Åpne hovedmenyen

Liste over hoppbakker i Norge

Wikimedia-listeartikkel
Et mindre hoppanlegg: Breimyrbakkene i Holmestrand med K61, K40, K20, K10 og K5

Liste over hoppbakker i Norge omfatter alle nåværende og tidligere norske hoppbakker med K-punkt minimum 80 meter. I tillegg er det også tatt med de største hoppbakkene i de fem fylkene som ikke har så store bakker som K80.

Det har eksistert over tusen oppbygde hoppbakker i Norge.[1] Mange av hoppbakkene er imidlertid enten revet eller gått ut av bruk i dag, og mange bakker har foreldet bakkeprofil i forhold til dagens standard. Et flertall av de større hoppbakkene i Norge ligger på Østlandet, men det finnes eller har eksistert hoppbakker av varierende størrelse over hele landet, i de fleste kommuner.

Verdens største hoppbakke er skiflygingsbakken i Vikersund, med bakkerekord 253,5 meter, satt av Stefan Kraft under Raw Air 18.mars 2017, mens eksempler på mindre hoppbakker er hovedbakken i hoppanleggene Breimyrbakkene i Holmestrand og Rambergkollbakkene i Re.

Norges største hoppbakkerRediger

For hoppbakker som har vært arena for verdenscuprenn mer enn et par ganger regnes anerkjent bakkerekord kun for hopp gjort i verdenscuprenn eller større mesterskap. I tilfeller der det er gjort lengre hopp i konkurranser på lavere nivå, se referanser for ikke anerkjent bakkerekord.

Hoppbakke Sted K-punkt
(bakkestørrelse)
Anerkjent bakkerekord (snø) Viktigste renn Status 2011 Bilde
Arlia Bodø K81 88,5 m Ikke i bruk
Balbergbakken Lillehammer K120 130,5 m Verdenscup, NM 1973, 1978 og 1983 Revet
Bavallsbakken Voss K95 (HS103) 105,5 m NM 1955, 1964, 1967 og 2012 I bruk
Bjørkbakken Stjørdal K82 (HS88) 96 m Junior-NM I bruk
Bjørkelibakken Stryn K90 (HS100) 106,5 m Junior-VM 2004, kontinentalcup, B-verdenscup kombinert, NM 1996 I bruk
Drafnkollen Drammen K80 90,5 m NM 1946 og 1956 Revet
Fagerlibakken Narvik K80 83,5 m NM 1951 Revet
Fageråsbakken Mo i Rana K90 (HS100) 100 m NM 1938, 1957, 1967, 1983 og 1997, B-verdenscup kombinert Stengt vinteren 2010/11
Fløybakken Rognan K90 NM 1991, veteran-VM 2000 Ikke i bruk
Gjerdrumsbakken Våler K90 (HS100) 98 m Kontinentalcup kvinner I bruk
Granåsen Trondheim K123 (HS140) 141 m VM 1997, verdenscup
NM 1992, 2001, 2008, 2010 (menn) og 2012 (menn)
I bruk  
Granåsen Trondheim K90 (HS105) 105 m VM 1997, verdenscup kombinert,
NM 1998, 2008[2]
I bruk  
Gustadbakken Geithus K81 Revet
Hannibalbakken Kongsberg K80 88,5 m NM 1929, 1978 og 1984 Ikke i bruk, vedtatt bevart
Holmenkollbakken Oslo K120 (HS134) 141 m OL 1952, VM 1930, 1966, 1982 og 2011, verdenscup, NM 1986, 1995, 2004, 2006 og 2011 (menn), Holmenkollrennene I bruk  
Huka hoppanlegg Høydalsmo K85 (HS94) 98 m NM 2002, B-verdenscup/kontinentalcup kombinert I bruk
Kløvsteinbakken Meldal K105 (HS117) 120,5 m Verdenscup, NM 1970, 1974, 1980, 1984, 1990, 1996, 1998 og 2000 I bruk
Krekkebakken Fåvang K80 NM 1976 Revet
Lierberget Vang K85 90,5 m Junior-VM 1989, NM 1973, 1977, 1986 og 1988 Revet
Lundbybakken Hurdal K90 100,5 m Veteran-VM 2004 I bruk
Lysgårdsbakken Lillehammer K123 (HS138) 146 m OL 1994, verdenscup,
NM 1997, 2003, 2005, 2007 og 2009 (menn)
I bruk  
Lysgårdsbakken Lillehammer K90 (HS100) 105 m OL 1994, verdenscup,
NM 1993, 2003 og 2005
I bruk  
Lønnbergbakken Raufoss K90 (HS100) 103,5 m Verdenscup, NM 1940, 1969, 1982, 1999 og 2009 ikke i bruk
Marikollen Rælingen K88 (HS95) 100 m Kontinentalcup, NM 1961, 1963, 1971, 1975, 1981 og 1995 Revet 2018
Marikollen Skaun 91,5 m Revet
Midtstubakken Oslo K95 (HS106) 110 m VM 1966, 1982 og 2011, verdenscup, NM 1958, 1965, 1980 og 2012 (kvinner) I bruk  
Mobakken Bardu K90 (HS100) 103,5 m NM 1985 og 2004, B-verdenscup kombinert Revet
Molandsbakken Vegårshei K90 (HS94) 99,5 m NM 1994 Stengt høsten 2011
Narekollen Nordagutu K90 95 m Revet
Odnesbakken Odnes K105 (HS117) 122,5 m NM 1969, 1972, 1977, 1981, 1987, 1989, 1993 og 2002 Revet
Odnesbakken Odnes K80 82 m NM 1990 Revet
Renabakken Rena K124 (HS139) 140 m NM 1966, 1976, 1982, 1988, 1994, 1999 og 2013 I bruk
Renabakken Rena K99 (HS111) 116 m NM 1966, 2000 og 2013 I bruk
Skarbakken Molde/Fræna K90 (HS100) 104,5 m NM 1992 og 2007 I bruk
Skuibakken Bærum K110 122 m Verdenscup, NM 1950, 1965, 1968, 1971, 1975, 1979, 1985, 1991 Ikke i bruk, vedtatt fredet  
Steinfjellbakken Sprova K90 (HS100) 105,5 m NM 1979, 1987, 2001 og 2011 I bruk
Telemarksbakken Skien K93 98 m NM 1988 Revet
Tveitanbakken Heddal K90 (HS100) 103 m Kontinentalcup (kvinner), NM 2006 I bruk  
Vikersundbakken (skiflygingsbakken) Vikersund K200 (HS225) 251,5 m VM skiflyging 1977, 1990, 2000 og 2012, verdenscup, skiflygingsuke I bruk  
Vikersundbakken (storbakken) Vikersund K105 (HS117) 122,5 m Kontinentalcup, verdenscup kombinert, NM 1989, 2010 og 2012 (kvinner) I bruk  
Vikkollen Mjøndalen K80 86,5 m NM 1946 (kombinert), 1960 Revet

De minste hoppfylkeneRediger

Seks fylker i Norge har ingen hoppbakke med størrelse K80 eller mer – Finnmark, Troms, Rogaland, Vest-Agder, Vestfold og Østfold. De største hoppbakkene i disse fylkene er:

Hoppbakke Sted K-punkt
(bakkestørrelse)
Anerkjent bakkerekord (snø) Viktigste renn Status 2011 Bilde
Altabakken Alta K75 (HS83) 84,5 m Junior-NM I bruk
Grønnåsen Tromsø K70 80,5 m Veteran-NM I bruk
Brattebakken Sauda K60 70 m Junior-NM I bruk
Nordlibakken Horten K68 73 m Revet?
Storheia Kristiansand K78 Over 72,5 m Revet
Vardebakken Momarken K64 64 m Revet

KartRediger

 
 
Alta
 
Tromsø
 
Bodø
 
Drammen
 
Fåberg
 
Fåvang
 
Geithus
 
Heddal
 
Horten
 
Hurdal
 
Høydalsmo
 
Kongsberg
 
Kristiansand
 
Lillehammer
 
Meldal
 
Mjøndalen
 
Mo i Rana
 
Molde
 
Momarken
 
Narvik
 
Nordagutu
 
Odnes
 
Oslo
 
Raufoss
 
Rena
 
Rognan
 
Rælingen
 
Sauda
 
Skien
 
Skui
 
Sprova
 
Stjørdal
 
Stryn
 
Trondheim
 
Vang
 
Vegårshei
 
Viggja
 
Vikersund
 
Voss
 
Våler
  Rødt merke: Steder med hoppbakker K80 eller større
  Gult merke: Steder med mindre hoppbakker som er størst i sitt fylke

Se ogsåRediger

HovedkilderRediger

Referanser/enkeltkilderRediger

  1. ^ Boka Enzyklopädie des Skispringens (ISBN 3-89784-099-5), s. 405, anslår tallet til «langt over 1400 bakker», mens Kultur- og kirkedepartementets anleggsregister Idrettsanlegg.no oppgir til sammen 1785 bakker. Sistnevnte tall inkluderer hver enkelt hoppbakke innen større hoppanlegg, men er likevel ikke helt komplett.
  2. ^ Granåsen hadde junior-VM i 1984, men da i den gamle normalbakken (K78), som fremdeles eksisterer