Åpne hovedmenyen

Holmenkollbakken

hoppbakke og landemerke i Oslo

Koordinater: 59°57′52″N 10°39′58″Ø

Holmenkollbakken
Nye Holmenkollbakken under åpningsrennet 3. mars 2010 Foto: Egil Kvaleberg
Nye Holmenkollbakken under åpningsrennet 3. mars 2010
Foto: Egil Kvaleberg
StedNorge Oslo
Konstruktør, arkitektJDS Architects ved Julien De Smedt
Åpnet1892
Siste større ombygging2008-10
K-punkt (bakkest.)K120 (HS134)
Anerkjent bakkerekord144 m - Norge Robert Johansson
9. mars 2019
Tilskuerkap.22 000 (tribunene i bakken) + 12 000 (på sletta rundt)[trenger referanse]
Mesterskap, viktige rennVM 1930, 1966, 1982, 2011, OL 1952, verdenscup (Holmenkollrennet og Raw Air), kontinentalcup kvinner, NM

Holmenkollbakken
59°57′50″N 10°40′4″E
Wikimedia Commons Holmenkollbakken på Commons

Holmenkollbakken er en hoppbakke som ligger i Holmenkollen i Oslo. Bakken er et landemerke i Oslo, Norges mest besøkte turistattraksjon[1][2], og er trolig verdens mest kjente hoppbakke. Med historie tilbake til 1892 er den også en av verdens eldste hoppbakker som fremdeles er i bruk.[3] Etter siste ombygging har Holmenkollbakken K-punkt 120 meter og bakkestørrelse 134 meter. Den ble brukt under OL i 1952 og VM i 1930, 1966, 1982 og 2011. Bakken brukes også årlig i verdenscupen i spesialhopp og kombinert.

Bakkerekorden er 144 meter, satt av Robert Johansson (Norge) 9. mars 2019.

Holmenkollbakken er blitt ombygd til sammen 19 ganger, siste gang foran VM i 2011, ved den siste ombygningen sprakk budsjettet med 4400 prosent (Prisen ble først anslått til rundt 40 millioner kroner, men endte på 1,8 milliarder kroner.). Dagens Holmenkollbakke er tegnet av det belgisk-danske arkitektfirmaet JDS Architects. Bakken er eid av Oslo kommune.

Etter siste ombygging er det meningen at bakken skal utstyres med plastmatter, slik at den også skal kunne brukes i sommerhalvåret, blant annet til renn i Sommer Grand Prix. Men høsten 2011 var det ennå ikke bevilget penger til dette, og Skiforbundets hoppsjef Clas Brede Bråthen mente da at plasten tidligst kunne være klar til bruk i 2013.[4]

HistorieRediger

Forhistorien: Iversløkken og HusebyrennetRediger

 
Holmenkollbakken i februar 2007.
Foto: Mathias Stang

Første gang det ble arrangert hopprenn i det daværende Kristiania var på Iversløkken ved St. Hanshaugen i 1866. To år etter deltok blant annet Sondre Norheim fra Morgedal i rennet på Iversløkken, og imponerte tilskuerne med teknikken sin, blant annet på grunn av hælbindingene han brukte. Noen vintre med lite snø gjorde at skirennet ble flyttet til Bærum fra 1875.

13. februar 1879 ble det første Husebyrennet arrangert, i Husebybakken (Kastellbakken) ved gården Søndre Huseby i daværende Aker herred. Husebyrennet ble arrangert årlig med unntak av 1880 og 1882, og besto hovedsakelig av kombinert og langrenn. Programmet varierte likevel noe fra år til år – i 1884 var det bare hopprenn og i 1887 bare langrenn, og enkelte år var det også innslag av det vi i dag vil kalle slalåm og utfor.[5] Snømangel i 1889, 1890 og 1891 gjorde det vanskelig å få avholdt Husebyrennet som planlagt, i 1890 måtte det sågar flyttes til Frognerseteren. Fra 1892 flyttet Skiforeningen Husebyrennet permanent til Holmenkollen.

1892-1930: De første HolmenkollrenneneRediger

 Den fyrste kom glidande ut or skodda, so uventa som utnemningi av den siste kyrkjestatsraad 
– Avisen Fjordenes Blad om Holmenkollrennet 1912[6]

Den første Holmenkollbakken var en ren naturbakke med naturlig tilløp og hopp av kvister og snø. Bakken hadde slette og tilskuerplass på Besserudtjernet, på samme sted som Holmenkollbakken ligger i dag. Det første Holmenkollrennet besto av kombinert med langrenn lørdag 30. januar 1892 og hopprenn søndag 31. januar. Arne Ustvedt satte den første bakkerekorden med 21,5 meter.

