Åpne hovedmenyen
Janez Gorišek
Janez Gorišek.jpg
Født13. september 1933 (85 år)
Ljubljana
Utdannet ved Universitetet i Ljubljana
Beskjeftigelse Skihopper, arkitekt, bygningsingeniør, ingeniør
Nasjonalitet Slovenia, Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia, Kongeriket Jugoslavia
Utmerkelse Bloudek-prisen

Janez Gorišek, 1969.
Foto: Edi Šelhaus

Janez Gorišek (født 13. september 1933 i Ljubljana) er en slovensk ingeniør og tidligere skihopper. Han er mest kjent for at han sammen med broren Lado Gorišek (død 1997) konstruerte skiflygingsbakken Letalnica i Planica, som ble tatt i bruk i 1969. Han har også konstruert flere andre hoppbakker.

Som skihopper deltok han i OL i Cortina d'Ampezzo i 1956, der han ble nest sist av 51 deltakere.[1] Han deltok i universitets-vinterlekene organisert av FISU (en forløper for vinter-Universiaden) i 1953, 1955 og 1957, og tok to gull- og én sølvmedalje.[2]

I 1961 ble han uteksaminert som sivilingeniør ved Universitetet i Ljubljana. Etter at den første skiflygingsbakken i Planica siden slutten av 1940-tallet hadde vært for liten til at det kunne settes nye verdensrekorder der, konstruerte ingeniørbrødrene Janez og Lado Gorišek sammen med en gruppe arkitekter en helt ny skiflygingsbakke. Den nye rekordbakken ble åpnet i 1969. Bakken ble i 2004 oppkalt etter de to brødrene og heter i dag offisielt Letalnica bratov Gorišek («Skiflygingsbakken Brødrene Gorišek»).

For arbeidet med skiflygingsbakken i Planica ble Janez og Lado Gorišek i 1969 tildelt Bloudek-prisen, Slovenias høyeste utmerkelse for prestasjoner innen idrett.[3] Prisen er for øvrig oppkalt etter Stanko Bloudek, som på 1930-tallet konstruerte den første skiflygingsbakken i Planica.

Janez Gorišek var rennleder i Planica i 35 år. Sammen med broren konstruerte han Igman-Olympiabakkene ved Sarajevo, som ble brukt under OL i 1984. Han var også involvert i planleggingen av Tyrkias første moderne skihoppanlegg, som ble brukt under vinter-Universiaden i Erzurum i 2011.[4] Janez og sønnen Sebastian Gorišek har laget bakkeprofilen til den ombygde Vikersundbakken, som sto ferdig vinteren 2011.[5][6]

KilderRediger

Eksterne lenkerRediger