Ōkurayama-bakken (japansk: 大倉山シャンツェ, Ōkurayama Syantse), offisielt Ōkurayama Skihopp-Stadion (大倉山ジャンプ競技場, Ōkurayama Jampu Kyōgijō), er en hoppbakke i Sapporo i Japan. Bakken ligger i Miyanomori-området i bydelen Chūō-ku, i østhellingen av fjellet Okura. Den er eid av Sapporo by. Siden 2017 har bakken vært homologert med ulik størrelse for sommer- og vinterbruk, med K120 (HS134) på plastdekket om sommeren og K123 (HS137) på snødekke om vinteren.[1]

Ōkurayama-bakken
Ōkurayama-bakken
StedJapans flagg Sapporo
Åpnet1932
Siste større ombygging2006
K-punkt (bakkest.)K120 (HS134) (sommer), K123 (HS137) (vinter)
Anerkjent bakkerekord144 m - Polens flagg Maciej Kot og Østerrikes flagg Stefan Kraft, begge 12. januar 2017
Mesterskap, viktige rennOL 1972, VM 2007, verdenscup, Sommer Grand Prix
Kart
Ōkurayama-bakken
43°03′02″N 141°17′11″Ø
Wikimedia Commons Ōkurayama-bakken på Commons
Utsikt fra Ōkurayama-bakken mot Sapporo.
Foto: Eckhard Pecher

Ōkurayama-bakken var arena for skihopping (stor bakke) under OL i 1972 og ski-VM i 2007, samt vinter-Universiaden i 1991. Normalbakkerennene i alle mesterskapene ble holdt i den mindre Miyanomori-bakken, som ligger ca. 1 km sør for Ōkurayama-bakken. Ōkurayama-bakken har vært fast arena for verdenscuprenn i hopp for menn siden verdenscupens første sesong i 1979/80.

Historie

rediger

Hoppbakken ble bygd mellom juli og oktober 1931, med personlig assistanse fra prins Yasuhito, en yngre bror av keiser Hirohito. Tegningene til bakken, med K-punkt 60 meter, ble laget av norske Olaf Helset. Byggingen av hoppbakken ble bekostet av baron Kishichiro Okura, og bakken ble oppkalt etter ham. Det første rennet i bakken ble holdt 17. januar 1932. I 1952 ble Ōkurayama-bakken utvidet til 80-metersbakke.

Da Sapporo fikk vinter-OL 1972, ble det først vurdert å bygge storbakken og normalbakken på samme sted. Men denne planen ble endret da det ble bestemt at Ōkurayama-bakken skulle utbygges, siden det ikke var plass til begge bakkene der Ōkurayama-bakken lå.[2] Ombyggingen til OL ble utført mellom mars 1969 og januar 1972, og bakken fikk da K-punkt 110 meter. I forbindelse med ombyggingen overtok Japans kultur- og undervisningsdepartement eierskapet av bakken.

Senere er bakken blitt ombygd og modernisert flere ganger. Den ble utvidet til K115 i 1986 og K120 i 1996. I 1982 ble det bygd skiheis i bakken. Ved den siste ombyggingen i 1997/98 ble heisen utvidet, og bakken fikk plastmatter, slik at den også kan brukes sommerstid. Ved samme anledning ble det også montert flomlysanlegg i bakken. I 1995 overtok Sapporo by igjen som eiere av bakken.

Hoppbakken har i utgangspunktet K-punkt 120 meter og bakkestørrelse 134 meter.[3] Det er fortsatt sertifisert størrelse i sommerhalvåret, men siden 2017 har bakkens homologerte størrelse om vinteren (på snø) vært K123 (HS137).[1]

Arenaen har plass til 44 000 tilskuere. I tilknytning til Ōkurayama-bakken ligger Sapporo Vintersportsmuseum, som ble etablert i 2000.

Ved ombyggingen til OL i 1972 ble bakken dreiet noe for å begrense problemene med vind som tidligere hadde skapt ulike forhold for hopperne.[4] Dette var imidlertid ikke helt vellykket, og vinden gjorde store utslag i storbakkerennet i OL, da flere hoppere ble tatt av vindkast og polakken Wojciech Fortuna svært overraskende vant. Vindforholdene sammen med den lange reisetiden og tidsforskjellen fra Europa gjør at bakken er lite populær blant mange skihoppere. Verdenscup- og kontinentalcuprenn i Sapporo og ellers i Japan har ved mange anledninger hatt dårligere deltakelse av europeiske topphoppere enn tilsvarende renn i Europa.

Bakkerekorder

rediger

Anerkjent bakkerekord (verdenscup eller internasjonale mesterskap) i Ōkurayama-bakken er 144 meter, satt av Maciej Kot (Polen) og Stefan Kraft (Østerrike) i verdenscupen 12. februar 2017, henholdsvis i kvalifiseringen og i hovedkonkurransen. Junshiro Kobayashi (Japan) nådde 147 meter 4. november 2017.

Listen omfatter også bakkerekorder som ikke er satt i internasjonale mesterskap, verdenscuprenn eller tilsvarende. Kilde: Sapporo Development Corporation Inc.

Dato Navn Lengde
1932   Kenji Hama 34 m
1932   Shiro Yamada 44,5 m
1932   Shunji Tatta 47 m
1932   Kenji Hama 48 m
1932   Kinya Kojima 49,5 m
1932   Shigetada Matsuyama 51,5 m
1933   Takeo Asagi 56 m
1934   Shunji Tatta 61,5 m
1934   Masaji Iguro 67 m
1937   Noboru Hoshino 70 m
1938   Goro Adachi 70 m
1939   Fumio Asagi 79 m
1952   Shibono Hiroaki 84 m
1955   Hiroji Yoshizawa 86,5 m
1956   Sadao Kikuchi 87 m
Dato Navn Lengde
1957   Koichi Sato 90 m
1957   Sadao Kikuchi 91 m
1958   Koichi Sato 92 m
1961   Takashi Matsui 94 m
1962   Sadao Kikuchi 94 m
1963   Sadao Kikuchi 102 m
1964   Sadao Kikuchi 103,5 m
1969   Josef Matouš 104 m
1971   Yukio Kasaya 112,5 m
1971   Amatsugu Konno 114,5 m
1974   Yukio Kasaya 115 m
1977   Walter Steiner 115,5 m
1978   Bjarne Næs 118 m
1982   Hirokazu Yagi 119 m
Dato Navn Lengde
1985   Masahiro Akimoto 122,5 m
1990   Anssi Nieminen 123,5 m
1992   Masahiko Harada 123,5 m
1992   Jin’ya Nishikata 123,5 m
1993   Kenji Suda 124,5 m
1994   Jens Weißflog 125 m
1994   Noriaki Kasai 127 m
1994   Noriaki Kasai 135 m
1997   Falko Krismayr 138 m
1998   Takanobu Okabe 138,5 m
1998   Masahiko Harada 140,5 m
2002   Masahiko Harada 141 m
25. mars 2005   Yusuke Kaneko 145 m
11. januar 2010   Noriaki Kasai 145 m

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ a b FIS: Homologated Jumping Hills Arkivert 12. januar 2018 hos Wayback Machine. (28. desember 2017, besøkt 15. januar 2018)
  2. ^ OL-rapporten s. 246
  3. ^ Skisprungschanzen: Sapporo (Ōkurayama) (arkivert 5. oktober 2016 av Internet Archive)
  4. ^ OL-rapporten s. 265

Eksterne lenker

rediger
Autoritetsdata