Wikipedia:Tinget/Arkiv/2006-43

Arkiv
Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.


Arkiv
Arkiv
Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019

2021

januar
februar


Tettsteder og ikke tettstederRediger

Under hvert fylke har vi <<fylke>>s geografi og her har de fleste fylker ivertfall noe som heter Tettsteder i <<fylke>>. Her kategoriseres alle steder som ikke er byer, øyer osv i fylket. Men ifølge oss selv på Tettsted så er dette en hussamling på over 200 husenheter. Hvordan bør vi kategorisere steder som er mindre enn dette? Et eksempel er Fjeldskår. Her bor det nå 10-15 personer. Setter pris på litt hjelp her, så vi følger en standard. Flums 1. okt 2006 kl. 10:49 (UTC)

Jeg har møtt problemstillingen selv. Jeg har for lenge siden opprettet artikkelen Valset, og la den i Kategori:Sør-Trøndelags geografi. Da den ble flyttet til Kategori:Tettsteder i Sør-Trøndelag pekte jeg på at Valset i beste fall er ei grend, trolig ikke mer enn en gård, (Artikkelen ville ikke blitt opprettet i det hele tatt hvis det ikke hadde vært for fergesambandet) og i alle fall ikke noe tettsted etter definisjonen. Min konklusjon ble dengang at jeg tror vi får leve med denne term-inkonsekvensen. Enten det, eller omdøpe de aktuelle kategoriene til Kategori:Tettsteder og grender i Sør-Trøndelag osv. Og jeg er ikke sikker på om dette økte presisjonsnivået gir noe reelt økt brukerutbytte. --MHaugen 2. okt 2006 kl. 07:25 (UTC)
Jeg har lenge irritert meg over det samme, selv om jeg ved en anledning selv har begått den «synden» å kalle noe som nok ikke er et tettsted for et tettsted. Og problemet gjelder ikke bare kategoriene. Liste over tettsteder i Hedmark inneholder flere steder som langt i fra er tettsteder (se diskusjonssiden). Dersom hva som helst kan kategoriseres og listes som et tettsted, vil Wikipedia gi et galt inntrykk av mengden tettsteder her i landet. Ters 2. okt 2006 kl. 11:10 (UTC)
Forsøk å bli enige om en entydig definisjon av tettsteder, gjerne i form av en liste som er definert av en ekstern etitet slik som Statistisk sentalbyrå og bruk denne. det vil altid finnes noen grensetilfeller men ved å bruke en eksternt definert standard er det lettere å finne en form som er akseptabel for alle parter. — Jeblad 2. okt 2006 kl. 11:18 (UTC)
Kan det være en idé å angi i ingressen til lista at det er snakk om tettsteder med mer enn 200 innbyggere? Da kan en si at kategoriene kan bruke en løsere definisjon men listene følger SSB's definisjon. da blir lista entydig og tilnærmet statisk mens kategoriene kan fylles på nedover med flere tettsteder etter hvert som det blir skrevet artikler om de. — Jeblad 2. okt 2006 kl. 11:46 (UTC)
Støtter dette og forslår at man bruker kategoriene Byer i fylke, Tettsteder i fylke og Steder i fylke. Flums 2. okt 2006 kl. 23:10 (UTC)
Noen som støtter dette forslaget eller? Flums 4. okt 2006 kl. 21:53 (UTC)
Norske stedsnavn har navnetyper i SSR (Sentralt Stedsnavn Register) som man f.eks kan søke i på http://ngis2.statkart.no/norgesglasset/default.html dvs By, Tettbebyggelse, Bygd, Grend. hd 12. okt 2006 kl. 23:53 (UTC)
Fin tjeneste men kjedelig at det er vanskelig å lenke til den. — Jeblad 13. okt 2006 kl. 00:06 (UTC)
  • Vi bør muligens bruke begrepet tettbebyggelse, eller tettbebygde steder?

”Bøn er en tettbebyggelse i Eidsvoll kommune.” Kategori: Tettbebyggelse i Eidsvoll kommune. Legges i ”Liste over tettbebygde steder i Akershus”--Harry Wad 13. okt 2006 kl. 00:30 (UTC)

HjertesukkRediger

..jeg kan fortsatt ikke skjønne hvorfor vi fjerner bilder og logoer som vi lovlig kan bruke for illustrasjonsformål. Noen vil sikkert kalle det trolling, men jeg skjønner det ikke. — Jeblad 10. okt 2006 kl. 23:43 (UTC)

Lovlig etter norsk lov, ja, men skal vi lage en fri encyklopedi må vel innholdet (inkludert bildene) også være fritt? --EIRIK\diskusjon 10. okt 2006 kl. 23:53 (UTC)
De er lovlige i 161 land og de resterende mangler for en stor del copyrightlovgiving. — Jeblad 11. okt 2006 kl. 02:48 (UTC) Fix signaturen din, de lager kvalm i diffene
Det er vel fordi logoene ikke er lisensiert under {{GFDL}}? OPus- (mld, film) 11. okt 2006 kl. 11:52 (UTC)

Enig med John Erling, det er ingen enighet om å gjøre dette. Kph 11. okt 2006 kl. 11:43 (UTC)

Enig med Jeblad og Kph. mali 11. okt 2006 kl. 11:48 (UTC)

Enig med Jeblad, Kph og Mali. Noorse 11. okt 2006 kl. 11:52 (UTC)

Enig med Jeblad, Kph, Mali og Noorse. --Finn Bjørklid 11. okt 2006 kl. 12:58 (UTC)

Enig med Jeblad, Kph, Mali, Noorse og Finn. --marius 11. okt 2006 kl. 13:02 (UTC)

Enig med Jeblad, Kph, Mali, Noorse, Finn og Mariule. Det er for meg fortsatt uforståelig at enkelte ikke vil bruke lovlig materiale. --Lipothymia 11. okt 2006 kl. 13:04 (UTC)

Hvis noen kan finne en fri lisens til dem er det jo ikke noe problem, men så lenge vi ikke har det må vi forholde oss til at de er ufrie. Å bruke ufritt materiale vil være et brudd med Wikimedias policy (bortsett fra denne hersens fair use som en del prosjekter tillater, og roter noe enormt med). At bruk av logoer er lovlig i 161 stemmer rett og slett ikke; de fleste logoer er mindre enn 70 år gamle og dermed beskyttet av opphavsrett. De som er registrerte varemerker kan brukes til illustrasjonsformål i mange land, men ikke på langt nær alle, og dette er uavhengig av opphavsrett; dersom de er beskyttet under både patentlovgivning og opphavsrett gjelder begge deler. Cnyborg 11. okt 2006 kl. 13:25 (UTC)

Enig med Cnyborg (godt å se at humoren er på plass). nsaa 11. okt 2006 kl. 13:30 (UTC)

Enig med Cnyborg og nsaa. --EIRIK\diskusjon 11. okt 2006 kl. 13:44 (UTC)

Den tyske Wikipedia bruker logoer sjøl om den ikke tillater det meste av 'fair use'. Me bruker også noen logoer på den islandske Wikipedia - se f. eks. is:Frjálslyndi flokkurinn. Haukur 11. okt 2006 kl. 14:13 (UTC)

Tysk Wikipedia bruker logoer under en spesiell bestemmelse i tysk opphavsrettslovgivning; registrerte varemerker er det unntatt opphavsrett. I de fleste andre land, deriblant Norge, løper opphavsrett og varemerkeregistrering parallelt. Det er kun tyske logoer som kan brukes på denne måten, og det ble nylig besluttet at de ikke er frie nok til å kunne ligger på Commons, fordi det bare er i Tyskland at man kan anvende denne loven. Begrunnelsen på islandsk Wikipedia kjenner jeg ikke til, så der aner jeg ikke hva som er bakgrunnen. Cnyborg 11. okt 2006 kl. 14:26 (UTC)


Enig med Jeblad, Kph, Mali, Noorse, Finn, Mariule og Lipothymia. Frustrasjonen som oppstår blant en del av oss skyldes nok at vi er interessert i å lage et best mulig leksikon, og en artikkel om Manchester United/Liverpool/Chelsea uten deres logoer vil for meg uansett mangle noe helt vesentlig. For et halvt år siden ble det prosedert på at vi ikke skulle gå en annen vei enn andre wikipedier, og siden den gang har det engelske bare tatt i bruk mer og mer ufrie bilder (under argument av at en kan bruke dette bildet siden det er en offentlig person). Forstår derfor ikke hvorfor det norske wikipedia skal fjerne disse logoene så lenge de fortsatt er tillatt på det engelske (det bør være like rammevilkår i alle wikipediaer).

