Avtalelisens

Avtalelisens er en bestemmelse i åndsverksloven som gir opphavsrettsforvaltningsorganisasjoner hjemmel til å innkreve vederlag fra brukere på vegne av sine opphavsrettsgrupper. Dette er ment å forenkle rettighetsklareringen sammenlignet med om en skulle forholdt seg til en og en opphavsmann.

Ordningen med avtalelisens ble opprettet med åndsverksloven i 1961, og ga NRK hjemmel for å kringkaste musikk etter avtale med TONO. I 1979 ble dette utvidet til å omfatte fotokopiering i skoleverket, med Kopinor som avtalepartner. Senere utvidelser har hjemlet videresending av kringkastingssignaler i kabel-TV-anlegg, fotokopiering internt i virksomheter, framstilling av eksemplarer for funksjonshemmende, og eksemplarfremstilling til bruk i museer, o.l.

En avtalelisens etableres ved at det inngås en avtale mellom de som ønsker å utnytte en spesiell type verk og en representativ organisasjon for opphavsmennene innen den aktuelle kategori. Dersom en slik avtale blir inngått binder den også opphavsmennene innen kategorien som ikke er medlem av organisasjonen.[1] Avtalelisenser innebærer at den aktuelle organisasjonen mottar et visst vederlag (som avtales mellom partene) for hver gang et verk blir fremført (evt. for hver eksemplarfremstilling), slik at man slipper å be om tillatelse ved hvert enkelt tilfelle. Vederlaget blir så fordelt av organisasjonen til de opphavsmenn hvis verk har blitt fremført/eksemplar fremstilt.

For å bli godkjent som «representativ organisasjon» av departementet må organisasjonen være opprettet med tanke på å forvalte medlemmenes opphavsrett, og medlemmene må være innforstått med dette. Den må dessuten omfatte «en vesentlig del av opphavsmennene» til verkene innen den aktuelle gruppen som brukes i Norge[2] og at utøvere innenfor den enkelte gruppen som ikke er medlem av sin respektive kunstnerorganisasjon likebehandles med hensyn til fordelingen av disse kollektive midlene. For de uorganiserte opphavsrettshaverne virker en avtalelisens som en tvangslisens.[3]

Det finnes tilsvarende bestemmelser i også de andre nordiske lands opphavsrettsbestemmelser.[4]

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger