Åpne hovedmenyen

Proteinintoleranse blir i Norge utbredt brukt om en tilstand hvor personen blir påvirket av opioide peptider fra proteinene gluten og/eller kasein, som henholdsvis finnes i hvete og melkeprodukter, på grunn av en nedsatt fordøyelse av disse proteinene. Uttrykket blir også brukt om andre matintoleranser hvor kroppen reagerer på inntak av bestemte proteiner, som cøliaki og allergier.[1] Denne artikkelen fokuserer imidlertid på den førstnevnte tilstanden.

Flere personer har fått antydet denne diagnosen av kommersielle urinanalyser basert på væskekromatografi, trass i at teorien bak tilstanden har liten støtte i det legevitenskapelige miljøet. Premisset for urinanalysene er at man ved proteinintoleranse skiller ut opioide peptider i urin. Tre vitenskapelige undersøkelser fant imidlertid at antydninger på utskillelse av opioide peptider ved væskekromatografi, ble utelukkende avvist når analysen ble kombinert med massespektrometri.[2][3][4]

Innhold

TeoriRediger

Idéen om denne typen proteinintoleranse tar utgangspunkt i hva som på engelsk kalles «opioid excess theory» eller «opioid peptide excess theory», som foreslår at tilstander som autisme og schizofreni er forårsaket av en fordøyelseslidelse hvor opioide peptider fra gluten og kasein passerer gjennom unormalt gjennomtrengelige tarmvegger. Videre skal de opioide peptidene påvirke sentralnervesystemet og forårsake fysiologiske symptomer.[5]

Teorien har bakgrunn i en hypotese formulert av Curtis Dohan i 1966, om at personer med schizofreni har en arvelig egenskap som gjennom en fordøyelseslidelse får peptider fra gluten og kasein til å forårsake tilstanden. Dette var basert på observasjoner av dietten til samfunn i Ny-Guinea, og hva som ble oppfattet som færre og mildere tilfeller av schizofreni i disse samfunnene.

Basert på forskning som antydet forhøyet utskillelse av peptider i urin blant autister, foreslo den norske legen Karl Ludvig Reichelt i 1991 en lignende årsak bak autisme. Han har også deltatt i forskning som har antydet avvikende mengder peptider i urinen til personer med Retts syndrom, alvorlig depresjon, cøliaki og schizofreni.[6][7][8][9]

UrinanalyseRediger

Neurozyms laboratorium benytter væskekromatografi av urin for å bedømme utskillelse av opioide peptider, og foreslår gluten- og kaseinfri diett hvis resultatene antyder forhøyde verdier av opioide peptider. I 2008 ble det imidlertid publisert en undersøkelse som ikke kunne bekrefte positive indikasjoner med væskekromatografi blant 65 autistiske gutter når analysen ble kombinert med massespektrometri. Undersøkelsen oppdaget heller ingen betydelige forskjeller ved utslag med væskekromatografi mellom autistiske og ikke-autistiske gutter. Forskerne beskriver analysemetodene deres som mer nøyaktige enn de metodene tidligere undersøkelser og en rekke laboratorier har tatt i bruk for å måle utskillelse av opioide peptider, og foreslår at personer som er berørt av autisme unngår å investere i urinanalyse for opioide peptider.[4] Undersøkelsen bekrefter funnene til to tidligere undersøkelser.[2][3]

Neurozym forteller at deres analysemetode kan påvirkes av mange organiske forbindelser som kan gi topper i elektroforeseregistreringen i samme område som de aktuelle peptidene – dette gir store muligheter for feilkilder i deres analyser.

Gluten- og kaseinfri diettRediger

Proteinintoleranse har blitt brukt som begrunnelse for en diett som utelukker gluten og kasein. Dietten vil utelukke melkeprodukter og vanlige brødsorter, og har en utbredt popularitet som en komplementær og alternativ behandling ved blant annet autisme og ADHD.

I 2008 utførte Cochrane en gjennomgang av forskningen på virkningen av gluten- og kaseinfri diett blant barn med autisme. Forskerne fant kun tre rapporter på i alt to forsøk som tilfredsstilte kriteriene for inklusjon i gjennomgangen. Det tidligste forsøket var enkelblind, som vil si at de 10 deltakerne ikke var blindet. I dette forsøket ble det funnet indikasjon på positiv virkning av dietten. Den andre, som var dobbelblind med 15 deltakere, avviste noen statistisk forskjell mellom deltakere på dietten og kontrollgruppen, selv om flere av foreldrene rapporterte forbedringer hos barna deres.[10] Forskerne konkluderte at komplementære og alternative behandlinger er vidt brukt blant familier påvirket av autisme og at flere undersøkelser av høy kvalitet er nødvendig for å avgjøre virkningen av gluten- og kaseinfri diett ved autisme.[11] Hele rapporten er utlagt fritt tilgjengelig på nettet.[1][død lenke]