Når det gjelder wikimedias policy dukket denne først opp i april 2005 på bilder, og skal vi følge den bokstavlig bør vi også bruke den på kommunevåpen og på logoen til wikipedia (noe jeg selvfølgelig mener er galt). TuborgLight 11. okt 2006 kl. 14:33 (UTC)

Ut fra vår meget restriktive politikk er jeg mye mer tilbøyelig til å si behold på artikler som f.eks. Coca-Cola Zero. Da har vi en direkte kobling til engelsk WP som faktisk tillater avbildning av produktet. nsaa 11. okt 2006 kl. 14:48 (UTC)
(Redigeringskonflikt, svar til TuborgLight) Igjen, engelsk Wikipedia tillater fair use. Ingen andre ufrie bilder er tillatt der. Jeg mener også at det bør være like rammevilkår i alle prosjekter; i praksis betyr det at engelsk Wikpedia og en del andre prosjekter må slutte med fair use-bilder, ikke at vi skal gi blanco-fullmakt til å se bort fra opphavsrettslovgivning. Når det gjelder kommunevåpen har det vært diskutert en rekke ganger, og så lenge det er enighet på Commons om at de er frie nok til å kunne brukes er det mer enn godt nok. Logoer for firmaer og fotballklubber er noe annet ann offentlige, heraldiske våpen. Wikimedia-logoer er et særtilfelle bestemt av Foundation; man ønsker at den skal ha samme beskyttelse som andre logoer, men samtidig må den kunne brukes i Foundations egne prosjekter. Cnyborg 11. okt 2006 kl. 15:07 (UTC)
Er det en prosess på engelsk Wikipedia/Wikimedia foundation som vil medføre at fair use' ikke lenger vil tillates? Da får de en enorm jobb (?) vil jeg tro … nsaa 11. okt 2006 kl. 15:15 (UTC)

En viktig side ved innholdet på Wikipedia er at det er helt fritt «Free as in speech, not free as in beer». Om vi kompromisser på det så begrenser vi verdien av hele prosjektet - slik er det bare. Så jeg er enig med Chris - la oss avstå fra denne fristelsen. Ulf Larsen 11. okt 2006 kl. 15:22 (UTC)

Ser ikke helt hva dette har med fristelser å gjøre, og som tidligere nevnt er det allerede kompromiss på dette området. Artikkelen Wikipedia bruker et bilde som ikke er fritt, følger en logikken fullt ut må jo dette slettes (logoen oppe til venstre på hver side kan vi derimot beholde).

Når det gjelder kommunevåpene, jeg ser ingen forskjell på de og logoer, er disse omdiskuterte på commons, og vi har ingen garanti for at de ikke kommer til å bli slettet (er ikke de som er nyere enn 70 år rammet av opphavsrett?).

Hovedpoenget mitt er at så lenge ingenting skjer på det engelske wikipedia angående logoer, og at de bruker lisenser som "dette er kun tillatt på det engelskspråklige wikipedia" burde vi forholdt oss rolig her og slettet ting først når engelsk wikipedia gjorde det. TuborgLight 11. okt 2006 kl. 16:19 (UTC)

Jeg ser ikke helt hensikten i en politikk basert på at når de gjør det på engelsk wikipedia kan vi gjøre det her. Å innføre fair use her vil være meget problematisk, og vil være en oppfordring til systematisk brudd på opphavsrett, ettersom fair use er en amerikansk ting. At serverne står i USA er irrelevant; norske borgere som sitter i Norge og laster opp kan ikke benytte seg av det uten å bryte norsk lov. Da blir det utrolig få her som faktisk har mulighet til å benytte det, og det vil være helt umulig å håndheve. Jeg synes også det er dårlig planlegging om vi skal vente til engelsk Wikipedia tar tak i sitt problem før vi gjør noe her; innen det skjer ville det vært enda flere bilder som må slettes herfra, slik at vi rammes enda hardere enn nå. Når det gjelder Wikipedias logo er det et like meningsløst argument nå som da du brukte det tidligere i dag; det er vår egen logo, og derfor kan vi fritt benytte den samtidig som det er et behov for å beskytte den mot misbruk. Cnyborg 11. okt 2006 kl. 17:59 (UTC)
Jeg synes ikke Wikipedia-logoen bør brukes i artikkelnavnerommet (i Wikipedia), samme regler bør gjelde for denne artikkelen som for alle andre. --Kjetil Ree 11. okt 2006 kl. 18:11 (UTC)

Omtrent ingen (og ingen av etablerte brukere) har lastet opp nye logoer av fotballag etc. det siste halve året så dette "problemet" har ikke økt i omfang (snarere tvert imot!!). Jeg og en del andre mener bare at det er galt å drive en storstilt slettekampanje på de eksisterende logoene så lenge dette ikke er gjeldene praksis på mange andre wikipedier (Manchester Uniteds logo var tilgjengelig på omtrent 50% av over 30 språk som har artikkel om dette laget sist jeg sjekket).

I stedet for å kalle mine argumenter meningsløse bør du forklare hvorfor det er greit at wikipedialogoen brukes i en artikkel, når all informasjon skal være fritt (grunnen til at jeg nevnte den var jo en replikk til Ulf om at det allerede finnes kompromiss på politikken til wikipedia). TuborgLight 11. okt 2006 kl. 18:34 (UTC)

Jeg leste litt feil i det du skrev, beklager. Jeg mener i likhet med Kjetil at det ikke er greit at logoen brukes i artikkelen om Wikipedia. Årsaken til at vi ikke har fått flere logoer er jeg veldig sikker på at er lisensmerkene; når man laster dem opp nå vil de malene som er brukt tidligere vise til utfaset lisens, så man har ikke lenger muligheten til å laste em opp med en skikkelig lisensmal. Det er grenser for hvor lenge vi kan ha ting liggende merket på den måten; skulle vi ha det stort lenger nå måtte vi gått tilbake til å merke dem med en ikke-kommersiell lisens, og da har vi med en gang åpnet for mer opplasting. Cnyborg 11. okt 2006 kl. 19:22 (UTC)

jeg foreslår at vi prøver å få med noen på et prosjekt for å utrede hva som faktisk er lov å bruke av opphavsrettslig beskyttet materiale. Det virker for meg som vi er uenige om hva som faktisk er lov og da er det bedre å finne ut av det. jeg tror imidlertid vi må gå utenfor de faste bidragsyterne for å få korrekte svar i dette tilfellet. — Jeblad 11. okt 2006 kl. 23:57 (UTC)

Det er flott om vi innhenter ekstern ekspertise, men de som spørres må være klar over den spesielle problematikken med frie lisenser. Det er en ting å utrede hva vi har lov til etter norsk og internasjonal opphavsrettslovgivning, og noe annet å finne ut hva vi kan regne som frie lisenser. Cnyborg 12. okt 2006 kl. 00:30 (UTC)

Det som skjedde i vår da vi diskuterte dette med billedlisenser var at noen skar igjennom/kuppet diskusjonen ved å maile "far sjøl" - Jimbo Wales med spørsmål om han aksepterte "ufrie lisenser". Jeg finner ikke Wales sitt svar i farta, men han svarte kort at "ufrie lisenser" ikke var akseptable. Det stoppet diskusjonen hos oss, og en hardhendt fundamentalistisk politikk ble gjennomført på norsk wikipedia, med sletting av en mengde bilder.

