Wikipedia

Verdensrekorder i skihopping

Wikimedia-listeartikkel

Dette er en liste som viser utviklingen av verdensrekordene i skihopping/skiflyging for menn og kvinner. FIS fører ingen offisiell liste over verdensrekorder, derfor er listen her laget på grunnlag av flere kilder.

Vikersundbakken i 2011.
Foto: Geir A. Granviken
Artikkelen inngår i serien om

Skihopping

Nye Holmenkollbakken 14. mars 2010. Foto: Erlend B. Bjørtvedt.
Øvelsene

Skihopping • Skiflyging • Kombinert

Konkurranser

OL • VM • Verdenscup • Kontinentalcup • FIS-cup • Hoppuka • Raw Air • Hoppukevinnere • VM skiflyging • NM

Hoppbakker

OL-bakkene • VM-bakkene • Bakker i Norge • Holmenkollen • Vikersund

Aktivitet

Verdensrekorder i skihopping • Lengste hopp • Skihopping etter land • Kvinner i skihopping

Gjeldende rekord for menn er på 253,5 meter, satt av Stefan Kraft i Vikersundbakken i Modum, Norge, den 18. mars 2017.

Gjeldende rekord for kvinner er på 230.5 meter, satt av Silje Opseth, i Vikersundbakken,[1] søndag 17.mars 2024.

Anerkjennelse av rekorder

rediger
 
Skiflygingsbakken Letalnica i Planica, Slovenia, verdens største hoppbakke fra 1985 til 2011

FIS regner ingen verdensrekorder eller andre bakkerekorder som offisielle, men forholder seg kun til hoppbakkenes størrelse (bakkestørrelse (Hill Size), K-punkt og bakkeprofil). Uoffisielt noteres likevel ofte bakkerekorder av arrangører og andre. Bare stående hopp anerkjennes som rekorder.

Enkelte kriterier brukes av blant annet renndirektør Sandro Pertile og mange journalister for å anerkjenne verdensrekorder og andre bakkerekorder som «offisielle»:

  • Bakkerekorder anerkjennes som «offisielle» når de er satt i tellende omganger i kvalifisering til eller i renn i verdenscupen, VM, OL eller VM i skiflyging.
  • I skiflyging anerkjennes dessuten rekorder som er satt under offisiell trening til verdenscuprenn eller VM, samt rekorder som settes i omganger som blir avbrutt.
  • Rekorder som blir satt under kvalifisering (både skiflygings- og mindre bakker) anerkjennes dog bare hvis det startes fra samme eller lavere avsats enn hoppere som ikke kvalifiserte seg til rennet.[2]

I listen her finnes likevel enkelte verdensrekorder som ikke følger disse kriteriene. Dette gjelder i hovedsak rekorder for menn som er satt før skiflyging ble organisert av FIS i 1951, samt verdensrekorder for kvinner.

Første og nåværende verdensrekorder

rediger
 
Stefan Kraft har gjort verdens lengste stående skihopp med 253,5 meter.

Det første målte skihoppet man i dag har opplysninger om, er et hopp gjort av nordmannen Olaf Rye i Eidsberg i 1808. Hoppet målte 15 alen (cirka 9,5 meter). Det er imidlertid usikkert om dette hoppet ble gjort i et renn eller om det bare var snakk om en oppvisning.[3][4] Den første kvinnelige skihopper man vet om, var 16 år gamle Ingrid Olsdatter Vestby, som hoppet i rennet i Nordbybakken i Trysil i januar 1863.[5] Det er imidlertid ukjent hvor langt hun hoppet.

Gjeldende verdensrekord for menn er 253,5 meter, satt av Stefan Kraft (Østerrike) i Vikersundbakken 18. mars 2017, i verdenscupen og Raw Air. I kvalifiseringen til verdenscuprennet samme sted 15. februar 2015 hoppet Dmitrij Vasiljev (Russland) 254 meter, men falt. Det lengste skihoppet som er gjort med telemarknedslag er 248,5 meter, ved Peter Prevc (Slovenia) i Letalnica i Slovenia 20. mars 2015.[trenger referanse]

Gjeldende verdensrekord for kvinner er på 226 meter og ble satt av Ema Klinec (Slovenia) i Vikersundbakken (Vikersund) den 19. januar 2023. Samme dag hoppet Maren Lundby 216,5 meter, som er det lengste hoppet gjort av en norsk kvinne.

Avslutningen av den norske «hoppuka» Raw Air i 2023 var en historisk begivenhet for hoppsporten, da fant den første konkurransen i skiflyging for kvinner sted. Dette skjedde etter mange års kamp for generell likestilling i hoppbakken, og deltagelse i skiflyging spesielt. De 15 beste kvinnene sammenlagt i Raw Air fikk delta. Denne helga ble det satt flere verdensrekorder (se liste nedenfor), nasjonale rekorder og selvsagt personlige bestenoteringer.

Siden 1936 er alle verdensrekorder for menn satt i ett av de fem stedene som i dag har moderne skiflygingsbakker: Planica (Slovenia), Oberstdorf (Tyskland), Bad Mitterndorf (Østerrike), Vikersund (Norge) og Harrachov (Tsjekkia). Fra 1987 til 2005 ble alle verdensrekorder for menn satt i Planica.

Første stående hopp over 100 meter ble gjort av østerrikeren Sepp Bradl, som hoppet 101,5 meter i Planica 15. mars 1936. Ifølge en artikkel skrevet av den slovenske skihistorikeren Aleš Guček er det den korrekte lengden på rekordhoppet, og ikke 101 meter, som ofte oppgis. Misforståelsen skal ha oppstått fordi tavla i bakken som viste hopplengdene bare hadde plass til tre siffer, og den siste halvmeteren kunne dermed ikke vises. Den unøyaktige lengden ble formidlet videre i avisreferater både i Slovenia og i utlandet, inkludert Norge. Nummer er inngravert på hans originale Cup han vant i Planica, lagret i Salzburg Ski Museum.[6][7][8]

Verdensrekordene

rediger

Skihopp måles i moderne tid og tidligere i Europa i meter og halvmeter. I USA og Canada har det tradisjonelt vært vanlig å måle hopp i fot. På denne listen er rekorder satt i Amerika oppgitt i fot og avrundet til nærmeste halvmeter. I de da helt nye skiflygingsbakkene i Oberstdorf og Bad Mitterndorf ble lengden fra og med 1951 og 1952 bare målt i hele meter, og dette ble også praktisert i Planica fra og med 1963. Samme praksis ble også fulgt da skiflygingsbakkene i Vikersund (fra 1967), Ironwood (1970) og Harrachov (1980) ble tatt i bruk. Fra og med sesongen 1996/97 måles lengden også i skiflygingsbakker i både meter og halvmeter.[9]

Note 12. januar 2021: Det finnes trolig feil i listene ved omregning fra fot til meter. Fra 1875 til 1959 var 1 fot i Norge 0,31370 meter, men siden 1959 har tallet vært 0,30480. (Se tabell.)

