Heini Klopfer-bakken

Heini Klopfer-bakken (tysk: Heini-Klopfer-Skiflugschanze) er en skiflygingsbakke i Oberstdorf i Tyskland. Bakken ligger i dalen Birgsautal (også kalt Stillachtal) sør for Oberstdorf, og har identisk størrelse som Kulm i Bad Mitterndorf. Bakken har K-punkt 200 meter og bakkestørrelse 235 meter.[1] Bakkerekorden er 242,5 meter, satt av Domen Prevc (Slovenia) i kvalifiseringen til den individuelle konkurransen 20. mars 2022. Skiflygingsbakken har en tilskuerkapasitet på 40 000 og er eid av Skiclub 1906 Oberstdorf.

Heini Klopfer-bakken
(Heini-Klopfer-Skiflugschanze)
Heini Klopfer-bakken i februar 2008
StedTysklands flagg Oberstdorf
Konstruktør, arkitektClaus-Peter Horle
Åpnet1950
Siste større ombygging2016
K-punkt (bakkest.)K200 (HS235)
Anerkjent bakkerekord242,5 m – Slovenias flagg Domen Prevc, 20. mars 2022
Tilskuerkap.40 000
Kart
Heini Klopfer-bakken
47°22′31″N 10°16′09″Ø
Wikimedia Commons Heini Klopfer-bakken
(Heini-Klopfer-Skiflugschanze) på Commons
Tårnet i skiflygingsbakken

Tårnet av spennbetong er et landemerke i området, og omtales iblant av lokalbefolkningen som «Det skjeve tårn i Oberstdorf». I tårnet er det varmestue og smøreboder, toalett og kiosk, samt en 75 meter lang skråheis med plass til tolv personer og ski. Plattformen på toppen har plass til 100 personer.[2] Tårnet er tegnet av arkitekt Claus-Peter Horle fra Oberstdorf.[3]

Historie rediger

I årene etter 2. verdenskrig ble tyske idrettsfolk i stor grad utestengt fra konkurranser i utlandet, blant annet vinter-OL i St. Moritz i 1948 og skiflyging i rekordbakken i Planica. Tre skihoppere fra Oberstdorf, Sepp Weiler, Heini Klopfer og Toni Brutscher, tok initiativet til å få bygd en skiflygingsbakke i Oberstdorf. Tre andre steder, Baiersbrunn, Bayerisch Gmain og Ruhpolding, tok opp kampen om å få bygd kjempebakken hos seg. Baiersbrunn og Bayerisch Gmain trakk seg, mens Oberstdorf vant 19-3 over Ruhpolding i en avstemning i det bayerske skiforbundet i februar 1949, og det ble vedtatt at skiflygingsbakken skulle bygges i Oberstdorf.

Bakken ble tegnet av Heini Klopfer, som av yrke var arkitekt.[4] Byggingen tok 5 måneder, og bakken ble først prøvd den 2. februar 1950. Første hopper var Klopfer, som nådde 90 meter. I den første skiflygingsuka satte østerrikeren Willi Gantschnigg verdensrekord med 124 meter den 28. februar 1950.[5] De neste dagene ble rekorden forbedret to ganger. Sepp Weiler hoppet 127 meter 2. mars, og dagen etter hoppet svensken Dan Netzell 135 meter.

Fra starten av måtte hopperne kvalifisere seg i renn i den mindre Schattenbergbakken (som fra 1953 ble brukt under den nystartede tysk-østerrikske hoppuka) før de fikk lov til å hoppe i skiflygingsbakken i Oberstdorf. De tre første skiflygingsukene var det ikke stildømming i skiflygingsbakken, men fra og med skiflygingsuka i 1955 ble det gitt stilkarakterer og poengene ble regnet ut på samme måte som i andre hoppbakker.[6]

Foran skiflygingsuka i 1970 ble bakken oppkalt etter Heini Klopfer, som døde i november 1968, bare 50 år gammel. Han var ikke bare en av initiativtakerne til å få bygd skiflygingsbakken i Oberstdorf, han var også hoppbakkearkitekt i FIS, og tegnet omtrent 250 hoppbakker.[7]

Bakken er utbygd i to omganger, i 1972 og 1997-1999. Opprinnelig hadde bakken ovarenn (tårn) av tre, men det ble revet og erstattet av en betongkonstruksjon i 1972. Ved senere ombygginger er blant annet bakkeprofilen blitt justert, og bakken er blitt utvidet ved at sletta har blitt gravd ut. Skiflygingsbakken ble i 2008 utstyrt med flomlysanlegg.

