Åpne hovedmenyen

Koordinater: 46°28′42,8″N 13°43′16,5″Ø

Bloudkova velikanka
Det moderne hoppanlegget, oktober 2012
Det moderne hoppanlegget, oktober 2012
StedSlovenia Planica
Konstruktør, arkitektStanko Bloudek, Janez Rožman, Joso Gorec
Åpnet1934
Siste større ombygging2011-12
K-punkt (bakkest.)K125 (HS138), K95 (HS102), K72 (HS80), K56 (HS61), K41 (HS45), K28 (HS30), K13 (HS15)
Anerkjent bakkerekordK125: 142 m - Slovenia Peter Prevc, 23. mars 2014.
K95: 106 m - Slovenia Dejan Judež, 16. februar 2014
Mesterskap, viktige rennSkiflygingsuke, verdenscup menn og kvinner

Bloudkova velikanka
46°28′43″N 13°43′16″E
Den daværende skiflygingsbakken i mars 1960. Til venstre den gamle normalbakken.
Foto: Jože Gal

Bloudkova velikanka (norsk: Bloudeks storbakke), offisielt Velika Rožman/Bloudkova skakalnica (Rožman/Bloudeks storbakke), tidligere bare kalt Velikanka (Storbakken), er en del av skihoppanlegget i Planica i Slovenia. Storbakken er oppkalt etter konstruktørene Stane Rožman og Stanko Bloudek. Den var verdens første skiflygingsbakke, og er senere brukt som storbakke. På 1990-tallet hadde bakken K-punkt 120 meter.[1] Etter at ovarennet falt sammen i 2001, sto bakken forfalt og ubrukbar i ti år. I juli 2011 startet arbeidet med å ombygge storbakken til et moderne hoppanlegg med storbakke K125 (HS139) og normalbakke K95 (HS104). Normalbakken skulle erstatte den tidligere K90-bakken Normalna Bloudkova skakalnica. Det nye anlegget sto ferdig i oktober 2012, og er utstyrt med plastmatter slik at det skal kunne brukes også i sommerhalvåret.[2]

HistorieRediger

Den første hoppbakken i Planica ble bygd før 1930. Sammen med Janez Rožman og Joso Gorec begynte Stanko Bloudek i 1931 å planlegge det som skulle bli verdens største hoppbakke. Bakken Velikanka, med K-punkt 85 meter, ble bygd i 1933 og åpnet med nasjonalt mesterskap i februar 1934. Under treningshopping i etterkant av det første internasjonale rennet i mars 1934 satte Birger Ruud (Norge) verdensrekord med 92 meter. De neste årene ble alle verdensrekorder på ett unntak nær satt i denne bakken. Østerrikeren Sepp Bradl ble historisk da han 15. mars 1936 hoppet 101 meter og var den første i verden som hoppet stående over 100 meter på ski.

Både Det internasjonale skiforbundet (FIS) og Norges Skiforbund var motstandere av rekordjaget i Planica, og sistnevnte nektet de norske hopperne å delta i rennet der Sepp Bradl brøt 100 metersgrensa i 1936.[3]

I et renn i bakken i 1941 med kun tyske og østerrikske deltakere forbedret tyske Rudi Gehring verdensrekorden til 118 meter.[4] Etter 2. verdenskrig var bakken forfalt, men den ble satt istand igjen, og det ble arrangert skiflygingsuker i 1947 og 1948. I 1948 satte sveitseren Fritz Tschannen den siste verdensrekorden i bakken med 120 meter. I rennene etter krigen fikk for øvrig ikke de tyske hopperne lov til å delta.

Bakkens beliggenhet gjorde at den ikke kunne utvides særlig mye mer, og Heini Klopfer-bakken i Oberstdorf, som ble tatt i bruk i 1950, overtok som verdensrekordbakke. Det ble fremdeles arrangert skiflygingsuker i Planica, men bakken tillot ikke like lange hopp som i skiflygingsbakken i Oberstdorf og etter hvert også i Kulm (Bad Mitterndorf) og Vikersund. I den siste skiflygingsuka i den opprinnelige skiflygingsbakken i Planica i 1966 forbedret tsjekkoslovakiske Jiří Raška bakkerekorden til 130 meter.

På 1960-tallet konstruerte brødrene Janez og Lado Gorišek en ny skiflygingsbakke i Planica, ikke langt unna den gamle bakken. Den nye bakken overtok Velikanka-navnet, og ble åpnet i 1969. Den satte Planica igjen på kartet som verdens mest kjente sted for skiflyging.