Bakken ble utbedret for første gang i 1894, da en kul like ovenfor hoppet ble fjernet. Det første permanente hoppet av stein ble bygd i 1904, og tre år senere ble unnarennet gravd ut og gjort brattere. En to meter høy oppbygning av stein på toppen av bakken ble bygd i 1910, og i 1913 ble det første egentlige «tårnet» satt opp, et 9,5 meter høyt stillas av tre. I denne utgaven av bakken kom bakkerekorden opp i 46 meter, av Jacob Tullin Thams i 1922. Trestillaset falt sammen dagen etter Holmenkollrennet i 1927. Det ble erstattet samme år av et nytt, 19 meter høyt stillas.

I mange år besto Holmenkollrennene av kombinert og langrenn. Etter hvert kom det til spesielt hopprenn for junior (18-20 år) og aldersgruppen over 32 år. Spesielt hopprenn for alle over 20 år (senere 16 år) ble først arrangert i Holmenkollen i 1933. Unntaket var i 1930, da det ble arrangert FIS-renn (senere gitt VM-status) i nordiske grener i Holmenkollen, med blant annet spesielt hopprenn.

Kongefamilien var første gang til stede i Holmenkollen i 1906, og kongen eller andre representanter for kongefamilien har overvært Holmenkollrennet nesten hvert år siden. Kronprins Olav deltok i juniorklassen i Holmenkollrennet i 1922 og 1923. Kong Haakon var på til sammen 42 Holmenkollrenn, mens kong Olav overvar hele 72 renn.

Mellomkrigstiden: Besserudtjernet tappet, nye utbyggingerRediger

 
Holmenkollbakken med Besserudtjernet i juli 2002.
Foto: Olivier Bruchez

Flere år var det store problemer med vann på isen på Besserudtjernet, som var slette i bakken og hadde oppsatt tribuner til hvert Holmenkollrenn. Besserudtjernet var blitt til ved at en bekk på Besserudmyra ble demmet opp i slutten av 1880-årene, for å være vannkilde til det nye Holmenkollen turisthotell. Det tre meter dype tjernet ble tappet ned med én meter i 1928, men det fjernet ikke problemet med overvann. Fra 1930 ble Besserudtjernet tappet helt ned og etter hvert gravd ut. Etter dette var det vann i tjernet bare om sommeren, mens bunnen av tjernet fungerte som slette i bakken om vinteren.

Med unntak av det aller første rennet i 1892, ble hopprennet under Holmenkollrennene de første tiårene holdt på en mandag. Først i 1926 gikk man over til å holde hopprennet på søndag. I 1925 ble hopprennet for første gang kringkastet på radio.[7]

Til tross for nye utbygginger, mente mange likevel at Holmenkollbakken var for liten. I 1937 sendte Skiforeningen ut et skjema til 240 kombinert- og spesialhoppere, med spørsmål om hva utøverne mente om bakken. Blant de som svarte på undersøkelsen var Birger Ruud, som likte bakken, men mente at den var for liten til internasjonale renn.[8]

Oslo ble tildelt VM på ski 1940, og Holmenkollbakken ble utbygd til mesterskapet. I 1938 ble hoppet flyttet oppover og hevet, og det ble gravd ut i overgangen. Samme år startet byggingen av et nytt, 40 meter høyt tårn av betong og trefagverk, men det nye tårnet sto ikke ferdig før sommeren/høsten 1939. Under Holmenkollrennet 1939 ble bakkerekorden forbedret hele 7 ganger, sist til 62 meter av svenske Sven Selånger. Bakkerekorden hans var den første av en utlending, og bidro også til at han ble første utlending som vant spesialhopprennet i Holmenkollen. Det ble arrangert Holmenkollrenn i 1940, med nye bakkerekorder, men både VM og OL 1940 (som for første gang skulle holdes samme sesong) ble avlyst på grunn av utbruddet av 2. verdenskrig.

Tiårene etter krigen: OL 1952 og VM 1966Rediger

 
Kong Olav V i Holmenkollbakken, ca. 1975
Foto: Henrik Ørsted / Oslo Museum

Det ble ikke hoppet i Holmenkollen de fem årene krigen varte. Blant annet «glemte» man å tappe ut vannet i Besserudtjernet høsten 1940, og det ble satt igang sprengningsarbeider som også gjorde det umulig å hoppe.[9] Under fredsrennet i 1946 var det ca. 106 000 tilskuere i bakken. Oslo ble tildelt OL 1952, og Holmenkollbakken ble utbygd videre. Ledet av arkitektene Frode Rinnan og Olav Tveten ble tårnet ombygd, og under hoppet ble det gitt plass til Skimuseet og en restaurant. Tårnet ble hvitmalt og fikk heis, mens det ble utgravd i Besserudtjernet. Det ble satt opp permanente tribuner av tre, samt nytt dommertårn og kongetribune. Under spesialhopprennet i OL var det 104 102 betalende tilskuere[10], samt et femsifret antall på Gratishaugen, til sammen anslagsvis mellom 120 000 og 150 000. Det kan ha vært det hopprennet i historien med flest tilskuere. (130 000 tilskuere skal ha vært tilstede ved OL-hopprennet i Olympiabakken i Garmisch-Partenkirchen i 1936.[11])

Spesialhopprennet under Holmenkollrennene ble for første gang avlyst i 1954, da sterk vind gjorde det umulig å hoppe. I stedet ble det holdt et eliterenn i bakken 4. april. I 1962, foran VM 1966, ble bakken utvidet ytterligere, da tårnet ble utvidet bakover og oppover. Året etter ble det for første gang gjort TV-opptak av hopprennet i Holmenkollen. Foran VM-rennet i stor bakke var det tåke i Holmenkollen. Tåka ble bekjempet ved hjelp av tørris fra fly, men dette gjorde at det i stedet begynte å snø, og forholdene under rennet ble ujevne og vanskelige.[12] Små ombygginger av bakken ble gjort på 1970-tallet, blant annet ble ovarennet flombelyst fra 1977 (flombelysning av resten av bakken kom først i 1992) og heisen i tårnet ble skiftet ut i 1978.

I 1973 og 1974 ble rockefestivalene Ragnarock arrangert i Holmenkollbakken.

1980-2000: VM 1982, Ta sjansen og SommerkonsertRediger

 
Holmenkollbakkens karakteristiske profil, august 2005.
Foto: Lukas Riebling

Oslo ble tildelt VM 1982, og også foran det mesterskapet ble Holmenkollbakken utvidet. Tårnet ble utvidet enda mer, det ble tatt i bruk et elektronisk lengdemålingssystem (av det østtyske merket Robotron), og det ble montert en bevegelig startplattform. Det ble også sprengt ut enda mer i unnarennet, slik at Besserudtjernet ble 7 meter dypere. Tretribunene ble erstattet av tribuner av betong. Det ble også bygd nye dommerbokser, kommentatorbokser og kongetribune. Under Holmenkollrennet i 1980 kom det første hoppet over 100 meter i Holmenkollbakken, da Tom Levorstad hoppet 105 meter. De to første som prøvde bakken etter denne ombyggingen, ei uke før rennet i 1980, var de to rennlederne Torbjørn Yggeseth og William Nygaard, som da var 46 og 37 år gamle.[13][14]

VM-rennet i stor bakke i 1982 ble igjen plaget av tykk tåke, men da ble det ikke gjort forsøk på å fjerne tåka med tørris. I 1983 fikk Skimuseet nye lokaler, utsprengt i fjellet ved hoppet. Mindre forbedringer av bakken ble gjort i 1992 og 2000, da blant annet kulen fikk profil tilpasset V-stilen. I 1990 gjorde snømangel at det spesielle hopprennet måtte avvikles på porselenssporet i ovarennet, og det kunne derfor ikke telle som verdenscuprenn. Det spesielle hopprennet ble for andre gang etter krigen avlyst i 1994, på grunn av for sterk vind.

Det TV-sendte show-rennet Ta sjansen ble arrangert i Besserudtjernet fra 1983 til 2002. Fra 1984 ble det holdt sommerkonsert på scenen i Besserudtjernet.[15]

Rødkleiva, nytt VM og ny HolmenkollbakkeRediger

 
Holmenkollen og Midtstubakkene (2015)