 Bakken er en mordkatapult 

Hopper Horst Queck etter at to hoppere hadde falt stygt i skiflygingsuka 1970[8]

Før innføringen av verdenscupen ble det arrangert skiflygingsuke i bakken i 1950, 1951, 1952, 1955, 1958, 1961, 1964, 1967, 1970, 1976 og 1979. Bakken har vært arena for VM i skiflyging seks ganger, i 1973, 1981, 1988, 1998, 2008 og 2018. Siden 1980 har alle renn i bakken utenom verdensmesterskapene inngått i verdenscupen.

 
Skilt som markerte Roar Ljøkelsøys bakkerekord på 223 meter.
Foto: Kamil Suchożebski

Skiflygingsuka i 1970 ble avbrutt etter to stygge fall. Jugoslaven Vinko Bogatajs spektakulære fall på hoppet gjorde ham kjent i USA, etter at fallet i mange år ble brukt som en fast del av åpningssekvensen til sportsprogrammet Wide World of Sports på fjernsynsnettverket ABC.[9]

Heini Klopfer-bakken regnes i dag som en relativt sikker skiflygingsbakke. Kulen og unnarennet er omgitt av skog, og det gjør bakken nokså lite ømfintlig for sidevind, som ellers kan være et problem i store hoppbakker.

Skiflygingsbakken ble ombygd før verdenscuprennene i februar 2017 og VM i skiflyging i 2018 som ble arrangert i bakken. Betongkonstruksjonen som utgjør tilløpet ble kraftig endret og forkortet, samtidig som bakken ble forlenget opp mot det nye tilløpet. I tillegg ble bakken utvidet i overgangen mot sletta. Nye tribuner var også på plass til verdenscuprennet i februar 2017. Ny hillsize var 225 meter med kritisk punkt på 200 meter.

Etter at FIS i 2017 justerte reglene for fastsettelse av K-punkt og bakkestørrelse, fikk Heini Klopfer-bakken endret bakkestørrelse til 235 meter, uten at det var gjort noen videre utbygging av selve bakken. Den har dermed samme bakkestørrelse som Kulm (Bad Mitterndorf), men litt mindre enn bakkene i Vikersund og Planica.[1][10]

Verdensrekorder og bakkerekorder rediger

Det har til sammen blitt satt 20 verdensrekorder i skiflygingsbakken i Oberstdorf. Bare den nåværende og tidligere skiflygingsbakken i Planica (til sammen) har flere verdensrekorder. Den siste verdensrekorden i Oberstdorf ble satt av finske Matti Nykänen med 185 meter den 17. mars 1984. Gjeldende bakkerekord er 242,5 meter, satt av Domen Prevc (Slovenia) 20. mars 2022.

