Vikersundbakken

skiflygningsbakke i Vikersund, Norge

Vikersundbakken er en skiflygningsbakke i Vikersund Hoppsenter som ligger i Modum kommune i Norge. Den er Nordens eneste skiflygingsbakke. Med K-punkt på 200 meter (K200) og en bakkestørrelse på 240 meter (HS240) er den også verdens største hoppbakke, sammen med Letalnica ved Planica i Slovenia. Bakkerekorden er også gjeldende verdensrekord på 253,5 meter og innehas av Stefan Kraft. Gjeldende rekord for kvinner er på 226 meter, satt av Ema Klinec, den 19. mars 2023.[1]

Vikersundbakken
Vikersundbakken under VM i skiflyging 2012.
Foto: Tadeusz Mieczyński
StedNorges flagg Vikersund
Konstruktør, arkitektSebastian og Janez Gorišek
Åpnet1936
Siste større ombygging2010
K-punkt (bakkest.)K200 (HS240)
Anerkjent bakkerekord253,5 m Verdensrekord
Østerrikes flagg Stefan Kraft
18. mars 2017
Mesterskap, viktige rennVM i skiflyging 1977, 1990, 2000, 2012, verdenscup (Raw Air), skiflygingsuke
Kart
Vikersundbakken
59°56′18″N 10°00′22″Ø
Wikimedia Commons Vikersundbakken på Commons
Artikkelen inngår i serien om

Skihopping

Nye Holmenkollbakken 14. mars 2010. Foto: Erlend B. Bjørtvedt.
Øvelsene

SkihoppingSkiflygingKombinert

Konkurranser

OLVMVerdenscupKontinentalcupFIS-cupHoppukaRaw AirHoppukevinnereVM skiflygingNM

Hoppbakker

OL-bakkeneVM-bakkeneBakker i NorgeHolmenkollenVikersund

Aktivitet

Verdensrekorder i skihoppingLengste hoppSkihopping etter landKvinner i skihopping

Vikersundbakken er en del av Vikersund Hoppsenter. Den ble opprinnelig bygget i 1936 og ombygget til skiflygingsbakke i 1966. Samme år satte Bjørn Wirkola verdensrekord der, med et hopp på 146 meter. Bakken er om- og utbygget flere ganger, senest til prøve-VM i 2011 og VM i 2012.

Hoppsenteret består i dag av seks bakker; K10 (bygges opp årlig av snø), K15, K25, K45, K105 og K200. Skiflygningsbakken har status som nasjonalanlegg og eies av Stiftelsen Vikersund Hoppsenter. Aksjeselskapet Skiflyvning Vikersund AS eier rettighetene til å arrangere renn der. Hovedstyret i Vikersund idrettsforening er aksjeselskapets generalforsamling. Storbakken regnes som fylkesanlegg og støttes økonomisk av Buskerud fylkeskommune. K15 og K25 er plastbelagte og kan benyttes til skihopping om sommeren.

I februar 2004 ble det arrangert kontinentalcuprenn (B-verdenscup) i skiflygingsbakken, det første rennet på dette nivået noen gang i en skiflygingsbakke. Det var før dette rennet de norske kvinnene med Anette Sagen og Line Jahr i spissen kjempet mot FIS om å få hoppe.

Også foran verdenscuprennene i 2009 ble det strid, da rennjuryen stoppet et testrenn 12. mars like før flere kvinnelige hoppere skulle hoppe. Både de fem kvinnene og alle de mannlige hopperne som var påmeldt fikk imidlertid hoppe i testrennet dagen etter.

Historikk rediger

Vikersundbakken er om- og utbygget flere ganger siden den første bakken ble laget i 1936. Bakken har hatt verdensrekorden tre ganger, i tillegg til den nåværende rekorden fra mars 2017. Tradisjonelt sett har vind vært et problem og ved et par anledninger har det ført til utsettelse av renn, men med den nye vindskjermingen er dette problemet betraktelig mindre.