Oslo søkte om ski-VM 2009, men tapte overraskende avstemningen i 2004 mot Liberec som fikk mesterskapet. Oslo søkte igjen om VM 2011, og vant avstemningen i 2006 mot Val di Fiemme og Zakopane. I forbindelse med VM-søknadene, samt diskusjon om Vikersundbakkens status som fortsatt nasjonalarena i skiflyging, kom det opp forslag om å bygge en ny skiflygingsbakke i Rødkleiva i Nordmarka i Oslo. Alt i 1912 hadde Fritz Huitfeldt i Skiforeningen foreslått å bygge en større hoppbakke i Rødkleiva, og ideen dukket opp igjen på 1930-tallet.[16] Den nye planen var å bygge en normalbakke først, og deretter bygge den ut til skiflygingsbakke. Normalbakken skulle brukes under ski-VM i 2011, i tillegg til Holmenkollbakken. På sikt skulle bakken i Rødkleiva overta for både Vikersundbakken og Holmenkollbakken.[17] Denne planen ble vedtatt av skitinget i Norges Skiforbund i mai 2005.[18] Etter sterke protester, særlig fra Vikersund, omgjorde skitinget vedtaket i juni 2008.[19]

Med K-punkt 115 meter og bakkestørrelse 128 meter var Holmenkollbakken uansett for liten og gammeldags for et nytt VM. Etter at Oslo i 2006 fikk tildelt VM 2011, utlyste Oslo kommune en arkitektkonkurranse for å avgjøre utformingen av den nye Holmenkollbakken.[20] Av de 104 innkomne forslagene ble det belgisk-danske arkitektfirmaet JDS Architects' forslag «Nye Holmenkollen Fyr» valgt.[21] Oslo kommune hadde i utgangspunktet satt en kostnadsramme på 581 millioner kroner for hele Holmenkollen nasjonalanlegg, hvorav 340 millioner skulle brukes på den nye Holmenkollbakken og resten til ny normalbakke i Midtstuen, modernisert langrennsarena osv.[22] Underveis i planleggingen og byggingen av skianlegget steg kostnadene, fra det opprinnelige anslaget på rundt 40 millioner kroner ble den endelige prisen for hele anlegget rundt 1,8 milliarder kroner, en økning på 4400 prosent.[23] Den store budsjettoverskridelsen førte til at Oslos byråd for næring og idrett Anette Wiig Bryn gikk av.[24]

 
Øvre del av tårnet i Holmenkollbakken med «Diamanten» på toppen, mars 2006. Hopperen er kombinertløper Felix Gottwald.
Foto: Alexander Nilssen

Tribunene, dommertårnet og scenen i Besserudtjernet ble revet i september 2008. Rivingen av tårnet i den gamle bakken startet 16. oktober, da «Diamanten», toppen av tårnet, ble fjernet. «Diamanten» ble senere solgt på eBay og kjøpt av gründeren Tommy Sharif for 37 300 dollar.[25] Den er senere blitt montert ved den nye Midtstubakken, der den skal bli varmestue for de mindre hoppbakkene i anlegget.[26] Etter at «Diamanten» var fjernet, tok det fyr i toppen av tårnet om kvelden 17. oktober. Brannen ble slukket etter en times tid, og oppsto sannsynligvis etter bruk av en skjærebrenner under rivningsarbeidet.[27][28] Byggingen av den nye bakken startet i januar 2009, og pågikk helt til sommeren 2010, etter at bakken var åpnet og tatt i bruk.

 
Nye Holmenkollbakken under bygging i august 2009
 
Nye Holmenkollbakken 14. mars 2010.
Foto: Erlend B. Bjørtvedt

Byggingen av den nye Holmenkollbakken gjorde at verdenscuprennene i spesielt hopp og kombinert vinteren 2009 ikke kunne holdes der. De ble i stedet holdt i Vikersund.

Den nye Holmenkollbakken har tårn/tilløp av stål og tribuner av stål og betong. Bakken har permanent vindskjerming med to «armer» som følger hele bakken og avsluttes i tribunene på begge sider. Vindskjermene er ca. 2 meter høye ved hoppkanten og 12 meter på det høyeste.[29] Et åpent utsiktsplatå ligger på toppen av tårnet. Etter JDS Architects' planforslag for bakken skulle det på toppen av tårnet være store lyskastere som skulle sende en lysstråle oppover mot himmelen som en forlengelse av tilløpets profil. Det er imidlertid ikke realisert pr. januar 2011.[30] En stolheis går fra bakkeplan og opp til kulen, og en skråheis (kabinheis) går på undersiden av tilløpet. Tribuneanlegget i amfiet har plass til 20 000 tilskuere, i tillegg er det terrengtribuner til ca. 10 000 tiskuere. Det er også bygd nytt dommertårn og ny kongetribune.

Besserudtjernet er tappet og fjernet helt, og innsigsvannet går i en 585 meter lang tunnel til et nytt, kunstig tjern i Midtstulia, der det skal brukes som reservoar for snøproduksjon.

Sagen-/Romøren-kontroversenRediger

Den nye Holmenkollbakken ble åpnet med et nasjonalt åpningsrenn med 21 inviterte hoppere 3. mars 2010. Oslo kommune plukket ut Anette Sagen til å gjøre åpningshoppet, etter at kommunen hadde invitert publikum til å foreslå og stemme fram kandidater.[31][32] Bjørn Einar Romøren var en av de andre favorittene til å gjøre åpningshoppet, og blant andre Roar Gaustad i Kollenhopp hadde argumentert for at åpningshoppet burde gjøres av en med lokal tilknytning til bakken. Sagen ble imidlertid soleklar vinner av publikumsavstemmingen. Dagen før den offisielle åpningen testhoppet Bjørn Einar Romøren og elleve andre hoppere i bakken, med Romøren som den første testhopperen.[33] Saken skapte mye engasjement blant publikum, og det hele ble oppfattet som en protest mot den avgjørelsen som publikum og Oslo kommune hadde tatt. Anette Sagen gjorde det offisielle åpningshoppet som planlagt 3. mars.[34] Landslagsledelsen reagerte med å utelate Romøren fra de to neste verdenscuprennene, mens Norges Skiforbund ila styreleder i Kollenhopp Roar Gaustad og rennleder i Holmenkollbakken Torgeir Nordby en irettesettelse.[35]

Anette Sagens åpningshopp var på 106,5 meter. Rune Velta vant åpningsrennet med et hopp på 141 meter, som var ny bestenotering i Holmenkollbakken.[36] De første offisielle rennene i bakken var kontinentalcuprenn for menn 6. og 7. mars og verdenscuprenn 14. mars.

Kvinner i HolmenkollbakkenRediger

De 17 og 14 år gamle hoppjentene Johanne Kolstad og Hilda «Nusse» Braskerud fra Nordre Land hoppet i Midtstubakken og Nydalsbakken i Oslo vinteren 1931, og ble svært populære. Etter dette ønsket mange at de skulle få hoppe under Holmenkollrennet. Skiforeningen avslo fordi de mente at å la jentene hoppe ville ødelegge folks bilde av Holmenkollbakken, at den ikke var så stor og krevende som den faktisk var.[37]

Den første jenta som fikk hoppe i Holmenkollbakken var Anita Wold fra Trondheim. Hun fikk avslag første gang hun søkte om å få hoppe der, fordi hun ikke hadde fylt 18 år. Men i 1974 fikk hun åpne Holmenkollrennet som prøvehopper[38], og hun var også prøvehopper i 1975.[39]

På slutten av 1990-tallet var Karla Keck (USA) og Eva Ganster (Østerrike) prøvehoppere i Holmenkollbakken.[40] Det første offisielle rennet for kvinner i Holmenkollbakken ble arrangert i 2000. Det ble arrangert renn for kvinner årlig til og med 2005[41], siste gang som en del av den da nystartede kontinentalcupen for kvinner. NM i stor bakke, med kvinneklasse, ble arrangert i Holmenkollbakken i 2004 og 2006. (Se også artikkel Spesialhopprenn i Holmenkollbakken.)

Siden 2005 ble det ikke holdt internasjonale renn for kvinner i Holmenkollbakken. FIS' hoppkomité bestemte i oktober 2003 at det ikke skulle arrangeres renn for kvinner i storbakker, og rennene i Holmenkollen i 2004 og 2005 ble gjennomført på dispensasjon fra FIS.[42][43] Senere har imidlertid reglene blitt myket opp noe.

Anette Sagen åpnet den nye Holmenkollbakken i mars 2010 (se avsnitt over), men kvinnene fikk ikke hoppe i Holmenkollen under VM 2011, da det kun ble arrangert konkurranse for kvinnene i Midtstubakken. NM i stor bakke for kvinner 2011 ble arrangert i storbakken i Vikersund, selv om storbakkerennet for menn gikk i Holmenkollbakken. Det er blitt arrangert verdenscuprenn for kvinner i Holmenkollbakken siden 2013.

Utenlandske deltakere i HolmenkollbakkenRediger

Den første utlending som hoppet i Holmenkollen skal ha vært briten E.C. Richardson, som hoppet utenfor konkurranse i 1896. Første gang utlendinger deltok offisielt i kombinert i Holmenkollbakken var i 1903, da ni svensker deltok. Den første utlending som vant hopp eller kombinert i Holmenkollen var Sven Selånger, også han fra Sverige, som vant spesialhopprennet i 1939. I det samme rennet ble han også den første utlending som satte bakkerekord i Holmenkollbakken, med 62 meter.

Første gang spesialhoppere eller kombinertløpere fra de ulike land deltok i renn i Holmenkollbakken, inkludert renn for kvinner og kvalifisering:

År Land
1903   Sverige
1909   Tyskland
1909   Frankrike
1910   Sveits
1911   USA
1911   Østerrike-Ungarn
1912   Finland
1914   Böhmen
1921   Tsjekkoslovakia
1924   Danmark
1926   Canada
1928   Japan
1930   Jugoslavia
År Land
1930   Polen
1933   Nederland
1933   Storbritannia
1934   Østerrike
1936   Ungarn
1948   Sovjetunionen
1950   Island
1951   Italia
1960   Øst-Tyskland
1960   Vest-Tyskland
1982   Spania
1990   Bulgaria
1992   SUS
År Land
1992   Estland
1992   Slovenia
1993   Tsjekkia
1993   Slovakia
1993   Russland
1996   Hviterussland
2001   Sør-Korea
2002   Kasakhstan
2010   Ukraina
2016   Romania
2018   Tyrkia

For årene til og med 1930 omfatter oversikten også juniorklasse og/eller klasse B.

Kilder:

BakkerekorderRediger

 
Andreas Kofler i svevet under hoppet som ble ny bakkerekord på 141 meter den 5. mars 2011. Rekorden ble satt under lagkonkurransen i ski-VM 2011.
Foto: Maria Torvund
Dato Navn Lengde
(m)
31. januar 1892   Arne Ustvedt 21,5
30. januar 1893   Ingemann Sverre 22
1893   Jonas Holmen 22,5
1893   Iver Dahl 23
24. februar 1896   Kristian Tandberg 24
1896   Cato Aall 24,5
1897   Eivind Roll 25
1897   Morten Hansen 25,5
3. februar 1902   Reidar Gjølme 29,5
1. mars 1909   Leif Berg 31
6. mars 1911   Tore Viker 33
1914   Paul Braathen 33,5
1914   Johs. Thomassen 34
2. mars 1914   Ole Grimsby 35
1917   Gregorius Gravlid 35,5
1917   Hans Olsen Oset 36
26. februar 1917   Inge Roll 37,5
1918   Ivar S. Dahl 38
25. februar 1918   Josef Henriksen 42
27. februar 1922   Narve Bonna 43,5
27. februar 1922   Jacob Tullin Thams 46
1928   Harald Sørensen 47
1928   Hans Vinjarengen 47,5
4. mars 1928   Alf Andersen 48
3. mars 1929   Roar Hellum 48,5
3. mars 1929   Bjarne Rosén 49,5
3. mars 1929   Arvid Smedsrud 50
28. februar 1930   Reidar Andersen[44] 50
2. mars 1930[45]   Birger Ruud[45] 50
2. mars 1930   Birger Ruud[45] 50
2. mars 1930   Olav Ulland 50,5
2. mars 1930   Knut Kobberstad 51
2. mars 1930   Reidar Andersen 52
6. mars 1938   Trygve Gundersen 54,5
5. mars 1939   Harry Lagert 55
5. mars 1939   Torstein Skinnarland 57
5. mars 1939   Magnar Fosseide 58
5. mars 1939   Ole Jansen 58
5. mars 1939   Tore Fossbekk 59
5. mars 1939   Einar Burdal 59,5
5. mars 1939[46]   Sven Selånger 62
5. mars 1939   Kåre Walberg[46] 62
Dato Navn Lengde
(m)
5. mars 1939   Sven Selånger[46] 062
3. mars 1940   Reidar Karlsen 065,5
3. mars 1940[47]   Sigurd Haanes 066
3. mars 1940   Jens Østby 068
4. mars 1940[47]   Kolbjørn Skjæveland 068,5
1947   Olav Stavik 070
2. mars 1947   Thorleif Schjelderup[48] 070
2. mars 1947   Hans Kaarstein 071
8. mars 1959   Otto Leodolter 071,5
7. januar 1962   Tom Kristensen 071,5
1962   Tormod Knutsen 073,5
1962   Yosuke Eto 078
1962   Toralf Engan 078,5
18. mars 1962   Toralf Engan 080,5
1963   Gene Kotlarek 082,5
17. mars 1963   Torbjørn Yggeseth 084,5
1964   Veikko Kankkonen 085
15. mars 1964   Veikko Kankkonen 087
14. mars 1965   Lars Grini 089
16. mars 1968   Gjert Andersen 089,5
17. mars 1968   Bjørn Wirkola 091
16. mars 1969   Topi Mattila 092
1976   Per Bergerud 092,5
14. mars 1976   Karl Schnabl 096,5
13. mars 1977   Thomas Meisinger 098,5
16. mars 1980   Tom Levorstad 105
1980   Ole Bremseth 108,5
15. mars 1981   Primož Ulaga 109,5
16. mars 1985   Heiko Hunger 110,5
1992   Jon Inge Kjørum 113,5
1993   Steinar Solhaug 114,5
1994   Mario Stecher 126,5
1997   Håvard Lie 127
1999   Olav Magne Dønnem 131
12. mars 2000   Sven Hannawald 132,5
13. mars 2005   Andreas Widhölzl 134
25. januar 2006   Tommy Ingebrigtsen 136
14. mars 2010   Bjørn Einar Romøren 137
14. mars 2010   Andreas Kofler 139,5
5. mars 2011   Andreas Kofler 141
9. mars 2019   Robert Johansson 144

Et av de mest bemerkelsesverdige hopp som er gjort i Holmenkollbakken ble utført av Torgeir Brandtzæg. Under trening 13. mars 1964 fikk han fullklaff med sats og oppdrift og landet på 97 meter, 12,5 meter lengre enn den gjeldende bakkerekorden på 84,5 meter. Brandtzæg maktet ikke å stå på den lengden, og skadet den ene hælen i fallet.[49]

Bestenotering kvinnerRediger

Dato Navn Lengde
(m)
1974   Anita Wold 076[50]
12. mars 2000   Helena Olsson 101
11. mars 2001   Daniela Iraschko 110
17. mars 2002   Anette Sagen 116
9. mars 2003   Anette Sagen 123
1. februar 2004   Anette Sagen 127,5
Dato Navn Lengde
(m)
12. mars 2005   Anette Sagen 128
17. mars 2013   Sarah Hendrickson 133,5
17. mars 2013   Sara Takanashi 134
4. februar 2016   Maren Lundby 136,5
4. februar 2016   Sara Takanashi 137,5

Se artikkelens diskusjonsside for diskusjon og informasjon om kildene til denne listen og rekordene.

Historisk bildegalleriRediger

 
Holmenkollbakken, Holmenkollen kapell og Midtstubakken i Holmenkollen.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Innovasjon Norge: Norges 50 best besøkte attraksjoner sommeren 2007[død lenke]
  2. ^ VG: Stopper turistattraksjonsliste (6. november 2008, besøkt 30. januar 2011)
  3. ^ Hoppanlegget Klappane ved Kristiansand har vært i bruk siden 1877 og påstås å være verdens eldste i kontinuerlig drift. Kilde: Innbydelse til RC-renn på Sørlandet[død lenke] (udatert)
  4. ^ Nordlys/ANB: Ønsker v-cup på Kollen-plast (28. september 2011, besøkt 19. september 2012)
  5. ^ Jakob Vaage: Norske Skiløpere, bind Østlandet Sør. Skiforlaget, Erling Ranheim, Oslo 1956. s. 109-124
  6. ^ Holmenkollen - Historien og resultatene, s. 68
  7. ^ Holmenkollen – Historien og resultatene, s. 60-63
  8. ^ Holmenkollen – Historien og resultatene, s. 38
  9. ^ Trygve Christensen: Marka og krigen - Oslomarka 1940-1945. Oslo 1993. 82-992916-0-7, s. 148 (digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  10. ^ NRK: Holmenkollen i bilder (bilde 9, besøkt 16. januar 2011)
  11. ^ Olympiaschanze.garmisch-partenkirchen.de: Historie Arkivert 19. august 2010 hos Wayback Machine. (besøkt 16. januar 2011)
  12. ^ Holmenkollen – Historien og resultatene, s. 71
  13. ^ Holmenkollen – Historien og resultatene, s. 37
  14. ^ Aftenposten: Tilløp til drama (30. mars 2009, besøkt 16. januar 2011)
  15. ^ NRK: Avlyser Sommerkollen (2. april 2003, besøkt 16. januar 2011)
  16. ^ Holmenkollen – Historien og resultatene, s. 36-37
  17. ^ Aftenposten: Vil flytte Kollen-brølet (14. januar 2005, besøkt 16. januar 2011)
  18. ^ NRK: Skitinget valgte Rødkleiva Arkivert 28. juni 2011 hos Wayback Machine. (28. mai 2005, besøkt 16. januar 2011)
  19. ^ NRK: Vikersund fortsatt nasjonalanlegg (7. juni 2008, besøkt 16. januar 2011)
  20. ^ Oslo kommune: Nye Holmenkollbakken – Åpen internasjonal arkitektkonkurranse[død lenke] (invitasjon til arkitektkonkurransen, 30. mars 2007)
  21. ^ Teknisk Ukeblad: Her er nye Holmenkollen Arkivert 16. desember 2008 hos Wayback Machine. (4. september 2007, besøkt 16. januar 2011)
  22. ^ Oslo kommune, bystyret: Holmenkollbakken bygges om til storbakke for VM i 2011 (31. januar 2007, oppdatert 8. februar 2007, besøkt 16. januar 2011)
  23. ^ «Hoppbakken som ble 4.400 prosent dyrere enn planlagt», fra artikkel på nettstedet e24.no 6. desember 2012
  24. ^ Dagsavisen: Ny Kollen-pris: 1,8 milliarder Arkivert 22. oktober 2009 hos Wayback Machine. (17. august 2009, besøkt 16. januar 2011)
  25. ^ Aftenposten: «Diamanten» solgt (7. desember 2008, oppdatert 8. desember 2008, besøkt 16. januar 2011)
  26. ^ Aftenposten: Toppen av Oslo blir ny Arkivert 30. mai 2010 hos Wayback Machine. (27. mai 2010, besøkt 21. januar 2011)
  27. ^ Aftenposten: Brann i Holmenkollen (18. oktober 2008, oppdatert 19. oktober 2008, besøkt 16. januar 2011)
  28. ^ Akersposten: Brann i Holmenkollen (20. oktober 2008, besøkt 16. januar 2011)
  29. ^ Holmenkollen.com: Øvrig informasjon om det nye Holmenkollanlegget
  30. ^ NRK: – Ikke bakken slik vi tegnet den (21. januar 2011)
  31. ^ Oslo kommune: Hvem skal hoppe først i den nye Holmenkollbakken? (4. februar 2010, besøkt 16. januar 2011)
  32. ^ Oslo kommune, byrådet: Anette Sagen hopper først i Holmenkollen (1. mars 2010)
  33. ^ NRK: Romøren hoppet først i nye Kollen (3. mars 2010, besøkt 16. januar 2011)
  34. ^ NRK: - En helt nydelig hoppbakke (3. mars 2010, besøkt 16. januar 2011)
  35. ^ Norges Skiforbund: Om førstehoppet i nye Holmenkollen - Vedtak i skistyret 16. mars Arkivert 24. juli 2011 hos Wayback Machine. (besøkt 16. januar 2011)
  36. ^ Oslo ski-VM 2011: Rune Velta vant åpningsrennet i Holmenkollen (3. mars 2010, besøkt 15. mai 2018)
  37. ^ Karin Berg: Hopp, jenter, hopp!: Historien om Johanne Kolstad og Hilda Braskerud - et annerledes skieventyr. Schibsted, Oslo 1998. ISBN 82-516-1720-0, s. 24 (digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  38. ^ Hopp, jenter, hopp!, s. 83
  39. ^ Scanpix: Bilde av Anita Wold i Holmenkollen 1975 (8. mars 1975, besøkt 6. februar 2011)
  40. ^ Vikersund.no: Helena har blitt "Norsk" Arkivert 2. oktober 2008 hos Wayback Machine. (7. august 2008, besøkt 6. februar 2011)
  41. ^ Skiforeningen: Vinnere av Holmenkollrennene Arkivert 26. september 2007 hos Wayback Machine.
  42. ^ VG: Regelbrudd i Kollen er lov (10. februar 2004, besøkt 6. februar 2011)
  43. ^ Dagbladet: Derfor sier FIS nei til jentene (23. desember 2005, besøkt 6. februar 2011)
  44. ^ Reidar Haanes: Store dager i norsk idrett 1915-1950. Tiden, Oslo 1950 (s. 129, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  45. ^ a b c Magnus Breili: Store idrettsøyeblikk - Norsk idrett gjennom 50 år. Schibsted, Oslo 1970 (s. 62, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  46. ^ a b c Store dager i norsk idrett 1915-1950 (s. 253)
  47. ^ a b Store dager i norsk idrett 1915-1950 (s. 271)
  48. ^ Store idrettsøyeblikk (s. 127)
  49. ^ Arne Thoresen: Lengst gjennom lufta. Versal Forlag, Oslo 2007. ISBN 978-82-8188-030-6 (s. 141-142)
  50. ^ Byåsen IL: Hall of fame!![død lenke] (besøkt 6. februar 2011)

KilderRediger

Litteratur/hovedkildeRediger

Andre kilderRediger

Eksterne lenkerRediger