I 2010 ble to nye undersøkelser på bruk av gluten- og kaseinfri diett blant autistiske barn kjent. En av dem var i likhet med en av undersøkelsene Cochrane pekte ut i 2008 enkelblind, rapporterte indikasjon på nytte, og var foretatt av noen av de samme forskerne. Denne undersøkelsen hadde derimot et langt større deltakerantall på 76.[12] Den andre oppnådde dobbelblinding gjennom å sette alle deltakere på gluten- og kaseinfri diett, med unntak av kaker som enten inneholdt de aktuelle proteinene eller var placebo. Forsøket tok i mot 22 deltakere, men kun 14 gjennomgikk hele forsøket. Denne undersøkelsen fant ingen indikasjon på nytte av dietten.[13]

Ernæring på diettenRediger

En undersøkelse publisert i 2008 har funnet tynnere skjelett blant autistiske gutter, og spesielt blant dem på dietten.[14]

I det norske kostholdet er melk, brød og kornprodukter viktige bestanddeler. Innføring av dietter som fjerner viktige næringsmidler krever spesiell oppmerksomhet mot erstatning av spesielle viktige næringsmidler for å unngå feilernæring/underernæring.

Eksterne lenkerRediger

FotnoterRediger

  1. ^ «Protein Intolerance»
  2. ^ a b Hunter LC, O'Hare A, Herron WJ, Fisher LA, Jones GE (2003) «Opioid peptides and dipeptidyl peptidase in autism.» fra abstraktet tilgjengelig på PubMed – PMID 12578238. Gratis fulltekst (PDF)[død lenke].
  3. ^ a b Dettmer K, Hanna D, Whetstone P, Hansen R, Hammock BD (2007) «Autism and urinary exogenous neuropeptides: development of an on-line SPE-HPLC-tandem mass spectrometry method to test the opioid excess theory.» fra abstraktet tilgjengelig på PubMed – PMID 17520243
  4. ^ a b Cass H, Gringras P, March J, McKendrick I, O'Hare AE, Owen L, Pollin C (2008) «Absence of opioid peptides in children with autism», fra kapittelet «Discussion». PMID 18337276. Gratis fulltekst (HTML).
  5. ^ Shattock P, Whiteley P (2002). «Biochemical aspects in autism spectrum disorders: updating the opioid-excess theory and presenting new opportunities for biomedical intervention.» fra abstraktet tilgjengelig på Pubmed. PMID: 12223079
  6. ^ Solaas KM, Skjeldal O, Gardner ML, Kase FB, Reichelt KL (2002) «Urinary peptides in Rett syndrome.» fra abstraktet tilgjengelig på PubMed. PMID: 12212921
  7. ^ Liu Y, Heiberg T, Reichelt KL (2007). «Towards a possible aetiology for depressions?» det uttrykkes tydelig i første setning av kapittelet «Discussion» i fullteksten. PMID 17868435. Gratis fulltekst (HTML).
  8. ^ Reichelt WH, Ek J, Stensrud M, Reichelt KL (1998). «Peptide excretion in celiac disease.» fra abstraktet tilgjengelig på PubMed. PMID 9523866
  9. ^ Reichelt KL, Hole K, Hamberger A, Saelid G, Edminson PD, Braestrup CB, Lingjaerde O, Ledaal P, Orbeck H (1981) «Biologically active peptide-containing fractions in schizophrenia and childhood autism.» fra abstraktet tilgjengelig på PubMed. PMID: 7010949
  10. ^ Elder JH, Shankar M, Shuster J, Theriaque D, Burns S, Sherrill L.(2006) «The gluten-free, casein-free diet in autism: results of a preliminary double blind clinical trial.» PMID 16555138
  11. ^ Millward C, Ferriter M, Calver S, Connell-Jones G (2008) «Gluten- and casein-free diets for autistic spectrum disorder.» PMID 18425890, Gratis fulltekst (PDF)[død lenke]
  12. ^ Whiteley P, Haracopos D, Knivsberg AM, Reichelt KL, Parlar S, Jacobsen J, Seim A, Pedersen L, Schondel M, Shattock P. (2010) «The ScanBrit randomised, controlled, single-blind study of a gluten- and casein-free dietary intervention for children with autism spectrum disorders.» PMID 20406576
  13. ^ «Popular Autism Diet Does Not Demonstrate Behavioral Improvement», University of Rochester Medical Center, Newsroom.
  14. ^ Hediger ML, England LJ, Molloy CA, Yu KF, Manning-Courtney P, Mills JL. (2008) «Reduced bone cortical thickness in boys with autism or autism spectrum disorder.» PMID 17879151