Cathedral[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c www.ias.edu[Hentet fra Wikidata]
- ^ Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tildelinger - Atle Selberg - kongehuset.no
Eksterne lenker
rediger- O'Connor, John J., og Edmund F. Robertson. «Atle Selberg». MacTutor History of Mathematics archive
- [1] I Selbergs spor, av Gudleif Forr
- [2] Atle Selberg til minne, av Nils A.Baas
- Atle Selbergs private arkiv finnes ved NTNU Universitetsbiblioteket