Tidlig historikk rediger

I starten av 1930-tallet hadde Vikersund Idrettsforening planer om å bygge den største hoppbakken i Norge, og i 1934 utnevnte de en komité som skulle ta seg av jobben med å finne et egnet sted. Komiteen bestemte at bakken skulle bygges i Heggenåsen, og dette godtok grunneierne der. I 1936 var bakken ferdigbygget, og Kristian Hovde hoppet først i åpningsrennet. Han var et av komitémedlemmene, og langrenns- og kombinertløper. Det var imidlertid Hilmar Myhra fra Kongsberg som hoppet lengst i åpningsrennet, med et hopp på 85 meter.

Kristian Hovde ble senere bakkesjef for Vikersundbakken og spilte en viktig rolle når det gjaldt å få utvidet bakken ytterligere. Dette skjedde først i 1955, men siden endringene ikke var tilstrekkelige for å få hopp over 100 meter, gjorde Hovde en del justeringer sommeren 1956. Dette lyktes og påfølgende vinter ble Arne Hoel den første hopper over 100-metersgrensen, med et svev på 100,5 meter.

Skiflygingsbakke, verdenscup og VM i skiflyging rediger

Før ombyggingen til skiflygingsbakke i 1966 var bakkerekorden 116,5 meter. Men allerede samme år smadret Bjørn Wirkola denne rekorden med et hopp på 145 meter, og senere 146 meter, som også ble verdensrekord. I 1967 ble det satt en ny verdensrekord i bakken, denne gang av østerrikske Reinhold Bachler som landet på 154 meter.

I 1977 ble det for første gang arrangert VM i skiflyging i Vikersundbakken, med sveitsiske Walter Steiner som vinner. Sesongen 1979/80 var den første gangen verdenscupen i skihopping ble arrangert, og Vikersundbakken var et av arrangørstedene. Siden den gang har bakken hatt verdenscuprenn jevnlig, og det ble holdt ytterligere 5 konkurranser i bakken på 1980-tallet.

I 1990 var det igjen VM i skiflyging i bakken, som ble bygget ut til K-175 før mesterskapet. Snømangel gjorde at det bare ble en konkurransedag. Norges håp, Ole Gunnar Fidjestøl, satte bakkerekord med 167 meter, men Matti Nykänen (Finland) og Dieter Thoma (Vest-Tyskland) hoppet begge 171 meter, og tyskeren vant mesterskapet.

I løpet av 90-tallet hadde Vikersundbakken fire nye verdenscuprenn, etterfulgt av VM i skiflyging i 2000. Forut for mesterskapet var bakken igjen utbygget, denne gang til K-185 meter. Det gjorde at Andreas Goldberger kunne sette bakkerekord med 207 meter under kvalifiseringen. Det var et kaotisk mesterskap hvor værforholdene utsatte de planlagte omgangene flere ganger, men konkurransen ble til slutt gjennomført og vunnet av tyske Sven Hannawald.

De neste årene hadde ikke Vikersund noen store arrangementer, utenom et par renn i kontinentalcupen. Under et av dem satte Roland Müller uoffisiell bakkerekord med 219 meter. Under kvinne nes uoffisielle renn satte Anette Sagen den foreløpige bakkerekorden og norske rekorden for damer på 174,5 meter, som senere ble tangert av Helena Olsson Smeby.

Nye ombygninger og verdenscuprenn i Vikersund rediger

10. januar 2005[2] presenterte Vikersund Skiflyvning AS og Stiftelsen Vikersund Hoppsenter planer for «Nye Vikersund».[3] «Nye Vikersund» var et svar på planer om ny skiflygingsbakke i Rødkleiva i Oslo. Planene innebar blant annet å grave hoppbakken lenger inn i terrenget for å gi mer vindskjerming, nytt stillas, dommertårn og et servicesenter i hoppsenteret. 20. april 2005 gikk styret i Norges Skiforbund inn for Rødkleiva som nytt nasjonalanlegg for skiflyging, og stoppet dermed videre utbyggingsplaner i Vikersund.[4] Våren 2008 gjorde Norges Skiforbund om sitt Rødkleiva-vedtak[5], Vikersund fikk Verdensmesterskapet i 2012 og fire renn vinteren 2009.[6]

Høsten 2006 ble det satt i gang montering av flomlys i skiflygingsbakken. Med dette ble Vikersundbakken verdens første skiflygingsbakke med permanent flombelysning. Senere har også Heini Klopfer-bakken i Oberstdorf fått flomlysanlegg.

