Verdenscupen i skihopping
Verdenscupen i skihopping arrangeres årlig av det internasjonale skiforbundet (FIS), og er en sesonglang sammenlagtturnering i skihopping i vinterhalvåret for menn og kvinner. Verdenscupen ble første gang arrangert i sesongen 1979/80 for menn og i 2011/12 for kvinner.
Verdenscupen i skihopping | |||
---|---|---|---|
Idrett | Skihopping | ||
Første sesong | 1979/80 | ||
Forbund | Det internasjonale skiforbundet | ||
Offisiell nettside | fis-ski.com | ||
Verdenscupen i skihopping 2024/25 |
Artikkelen inngår i serien om |
---|
Øvelsene |
Konkurranser |
OL • VM • Verdenscup • Kontinentalcup • FIS-cup • Hoppuka • Raw Air • Hoppukevinnere • VM skiflyging • NM |
Hoppbakker |
OL-bakkene • VM-bakkene • Bakker i Norge • Holmenkollen • Vikersund |
Aktivitet |
Verdensrekorder i skihopping • Lengste hopp • Skihopping etter land • Kvinner i skihopping |
Finske Matti Nykänen (1963–2019), (aktiv 1981–91) og polske Adam Małysz (aktiv 1995–2011) har flest sammenlagtseire i verdenscupen; fire sesonger hver. Østerrikeren Gregor Schlierenzauer (aktiv 2006–) har vunnet flest enkeltrenn. Blant kvinnene har japanske Sara Takanashi fire sammenlagtseire og har vunnet flest enkeltrenn, mens norske Anette Sagen har vunnet fem sesonger når kontinentalcupen, som turneringen het før den fikk verdenscupstatus, regnes med.
Verdenscuprennene blir hovedsakelig avholdt i Europa, men med regelmessige konkurranser i Japan og noe sjeldnere i Nord-Amerika. Rennene har blitt avholdt i over 20 forskjellige land, blant annet Østerrike, Bosnia, Canada, Tsjekkia, Finland, Frankrike, Tyskland, Italia, Japan, Kasakhstan, Norge, Polen, Russland, Romania, Slovakia, Slovenia, Sverige, Sveits, Sør-Korea og USA.[1]
Poengsystem
redigerHver sesong består av 25–30 konkurranser, vanligvis to konkurranser i den samme bakken i løpet av en helg. En konkurranse består av to omganger med en kvalifiseringsomgang i forkant. De 10 beste skihopperne i verdenscupen er direktekvalifisert til den første omgangen, mens resten av hopperne må ut i kvalifisering for de resterende 40 plassene. De 30 beste hopperne i den første omgangen går videre til andre omgang, som holdes i omvendt rekkefølge, så de beste i første omgang hopper sist. Det samlede resultatet i første og andre omgang gir resultatet. De som blir topp-30, blir tildelt verdenscuppoeng, der vinneren får 100 poeng, mens nummer 30 får 1 poeng. I lagkonkurransene får topp-8 poeng.[2]
Plass | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | 9 | 10 | 11 | 12 | 13 | 14 | 15 | 16 | 17 | 18 | 19 | 20 | 21 | 22 | 23 | 24 | 25 | 26 | 27 | 28 | 29 | 30 |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Individuelt: 1994– |
100 | 80 | 60 | 50 | 45 | 40 | 36 | 32 | 29 | 26 | 24 | 22 | 20 | 18 | 16 | 15 | 14 | 13 | 12 | 11 | 10 | 9 | 8 | 7 | 6 | 5 | 4 | 3 | 2 | 1 |
Individuelt: 1980–1993 |
25 | 20 | 15 | 12 | 11 | 10 | 9 | 8 | 7 | 6 | 5 | 4 | 3 | 2 | 1 | |||||||||||||||
Lag - Menn | 400 | 350 | 300 | 250 | 200 | 150 | 100 | 50 | ||||||||||||||||||||||
Lag - Mixed | 200 | 175 | 150 | 125 | 100 | 75 | 50 | 25 |
Verdenscupen sammenlagt
redigerKontinentalcup 2004/05 – 2010/11
rediger- Kontinentalcupen for kvinner startet opp sesongen 2004/05, og til og med sesongen 2010/11 var dette øverste nivå for kvinnelige hoppere. Da kvinnenes verdenscup tok til i 2011/12, ble kontinentalcupen kvinnenes internasjonale nivå 2, på linje med mennenes kontinentalcup.[38]
- Til og med sesongen 2007/08 omfattet kontinentalcupen både sommerrenn (på plast) og vinterrenn (på snø). Fra og med sommeren 2008 ble det arrangert separat sommer-kontinentalcup. For årene 2008–2011 er kun vinter-kontinentalcupen tatt med her.
