Zaha Hadid

irakisk arkitekt
Zaha Hadid
Zaha Hadid in Heydar Aliyev Cultural center in Baku nov 2013 (cropped).jpg
FødtZaha Mohammad Hadid
31. oktober 1950[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Bagdad[5]Rediger på Wikidata
Død31. mars 2016[2][4][6][7]Rediger på Wikidata (65 år)
Miami[8][9][10]Rediger på Wikidata
Gravlagt Brookwood gravlundRediger på Wikidata
Far Mohammed HadidRediger på Wikidata
Søsken Foulath HadidRediger på Wikidata
Utdannet ved Architectural Association School of Architecture (19721977), American University of Beirut, Berkhamsted SchoolRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Arkitekt[11][8], designer, universitetslærer, jewellery designer[12]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet Storbritannia, IrakRediger på Wikidata
Medlem av Royal Academy (2005–)Rediger på Wikidata
Utmerkelser
13 oppføringer
Stirlingprisen (2010), kommandørdame av Order of the British Empire (2012)[13], Pritzker Architecture Prize (2004)[5], Praemium Imperiale (2009)[14], Royal Gold Medal (2016)[15], Stirlingprisen (2011), stort ærestegn i gull av Ærestegnet for fortjenester, Jane Drew Prize (2012), Den europeiske unions pris for samtidsarkitektur (2003), Verdens 100 mektigste kvinner (2008)[16], Fellow of the American Institute of Architects, Østerrikes æreskors for vitenskap og kunst (2005), Distinguished Guest of Mexico City (2012)Rediger på Wikidata

Zaha Hadid (arabisk: زها حديد, født 31. oktober 1950 i Bagdad i Irak, død 31. mars 2016 i Miami[17]) var en irakisk-britisk arkitekt. Hadid ble i 2004 den første kvinne som mottok Pritzker-prisen for arkitekter.

Liv og virkeRediger

Zaha Hadid studerte arkitektur ved Architectural Association School i London under Rem Koolhaas, og arbeidet etter studiene flere år i Koolhaas' studio Office for Metropolitan Architecture (OMA). Fra 1979 drev hun sin egen arkitektpraksis i London: Zaha Hadid Architects.

I 1988 arrangerte Philip Johnson en utstilling på MoMA i New York City som het «Deconstructivist Architecture» og presenterte her Zaha Hadid, Frank Gehry, Peter Eisenman, Rem Koolhaas, Daniel Libeskind og Bernard Tschumi som fremtidens dekonstruktivister. Samtlige ble berømte arkitekter, men deres stiler skulle glidd langt fra hverandre.

Mye av Zaha Hadids arbeid har kun eksistert som skissemateriale. Hun blir likevel ansett å være en av de mest banebrytende blant samtidens arkitekter. Hennes bygninger er særskilt nyfuturistiske, karakterisert av «kraftfull, buete former til hennes langstrakte strukturer»[18] med «tallrike perspektivpunkter og fragmentert geometri som framkaller kaoset i moderne liv.»[19]

Det kom til å drøye ganske lenge innen Zaha Hadid fikk noen større bygning oppført, selv etter at hun var et kjent navn blant arkitekter. Gjennombruddet kom i 1993 med en brannstasjon i Weil am Rhein, som senere er blitt et møbelmuseum for det sveitsiske møbeldesignselskapet Vitra. Phaeno Science Centre i Wolfsburg i Tyskland ble påbegynt i 2000 og stod ferdig i 2005. Bygningen er et vitenskapshus med vitenskapelige eksperimenter for barn og voksne. Bygningen er opphøyd på konelignende strukturer som inneholder entréer, butikker med mere. Bygningen har ingen direkte tilknytning til sitt omliggende miljø, men skaper sitt eget landskap med sine dekonstruktivistiske former. Bygningens organiske former og funksjonalitet blir en felles tråd med bygningens innhold.

Zaha Hadid ble også professor ved Universitet for anvendt kunst i Wien (Universität für angewandte Kunst Wien).

I 2012 ble Hadid utnevnt til kommandørdame (DBE) av Den britiske imperieordenen for sin innsats for arkitekturfaget.[20] Hun ble dermed opphøyet i ridderstanden og fikk rett til å føre tiltaleformen dame foran sitt navn.

ArkitekturRediger

 
Utsikt mot Bergisel fra Brennerstraße, Innsbruck, Østerrike

Innredninger og annetRediger

Priser (utvalg)Rediger

ReferanserRediger

  1. ^ Benezit Dictionary of Artists, http://oxfordindex.oup.com/view/10.1093/benz/9780199773787.article.B00082298, Zaha Hadid, B00082298
  2. ^ a b Autorités BnF, Zaha Hadid, 12151021v
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, 9. okt. 2017, Zaha Mohammad Hadid, hadid-zaha-mohammad
  4. ^ a b Munzinger-Archiv, 9. okt. 2017, Zaha Hadid, 00000021347
  5. ^ a b http://www.nytimes.com/2016/04/01/arts/design/zaha-hadid-architect-dies.html, 31. mar. 2016
  6. ^ FemBio, 9. okt. 2017, Zaha Hadid, 12238
  7. ^ Discogs, 9. okt. 2017, Zaha Hadid, 3139598
  8. ^ a b 31. mar. 2016, https://archive.fo/acKYz, Asahi Shimbun Company, http://www.asahi.com/articles/ASJ4100QLJ30UHBI01S.html, japansk, 1. apr. 2017, 建築家ザハ・ハディドさん死去 新国立の旧計画デザイン, 1. apr. 2017
  9. ^ http://www.bbc.com/news/entertainment-arts-35936768
  10. ^ http://nyti.ms/22S2VgZ, 31. mar. 2016
  11. ^ The architect : women in contemporary architecture
  12. ^ Hedendaagsesieraden.nl, 8. apr. 2020, https://hedendaagsesieraden.nl/2019/06/08/zaha-hadid/, nederlandsk
  13. ^ Michael Kimmelman, 31. mar. 2016, The New York Times, Zaha Hadid, Groundbreaking Architect, Dies at 65, http://www.nytimes.com/2016/04/01/arts/design/zaha-hadid-architect-dies.html
  14. ^ 31. mar. 2016, http://nyti.ms/22S2VgZ, 2009
  15. ^ https://www.lemonde.fr/architecture/article/2015/09/24/zaha-hadid-devient-la-premiere-femme-a-recevoir-la-medaille-d-or-royale-pour-l-architecture_4770168_1809550.html, 17. des. 2017
  16. ^ https://culturebox.francetvinfo.fr/arts/architecture/londres-zaha-hadid-recoit-la-medaille-d-or-royale-d-architecture-228059, 17. des. 2017
  17. ^ Architect Dame Zaha Hadid dies at 65, John Seabrook: Postscript: Zaha Hadid, 1950-2016, The New Yorker, 31. mars 2016
  18. ^ «New Building Concepts By Zaha Hadid» Arkivert 23. februar 2015 hos Wayback Machine., Architect.net
  19. ^ «Zaha Hadid (19 June–25 November 2007)». Design Museum.
  20. ^ The Queen's Birthday Honours List 2012 Arkivert 6. september 2012 hos Wayback Machine. (PDF), Directgov, 16. juni 2012, s. 7.
  21. ^ «Klar for 100 millioner passasjerer i året - slik blir verdens største flyplass». Dagbladet.no (norsk). 6. juli 2017. Besøkt 7. juli 2017. 

LitteraturRediger

  • Jodidio, Philip (2013): Hadid: Complete Works 1979 - 2013, Taschen; Mul Upd edition
  • Binet, Helene; Muller, Lars et al. (2001): Architecture of Zaha Hadid in Photographs by Helene Binet, 1. utg. Lars Müller Publishers, ISBN 3-907078-12-8
  • El Croquis, Nummer 52, 73 og 103.

Eksterne lenkerRediger