De første verdenscuprennene ble avholdt i 2007, uten at noen greide å hoppe over Müllers 219 meter. Anders Jacobsen vant rennet. Da Vikersund fikk VM i skiflyging 2012 og forsikringer om nye verdenscuprenn satte man i gang med å utbedre hele hoppanlegget. Før verdenscuprennene i mars 2009 ble sletteområdet i skiflygingsbakken flatet ut, for å gi plass til flere tilskuere og bedre sikkerheten.

Normalbakken K90 ble bygget om til storbakke (K105), for å tåle hopp rundt 125 meter. Det ble installert frysespor i både den nye storbakken og skiflygingsbakken. Den nye storbakken fikk bakkestørrelse HS 117 meter. Samtidig skal det bygges en kombinert gildehall og et flerbruksbygg på 3000 kvadratmeter som skal ligge mellom de to største bakkene. Utbyggingene er kostnadsberegnet til ca. 35 millioner kroner.[7]

Under verdenscuprennene i 2009 tangerte Harri Olli bakkerekorden på 219 meter i lagkonkurransen, men hans hopp ble stående som offisiell rekord. Østerrike vant det rennet, mens Gregor Schlierenzauer vant den individuelle konkurransen daget etter. Dette var den siste konkurransen før Vikersundbakken ble bygget om til K195 i 2010.

Vikersundbakken blir verdens største skiflygingsbakke rediger

 
Vikersundbakken anno 2011

I april 2010 startet videre utbygging av hoppanlegget. Det var opprinnelig planlagt å bygge både nytt dommertårn, heis for hopperne og flere andre fasiliteter, men disse prosjektene ventet man foreløpig med, mens selve skiflygingsbakken ble fornyet. Bakken ble større og fikk et nytt tilløp. Tilløpet ble vridd til høyre mens unnarennet ble flyttet til venstre i forhold til det gamle. Det betyr at vinden som kommer inn i bakken sannsynligvis kommer oftere rett forfra enn før, da den kom mer på skrå. Bedre vindskjerming mot sidevind var også en ny utbedring av anlegget, og vinden vil derfor ikke hindre arrangering av renn like ofte.[8]

Tilløpet fikk en vinkel på 36°, mens det gamle var så bratt som 40,37°. Bakkestørrelsen ble økt fra HS 207 til HS 225 meter, så stor som regelverket til FIS tillater. Høydeforskjellen fra hoppkanten til sletta ble også økt til den størrelsen som regelverket tillater, til 135 meter. HS 225 er forøvrig 10 meter lenger enn rekordbakken i Planica, Letalnica. Utbyggingen gjorde at Vikersundbakken kunne oppnå lengder over verdensrekorden i den slovenske bakken. Janos og Sebastian Gorisek laget bakkeprofilen til den nye bakken, akkurat som de gjorde til Letalnica.[9] Ombyggingen kostet 80 millioner kroner, hvorav regjeringen støttet prosjektet med 23 millioner.[10]

Anlegget var ferdig og ble godkjent av en representant fra FIS 2. februar 2011, en drøy uke før åpningsrennet i bakken. De første verdenscuprennene i den nye bakken ble holdt 12.-13. februar, og var forøvrig prøve-VM. Johan Remen Evensen satte verdensrekord med 243,0 meter i prøveomgangen 11. februar, før han forbedret den til 246,5 meter under kvalifiseringen. Østerrikske Gregor Schlierenzauer vant imidlertid begge rennene, men måtte dele seieren i det første rennet med Evensen.

Til verdenscuprennene 25.–27. januar 2013 er bakken ytterligere utbygget.

I februar 2015 ble bakken reklassifisert og K-punkt ble flyttet fra 195 til 200 meter. Bakkestørrelsen på 225 meter ble ikke endret.[11]

Bakkerekorder rediger

Den første bakkerekorden var 85 meter og ble satt i 1936, av Kongsberg-hopperen Hilmar Myhra.

Anerkjente bakkerekorder settes kun i renn på høyt nivå, eller på trening i skiflygingsbakker. Det ble imidlertid tidlig gjort flere hopp under trening i Vikersundbakken som til da var lengst i Norge, uten at de dermed ble godkjent som bakkerekord. Hilmar Myhra satte «norgesrekord» med 92,5 meter 8. februar 1936.[12] Rekorden ble forbedret til 94 meter av Alf Andersen 25. februar samme år.[13] Også Arne Hoels bakkerekord på 98 meter 18. februar 1951 var det til da lengste skihoppet i Norge.[14] Derimot fikk ikke Vikersundbakken det første hoppet over 100 meter i Norge - det ble gjort av Asbjørn Aursand i Renabakken 17. februar 1957, der han hoppet 101,5 meter. Fra og med Asbjørn Osnes' bakkerekord på 108,5 meter 15. mars 1958 er alle rekorder for lengste hopp i Norge satt i Vikersundbakken.

Det har blitt satt åtte verdensrekorder i Vikersundbakken. I 1966 hoppet Bjørn Wirkola (Norge) 146 meter. Året etter forbedret Reinhold Bachler (Østerrike) verdensrekorden til 154 meter.

Under prøvehopping 27. februar 1980 landet prøvehopperen Ivar Harry Nilsen på 166 meter, 9 meter lenger enn František Nováks bakkerekord på 157 meter. Nilsen greide imidlertid ikke å stå på hoppet.[15]

Første gang kvinner fikk hoppe i Vikersundbakken var prøvehopping under mennenes kontinentalcuprenn 6. mars 2004, hvor Anette Sagen hadde det lengste hoppet med 174,5 meter. Dagen etter hoppet Helena Olsson (Sverige) like langt. Det er de lengste stående hopp som er gjort av kvinner i Norge, men ikke verdensrekord, siden Daniela Iraschko (Østerrike) hoppet ca. 200 meter i Kulm i 2003. I et testrenn 13. mars 2009 hoppet Anette Sagen 177 meter, men falt.

Foran lagkonkurransen i verdenscupen 14. mars 2009 var den anerkjente bakkerekorden 214,5 meter, satt av Michael Uhrmann (Tyskland) i verdenscupen 12. januar 2007. I det samme rennet hoppet Martin Koch (Østerrike) 220,5 meter, men falt. Roland Müller (Østerrike) hoppet 219 meter i kontinentalcupen 6. mars 2004, men hoppet regnes ikke som bakkerekord, fordi det ikke ble gjort i verdenscupen eller VM.

I et testrenn 12. mars 2009 hoppet Børge Gellein Blikeng 220,5 meter stående. Under verdenscuprennet 14. mars 2009 forbedret først Martin Koch den anerkjente bakkerekorden til 216,5 meter, før Harri Olli (Finland) hoppet 219 meter. I rennets siste hopp nådde Gregor Schlierenzauer (Østerrike) 224 meter, men falt.

Etter siste ombygging hoppet Andreas Vilberg 220,5 meter under prøvehopping 10. februar 2011.[16]

Den 15. februar 2015 hoppet russiske Dmitrij Vasiljev 254 meter under kvalifiseringen til det samme rennet hvor Anders Fannemel forbedret verdensrekorden til 251,5 meter, men ble dømt fall siden han var nede med ryggen etter landing.