Den gamle skiflygingsbakken fortsatte som storbakke, og ble senere omdøpt til Bloudkova velikanka etter konstruktøren Stanko Bloudek. Den ble flere ganger brukt i verdenscupen, senest i 1998. Etter det siste verdenscuprennet forfalt imidlertid bakken, og ovarennet falt sammen i 2001. Etter ombyggingen i 2011/12 sto det nye anlegget med stor- og normalbakke ferdig i oktober 2012. De mindre hoppbakkene i Planica ble også fornyet og kunne gjenåpnes i 2014. Etter denne ombyggingen hadde anlegget, i tillegg til skiflygingsbakken, seks hoppbakker med størrelse K125 (HS139), K95 (HS104), K72 (HS80), K56 (HS62), K41 (HS45), K28 (HS30) og K13 (HS15).[5] Etter at FIS i 2017 justerte reglene for fastsettelse av K-punkt og bakkestørrelse, ble bakkestørrelsen i K125-, K95- og K56-bakkene redusert til henholdsvis 138, 102 og 61 meter, uten at selve bakkene var endret.[6][7]

I 2013/14-sesongen ble verdenscupfinalen for herrer, samt siste renn for kvinner denne sesongen avholdt i storbakken i Bloudkova velikanka.

BakkerekorderRediger

Dagens anerkjente bakkerekord i Bloudkova velikanka er 142 meter, satt av Peter Prevc (Slovenia) i verdenscupen 23. mars 2014. I Slovenias nasjonale mesterskap i kombinert 29. mars 2014 hoppet Anže Lanišek 149 meter. Rekorden i storbakken før siste ombygging var 147,5 meter, satt av Noriaki Kasai (Japan) i det siste verdenscuprennet 22. mars 1998. I den nye normalbakken er rekorden 106 meter, satt av Dejan Judež (Slovenia) 16. februar 2014. I verdenscupen for kvinner er det gjort tre hopp på 102,5 meter, av Daniela Iraschko-Stolz (Østerrike) 25. og 26. januar 2014, og av Sara Takanashi (Japan) 26. januar 2014.

Bakkerekorder i Bloudkova velikankaRediger

Dato Navn Lengde
14. oktober 2012   Jurij Tepeš 132 m
14. oktober 2012   Jurij Tepeš 133 m
21. mars 2014   Anders Bardal 136,5 m
21. mars 2014   Severin Freund 137,5 m
21. mars 2014   Severin Freund 137,5 m
22. mars 2014   Tom Hilde 138,5 m
22. mars 2014   Piotr Żyła 141 m
23. mars 2014   Severin Freund 141 m
23. mars 2014   Peter Prevc 142 m

Bakkerekorder i tidligere VelikankaRediger

Dato Navn Lengde
4. februar 1934   Franc Palme 55 m
4. februar 1934   Franc Palme 60 m
1934   Per Jonson 78 m
1934   Birger Ruud 78 m
1934   Sigmund Ruud 81 m
1934   Sigmund Ruud 82 m
1934   Gregor Höll 83 m
1934   Sigmund Ruud 86,5 m
25. mars 1934   Birger Ruud 92 m  
14. mars 1935   Reidar Andersen 93 m  
15. mars 1935   Stanisław Marusarz 95 m  
15. mars 1935   Reidar Andersen 98 m  
15. mars 1935   Reidar Andersen 99 m  
15. mars 1936   Sepp Bradl 101 m  
Dato Navn Lengde
1938   Sepp Bradl 107 m  
1941   Rudi Gering 108 m  
1941   Rudi Gering 118 m  
1948   Fritz Tschannen 120 m  
1957   Helmut Recknagel 120 m
1957   Helmut Recknagel 124 m
1960   Helmut Recknagel 124,5 m
1960   Helmut Recknagel 127 m
1966   Jiří Raška 129 m
1966   Jiří Raška 130 m
20. mars 1976   Lennart Elimä 132 m
22. mars 1981   Armin Kogler 134 m
27. mars 1993   Noriaki Kasai 145,5 m
22. mars 1998   Noriaki Kasai 147,5 m

Se artikkelens diskusjonsside for informasjon om kildene til denne listen og rekordene.

Viktige rennRediger

Inkluderer verdenscuprenn eller tilsvarende. For renn i den gamle normalbakken, se Normalna Bloudkova skakalnica.

