Christopher Hammer

"akevittens far"

Christopher Blix Hammer (født 26. august 1720Gran, død 23. juni 1804 på Gran) var en norsk embedsmann, vitenskapsmann, svindler og forfatter, kjent som «akevittens far».

Christopher Hammer
Christopher Blix Hammer (1720 - 1804) (2741389053).jpg
Christopher Blix Hammer
Fra Trondheim Byarkiv
Født26. aug. 1720Rediger på Wikidata
Gran
Død23. juni 1804Rediger på Wikidata (83 år)
Beskjeftigelse Botaniker, kartografRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Generalkonduktør Christopher Hammer (1720-1804) var en sønn av Anders Christophersen Hammer(1679-1729), sogneprest i Gran, og Birgitte Cortsdatter Blix Coldevin (1683/88?-1756). Hans farmor var Karen (ikke Maren) Andersdatter Hammer (1657-1715) (mor: Pernille Ottesdatter), som var gift med Christopher Mortensen Sand (1643-1686), sønn av Morten Lauritzen «Sand» (+ 1683), fogd i Follo, toller i Hurum, og Sibylle Hansdatter Erfings (+ 1675). Han var utdannet jurist, matematiker og botaniker fra universitetet i København, ex.jur. 1747.

KarrièreRediger

I 1750 ble han engasjert som landmåler av bok- og kartsamler greve Joh. L. Holstein, med ansvar for oppmåling av grevskapet Ledreborg (se Lejre kommune) ved Roskilde. Etter en kort tid som by- og rådstueskriver i Kristiansand ble han utnevnt til generalkonduktør i Akershus stift (1752-1801), med base på Melbostad gårdGranHadeland.

I 1758 ble han utnevnt til virkelig kanselliråd og i 1778 til virkelig justisråd. Hammer var med på stiftelsen av Den Norske Frimurerorden i Christiania (dagens Oslo) i 1749. Han var opptatt av folkeopplysning, og var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab og Det Kgl. Danske Landhusholdningsselskab, og han var en tidlig pådriver for etableringen av Det Kongelige Frederiks Universitet. Dette ble først etablert i 1811, etter hans død.

Hammers omfattende bibliotek (4000 bind), en samling portretter, og 20 000 riksdaler ble testamentert til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondhjem, nå kjent som «Hammers samlinger» og en del av Gunnerusbiblioteket. Det omfatter også artefakter som en eskimoisk skinnbåt, matematiske måleinstrumenter, globuser og en rekke kobberplater benyttet til trykking av datidens kart over stift (s.k. «Hammers Kart», 1780).

Hammer er mest kjent for å være folkeopplyser og «akevittens far» gjennom sitt virke på gården, og hans forfatterskap som omfattet kokebøker og almanakker med råd til bonden. Disse gjenspeilet Hammers engasjement for selvberging, kvalitetsheving og nasjonal selvfølelse. Hammer var også erklært avholdsmann.

SvindlersakenRediger

Ifølge hans biograf Vegard Elvestrand,[1] var Hammer også ansvarlig for den største svindel i dansk-norsk genealogis historie: «Hammers mest beryktede konstruksjon blant de forfedre som bliver næsten alle gjorte til Adel, nemlig en adelig slekt Gyldenaar har sin bakgrunn i feillesning og derav følgende skrivefeil av hans fetter Thomas Nicolai Blix Aamodt. Men det er Hammer som i egenskap av forfatter av Stam-Tamle over Adskillelige Nordiske Familier må bære hovedansvaret. Dette manuskriptet er upublisert men store deler av det er, som meddelt av Huitfeldt-Kaas [se Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas], gjengitt i Christopher Giessing: Nye samling af Danske, Norske og Islandske Jubel-Lærere (3 b. i 4, 1779-1786) - og altså stort sett i bind 2:2 (som fotnoter i tilknytning til Giessings beretninger om henholdsvis Augustinus Sand og Hr. Jens Mogensen, herunder et Slægt-Register over de i Familierne af Blix, Boesen, Bryske, Dorph, Dyre, Glostrup, Gyldenaar, Gryner, Hak, Hammer, Munthe, Plate, Rasch, Reiqvin, von Sand, Stranger, Tanke, Qvislin, og flere, saa vidt de henhøre til Familien af Mogens Pedersen). ... Misforståelser, bevisste forfalskninger og tvilsspørsmål vil i det følgende bli presentert der saken hører hjemme under den enkelte slektsgren.»

SkrifterRediger

  • Indbydelse til de Norske Karter, oppmodning om å samle inn kart, 1766
  • Subscriptions Plan Till En Norsk Atlas eller Land-Beskrivelse over Kongeriget Norge, manuskript, 1773
  • Chymisk-Oeconomisk Afhandling om norske Akeviter, Bærtinkturer og Bær-safter, 1776
  • Norsk Huus-holdningskalender, almanakk for bonden, 1777
  • Sognebeskrivelse over Hadeland
  • Norsk Kokebog, 1793

ReferanserRediger

  1. ^ Vegard Elvestrand, Fra Københavns Universitet, Sorø Akademi og Ledreborg til Hadeland. Skråblikk på dansk-norsk opplysningstid og en selvsikker embetsmann, frimurer og odelsbonde, avhandling, s. 713, 2004,

LitteraturRediger

  • Vegard Elvestrand, Christopher Hammer 1720–1804–2004. Fra Københavns Universitet, Sorø Akademi og Ledreborg til Hadeland. Skråblikk på dansk-norsk opplysningstid og en selvsikker embetsmann, frimurer og odelsbonde, Tapir forlag, 2004

Eksterne lenkerRediger