I ettertid tror jeg nok at vi kunne ha brukt litt mer tid på å diskutere saken med Wales, i den grad han kan definere politikken alene. Det kan ha vært at Wales har misforstått situasjonen i Norge, det virket som om han trodde at norsk-wikipedia var i ferd med å bryte ut. Det kan også være en begrepsforvirring her, Wales ser ut til å være mest oppsatt på fjerne bilder som er lisensiert med betingelser som "kun for ikke-komersiell bruk", "med tillatelse fra xxx-selskap" osv [1]. Han ser ut til å (motvillig?) ha akseptert bruken av "fair-use" bilder på eng-wikipedia. I juni sendte Jon Harald Søby en e-post til Wales [2]:

Jon Harald Søby wrote:
> However, in Norwegian law, there is a clause that says clearly that trademarked logos _can_ be used for educational/informative purposes. I was wondering if these pictures really have to be deleted? Anyone > using Wikipedia material for commercial purposes would know that they > can't use another company's trademarked logo in their marketing. Also, as far as I know, the mentioned clause allows us to use these logos in an eventual printed edition or CD/DVD edition of Wikipedia, so there > should be no problem there.
(Svar fra Jimbo Wales)
To me, this sounds very much like "fair use". I would leave the final decision up to people who know a lot more about it, but it seems fine to me.

Jeg tolker Wales sit svar slik at han aksepterer varemerker, og mener at vi bør starte en prosess med sikte på å finne ut hva vi kan bruke av bilder innenfor lovverk og wikipedia praksis/retningslinjer. Svart - 12. okt 2006 kl. 05:54 (UTC) (redigert - Svart -12. okt 2006 kl. 06:20 (UTC )

Når det gjelder varemerker har det vært det meste usikre i denne prosessen, og det er godt mulig at det går an å bruke dem. Men det er viktig å holde på grensene; det har vært veldig mange ikke-registrerte logoer som har blitt lastet opp og merket som varemerker her. Det er stort sett bare logoer for firmaer samt noen veldig store organisasjoner som er varemerkeregistrert. Varemerkemuligheten ble også brukt for å laste opp logoer som inneholdt et registrert element, men som i sin helhet ikke var et registrert varemerke. Dersom vi får det til slik at de kan brukes her må det være skikkelig kontroll med dem. De må også lastes opp her; slikt kan ikke ligge på Commons fordi de der ikke brukes til å illustrere artikler. Cnyborg 12. okt 2006 kl. 13:51 (UTC)

Slik jeg har forstått det så blir kjernen hvor fritt hele prosjektet skal være - altså hvor enkelt det skal være å benytte det videre og dermed hvor langt det vil nå ut. Med lisensbegrensninger andre enn de GFDL setter så blir gjenbruksmulighetene begrenset. Når det gjelder Jeblads forslag til en person som kan se på problemet, hva med Gisle Hannemyr? Han er inne i det meste rundt nett og er såvidt jeg vet positiv til åpen kildekode. Ulf Larsen 12. okt 2006 kl. 06:51 (UTC)

Det første som bør gjøres er å holde en avstemming blant brukerne her om vi skal benytte registrerte varemerker (en slik avstemming bør være bindende for minst et år). Blir det flertall mot dette bør slettingen av varemerkene fullføres og da ser jeg liten grunn til å bruke mer energi på utredninger. Er det flertall for å benytte registrerte varemerker kan en starte med å lage en oversikt/liste over hvilke logoer som kan brukes (i listen må det være dokumentert når varemerket ble registrert). Når det gjelder opplastingen er jeg helt enig at de må lastes opp lokalt, og jeg mener at det hadde vært best om bare administratorer kunne laste de opp (gjør andre det blir de automatisk slettet selv om de står på lista) TuborgLight 13. okt 2006 kl. 08:15 (UTC)

Kategorisering av musikkRediger

Kopiert fra Brukerdiskusjon:beagle84#Kategorisering_av_musikk

Sitter med noen lister over musikkgrupper og lignende fra Kulturnett.no og begynner å lure på om vår oppdeling av musikk-kategoriene er så lur. På siden Bruker:Jeblad/Kulturnetts kulturtema er den første seksjonen fra Kulturnett, den andre fra norsk Wikipedia og den tredje er omtalte sjangre. Hva om vi endret slik at vi fulgte Kulturnett noe tettere på disse kategoriene? Da kunne vi gjenbruke lister over grupper osv som de allerede har. Vi har lov til å bruke deres stoff. — Jeblad 10. okt 2006 kl. 21:45 (UTC)

Er det noen som har meninger om dette? Hvis ikke så kommer jeg til å endre kategoriene slik at de følger Kulturnett.no sine kulturtema. — Jeblad 12. okt 2006 kl. 13:03 (UTC)
Kulturtemaene til Kulturnett.no bør vel heller ikke slukes rått. Her er feks. Standard jazz sidestilt med Jazz, dette strider mot kategorisystemet slik det er bygd opp på no:wikipedia. Kategorien Diverse kunstmusikk er vel temmelig ubrukbar. Jeg vil også stille et stort spørsmålstegn om Barnemusikk og Visesang hører hjemme under Rock og pop. Det er heller ikke helt åpenlyst hvor Etnisk og Tango skal innordnes. Resten av oppdelingen ser ut til å kunne brukes. BjørnN 12. okt 2006 kl. 13:33 (UTC)
Virker for meg som det er noe mer gjennomtenkt enn kategoriene på no. Vi kan eventuelt se litt på andre språk å finne en mellomløsning. — Jeblad 12. okt 2006 kl. 14:19 (UTC)
Det virker på meg som om kategoriene på no har blitt fastlagt mer eller mindre tilfeldig, det gir ett rotete inntrykk. Men jeg syns ikke at kategoriene på en er særlig oversiktligere. Bruker:Jeblad/Kulturnetts kulturtema#Hovedkategorier alt 2 har vel den riktigste retningen. Jeg skjønner ikke riktig at det skal være en ulempe at kategoristrukturen er ett trinn dypere. De første skrittene mot bedre struktur er enkle:
Egne kategorier for Rock og Pop er forøvrig problematisk, da de har svært flytende overganger. BjørnN 12. okt 2006 kl. 17:39 (UTC)
Bruker:Beagle84 mente også at absolutte kategorier er vanskelig på musikk og jeg er enig med han. Kanskje derfor bør vi være forsiktig med underkategorier som kan skape dobbeltkategorisering. Dvs Heavy metal under Rock fordi noen som spileler heavy metal også vil spille softere slik at det vil oppstå dobbeltkategoriseringer. — Jeblad 12. okt 2006 kl. 23:58 (UTC)

Nobel fredsprisRediger

Nobels fredspris blir utnevnt i morgen klokken 11. Vi bør ta en titt på de heteste kandidatene og se at vi har de av grei standard (og oppgradere vinneren/vinnerne når det blir offentliggjort. (noen blir nevnt her, men bør ta en titt på bettingselskaper også: Mvh Røed (d · en) 12. okt 2006 kl. 17:22 (UTC)

Vel, vi må ihvertfall ordne opp i bildet på Nobel fredspris. Og jeg vil gjerne se en liste her på Tinget over de fem heiteste kandidatene. Da er det enklere, fant ikke på lenken (laaang) eller en.wiki. Takk. ϑ Marcus (Simpsons) 12. okt 2006 kl. 17:28 (UTC)
Liste over kandidater til Nobels fredspris, lista inkluderer ikke bettingselskaper men er kun de som har lekket ut. — Jeblad 12. okt 2006 kl. 18:14 (UTC)
Nok et år uten at jeg engang har kommet med på listen over kandidater… Cnyborg 12. okt 2006 kl. 21:21 (UTC)
Er det en trøst at jeg tenkte på å nominere deg? :-) –Peter J. Acklam 13. okt 2006 kl. 08:05 (UTC)
Det føles litt bedre da, ja. Cnyborg 13. okt 2006 kl. 11:48 (UTC)
Det må være lov å gratulere med de to nye artiklene som dukket opp kl 11:07 og 11:10 idag. Selv om den siste fortsatt har stoff som kunne vært hentet fra :en, er resultatet meget bra. (Bare ta en titt på våre naboer hvis dere er i tvil.) Når det gjelder bilde av medaljen, ta en titt på :it - de har funnet en løsning. Ikke 100%, men kanskje noe å tenke på for oss også? Haros 13. okt 2006 kl. 16:09 (UTC)

Underprosjekt Kategorier‎Rediger

Litt underlig er det at Wikipedia:Underprosjekter/Kategorier har ligget brakk i lang tid til tross for mange omganger her på Tinget med kategoristrukturen i fokus. Underprosjektet ble imidlertid opprettet da hele kategorisystemet var nytt og det har tydeligvis først og fremst jobbet med å få på plass de rutinene vi nå har kommet et godt stykke på vei i å innarbeide. Siden Hjelp:Kategorier ser ut til å ha tatt dette arbeidet enda et skritt videre. Imidlertid er Tinget overbelastet nå, og mange tråder som handler om kategorisering, både prinsipielle og praktiske, kan vel med fordel dyttes over i et annet forum. Jeg tar derfor initiativ til å gjenopplive dette underprosjektet, så andre med interesse for de utfordringene vi står overfor med rydding og strukturering av kategorisystemet er velkomne til å melde sin interesse. __meco 13. okt 2006 kl. 17:35 (UTC)

Teknisk: Hvordan fjerne lenke fra en variabelRediger

I en mal {{Infoboks_gate}} forsøker jeg å få fjernet evt [[ ]] fra en variabel (kommune). Finnes det funksjon for å gjøre dette direkte? alt. er evt å bruke substr, noe a.la. if(substr(variable,2)=[[;substr(variabel,3,len(variable)-4);variable), men dette er vel alt for tungt(?). Forsøkte å se her uten å bli noe klokere StringFunctions. nsaa 13. okt 2006 kl. 10:27 (UTC)

Hadde meta:StringFunctions vært enablet på nowiki så kunne vi nok lagd en relativt enkel funksjon for det (kanskje noe slikt som {{#replace:{{#replace:{{{1}}}|[[|}}|]]|}}, sikkert andre muligheter også), men kan ikke se av Spesial:Version at det er enablet.. --Stigmj 13. okt 2006 kl. 10:49 (UTC)
Hvem kan enable slikt? Jeg har observert at mange av funksjonene ikke er tilgjengelige p.t. nsaa 13. okt 2006 kl. 11:18 (UTC)
Da må det nok sendes inn en forespørsel til wikimedia-tech som evt. enabler dette.. Men tror vi bør sjekke evt. problemer etc. med dette først.. --Stigmj 13. okt 2006 kl. 12:50 (UTC)
(Oppdatering) Jeg sjekka med wikimedia-tech og de sier at de funksjonene ikke er implementert på noen siter enda da de ikke er sikre nok enda. --Stigmj 13. okt 2006 kl. 14:11 (UTC)
At det ikke blir en rød lenke? Du kan jo bruke {{Ikkerød}} eller {{#if:[[{{{kommune}}}]] | [[{{{kommune}}}]] | {{{kommune}}} }} ? ϑ Marcus (Simpsons) 13. okt 2006 kl. 12:58 (UTC)
Ikke rød lenke, men å fjerne hyperlenken slik at det står f.eks. Oslo og ikke Oslo, selv om variablene inneholdt [[Oslo]] (altså fjerne [[ ]] hvis disse ligger inne i Kommune-variablene) nsaa 13. okt 2006 kl. 14:01 (UTC)
Vi kan sikekrt ta en diskusjon om vi vil ha meta:StringFunctions, spørsmålet er om nytteeffekten er reell eller om dette er marginale problemer. — Jeblad 13. okt 2006 kl. 16:18 (UTC)
Det hadde vært kjekt om alle funksjoner ble gjort tilgjengelig ... Flere muligheter og antagelig bedre maler o.a. nsaa 13. okt 2006 kl. 18:03 (UTC)
Mengden tilleggsfunksjoner i Mediawiki er svært stor og alle blir nok ikke gjort tilgjengelig om det ikke er et reellt behov for dem. Noen tilleggsfunksjoner er tildels motstridende og noen er svært tunge for serverene og egner seg bedre for små og spesialiserte wikier, ikke slik som Wikipedia er blitt. Noen slik som strengfunksjonene kan være nyttige, og jeg tror ikke disse er av de tyngste. — Jeblad 14. okt 2006 kl. 02:04 (UTC)

Forslag om endring av retningslinjene på engelsk WikipediaRediger

Engelsk Wikipedia har til nå hatt tre hovedretningslinjer:

Det diskuteres nå intenst et nytt forslag om å erstatte de to sistnevnte med Wikipedia:Attribution. Alle interesserte bør holde seg informert her. __meco 14. okt 2006 kl. 07:35 (UTC)

Vel, engelsk WP er gærne etter kilder og sånn, jeg synes vi absolutt ikke burde herme og er fornøyd slik det er. ϑ Marcus (Simpsons) 14. okt 2006 kl. 11:40 (UTC)
Det er svært mye bra i dette forslaget, som i og for seg ikke er nytt, men en presisering av tidligere retningslinjer, og som vi i det store og hele kan leve utmerket med. I et nøtteskall sies det at det som legges inn i en artikkel på Wikipedia må være sant. Byrden på å bevise at det er riktig legges på artikkelforfatteren. Men at noe er sant betyr ikke at det nødvendigvis bør inkluderes på Wikipedia. Spørsmålet om det kan inkluderes på Wikipedia er viktigere om det er sant. Det betyr igjen at det er noe som ikke bør være publisert på Wikipedia, og de som har den politikken at alt bør inkluderes må lempe på sin egen politikk.
Retningslinjer og redaktørpolitikk kan hurtig bli fascisme om regler og retningslinjer tolkes uten fleksibilitet og omtanke. De færreste artikler er lik en annen. En biografi av en person på 1000-tallet er svært ulik en levende person av i dag. En artikkel om eventuelle konspirasjonsteorier i en stor amerikanske by på 2000-tallet er svært forskjellig fra en artikkel om en bestemt fugl som hekker på Bjørnøya. Et sjokolademerkevariant fra et norsk sjokoladefirma er ikke identisk med en artikkel om norsk utenrikspolitikk i 1938.
Utfordringen blir på å lage retningslinjer som ikke tillater hva som helst, uverfiserbare artikler, egne kraftmeninger, men samtidig ikke blir et stengsel for rimelige og gjennomsnittelige tilfredstillende omtale og gjennomgang av et emne. Å kunne verifserbare, å kunne henvise til kilder, hovedsakelig og helst norske (ettersom dette er norske Wikipedia), men også engelsk og tildels andre språk når annet ikke er tilgjengelig blir viktig, men uten at antallet kilder blir parodisk i forhold til artikkelens viktighet eller lengde. --Finn Bjørklid 14. okt 2006 kl. 12:37 (UTC)

Om mennesker på WikipediaRediger

Vi er en samling av veldig mange mennesker som har veldig forskjellig ståsted. Her finnes professorer, doktorer, rørleggere, sykesøstere, arkivarer, griserøktere, felespillere og skoleelever. Det finnes heterofile, homofile, transvetitter og noen som ikke vet hva de er. Det finnes fotografer, tegnere og kunstnere. Det finnes spammere som ikke aner hva som er lov og ikke og så finnes noen firmaeiere fra Norges mest banebrytende selskaper. Vi har kjendisadvokater og mindre kjente barikadestormere. Vi har journalister og forfattere og noen som så på norsk som hatfag på skolen. Vi har folk med psykoser og noen som knasker prozac og viagra som om det var godt og blandet. Og så har vi folk som blir kalt troll. Vi har alle våre fagfelt hvor vi kan bidra, og vi fokuserer alle på forskjellige deler av artiklene. Av og til blir vi for opptatt av enkelte ting ved en artikkel eller et artikkelkompleks, og skylappene vokser og vi ser ikke de problemene andre ser. Kanskje kan det da være lurt og lene seg tilbake, ta 5 minutter med kaffe (eller Coke Zero :p), og spille bondesjakk med seg selv. Det er eneste måten å være sikker på å vinne. Det er ikke alltid slik at to parter som diskuterer kan skilles i en part som har feil og en part som har rett. På Wikipedia er det mer regelen enn unntaket at begge parter har litt rett og litt feil. Før du kaller noen et troll, eller mener deg urettferdig behandlet, tenk etter om det faktisk er noen av dere som har 100% rett! — Jeblad 12. okt 2006 kl. 18:35 (UTC)

Klokt skrevet. Johannes Kaasa 12. okt 2006 kl. 21:14 (UTC)
Det var en gang en norsk forfatter som utbrøt i en opphetet diskusjon: «Jeg vet at jeg har rett så ikke forstyrr meg med fakta!» Av en eller annen grunnen kommer denne uttalelsen meg i hu... En gang skal jeg bruke den selv. Her. På Tinget. :-) --Finn Bjørklid 12. okt 2006 kl. 22:54 (UTC)
  • Den danske Kumbel sa det kanskje like bra:

Hva rager det den der er sikker på sit -

- at resten av verden er ude af trit.~

Deler av Tinget-debattene har skremt meg litt - og jeg er ikke lettskremt. Ordene synes å sitte litt løst av og til. Men hva har man venner til, hvis de ikke kan ta et kritisk blikk av og til? Men som det heter på Sørlandsk: De va`kje det en sa, men det va`måden som en sa (det) på. Fredsel hilsenBjørn som tegner 13. okt 2006 kl. 07:02 (UTC)

Hva som er riktig og hva som er uriktig kommer ofte an på hvem som ser. Som Emma sa til Oluf når Lars marsjerte forbi som en del av en militær tropp: «Oluf, se, de' e' bare han Lars som går i takt!» ZorroIII 15. okt 2006 kl. 12:45 (UTC)

Wictionary ?Rediger

Har noen forsøkt å komme inn på de sidene i det siste. Jeg får en stor logo - og må bare gå hjem igjen.Søking derfra går til WPedia og det var vel ikke meningen. Jeg forstår ingenting, men tenker hacking. Bjørn som tegner 13. okt 2006 kl. 22:10 (UTC)

Funker helt fint her. Bruker du den rette lenka? OPus- (mld, film) 14. okt 2006 kl. 09:31 (UTC)

Prøv hovedsidedøren - den funker IKKE på min linje.Bjørn som tegner 14. okt 2006 kl. 19:41 (UTC)

Den funker hos meg. Det kan være greit å fortsette under samme overskrift. ;) Shauni 14. okt 2006 kl. 19:45 (UTC)
En vanelig gjenganger er at en proxy har lagret noe den ikke skulle, eller dns-oppslag er rota til. Hvis noe er feilkonfiogurert kan det ta dager og uker før noen finner på å resette den aktuelle maskinen. — Jeblad 15. okt 2006 kl. 02:08 (UTC)

Beklager så mye - jeg sleivet og klikket på logoen - og den kom ganske riktig opp. Men jeg tror det er bedre for flere enn meg at det IKKE skjer. Men ja - det er flaut!Bjørn som tegner 15. okt 2006 kl. 19:14 (UTC)

Kjernefysisk fusjonRediger

Etter et par mindre artikler (jeg er ganske ny her) har jeg begynt å se på en utvidet norsk utgave av denne artikkelen basert på den engelske artikkelen og endel annet materiale (et par hundre linjer til nå), og redigere det ned endel. Den engelske utgaven inneholder mye nødvendig informasjon som gjør den ganske lang. I den norske wikipedia mangler mange artikler (som også refereres fra andre artikler) som f.eks Tritium, Nukleosyntese, Ionisering, Svak vekselvirkning, Elektromagnetisk kraft, Bindingsenergi, Coulomb-barriere, Sannsynlighetsfordeling. Det mangler også noe kjøtt på beina i tema artiklene f.eks standardmodellen fundamentalkraft osv og lenkene fra disse. Jeg kan enten legge basisforklaringene som er nødvendig, og som mangler som artikler i norsk wikipedia i kjernefysisk fusjon men den blir da ennå lengre. Med separate artikler blir disse i seg selv ikke tilfredstillende komplette (f.eks ønsker jeg ikke å lage en komplett artikkel om sannsynlighetsfordelinger som en:probability distribution); Teksten i hovedartikkelen blir kortere men krever mer bruk av lenker under lesingen. Noen innspill hvordan bør man gripe dette an og er det noen som ser spesiellt på arbeid med Kategori:fysikk eller Kategori:kjernefysikk og er dette rett sted å ta opp dette ? hd 15. okt 2006 kl. 01:23 (UTC)

Uten at jeg har noen som helst viten om dette, vil jeg si som et generelt prinsipp bør hovedartikkelen bygges ut til en meningsfylt helhet, før man går i gang med å lage divergerende underartikler. Dersom omtalen av hvert underkonsept er så lang at innholdet kvalifiserer til en separat artikkel, kan materialet kopieres ut til de(n) respektive artikkel/artikler. Din viten og evt. bidrag er velkomne - jeg tror ikke det er for mange her på norsk Wikipedia som kan noe om dette. --Lipothymia 15. okt 2006 kl. 14:39 (UTC)
At en ikke kan noe fagfelt en skriver om er da ikke noe hinder her inne? :D Ellers er nok dette kjent stoff for flere, men kanskje ikke veldig mange. På samme måte som for en andre artikler så har gjerne en bruker spesialkunnskaper og skriver om sitt fagfelt. Deretter blir artikkelen oversatt til et større språk og propagerer ut til andre språk derifra. — Jeblad 15. okt 2006 kl. 15:09 (UTC)
Det er sikkert greit med et hovedprinsipp, men jeg må innrømme at jeg ofte skriver mindre artikler om et emne før jeg bygger opp mot til å gå løs på den store. Gå rundt grøten, liksom. Sikkert en svakhet, men likevel menneskelig. Jeg er uansett stum av beundring for de som kan skrive om kjernefysikk og relaterte emner. Bare begynn, og så kan vi stå på siden og applaudere. --Finn Bjørklid 15. okt 2006 kl. 15:18 (UTC)