Menn

rediger
Dato Hopper Lengde Sted Bakke Kilde
22. november 1808     Olaf Rye 009,4 m (15 alen)   Eidsberg, Indre Østfold Lekum gård ved Eidsberg kirke [10][11][a]
8. mars 1868     Sondre Norheim 019,5 m   Brunkeberg Hauglibakken [8][b][12][a]
9. februar 1879     Olav Halvorsen Haugan 020,7 m (66 fot)   Kristiania Kastellbakken [13][14][a]
5.–7. februar 1881     Sveinung Svalastoga 022 m   Kristiania Kastellbakken [15][16]
24. februar 1886     Olaf Bergland 025,5 m   Seljord Raukleiv [17]
9. mars 1891     Mikkjel Hemmestveit 031,1 m (102 fot)   Red Wing McSorely Hill [18]
15. januar 1893     Torjus Hemmestveit 031,4 m (103 fot)   Red Wing McSorely Hill [19]
25. januar 1897     Svein Sollid 031,5 m   Morgedal Donstadkleiva [20][21]
5. februar 1899     Asbjørn Nilssen 032,5 m   Bærum Solbergbakken [22][8]
5. februar 1899     Morten Hansen 032,5 m   Bærum Solbergbakken [22][8]
11. februar 1900     Olaf Tandberg 035,5 m   Bærum Solbergbakken [23][24]
9. februar 1902     Sigurd Brunæs 035,5 m   Geithus Gustadbakken [25][26]
9. mars 1902     Nils Gjestvang 038 m   Geithus Gustadbakken [27]
9. mars 1902     Nils Gjestvang 041 m   Geithus Gustadbakken [27]
10. februar 1907     Gunnar Johansen 041 m   Geithus Gustadbakken [28][29]
24. januar 1909     Oscar Gundersen 042,1 m (138 fot)   Chippewa Falls Chippewa Falls Ski Jumps [30][31]
22. februar 1909     Harald Smith 043 m   Bardonecchia Trampolino al campo Smith [32][33][8]
28. februar 1909     Harald Smith 045 m   Davos Bolgenschanze (gamle) [34][35][36]
18. februar 1911     Anders Haugen 046,3 m (152 fot)   Ironwood Curry Hill [37][38]
18. februar 1912     Gunnar Andersen 047 m   Geithus Gustadbakken [39]
16. februar 1913     Ragnar Omtvedt 048,2 m (158 fot)   Ironwood Curry Hill [40][41]
16. februar 1913     Ragnar Omtvedt 051,5 m (169 fot)   Ironwood Curry Hill [40][42]
7. februar 1915     Reidar Amble Ommundsen 054 m   Mjøndalen Vikkollen [43][44]
18. februar 1916     Ragnar Omtvedt 058,8 m (192,9 fot)   Steamboat Springs Howelsen Hill [45][46]
2. mars 1917     Henry Hall 061,9 m (203 fot)   Steamboat Springs Howelsen Hill [47][48]
9. mars 1919     Anders Haugen 064,9 m (213 fot)   Dillon Haugen Hill [49][50]
29. februar 1920     Anders Haugen 065,2 m (214 fot)   Dillon Haugen Hill [51][52][53]
9. februar 1921     Henry Hall 069,8 m (229 fot)   Revelstoke Big Hill [54][55][56]
4. februar 1925     Nels Nelsen 073,2 m (240 fot)   Revelstoke Big Hill [54][56]
12. januar 1930     Adolf Badrutt 075 m   Ponte di Legno Trampolino del Littorio [57][58][59][60]
18. januar 1931     Birger Ruud 076,5 m   Odnes Odnesbakken [61]
24. februar 1931     Sigmund Ruud 081,5 m   Davos Bolgenschanze (nye) [62][63][8][64]
19. februar 1933     Sigmund Ruud 084 m   Villars Tremplin de Bretaye [65]
21. februar 1933     Sigmund Ruud 086 m   Villars Tremplin de Bretaye [66]
26. februar 1933     Henri Ruchet 087 m   Villars Tremplin de Bretaye [67][68]
15. mars 1933     Bob Lynburne 087,5 m (287 fot)   Revelstoke Suicide Hill [69][70]
25. mars 1934     Birger Ruud 092 m   Planica Bloudkova velikanka [71][72][73]
14. mars 1935     Reidar Andersen 093 m   Planica Bloudkova velikanka [74][75]
15. mars 1935     Stanisław Marusarz 095 m   Planica Bloudkova velikanka [76][77]
15. mars 1935     Reidar Andersen 099 m   Planica Bloudkova velikanka [76][77][78]
15. mars 1935     Reidar Andersen 099 m   Planica Bloudkova velikanka [76][77][78]
17. mars 1935     Fritz Kainersdorfer 099,5 m   Ponte di Legno Trampolino del Littorio [79][8][80][81]
15. mars 1936     Sepp Bradl 101,5 m   Planica Bloudkova velikanka [82][83][6][7][8]
15. mars 1938     Sepp Bradl 107 m   Planica Bloudkova velikanka [84][85][86]
2. mars 1941     Rudi Gering 108 m   Planica Bloudkova velikanka [87][88][80][89]
2. mars 1941     Rudi Gering 118 m   Planica Bloudkova velikanka [87][88][80][89]
15. mars 1948     Fritz Tschannen 120 m   Planica Bloudkova velikanka [90][91]
28. februar 1950     Willi Gantschnigg 124 m   Oberstdorf Heini-Klopfer-Schanze [92][93][94]
2. mars 1950     Sepp Weiler 127 m   Oberstdorf Heini-Klopfer-Schanze [92][94]
3. mars 1950     Andreas Däscher 130 m   Oberstdorf Heini-Klopfer-Schanze [92][94]
3. mars 1950     Dan Netzell 135 m   Oberstdorf Heini-Klopfer-Schanze [95][94]
2. mars 1951     Tauno Luiro 139 m   Oberstdorf Heini-Klopfer-Schanze [96][97]
24. februar 1961     Jože Šlibar 141 m   Oberstdorf Heini-Klopfer-Schanze [98]
1. mars 1962     Peter Lesser 141 m   Bad Mitterndorf Kulm [99]
15. februar 1964     Kjell Sjöberg 141 m   Oberstdorf Heini-Klopfer-Schanze [100]
15. februar 1964     Dalibor Motejlek 142 m   Oberstdorf Heini-Klopfer-Schanze [101]
16. februar 1964     Nilo Zandanel 144 m   Oberstdorf Heini-Klopfer-Schanze [102]
21. mars 1965     Peter Lesser 145,5 m   Bad Mitterndorf Kulm [103][104]
12. mars 1966     Bjørn Wirkola 145,5 m   Vikersund Vikersundbakken [105][81]
13. mars 1966     Bjørn Wirkola 146 m   Vikersund Vikersundbakken [81][106]
10. februar 1967     Lars Grini 147 m   Oberstdorf Heini-Klopfer-Schanze [107][108]
10. februar 1967     Kjell Sjöberg 148 m   Oberstdorf Heini-Klopfer-Schanze [107]
11. februar 1967     Lars Grini 150 m   Oberstdorf Heini-Klopfer-Schanze [109]
12. mars 1967     Reinhold Bachler 154 m   Vikersund Vikersundbakken [110]
21. mars 1969     Bjørn Wirkola 156 m   Planica Velikanka bratov Gorišek [111]
22. mars 1969     Jiří Raška 156 m   Planica Velikanka bratov Gorišek [112]
22. mars 1969     Bjørn Wirkola 160 m   Planica Velikanka bratov Gorišek [112]
22. mars 1969     Jiří Raška 164 m   Planica Velikanka bratov Gorišek [112]
23. mars 1969     Manfred Wolf 165 m   Planica Velikanka bratov Gorišek [113][114]
9. mars 1973     Heinz Wosipiwo 169 m   Oberstdorf Heini-Klopfer-Schanze [115][116]
15. mars 1974     Walter Steiner 169 m   Planica Velikanka bratov Gorišek [117][118]
4. mars 1976     Geir Ove Berg 173 m   Oberstdorf Heini-Klopfer-Schanze [119]
5. mars 1976     Toni Innauer 174 m   Oberstdorf Heini-Klopfer-Schanze [119]
5. mars 1976     Falko Weißpflog 174 m   Oberstdorf Heini-Klopfer-Schanze [119]
7. mars 1976     Toni Innauer 176 m   Oberstdorf Heini-Klopfer-Schanze [120]
18. mars 1979     Klaus Ostwald 176 m   Planica Velikanka bratov Gorišek [121]
27. mars 1980     Armin Kogler 176 m   Harrachov Čerťák [122]
26. februar 1981     Armin Kogler 180 m   Oberstdorf Heini-Klopfer-Schanze [93]
19. mars 1983     Pavel Ploc 181 m   Harrachov Čerťák [123]
16. mars 1984     Matti Nykänen 182 m   Oberstdorf Heini-Klopfer-Schanze [124][125]
16. mars 1984     Matti Nykänen 182 m   Oberstdorf Heini-Klopfer-Schanze [124]
17. mars 1984     Matti Nykänen 185 m   Oberstdorf Heini-Klopfer-Schanze [126][127]
15. mars 1985     Mike Holland 186 m   Planica Velikanka bratov Gorišek [128]
15. mars 1985     Matti Nykänen 187 m   Planica Velikanka bratov Gorišek [128]
15. mars 1985     Matti Nykänen 191 m   Planica Velikanka bratov Gorišek [128]
9. mars 1986     Andreas Felder 191 m   Bad Mitterndorf Kulm [129][130]
14. mars 1987     Piotr Fijas 194 m   Planica Velikanka bratov Gorišek [131][132]
17. mars 1994     Martin Höllwarth 196 m   Planica Velikanka bratov Gorišek [133]
17. mars 1994     Toni Nieminen 203 m   Planica Velikanka bratov Gorišek [133]
18. mars 1994     Espen Bredesen 209 m   Planica Velikanka bratov Gorišek [134]
22. mars 1997     Espen Bredesen 210 m   Planica Velikanka bratov Gorišek [135]
22. mars 1997     Lasse Ottesen 212 m   Planica Velikanka bratov Gorišek [135]
19. mars 1999     Martin Schmitt 214,5 m   Planica Velikanka bratov Gorišek [136]
20. mars 1999     Tommy Ingebrigtsen 219,5 m   Planica Velikanka bratov Gorišek [137]
17. mars 2000     Thomas Hörl 224,5 m   Planica Velikanka bratov Gorišek [138]
19. mars 2000     Andreas Goldberger 225 m   Planica Velikanka bratov Gorišek [139]
20. mars 2003     Adam Małysz 225 m   Planica Velikanka bratov Gorišek [140]
20. mars 2003     Matti Hautamäki 227,5 m   Planica Velikanka bratov Gorišek [141][142]
22. mars 2003     Matti Hautamäki 228,5 m   Planica Velikanka bratov Gorišek [141]
23. mars 2003     Matti Hautamäki 231 m   Planica Velikanka bratov Gorišek [141][143]
20. mars 2005     Tommy Ingebrigtsen 231 m   Planica Letalnica bratov Gorišek [144]
20. mars 2005     Bjørn Einar Romøren 234,5 m   Planica Letalnica bratov Gorišek [144]
20. mars 2005     Matti Hautamäki 235,5 m   Planica Letalnica bratov Gorišek [144]
20. mars 2005     Bjørn Einar Romøren 239 m   Planica Letalnica bratov Gorišek [144]
11. februar 2011     Johan Remen Evensen 243 m   Vikersund Vikersundbakken [145]
11. februar 2011     Johan Remen Evensen 246,5 m   Vikersund Vikersundbakken [145]
14. februar 2015     Peter Prevc 250 m   Vikersund Vikersundbakken [146]
15. februar 2015     Anders Fannemel 251,5 m   Vikersund Vikersundbakken [147]
18. mars 2017     Robert Johansson 252 m   Vikersund Vikersundbakken [148]
18. mars 2017     Stefan Kraft 253,5 m   Vikersund Vikersundbakken [148]

Den første skiflygingsbakken i Planica ble tatt i bruk i 1934 og fikk navnet Velikanka («Storbakken»). Den ble i 1969 erstattet av en ny skiflygingsbakke som overtok Velikanka-navnet. Den gamle bakken ble deretter kalt Bloudkova velikanka, «Bloudeks storbakke», etter bakkekonstruktøren Stanko Bloudek. Den nye skiflygingsbakken, som fremdeles er i bruk, ble foran VM i skiflyging 2004 omdøpt til Letalnica bratov Gorišek («Skiflygingsbakken Brødrene Gorišek», etter bakkekonstruktørbrødrene Lado og Janez Gorišek), og omtales vanligvis bare som Letalnica.

Storbakken i Revelstoke het opprinnelig Big Hill («Storbakken»), men ble kalt Suicide Hill («Selvmordsbakken») fra 1931. Den fikk navnet Nels Nelsen Hill i 1948.

Ikke anerkjente rekordhopp, menn

rediger

En del lange skihopp er ikke blitt godkjent eller anerkjent som verdensrekord. De fleste av disse er fall, som aldri godkjennes som rekord. Flere stående hopp, særlig før 2. verdenskrig, er heller ikke blitt godkjent, enten fordi de ikke er gjort i konkurranse, eller fordi man ikke har stolt på lengdemålingen. Rundt noen rekordhopp hersker det også en viss usikkerhet om de bør regnes med eller ikke.