Dato Navn Lengde
28. februar 1950   Willi Gantschnigg 124 m  
2. mars 1950   Sepp Weiler 127 m  
3. mars 1950   Dan Netzell 135 m  
2. mars 1951   Tauno Luiro 139 m  
24. februar 1961   Jože Šlibar 141 m  
15. februar 1964   Kjell Sjöberg 141 m  
15. februar 1964   Dalibor Motejlek 142 m  
16. februar 1964   Nilo Zandanel 144 m  
10. februar 1967   Lars Grini 147 m  
10. februar 1967   Kjell Sjöberg 148 m  
11. februar 1967   Lars Grini 150 m  
8. mars 1973   Walter Schwabl 151 m
8. mars 1973   Rudi Wanner 158 m
8. mars 1973   Heinz Wosipiwo 161 m
8. mars 1973   Walter Schwabl 162 m
9. mars 1973   Heinz Wosipiwo 169 m  
4. mars 1976   Geir Ove Berg 173 m  
5. mars 1976   Toni Innauer 174 m  
5. mars 1976   Falko Weißpflog 174 m  
7. mars 1976   Toni Innauer 176 m  
26. februar 1981   Armin Kogler 180 m  
Dato Navn Lengde
16. mars 1984   Matti Nykänen 182 m  
16. mars 1984   Matti Nykänen 182 m  
17. mars 1984   Matti Nykänen 185 m  
24. januar 1992   Andreas Felder 188 m
23. februar 1995   Nicolas Jean-Prost 193 m
22. januar 1998   Lasse Ottesen 193,5 m
22. januar 1998   Henning Stensrud 194,5 m
22. januar 1998   Dieter Thoma 197 m
23. januar 1998   Lasse Ottesen 200 m
23. januar 1998   Stefan Horngacher 200,5 m
23. januar 1998   Sven Hannawald 201 m
25. januar 1998   Sven Hannawald 205 m
25. januar 1998   Dieter Thoma 207 m
25. januar 1998   Dieter Thoma 209 m
1. mars 2001   Andreas Widhölzl 211 m
1. mars 2001   Andreas Widhölzl 216 m
7. februar 2004   Roar Ljøkelsøy 223 m
14. februar 2009   Harri Olli 225,5 m
4. februar 2017   Andreas Wellinger 234,5 m
5. februar 2017   Andreas Wellinger 238 m
19. januar 2018   Daniel-André Tande 238,5 m
20. mars 2022  Domen Prevc 242,5 m

Renn rediger

Dato Vinner Andre Tredje Type renn
28. februar-5. mars 1950[11]   Sepp Weiler   Andreas Däscher   Dan Netzell Skiflygingsuke
3.-4. mars 1951[12]   Tauno Luiro   Fritz Schneider   Sepp Bradl Skiflygingsuke
29. februar-2. mars 1952[13]   Sepp Weiler   Toivo Lauren   Hans Bjørnstad Skiflygingsuke
26.-27. februar 1955[14]   Hemmo Silvennoinen   Jack Alfredsen   Toni Brutscher Skiflygingsuke
21.-23. mars 1958[15]   Helmut Recknagel   Andreas Däscher   Raimo Vitikainen Skiflygingsuke
25.-26. februar 1961[16]   Helmut Recknagel   Otto Leodolter   Wolfgang Happle Skiflygingsuke
15.-16. februar 1964[17]   Kjell Sjöberg   Paavo Lukkariniemi   Giacomo Aimoni
  Max Golser
  Nilo Zandanel
Skiflygingsuke
11.-12. februar 1967[18]   Lars Grini   Peter Lesser   Kjell Sjöberg Skiflygingsuke
7.-8. mars 1970[19]   Josef Matouš   Rudolf Höhnl   Reinhold Bachler Skiflygingsuke, 2. dag avlyst
10.-11. mars 1973   Hans-Georg Aschenbach   Walter Steiner   Karel Kodejška VM i skiflyging, 2. dag avlyst
5.-7. mars 1976[20]   Toni Innauer   Heinz Wosipiwo   Hans Wallner Skiflygingsuke
2.-4. mars 1979[21]   Andreas Hille   Josef Samek   Leoš Škoda Skiflygingsuke
27. februar-1. mars 1981   Jari Puikkonen   Armin Kogler   Tom Levorstad VM i skiflyging
17. mars 1984   Matti Nykänen   Pavel Ploc   Jens Weißflog Verdenscup
18. mars 1984   Matti Nykänen   Jens Weißflog
  Pavel Ploc
Verdenscup
12.-13. mars 1988   Ole Gunnar Fidjestøl   Primož Ulaga   Matti Nykänen VM i skiflyging, 1. dag avlyst
25. januar 1992   Werner Rathmayr   Andreas Felder   Mikael Martinsson Verdenscup
26. januar 1992   Werner Rathmayr   Andreas Felder   Andreas Goldberger Verdenscup
25. februar 1995   Andreas Goldberger   Roberto Cecon   Jens Weißflog Verdenscup
24. januar 1998   Sven Hannawald   Kazuyoshi Funaki   Kristian Brenden VM i skiflyging 1. dag, verdenscup
25. januar 1998   Kazuyoshi Funaki   Dieter Thoma   Sven Hannawald VM i skiflyging 2. dag, verdenscup
24.-25. januar 1998   Kazuyoshi Funaki   Sven Hannawald   Dieter Thoma VM i skiflyging sammenlagt
3. mars 2001   Risto Jussilainen   Veli-Matti Lindström   Matti Hautamäki Verdenscup
4. mars 2001   Martin Schmitt   Adam Małysz   Risto Jussilainen Verdenscup
7. februar 2004   Roar Ljøkelsøy   Janne Ahonen   Noriaki Kasai Verdenscup
8. februar 2004 Avlyst på grunn av for dårlige vindforhold. Verdenscup
27. januar 2007 Flyttet til Schattenbergbakken på grunn av snømangel. Verdenscup
28. januar 2007 Flyttet til Schattenbergbakken på grunn av snømangel. Verdenscup
22.-23. februar 2008   Gregor Schlierenzauer   Martin Koch   Janne Ahonen VM i skiflyging
24. februar 2008   Østerrike
Martin Koch
Thomas Morgenstern
Andreas Kofler
Gregor Schlierenzauer
  Finland
Janne Happonen
Harri Olli
Matti Hautamäki
Janne Ahonen
  Norge
Bjørn Einar Romøren
Anders Bardal
Tom Hilde
Anders Jacobsen
VM i skiflyging, lagkonkurranse
14. februar 2009   Harri Olli   Anders Jacobsen   Johan Remen Evensen Verdenscup
15. februar 2009   Finland
Kalle Keituri
Juha-Matti Ruuskanen
Matti Hautamäki
Harri Olli
  Russland
Denis Kornilov
Pavel Karelin
Ilja Rosljakov
Dmitrij Vasiljev
  Østerrike
Wolfgang Loitzl
Markus Eggenhofer
Andreas Kofler
Martin Koch
Verdenscup, lagkonkurranse
30. januar 2010   Østerrike
Martin Koch
Andreas Kofler
Wolfgang Loitzl
Gregor Schlierenzauer
  Norge
Johan Remen Evensen
Tom Hilde
Anders Jacobsen
Bjørn Einar Romøren
  Finland
Matti Hautamäki
Kalle Keituri
Janne Ahonen
Harri Olli
Verdenscup, lagkonkurranse
31. januar 2010   Anders Jacobsen   Robert Kranjec   Johan Remen Evensen Verdenscup
5. februar 2011   Martin Koch   Tom Hilde   Gregor Schlierenzauer Verdenscup
6. februar 2011   Østerrike
Thomas Morgenstern
Andreas Kofler
Gregor Schlierenzauer
Martin Koch
  Norge
Johan Remen Evensen
Anders Jacobsen
Bjørn Einar Romøren
Tom Hilde
  Tyskland
Michael Neumayer
Richard Freitag
Michael Uhrmann
Severin Freund
Verdenscup, lagkonkurranse
18. februar 2012   Martin Koch   Daiki Itō   Simon Ammann Verdenscup
19. februar 2012   Slovenia
Jurij Tepeš
Jure Šinkovec
Peter Prevc
Robert Kranjec
  Østerrike
Thomas Morgenstern
Martin Koch
Andreas Kofler
Gregor Schlierenzauer
  Norge
Anders Fannemel
Rune Velta
Tom Hilde
Anders Bardal
Verdenscup, lagkonkurranse
16. februar 2013   Richard Freitag   Andreas Stjernen  Gregor Schlierenzauer Verdenscup
17. februar 2013   Norge
Anders Jacobsen
Tom Hilde
Anders Bardal
Andreas Stjernen
  Østerrike
Stefan Kraft
Wolfgang Loitzl
Martin Koch
Gregor Schlierenzauer
  Slovenia
Jurij Tepeš
Robert Kranjec
Jaka Hvala
Peter Prevc
Verdenscup, lagkonkurranse
4. februar 2017   Stefan Kraft   Andreas Wellinger   Kamil Stoch Verdenscup
5. februar 2017   Stefan Kraft   Andreas Wellinger   Jurij Tepeš Verdenscup
19.-20. januar 2018   Daniel-André Tande   Kamil Stoch   Richard Freitag VM i skiflyging
21. januar 2018   Norge
Robert Johansson
Andreas Stjernen
Johann André Forfang
Daniel-André Tande
  Slovenia
Jernej Damjan
Anže Semenič
Domen Prevc
Peter Prevc
  Polen
Piotr Żyła
Stefan Hula
Dawid Kubacki
Kamil Stoch
VM i skiflyging, lagkonkurranse
1. februar 2019   Timi Zajc   Dawid Kubacki   Markus Eisenbichler Verdenscup
2. februar 2019   Ryōyū Kobayashi   Markus Eisenbichler   Stefan Kraft Verdenscup
3. februar 2019   Kamil Stoch   Jevgenij Klimov   Dawid Kubacki Verdenscup
19. mars 2022   Stefan Kraft   Žiga Jelar   Timi Zajc Verdenscup
20. mars 2022   Timi Zajc   Piotr Żyła   Stefan Kraft Verdenscup