Bug?Rediger

I artikkelen Mårhund mangler flere ord mellomrom, men i kildekoden er det gitt mellomrom. --Helon 15. okt 2006 kl. 14:19 (UTC)

Ser ut til å ha noe med taksoboksen å gjøre. --Helon 15. okt 2006 kl. 14:21 (UTC)
Noen hadde glemt {{taksoboks-slutt}}. BjørnN 15. okt 2006 kl. 14:28 (UTC)
At det skulle være så enkelt. Takk! --Helon 15. okt 2006 kl. 14:31 (UTC)

Laaaange URLerRediger

Hva kan gjøres med enormt lange URLer som gjør det pukka umulig å evaluere redigeringsdifferanser? __meco 5. okt 2006 kl. 02:57 (UTC)

Med fare for å bli fordømt som nazi-sosialist-PST-ansatt-frimurer: Artikkelen hører etter min mening ikke hjemme i et leksikon. Temaet bør heller behandles under tittelen konspirasjonsteorier om 11. september e.l. Og på hvilken måte er politikere og andre tilfeldige personer «etterforskere»? Kph 5. okt 2006 kl. 03:02 (UTC)
Artikkelen bør kanskje legges inn som et avsnitt i konspirasjonsteorier om 11. september som Kph sier. Noen som nominerer til sletting og fletting? nsaa 5. okt 2006 kl. 05:24 (UTC)
Lange url'er indikerer ofte at noe ikke er statisk i den. Prøv å åpne lenka i en annen browser (Opera om du bruker Firefox ellers, eller bruk Firefox om du bruker IE til vanlig) — Jeblad 5. okt 2006 kl. 11:40 (UTC)
Med fare for å starte en krig. Bytt til Firefox som ikke har dette problemet. Ser at det er et problem i IE 6.0. Dog med flerskjermløsning kan du jo dra IE ut over alle skjermene. Jeg fikk sett diff-en i IE over to skjermer med bredde 1400+1280 ... :-) nsaa 5. okt 2006 kl. 11:53 (UTC)
Firefox har selvf. samme problem. … nsaa 5. okt 2006 kl. 12:41 (UTC)
Hverken Firefox eller IE lar meg se denne diffen med noe som kan kalles enkelhet. Opera har jeg i liten grad tilgang til. __meco 5. okt 2006 kl. 12:14 (UTC)
Hva med å fjerne problemet, istedet for å gå rundt det? Jeg tenkte å foreslå tinyurl.com, men den siden og alle de søte små url-ene var selvsagt lagt til i spamfilteret. Kunne kanskje være mulig å lage en mal som forkortet url-ene, en mal, hvor man legger med en parser-variabel og i malen er det listet opp alle de lange url-ene som forkortes? Noe ala {{kortlenk|langurlnr2}} og på kortlenk er det da en liste over lange lenker som hentes frem, skjønner noen hva jeg prøver å illustrere? --Atluxity 5. okt 2006 kl. 20:31 (UTC)
Det vil ikke løse problemet, da det er wikiteksten som sammenlignes. Forslaget ditt vil bare lage url'en enda lenger. Jeg leita litt, men fant ikke noe CSS for å tvinge lange linjer til å brekkes. Kanskje sette diff'en inn i små-frames som har scrollbar kan være en løsning? Om det er mulig teknisk ved jeg ikke. ZorroIII 5. okt 2006 kl. 20:34 (UTC)
Jeg har ennå ikke kommet så langt at jeg har begynt å gjøre meg kjent på Mediawiki hvor utviklerne holder hus (tror jeg). Kunne en av dem som er litt bevandret der presentere (gjenoppfriske) problemstillingen der og gi oss her en tilbakemelding? __meco 6. okt 2006 kl. 08:07 (UTC)
Jeg har laget et eksempel for å illustrere hva jeg mente i innlegget mitt over, nei. Jon Harald har laget et eksempel for å illustrere hva jeg mente, og takk for det. {{Bruker:Atluxity/tinyurl|6}} vil produsere lenken http://wikimedia.org/ og det var slik jeg mente vi kunne gjøre det for å slippe lange url's i diff-visningen. Er dette noe vi kan bruke på en praktisk måte? --Atluxity 6. okt 2006 kl. 10:37 (UTC)

Jeg har funnet løsningen. Lange URLer kan brytes i flere linjer ved hjelp av <!-- -->. __meco 16. okt 2006 kl. 20:00 (UTC)

Hvordan starte en samarbeidsgruppe?Rediger

Jeg kunne tenke meg å samle de som er interesserte i militærhistorie og i militært materiell spesielt i en gruppe for å samarbeide tettere om artikler innen denne kategorien. Lar dette seg gjøre?

--Varyag 13. okt 2006 kl. 09:47 (UTC)

Jada; se Wikipedia:Underprosjekter. Se spesielt Wikipedia:Underprosjekter/Militærhistorie; så vidt jeg veit er imidlertid dette prosjektet avslutta nå. Jon Harald Søby 13. okt 2006 kl. 10:15 (UTC)

Jeg tenkte mer på en vedvarende gruppe, hvor folk kan melde seg på, og av, underveis, som samarbeidet om å utvikle artikler om militære fly, helikoptere, skip o.s.v., at samarbeidet ikke begrenser seg til et stort prosjekt, men snarere en rekke mindre, og at samarbeidet fortsetter utover den enkelte artikkel.

--Varyag 13. okt 2006 kl. 11:01 (UTC)

Jeg tror ikke WP har noe forum av akkurat den sorten du kunne tenke deg. Det nærmeste blir et underprosjekt (men underprosjekter burde ha konkrete mål), eventuelt kan vi lage en portal, se f.eks. Portal:Historie og bruke diskusjonssiden der som et samlende punkt. Da kan man også bruke portalen aktivt med utvalgte artikler, "ting du kan gjøre" og lignende tiltak. Harald Hansen 13. okt 2006 kl. 13:41 (UTC)

Jeg ble så inspirert at jeg opprettet en ny undergruppe Wikipedia:Underprosjekter/Norske gater. P.t. er ikke gruppens arbeid 100 % avgrenset, men vi starter med veier i store byer (selv holder jeg på med opprette artikler basert på Liste_over_Oslos_gater). Join in alle som har interesse for dette sære fenomenet :-) nsaa 13. okt 2006 kl. 13:55 (UTC)


Hva med å opprette en Portal:Militærhistorie, som vil være et naturlig samlingspunkt for en sånn arbeidsgruppe? --Lipothymia 13. okt 2006 kl. 14:06 (UTC)

Jo,det burde man kanskje gjøre. Mitt problem er at jeg, iallefall ennå, ikke kjenner opplegget her. Jeg har heller ikke så lyst til å administrere for mye, så jeg håper at kanskje noen andre kan ta seg av den biten? Jeg synes det er artig å skrive artikler, men det er ekstra artig når flere involverer seg og artikkelen endrer seg fra en stubb til et akseptabelt nivå på et par dager. Det hadde også vært lettere, for meg, å samarbeide tettere med andre på enkelte artikler. Jeg slet veldig med artikkelen på North American AT-6 Texan, som jeg nå har avsluttet men egentlig kunne ha skrevet mye mer om. Det hadde også vært morsommere om man informerte hverandre, i gruppen, om hva man skrev om eller ønsket å skrive om og kunne hjelpe hverandre med å finne informasjon, og noen ganger kunne man trengt noen å henvende seg til når man sto fast.

