Wikipedia

Det Norske Akademis ordbok

digitalt ordboksverk over norsk bokmål og riksmål utgitt av utgis av Det Norske Akademi for Språk og Litteratur og Kunnskapsforlaget
(Omdirigert fra «NAOB»)

Det Norske Akademis ordbok (forkortet NAOB) er et digitalt ordboksverk over norsk moderat bokmål og riksmål som består av 225 000 artikler eksemplifisert med 300 000 sitater. Det utgis av Det Norske Akademi for Språk og Litteratur og ble lansert i januar 2018.[1] NAOB er fritt tilgjengelig og blir løpende oppdatert.[2]

Det Norske Akademis ordbok
Nettstednaob.no (riksmål)
Type nettstedOrdbok
Tilgjengelige språkriksmål
bokmål
Eier(e)Det Norske Akademi for Språk og Litteratur
Lansert24. januar 2018; 6 år siden (2018-01-24)

NAOB bygger på Norsk Riksmålsordbok, som ble utgitt i seks trykte bind i perioden 1937–1995. NAOBer imidlertid et nytt og selvstendig verk, skapt for bruk på internett. Ordboken har Svenska Akademiens ordbok og Oxford English Dictionary som forbilder.

Tor Guttu var hovedredaktør frem til sommeren 2021, deretter overtok Hanne Lauvstad. Petter Henriksen var prosjektleder frem til NAOBs publisering i 2018.[2]

Beskrivelse rediger

Ordboken består av 225 000 artikler, som ville ha fylt tolv bind hvis den hadde blitt trykt på papir. Artiklene oppgir stavemåte, ordklasse, bøyning, uttale, etymologi, definisjoner, ordforbindelser (kollokasjoner), eksempler på bruk, samt uttrykk, fraser og idiomer. De 300 000 sitatene i NAOB viser ordene i faktisk bruk og kommer fra mer enn 6 000 kilder som spenner i tid fra Conrad Nicolai Schwach (født i 1793) til Oliver Lovrenski (født i 2003).[2]

NAOB er en deskriptiv ordbok og beskriver språket slik det har vært brukt, men den er også normerende når det gjelder samtidsspråket.[2] Den omfatter moderat bokmål og riksmål. Riksmålet dekkes i sin helhet, mens dekningen av bokmålet er begrenset til former som redaksjonen anser for å være i faktisk bruk innen den moderate formen av bokmålet; mange lite brukte radikale bokmålsformer er dermed ikke med i ordboken. Også visse former som tradisjonelt har vært regnet som dialektale eller radikale er omfattet, i den grad redaksjonen oppfatter at de er i nevneverdig bruk innen moderne moderat bokmål. Former som i dag er rene riksmålsformer er markert med en trekant. Redaksjonsspråket er moderat bokmål.

Ordboken har videre med engelske ord som brukes som en naturlig del av norsk, ord som kan oppfattes nedsettende, ord som er foreldet, nyord,[3] tabuord og omdiskuterte uttrykk.[4]

Ordboken eies av Det Norske Akademi for Språk og Litteratur og utgis av denne institusjonen og av Gyldendal på Ordnett. Den redigeres av en vitenskapelig redaksjon, som er underlagt et styre og en vitenskapelig ordbokskomité bestående av førsteamanuensis Tor Guttu, leksikograf og hovedredaktør Hanne Lauvstad, leksikograf Carina Nilstun, professor Helge Dyvik, filolog Øystein Eek og professor Vibeke Roggen.[5] Utgivelsen har fått støtte av både Stortinget og private aktører, som har bidratt med henholdsvis 80 og 20 prosent av prosjektmidlene.[2]

Historie rediger

 
NAOBs forløper Norsk Riksmålsordbok ble utgitt i seks bind i perioden 1937–1995

Det Norske Akademis ordbok (NAOB) er en videreføring av det trykte verket Norsk Riksmålsordbok, som i hovedsak var et resultat av dugnadsarbeid fra mange norske språkforskere. I slutten av 1990-årene startet arbeidet med en oppdatering og revisjon av Norsk Riksmålsordbok, som senere resulterte i utgivelsen av Det Norske Akademis ordbok.[1]

Norsk Riksmålsordbok var nevnt i St.meld. 22 (2000–2001) som ett av fire verk som skulle støttes med statsmidler til 2014.[6] I juni 2002 vedtok instituttstyret ved Nordisk institutt, UiO, å skrive til Kulturdepartementet og «gå imot at det bevilges midler til å etablere [!] en stor ordbok ved en privat institusjon, utenfor fagmiljøene ved universitetene».[7]

Gjennom flere år mottok NAOB-prosjektet noen hundre tusen i støtte, noe som så steg til én million kroner årlig.[8] Fra 2002 til 2007 hadde prosjektet fått én mill. kr. i året fra staten, og hadde bare hatt råd til én ansatt i heldagsstilling.[9]

I 2005 endret prosjektet navn til Det Norske Akademis store ordbok (NAOB), men skulle som før dekke «alt norsk språk som etter sin intensjon ikke er landsmål/nynorsk».[6]

Bevilgningene i årene før 2014 fikk et kraftig løft og nærmet seg ti millioner kroner årlig.[8] Antallet medarbeidere var under ti – og ikke alle var i full stilling.[8] På grunn av manglende bevilgninger gikk arbeidet langsomt fremover, og en plan om å gi ut ordboken til Grunnlovens 200-årsjubileum i 2014 måtte skrinlegges[10] fordi den var underbudsjettert.[11]