Dato Navn Lengde
1936   Hilmar Myhra 85 m
17. februar 1946   Arnholdt Kongsgård 87,5 m
14. mars 1948[17]   Arnholdt Kongsgård 88,5 m
14. mars 1948[17]   Evert Karlsson 88,5 m
18. februar 1951[18]   Arnholdt Kongsgård 89,5 m
18. februar 1951[14]   Arne Hoel 98 m
10. mars 1957   Arne Hoel 100,5 m
15. mars 1958   Asbjørn Osnes 108,5 m
27. mars 1960[19]   Markku Maatela 115 m
27. mars 1960   Paavo Lukkariniemi 116,5 m
1966   Bjørn Wirkola 145 m  
13. mars 1966   Bjørn Wirkola 146 m  
12. mars 1967   Reinhold Bachler 154 m  
20. mars 1977   František Novák 157 m
15. februar 1986   Piotr Fijas 163 m
25. februar 1990   Matti Nykänen 171 m
25. februar 1990   Dieter Thoma 171 m
18. februar 1995   Lasse Ottesen 175 m
18. februar 1995   Andreas Goldberger 179 m
Dato Navn Lengde
19. februar 1995   Janne Ahonen 187 m
19. februar 1995   Andreas Goldberger 188 m
1. mars 1998   Frode Håre 192,5 m
1. mars 1998   Takanobu Okabe 194 m
11. februar 2000   Andreas Goldberger 196 m
11. februar 2000   Sven Hannawald 206,5 m
11. februar 2000   Andreas Goldberger 207 m
11. januar 2007   Janne Ahonen 212,5 m
12. januar 2007   Michael Uhrmann 214,5 m
14. mars 2009   Martin Koch 216,5 m
14. mars 2009   Harri Olli 219 m
11. februar 2011   Daiki Itō 220 m
11. februar 2011   Johan Remen Evensen 243 m  
11. februar 2011   Johan Remen Evensen 246,5 m  
14. februar 2015   Peter Prevc 250 m  
15. februar 2015   Anders Fannemel 251,5 m  
18. mars 2017   Robert Johansson 252 m  
18. mars 2017   Stefan Kraft 253,5 m  

