Wikipedia

Odnesbakken

Odnesbakken (også kalt Flubergbakken) var et skihoppanlegg på Odnes i Søndre Land i Innlandet. Anlegget var mest kjent for storbakken med K-punkt 105 meter og bakkestørrelse 117 meter, men hadde også fire mindre bakker med størrelse K80, K50, K33 og K15. Odnesbakken var NM-arena (spesielt hopp) i 1969, 1972, 1977, 1981, 1987, 1989, 1990, 1993 og 2002. Anlegget ble revet i 2008.

Odnesbakken
Odnesbakken i 1928
Foto: Anders Beer Wilse
StedNorges flagg Odnes, Søndre Land
Åpnet1925
Ute av bruk siden2008
Revet2008
K-punkt (bakkest.)K105 (HS117), K80, K50, K33, K15
Anerkjent bakkerekordK105: 122,5 m - Norges flagg Magnus Rostad, 23. januar 2003.
Mesterskap, viktige rennFlubergrennet, NM, veteran-VM 1991
Kart
Odnesbakken
60°48′26″N 10°12′23″Ø

Den siste bakkerekorden i storbakken var 122,5 meter, satt av Magnus Rostad under junior-NM 23. januar 2003.

Odnesbakken sto ferdig i 1925, men snømangel gjorde at det bare kunne gjøres prøvehopp den vinteren. Eiel Holten hadde det lengste prøvehoppet med 60 meter. I rennet 21. februar 1926 satte John Snersrud bakkerekord med 66 meter. Under ekstrahopping med toppfart etter rennet hoppet først Jacob Tullin Thams 70 meter og så Sigmund Ruud 70,5 meter. Dette var de lengste hoppene som til da var gjort i Norge.[1][2] 18. januar 1931 satte Birger Ruud verdensrekord i bakken, med 76,5 meter. Ved samme anledning falt han også i et hopp på 82 meter. Under oppvisningshopping i det samme rennet satte Johanne Kolstad verdensrekord for kvinner i bakken med 46,5 meter.[3] 22. januar 1989 satte Merete Kristiansen verdensrekord med 111 meter. Bakken ble sist utbygd og modernisert foran NM i stor bakke i 2002.

De tre mellomste bakkene i anlegget ble brukt under veteran-VM 1991.

Bakken ble drevet av Fluberg IL. I januar 2007 ble den store bakken avertert for å bli gitt bort gratis. Fluberg IL ble nedlagt etter økonomiske problemer, og interimsstyret ønsket å gi bort materialene i stillaset og dommertårnet.

Viktige renn rediger

Flubergrennet rediger

År Vinner Andre Tredje Kommentar / kilde
13. mars 1968   Bjørn Wirkola   Lars Grini   Jan Olav Roaldseth [4]
11. mars 1969   Jiří Raška   Bjørn Wirkola   Rudolf Höhnl [5]
11. mars 1970   Rudolf Höhnl   Stanisław Gąsienica Daniel   Tom Nyberg [6]
11. mars 1971   Jiří Raška   Frithjof Prydz   Jurij Kalinin [7]
9. mars 1972   Hans Schmid   Rudi Wanner   Lars Grini [8]
14. mars 1973 Flyttet til Balbergbakken pga. snømangel, så avlyst av samme grunn [9][10]
6. mars 1974   Johan Sætre   Alfred Grosche   Christer Karlsson [11]
6. mars 1975   Willi Pürstl   Alfred Grosche   Johan Sætre [12]
10. mars 1976   Toni Innauer   Karl Schnabl   Johan Sætre [13] Arrangert på Raufoss pga. snømangel.[14]
9. mars 1977   Jurij Ivanov   Thomas Meisinger   Matthias Buse [15]
8. mars 1978   Walter Steiner   Robert Mösching   Klaus Ostwald [16]
7. mars 1979   Johan Sætre   Per Steinar Nordlien   Ulf Jørgensen [17]

Rennet i 1976 er tatt med for fullstendighetens skyld, selv om det ikke ble arrangert i Odnesbakken.

NM, spesielt hopp rediger

Dato Vinner Andre Tredje Type renn
1969 Erling Stranden Bjørn Wirkola Ingolf Mork NM, stor bakke
1972 Frithjof Prydz Ingolf Mork Bjørn Wirkola NM, stor bakke
1977 Johan Sætre Roger Ruud Per Bergerud NM, stor bakke
1981 Roger Ruud Tom Levorstad Johan Sætre NM, stor bakke
1987 Ole Gunnar Fidjestøl Vegard Opaas Hroar Stjernen NM, stor bakke
1989 Ole Gunnar Fidjestøl Erik Johnsen Kent Johanssen NM, stor bakke
1990 Ole Gunnar Fidjestøl Magne Johansen Rune Olijnyk NM, normalbakke
1990 Buskerud
Lars Meløe
Harald Sørensen
Stein Gruben
Ole Gunnar Fidjestøl
 Oslo
Ole Fredrik Melleby
Henning Wold
Espen Bredesen
Kent Johanssen
 Sør-Trøndelag
Ole Christian Eidhammer
Kåre Herrem
Magne Johansen
Ståle Fjorden
 NM, lagkonkurranse, normalbakke
1993 Espen Bredesen Bjørn Myrbakken Stian Kvarstad NM, stor bakke
2002 Anders Bardal Jan Ottar Andersen Bjørn Einar Romøren NM, stor bakke

Referanser rediger

  1. ^ Arne Thoresen: Lengst gjennom lufta. Versal Forlag, Oslo 2007. ISBN 978-82-8188-030-6 (s. 46)
  2. ^ Aftenposten 22. februar 1926, referert i Magnus Breili: Store idrettsøyeblikk - Norsk idrett gjennom 50 år. Schibsted, Oslo 1970 (s. 39, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  3. ^ Odd Hølaas: Norge under Haakon VII. 2. opplag. Cappelen, Oslo 1946 (s. 318, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  4. ^ Adam Kwieciński: Odnes NOR 1968.03.13 Arkivert 13. oktober 2017 hos Wayback Machine. (rennresultater, besøkt 11. oktober 2017)
  5. ^ Adam Kwieciński: Odnes NOR 1969.03.11 Arkivert 13. oktober 2017 hos Wayback Machine. (rennresultater, besøkt 11. oktober 2017)
  6. ^ Adam Kwieciński: Odnes NOR 1970.03.11 Arkivert 13. oktober 2017 hos Wayback Machine. (rennresultater, besøkt 11. oktober 2017)
  7. ^ Adam Kwieciński: Odnes NOR 1971.03.11 Arkivert 13. oktober 2017 hos Wayback Machine. (rennresultater, besøkt 11. oktober 2017)
  8. ^ Adam Kwieciński: Odnes NOR 1972.03.09 Arkivert 13. oktober 2017 hos Wayback Machine. (rennresultater, besøkt 11. oktober 2017)
  9. ^ Bl.a. Nationen 3. mars 1973
  10. ^ Gudbrandsdølen 13. mars 1973
  11. ^ Arbeiderbladet: Johan Sætre norsk utfordrer nr. 1 i årets Holmenkoll-renn (s. 13, 7. mars 1974, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  12. ^ Adam Kwieciński: Odnes NOR 1975.03.06 Arkivert 13. oktober 2017 hos Wayback Machine. (rennresultater, besøkt 12. oktober 2017)
  13. ^ Adam Kwieciński: Raufoss NOR 1976.03.11 (rennresultater, feil dato i databasen, besøkt 17. oktober 2017)
  14. ^ Aftenposten 10. mars 1976
  15. ^ Adam Kwieciński: Odnes NOR 1977.03.09 Arkivert 13. oktober 2017 hos Wayback Machine. (rennresultater, besøkt 12. oktober 2017)
  16. ^ Adam Kwieciński: Odnes NOR 1978.03.08 Arkivert 13. oktober 2017 hos Wayback Machine. (rennresultater, besøkt 12. oktober 2017)
  17. ^ VG 8. mars 1979 s. 21

Kilder rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Odnesbakken&oldid=23565147»