Balbergbakkene var et skihoppanlegg ved Fåberg i Innlandet. Anlegget lå på østsiden av fjellet Balbergkampen, sørøst for Fåberg, og besto av fire hoppbakker med størrelse K120, K40, K25 og K15. Hoppanlegget var i bruk fra 1972 til 1992. Det ble lagt ned da LysgårdsbakkeneLillehammer ble åpnet foran OL i 1994. Balbergbakkene var eid av Lillehammer skiklub.

Balbergbakkene
StedNorges flagg Fåberg
Åpnet1972
Revet1992
K-punkt (bakkest.)K120, K40, K25, K15
Anerkjent bakkerekordK120: 130,5 m - Norges flagg Tom Levorstad, 1981
Mesterskap, viktige rennVerdenscup, den norske hoppuka, europacup, NM
Kart
Balbergbakkene
61°09′20″N 10°26′56″Ø

Storbakken var arena for et verdenscuprenn i spesielt hopp 9. mars 1984. Den var arena for NM i stor bakke i 1973, 1978 og 1983. Bakken hadde renn i den norske hoppuka på 1970-tallet, og i europacupen (nå kontinentalcupen) i 1982/83. Bakkerekorden var 130,5 meter, satt av Tom Levorstad i 1981.

Balbergbakkene var planlagt brukt under OL på Lillehammer i 1992 (som i stedet ble tildelt Albertville) og 1994, men planen ble endret i 1989, etter at Lillehammer hadde fått OL. Grunnen var at man måtte ha brukt mye penger på å bygge en akseptabel adkomstvei til anlegget, samt vann og kloakkanlegg. Dessuten var det begrenset med plass i området, og det ble vurdert at Lysgårdsområdet ovenfor Lillehammer sentrum ville gi bedre muligheter, med plass til både hoppbakker, langrennsstadion og anlegg til andre øvelser.[1] En annen grunn til at Balbergbakken ikke ble brukt i OL, var at bakken lå i en slik vinkel at hopperne ville bli vist i motlys under TV-overføringen av hopprennene, noe som ville gi dårlige bilder.

Viktige renn rediger

Internasjonale renn rediger

År Vinner Andre Tredje Type renn / kilde
18. mars 1972   Rolf Nordgren   Odd Grette   Jan Stenbekk Internasjonalt renn[2]
14. mars 1973 Flyttet fra Odnesbakken pga. snømangel, så avlyst av samme grunn Flubergrennet[3][4]
16. mars 1974   Seiji Aochi   Odd Brandsegg   Odd Grette Den norske hoppuka[5]
16. mars 1975 Avlyst Den norske hoppuka[6]
20. mars 1976   Toni Innauer   Walter Steiner   Robert Mösching Den norske hoppuka[7]
19. desember 1976   Jouko Törmänen   Johan Sætre   Roger Ruud Internasjonalt renn[8]
20. mars 1977   Jim Denney   Roger Ruud   Johan Sætre Den norske hoppuka[9]
18. mars 1978   Dag Holmen-Jensen   Per Steinar Nordlien   Rune Hauge Den norske hoppuka[10]
17. mars 1979   Tom Levorstad   Johan Sætre   Roger Ruud Den norske hoppuka[11]
22. mars 1980   Jon Eilert Bøgseth   Tom Kristiansen   Knut Arne Øverby Den norske hoppuka[12]
9. mars 1984   Pavel Ploc   Matti Nykänen   Ernst Vettori Verdenscup

Hoppukerennet i 1980 er tatt med for fullstendighetens skyld, selv om det ikke var en del av verdenscupen, som startet opp samme sesong. Rennet i europacupen i 1982 er utelatt.

NM rediger

Dato Vinner Andre Tredje Type renn
1973 Nils-Per Skarseth Lars Grini Frithjof Prydz NM, stor bakke
1978 Per Bergerud Bjarne Næs Roger Ruud NM, stor bakke
1983 Per Bergerud Olav Hansson Jan Henrik Trøen NM, stor bakke

Kilder rediger

  1. ^ VG: Balbergbakken vrakes og rives - Nye OL-anlegg for en milliard (s. 30, 22. mai 1989)
  2. ^ Rogalands Avis: Nordgren-seier (s. 11, 20. mars 1972, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  3. ^ Bl.a. Nationen 3. mars 1973
  4. ^ Gudbrandsdølen 13. mars 1973
  5. ^ Rogalands Avis: Lillehammer-hopprenn (s. 10, 18. mars 1974, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  6. ^ Arbeiderbladet: Puerstl også norsk hoppuke-vinner (s. 11, 17. mars 1975, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  7. ^ Adam Kwieciński: Lillehammer NOR 1976.03.21 Arkivert 15. oktober 2017 hos Wayback Machine. (hoppresultater, feil dato, besøkt 15. oktober 2017)
  8. ^ Arbeiderbladet: Tørmännen brøyt hans seiersrekke (s. 27, 20. desember 1976, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  9. ^ Arbeiderbladet: Roger Ruud 123 m i Balbergbakken - Jim Denney vant (s. 31, 21. mars 1977, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  10. ^ Aftenposten 20. mars 1978
  11. ^ Adresseavisen 19. mars 1979
  12. ^ VG: Hopp (s. 27, 24. mars 1980)