Renn rediger

Dato Vinner Andre Tredje Type renn
1936   Hilmar Myhra[20] ? ? Vikersundrennet
1937   Reidar Andersen[21] ? ? Vikersundrennet
1938 ? ? ? Vikersundrennet
1939 ? ? ? Vikersundrennet
1940   Reidar Andersen[21] ? ? Vikersundrennet
17. februar 1946[22]   Arnholdt Kongsgård   Reidar Andersen   Vidar Lindboe-Hansen Vikersundrennet
9. mars 1947[23]   Thorleif Schjelderup   Svein Haakonsen   Hans Kaarstein Vikersundrennet
14. mars 1948[24]   Arnholdt Kongsgård   Ivar Nilsen   Christian Mohn Vikersundrennet
1949 Avlyst Vikersundrennet
19. mars 1950[25]   Hans Bjørnstad   Per Gilhuus   Birger Arnesen Vikersundrennet
18. februar 1951[26]   Kjell Knarvik   Arne Hoel   Reidar Andersen Vikersundrennet
2. mars 1952[27]   Arnfinn Bergmann   Arne Hoel   Svein Lien Vikersundrennet
8. mars 1953[28][29]   Georg Thrane   Per Thyness   Thorleif Schjelderup Vikersundrennet
28. februar 1954[30]   Asgeir Dølplads ? ? Vikersundrennet
3. april 1954 ? ? ? Nasjonalt renn
26. mars 1955[31]   Arnfinn Karlstad   Simon Slåttvik   Erling Kroken Vikersundrennet, utsatt fra 13. pars pga. vind[32]
4. mars 1956[33]   Asbjørn Osnes ? ? Vikersundrennet
10. mars 1957[34]   Arne Hoel   Simon Slåttvik   Asbjørn Osnes Vikersundrennet
15. mars 1958 ? ? ? Vikersundrennet
1. mars 1959[35]   Arne Hoel   Odd A. Brevik   Olinius Skaaret Vikersundrennet
27. mars 1960[36]   Markku Maatela   Paavo Lukkariniemi   Asbjørn Osnes Vikersundrennet
5. mars 1961[37]   Asbjørn Osnes ? ? Vikersundrennet
4. mars 1962[38]   Olinius Skaaret   Pekka Remes   Vesa Ekholm Vikersundrennet
10. mars 1963[39]   Torbjørn Yggeseth   Torgeir Brandtzæg   Raimo Vitikainen Vikersundrennet
8. mars 1964[40]   Toralf Engan   Bjørn Wirkola   Christoffer Selbekk Vikersundrennet
13. mars 1966[41][42]   Bjørn Wirkola   Toralf Engan   Christoffer Selbekk Vikersundrennet
11.-12. mars 1967[43]   Reinhold Bachler   Jiří Raška   Bjørn Wirkola Skiflygingsuke
10. mars 1968 Avlyst pga. vind[44] Skiflygingsuke
8.-9. mars 1969[45]   Bjørn Wirkola   Jiří Raška   Zbyněk Hubač Skiflygingsuke
27.-28. februar 1971[46]   Frithjof Prydz   Zbyněk Hubač   Bent Tomtum Skiflygingsuke
17.-18. februar 1973 Avlyst pga. snømangel[47] Skiflygingsuke
22.-23. februar 1975[48]   Reinhold Bachler   Hans Wallner   Edi Federer Skiflygingsuke
18.-20. februar 1977   Walter Steiner   Toni Innauer   Henry Glaß VM i skiflyging
29. februar-2. mars 1980   Per Bergerud   Stanisław Bobak   Ján Tánczos Verdenscup, sammenlagt over tre dager,
2. dag avlyst pga. vind
18. februar 1983   Matti Nykänen   Pavel Ploc
  Hans Wallner
Verdenscup
19. februar 1983   Matti Nykänen   Horst Bulau   Tuomo Ylipulli Verdenscup
20. februar 1983   Matti Nykänen   Olav Hansson   Pavel Ploc Verdenscup
15. februar 1986   Andreas Felder   Matti Nykänen   Piotr Fijas Verdenscup
