Åpne hovedmenyen

Verdensmesterskapet i skiflyging ble første gang arrangert i 1972, og er totalt arrangert 21 ganger. Mesterskapet holdes annethvert år. Fra 1973 til 1985 ble mesterskapet arrangert i oddetallsår, siden 1986 har det blitt arrangert i partallsår.

Lagkonkurranse i VM ble første gang arrangert i 2004.

Verdensmesterskapet er blitt arrangert i alle de fem skiflygingsbakkene som er i drift. Det har aldri blitt arrangert i skiflygingsbakken Copper Peak i Ironwood i Michigan, USA.

Innhold

Kort historieRediger

Fra skiflygingsuker til VM og verdenscupRediger

Begrepet «skiflyging» har siden 1930-tallet blitt brukt som betegnelse på skihopping i særlig store hoppbakker, etter at den første store bakken i Planica ble bygd i 1934. Det ble arrangert skiflygingsuker i Planica på 1930- og 40-tallet til tross for at FIS ikke tillot hopping i eller bygging av skiflygingsbakker.

Etter at Oberstdorf tok i bruk sin skiflygingsbakke i 1950, vedtok FIS i 1951 å tillate bygging av slike bakker, og overtok den formelle organiseringen også av skiflyging, i tillegg til annen skihopping. Fra og med 1952 gikk skiflygingsukene på rundgang mellom Planica, Oberstdorf og Kulm (Bad Mitterndorf). I 1966 ble Vikersundbakken utbygd til skiflygingsbakke, og arrangerte etter hvert også skiflygingsuke.

Det første offisielle verdensmesterskapet i skiflyging ble arrangert i Planica i 1972. De neste årene ble det fremdeles arrangert skiflygingsuker i de årene det ikke var VM. Da verdenscupen i hopp startet opp sesongen 1979/80, ble skiflygingsukene en del av verdenscupen. Også VM i skiflyging inngikk en periode i verdenscupen.

Kvinner har ved noen få anledninger hoppet i skiflygingsbakker, men det har aldri blitt arrangert terminfestede skiflygingsrenn for kvinner.

Værforhold, avlysninger og stygge fallRediger

VM i skiflyging har aldri blitt avlyst på grunn av vanskelige værforhold, men mange mesterskap har vært plaget av dårlig vær som har ført til utsettelser og avlysning av enkeltdager. Nærmest full avlysning av VM kom man i Vikersund i 2000, da vind, problemer med sporet og dataproblemer gjorde at kun treningen fredag kunne gjennomføres som planlagt. VM ble til slutt gjennomført med tre konkurranseomganger mandag.[1]

I Oberstdorf i 1988 skapte vedvarende, kraftig snøvær store problemer for arrangørene, og gjorde at kvalifiseringen fredag og rennet lørdag måtte avlyses. Lørdag kveld ble det meldt at alle veiene i dalene rundt Oberstdorf, inkludert veien gjennom Birgsautal forbi skiflygingsbakken, måtte stenges på grunn av snøskredfaren. Man greide likevel å åpne veien fra Oberstdorf sentrum opp til skiflygingsbakken i løpet av natta. Været bedret seg, og rennet søndag kunne avvikles.[2]

Også under VM i 1972, 1973, 1977, 1979, 1985, 1990, 1992, 1994, 2002, 2012, 2014, 2016 og 2018 ble omganger eller hele konkurransedager avlyst på grunn av dårlig vær.

I Harrachov i 1983 ble alle konkurranseomgangene gjennomført, men sterk vind bidro til flere stygge fall. Blant annet falt Horst Bulau (Canada) og Jens Weißflog (DDR) stygt under trening, noe som førte til at hele det canadiske laget trakk seg fra mesterskapet.[3] Under VM i Bad Mitterndorf i 1986 ble syv hoppere skadet i stygge fall. Blant disse var norske Rolf Åge Berg (hjernerystelse og ødelagt korsbånd, 12 % invalid), japanske Masahiro Akimoto (hjernerystelse og brudd i høyre ankel) og østtyske Ulf Findeisen (hjernerystelse, ribbeinsbrudd og hjertestans).[4]

VerdensrekorderRediger

Det har blitt satt flere verdensrekorder under VM i skiflyging, både på trening foran VM og i selve konkurransene. Siste gang det skjedde under VM var imidlertid så langt tilbake som i 1994, da Espen Bredesen (Norge) hoppet 209 meter under trening i Planica 18. mars. Alle senere verdensrekorder er blitt satt i verdenscuprenn i Planica og Vikersund (prøve-VM).

Heinz Wosipiwo (DDR) var den første som satte verdensrekord under VM, da han hoppet 169 meter under trening i Oberstdorf 9. mars 1973. Under dette mesterskapet falt imidlertid flere hoppere på hopp som var betydelig lengre enn stående verdensrekord. Lengst av disse var sveitsiske Walter Steiners hopp på 179 meter.[5]

ResultaterRediger

År Sted Bakke Øvelse Verdensmester Andre Tredje
1972   Planica Velikanka   Walter Steiner   Heinz Wosipiwo   Jiří Raška
1973   Oberstdorf Heini Klopfer-bakken K165   Hans-Georg Aschenbach   Walter Steiner   Karel Kodejška
1975   Bad Mitterndorf Kulm   Karel Kodejška   Rainer Schmidt   Karl Schnabl
1977   Vikersund Vikersundbakken   Walter Steiner   Toni Innauer   Henry Glaß
1979   Planica Velikanka   Armin Kogler   Axel Zitzmann   Piotr Fijas
1981   Oberstdorf Heini Klopfer-bakken   Jari Puikkonen   Armin Kogler   Tom Levorstad
1983   Harrachov Čerťák K180   Klaus Ostwald   Pavel Ploc   Matti Nykänen
1985   Planica Velikanka K185   Matti Nykänen   Jens Weißflog   Pavel Ploc
1986   Bad Mitterndorf Kulm K185   Andreas Felder   Franz Neuländtner   Matti Nykänen
1988   Oberstdorf Heini Klopfer-bakken K182   Ole Gunnar Fidjestøl   Primož Ulaga   Matti Nykänen
1990   Vikersund Vikersundbakken K175   Dieter Thoma   Matti Nykänen   Jens Weißflog
1992   Harrachov Čerťák K180   Noriaki Kasai   Andreas Goldberger   Roberto Cecon
1994   Planica Velikanka K185   Jaroslav Sakala   Espen Bredesen   Roberto Cecon
1996   Bad Mitterndorf Kulm K185/JL190*   Andreas Goldberger   Janne Ahonen   Urban Franc
1998   Oberstdorf Heini Klopfer-bakken K185/JL194*   Kazuyoshi Funaki   Sven Hannawald   Dieter Thoma
2000   Vikersund Vikersundbakken K185/JL207*   Sven Hannawald   Andreas Widhölzl   Janne Ahonen
2002   Harrachov Čerťák K185/JL203*   Sven Hannawald   Martin Schmitt   Matti Hautamäki
2004   Planica Letalnica K185/JL215* Individuelt   Roar Ljøkelsøy   Janne Ahonen   Tami Kiuru
Lag   Norge
  Finland
  Østerrike
2006   Bad Mitterndorf Kulm K185/HS200 Individuelt   Roar Ljøkelsøy   Andreas Widhölzl   Thomas Morgenstern
Lag   Norge
  Finland
  Tyskland
2008   Oberstdorf Heini Klopfer-bakken K185/HS213 Individuelt   Gregor Schlierenzauer   Martin Koch   Janne Ahonen
Lag   Østerrike
  Finland
  Norge
2010   Planica Letalnica K185/HS215 Individuelt   Simon Ammann   Gregor Schlierenzauer   Anders Jacobsen
Lag   Østerrike
  Norge
  Finland
2012   Vikersund Vikersundbakken K195/HS225 Individuelt   Robert Kranjec   Rune Velta   Martin Koch
Lag   Østerrike
  Tyskland
  Slovenia
2014   Harrachov Čerťák K185/HS205 Individuelt   Severin Freund   Anders Bardal   Peter Prevc
Lag Avlyst pga. sterk vind
2016   Bad Mitterndorf Kulm K200/HS225 Individuelt   Peter Prevc   Kenneth Gangnes   Stefan Kraft
Lag   Norge
  Tyskland
  Østerrike
2018   Oberstdorf Heini Klopfer-bakken K200/HS235 Individuelt   Daniel-André Tande   Kamil Stoch   Richard Freitag
Lag   Norge
  Slovenia
  Polen
2020   Planica Letalnica K200/HS240 Individuelt
Lag
2022   Vikersund Vikersundbakken K200/HS240 Individuelt
Lag

*JL = jurylengde (en forløper for bakkestørrelse)

MedaljefordelingRediger

  • Kursiv skrift angir nasjoner som ikke lenger eksisterer.

Oppdatert per VM i skiflyging 2018

.

 Nr.  Land    Gull       Sølv    Bronse Totalt
1   Norge 8 5 3 16
2   Østerrike 7 8 6 21
3   Tyskland 3 4 3 10
4   Sveits 3 1 0 4
5   Finland 2 6 8 16
6   Øst-Tyskland 2 4 2 8
7   Slovenia 2 1 3 6
8   Japan 2 0 0 2
9   Tsjekkoslovakia 1 1 3 5
10   Tsjekkia 1 0 0 1
  Vest-Tyskland 1 0 0 1
12   Polen 0 1 2 3
13   Jugoslavia 0 1 0 1
14   Italia 0 0 2 2

KilderRediger

  1. ^ Enzyklopädie des Skispringens, s. 380
  2. ^ Enzyklopädie des Skispringens, s. 371
  3. ^ Enzyklopädie des Skispringens, s. 367
  4. ^ Arne Thoresen: Lengst gjennom lufta. Versal Forlag, Oslo 2007. ISBN 978-82-8188-030-6, s. 204-205
  5. ^ Skispringen.com: Weltrekord Skifliegen - complete list (foruminnlegg 5. mars 2009, redigert 16. juni 2009)