MennRediger

Dato Vinner Andre Tredje Type renn
4. februar 1934   Franc Palme   Bogo Šramel   Gregor Klančnik Åpningsrenn/jugoslavisk mesterskap
25. mars 1934   Birger Ruud   Sigmund Ruud   Gregor Höll Internasjonalt renn
14.-17. mars 1935   Stanisław Marusarz   Antonín Bartoň   Marcel Reymond Internasjonal konkurranse (skiflygingsuke)
10.-15. mars 1936   Sepp Bradl   Gregor Höll   Rudolf Rieger Internasjonal konkurranse (skiflygingsuke)
14.-15. mars 1938   Sepp Bradl   Hans Wiedemann   Walter Delle Karth Internasjonal konkurranse (skiflygingsuke)
16.-17. mars 1940   Sepp Bradl[8]   Gustl Berauer[9]   Paul Häckel Skiflygingsuke
26. februar-1. mars 1941   Rudi Gering   Paul Kraus   Hans Lahr[10] Skiflygingsuke
17.-24. mars 1947   Rudi Finžgar   Charles Blum   Fritz Tschannen Skiflygingsuke
13.-17. mars 1948   Fritz Tschannen   Jean Zurbriggen   Charles Blum Skiflygingsuke
14.-17. mars 1950   Janez Polda   Rudi Finžgar   Sverre Stenersen Skiflygingsstudie (skiflygingsuke)
13.-14. mars 1954   Ossi Laaksonen   Jack Alfredsen   Hemmo Silvennoinen Skiflygingsuke
8.-10. mars 1957   Helmut Recknagel   Eino Kirjonen   Pekka Tirkkonen Skiflygingsuke
25.-27. mars 1960   Helmut Recknagel   Arne Larsen   Raimo Vitikainen Skiflygingsuke
22.-24. mars 1963   Dieter Bokeloh   Dietmar Klemm   Veit Kührt Skiflygingsuke
25.-27. mars 1966   Jiří Raška   Mikhail Veretennikov   Dieter Neuendorf Skiflygingsuke
24. mars 1968   Jiří Raška   Josef Matouš   Willi Schuster Janez Poldas minnerenn
23.-24. mars 1973   Walter Steiner   Heinz Wosipiwo   Josef Matouš Janez Poldas minnerenn
12. april 1975   Toni Innauer   Rudi Wanner   Janez Loštrek Kongsberg Cup
13. april 1975   Willi Pürstl   Bogdan Norčič   Rudi Wanner Janez Poldas minnerenn
20. mars 1976   Hans Wallner   Bogdan Norčič   Peter Leitner Kongsberg Cup
21. mars 1976 Avlyst Janez Poldas minnerenn
19. mars 1978   Peter Leitner   Bogdan Norčič   Marko Mlakar Janez Poldas minnerenn
22. mars 1980   Hubert Neuper   Armin Kogler   Hans Millonig Verdenscup
22. mars 1981   Dag Holmen-Jensen   Armin Kogler   Alfred Groyer Verdenscup
28. mars 1982   Ole Bremseth   Hubert Neuper   Massimo Rigoni Verdenscup
27. mars 1983   Primož Ulaga   Horst Bulau   Richard Schallert Verdenscup
25. mars 1984   Pavel Ploc   Vegard Opaas   Piotr Fijas Verdenscup
23. mars 1986   Ernst Vettori   Andreas Felder   Matti Nykänen Verdenscup
27. mars 1988   Primož Ulaga   Rajko Lotrič   Didier Mollard Verdenscup
26. mars 1989   Jens Weißflog   Kent Johanssen   Andreas Felder Verdenscup
24. mars 1990   Roberto Cecon   Ari-Pekka Nikkola   Jens Weißflog Verdenscup
25. mars 1990   Ari-Pekka Nikkola   Dieter Thoma   Primož Ulaga Verdenscup
28. mars 1992   Østerrike
Andreas Felder
Martin Höllwarth
Werner Rathmayr
Heinz Kuttin
  Tyskland
Christof Duffner
Andreas Scherer
Ralph Gebstedt
Jens Weißflog
  Finland
Ari-Pekka Nikkola
Toni Nieminen
Raimo Ylipulli
Risto Laakkonen
Verdenscup, lagkonkurranse
29. mars 1992   Andreas Felder   Heinz Kuttin   Toni Nieminen Verdenscup
27. mars 1993   Japan
Masahiko Harada
Noriaki Kasai
Takanobu Okabe
Naoki Yasuzaki
  Norge
Roar Ljøkelsøy
Bjørn Myrbakken
Helge Brendryen
Espen Bredesen
  Slovenia
Robert Meglič
Matjaž Zupan
Urban Franc
Samo Gostiša
Verdenscup, lagkonkurranse
28. mars 1993   Espen Bredesen   Andreas Goldberger   Christof Duffner Verdenscup
12. desember 1993   Jens Weißflog   Andreas Goldberger   Espen Bredesen Verdenscup
9. desember 1995   Finland
Jani Soininen
Mika Laitinen
Ari-Pekka Nikkola
Janne Ahonen
  Japan
Jin’ya Nishikata
Kenji Suda
Hiroya Saitō
Masahiko Harada
  Norge
Espen Bredesen
Eirik Halvorsen
Roar Ljøkelsøy
Lasse Ottesen
Verdenscup, lagkonkurranse
10. desember 1995   Mika Laitinen   Roar Ljøkelsøy   Janne Ahonen Verdenscup
21. mars 1998   Kazuyoshi Funaki   Primož Peterka   Hiroya Saitō Verdenscup
22. mars 1998   Noriaki Kasai   Hiroya Saitō   Martin Höllwarth Verdenscup
21. mars 2014   Severin Freund   Anders Bardal   Peter Prevc Verdenscup, stor bakke
22. mars 2014   Østerrike
Stefan Kraft
Andreas Kofler
Thomas Diethart
Gregor Schlierenzauer
  Polen
Maciej Kot
Piotr Żyła
Klemens Murańka
Kamil Stoch
  Norge
Andreas Stjernen
Tom Hilde
Anders Fannemel
Anders Bardal
Verdenscup, lagkonkurranse, stor bakke
23. mars 2014   Peter Prevc   Severin Freund   Anders Bardal Verdenscup, stor bakke

KvinnerRediger

Dato Vinner Andre Tredje Type renn
25. januar 2014   Daniela Iraschko-Stolz   Sara Takanashi   Carina Vogt Verdenscup, normalbakke (flyttet fra Ljubno)
26. januar 2014   Daniela Iraschko-Stolz   Sara Takanashi   Carina Vogt Verdenscup, normalbakke (flyttet fra Ljubno)
22. mars 2014   Sara Takanashi   Yūki Itō   Julia Clair Verdenscup, stor bakke

ReferanserRediger

  1. ^ Flere kilder oppgir bakkens K-punkt til 130 meter. Dette er en feil som ser ut til å ha opprinnelse i FIS' liste over homologerte (sertifiserte) hoppbakker. I den siste utgaven av lista der Bloudkova Velikanka er med, i desember 2003[død lenke], er K-punkt oppgitt til 130 meter, mens det i tidligere utgaver hadde vært oppgitt til 120 meter. På dette tidspunktet var imidlertid bakken for lengst ute av bruk.
  2. ^ Skisprungschanzen-Archiv: New ski jumps in Planica ready! (9. oktober 2012, besøkt 11. oktober 2012)
  3. ^ Lengst gjennom lufta s. 73-74
  4. ^ Skispringen.com: Weltrekord Skifliegen - complete list (foruminnlegg 5. mars 2009, redigert 16. juni 2009)
  5. ^ Skisprungschanzen: Planica (Velikanka) (arkivert 21. april 2017 av Internet Archive)
  6. ^ FIS: Homologated Jumping Hills Arkivert 12. januar 2018 hos Wayback Machine. (28. desember 2017, besøkt 15. januar 2018)
  7. ^ Skisprungschanzen: FIS Ski Jumping Hill Committee adapts rule: Higher security standards effect hill data (15. august 2017, besøkt 15. januar 2018)
  8. ^ Egentlig østerriker, men konkurrerte for Tyskland ettersom Østerrike var blitt annektert av Tyskland gjennom Anschluss 12. mars 1938.
  9. ^ Egentlig etnisk tysk tsjekker, men konkurrerte for Tyskland etter at Sudetenland var blitt annektert av Tyskland gjennom Münchenavtalen høsten 1938.
  10. ^ Egentlig etnisk tysk tsjekker, men konkurrerte for Tyskland etter at Sudetenland var blitt annektert av Tyskland gjennom Münchenavtalen høsten 1938.

KilderRediger