16. februar 1986   Andreas Felder   Ernst Vettori   Matti Nykänen Verdenscup
24.-25. februar 1990   Dieter Thoma   Matti Nykänen   Jens Weißflog VM i skiflyging, 1. dag avlyst pga. snømangel
20. mars 1993 Avlyst pga. vind Verdenscup
21. mars 1993 Avlyst pga. vind Verdenscup
18. februar 1995   Andreas Goldberger   Takanobu Okabe   Lasse Ottesen Verdenscup
19. februar 1995   Andreas Goldberger   Takanobu Okabe   Roberto Cecon Verdenscup
1. mars 1998   Andreas Widhölzl   Sven Hannawald   Akira Higashi Verdenscup, utsatt fra 28. februar
1. mars 1998   Takanobu Okabe   Hiroya Saitō   Noriaki Kasai Verdenscup
14. februar 2000   Sven Hannawald   Andreas Widhölzl   Janne Ahonen VM i skiflyging, utsatt fra 12.-13. februar
6. mars 2004   Roland Müller   Olav Magne Dønnem   Balthasar Schneider Kontinentalcup
7. mars 2004   Roland Müller   Balthasar Schneider   Martin Koch Kontinentalcup
13. januar 2007   Anders Jacobsen   Thomas Morgenstern   Matti Hautamäki Verdenscup
14. januar 2007 Avlyst pga. vind Verdenscup
14. mars 2009   Østerrike
Martin Koch
Wolfgang Loitzl
Thomas Morgenstern
Gregor Schlierenzauer
  Finland
Matti Hautamäki
Kalle Keituri
Ville Larinto
Harri Olli
  Norge
Johan Remen Evensen
Bjørn Einar Romøren
Anders Bardal
Anders Jacobsen
Verdenscup, lagkonkurranse
15. mars 2009   Gregor Schlierenzauer   Simon Ammann   Dmitrij Vasiljev Verdenscup
12. februar 2011   Gregor Schlierenzauer
  Johan Remen Evensen
  Simon Ammann Verdenscup
13. februar 2011   Gregor Schlierenzauer   Johan Remen Evensen   Adam Małysz Verdenscup
25. februar 2012   Robert Kranjec   Rune Velta   Martin Koch VM i skiflyging
26. februar 2012   Østerrike
Thomas Morgenstern
Andreas Kofler
Gregor Schlierenzauer
Martin Koch
  Tyskland
Andreas Wank
Richard Freitag
Maximilian Mechler
Severin Freund
  Slovenia
Jernej Damjan
Jurij Tepeš
Jure Šinkovec
Robert Kranjec
VM i skiflyging, lagkonkurranse
26. januar 2013   Gregor Schlierenzauer   Simon Ammann   Robert Kranjec Verdenscup
27. januar 2013   Robert Kranjec   Michael Neumayer   Gregor Schlierenzauer Verdenscup
14. februar 2015   Peter Prevc   Anders Fannemel   Noriaki Kasai Verdenscup
15. februar 2015   Severin Freund   Anders Fannemel   Johann André Forfang Verdenscup
12. februar 2016   Robert Kranjec   Kenneth Gangnes   Noriaki Kasai Verdenscup, flyttet fra Oslo
13. februar 2016   Peter Prevc   Johann André Forfang   Robert Kranjec Verdenscup
14. februar 2016   Peter Prevc   Stefan Kraft   Andreas Stjernen Verdenscup
18. mars 2017   Norge
Daniel André Tande
Robert Johansson
Johann André Forfang
Andreas Stjernen
  Polen
Piotr Żyła
Dawid Kubacki
Maciej Kot
Kamil Stoch
  Østerrike
Michael Hayböck
Manuel Fettner
Gregor Schlierenzauer
Stefan Kraft
Verdenscup, Raw Air, lagkonkurranse
19. mars 2017   Kamil Stoch   Noriaki Kasai   Michael Hayböck Verdenscup, Raw Air

