Bergiselbakken (tysk: Bergiselschanze) er en hoppbakke i Innsbruck i Østerrike. Bakken ligger på kollen Bergisel på sørsiden av byen, og har størrelse K120 (HS130). Bergiselbakken er særlig kjent som en av de fire bakkene som brukes under den tysk-østerrikske hoppuka, men den har også blitt brukt under vinter-OL 1964 og 1976, ski-VM 1933, 1985 og 2019 samt vinter-Universiaden 1968 og 2005.

Bergiselbakken
(Bergiselschanze)
Bergiselbakken august 2004
Foto: Veit Mueller
StedØsterrikes flagg Innsbruck
Konstruktør, arkitektZaha Hadid
Åpnet1927
Siste større ombygging2001/02
K-punkt (bakkest.)K120 (HS128)
Anerkjent bakkerekord138 m - Østerrikes flagg Michael Hayböck, 4. januar 2015
Tilskuerkap.26 000
Mesterskap, viktige rennOL 1964, 1976, VM 1933, 1985, 2019 verdenscup (Hoppuka), Sommer Grand Prix, universiaden
Kart
Bergiselbakken
47°14′56″N 11°23′57″Ø
Wikimedia Commons Bergiselbakken
(Bergiselschanze) på Commons
Tårnet i Bergiselbakken
Panoramautsikt fra Bergiselbakken med Innsbruck by og fjellkjeden Inntalkette.
Foto: Friedrich Böhringer

Bakken har plastmatter, slik at den også kan brukes sommerstid. Anlegget har tilskuerkapasitet på 28 000.

Bergiselbakkens særegne tårn og nærhet til byen Innsbruck gjør den til en av verdens mest fotograferte hoppbakker, sammen med blant annet Holmenkollbakken i Oslo, Olympiabakken i Garmisch-Partenkirchen og skiflygingsbakken Letalnica i Planica.

Europavei 45 (Brenner Autobahn, A13) går i tunnel under hoppbakken. Jernbanelinjen Brennerbahn går også i tunnel gjennom Bergisel, men ikke under hoppbakken.

Historie rediger

Ski-Club Innsbruck ble stiftet i 1906, og hadde de første årene flere små hoppbakker av snø. Den første permanente hoppbakken ved Innsbruck ble bygd ved Husslhof i 1908.

Den første hoppbakken på Bergisel var en naturbakke som ble tatt i bruk i 1927. Vinneren av åpningsrennet, Heinrich Mayerl, hoppet 47,5 meter. Det første tårnet av tre ble bygd året etter. Bakken ble ombygd og utvidet til VM i 1933 (egentlig FIS-renn som fikk VM-status mange år senere). Norske Birger Ruud satte bakkerekord med 74 meter, men Norge deltok ikke i VM.

Under 2. verdenskrig forfalt bakken, og den ble revet etter at tårnet falt sammen i 1941 og fire personer omkom og flere ble skadet. De omkomne og skadde var fotballspillere fra SV Villingen og SV Innsbruck som var på besøk i bakken under en fotballturnering. Bergiselbakken ble gjenoppbygd i 1949.

Den tysk-østerrikske hoppuka startet opp i 1953, med rennet i Bergiselbakken som det tredje av de fire rennene. Bare fire ganger har rennet i Innsbruck ikke vært det tredje i Hoppuka: i 1956/57, 1961/62 og 1962/63, da det gikk før nyttår som det andre av de fire rennene, og under den 20. Hoppuka i 1971/72, da rennene i Oberstdorf og Innsbruck byttet plass og Hoppuka ble åpnet i Innsbruck. Rennet i Innsbruck holdes vanligvis den 3. eller 4. januar.

Bergiselbakken har siden blitt ombygd flere ganger, blant annet foran OL i 1964 og 1976. Den siste større ombyggingen ble gjort i 2001–02, da bakken ble nykonstruert av den irakisk-britiske arkitekten Zaha Hadid. Den ombygde bakken ble første gang brukt under Hoppuka i januar 2002, og ble offisielt åpnet 14. september samme år.

Under snøbrettkonkurransen Air & Style som ble holdt i Bergiselbakken 4. desember 1999 oppsto det panikk blant publikum, og fem mennesker ble trampet eller klemt ihjel. Fem personer ble alvorlig skadet; én av dem døde som følge av skadene i september 2003. Til sammen ble 38 personer skadet i ulykken.[1]

Hoppukerennet 4. januar 2008 måtte avlyses og flyttes til Bischofshofen fordi vedvarende, sterk fønvind gjorde det umulig å hoppe i Bergiselbakken. I stedet ble det holdt to renn i Bischofshofen. Dette var første gang et renn i Hoppuka ble avlyst. Foran rennet i Innsbruck i 2009 ble det satt opp et vindseil for å skjerme Bergiselbakken mot vinden.

Bakkerekorder rediger

Anerkjent bakkerekord er 138 meter, satt av Michael Hayböck (Østerrike) i verdenscupen (Hoppuka) 4. januar 2015.

Se også rediger

Kilder rediger

  1. ^ Salzburg24: Bergisel- Prozess: Staatsanwalt beruft[død lenke] (9. desember 2003, besøkt 6. september 2011)

Eksterne lenker rediger