Bergstuderendes Forening

linjeforening for studenter ved geovitenskapelige studier ved NTNU

Bergstuderendes Forening (BSF) er linjeforeningen for sivilingeniørstudiene Materialteknologi, Petroleumsfag, Tekniske Geofag – tidligere «Berg A» og «Berg B» – og realfagsstudiet i geologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim.

Bergstuderendes Forening
Org.formForening/lag/innretning
Org.nummer993555738
Stiftet16. desember 1914[1]
LandNorge
HovedkontorTrondheim
Nettstedbergstud.no

Historie rediger

Kongsberg og Bergseminaret rediger

Bergvitenskap går for å være blant verdens eldste tekniske vitenskaper. På midten av 1700-tallet var tekniske skoler og undervisning i realfag praktisk talt ukjent i Europa. Man kjenner til at det ved Collegium Corolinum i Braunschweig (opprettet i 1745) ble undervist i bergvitenskap, forstvesen og metallurgi ved siden av humanistiske fag. Men organisert undervisning i bergvitenskap har også lange tradisjoner i Norge. Allerede den 19. september 1757 ble Bergseminaret på Kongsberg opprettet[2] etter initiativ av Michael Heltzen, oberberghauptmann og direktør ved Kongsberg Sølvverk.[3] Som egen undervisningsanstalt for bergvitenskap er Bergseminaret det eldste man kjenner i Europa, åtte år eldre enn det berømte bergakademiet i Freiberg.

Undervisningen her fikk et praktisk tilsnitt. Ved siden av teoriene skulle elevene få en grundig opplæring i driften av Sølvverket. Bergseminaret fikk imidlertid ikke den utviklingen man hadde håpet, noe vanskelige år og krig må bære noe av skylden for.

Opprettelsen av Universitetet i Christiania i 1811[4] ble begynnelsen på slutten for Bergseminaret. Undervisningen i bergfag ble lagt til universitetet og i 1813 flyttet den siste seminarist fra Bergseminaret til Universitetet og representerte således kontinuiteten i den bergtekniske undervisningen.

Christiania – Den første forening for bergstudenter rediger

De første årene ved Universitetet var bergfagene den eneste form for naturvitenskapelig undervisning det ble forelest i. Først i 1855 ble den første realist uteksaminert. Det er fra denne tiden vi kjenner de første forsøk på å danne en egen forening for studenter i naturvitenskapelige fag. Den 18. april 1858 ble det holdt konstituerende møte i "Realisternes og Mineralogernes Forening".[5] I formålsparagrafen for denne foreningen leser vi at den hadde to formål, et vitenskapelig og et selskapelig:[6][7][8]

 § 3 – Det Videnskabelige Formaal fremmes ved Foredrag og Diskussion over Gjenstande, der flade inn under Foreningens Omraade.

§ 4 – For det Selskabelige Formaal anskaffer Foreningen Schak og Dominobrikker samt Spillekort. 

Statuetter for Realisternes og Mineralogernes Forening

Interessen for foreningen varierte opp igjennom årene. I perioder lå virksomheten nede, for så å blomstre opp.[5] Hvilken rolle bergstudentene spilte i foreningen kjenner vi lite til, men mye tyder på at de rundt århundreskiftet gikk ut av "Realisternes og Mineralogernes Forening" for å danne sin egen "Bergstuderendes Forening".[9] I gamle håndskrevne papirer som på en eller annen måte har kommet fra Oslo til Trondheim, finner vi et utkast til lover for foreningen. I disse er den 28. november nevnt som stiftelsesdato, men dessverre er ikke året nevnt.

Blant de samme papirene finner vi det eldste daterte bevis for foreningens virksomhet i Oslo, en regning fra Colonialhandler Oluf Lorentzen på Karl Johan. Datoen er 12. desember 1906. Skal man gjette etter innholdet av regningen var dette trolig et skikkelig julemøte.

Det siste vi kjenner til fra tiden i Oslo er en notis i Morgenbladet 16. februar 1910 med et referat fra styrevalg i Bergstuderendes Forening.[10] Vi må anta at dette har vært mot slutten av foreningens eksistens i Oslo. I 1910 ble de første studenter opptatt ved den nyopprettede høgskolen i Trondheim.[11] Det synes ikke at foreningen ble med studentene på flyttelastet til Trondheim.[12] Dette året ble ingen bergstudenter immatrikulert i Oslo. Våren 1913 ble det avholdt bergeksamen for siste gang ved Universitetet, nøyaktig 100 år etter siste eksamen ved Bergseminaret på Kongsberg. Også denne gangen var det kun én student som representerte kontinuiteten i den bergtekniske undervisningen. Han avla sin avgangseksamen i 1914, samtidig med de første bergingeniører som ble utdannet fra Høgskolen.

Trondheim – Stiftelsen av Bergstuderendes Forening rediger

Bergstuderendes Forening slik vi kjenner den i dag ble stiftet 16. desember 1914 under en fest på Hotel Augustin i Trondhjem.[9][13][14] Bergstudent Diedrichson som organiserte festen oppfordret samtidig til å holde konstituerende møte, noe som ble vedtatt med stor begeistring fra alle de frammøtte. Det ble samtidig vedtatt at foreningen skulle ha sin egen håndskrevne avis-"Feiselen". Man var da ikke klar over at Bergstuderendes Forening i Kristiania også hadde hatt en lignende avis med samme navn. Den første redaktør var Gunnar Horn. I første rekke var det møtereferatene som ble nedskrevet, men også innlegg om aktuelle emner ble tatt med. Det hendte også at det kom fram dikt fra medlemmene. En av disse, Einar Sverdrup, ble kjent som huspoet i foreningen. Hans bergmannssang "Det er mellem urd og fjelde", som ble skrevet på "bestilling" til Feiselens julenummer i 1921, synges fortsatt i foreningen. Tradisjonene med Feiselen har holdt seg fram til i dag. Dette gir oss et godt innblikk i foreningens forskjellige aktiviteter opp gjennom årene.

I de første årene etter 1914 var foreningen meget aktiv. Det ble jevnlig holdt møter og fester. "1,00 aars Jubilæum" ble feiret med brask og bram, og med en høytidlighet som om det var 100 aars Jubilæum. Men tidene endret seg. I begynnelsen av 1920-årene var det dårlig rekruttering av studenter til Bergavdelingen – noe som førte til at foreningen gikk inn i en stille periode. I 1924 var Åge Christensen den eneste bergstudent ved avdelingen. Han tok på seg alle styreverv, noe som hindret nedleggelse og en tidlig død for foreningen.[15]

Rundt 1928 ble det igjen liv i foreningen. Man startet møtevirksomheten for fullt, og i 1931 fikk foreningen fast møtested i Kongsbergrommet i Studentersamfunnets nye bygning. Det var Bergingeniøravdelingen i N.I.F. som ga penger[trenger referanse] til at man kunne innrede dette rommet som ble smykket med portretter av kjente bergmenn opp gjennom tidene.[16] Dessuten ble det hengt opp kunstferdige ovnsplater fra gamle norske jernverk.[16] Dette ble foreningens møtested til etter krigen. I Kongsbergrommet hang det en minneplate over de av foreningens medlemmer som falt under siste verdenskrig.[17] Over årene mistet bergstudentene særstilling i Kongsbergrommet,[trenger referanse] og før UKA-01 hadde både rommet og minnetabla forsvunnet.[18]

17. mars 1947 tok Anders M. Heltzen initiativ til opprettelse av Bergmennenes dag. Bergstuderendes Forening innbød folk med tilknytting til bergmannsyrket til en festdag i Studentersamfunnet. Tanken var som Heltzen selv sa: "folket skylder den norske bergmannstanden så mye, at det er fullt ut verdig ekstre honnør?". Bergmennenes dag var meget populær. På det første festmøtet var det notabiliteter som Falkberget og Dr. Carstens som talte. Dagen ble feiret jevnlig fram til 1960.

Orden rediger

Linjeforeningen opprettet sin egen orden, Lapis Nidarosiensis, i 1915.[19]

Drift rediger

Foreningen drives av frivillige studenter. Styret, som består av ni personer i hovedstyret og et flertall andre, velges på generalforsamling hvert semester. Styrets oppgave er å koordinere og stå ansvarlig for alle aktivitetene i foreninga. Generalforsamlingen (høst og vår) avgjør de største sakene, som styret følger opp.

I tillegg har medlemmene som går på linjen for materialteknologi (tidligere metallurgi) sin egen interesseforening, De Høylegerte.

Kjelleren rediger

BSF har en studentkjeller på Moholt, som blir drevet frivillig av foreningens medlemmer. Lederen, som også sitter i hovedstyret, blir valgt ved generalforsamling hver vår og sitter i ett år.

Solskinnshytta rediger

Solskinnshytta er Bergstuderendes Forenings hytte på Røros. Hytta er opprinnelig en gammel arbeidsbrakke for arbeiderne i Olavsgruva.[20][21][22] Driften i Olavsgruva ble nedlagt i 1972, men gruva ble holdt i beredskap med pumpene i gang. Dette fortsatte helt til Olavsgruvas Venner overtok ansvaret for gruva i 1976. Hytta ble overtatt av Bergstuderendes Forening i 1975 for én krone fra Røros Kobberverk,[20][21][22] og innviet lørdag 20. november 1976.[20]

Etter dette har Hytta gjennomgått mye oppussing, og fremstår i dag som et prakthus. Hytta ligger like ved Olavsgruva, omkring 13 kilometer mot Brekken fra Røros sentrum og omkring 17 mil fra Trondheim.

Undergrupper rediger

Berseblæsten rediger

Utdypende artikkel: Berseblæsten

Berseblæsten er studentorkesteret for studenter ved Berglinja ved det gamle NTH. Stiftet i 1953[23] utgjør Berseblæsten det eldste studentorkesteret i Norge.[trenger referanse] Studentorkesteret ble stiftet i forbindelse med innvielsen av Oppredningslaboratoriet samme år.[24]

Berseblæsten har stått i Guinness rekordbok for "Dypeste konsert". Rekorden ble satt 11. oktober 1991 ved Nye Fosdalen Bergverk i Malm i Nord-Trøndelag, 1153 meter under bakkenivå.[25][26] Konsert i samme lokale ble gjennomført 11. februar 1978, men det var ingen lensmann tilstede så rekorden var ikke gyldig for Guinness rekordbok.[27]

Høsten 2003 feiret Berseblæsten 50-årsjubileum med brask og bram på Solskinnshytta på Røros. Ved samme jubileum fikk orkesteret innført sin egen uniform.[27]

Lapis Audio rediger

 
Lapis Audios' logo

Lapis Audio er BSFs mannskor. Koret ble stiftet 5. mars 1998 av Leif-Johan From Bøthun og Knut Müller.

Spinell rediger

Spinell er Bergforeningens jentekor, og ble startet i 1999. Med en forkjærlighet for sang og øl er det alltid lystig stemning rundt Spinelljentene, selv om de ikke er noen gullstruper.