Referanser rediger

  1. ^ https://www.abcnyheter.no/nyheter/sport/2023/03/19/195910911/klinec-vant-historiens-forste-skiflygingsrenn-for-kvinner-i-vikersund
  2. ^ Dagbladet 11.01.2005
  3. ^ Vikersund.no, Nye Vikersund presentert.[død lenke]
  4. ^ Dagbladet 20.04.1005 «Skistyret vedtar Rødkleiva»
  5. ^ Drammens Tidende 08.06.2008, «Full klaff for Vikersund»[død lenke]
  6. ^ Drammens Tidende 30.08.2008, lederartikkel[død lenke]
  7. ^ Vikersund.no besøkt 19.08.2008 Arkivert 2. oktober 2008 hos Wayback Machine.
  8. ^ «Slik blir monsterbakken». Drammens Tidende. 24. mars 2010. Besøkt 5. april 2010. 
  9. ^ «Den nye skiflygingsbakken». vikersund.no. 2. november 2010. Arkivert fra originalen 22. mars 2010. Besøkt 5. april 2010. 
  10. ^ «Regjeringen gir 23 millioner til Vikersund-bakken». vg.no. 18. mars 2010. Besøkt 5. april 2010. 
  11. ^ Flying Team Vikersund AS: Vikersund godkjent som K-200 Arkivert 12. februar 2015 hos Wayback Machine. (12. februar 2015)
  12. ^ Bergens Arbeiderblad: Det lengste skihopp i Norge (s. 6, 10. februar 1936, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  13. ^ Jarlsberg og Larviks Amtstidende: Lengste skihopp i Norge (s. 2, 26. februar 1936, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  14. ^ a b Arbeiderbladet: Arne Hoel flyttet "Norgesrekorden" til 98 meter (s. 9, 19. februar 1951, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  15. ^ Moss Avis: Hoppet 166 meter i Vikersund - det lengste hoppet i Norden (s. 9, 28. februar 1980, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  16. ^ Vikersund.no: Tangerte lengste hopp i Vikersund[død lenke] (10. februar 2011)
  17. ^ a b Buskeruds Blad: Arnold Kongsgård flyttet rekorden til 88.5 meter i Vikersund-bakken (s. 6, 15. mars 1948, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  18. ^ VG: 50 hopp over 90-meter`n i Vikersund (s. 6, 19. februar 1951, arkivert hos Retriever Norge)
  19. ^ Klang har navnet (s. 47)
  20. ^ Klang har navnet (s. 44)
  21. ^ a b Klang har navnet (s. 45)
  22. ^ VG: Lovende generalprøve på N. M. i Vikersundbakken (s. 6, 18. februar 1946, arkivert hos Retriever Norge)
  23. ^ VG: Fulltreffer for Thorleif Schjelderup i Vikersundbakken (s. 7, 10. mars 1947, arkivert hos Retriever Norge)
  24. ^ VG: Arnholdt Kongsgaard og Evert Karlsson hoppet 88.5 meter i Vikersundbakken (s. 7, 15. mars 1948, arkivert hos Retriever Norge)
  25. ^ VG: Strålende kvalitetsrenn og ny vellykt Holmenkolldag på Modum (s. 6, 20. mars 1950, arkivert hos Retriever Norge)
  26. ^ VG: 50 hopp over 90-meter'n i Vikersund (s. 7, 19. februar 1951, arkivert hos Retriever Norge)
  27. ^ VG: Bergmann og Hoel i særklasse i vellykt Vikersundrenn (s. 7, 3. mars 1952, arkivert hos Retriever Norge)
  28. ^ VG: Ettersesongrennene tar prisen (s. 6, 9. mars 1953, arkivert hos Retriever Norge)
  29. ^ VG: De beste (s. 7, 9. mars 1953, arkivert hos Retriever Norge)
  30. ^ VG 1. mars 1954
  31. ^ VG: De beste (s. 6, 28. mars 1955, arkivert hos Retriever Norge)
  32. ^ VG: Skiflygeruke i Vikersund neste år (s. 7, 14. mars 1955, arkivert hos Retriever Norge)
  33. ^ VG: Positivt i Vikersundbakken. VG-kameraet forteller om effektiv sats - men avslører andre svakheter (s. 7, 5. mars 1956, arkivert hos Retriever Norge)
  34. ^ VG: Helgens resultater (s. 6, 11. mars 1957, arkivert hos Retriever Norge)
  35. ^ VG: Helgens resultater (s. 12, 2. mars 1959, arkivert hos Retriever Norge)
  36. ^ VG: Helgens resultater (s. 12, 28. mars 1960, arkivert hos Retriever Norge)
  37. ^ VG: Devor best på hjemmefronten (s. 12, 6. mars 1961, arkivert hos Retriever Norge)
  38. ^ VG: Helgens resultater (s. 8, 5. mars 1962, arkivert hos Retriever Norge)
  39. ^ VG: Vikersundrennet (s. 14, 11. mars 1963, arkivert hos Retriever Norge)
  40. ^ VG: Resultatene (s. 20, 9. mars 1964, arkivert hos Retriever Norge)
  41. ^ Firda Folkeblad: Skihopp på 146 m. (s. 2, 14. mars 1966, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  42. ^ Adam Kwieciński: Resultater (besøkt 4. juni 2015)
  43. ^ VG: Resultatene (s. 18, 13. mars 1967, arkivert hos Retriever Norge)
  44. ^ VG: Venting og skuffelser - men vi kommer igjen (s. 16, 11. mars 1968, arkivert hos Retriever Norge)
  45. ^ VG: Resultatene (s. 14, 10. mars 1969, arkivert hos Retriever Norge)
  46. ^ VG: VGs resultatbørs (s. 25, 1. mars 1971, arkivert hos Retriever Norge)
  47. ^ VG: Skiflygings uken ble avlyst - og Vikersund IF ut i økonomisk krise! (s. 26, 6. februar 1973, arkivert hos Retriever Norge)
  48. ^ VG: VGs resultatbørs (s. 31, 24. februar 1975, arkivert hos Retriever Norge)

Eksterne lenker rediger