Sesong | Nr. 1 | Nr. 2 | Nr. 3 |
---|---|---|---|
2004/05 | Anette Sagen | Lindsey Van | Daniela Iraschko |
2005/06 | Anette Sagen | Lindsey Van | Jessica Jerome |
2006/07 | Anette Sagen | Ulrike Gräßler | Lindsey Van |
2007/08 | Anette Sagen | Daniela Iraschko | Jacqueline Seifriedsberger |
2008/09 | Anette Sagen | Daniela Iraschko | Ulrike Gräßler |
2009/10 | Daniela Iraschko | Ulrike Gräßler | Anette Sagen |
2010/11 | Daniela Iraschko | Coline Mattel | Eva Logar |
Skiflyging, menn
redigerVinneren av skiflyging sammenlagt mottar en pokal, kalt den lille glass-bollen. Det ble ikke utdelt pokal fra sesongene 2001/02 til 2007/08 på grunn av det lave antallet skiflygingsrenn.[39]
Statistikk
redigerMenn
redigerVinnere av verdenscupen
rediger- Oppdatert per Verdenscupen i skihopping 2022/23
Nr. | Utøvere | Gull | Sølv | Bronse | Totalt |
---|---|---|---|---|---|
1 | Matti Nykänen | 4 | 1 | 0 | 5 |
2 | Adam Małysz | 4 | 0 | 1 | 5 |
3 | Andreas Goldberger | 3 | 0 | 1 | 4 |
4 | Gregor Schlierenzauer | 2 | 3 | 0 | 5 |
5 | Janne Ahonen | 2 | 2 | 4 | 8 |
6 | Kamil Stoch | 2 | 1 | 2 | 5 |
7 | Stefan Kraft | 2 | 2 | 1 | 5 |
8 | Armin Kogler | 2 | 1 | 1 | 4 |
9 | Martin Schmitt | 2 | 1 | 0 | 3 |
10 | Thomas Morgenstern | 2 | 0 | 1 | 3 |
Ryōyū Kobayashi | 2 | 0 | 1 | 3 | |
12 | Primož Peterka | 2 | 0 | 0 | 2 |
Halvor Egner Granerud | 2 | 0 | 0 | 2 | |
14 | Simon Ammann | 1 | 2 | 1 | 4 |
15 | / Jens Weißflog | 1 | 2 | 0 | 3 |
Peter Prevc | 1 | 2 | 0 | 3 | |
17 | Andreas Felder | 1 | 1 | 4 | 6 |
18 | Severin Freund | 1 | 1 | 1 | 3 |
19 | Hubert Neuper | 1 | 1 | 0 | 2 |
Ari-Pekka Nikkola | 1 | 1 | 0 | 2 | |
Anders Bardal | 1 | 1 | 0 | 2 | |
22 | Jakub Janda | 1 | 0 | 0 | 1 |
Toni Nieminen | 1 | 0 | 0 | 1 | |
Espen Bredesen | 1 | 0 | 0 | 1 | |
Vegard Opaas | 1 | 0 | 0 | 1 | |
Jan Boklöv | 1 | 0 | 0 | 1 |
Mestvinnende i enkeltrenn
redigerSist oppdatert: 20. desember 2020. Aktive utøvere i uthevet skrift.
