Åpne hovedmenyen
Conrad Nicolai Schwach
587. C.N.Schwach. Kopi - NB bldsa OTO0266 A (cropped).jpg
Født28. mars 1793
Død9. september 1860 (67 år)
Beskjeftigelse Dommer, jurist, oversetter, redaktør
Nasjonalitet Norge

Conrad Nicolai Schwach (født 28. mars 1793 på kapellangarden Dusgård i Ringsaker, død 9. september 1860 i Skien) var en norsk jurist, forfatter og oversetter. Han var en produktiv dikter og er opphavet til blant annet sangen Mens Nordhavet bruser. I moderne tid har han fått status som kultforfatter på grunn av sin uvanlig åpenhjertige selvbiografi Erindringer af mit liv.[1]

Innhold

VirkeRediger

Schwach ble i 1820-årene regnet som en stor poet, og utgjorde sammen med Maurits Hansen (1794–1842) og Henrik Anker Bjerregaard (1792–1842) et litterært trekløver i den nye nasjonen Norge. Hans litterære anseelse sank imidlertid fort på 1830-tallet, da det ble stilt nye krav til kunstnerisk virke, og dikterne Welhaven og Wergeland kom til å dominere den litterære scene. Schwach utga andres diktning (Jens Zetlitz, Henrik Anker Bjerregaard, Henrik Wergeland, Maurits Hansen), han oversatte fra latin, tysk, engelsk og svensk, og skrev kulturhistoriske avhandlinger. Som jurist arbeidet Schwach i Christiania, Arendal, Trondheim og Skien. Han var bl.a. en tid dommer («assessor») i Trondheims stiftssoverrett og senere sorenskriver i Nedre Telemark med bosted i Skien.

SelvbiografiRediger

 
Schwachs gravminne ved siden av faren og moren på Solum kirkegård

I 1848 satte Schwach seg ned for å skrive sin selvbiografi, som han kalte «Erindringer af mit Liv (indtil Ankomsten til Trondhjem, 1830)». I den perioden erindringene omhandler, 1790-1830, var Schwach i sentrum[trenger referanse] av sentrale politiske og kulturelle begivenheter. Hans vilje og evne til å fortelle «alt», og hans enorme kontaktflate gjorde at Erindringer af mit Liv kom til å representere et unikt historisk dokument. Erindringene er en av svært få kjente førstehånds-skildringer av livet i Norge før, under og etter 1814, og gjennom sitt private og offentlige virke møter – og skildrer – Schwach mennesker fra alle samfunnslag. Manuskriptet var ukjent inntil det i 1963 dukket opp i et antikvariat, og befinner seg nå i Aust-Agder museum og arkiv i Arendal. Manuskriptet inneholdt i tillegg 50 sider bilag stukket inn på ulike steder. Bilagene bestod av dikt, partiturer, vitnemål, korrespondanse osv. Schwachs erindringer utkom som bok første gang i 1992 i en forkortet utgave. Manuskriptet utgjør i dag et eget arkiv og oppbevares på Aust-Agder museum og arkiv i Arendal. I 2016 ble Schwachs selvbiografi det tatt inn i Norges dokumentarv.

Schwach er den første som på norsk skrev en oversikt over heraldikken (våpenskjoldene som fagfelt). På rundt 50 små boksider og med 6 plansjer skriver han nøkternt og konsentrert om bl.a. våpnenes historikk, systematikk, faglitteratur og terminologi. Han har også med noen norske eksempler: Hellig Olavs kors, Skiens byvåpen med ski, Videnskabsselskabets segl med en rose, Cort Adelers sverd med hode på spissen, Peter Wessel Tordenskiolds lynstråle, halvmånen i Monrads slektsvåpen, med flere.

I løpet av sine mange år i Trondheim 1830-49 ble Schwach sterkt opptatt av Nidarosdomen, som på den tid var helt forfallen. I 1838 utga han den første beskrivelsen av Nidarosdomen, i håp om å engasjere folket og ikke minst kongen, som var kronet i bygningen. Schwach skrev også en sang til Norges flagg som lenge ble regnet som uoffisiell nasjonalsang.[2] Den het Mens Nordhavet bruser,[3] og det gikk rykter om at den ble til mens Schwach - som da var bosatt i Arendal - satt på Norges første vannklosett, etablert i forbindelse med en bekk som rant ned bak Kalleviggården, og dermed ledet Schwachs tanker i maritim retning.[4] Versene gir ikke uttrykk for noen uvilje eller bitterhet mot Danmark, tvert om:

Det hvidene kors i den røde bund,
det har du av Dannebrog arvet;
men hjertebladet, det mørkeblå,
af frihetens marg måtte først utgå.[5]

Schwachs gate i Trondheim, Schwachs gate i Oslo samt Schwachs gate i Skien er oppkalt etter ham. Han ble begravet ved Solum kirke, hvor faren Immanuel hadde vært prest.

Utvalgt LitteraturRediger

  • Samlede Digte I-III (1837–46)
  • Trondhjems Domkirkes Historie og Beskrivelse i kort Udtog (1838)
  • Udsigt over de tre nordiske Rigers Myntvæsen fra de ældste Tider til nuværende, samt Grundris af Heraldikken (1842)
  • Erindringer af mit Liv (1992)
  • Erindringer af mit Liv 1790-1830 redigert av Arild Stubhaug og Kamilla Aslaksen. Ny, forbedret utgave av 1992-utgaven. (2008)

Om SchwachRediger

  • Marianne Berg Karlsen: «I Venskabs Paradiis». En studie av maskulinitet og vennskap mellom menn (Oslo, 2001)
  • Arild Stubhaug: Helt skal jeg ikke dø (Oslo, 2002)

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger