Fageråsbakken
Fageråsbakken er en hoppbakke i Mo i Rana i Nordland. Den ligger i Langneset, i bydelen Fageråsen på sørsiden av Mo sentrum. Bakken har K-punkt 90 meter og bakkestørrelse 100 meter. Bakkerekorden er 104,5 meter, satt av Phillip Sjøen under junior-NM 16. mars 2014. Bakken er eid av Mo Skilag.
| Fageråsbakken | |||
|---|---|---|---|
| Sted |  Mo i Rana | ||
| Åpnet | 1926 | ||
| K-punkt (bakkest.) | K90 (HS100) | ||
| Anerkjent bakkerekord | 104,5 m - Phillip Sjøen, 16. mars 2014 | ||
| Mesterskap, viktige renn | Den norske hoppuka 1959, B-verdenscup kombinert, NM | ||
 Fageråsbakken 66°18′01″N 14°07′40″Ø | |||
Historie rediger
- Fageråsbakken har vært arena for NM i spesielt hopp fem ganger: 1938, 1957, 1967 (normalbakke), 1983 (normalbakke) og 1997 (normalbakke og lagkonkurranse). Til og med 1964 ble NM bare arrangert som normalbakkerenn. I 1959 gikk det første rennet i Den norske hoppuka i Fageråsbakken, der Veikko «Viki» Kankkonen vant foran Anders Woldseth fra Stavne IF. Dette var også DDR-hopperen Helmuth Recknagels første besøk i Fageråsen. Han var ubeskjeden nok til å flytte bakkerekorden til 79,5 meter. Bakken har også vært arena for B-verdenscup i kombinert i 2001 og 2006, jr. NM for hopp og kombinert i 2003 og 2014, i tillegg har bakken vært arena for en rekke norgescuprenn.
Byggingen av Fageråsbakken startet høsten 1925, og innvielsesrennet ble arrangert 7. februar 1926. Under fylkesrennet tre uker senere satte Magne Brandt fra IL Malm i Sulitjelma bakkerekord med 59 meter. Kristian Bjørnli fra Misvær IL hadde to fine hopp på 45 og 55 m. Han vinner kombinertklassen og den oppsatte jubileumspokalen. Videre forbedringer av bakken ble gjort til og med 1928, og også foran Hovedrennet for Nord-Norge i 1935 og Norgesmesterskapet på ski 1938. Blant dem som ga økonomisk støtte til ombyggingen i 1937/38 var blant annet Nordlændingernes Forening i Oslo, og Ski og fotballklubben Glimt i Bodø.
Den tyske hoppbakkekonstruktøren Heini Klopfer nykonstruerte Fageråsbakken da den ble ombygd foran NM i 1957. En mindre utgraving i overgangen til sletta ble gjort foran NM i 1967. Nye ombygginger og modernisering av bakken og infrastrukturen i anlegget fulgte foran NM i 1983 og 1997.
I januar 2002 raste unnarennet i Fageråsbakken ut under en flom.[1] Bakken ble imidlertid bygd opp igjen. Vinteren 2010/11 holdt eieren Mo Skilag Fageråsbakken stengt, fordi klubben ikke hadde ressurser til å drive den. Det er heller ingen aktive hoppere igjen i klubben.[2][3]
Det finnes planer om å utvide anlegget med flere mindre bakker, og i juni 2018 ble en plan om utvidelse av anlegget med fire nye bakker, samt oppgradering av K90-bakken, lagt ut for høring og offentlig ettersyn.[4] Dermed vil hoppanlegget bestå av totalt fem bakker, med størrelse K10, K20, K45, K70 og en utvidelse av K90-bakken til K95, hvorav alle unntatt K10 også vil bli plastlagt.[5] Ifølge planen vil det også bygges skitrekk der det er nødvendig, samt erverves utstyr for blant annet produksjon av kunstig snø.
Den 24. september 2022 ble det avduket en statue ved Fageråsbakken av kombinertløperen Tom Sandberg i et skihoppsvev. Statuen er laget av billedhuggeren Bjørn Sørvang Hansen.[6]
På Båsmoen i Rana har Bossmo & Ytteren IL hoppanlegget Munklia med mindre hoppbakker, den største K60.
Anlegget kan brukes helårsvis, siden de fleste bakkene som nevnt er belagt med plaststoff.
Viktige renn rediger
Den norske hoppuka[7] rediger
| År | Vinner | Andre | Tredje |
|---|---|---|---|
| 11. mars 1959 |  Veikko Kankkonen
|
Anders Woldseth
|
Torbjørn Yggeseth Otto Leodolter
|
NM, spesielt hopp rediger
| Dato | Vinner | Andre | Tredje | Type renn |
|---|---|---|---|---|
| 1938 | Reidar Andersen | Arnholdt Kongsgård | Rudolf Kojan | NM |
| 1957 | Halvor Næs | Kjell Kopstad | Arnfinn Bergmann | NM |
| 1967 | Bent Tomtum | Lars Grini | Ingolf Mork | NM, normalbakke |
| 1983 | Per Bergerud | Olav Hansson | Ole Bremseth | NM, normalbakke |
| 1997 | Espen Bredesen | Arve Vorvik | Sturle Holseter | NM, normalbakke |
| 1997 | Sør-Trøndelag | Oslo | Buskerud | NM, lagkonkurranse |
Referanser rediger
- ^ VG: Hoppbakke ødelagt av uværet(12. januar 2002, sist endret 25. februar 2003, Besøkt 30. september 2013)
- ^ Rana Blad: Ingen bruk i vinter (19. november 2010, besøkt 2. juni 2011)
- ^ NRK: Nordlands hoppbakker står tomme (1. mars 2011, besøkt 2. juni 2011)
- ^ Rana Kommune: Plan 2169: Detaljregulering for Fageråsen hoppanlegg, høring og offentlig ettersyn Arkivert 15. juli 2018 hos Wayback Machine. (29. juni 2018, besøkt 15. juli 2018)
- ^ Arbeidsutvalget for Nye Fageråsen: Planbeskrivelse Arkivert 15. juli 2018 hos Wayback Machine. (27. april 2018, besøkt 15. juli 2018)
- ^ Sondre Skjelvik (24. september 2022). «Trodde det hele var en fleip – nå har OL-vinneren fått egen statue». NRK Nordland. «I dag, 40 år etter VM-gullet i Oslo, avduket Sandberg en statue av seg selv like ved Fageråsbakken i Rana. ... Utgangspunktet var et av gullhoppene fra Sarajevo. Sandberg sier kunstneren Bjørn Sørvang Hansen har vært veldig presis i arbeidet.»
- ^ Arbeiderbladet: Tre nordmenn blant de fem beste i Fagerås - Kankonen vant (s. 11, 12. mars 1959, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
Kilder rediger
- Leif Alstadhaug: Fra Ånnersbakken Til Olympiatoppen – Mo Skilag 100 år 1896–1996. Mo Skilag 1996. ISBN 82-994017-0-4. s. 91-94, 114, 206-209 (digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
- Skisprungschanzen-Archiv: Mo I Rana
- Idrettsanlegg.no: Fageråsbakken[død lenke]
- Skisprungschanzen-Archiv: All time results (15. april 2012)