Nasjoner
redigerPlass | Nasjon | Antall | Utøvere |
---|---|---|---|
1. | Østerrike | 257 | 28 |
2. | Finland | 151 | 21 |
3. | Tyskland | 149 | 23 |
derav Tyskland | 115 | 17 | |
derav Øst-Tyskland | 28 | 7 | |
derav Vest-Tyskland | 6 | 2 | |
4. | Norge | 121 | 31 |
5. | Polen | 88 | 9 |
6. | Japan | 81 | 15 |
7. | Slovenia | 59 | 11 |
8. | Tsjekkia (inklusiv Tsjekkoslovakia) | 36 | 9 |
9. | Sveits | 33 | 4 |
10. | Canada | 14 | 2 |
11. | Jugoslavia | 10 | 2 |
12. | Italia | 7 | 2 |
Sverige | 7 | 3 | |
14. | USA | 3 | 3 |
15. | Frankrike | 1 | 1 |
Russland | 1 | 1 |
Utøvere
redigerPlass | Navn | Antall |
---|---|---|
52 | Mika Laitinen | 5 |
Takanobu Okabe | 5 | |
Domen Prevc | 5 | |
Jari Puikkonen | 5 | |
62. | Masahiro Akimoto | 4 |
Per Bergerud | 4 | |
Anders Fannemel | 4 | |
Ole Gunnar Fidjestøl | 4 | |
Daiki Itō | 4 | |
František Jež | 4 | |
Wolfgang Loitzl | 4 | |
Jaroslav Sakala | 4 | |
Jani Soininen | 4 | |
Stephan Zünd | 4 | |
72. | Markus Eisenbichler | 3 |
Piotr Fijas | 3 | |
Johann André Forfang | 3 | |
Janne Happonen | 3 | |
Tom Hilde | 3 | |
Robert Johansson | 3 | |
Harri Olli | 3 | |
Jiří Parma | 3 | |
Andreas Wellinger | 3 | |
81. | Kristian Brenden | 2 |
Jernej Damjan | 2 | |
Thomas Diethart | 2 | |
Ulf Findeisen | 2 | |
Akira Higashi | 2 | |
Stefan Horngacher | 2 | |
Anton Innauer | 2 | |
Erik Johnsen | 2 | |
Risto Jussilainen | 2 | |
Ville Kantee | 2 | |
André Kiesewetter | 2 | |
Maciej Kot | 2 | |
Heinz Kuttin | 2 | |
Risto Laakkonen | 2 | |
Alois Lipburger | 2 | |
Jan Matura | 2 | |
Franz Neuländtner | 2 | |
Klaus Ostwald | 2 | |
Hiroya Saitō | 2 | |
Yukiya Satō | 2 | |
Reinhard Schwarzenberger | 2 | |
Pekka Suorsa | 2 | |
Jurij Tepeš | 2 | |
Michael Uhrmann | 2 | |
Piotr Żyła | 2 | |
106. | Andreas Bauer | 1 |
Rolf Åge Berg | 1 | |
Krzysztof Biegun | 1 | |
Stanisław Bobak | 1 | |
Steinar Bråten | 1 | |
John Broman | 1 | |
Lars Bystøl | 1 |
Pallplasseringer sammenlagt fordelt etter nasjon
redigerPlass | Nasjon | 1.-plass | 2.-plass | 3.-plass | Totalt |
---|---|---|---|---|---|
1. | Østerrike | 18 | 9 | 8 | 35 |
2. | Norge | 8 | 11 | 8 | 27 |
3. | Finland | 7 | 9 | 8 | 24 |
4. | Tyskland | 3 | 6 | 8 | 17 |
5. | Japan | 3 | 3 | 3 | 9 |
6. | Polen | 2 | - | 2 | 4 |
7. | Tsjekkia | - | 2 | 2 | 4 |
8. | Slovenia | - | 1 | 1 | 2 |
9. | Sveits | - | - | 1 | 1 |
G. | Totalt | 41 | 41 | 41 | 123 |
Flest verdenscupseiere i ett år
redigerDenne listen inneholder alle som har tatt minst 10 seire i en sesong.(oppdatert etter 2022/23)[40]