Referanser rediger

  1. ^ a b FIS: Homologated Jumping Hills Arkivert 12. januar 2018 hos Wayback Machine. (28. desember 2017, besøkt 14. januar 2018)
  2. ^ Skifliegen-Oberstdorf.com: Schanzendaten Arkivert 21. oktober 2007 hos Wayback Machine.
  3. ^ Skijumping-info.de: Heini-Klopfer-Schanze – Oberstdorf[død lenke]
  4. ^ Der Spiegel: Wenn er da runter fliegt (nr. 44/1949, 27. oktober 1949)
  5. ^ «Sepp-Weiler.com: Die Idee zum Bau der Skiflugschanze 1949 -1950». Arkivert fra originalen 19. oktober 2013. Besøkt 18. oktober 2013. 
  6. ^ Ski Magazine: Flying hickories (s. 28-30, februar 1953, publisert på nett av Altius Nordic Ski Club)
  7. ^ Skifliegen-Oberstdorf.com: Heini Klopfer, Visionär in Sachen Schanzenbau Arkivert 9. august 2011 hos Wayback Machine.
  8. ^ Der Spiegel: Unmenschliche Abgründe (nr. 10/1973, 5. mars 1973)
  9. ^ Skiernet.com: Skiing Into History: The Most Memorable Runs
  10. ^ Skisprungschanzen: FIS Ski Jumping Hill Committee adapts rule: Higher security standards effect hill data (15. august 2017, besøkt 14. januar 2018)
  11. ^ Mittelbayerische Zeitung: Netzels 135 Meter blieben unerreicht (s. 8, 6. mars 1950, arkivert hos digiPress)
  12. ^ Passauer Neue Presse: Wie "Raketen-Luiro" am Freitag seine 139 Meter sprang (s. 7, 6. mars 1951, arkivert hos digiPress)
  13. ^ Passauer Neue Presse: Skiflieger segelten auf der Oberstdorfer Flugschanze (s. 7, 3. mars 1952, arkivert hos digiPress)
  14. ^ Passauer Neue Presse: Skiflugwoche in Oberstdorf mit Haltungsnote (s. 4, 28. februar 1955, arkivert hos digiPress)
  15. ^ Passauer Neue Presse: Helmut Recknagel gewann 5. Oberstdorfer Skiflugwoche (s.7, 24. mars 1958, arkivert hos digiPress)
  16. ^ Passauer Neue Presse: Recknagel gewann Oberstdorfer Skifliegen (s. 5, 27. februar 1961, arkivert hos digiPress)
  17. ^ Passauer Neue Presse: Weltrekord in Skifliegen jetzt 144 Meter (s. 10, 17. februar 1964, arkivert hos digiPress)
  18. ^ VG: Resultater av skiflyvningsuken sammenlagt (s. 18, 13. februar 1967, arkivert hos Retriever Norge)
  19. ^ Limburgsch Dagblad: Tsjech Matous beste schansspringer in Oberstdorf (s. 17, 9. mars 1970, arkivert hos Delpher)
  20. ^ VG: VGs resultatbørs (s. 30, 8. mars 1976, arkivert hos Retriever Norge)
  21. ^ VG: Mye hyllest for østtyske Hille (s. 24, 5. mars 1979, arkivert hos Retriever Norge)

Hovedkilder rediger

Eksterne lenker rediger