Zaha Hadid

irakisk arkitekt

Zaha Hadid (arabisk: زها حديد, født 31. oktober 1950 i Bagdad i Irak, død 31. mars 2016 i Miami[20]) var en irakisk-britisk arkitekt. Hadid ble i 2004 den første kvinne som mottok Pritzker-prisen for arkitekter.

Zaha Hadid
FødtZaha Mohammad Hadid
31. okt. 1950[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Bagdad[1][5][6]
Død31. mars 2016[7][1][8][9]Rediger på Wikidata (65 år)
Miami[7][1][10][11]
BeskjeftigelseArkitekt, designer, universitetslærer, smykkedesigner, kunstner, billedhugger, kunstmaler Rediger på Wikidata
Utdannet vedArchitectural Association School of Architecture (19721977)
American University of Beirut (studieretning: matematikk, akademisk grad: bachelorgrad)
Berkhamsted School
FarMohammed Ali Haded
SøskenFoulath Hadid
NasjonalitetStorbritannia[12][13]
Irak
GravlagtBrookwood gravlund
Medlem avRoyal Academy (2005–)
Utmerkelser
13 oppføringer
Stirlingprisen (2010) (for: MAXXI – National Museum of the 21st Century Arts)[14]
Kommandør av Order of the British Empire (2012)[15]
Pritzker Architecture Prize (2004)[16]
Praemium Imperiale (2009)[17][16]
Royal Gold Medal (2016)[18]
Stirlingprisen (2011) (for: Evelyn Grace Academy)
Stort ærestegn i gull av Ærestegnet for fortjenester
Jane Drew Prize (2012)
Den europeiske unions pris for samtidsarkitektur (2003)
Verdens 100 mektigste kvinner (2008)[19]
Fellow of the American Institute of Architects
Østerrikes æreskors for vitenskap og kunst (2005)
Distinguished Guest of Mexico City (2012)

Liv og virke rediger

Zaha Hadid studerte arkitektur ved Architectural Association School i London under Rem Koolhaas, og arbeidet etter studiene flere år i Koolhaas' studio Office for Metropolitan Architecture (OMA). Fra 1979 drev hun sin egen arkitektpraksis i London: Zaha Hadid Architects.

I 1988 arrangerte Philip Johnson en utstilling på MoMA i New York City som het «Deconstructivist Architecture» og presenterte her Zaha Hadid, Frank Gehry, Peter Eisenman, Rem Koolhaas, Daniel Libeskind og Bernard Tschumi som fremtidens dekonstruktivister. Samtlige ble berømte arkitekter, men deres stiler skulle glidd langt fra hverandre.

Mye av Zaha Hadids arbeid har kun eksistert som skissemateriale. Hun blir likevel ansett å være en av de mest banebrytende blant samtidens arkitekter. Hennes bygninger er særskilt nyfuturistiske, karakterisert av «kraftfull, buete former til hennes langstrakte strukturer»[21] med «tallrike perspektivpunkter og fragmentert geometri som framkaller kaoset i moderne liv.»[22]

Det kom til å drøye ganske lenge innen Zaha Hadid fikk noen større bygning oppført, selv etter at hun var et kjent navn blant arkitekter. Gjennombruddet kom i 1993 med en brannstasjon i Weil am Rhein, som senere er blitt et møbelmuseum for det sveitsiske møbeldesignselskapet Vitra. Phaeno Science Centre i Wolfsburg i Tyskland ble påbegynt i 2000 og stod ferdig i 2005. Bygningen er et vitenskapshus med vitenskapelige eksperimenter for barn og voksne. Bygningen er opphøyd på konelignende strukturer som inneholder entréer, butikker med mere. Bygningen har ingen direkte tilknytning til sitt omliggende miljø, men skaper sitt eget landskap med sine dekonstruktivistiske former. Bygningens organiske former og funksjonalitet blir en felles tråd med bygningens innhold.

Zaha Hadid ble også professor ved Universitet for anvendt kunst i Wien (Universität für angewandte Kunst Wien).

I 2012 ble Hadid utnevnt til kommandørdame (DBE) av Den britiske imperieordenen for sin innsats for arkitekturfaget.[23] Hun ble dermed opphøyet i ridderstanden og fikk rett til å føre tiltaleformen dame foran sitt navn.

Arkitektur rediger

 
Utsikt mot Bergisel fra Brennerstraße, Innsbruck, Østerrike

Innredninger og annet rediger

Priser (utvalg) rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b c d data.bnf.fr[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Benezit Dictionary of Artists, «Zaha Hadid», Benezit-ID B00082298[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000021347, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 56240, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Artnet, Artnet artist ID zaha-hadid[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.nytimes.com, besøkt 31. mars 2016[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Zaha-Hadid[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ «Zaha Hadid, Groundbreaking Architect, Dies at 65», besøkt 31. mars 2016[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ «Architect Dame Zaha Hadid dies after heart attack»[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Asahi Shimbun-sha, «建築家ザハ・ハディドさん死去 新国立の旧計画デザイン», arkiveringsdato 31. mars 2016, arkiv-URL archive.fo, verkets språk japansk, utgitt 1. april 2017, besøkt 1. april 2017[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.bbc.com[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Museum of Modern Arts online samling, MoMA kunstner-ID 6953, besøkt 4. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ «MAXXI de Zaha Hadid ganador del RIBA Stirling Prize 2010», utgitt 4. oktober 2010, besøkt 17. november 2023[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ Michael Kimmelman, «Zaha Hadid, Groundbreaking Architect, Dies at 65», publisert i The New York Times, besøkt 31. mars 2016[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ a b «Zaha Hadid, Groundbreaking Architect, Dies at 65», besøkt 31. mars 2016[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ «Premium Imperiale All Laureates», besøkt 19. mars 2022[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ «Zaha Hadid devient la première femme à recevoir la médaille d’or royale pour l’architecture», besøkt 17. desember 2017[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ «Londres : Zaha Hadid reçoit la médaille d'or royale d'architecture», besøkt 17. desember 2017[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ Architect Dame Zaha Hadid dies at 65, John Seabrook: Postscript: Zaha Hadid, 1950-2016, The New Yorker, 31. mars 2016
  21. ^ «New Building Concepts By Zaha Hadid» Arkivert 23. februar 2015 hos Wayback Machine., Architect.net
  22. ^ «Zaha Hadid (19 June–25 November 2007)». Design Museum.
  23. ^ The Queen's Birthday Honours List 2012 Arkivert 6. september 2012 hos Wayback Machine. (PDF), Directgov, 16. juni 2012, s. 7.
  24. ^ «Klar for 100 millioner passasjerer i året - slik blir verdens største flyplass». Dagbladet.no (norsk). 6. juli 2017. Besøkt 7. juli 2017. 

Litteratur rediger

  • Jodidio, Philip (2013): Hadid: Complete Works 1979 - 2013, Taschen; Mul Upd edition
  • Binet, Helene; Muller, Lars et al. (2001): Architecture of Zaha Hadid in Photographs by Helene Binet, 1. utg. Lars Müller Publishers, ISBN 3-907078-12-8
  • El Croquis, Nummer 52, 73 og 103.

Eksterne lenker rediger