Utøver | Antall | Antall konkurranser |
Sesong(er) | |
---|---|---|---|---|
1. | Peter Prevc | 15 | 29 | 2015/2016 |
2. | Gregor Schlierenzauer | 13 | 27 | 2008/09 |
2. | Ryoyu Kobayashi | 13 | 28 | 2018/19 |
4. | Janne Ahonen | 12 | 28 | 2004/05 |
4. | Halvor Egner Granerud | 12 | 32 | 2022/2023 |
6. | Adam Małysz | 11 | 21 | 2000/01 |
6. | Halvor Egner Granerud | 11 | 25 | 2020/2021 |
6. | Martin Schmitt | 11 | 26 | 1999/2000 |
7. | Matti Nykänen | 10 | 20 | 1987/88 |
7. | Andreas Goldberger | 10 | 21 | 1994/95 |
7. | Matti Nykänen | 10 | 25 | 1982/83 |
7. | Martin Schmitt | 10 | 26 | 1998/1999 |
7. | Thomas Morgenstern | 10 | 27 | 2007/08 |
Poengrekorder
redigerDenne listen inneholder alle utøvere som har opptjent over 1000 verdenscuppoeng i løpet av en sesong. (pr 2022/23).[41]
Utøver | Poeng | Sesong | Plass | |
---|---|---|---|---|
1. | Peter Prevc | 2303 | 2015/16 | 1. |
2. | Halvor Egner Granerud | 2128 | 2022/23 | 1. |
3. | Ryōyū Kobayashi | 2085 | 2018/19 | 1. |
4. | Gregor Schlierenzauer | 2083 | 2008/09 | 1. |
5. | Martin Schmitt | 1833 | 1999/00 | 1. |
6. | Thomas Morgenstern | 1794 | 2007/08 | 1. |
7. | Stefan Kraft | 1790 | 2022/23 | 2. |
8. | Simon Ammann | 1776 | 2008/09 | 2. |
9. | Thomas Morgenstern | 1757 | 2010/11 | 1. |
10. | Martin Schmitt | 1753 | 1998/99 | 1. |
11. | Severin Freund | 1729 | 2014/15 | 1. |
Peter Prevc | 1729 | 2014/15 | 2. | |
13. | Janne Ahonen | 1715 | 2004/05 | 1. |
14. | Janne Ahonen | 1695 | 1998/99 | 2. |
15. | Anze Lanisek | 1679 | 2022/23 | 3. |
16. | Stefan Kraft | 1665 | 2016/17 | 1. |
17. | Stefan Kraft | 1659 | 2019/20 | 1. |
18. | Simon Ammann | 1649 | 2009/10 | 1. |
19. | Ryōyū Kobayashi | 1621 | 2021/22 | 1. |
20. | Gregor Schlierenzauer | 1620 | 2012/13 | 1. |
21. | Noriaki Kasai | 1598 | 1998/99 | 3. |
23. | Kazuyoshi Funaki | 1589 | 1998/99 | 4. |
24. | Stefan Kraft | 1578 | 2014/15 | 3. |
25. | Halvor Egner Granerud | 1572 | 2020/21 | 1. |
26. | Andreas Goldberger | 1571 | 1994/95 | 1. |
27. | Gregor Schlierenzauer | 1561 | 2007/08 | 2. |
28. | Adam Małysz | 1531 | 2000/01 | 1. |
29. | Kamil Stoch | 1524 | 2016/17 | 2. |
30. | Karl Geiger | 1519 | 2019/20 | 2. |
31. | Karl Geiger | 15159 | 2021/22 | 2. |
32. | Severin Freund | 1490 | 2015/16 | 2. |
33. | Adam Małysz | 1475 | 2001/02 | 1. |
34. | Adam Małysz | 1453 | 2006/07 | 1. |
35. | Andreas Widhölzl | 1452 | 1999/00 | 2. |
36. | Kamil Stoch | 1443 | 2016/17 | 1. |
37. | Roar Ljøkelsøy | 1440 | 2004/05 | 2. |
38. | Janne Ahonen | 1437 | 1999/00 | 3. |
39. | Kamil Stoch | 1420 | 2013/14 | 1. |
40. | Andreas Goldberger | 1416 | 1995/96 | 1. |
41. | Primož Peterka | 1402 | 1996/97 | 1. |
42. | Wolfgang Loitzl | 1396 | 2008/09 | 3. |
43. | Ari-Pekka Nikkola | 1384 | 1995/96 | 2. |
44. | Gregor Schlierenzauer | 1368 | 2009/10 | 2. |
45. | Simon Ammann | 1364 | 2010/11 | 2. |
46. | Adam Małysz | 1357 | 2002/03 | 1. |
47. | Stefan Kraft | 1349 | 2018/19 | 2. |
48. | Kenneth Gangnes | 1348 | 2015/16 | 3 |
49. | Anders Bardal | 1325 | 2011/12 | 1. |
50. | Anders Jacobsen | 1319 | 2006/07 | 2. |
51. | Janne Ahonen | 1316 | 2003/04 | 1. |
52. | Peter Prevc | 1312 | 2013/14 | 2. |
53. | Roar Ljøkelsøy | 1306 | 2003/04 | 2. |
54. | Severin Freund | 1303 | 2013/14 | 3. |
55. | Michael Hayboeck | 1301 | 2015/16 | 4. |
56. | Janne Ahonen | 1291 | 2007/08 | 3. |
57. | Kamil Stoch | 1288 | 2018/19 | 3. |
Plass | Name | Punkte | Saison | Plass |
---|---|---|---|---|
58. | Matti Hautamäki | 1275 | 2004/05 | 3. |
59. | Gregor Schlierenzauer | 1267 | 2011/12 | 2. |
60. | Sven Hannawald | 1259 | 2001/02 | 2. |
61. | Primož Peterka | 1253 | 1997/98 | 1. |
62. | Johann Andre Forfang | 1240 | 2015/16 | 5. |
63. | Sven Hannawald | 1235 | 2002/03 | 2. |
64. | Kazuyoshi Funaki | 1234 | 1997/98 | 2. |
65. | Marius Lindvik | 1231 | 2021/22 | 3. |
66. | Tom Hilde | 1228 | 2007/08 | 4. |
67. | Halvor Egner Granerud | 1227 | 2015/16 | 4. |
68. | Dieter Thoma | 1208 | 1996/97 | 2. |
Andreas Widhölzl | 1208 | 1997/98 | 3. | |
70. | Espen Bredesen | 1203 | 1993/94 | 1. |
Andreas Kofler | 1203 | 2011/12 | 3. | |
72. | Adam Małysz | 1201 | 2004/05 | 4. |
Daniel-André Tande | 1201 | 2016/17 | 3. | |
74. | Markus Eisenbichler | 1190 | 2020/21 | 2. |
75. | Martin Höllwarth | 1179 | 2004/05 | 5. |
76. | Ryōyū Kobayashi | 1178 | 2019/20 | 5. |
77. | Martin Schmitt | 1173 | 2000/01 | 2. |
78. | Dawid Kubacki | 1169 | 2019/20 | 4. |
79. | Simon Ammann | 1167 | 2006/07 | 3. |
80. | Jakub Janda | 1164 | 2004/05 | 6. |
81. | Anders Fannemel | 1161 | 2014/15 | 4. |
Andreas Wellinger | 1161 | 2016/17 | 4. | |
83. | Michael Hayböck | 1157 | 2014/15 | 5. |
84. | Adam Małysz | 1153 | 2010/11 | 3. |
85. | Jakub Janda | 1151 | 2005/06 | 1. |
86. | Thomas Morgenstern | 1138 | 2004/05 | 7. |
87. | Noriaki Kasai | 1137 | 2014/15 | 6. |
88. | Daiki Itō | 1131 | 2011/12 | 4. |
Piotr Żyła | 1131 | 2018/19 | 4. | |
90. | Andreas Kofler | 1128 | 2010/11 | 4. |
91. | Masahiko Harada | 1120 | 1997/98 | 4. |
92. | Roman Koudelka | 1113 | 2014/15 | 7. |
93. | Jens Weißflog | 1110 | 1993/94 | 2. |
94. | Kamil Stoch | 1078 | 2011/12 | 5. |
95. | Anders Bardal | 1071 | 2013/14 | 4. |
96. | Richard Freitag | 1070 | 2017/18 | 2. |
97. | Stefan Kraft | 1069 | 2021/22 | 5. |
98. | Ryōyū Kobayashi | 1065 | 2022/23 | 5. |
98. | Sven Hannawald | 1065 | 1999/00 | 4. |
100. | Noriaki Kasai | 1062 | 2013/14 | 5. |
101. | Janne Ahonen | 1054 | 1995/96 | 3. |
102. | Matti Hautamäki | 1048 | 2001/02 | 3. |
103. | Andreas Goldberger | 1034 | 1999/00 | 5. |
104. | Richard Freitag | 1031 | 2011/12 | 6. |
104. | Kamil Stoch | 1031 | 2019/20 | 5. |
106. | Jens Weißflog | 1028 | 1995/96 | 4. |
Andreas Widhölzl | 1028 | 2002/03 | 3. | |
108. | Janne Ahonen | 1024 | 2005/06 | 2. |
109. | Kazuyoshi Funaki | 1018 | 1996/97 | 3. |
110. | Janne Ahonen | 1016 | 2002/03 | 4. |
111. | Thomas Morgenstern | 1014 | 2011/12 | 7. |
112. | Stefan Kraft | 1006 | 2015/16 | 6. |
Nasjonscupen
redigerSesong | 1.-plass | Poeng | 2.-plass | Poeng | 3.-plass | Poeng |
---|---|---|---|---|---|---|
1979/1980 | Østerrike | 1018 | Norge | 502 | Japan | 314 |
1980/1981 | Norge | 869 | Østerrike | 825 | Finland | 391 |
1981/1982 | Norge | 668 | Østerrike | 655 | Finland | 283 |
1982/1983 | Norge | 775 | Finland | 583 | Østerrike | 516 |
1983/1984 | Finland | 473 | Østerrike | 415 | Norge | 395 |
1984/1985 | Østerrike | 516 | Finland | 479 | Norge | 413 |
1985/1986 | Finland | 608 | Østerrike | 605 | Norge | 475 |
1986/1987 | Norge | 612 | Finland | 541 | Østerrike | 458 |
1987/1988 | Finland | 510 | Norge | 400 | Tsjekkoslovakia | 397 |
1988/1989 | Norge | 478 | Finland | 460 | Østerrike | 347 |
1989/1990 | Østerrike | 890 | Finland | 491 | Tsjekkoslovakia | 489 |
1990/1991 | Østerrike | 886 | Tyskland | 691 | Finland | 347 |
1991/1992 | Østerrike | 1073 | Finland | 401 | Tsjekkoslovakia | 306 |
1992/1993 | Østerrike | 691 | Japan | 344 | Norge | 311 |
1993/1994 | Norge | 2297 | Japan | 2194 | Tyskland | 2098 |
1994/1995 | Finland | 3257 | Japan | 2490 | Østerrike | 2478 |
1995/1996 | Finland | 4472 | Japan | 3562 | Østerrike | 2935 |
1996/1997 | Japan | 4052 | Norge | 3001 | Finland | 2877 |
1997/1998 | Japan | 5224 | Østerrike | 3200 | Tyskland | 3176 |
1998/1999 | Japan | 6001 | Tyskland | 4274 | Østerrike | 3426 |
1999/2000 | Finland | 5219 | Østerrike | 4409 | Tyskland | 4395 |
2000/2001 | Finland | 4591 | Østerrike | 3272 | Tyskland | 2811 |
2001/2002 | Tyskland | 4812 | Østerrike | 4761 | Finland | 4691 |
2002/2003 | Østerrike | 6117 | Finland | 3716 | Norge | 3273 |
2003/2004 | Norge | 5007 | Finland | 4042 | Østerrike | 2983 |
2004/2005 | Østerrike | 5102 | Finland | 4711 | Norge | 4124 |
2005/2006 | Østerrike | 3611 | Norge | 3525 | Finland | 3456 |
2006/2007 | Østerrike | 5088 | Norge | 3710 | Sveits | 2442 |
2007/2008 | Østerrike | 6734 | Norge | 5302 | Finland | 3627 |
2008/2009 | Østerrike | 7331 | Finland | 4270 | Norge | 4175 |
2009/2010 | Østerrike | 6858 | Norge | 3117 | Tyskland | 2884 |
2010/2011 | Østerrike | 7508 | Norge | 4683 | Polen | 3239 |
2011/2012 | Østerrike | 6935 | Norge | 4530 | Tyskland | 4353 |
2012/2013 | Norge | 5605 | Østerrike | 5599 | Tyskland | 5199 |
2013/2014 | Østerrike | Tyskland | Slovenia | |||
2014/2015 | Tyskland | Norge | Østerrike | |||
2015/2016 | ||||||
2016/2017 | Polen | 5833 | Østerrike | 5586 | Tyskland | 5513 |
Kvinner
redigerSist oppdatert: 13. mars 2020[42]
Vinnere av verdenscupen
redigerNr. | Utøvere | Gull | Sølv | Bronse | Totalt |
---|---|---|---|---|---|
1. | Sara Takanashi | 4 | 1 | 2 | 7 |
2. | Maren Lundby | 3 | 0 | 1 | 4 |
3. | Daniela Iraschko-Stolz | 1 | 2 | 0 | 3 |
4. | Sarah Hendrickson | 1 | 1 | 0 | 2 |
Mestvinnende i enkeltrenn
redigerNasjoner
redigerNasjon | Antall | |
---|---|---|
1. | Japan | 64 |
2. | Norge | 32 |
3. | Østerrike | 30 |
4. | USA | 13 |
Tyskland | 13 | |
6. | Slovenia | 4 |
7. | Frankrike | 2 |
Russland | 2 | |
9. | Sveits | 1 |
Utøvere
redigerUtøver | Antall | |
---|---|---|
1. | Sara Takanashi | 59 |
2. | Maren Lundby | 30 |
3. | Daniela Iraschko-Stolz | 16 |
4. | Sarah Hendrickson | 13 |
5. | Katharina Althaus | 7 |
6. | Chiara Hölzl | 6 |
7. | Yūki Itō | 5 |
8. | Juliane Seyfarth | 4 |
Marita Kramer | 4 | |
10. | Eva Pinkelnig | 3 |
11. | Coline Mattel | 2 |
Carina Vogt | 2 | |
Nika Križnar | 2 | |
14. | Eirin Maria Kvandal | 1 |
Irina Avvakumova | 1 | |
Špela Rogelj | 1 | |
Anette Sagen | 1 | |
Jacqueline Seifriedsberger | 1 | |
Maja Vtič | 1 | |
Sabrina Windmüller | 1 | |
Lidiia Iakovleva | 1 |
Arenaer
redigerTotalt har 56 byer arrangert renn for menn, mens totalt 21 byer har arrangert renn for kvinner. De tre arrangørene av Hoppuka (Oberstdorf, Garmisch-Partenkirchen og Bischofshofen, unntatt Innsbruck) er de eneste byene som har arrangert renn i hver eneste sesong siden verdenscupen ble opprettet. Russland/Sovjetunionen var ikke arrangør før prøve-OL i 2012 i Sotsji, mens USA har ikke hatt renn siden 2004, da få av hoppbakkene i USA er i god nok stand.
Tegnforklaring:
Mennrediger
|