Etter 2013 ble det mulig å ansette flere fagfolk.[10] I 2014 ble tilskuddsnivået nesten tredoblet og NAOB fikk 15,1 millioner kroner over statsbudsjettet for 2015.[12]

I 2014 ble nyord presentert av forfatter Helene Uri ukentlig i Nitimen, og hun inviterte NRKs lyttere til å sende inn nyord.[3] Kampanjen ble avsluttet 5. februar 2015[13] og skaffet 2051 nyord til NAOB.[14]

I 2015–2017 bevilget Kulturdepartementet til sammen 46,6 millioner kroner til prosjektet, som da var planlagt ferdig i desember 2017.[15] I tillegg kom støtte fra Fritt Ord, Bergesenstiftelsen, Anders Jahres Humanitære Stiftelse, Eckbos Legat og andre.[15]

I november 2016 var ordbokredaksjonen kommet til bokstaven N i oppdateringen og digitaliseringen av Norsk Riksmålsordbok.[15]

I 2017 skiftet ordboken navn fra Det Norske Akademis Store Ordbok til Det Norske Akademis ordbok.

Per november 2017 hadde det offentlige bevilget om lag 80 millioner norske kroner, og private hadde gitt 20 millioner kroner, men det var da ikke gitt penger til å vedlikeholde oppslagsverket videre, og Kulturdepartementet har opplyst at det aldri var meningen at den digitale ordboken skulle få støtte til drift.[16]

NAOB ble publisert på naob.no i desember 2017. 24. januar 2018 var det lansering i Marmorsalen på Sentralen i Oslo, hvor kulturminister Trine Skei Grande symbolsk fikk overrakt verket av Akademiets preses Nils Heyderdahl.

Referanser rediger

  1. ^ a b Nils Heyerdahl (20. januar 2018). «Språkgave til det norske folk». Sandefjords Blad (norsk): 10-11. 
  2. ^ a b c d e «Om NAOB» (norsk). NAOB – Det Norske Akademis ordbok. udatert. Arkivert fra originalen 23. januar 2018. Besøkt 23. januar 2018. 
  3. ^ a b Hans Ola Hevrøy (25. april 2016). «Er du en curlingforelder? Eller kanskje et orkidébarn?» (norsk). Besøkt 23. januar 2018. 
  4. ^ Bjørn Ivar Voll / Norsk Telegrambyrå (NTB) (26. desember 2017). «Fyord, nyord, Ibsen og «Skam» En ny ordbok skal gjøre det lettere å lære mer om gamle og nye ord og uttrykk.» (norsk). Klar Tale. Besøkt 23. januar 2018. 
  5. ^ Redaksjon, administrasjon
  6. ^ a b Tor Guttu (20. mai 2006). «Bokmål Behovet for ordbøker». Aftenposten Morgen (norsk): 12. 
  7. ^ Sitert slik i leserinnlegget John Ole Askedal: «Villedende om ordbøker», i Aftenposten, morgenutgave 9. januar 2008, side 12.
  8. ^ a b c John Ole Askedal og Nils Heyerdahl (17. mars 2014). «To norske ordbøker – en historie om paradokser». Klassekampen (norsk): 21. 
  9. ^ Ingvar Ambjørnsen, Kjell Askildsen, Turid Birkeland, Tor Bomann-Larsen, Toril Brekke, Lars Saabye Christensen, Kristenn Einarsson, Geir Ellingsrud, Jon Fosse, Jostein Gaarder, Erik Fosnes Hansen, Edvard Hoem, Ellen Horn, Roy Jacobsen, Jan Kjærstad, Ingar Sletten Kolloen, Dag Solstad, Thorvald Steen, Knut Ødegård (11. november 2007). «Ordbokverk i krise». Aftenposten Morgen (norsk): 11. 
  10. ^ a b Per Egil Hegge (22. desember 2017). «Språket vårt: Ny ordbok» (norsk). Aftenposten. Besøkt 23. januar 2018. 
  11. ^ Kjetil Bang-Hansen, Karin Gundersen, Erik Fosnes Hansen, Roy Jacobsen, Lars Roar Langslet, William Nygaard, Rune Slagstad, Jan Jakob Tønseth, Helene Uri og Vigdis Ystad (23. oktober 2014). «En viktig språksak» (norsk). Morgenbladet. Arkivert fra originalen 24. januar 2018. Besøkt 23. januar 2018. 
  12. ^ Pressemelding (8. oktober 2014). «Statsbudsjettet Fullføring av Norsk Ordbok og sterk opptrapping av tilskotet til Det Norske Akademis Store Ordbok» (norsk). Kulturdepartementet. Besøkt 23. januar 2018. «Nr: 110/14» 
  13. ^ Anonym (6. februar 2015). «Nyordjegere fant 2051 nye ord til Det Norske Akademis Store Ordbok i 2014» (norsk). Kulturdepartementet. Besøkt 23. januar 2018. 
  14. ^ NTB (18. desember 2017). «chille hooke pæse ... og elskovssukk». Aftenposten Morgen: 4. 
  15. ^ a b c Hallvard Østrem, NPK (18. november 2016). «Har kommet til bokstaven N». Nationen (norsk): 20-21. 
  16. ^ Jonas Brække (20. november 2017). «Full stans for ordbøker. Språkforskere reagerer på regjeringens manglende støtte til store ordbokprosjekter i Bergen og Oslo:» (norsk). Klassekampen. Besøkt 23. januar 2018. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Det_Norske_Akademis_ordbok&oldid=24246166»