Dato Hopper Lengde Gjeldende
anerkjent
rekord 		Sted Bakke Årsak til
underkjenning,
kilde
12. februar 1879   Olaf Haugann 022 m 019,5 m   Oslo Kastellbakken Satt under øvelsen[13]
24. februar 1886   Johannes Norgaard 027 m 022 m   Seljord Raukleiv Fall[17]
10. februar 1889   Richard Blichfeldt 025,5 m 025,5 m   Kristiania Frognerseteren Fall[149][150]
17. februar 1894   Torjus Hemmestveit 036,6 m (120 fot) 031,4 m (103 fot)   Red Wing McSorely Hill Fall[151][152][153]
2. februar 1896   Alf Staver 031,5 m 031,4 m (103 fot)   Bærum Solbergbakken Fall[154]
7. februar 1897   Cato Aall 031,5 m 031,5 m   Bærum Solbergbakken Utenfor konkurranse[155]
7. februar 1897   Asbjørn Nilssen 035 m 031,5 m   Bærum Solbergbakken Fall[155]
1899   Trygve Smith 036 m 032,5 m   Bærum Solbergbakken [156]
28. januar 1900   Thor Thorsen 034 m 032,5 m   Trondhjem Graakalbakken Fall[157]
11. februar 1900   Aksel Refstad 036 m 032,5 m   Bærum Solbergbakken Fall[23][24]
11. februar 1900   Aksel Refstad 036 m 035,5 m   Bærum Solbergbakken Fall[23][24]
25. februar 1900   Aslak Solid 036 m 035,5 m   Morgedal Donstadbakken Fall[158]
27. januar 1901   Ole Mangseth 038 m 035,5 m   Gjøvik Bjørnsvebakken Fall[159][160][26]
9. februar 1902   Albert Wüller 036,5 m 035,5 m   Bærum Solbergbakken Fall[161][162]
9. februar 1902   Hans Hovde 036 m 035,5 m   Geithus Gustadbakken Fall[25][26]
16. februar 1902   Johan Hestnæs 039,5 m 035,5 m   Brumunddal Frambakken Fall[163]
23. februar 1902   Paul Næssjø 039,5 m 035,5 m   Trondhjem Graakalbakken Fall[164]
10. februar 1907   Jørgen Røed 041 m 041 m   Geithus Gustadbakken Fall[29]
2. februar 1908   A. Blomqvist 047 m 041 m   Geithus Gustadbakken Fall[165]
14. februar 1909   Ola Brevik 043 m 042,1 m (138 fot)   Brumunddal Frambakken Fall[166]
28. februar 1909   Trygve Smith 046 m 045 m   Davos Bolgenschanze (gamle) Fall[35][36]
6. februar 1910   Gunnar Sundet 045,5 m 045 m   Geithus Gustadbakken Fall[167]
27. februar 1910   Einar Jensen 046,5 m 045 m   Brumunddal Frambakken Fall[168]
27. februar 1910   Sigurd Brevik 051 m 045 m   Brumunddal Frambakken Fall[169][170]
5. februar 1911   Haakon Hansen 047 m 045 m   Geithus Gustadbakken Fall[171]
18. februar 1911   Barney Riley 046,9 m (154 fot) 046,3 m (152 fot)   Ironwood Curry Hill Fall[37]
4. februar 1912   Halvor Rismyhr 049,5 m 046,3 m (152 fot)   Brumunddal Frambakken Fall[172]
18. februar 1912   Oscar Gundersen 050 m 046,3 m (152 fot)   Geithus Gustadbakken Fall[39]
18. februar 1912   James Presthus 047,5 m (156 fot) 047 m   Ironwood Curry Hill Fall[173]
11. februar 1913   Emil Knudsen 049 m 047 m   Davos Bolgenschanze (gamle) Fall[174][175]
16. februar 1913   Barney Riley 049,1 m (161 fot) 048,2 m (158 fot)   Ironwood Curry Hill Fall[40]
16. februar 1913   Barney Riley 050,3 m (165 fot) 048,2 m (158 fot)   Ironwood Curry Hill Fall[40]
1. februar 1914   Josef Henriksen 052 m 051,5 m   Geithus Gustadbakken Fall[176][177]
1915   Ragnar Omtvedt 056 m 054 m   Ironwood Curry Hill Ikke godkjent konkurranse[178]
30. januar 1916   Balthasar Wasescha 058 m 054 m   Klosters Selfranga-Schanze Fall[179]
30. januar 1916   Balthasar Wasescha 060 m 054 m   Klosters Selfranga-Schanze Fall[179]
5. februar 1916   Nels Nelsen 055,8 m (183 fot) 054 m   Revelstoke Big Hill Treningshopp[54][180]
28. februar 1919   Anders Haugen 062,2 m (204 fot) 061,9 m (203 fot)   Steamboat Springs Howelsen Hill Fall[181]
28. februar 1919   Lars Haugen 063,7 m (209 fot) 061,9 m (203 fot)   Steamboat Springs Howelsen Hill Fall[181]
28. februar 1919   Lars Haugen 064,6 m (212 fot) 061,9 m (203 fot)   Steamboat Springs Howelsen Hill Fall[181]
29. februar 1920   Anders Haugen 066,4 m (218 fot) 065,2 m (214 fot)   Dillon Haugen Hill Fall[52]
9. februar 1921   Henry Hansen 071,6 m (235 fot) 065,2 m (214 fot)   Revelstoke Big Hill Fall[182][183][184]
Mars 1923   Nels Nelsen 071,3 m (234 fot) 069,8 m (229 fot)   Revelstoke Big Hill Fall[54]
5. februar 1924   Nels Nelsen 071,6 m (235 fot) 069,8 m (229 fot)   Revelstoke Big Hill Fall[54]
6. februar 1924   Nels Nelsen 071,6 m (235 fot) 069,8 m (229 fot)   Revelstoke Big Hill Fall[54]
21. februar 1926   Erling Andersen 075 m 073,2 m (240 fot)   Odnes Odnesbakken Fall[185]
21. januar 1928   Adolf Badrutt 073,5 m 073,2 m (240 fot)   Pontresina Berninaschanze Val Roseg Utenfor konkurranse[186]
11. februar 1928   Franz Thannheimer 075 m 073,2 m (240 fot)   Pontresina Berninaschanze Val Roseg Treningshopp[187][188]
2. januar 1930   Adolf Badrutt 074,5 m 073,2 m (240 fot)   Pontresina Berninaschanze Val Roseg Fall[189]
16. februar 1930   Ernesto Zardini 076 m 075 m   Ponte di Legno Trampolino del Littorio Fall[60]
1. januar 1931   Alf Engen 075,3 m (247 fot) 075 m   Park City Ecker Hill WAWSA-medlemskap[190][191][192][193]
18. januar 1931   Sverre Kolterud 075,5 m 075 m   Odnes Odnesbakken Fall[194]
18. januar 1931   Hans Beck 076,5 m 076,5 m   Odnes Odnesbakken Fall[194]
18. januar 1931   Birger Ruud 082 m 076,5 m   Odnes Odnesbakken Fall[194]
Januar 1931   Alf Engen 077,4 m (254 fot)   Park City Ecker Hill WAWSA-medlemskap
Februar 1931   Bronisław Czech 079,5 m   Ponte di Legno Trampolino del Littorio Fall[195]
12. mars 1932   Bob Lynburne 082 m (269 fot) 081,5 m   Revelstoke Suicide Hill Satt til uoffisiell turnering[54][196][197]
Mars 1932   Sigmund Ruud 082 m 081,5 m   Davos Bolgenschanze Uoffisiell: hors concours[196]
12. februar 1933   Birger Ruud 082 m 082 m (269 fot)   Innsbruck Bergisel-Schanze Fall[198][199]
23. mars 1934   Randmod Sørensen 090 m 087,5 m   Planica Bloudkova velikanka Fall[200]
25. mars 1934   Gregor Höll 089 m 087,5 m   Planica Bloudkova velikanka Fall[71][72][73]
25. mars 1934   Sigmund Ruud 095 m 087,5 m   Planica Bloudkova velikanka Fall[71][72][73]
Januar 1935   Alf Engen 094,8 m (311 fot) 092 m   Park City Ecker Hill Uoffisiell praksis[201]
17. mars 1935   Olav Ulland 103,5 m 099,5 m   Ponte di Legno Trampolino del Littorio Fall[80][202][79][203]
2. mars 1941   Heinrich Palme 109 m 108 m   Planica Bloudkova velikanka Hånd berøring[87][204][80]
14. mars 1948   Janez Polda 120 m 118 m   Planica Bloudkova velikanka Hånd berøring[80][90][205]
14. mars 1948   Charles Blum 121 m 118 m   Planica Bloudkova velikanka Fall[80][90][205]
2. mars 1950   Hans Eder 130 m 127 m   Oberstdorf Heini-Klopfer-Schanze Diskvalifisert[80][206][92][94][207]
2. mars 1950   Willi Gantschnigg 130 m 127 m   Oberstdorf Heini-Klopfer-Schanze Fall[92][93][94]
23. mars 1958   Max Bolkart 139 m 139 m   Oberstdorf Heini-Klopfer-Schanze Hånd berøring[80][208][209]
25. februar 1961   Wolfgang Happle 145 m 141 m   Oberstdorf Heini-Klopfer-Schanze Fall[80][210][211]
19. mars 1965   Bjørn Wirkola 144 m 144 m   Bad Mitterndorf Kulm Fall[80][212]
20. mars 1965   Peter Lesser 147 m 144 m   Bad Mitterndorf Kulm Fall[80][104]
8. mars 1969   Ladislav Divila 156 m 154 m   Vikersund Vikersundbakken Fall[80][213][214]
8. mars 1973   Jochen Danneberg 166 m 165 m   Oberstdorf Heini-Klopfer-Schanze Fall[215]
8. mars 1973   Takao Itō 176 m 169 m   Oberstdorf Heini-Klopfer-Schanze Fall[216][215]
9. mars 1973   Walter Steiner 175 m 169 m   Oberstdorf Heini-Klopfer-Schanze Fall[116]
11. mars 1973   Walter Steiner 179 m 169 m   Oberstdorf Heini-Klopfer-Schanze Fall[217]
15. mars 1974   Walter Steiner 177 m 169 m   Planica Velikanka bratov Gorišek Fall[218]
20. mars 1977   Bogdan Norčič 181 m 176 m   Planica Velikanka bratov Gorišek Hånd berøring[219]
17. mars 1979   Axel Zitzmann 179 m 176 m   Planica Velikanka bratov Gorišek Fall[220]
13. mars 1987   Andreas Felder 192 m 191 m   Planica Velikanka bratov Gorišek Hånd berøring[221][222][223]
23. mars 1991   André Kiesewetter 196 m 194 m   Planica Velikanka bratov Gorišek Hånd berøring[224][225][226][227]
22. mars 1992   Christof Duffner 194 m 194 m   Harrachov Čerťák Fall[228]
17. mars 1994   Andreas Goldberger 202 m 196 m   Planica Velikanka bratov Gorišek Hånd berøring[229]
18. mars 1994   Christof Duffner 207 m 203 m   Planica Velikanka bratov Gorišek Fall[134]
22. mars 1997   Dieter Thoma 213 m 212 m   Planica Velikanka bratov Gorišek Hånd berøring[230]
19. mars 1999   Martin Schmitt 219 m 212 m   Planica Velikanka bratov Gorišek Fall[136]
21. mars 2003   Veli-Matti Lindström 232,5 m 227,5 m   Planica Velikanka bratov Gorišek Hånd berøring[141]
17. mars 2005   Andreas Widhölzl 234,5 m 231 m   Planica Letalnica bratov Gorišek Fall
20. mars 2005   Janne Ahonen 240 m 239 m   Planica Letalnica bratov Gorišek Fall[144]
15. februar 2015   Dmitrij Vasiljev 254 m 250 m   Vikersund Vikersundbakken Fall[231][232]
16. mars 2016   Tilen Bartol 252 m 251,5 m   Planica Letalnica bratov Gorišek Fall[233]
22. mars 2018   Gregor Schlierenzauer 253,5 m 253,5 m   Planica Letalnica bratov Gorišek Hånd berøring[234]
23. april 2024   Ryōyū Kobayashi 256 m 253,5 m   Akureyri Hlíðarfjall/Red Bull Ikke godkjent konkurranse[235]
24. april 2024   Ryōyū Kobayashi 259 m 253,5 m   Akureyri Hlíðarfjall/Red Bull Ikke godkjent konkurranse[235]
24. april 2024   Ryōyū Kobayashi 282 m 253,5 m   Akureyri Hlíðarfjall/Red Bull Ikke godkjent konkurranse[235]
24. april 2024   Ryōyū Kobayashi 291 m 253,5 m   Akureyri Hlíðarfjall/Red Bull Ikke godkjent konkurranse[236][235]

Parhopp

rediger
Dato Hopper Lengde Sted Bakke Kilde
7. februar 1892   Frithjof Bye
  Gustav Bye 		000020 m
000021 m 		  Trondhjem Blybergbakken [237]
14. januar 1906   Leif Berg
  Harald Smith 		000027 m
000027 m 		  Zweisimmen Rinderbergschanze [238]
24. januar 1909   Oscar Gundersen
  Ole Mangseth 		000030,5 m (100 fot)
000030,5 m (100 fot) 		  Chippewa Falls Chippewa Falls Ski Jumps [30]
21. februar 1909   Gustav Bye
  Rasmus Petersen 		000034,5 m
000035 m 		  Trondhjem Gråkallbakken [239][240][241]
28. februar 1909   Harald Smith
  Trygve Smith 		000036 m
000036 m 		  Davos Bolgenschanze (gamle) [35][36]
10. februar 1924   Lomberger
  Dosenberger 		000036 m
000036 m 		  Hofgastein Bilgerischanze [242]
28. februar 1926   Erling Salamonsen
  Magne Brandt 		000039,5 m
000041,5 m 		  Mo i Rana Fageråsbakken [243]
29. januar 1928   Gerhard Heiberg
  Olav Benterud 		000043 m
000043 m 		  Cortina d'Ampezzo Trampolino Italia [244]
30. januar 1929   Emil Pettersen
  Tor Tidemann 		000055 m
000055 m 		  Chamonix Tremplin aux Bossons [245][246]
21. februar 1932   Alf Engen
  Halvor Hvalstad 		000057,3 m (188 fot)
000057,3 m (188 fot) 		  Park City Ecker Hill [247]
1. januar 1933   Alf Engen
  Sverre Engen 		000059,7 m (196 fot)
000059,7 m (196 fot) 		  Park City Ecker Hill [248]
12. februar 1933   Sigmund Ruud
  Birger Ruud 		000070 m
000074 m 		  Innsbruck Bergisel-Schanze [198][199]
10. februar 1963   Loris Werner
  Ansten Samuelstuen 		0ca. 76 m (250 fot)
0ca. 76 m (250 fot) 		  Steamboat Springs Howelsen Hill [249]
22. mars 1987   Bastian Lie-Nilsen
  Dag Holmen Jensen 		000089 m
000090 m 		  Oslo Holmenkollbakken [250]

Kvinner

rediger
Dato Hopper Lengde Sted Bakke Kilde
Januar 1863   Ingrid Olsdatter Vestby   Trysil Nordbybakken [5]
14. februar 1892   Nora Glende 005,5 m   Spydeberg [251]
12. mars 1895   Ragnhild Pløen 012,75 m   Årkvisla, Lier [252]
26. januar 1902   Hilda Stang 014,5 m   Gjøvik Tranbergbakken [253][254][255][c]
1910   Hilda Stang 021 m   Gjøvik Tranbergbakken [255]
6. februar 1910   Hilda Stang 022 m   Bærum Solbergbakken [256][255][d]
1911   Paula Lamberg 022 m   Kitzbühel
Februar 1922   Isabel Coursier 025,6 m (84 fot)   Revelstoke Big Hill [257][258]
1926   Olga Balstad-Eggen 026 m   Arvika Falleberget [259]
24. januar 1926   Hilda Holter 030,5 m (100 fot)   Fox River Grove Cary Hill [260][261]
Februar 1928   Isabel Coursier 031,4 m (103 fot)   Revelstoke Big Hill [262]
18. januar 1931   Johanne Kolstad 046,5 m   Odnes Odnesbakken [61]
17. februar 1931   Johanne Kolstad 049 m   Raufoss Lønnbergbakken [263]
19. februar 1933   Johanne Kolstad 062 m   Lake Placid [264][265]
6. mars 1938   Johanne Kolstad 069,5 m (228 fot)   Berlin Nansen Ski Jump [266][267]
17. februar 1973   Anita Wold 072 m   Raufoss Lønnbergbakken [268]
22. mars 1973   Anita Wold 073 m   Meldal Kløvsteinbakken [269][270]
1. april 1973   Anita Wold 073 m   Bærum Skuibakken [271]
3. februar 1974   Anita Wold 081 m   Meldal Kløvsteinbakken [272]
3. februar 1974   Anita Wold 082,5 m   Meldal Kløvsteinbakken [269][272][273]
6. mars 1974   Anita Wold 084 m   Odnes Odnesbakken [274]
16. mars 1974   Anita Wold 091 m   Štrbské Pleso MS 1970 [275]
16. mars 1974   Anita Wold 094 m   Štrbské Pleso MS 1970 [276][275]
13. januar 1975   Anita Wold 097,5 m   Sapporo Ōkurayama-bakken [276][277]
29. mars 1981   Tiina Lehtola 110 m   Kuusamo Rukan hyppyrimäet
8. januar 1988   Merete Kristiansen 112 m   Fåberg Balbergbakken [278]
7. januar 1994   Eva Ganster 112 m   Bischofshofen Paul-Außerleitner-Schanze [279]
22. februar 1994   Eva Ganster 113,5 m   Lillehammer Lysgårdsbakken [280][281]
6. januar 1997   Eva Ganster 115 m   Bischofshofen Paul-Außerleitner-Schanze [282]
4. februar 1997   Eva Ganster 144 m   Bad Mitterndorf Kulm [283]
5. februar 1997   Eva Ganster 161 m   Bad Mitterndorf Kulm [284]
6. februar 1997   Eva Ganster 163 m   Bad Mitterndorf Kulm [285]
7. februar 1997   Eva Ganster 164,5 m   Bad Mitterndorf Kulm [286]
9. februar 1997   Eva Ganster 165,5 m   Bad Mitterndorf Kulm [287]
9. februar 1997   Eva Ganster 167 m   Bad Mitterndorf Kulm [287]
29. januar 2003   Daniela Iraschko 188 m   Bad Mitterndorf Kulm [288][e]
29. januar 2003   Daniela Iraschko 200 m   Bad Mitterndorf Kulm [288][e]
18. mars 2023   Ema Klinec 203 m   Vikersund Vikersundbakken [289]
18. mars 2023   Maren Lundby 212,5 m   Vikersund Vikersundbakken [289]
18. mars 2023   Alexandria Loutitt 222 m   Vikersund Vikersundbakken [289]
19. mars 2023   Ema Klinec 226 m   Vikersund Vikersundbakken [290]
17. mars 2024   Silje Opseth 230,5 m   Vikersund Vikersundbakken [291]

Parhopp

rediger
Dato Hopper Lengde Sted Bakke Kilde
7. mars 1931   Hilda Braskerud
  Johanne Kolstad 		038 m
040,5 m 		  Saltsjöbaden [292]

Oppdiktede rekorder

rediger
  • Morgenbladet refererte 20. februar 1898 en oppdiktet historie fra den amerikanske avisen New York Herald om at den norske skihopperen «Freda Knagen» skulle ha gjort et stående skihopp på 103,5 fot (31,5 meter) i Oslo.[293] Dette ville vært like langt som den da gjeldende verdensrekorden for menn, og mye lenger enn Ragnhild Pløens faktiske lengderekord for kvinner.
  • Den amerikanske avisen Los Angeles Herald kunne 10. februar 1907 fortelle at verdens lengste skihopp var gjort i Stacyville, Maine dagen før. Den lokale skiløperen Frank Tracy ble utfordret av Martin Brackett om å gjøre det lengste hoppet. Tracy satte først utfor i en fart på rundt 120 miles i timen (ca. 190 km/t) og hoppet 191 fot (58 meter). Han ble likevel slått da Brackett sendte utfor en australsk kenguru med ski på beina, som hoppet nesten 1/8 mile (ca. 200 meter).[294]
  • Avisen Sportsmanden hadde 1. april 1935[f] en aprilspøk om at Birger Ruud skulle ha hoppet 143 meter i Ponte di Legno i Italia dagen før. Hoppbakken der Olav Ulland hadde hoppet over 100 meter to uker tidligere (se over), var blitt utbygd, og på trening 26. mars nådde Birger Ruud 120 meter «lekende lett». I rennet 31. mars hoppet først italieneren «Uno Umbertio» 113 meter og satte verdensrekord, før Ulland med startnummer 4 hoppet 122,5 meter stående. Flere andre hoppet 110–115 meter før så Birger Ruud med startnummer 23 slo til med 136,5 meter. I andre omgang hoppet Ulland 134 meter, før Birger Ruud til sist nådde 143 meter stående.[295]
Etter rennet ble Birger Ruud gratulert av Tysklands rikssportfører Hans von Tschammer und Osten og Mussolinis datter «Helene Mussolini», som var tilstede. Ifølge avisen kom Mussilini til å tildele Ruud den italienske «dolkeordenen», og Mussolini hadde også tilbudt ham jobben som sjeftrener for Italias tropp til vinter-OL 1936. Det siste hadde imidlertid Ruud takket nei til, siden han selv ønsket å delta i OL. Avisen kunne også fortelle at Birger Ruud ved rekordhoppene hadde brukt en ny skismøring med platinabelegg, og at agenturet for smøringen var kjøpt av norske skismøringsfabrikanter i fellesskap.[295]
Oppslaget ble referert som aprilspøk av flere norske aviser i april 1935.[296][297] Ifølge avisen Sogningen hadde både Firda Tidend og Bergens Arbeiderblad latt seg lure og omtalt «rekordhoppene» som fakta.[297]
  • I april 1938 meldte flere aviser at dansken «Knud Ejnersen», som var bosatt på Modum Bad, skulle ha satt verdensrekord med 108,5 meter i Vikersundbakken.[298]

Hovedkilder

rediger

Noter

rediger
  1. ^ a b c Sjekket omregning og eventuelt korrigert lengde. Se tabell over gamle norske enheter for lengde.
  2. ^ Tim Ashburner forteller i boka The history of ski jumping (ISBN 1-904057-15-2, s. 14) at Norheims lengste hopp i rundløypa i Hauglibakken skal ha blitt målt til 50 alen (31,5 meter om en regner alenet til 62,75 cm), men at avisene i Christiania oppga at lengden «med en viss overdrivelse» skulle ha vært 30 alen (19 meter). 19,5 meter, som de fleste nåtidige lister over verdensrekorder oppgir, tilsvarer 31 alen.
  3. ^ Gudbrandsdølen 30. januar 1902 oppgir lengden til 15 1/2 meter, men alle andre kilder sier 14 1/2 meter.
  4. ^ Ifølge et leserinnlegg i Dagbladet av Ole Grimsby i 1931 hoppet Hilda Stang 23, 24 og 25 meter i Solbergbakken i 1907. Kilde: Dagbladet: Satte Lauritz Bergendahl eller Ola Grimsby bakkerekord i Holmenkollen? (s. 8, 15. april 1931, digitalisert av Nasjonalbiblioteket). Opplysningen ser imidlertid ikke ut til å være bekreftet av andre kilder.
  5. ^ a b De fleste kilder oppgir 188 og 200 meter. Noen kilder oppgir det lengste hoppet til 198 meter; Daniela Iraschko selv har oppgitt de to lengste hoppene til 180 og 200 meter. Se Daniela Iraschko: Schifliegen - Ein Erlebnis der Superlative (arkivert hos Internet Archive), VG: Daniela fløy 200 meter (s. 24, 30. januar 2003, digitalisert av Nasjonalbiblioteket), Dagbladet: Vil hoppe i OL (s. 37, 1. juli 2003, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  6. ^ Artikkelen i Sportsmanden som Norsk Bergverksmuseum delte på Facebook 1. april 2021 har datoen 1. april 1934,[295] men spøken er omtalt i andre aviser først i 1935.[296][297]

Referanser

rediger
  1. ^ NTB (19. mars 2023). «Klinec vant historiens første skiflygingsrenn for kvinner i Vikersund». www.abcnyheter.no (på norsk). Besøkt 24. april 2024. 
  2. ^ Kilde: Walter Hofer. Se også artikkelens diskusjonsside.
  3. ^ Arne Thoresen: Lengst gjennom lufta. Versal Forlag, Oslo 2007. ISBN 978-82-8188-030-6, s. 14-17
  4. ^ Karsten Alnæs: Jeg spenner mine ski – Historien om norsk skikultur. Aschehoug, Oslo 2007. ISBN 978-82-03-23457-6, s. 19-20
  5. ^ a b Karin Berg: Hopp, jenter, hopp!: Historien om Johanne Kolstad og Hilda Braskerud – et annerledes skieventyr. Schibsted, Oslo 1998. ISBN 82-516-1720-0 (s. 11-12, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  6. ^ a b Smucisca.net: Neznana znana Planica (skrevet av Aleš Guček, 13. mars 2010, besøkt 11. januar 2021)
  7. ^ a b Gore in ljudje: Svetozar Guček 1. januar 2010, besøkt 11. januar 2021)
  8. ^ a b c d e f g h «Luftseilas på ski (s.4)» (på norsk). Nordlands Avis. 1. april 1952. 
  9. ^ Se resultatlister i Adam Kwiecińskis resultatdatabase.
  10. ^ «Verdens første skihopp minnes» (på norsk). Dagbladet. 12. november 2008. 
  11. ^ «Minnes verdens første skihopprekord» (på norsk). NRK. 12. november 2008. 
  12. ^ Lengst gjennom lufta, s. 371
  13. ^ a b «Column 1, Paragraph 2 (s.3)» (på norsk). Oplandenes avis. 19. februar 1879. 
  14. ^ Roland Huntford: To planker og en lidenskap. Skiløpingens historie. Aschehoug, Oslo 2006. ISBN 978-82-0320945-1 (s. 103)
  15. ^ «In Aftenposten dated January 10th, 1881 there was an advertisement:». morgedal.com. 7. august 2021. 
  16. ^ «Skiing Heritage (page 12)». Skiing History. Skiing Heritage, volume 19, No.3. September 2007. 
  17. ^ a b Christiania Nyheds- og Avertissements-Blad: Skirend (s. 2, 13. mars 1886, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  18. ^ The Little Falls Transcript: (notis) (s. 2, 13. mars 1891, digitalisert av Library of Congress)
  19. ^ Daily Public Ledger: A remarkable feat (s. 3, 16. januar 1893, digitalisert av Library of Congress)
  20. ^ Trondhjems Adresseavis: Fra Skiløbets Hjembygd (s. 2, 30. januar 1897, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  21. ^ Kjetil Steinsholt, Knut Høihjelle: Sondre Nordheim fra Morgedal. Tapir, Trondheim 1993. ISBN 82-519-1144-3 (s. 75, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  22. ^ a b «Bærum's Skiklubs Landsrend (s.1, column 5)» (på norsk). Morgenbladet. 6. februar 1899. 
  23. ^ a b c Bergens Aftenblad: Bærums Skiklub (s. 2, 17. februar 1900, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  24. ^ a b c Morgenbladet: Solbergrendet (s. 1, 12. februar 1900, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  25. ^ a b Buskeruds Blad: Modums Skiklub (s. 1, 16. februar 1902, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  26. ^ a b c Allgemeine Sport-Zeitung: Schneeschuhlaufen (s. 242, 9. mars 1902, digitalisert av Østerrikes nasjonalbibliotek)
  27. ^ a b Social-Demokraten: Staaende hop paa 41 meter (s. 1, 11. mars 1902, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  28. ^ Ringerikes Blad: Gustadrendet paa Modum (s. 2, 12. februar 1907, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  29. ^ a b Buskeruds Blad: Modums Skiklub (s. 2, 12. februar 1907, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  30. ^ a b San Francisco Call: Wins the world's championship as ski jumper (s. 6, 25. januar 1909, digitalisert av Library of Congress)
  31. ^ Dagbladet: Skiløpning i Amerika (s. 2, 12. mars 1909, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  32. ^ «Il concorso internazionale di Sky (s.2)» (på italiensk). La Stampa. 22. februar 1909. 
  33. ^ «Grand concours international de ski a Bardonecche (s. 36 & 37)» (på fransk). La Montagne. 20. januar 1910. 
  34. ^ Gjengangeren: Et 45 Meters Hop (s. 1, 9. mars 1909, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  35. ^ a b c Der Bund: Vintersport (s. 4, 1./2. mars 1909, digitalisert av Sveits' nasjonalbibliotek)
  36. ^ a b c Grazer Tagblatt: Neye Wintersportrekords (s. 10, 7. mars 1909, digitalisert av Østerrikes nasjonalbibliotek)
  37. ^ a b The Calumet News: Sensational ski jumping (s. 1, 20. februar 1911, digitalisert av Library of Congress)
  38. ^ Skisprungschanzen: Ironwood (Curry Hill) (besøkt 22. desember 2020)
  39. ^ a b Fremtiden: Gustadrendene (s. 2, 19. februar 1912, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  40. ^ a b c d The Calumet News: Makes new ski record; 169 ft. (s. 7, 19. februar 1913, digitalisert av Library of Congress)
  41. ^ The News-Palladium: Sets New World Ski Record (s. 8, 17. februar 1913, digitalisert av Newspaper Archive)
  42. ^ «Ski jumping record broken by 13 feet». San Francisco Call. 16. februar 1913. 
  43. ^ Eiker Arkiv: Kulturminneåret 2009 på Eiker: Vikkollen Arkivert 26. juli 2011 hos Wayback Machine. (2. januar 2009)
  44. ^ Aftenposten: Ny verdensrekord i hop paa ski (8. februar 1915, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  45. ^ Harrisburg Telegraph: New ski jump record (s. 7, 19. februar 1916, digitalisert av Library of Congress)
  46. ^ Hedemarkens Amtstidende: Nordmanden Ragnar Omtvedt sætter ny Verdensrekord paa Ski (s. 1, 22. mars 1916, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  47. ^ The Ward County Independent: Henry Hall makes world's record ski jump of 203 feet (s. 1, 8. mars 1917, digitalisert av Library of Congress)
  48. ^ Skandinaven: Ny Skirekord (s. 11, 7. mars 1917, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  49. ^ El Paso Herald: Jumps 213 feet (s. 10, 10. mars 1919, digitalisert av Library of Congress)
  50. ^ The Herald Democrat: Dillon Ski Record Will Stand as World Mark (s. 3, 15. mars 1919, digitalisert av Newspaper Archive)
  51. ^ Harry Sundby-Hansen: Norwegian immigrant contributions to America's making. The International press, New York 1921, s. 166 (digitalisert av Internet Archive)
  52. ^ a b Bergens Annonce-Tidende: Verdensrekord paa ski (s. 3, 7. april 1920, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  53. ^ Bratsberg-Demokraten: Bøheringens verdensrekord (s. 6, 16. april 1920, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  54. ^ a b c d e f g Chic Scott: Powder pioneers - Ski stories from the Canadian Rockies and Columbia Mountains. Rocky Mountain Books, Surrey, British Columbia 2005. ISBN 1-894765-64-8 (s. 26-31, forhåndsvist på Google Books)
  55. ^ Routt County Sentinel: New ski record by Henry Hall (s. 1, 11. februar 1921, digitalisert av Colorado State Library)
  56. ^ a b Skisprungschanzen: Revelstoke (Nels Nelsen) (besøkt 22. desember 2020)
  57. ^ «A Potresina Badrutt saute 75 m. (s.2)» (på fransk). La Suisse Libérale. 13. januar 1930. 
  58. ^ «Sport: Et 75 meters hopp. (s.6, paragraph 4)» (på norsk). Porsgrunns Dagblad. 21. januar 1930. 
  59. ^ «Le Suisse Badrutt saute 75 metres a ski (s.193)» (på fransk). Neige et Glace. 15. mars 1930. 
  60. ^ a b Das Kleine Blatt: 75 Meter gestanden! (s. 14, 21. februar 1930, digitalisert av Østerrikes nasjonalbibliotek)
  61. ^ a b Porsgrunns Dagblad: Kjempe-hopp i Flubergbakken (s. 2, 19. januar 1931, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  62. ^ «Le concours de saut a Davos (s.5)» (på fransk). Journal de Geneve. 25. februar 1931. 
  63. ^ «50 Ans De Progres Pour Sauter 100 metres» (på fransk). Plaisirs de Neige. 6. januar 1938. 
  64. ^ Haldens Arbeiderblad: Verdensrekord-hopp (s. 3, 25. februar 1931, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  65. ^ Porsgrunns Dagblad: Sigmund Ruud setter verdensrekord (s. 4, 20. februar 1933, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  66. ^ Buskeruds Blad: Sigmund Ruud hoppet 86 meter (s. 5, 22. februar 1933, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  67. ^ «Le record du monde battu a Villars (s.6)» (på fransk). Gazette de Lausanne. 27. februar 1933. 
  68. ^ Skisprungschanzen oppgir at hoppet ble gjort i et uoffisielt renn og at det ikke ble anerkjent som rekord. Hoppet er likevel tatt med i de fleste lister over verdensrekorder.
  69. ^ «Lumburne sets new ski record (s.7)». Calgary Herald. 16. mars 1933. 
  70. ^ (s.34). Powder Pioneers. ISBN 9781894765640. 
  71. ^ a b c Jutro: Svetovni rekordi na naših tleh (s. 1, 26. mars 1934, digitalisert av Slovenias nasjonalbibliotek)
  72. ^ a b c Vestmar: 92 m. stående hopp (s. 2, 26. mars 1934, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  73. ^ a b c Laagendalsposten: Sportscocktails (s. 2, 26. mars 1934, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  74. ^ «V Planici že dosegli 93 metrsko znamko (s.7)» (på slovensk). Jutro. 15. mars 1935. 
  75. ^ Nordlandsposten: Rekordhopp (s. 3, 15. mars 1935, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  76. ^ a b c «Sport: V Planici tik pred zaželjenim ciljem (s.7)» (på slovensk). Jutro. 16. mars 1935. 
  77. ^ a b c «Andersen: 99 m (s.2)» (på slovensk). Slovenec. 16. mars 1935. 
  78. ^ a b «99 Meter in Planica! Der Norweger fliegt zweimal 99 Meter» (på tysk). Mariborer Zeitung. 17. mars 1935. s. 8. 
  79. ^ a b «Le record du saut en longueur battu (s.4)» (på fransk). La Dépêche. 18. mars 1935. 
  80. ^ a b c d e f g h i j k l m Skispringen.com: Weltrekord Skifliegen - complete list (foruminnlegg 5. mars 2009, redigert 16. juni 2009)
  81. ^ a b c «Še o 146 m Wirkole v Vikersundu (s.4)» (på slovensk). Delo. 21. mars 1966. 
  82. ^ Moss Avis: 101 meter (s. 1, 16. mars 1936, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  83. ^ Jutro: Planica - 101 m! (s. 1, 16. mars 1936, digitalisert av Slovenias nasjonalbibliotek)
  84. ^ Moss Avis: 107 meter! (s. 1, 17. mars 1938, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  85. ^ «107 metrov na planiški skakalnici (s.7)» (på slovensk). Slovenec. 16. mars 1938. 
  86. ^ «Bradl je skočil 107 m (s.4)» (på slovensk). Slovenski narod. 16. mars 1938. 
  87. ^ a b c Jutro: Novi svetovni rekordi v Planici (s. 1, 3. mars 1941, digitalisert av Slovenias nasjonalbibliotek)
  88. ^ a b Slovenski dom: Neverjetne daljave (s. 4, 3. mars 1941, digitalisert av Slovenias nasjonalbibliotek)
  89. ^ a b Mange lister over verdensrekorder oppgir Franz Mair 109 m, Hans Lahr 111 m og Paul Krauß 112 m (alle fra Tyskland) i tillegg til Rudi Gerings to rekorder på 108 og 118 meter. Ifølge foruminnlegget på Skispringen.com ble de lange hoppene til Mair, Lahr og Kraus gjort etter Gehrings hopp på 118 meter, og de gjaldt dermed aldri som verdensrekord.
  90. ^ a b c «Izredni uspehi slovenskih in inozemskih skakalcev v Planici (s.6)» (på slovensk). Slovenski poročevalec. 16. mars 1948. 
  91. ^ «Švicar Tschannen je s skokom 120 m postavil nov svetovni rekord... (s.6)» (på slovensk). Ljudska pravica. 16. mars 1948. 
  92. ^ a b c d e «V Oberstdorfu je šlo 135 metrov daleč (s.1)» (på slovensk). Slovenski poročevalec. 4. mars 1950. 
  93. ^ a b c «17. svetovni rekord v Oberstdorfu (s.9)» (på slovensk). Delo. 28. februar 1981. 
  94. ^ a b c d e f «135 m dolg smučarski skok je dosegel šved Netzl (s.4)» (på slovensk). Ljudska pravica. 4. mars 1950. 
  95. ^ «Der letzte Schrei: 135 Meter! (s.17, column 4)» (på tysk). Weltpresse. 4. mars 1950. 
  96. ^ «Pred revijo smučarjev v Planici: nov rekord v Oberstdorfu (s.5)» (på slovensk). Slovenski poročevalec. 3. mars 1951. 
  97. ^ «Finec Luiro skočil 139, Finžgar pa 120 m (s.4)» (på slovensk). Ljudska pravica. 3. mars 1951. 
  98. ^ «Nov svetovni rekord - 141 metrov Jožeta Šlibarja! (s.1)» (på slovensk). Delo. 25. februar 1961. 
  99. ^ «Šlibarjev svetovni rekord ogrožen? (s.1)» (på slovensk). Delo. 2. mars 1962. 
  100. ^ «Sjöberg izenačil Šlibarjev svetovni rekord (s.6)» (på slovensk). Delo. 15. februar 1964. 
  101. ^ «Motejlek nasledil Šlibarja (s.5)» (på slovensk). Delo. 16. februar 1964. 
  102. ^ «Zandanelu rekord, Sjöbergu zmago (s.5)» (på slovensk). Delo. 17. februar 1964. 
  103. ^ «P. Lesser: 145.5 m! (s.1)» (på slovensk). Delo. 22. mars 1965. 
  104. ^ a b «145.5 m nov svetovni rekord / Peter Lesser 147 m p. (s.5)» (på slovensk). Delo. 22. mars 1965. 
  105. ^ «Wirkola 145,5 m (s.8)» (på slovensk). Delo. 14. mars 1966. 
  106. ^ Firda Folkeblad: Skihopp på 146 m (s. 2, 14. mars 1966, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  107. ^ a b «Kar dvakrat svetovni rekord (s.5)» (på slovensk). Delo. 11. februar 1967. 
  108. ^ Arbeiderbladet: Kjell Sjøberg satte v-rekord med 148 meter i Oberstdorf (s. 17, 11. februar 1967, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  109. ^ «Norveški skakalec Grini - sedaj 150 metrov daleč (s.1)» (på slovensk). Delo. 12. februar 1967. 
  110. ^ «Bachler - 154 m (s.1)» (på slovensk). Delo. 13. mars 1967. 
  111. ^ «Svetovni rekord v Planici, Wirkola skočil 156 metrov (s.1)» (på slovensk). Delo. 22. mars 1969. 
  112. ^ a b c «Nov rekord Raške - 164 metrov (s.1)» (på slovensk). Delo. 23. mars 1969. 
  113. ^ «Wolf (NDR) -- 165 metres! (s.1)» (på slovensk). Delo. 24. mars 1969. 
  114. ^ Skispringen.com: Portrait: Manfred Wolf (GER)
  115. ^ «Nov rekord 169 m (s.1)» (på slovensk). Delo. 10. mars 1973. 
  116. ^ a b Delo: Zdaj Wossipiwo - 169 m (s. 7, 10. mars 1973, digitalisert av Slovenias nasjonalbibliotek)
  117. ^ «169 m: izenačen svetovni rekord (s.1)» (på slovensk). Delo. 16. mars 1974. 
  118. ^ «Še nikoli tako daleč (s.5)» (på slovensk). Delo. 16. mars 1974. 
  119. ^ a b c «Dva sta poletela 174 m! (s.8)» (på slovensk). Delo. 6. mars 1976. 
  120. ^ «Innauer zdaj pri 176 m! (s.9)» (på slovensk). Delo. 8. mars 1976. 
  121. ^ «Koglerju naslov, Ostwaldu rekord (s.9)» (på slovensk). Delo. 19. mars 1979. 
  122. ^ «Že prvi dan poletov je Kogler izenačil rekord (s.11)» (på slovensk). Delo. 28. mars 1980. 
  123. ^ «Ostwald prvak, Tepeš deseti (s.9)» (på slovensk). Delo. 21. mars 1983. 
  124. ^ a b «Že prvi dan v Oberstdorfu Nykänen svetovni rekorder (s.6)» (på slovensk). Delo. 17. mars 1984. 
  125. ^ «Rekordni polet 182 m (s.1)» (på slovensk). Delo. 17. mars 1984. 
  126. ^ «Nykänen na smučeh poletel 185 metrov (s.1)» (på slovensk). Delo. 19. mars 1984. 
  127. ^ «Matti Nykänen zasenčil vse: rekord 185 m in dve zmagi! (s.9)» (på slovensk). Delo. 19. mars 1984. 
  128. ^ a b c «V manj kot dveh urah trije svetovni rekordi in kup državnih (s.5)» (på slovensk). Delo. 16. mars 1985. 
  129. ^ «Zmagoslavje Avstrijcev na 9. SP (s.1)» (på slovensk). Delo. 10. mars 1986. 
  130. ^ «Felder svetovni prvak in sorekorder (s.9)» (på slovensk). Delo. 10. mars 1986. 
  131. ^ «Felderju sobotna tekma, Fijasu pa svetovni rekord (s.11)» (på slovensk). Delo. 16. mars 1987. 
  132. ^ «Planica 1987: Photo gallery (s.16)» (på slovensk). Delo. 16. mars 1987. 
  133. ^ a b «V Planici tudi preko magičnih 200 metrov (s.8)» (på slovensk). Delo. 18. mars 1994. 
  134. ^ a b «Planica ne pozna nobenih meja Espen Bredesen poletel 209 metrov (s.8)» (på slovensk). Delo. 19. mars 1994. 
  135. ^ a b «Planica - L. Ottesen 212 m, Peterka skupni zmagovalec (s.11)» (på slovensk). Delo. 24. mars 1997. 
  136. ^ a b «Schmitt novi rekorder, slovenski delež pičel (s.10)» (på slovensk). Delo. 20. mars 1999. 
  137. ^ «Skakalci v primežu tvegane igre (s.11)» (på slovensk). Delo. 22. mars 1999. 
  138. ^ «Velikanka čaka na rekorde (s.22)» (på slovensk). 17. mars 2000. 
  139. ^ «Rekordi padali kot zrele hruške (s.19)» (på slovensk). 21. mars 2000. 
  140. ^ «Planica 2003: Official training results (s.4)» (PDF). International Ski Federation. 20. mars 2003. 
  141. ^ a b c d «Fincu rekord, Poljaku kristalni globus (s.10)» (på slovensk). Gorenjski glas. 25. mars 2003. 
  142. ^ RP Online: Hautamäki verbessert Skiflug-Weltrekord (20. mars 2003)
  143. ^ Der Spiegel: Hautamäki ist der König der Lüfte (23. mars 2003)
  144. ^ a b c d e «Izbral miss in podrl rekord». Dnevnik (på slovensk). 21. mars 2005. 
  145. ^ a b «Double world record from shooting star Evensen». olympic.cn. 14. februar 2011. Arkivert fra originalen 23. oktober 2020. Besøkt 11. januar 2021. 
  146. ^ «History in Making: Prevc With World Record, 250 metres!!!». The Slovenia Times. 14. februar 2015. Arkivert fra originalen 8. november 2020. Besøkt 11. januar 2021. 
  147. ^ «Ski jumping: Norwegian breaks ski jumping world record». Duluth News Tribune. 15. februar 2015. 
  148. ^ a b «Kraft sets world record in ski jumping». The Sports Network. 18. mars 2017. 
  149. ^ Aftenposten: Skiklubben "Ulls" Præmieskirend (s. 2, 11. februar 1889, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  150. ^ Nordre Trondhjems Amtstidende: Skirendet i Trondhjem (s. 2, 23. februar 1889, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  151. ^ The Weekly Register: A jump of 120 feet (s. 2, 21. februar 1894, digitalisert av Library of Virginia)
  152. ^ Nordisk Tidende: (Notis) (s. 5, 23. februar 1894, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  153. ^ Norsk Idrætsblad: (Notis) (s. 100, 21. mars 1894, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  154. ^ Ørebladet: Bærums Skiklub (s. 2, 3. februar 1896, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  155. ^ a b Morgenbladet: Bærums Skiklubs (s. 2, 8. februar 1897, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  156. ^ Tim Ashburner: The History of Ski Jumping. Quiller Press, Shrewsbury 2003. ISBN 1 904057 15 2 (s. 44)
  157. ^ Trondhjems Adresseavis: Landsskirendet (s. 2, 29. januar 1900, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  158. ^ Den 17de Mai: Morgedølarne (s. 2, 28. februar 1900, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  159. ^ Gudbrandsdølen: Landsskirendet paa Gjøvik (s. 2, 29. januar 1901, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  160. ^ Oplandenes Avis: (notis) (s. 2, 30. januar 1901, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  161. ^ Social-Demokraten: Solbergrendet (s. 3, 10. februar 1902, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  162. ^ Grimstad-Posten: Vældige hop (s. 2, 13. februar 1902, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  163. ^ Trondhjems Adresseavis: Langt hoppet (s. 2, 22. februar 1902, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  164. ^ Nordre Trondhjems Amtstidende: Landsskirend (s. 3, 26. februar 1902, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  165. ^ Morgenbladet: I Gustadbakken (s. 3, 3. februar 1908, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  166. ^ Solungen: Stiftsskirend (s. 2, 16. februar 1909, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  167. ^ Hedemarkens Amtstidende: Et 44 1/2 Meters staaende Hop (s. 2, 9. februar 1910, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  168. ^ Morgenbladet: Hop paa 50 Meter (s. 1, 28. februar 1910, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  169. ^ Oplandenes Avis: Verdensrekorden i Hop (s. 1-2, 2. mars 1910, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  170. ^ Ulike kilder oppgir 50 og 51 meter som lengde på Sigurd Breviks hopp. Blant annet oppgir Morgenbladet 28. februar 1910 lengden til 50 meter, mens Oplandenes Avis 2. mars 1910 oppgir at hoppet målte 51 meter.
  171. ^ Solungen: Gaustad-rendet (s. 3, 8. februar 1911, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  172. ^ Fjeld-Ljom: Et vældig hop (s. 2, 9. februar 1912, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  173. ^ Nordisk Tidende: Hopper 152 fod (s. 11, 22. februar 1912, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  174. ^ Allgemeine Sport-Zeitung: Notizen (s. 171, 16. februar 1913, digitalisert av Østerrikes nasjonalbibliotek)
  175. ^ Skisprungschanzen: Davos (Alte Bolgenschanze) (besøkt 23. desember 2020)
  176. ^ Drammens Tidende: Gustadrendet (s. 4, 2. februar 1914, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  177. ^ Aftenposten: Gustarendet paa Modum (s. 4, 2. februar 1914, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  178. ^ Fremtiden: Eit skihopp paa 56 meter (s. 4, 13. april 1915, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  179. ^ a b Neue Zürcher Nachrichten: Sportchronik (s. 2, 31. januar 1916, digitalisert av Sveits' nasjonalbibliotek)
  180. ^ Manitoba Free Press: Breaks Canadian Ski Record At Revelstoke (s. 10, 10. februar 1916, digitalisert av Newspaper Archive)
  181. ^ a b c The Routt County Sentinel: Ski jump of 212 feet new record (s. 1, 28. februar 1919, digitalisert av Colorado State Library)
  182. ^ Hufvudstadsbladet: Nytt världsrekord i backhopp (s. 7, 17. mars 1921, digitalisert av Finlands nasjonalbibliotek)
  183. ^ Nordisk Tidende: Ny Verdensrekord i Skihop sættes (s. 13, 10. mars 1921, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  184. ^ Harold "Cork" Anson: Jumping Through Time. A History of Ski Jumping in the United States and Southwest Canada. Port Hole Publications, Florence, Oregon 2010. ISBN 978-0-9768107-7-3 (s. 44)
  185. ^ Kongsberg Tidende: Litt av hvert (s. 1, 25. februar 1926, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  186. ^ Neue Freie Presse: Pontresina, das Dorado des Wintersports (s. 7, 28. februar 1930, digitalisert av Østerrikes Nasjonalbibliotek)
  187. ^ Vorarlberger Landez-Zeitung: Ein gestandener 75 Meter-Sprung! (s. 4, 17. februar 1928, digitalisert av Østerrikes nasjonalbibliotek)
  188. ^ Sport.pl: Dla niego wybudowano skocznię. Ustanowił rekord świata i został legendą. Bał się go mistrz olimpijski (5. mars 2021, besøkt 22. oktober 2021)
  189. ^ Engadiner Post: Skisprungkonkurrenz in Pontresina vom 2. Januar (s. 2, 4. januar 1930, digitalisert av Sveits' nasjonalbibliotek)
  190. ^ Nordisk Tidende: Kjempehoppene i Utah (s. 12, 15. januar 1931, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  191. ^ Buskeruds Blad: Alf Engens rekordhopp var ikke stående (s. 5, 29. januar 1931, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  192. ^ Buskeruds Blad: Eiker-gutten Alf Engen briljerer i Amerika (s. 6, 5. januar 1931, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  193. ^ Alf Engens flotte prestasjoner i Amerika (s. 4, 12. mars 1931, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  194. ^ a b c Oppland Arbeiderblad: Verdens lengste skihopp i Fluberg (s. 1, 19. januar 1931, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  195. ^ Orlęta nr 4, Ryszard Krzeptowski, Poznań 1935.
  196. ^ a b «Canadian Ski Annual: Recent Ski Records» (PDF). Canadian Ski Annual. 12. mars 1932. 
  197. ^ Powder Pioneers, s. 29, 30. Chic Scott. ISBN 9781894765640. Besøkt 31. mars 2020. 
  198. ^ a b Laagendalsposten: (notis) (s. 2, 13. februar 1933, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  199. ^ a b Der Morgen: Sensationelle Sprungleistungen auf der Berg-Isel-Schanze (s. 14, 13. februar 1933, digitalisert av Østerrikes nasjonalbibliotek)
  200. ^ Süddeutsches Tagblatt: Ein Skisprung von 90 Metern (s. 27, 24. mars 1934, digitalisert av Østerrikes nasjonalbibliotek)
  201. ^ «Alf Engen, paragraph (s.25)». Utah, historical quarterly. 
  202. ^ Porsgrunns Dagblad: Skihopp på 103,5 m (s. 6, 18. mars 1935, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  203. ^ «International Skiing History Association: Hall of Famer Olav Ulland dead at 92». skiinghistory.org. 16. juni 2003. Arkivert fra originalen 23. april 2011.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 23. april 2011. Besøkt 11. januar 2021. 
  204. ^ Slovenski Narod: Nov svetovni in nov jugoslovenski rekord v Planici (s. 4, 3. mars 1941, digitalisert av Slovenias nasjonalbibliotek)
  205. ^ a b «Jugoslovan Polda je skočl 120 m, Švicar Charles Blum pa 121 m (s.1)» (på slovensk). Ljudska pravica. 15. mars 1948. 