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ data.brreg.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Kobberrød 2007, s. 13.
  3. ^ Kobberrød 2007, s. 20.
  4. ^ Kobberrød 2007, s. 37.
  5. ^ a b Espeli, Tro (2. desember 1972). «RF og ML-pilsen hånd i hånd». Morgenbladet. s. 6. «Resultatet var at "Realisternes og Mineralogernes Forening" ble stiftet mandagen, 18. april 1859. Paragraf 2 i statuttene klargjorde at Foreningen hadde et tosidig formål, et videnskapelig og et selskapelig. [...] Foreningen stagnerte noe i de neste år. [...] En liten oppgang merket man våren 1864 [...] før Realistforeningen gikk inn, for å ligge i dvale frem til oktober 1868. Da tok Sophus Lie intitiativety til å gjenopprette Realistforeningen, [...].» 
  6. ^ Johannessen, Viggo (1959). Realistforeningen : 1859-1959. Realistforeningen. 
  7. ^ Espeli, Tro (2. desember 1972). «RF og ML-pilsen hånd i hånd». Morgenbladet. s. 6. «Resultatet var at "Realisternes og Mineralogernes Forening" ble stiftet mandagen, 18. april 1859. Paragraf 2 i statuttene klargjorde at Foreningen hadde et tosidig formål, et videnskapelig og et selskapelig.» 
  8. ^ Berg 2014, s. 9.
  9. ^ a b Kobberrød 2007, s. 349.
  10. ^ «Special-Telegramer». Morgenbladet. 16. februar 1910. s. 2. «Bergstuderendes Forening avholdt igaar Møte, hvorunder valgtes til Formand stud. min. Julius Haakonsen, til Medlemmer av Bestyrelsen stud. min. L. L. Hagen og stud. min. B. Saarheim samt til Kasserer stud. min. Peder Ytterbø.» 
  11. ^ Kobberrød 2007, s. 53.
  12. ^ «Linjeforeninges historiske spalte. Bergstuderendes Forening N. T. H.». Under Dusken. 5 (9): 8–9. 1918. «Man skulde tro at bergstudenterne hadde tat sin forening med sig og fortsat den heroppe; men saa blev dog ikke tilfælde. Aarsaken hertil var vel at de var saa faa, kun 6-7 stk., og at studentersamfundet dengang la et helt annerledes beslag paa den enkelte students interesse, end nu er tilfælde.» 
  13. ^ Devik 1960, s. 307.
  14. ^ Berg 2014, s. 11.
  15. ^ Devik 1960, s. 308.
  16. ^ a b Sig. Wathne (1944). «Studentersamfundet i Trondheim». Hugin. Nasjonal samling. 4 (5/6): 70. «Innenfor ligger Kongsbergrommet, som er innredet av gamle bergstudenter med grubelamper og ovnsplater fra de fleste norske jernverk på veggene, og bilder av den norske bergverksdrifts mest kjente menn.» 
  17. ^ «Minneplate over falne bergingeniører». Adresseavisen. 8. desember 1948. s. 1. «I går formiddag ble det i Studentersamfundet avduket en minneplate over fire falne bergingeniører og en bergstudent fra NTH. Minneplaten, som er laget i bronse og er en gave fra Bergingeniørenes avdeling av NIF, står i Kongsbergrommet som er bergstudentenes klubbrom i Studentersamfundet.» 
  18. ^ Kobberrød, Jan Thomas (2010). Gran, Bernt, red. Engasjement og begerklang : Studentersamfundet i Trondhjem 1910-2010. Tapir Akademisk Forlag. s. 113. ISBN 9788251926591. «Minnetavla over Samfundets falne hang i mange år i Kongsberg-rommet. Før UKA 2001 forsvant Kongsberg-rommet, og også minnetavla.» 
  19. ^ «Linjeforeninges historiske spalte. Bergstuderendes Forening N. T. H.». Under Dusken. 5 (9): 8–9. 1918. «Ut paa aaret 1915 fik foreningen sin orden. Her ved det atter hr. Carstens der gik i spissen. Ordenen hvis navn blev «Lapis Nidarosiensis» har lagt St. Olavs ordenens regler til grund og staar i rang foran alle andre akademiske ordener. Den kan utdeles til alle der har indlagt sig fortjeneste av bergstudiet eller bergetaten og utdelingen sker paa foreningens store julemøte.» 
  20. ^ a b c «"Solskinnshytta" innviet - prektig sted på Røros». Bergverks-nytt. 23 (12): 29. «Vi ble imponert over hva Bergstudentenes Forening har fått til i den storslåtte gaven fra Røros Kobberverk A/S, en brakke ved den nedlagte Olavsgruva. I Første rekke skal hytta brukes til studiested ved gruvemåling, prospektering og seminar for foreningens medlemmer, Bergavdelingens ansatte på NTH og andre med samme interesseområde, dessuten til friluftsliv hele året. "Solskinnshytta" kalles den, og lørdag 20. november ble den innviet i nærvær av fremtredende fagfolk og representanter for mange givere.» 
  21. ^ a b Kobberrød 2007, s. 352.
  22. ^ a b Berg 2014, s. 28.
  23. ^ Berg 2014, s. 21.
  24. ^ Kobberrød 2007, s. 354.
  25. ^ Kjendis.no: - Har dypere rekord enn Katie Melua! Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine., hentet 9. november 2011
  26. ^ Kyvik, Helga; Fjeldberg, Anne (1996). Guinness rekordbok 1997 [The Guinness book of records 1997]. Schibsted. s. 235. ISBN 8251616093. 
  27. ^ a b Berg 2014, s. 19.

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger