Nels Nelsen Hill
Nels Nelsen Hill, også kalt Nels Nelson Hill, er en nedlagt hoppbakke/hoppanlegg i Revelstoke i provinsen Britisk Columbia i Canada. Bakken ligger i Mount Revelstoke, inne i Mount Revelstoke National Park, og var i bruk fra 1915 til 1975. Den var blant verdens største fram til 1935, og flere verdensrekorder ble satt i denne bakken. Hoppbakken het opprinnelig Big Hill («Storbakken») og ble kalt Suicide Hill («Selvmordsbakken») i 1931. Den ble oppkalt etter den norsk-canadiske skihopperen Nels Nelsen i 1948.
| Nels Nelsen Hill | |||
|---|---|---|---|
 Big Hill i 1916 Foto: Revelstoke Museum and Archives (ukjent fotograf) | |||
| Sted |  Revelstoke | ||
| Åpnet | 1915 | ||
| Ute av bruk siden | 1975 | ||
| K-punkt (bakkest.) | K85 | ||
| Anerkjent bakkerekord | 94,5 m -  Kjell Sjöberg, 1967 | ||
 Nels Nelsen Hill 51°00′29″N 118°11′31″V | |||
 Nels Nelsen Hill på Commons | |||
Historie rediger
Bakken/anlegget ble bygd i 1915, i ei fjellside som var ideell for en hoppbakke. Den hadde passende helningsgrad, og naturlig tilløp. Anlegget hadde to bakker, den store Class A-bakken og den lille Class B-bakken. Alt 1. februar 1916 gjorde Nels Nelsen et treningshopp på 183 fot (55,8 meter), 1,8 meter over den da gjeldende verdensrekorden. Treningshoppet ble imidlertid ikke anerkjent som verdensrekord.
Den første anerkjente verdensrekorden ble satt i 1921, da norskamerikanske Henry Hall hoppet 229 fot (69,8 meter). Året etter satte canadiske Isabel Coursier verdensrekord for kvinner med 84 fot (25,6 meter).
I mars 1923 konkurrerte Nels Nelsen og norskamerikanske Anders Haugen om å slå verdensrekorden i Revelstoke. Nelsen greide 234 fot (71,3 meter) i sitt lengste hopp, men klarte ikke å stå, og hoppet talte ikke som rekord. 5. og 6. februar 1924 gjorde Nelsen to hopp på 235 fot (71,6 meter), men falt begge gangene. 4. februar 1925 sto han på et hopp på 240 fot (73,1 meter), og ble anerkjent som verdensrekordholder.
I februar 1928 skal Isabel Coursier ha satt verdensrekord med 103 fot (31,4 meter).[1]
4. februar 1931 ble det canadiske mesterskapet i skihopping arrangert i Revelstoke. Dette rennet blir omtalt som et skandalerenn, fordi dommerne og mange av hopperne nektet hopping i den store bakken. De mente den var for farlig, og rennet ble avviklet i den lille bakken i stedet, til sterke protester fra tilskuerne og de lokale hopperne. Etter at rennet var ferdig, gjorde Bob Lynburne to hopp i den store bakken for å vise at den slett ikke var farlig.
Bob Lynburne satte to verdensrekorder i bakken i Revelstoke. 13. mars 1932 hoppet han 269 fot (82 meter), og i mars året etter strakte han seg til 287 fot (87,5 meter).
En ny hoppbakke i Revelstoke, Big Bend Ski Jump, ble åpnet i 1939. Denne bakken var litt mindre enn rekordbakken i Mount Revelstoke, men lå nærmere byen og var lettere å vedlikeholde.[2] Likevel ble den gamle bakken ombygd og modernisert i 1948, som 80-metersbakke. Den hadde da ikke vært i bruk siden 1940. Bakken ble oppkalt etter Nels Nelsen, som døde i 1943. I mars 1949 vant den norske OL-mesteren Petter Hugsted det første internasjonale rennet i bakken på 16 år, og satte bakkerekord med 247 fot (75,3 meter).
De neste årene ble det arrangert internasjonalt renn i Nels Nelsen Hill hvert år. Under rennet i 1958, som var det første som ble vist på TV, satte norske Odd Brevik bakkerekord med 270 fot (82,3 meter). Rekorden ble forbedret året etter til 278 fot (84,7 meter) av finske Kalevi Kärkinen. Bakken fikk nytt dommertårn i 1949, og igjen i 1961. Det canadiske mesterskapet ble arrangert i Revelstoke i 1964, og Kaare Lien satte bakkerekord med 281 fot (85,6 meter). Bakkerekorden ble igjen forbedret i 1966 og 1967 til henholdsvis 293 fot (89,3 meter) av norske Christoffer Selbekk og 310 fot (94,5 meter) av svenske Kjell Sjöberg.
På 1960- og 70-tallet sank interessen for skihopping i Revelstoke. Bakken lå et stykke unna byen og krevde mye preparering, som gikk på bekostning av tid til hopping. Den hadde heller ikke heis. TV-sendte hopprenn og stadig økende interesse for alpint gikk også ut over oppslutningen om hoppbakken. Det at hoppbakken lå i en nasjonalpark satte også enkelte begrensninger for bruken. Det canadiske mesterskapet i 1974 var det siste større rennet i Nels Nelsen Hill. Et juniorrenn i 1975 var det aller siste rennet i bakken.
Hoppbakken er forfalt, men eksisterer fremdeles. Den nyter et visst vern som en del av Mount Revelstoke National Park og Nels Nelsen Historic Area.
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ Ifølge Chic Scott i boka Powder pioneers (s. 33) og Revelstoke Museum and Archives: The Big Hill and world records: 1915 - 1933. Heather Leah oppgir i artikkelen Isabel Coursier – Ski-jumping Pioneer at Isabel Coursier hoppet 103 fot i Montréal 26. februar 1926. Harold "Cork" Anson i boka Jumping through time (s. 147) oppgir at hun hoppet 102 fot i Revelstoke i 1929, men at hun tok nedi snøen med hånden.
- ^ Revelstoke Museum and Archives: New ski jumps, downhill and slalom runs on Mt. Revelstoke
Kilder rediger
- Revelstoke Museum and Archives: The Big Hill and world records: 1915 - 1933
- Revelstoke Museum and Archives: Re-opening of the Nels Nelsen Hill and the Tournament of Champions
- Revelstoke Museum and Archives: The decline of jumping and the opening of a new era on Mt. Mackenzie
- Chic Scott: Powder pioneers - Ski stories from the Canadian Rockies and Columbia Mountains. Rocky Mountain Books, Surrey, British Columbia 2005. ISBN 1-894765-64-8, s. 26-31 (forhåndsvist på Google Books)
- Harold "Cork" Anson: Jumping through time – A history of ski jumping in the United States and Southwest Canada. Port Hole Publications, Florence, Oregon 2010. ISBN 978-0-9768107-7-3, s. 144-146, 199-200
- Skisprungschanzen-Archiv: Revelstoke
- Revelstoke Times Review: The Big Fiasco: Revelstoke tells ski jumpers to go big or go home[død lenke] (2. mars 2011, oppdatert 3. mars 2011, besøkt 21. oktober 2011)
Eksterne lenker rediger
- (en) Nels Nelsen Hill – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