  206. ^ La Sentinelle: Record du saut battu: 127 m (s. 2, 3. mars 1950, digitalisert av Sveits' nasjonalbibliotek)
  207. ^ Weltpresse: Neur Weltrekordmarke: 127 meter (s. 4, 3. mars 1950)
  208. ^ Adam Kwieciński: Hoppresultater (besøkt 6. januar 2019)
  209. ^ «Pri 139 padel - Bolkart (s.8)» (på slovensk). Slovenski poročevalec. 24. mars 1958. 
  210. ^ Passauer Neue Presse: Happle konnte 145-Meter-Sprung nicht durchstehen (s. 5, 27. februar 1961, digitalisert av digiPress)
  211. ^ «Leodolter vodi pred Recknaglom (s.18)» (på slovensk). Delo. 26. februar 1961. 
  212. ^ «Rekordne dolžine in padci (s.23)» (på slovensk). Delo. 20. mars 1965. 
  213. ^ Drammens Tidende og Buskeruds Blad: Minnerike dager i Vikersund (s. 7, 10. mars 1969, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  214. ^ «156 m s padcem (s.5)» (på slovensk). Delo. 9. mars 1969. 
  215. ^ a b Delo: Ito - 176 m s padcem (s. 10, 9. mars 1973, digitalisert av Slovenias nasjonalbibliotek)
  216. ^ Delo: Ito pri 176 m padel (s. 1, 9. mars 1973, digitalisert av Slovenias nasjonalbibliotek)
  217. ^ Delo: Mesec - 158 m (s. 4, 11. mars 1973, digitalisert av Slovenias nasjonalbibliotek)
  218. ^ Delo: Še nikoli tako daleč (s. 5, 16. mars 1974, digitalisert av Slovenias nasjonalbibliotek)
  219. ^ Delo: Norko z dotikom 181 m (s. 9, 21. mars 1977, digitalisert av Slovenias nasjonalbibliotek)
  220. ^ Delo: Sobotni zmagovalec Zitzmann je padel pri rekordnih 179 m (s. 10, 19. mars 1979, digitalisert av Slovenias nasjonalbibliotek)
  221. ^ Delo: Felder z znamenjem, ki ne velja (s. 1, 14. mars 1987, digitalisert av Slovenias nasjonalbibliotek)
  222. ^ Delo: Andreas Felder na treningu pod Poncami poletel 192 m (s. 5, 14. mars 1987, digitalisert av Slovenias nasjonalbibliotek)
  223. ^ «Najboljši in najdaljši v Planici (s.8)» (på slovensk). Gorenjski glas. 17. mars 1987. 
  224. ^ «Tudi Kiessewetter je bil ob sapo, zato je nekoliko podrsal v sneg (s.9)» (på slovensk). Delo. 25. mars 1991. 
  225. ^ «Zgodovinski let - André Kiesewetter po 196 metrih z dotikom (s.16)» (på slovensk). Delo. 25. mars 1991. 
  226. ^ «Planica je spet navdušila (s.20)» (på slovensk). Gorenjski glas. 27. mars 1991. 
  227. ^ «Zgodovinski let - André Kiesewetter po 196 metrih z dotikom (s.16)» (på slovensk). Delo. 25. mars 1991. 
  228. ^ «Kasai svetovni prvak v poletih, Samo Gostiša osvojil 6. mesto (s.9)» (på slovensk). Delo. 23. mars 1992. 
  229. ^ «Toni Nieminen poletel 203 m (s.1)» (på slovensk). Delo. 18. mars 1994. 
  230. ^ «Japonski zmagi v Planici, Peterki tudi piramida» (på slovensk). Delo. 24. mars 1997. 
  231. ^ «Vassiliev hoppet 254 meter - falt». NRK. 15. februar 2015. 
  232. ^ FIS: Kvalifisering Vikersund 15. februar 2015 (besøkt 25. juli 2016)
  233. ^ «Prišlič 246, Bartol 252 with a fall on Wednesday's test of the hill». planica.si. 16. mars 2016. 
  234. ^ «Griff in den Schnee kostet Schlierenzauer Weltrekord» (på tysk). Der Standard. 22. mars 2018. 
  235. ^ a b c d «Ski flying world records». Skisprungschanzen. Besøkt 27. april 2024. 
  236. ^ Thomassen, Brede Bleiklie; Sørhus, Martine; Verstad, Anders Boine; Boge-Fredriksen, Hans Christian (24. april 2024). «Bygget hemmeleg monsterbakke på Island: Her slår stjerna verdensrekorden». NRK Sport (på norsk nynorsk). Besøkt 24. april 2024. 
  237. ^ Trondhjems Adresseavis: Landsskirendet (s. 2, 8. februar 1892, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  238. ^ Berner Intelligenzblatt: Schweiz. Skirennen in Zweisimmen (s. 3, 15. januar 1906, digitalisert av Sveits' nasjonalbibliotek)
  239. ^ Ragnvald Johnsen (red.): Norske skiløpere - Skihistorisk oppslagsverk i 5 bind - Møre og Romsdal, Trøndelag. Skiforlaget - Erling Ranheim, Oslo 1958 (s. 83-84, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  240. ^ Nordenfjeldsk Tidende: Graakalrendet Søndag (s. 2, 24. februar 1909, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  241. ^ Avisreferatene fra rennet nevner ikke parhoppet, og Nordenfjeldsk Tidendes referat forteller at lengste stående hopp var 33 meter. Dermed hersker det en viss usikkerhet rundt parhoppet.
  242. ^ Allgemeine Sport-Zeitung: Skispringen in Hofgastein (s. 52, 16. februar 1924, digitalisert av Østerrikes nasjonalbibliotek)
  243. ^ Dagsposten: Fylkesskirendet i Mo i Ranen (del 2 s. 3, 1. mars 1926, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  244. ^ Sport-Tagblatt: Glänzende Leistungen der Norweger im Skilauf (s. 5, 2. februar 1928, digitalisert av Østerrikes nasjonalbibliotek)
  245. ^ Salzburger Chronik: Schirekord in der Schweiz (s. 6, 31. januar 1929, digitalisert av Østerrikes nasjonalbibliotek)
  246. ^ Grimstad Adressetidende: Et hopp paa 55 meter! (s. 2, 2. februar 1929, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  247. ^ The Greely Daily Tribune: Estes Park Ski Jumper Sets New Amateur Record (s. 6, 24. februar 1932, digitalisert av Newspaper Archive)
  248. ^ The Salt Lake Tribune: Halstad Wins Ski Title With 236 Feet (s. 16, 2. januar 1933, digitalisert av Newspaper Archive)
  249. ^ The Steamboat Pilot: (bildetekst) (s. 1, 14. februar 1963, digitalisert av Colorado State Library)
  250. ^ Anne Fjeldberg, Helga Kyvik (red.): Guinness rekordbok 1997. Schibsted, Oslo 1996. ISBN 82-516-1609-3 (s. 236, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  251. ^ Sandefjords Tidende: Flink liden Skiløberske (s. 2, 18. februar 1892, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  252. ^ Bergens Aftenblad: Flink Skiløberske (s. 2, 13. mars 1895, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  253. ^ Kongsberg Blad: En flink Jente (s. 3, 29. januar 1902, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  254. ^ Gudbrandsdølen: Flink Smaajente (s. 1, 30. januar 1902, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  255. ^ a b c Hopp, jenter, hopp!, s. 17-18
  256. ^ Nordre Bergenhus Amtstidende: En kvinde hopper 22 m (s. 1, 12. februar 1910, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  257. ^ Experience the Mountain Parks: Isabel Coursier – Ski-jumping Pioneer (skrevet av Heather Lea)
  258. ^ The Cranbrook Herald: Teen Age Girl Ski Champion (s. 8, 18. mars 1926, digitalisert av University of British Columbia)
  259. ^ Skisprungschanzen: Arvika (besøkt 6. januar 2021)
  260. ^ Fremad: Skistevnet ved Fox River (s. 3, 28. januar 1926, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  261. ^ Nordisk Tidende: Blandt Chicago-Nordmænd (s. 17, 4. februar 1926, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  262. ^ Ifølge Chic Scott i boka Powder Pioneers (ISBN 1-894765-64-8, s. 33) og Revelstoke Museum and Archives: The Big Hill and world records: 1915 - 1933. Heather Leah oppgir i artikkelen Isabel Coursier – Ski-jumping Pioneer at Isabel Coursier hoppet 103 fot i Montréal 26. februar 1926. Harold "Cork" Anson i boka Jumping through time (ISBN 978-0-9768107-7-3, s. 147) oppgir at hun hoppet 102 fot i Revelstoke i 1929, men at hun tok nedi snøen med hånden.
  263. ^ Porsgrunns Dagblad: Johanne hoppet 49 meter (s. 4, 18. februar 1931, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  264. ^ Moss Avis: Johanne hoppet 62 meter! (s. 1, 22. februar 1933, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  265. ^ Arbeiderbladet: Skulle vært gøy å hoppe i Kollen (s. 10, 20. januar 1973, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  266. ^ Nordisk Tidende: Johanne Kolstad setter Rekord (s. 2, 10. mars 1938, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  267. ^ Nordisk Tidende: Hopp paa 262 Fot i Nansen Bakken som nylig blev innviet (s. 13, 17. mars 1938, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  268. ^ Adresseavisen: Anita Wold satte «ubemerket» rekord (s. 11, 19. februar 1973, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  269. ^ a b «Orklahopp: Kløvsteinbakkens historie». Arkivert fra originalen 12. august 2020. Besøkt 5. mars 2010. 
  270. ^ Fredriksstad Blad: Anita Wold hoppet 73 m og satte verdensrekord (s. 6, 23. mars 1973, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  271. ^ Drammens Tidende og Buskeruds Blad: Skui-renn med fin stigning (s. 9, 2. april 1973, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  272. ^ a b Arbeiderbladet: -Send'a til Falun! (s. 1, 4. februar 1974, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  273. ^ Oppland Arbeiderblad: Hurdal klar for årets NM på ski for junior (s. 15, 7. februar 1974, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  274. ^ Oppland Arbeiderblad: Verdensrekord av Anita Wold (s. 13, 7. mars 1974, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  275. ^ a b Dziennik Polski: O Puchar Tatr w Szczyrbskim Jeziorze Arkivert 26. oktober 2020 hos Wayback Machine. (17.-18. mars 1974)
  276. ^ a b NRK: Anita Wold var pioneren Arkivert 2009-02-25, hos Wayback Machine. (video, brutt lenke)
  277. ^ Harstad Tidende: Anita Wold hopper lengst av kvinnene på vår klode (s. 12, 14. januar 1975, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  278. ^ Arbeiderbladet: Verdens lengste skihopp! (s. 28, 9. januar 1988, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  279. ^ «Guinnes World Records: Weitester Skisprung einer Frau». Arkivert fra originalen 5. mars 2016. Besøkt 24. august 2010. 
  280. ^ Byron Rempel: Women's Ski Jumping Takes Aim at the Winter Olympics, i Skiing Heritage Journal, mars 2009, s. 19 (forhåndsvist på Google Books)
  281. ^ Gazeta Wyborcza: Dalej niż Harada (24. februar 1994, besøkt 28. juni 2021)
  282. ^ VG: Eva Ganster (s. 33, 7. januar 1997, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  283. ^ Dagbladet: Eva (18) fløy 144 meter (s. 33, 5. februar 1997, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  284. ^ VG: Eva hoppet 161 meter (s. 32, 6. februar 1997, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  285. ^ Dagbladet: (Notis) (s. 25, 7. februar 1997, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  286. ^ Telemarksavisa: Ny rekord (s. 37, 8. februar 1997, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  287. ^ a b Aftenposten: Verdensrekord igjen (s. 40, 10. februar 1997, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  288. ^ a b Oppland Arbeiderblad: Den østerrikske (s. 25, 30. januar 2003, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  289. ^ a b c Baardsen, Joachim; Strømshoved, Kristian Arnesen (18. mars 2023). «Her blir hoppdamene historiske: – Uvirkelig dag». VG Nett. Besøkt 18. mars 2023. 
  290. ^ Baardsen, Joachim; Strømshoved, Kristian Arnesen (19. mars 2023). «Klinec med ny verdensrekord i Vikersund». VG Nett. Besøkt 19. mars 2023. 
  291. ^ Nessler, Simon Zetlitz (17. mars 2024). «Silje Opseth falt stygt etter monsterhopp i Vikersund». NRK. Besøkt 17. mars 2024. 
  292. ^ Grimstad Adressetidende: Norske jenter til hopprenn i Stockholm (s. 1, 14. mars 1931. digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  293. ^ Morgenbladet: The Idol of Norway (s. 2, 20. februar 1898, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  294. ^ Los Angeles Herald: Ski jumper's record beaten by marsupial (s. 6, 10. februar 1907, digitalisert av California Digital Newspaper Collection)
  295. ^ a b c Sportsmanden 1. april 1935 (delt av Norsk Bergverksmuseum på Facebook 1. april 2021)
  296. ^ a b Haugesunds Avis: 1ste april (s. 4, 2. april 1935, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  297. ^ a b c Sogningen: Aprilspøk (s. 2, 9. april 1935, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  298. ^ Drammens Tidende og Buskeruds Blad: For 50 år siden (s. 39, 5. april 1988, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Verdensrekorder_i_skihopping&oldid=24716668»