--Varyag 13. okt 2006 kl. 14:38 (UTC)

Jeg kan godt ta meg av portal-biten. Nå som begynner å bli litt folk her med slike interesser (blant annet deg, Varyag) så kan det ha sin misjon å opprette en portal. Den perioden jeg suste rundt i min egen lille verden var det ikke så mye nytte i en egen portal... :) Harald Hansen 14. okt 2006 kl. 11:58 (UTC)
Det virker fornuftig med avklarte interessegrupper. Hvorfor i all verden har vi ikke det? Chrisglie 16. okt 2006 kl. 02:59 (UTC)

Islams profeterRediger

Mali har oversatt Mal:Islams profeter, som både er en oversikt over alle 25 navngitte profeter, og viser til deres tilsvarende navn i jødisk/kristen tro. I den forbindelse begynte vi å diskutere problemstillingen: Skal det konsekvent være to separate artikler av typen Adam (Bibelen) og Adam (Islamsk profet), eller er det like hensiktsmessig å lage én helhetlig (og litt lengre) artikkel om hver av dem, og ha avsnitt av typen «Noa i kristen tro», og «Noa i Islam»? Kom gjerne med innspill på Maldiskusjon:Islams profeter!!
--MHaugen 14. okt 2006 kl. 19:14 (UTC)

Det er ikke helt samsvar mellom disse religionene når det gjelder påstander om hvem som er hvem. Det kan derfor være grunn til varsomhet i tolking og fremstilling. Jeg generelt ikke overbevist om at samrøre i artikler mellom religiøse tolkinger er noen god idé. — Jeblad 14. okt 2006 kl. 22:46 (UTC)
Jeg tror det kan være lurt å beholde disse separat slik vi i dag har for Jesus og Isa. Men dersom det er korte artikler kan det jo også være kjekt å ha informasjonen samlet med eget avsnitt om hva som skiller de ulike synene fra hverandre. En annen måte å løse det på er å behandle dette i innledningen på hver av de to artiklene ved kort å nevne de viktigste forskjellene i den andre religions perspektiv på den personen som omtales i artikkelen. __meco 16. okt 2006 kl. 08:08 (UTC)

En artikkel om VarbergRediger

Jeg er ny bruker, og har en kanskje enkelt spørsmål, som jeg ikke fant svar på.

I Egersund by hvor jeg bor, har vi en topp som heter Varberg, og som jeg ville skrive noe om. Når jeg søkte på Varberg, kom jeg til at det var en kommune i Sverige. Hva gjør en da?

Skal en også legge inn informasjon om at dette er et utsiktspunkt i Egersund, eller skal en drite i? Eller skal en gå til Egersund og legge det inn der? (Det kom jeg på nå etterpå)

Håper noen kan hjelpe.

Du kan kalle artikkelen [Varberg i Egersund], [Varberget], [Varbergtoppen] eller noe annet som kan skille det ut. Det er flott at du vil være med å gjøre Wikipedia på norsk mer fyldig og interessant. Om du skriver her eller på brukersiden din, kan du signere med å skrive fire ~ etter hverandre. Da kommer signatur og dato automatisk. Artikler skal ikke signeres. Harald Haugland 16. okt 2006 kl. 22:36 (UTC)
Uansett hva du kaller artikkelen så bør du lenke fra Egersund hvis dette passer inn der, og det bør lages en Varberg (andre betydninger) som det kan lenkes til fra toppen av den eksisterende Varberg. — Jeblad 17. okt 2006 kl. 04:40 (UTC)

Wikiblot? Julebord?Rediger

Wikipedia er ikke et sosialt fenomen men vi som driver med dette er sosiale vesener. Hva med et julebord? Presseklubben er også et spisested, men kanskje vil vi bli alt for mange? Hvor mange ender vi med, noen som vil bli med på en uoffisiell lodding av interessen på Wikipedia:Julebord? — Jeblad 12. okt 2006 kl. 21:03 (UTC)

November og desember er vel heller travle måneder for studenter med eksamener, Heller prøve å arrangere litt større wikikafè/treff på nyåret? Mvh Røed (d · en) 12. okt 2006 kl. 21:12 (UTC)
På den annen side er det fullt mulig å ha et - eh... - seniortreff i desember. --Finn Bjørklid 12. okt 2006 kl. 22:44 (UTC)
Spredning i alder på Wikipedia er ganske homogen så jeg tror at vi med god samvittighet kan se bort fra studenter hvis disse må prioritere eksamner, selv om det selvfølgelig ville være gøy å få dem med. — Jeblad 12. okt 2006 kl. 23:46 (UTC)
Jeg kan godt tenke meg å komme.Johannes Kaasa 13. okt 2006 kl. 06:28 (UTC)
er det noen kriterier for å være med på slike wikipedia-treff? Bogean 13. okt 2006 kl. 12:43 (UTC)
Alle er velkomne. ϑ Marcus (Simpsons) 13. okt 2006 kl. 13:17 (UTC)
Jeg kommer til å forhøre meg om muligheter og priser i kveld, om ingen ytrer ønske om å ha det noe annet sted enn Presseklubben. For de som har vært der; det er en seksjon med bar og drikkepress, en seksjon som er spisested med eget kjøkken og en seksjon som er røykerom. Av andre steder hvor det er populært å ha julebord er Stortorvets gjestgiveri og en del andre rene spiserier. — Jeblad 13. okt 2006 kl. 16:24 (UTC)
Skal vi bruke Presseklubben må vi lande på en dato ganske raskt. Enten velger vi utfra hva folk kan eller vi velger en av våre vanlige møtedager, dvs en av de listede onsdagene. Vi må uansett ha bindende påmelding når vi bestemmer oss. De har ordinære julebordmenyer og en del annet. Hvis vi velger et helt annet sted kan vi få alt mulig rart, slik som skalldyrbord og annet. — Jeblad 13. okt 2006 kl. 23:06 (UTC)
Presseklubben kan være ålreit. Det første rommet fra inngangsdøra så ut til å være mer restaurent-lignende, og kan egne seg. Sikkert mulig å holde en tale også. Kan vi flytte fra onsdag til fredag med tanke på neste dag? --Finn Bjørklid 14. okt 2006 kl. 21:18 (UTC)
Det siste du nevner kan nok være en fordel. Johannes Kaasa 16. okt 2006 kl. 13:39 (UTC)

Alle som er interesserte har vel nå uttalt seg(?), foreslår at du tar en sjefsavgjørelse (vanskelig å få plass i julebordsesongen): Bestem en dato (helst dagen før en fridag), bestill et antall plasser (f.eks. 20) og legg ut en påmeldingsliste (først til mølla...).Johannes Kaasa 18. okt 2006 kl. 07:17 (UTC)

Diskusjon om bruk av kilderRediger

Er nok litt for kilder og sånt. — Jeblad 14. okt 2006 kl. 12:44 (UTC)
Er positivt - mange artikler trenger slikt. Noorse 14. okt 2006 kl. 13:17 (UTC)
(redigeringskonflikt) Jeg synes kilder er meget viktig, særlig på disputerte tema eller påstander a.la. «xxx er den største aktøren innen yyy». Derfor forsøker jeg flittig å merke denne type påstander med {{trenger referanse}}. Kilder er også viktig i forhold til hvor stoff er hentet og for videre lesning. nsaa 14. okt 2006 kl. 13:19 (UTC)
«Kilder og sånn» er bare positivt i mine øyne... OPus- (mld, film) 14. okt 2006 kl. 17:50 (UTC)
Jeg er så for «Kilder og sånn» at jeg ikke skjønner hvordan man kan være imot :-) Mortendreier 14. okt 2006 kl. 18:34 (UTC)
Hvis jeg uttrykte meg slik at det oppfattes at jeg er imot kilder «og sånt» er det feil. Artikler skal ha kilder, men ikke parodiske kilder, dvs kilder til x antall nettaviser, eller en liste som ekstremt lengre enn artikkelen selv. --Finn Bjørklid 14. okt 2006 kl. 19:11 (UTC)

En artikkel skal ha Litteratur og eventuelt Eksterne lenker. Referanser skriver en når det er behov for det. Det kan være opplysninger om spesielle forhold, forskjellig oppfatning hos forfattere, direkte sitat fra en kilde eller påstander som krever dokumentasjon. En referanse kan også brukes til å avgrense innholdet i en artikkel som gjelder et spesielt forhold. Jeg syns ikke det er nødvendig å sette inn referanse for forhold hvor det ikke er avvikende oppfatninger i litterturen eller lenkene som f. eks en kirkes byggeår. Det vil leseren lett finne om kildene undersøkes. Blir det diskusjon om en artikkel her på wikipedia vil det ofte være hensiktsmessig å belegge de delene av artikkelen en er uenig om med kildehenvisninger. Dette vil da gå frem av artikkelens diskusjonside og er med på å høyne kvaliteten. Et annet tema som det ikke er jobbet nok med er Kildekritikk. Det bør stilles faglige krav til kilden og personlig mener jeg at tertiærkilder som det er henvist til i Wikipedia:Verifiserbarhet ikke er de som bør foretrekkes da kunnskapen i slike kilder har gått gjennom flere ledd og hver forfatter har tolket den. Jeg foretrekker primær og sekundærkilder.--Nina 14. okt 2006 kl. 19:29 (UTC)

Uttrykket «kilder og sånn» kom visst fra meg :O Vel, som alle sikkert vet har jeg laget WP:A/N/ME og er ikke for feil på WP. Jeg liker derimot ikke at engelskspråklig WP merker med den stygge maler «mangler referanse». Selv har jeg sett slike maler på ting jeg vet er riktige, men ikke funnet kilde. Er oppgitt. Allikevel, be my guest, bruk kilder, men ikke merk mine artikler med «mangler referanse» når det er riktig!! ϑ Marcus (Simpsons) 14. okt 2006 kl. 21:47 (UTC)

Denne diskusjonen blir for meg overflødig. At artikler trenger kilder er selvfølgelig. Chrisglie 16. okt 2006 kl. 02:45 (UTC)

Se gjerne Diskusjon:Kriminalteknisk lydarbeid og kom med kommentarer. Jeg blir sabla ned i denne forbindelse hvor jeg vil ha inn enten kilder, litteratur eller andre henvisninger på artikkelen, mens andre ikke mener det er nødvendig da dette er allment kjent stoff. --Stigmj 18. okt 2006 kl. 10:05 (UTC)

Lokal avdeling av WikimediaRediger

Er tiden moden for å sette opp en lokal avdeling av Wikimedia? Dette har vært diskutert tidligere på Wikipedia:Tinget/Arkiv 19#Norsk Wikimedia-stiftelse? En slik avdeling vil være en lokal organisatorisk part ved treff, pr-stunts, innsamlinger, osv. Den vil være en felles plattform for alle prosjekter med lokal støtte, men uten å ta del i språkdebatter om bokmål, riksmål, nynorsk, samisk, svensk, dansk, engelsk, tysk eller andre språk bør gis fordeler på noen spesiell måte. Det står en del om hva en slik lokal avdeling er og ikke er på Local chapter FAQ.

En lokal avdeling må begrenses til et nasjonalt område da den skal være en selvstendig juridisk enhet. Wikimedia Foundation inngår deretter avtaler med slike avdelinger slik at de kan bruke logoer og varemerker. Det er viktig å ha i bakhodet at de ikke overtar forpliktelser fra Foundation, og heller ikke kan gjøre bindende avtaler for Foundation.

Det er nå lokale avdelinger i følere land. Tyskland, Nederland og Polen for å nevne noen. I disse landene er det valgt litt forskjellig struktur.

Det bør muligens tas kontakt med andre slike lokale avdelinger, spesielt innen den samme språkgruppen. Dette vil gi tyngde til de nordiske språkene i Wikimedia hvis vi må snakke med statlige aktører eller internasjonale grupperinger.

Jeg tror vi kan starte i det små med å finne ut om det finnes noe grunnlag for å organisere noe slikt. Vi trenger ikke noen enorm medlemsmasse, bare noen få som er villig til å fronte prosjekter uten å være alt for mye fokusert på en enkelt «baby». — Jeblad 16. okt 2006 kl. 17:54 (UTC)

Er nysgjerrig: Hvilke PR-stunts? Er for, men tror ikke jeg vil bli med så jeg teller egentlig ikke i denne saken …ϑ Marcus (Simpsons) 16. okt 2006 kl. 19:55 (UTC)
Jeg er litt ambivalent. På den ene side ser jeg fordelen med å ha en lokal avdeling; det er lettere for andre å ha noen å forholde seg til, og man får en struktur som er lett å forstå. På den annen side fører det med seg noe byråkrati å opprette den – jeg har mye organisasjonserfaring, og den forteller meg at uansett hvor flatt og enkelt man forsøker å lage det blir det alltid en god del ekstraarbeid. For at den skal være en juridisk enhet må det være en organisasjon registrert i Enhetsregisteret, og da må man også ha et styre. Gjør vi det bør vi forsøke å få det til på en måte som ikke stjeler verdifulle bidragsytere vekk fra praktisk arbeid på Wikipedia.
En annen side som jeg gjerne vil ha utredet før jeg gir noen støtte til opprettelse er spørsmålet om redaktøransvar. Vi har nå en så løs struktur at vi kan forsvare det syn at hver enkelt redaktør har ansvar for sine egne innlegg. Dersom det opprettes en lokalavdeling vil den i det minste i folks øyne ha redaksjonelt ansvar, og det må klargjøres om den også har rettslig ansvar. Spørsmålet om rettslig ansvar i forhold til åpne fora er vanskelig, men flere avisers diskusjonsfora har vært i nokså hardt vær på grunn av det, og ansvaret blir alltid plassert foran redaktøren. Selv om vi vet at det ikke er meningen at en lokalavdeling skal ha redaktøransvar er jeg redd for at vi kan komme til å skrike oss blå på det uten å få gehør for den tanken hos andre – en organisasjon som representerer et nettsted vil av de aller fleste oppfattes som ansvarlig for innholdet. Den saken har to sider: Lokalavdelingens medlemmer må ikke få utvidede fullmakter som en slags superbrukere på Wikipedia, og de må samtidig beskyttes mot å bli stilt til ansvar for andre handlinger. Cnyborg 16. okt 2006 kl. 21:22 (UTC)
Jeg er også litt betenkt over ekstraarbeid det kan medføre men jeg tror at enkelte ting slik som treff kan bli enklere å organisere da det finnes en formell part og enkeltpersoner slipepr å ta et selvstendig ansvar. Når det gjelder redaktøransvar så synes det rimelig klart for meg at det ikke finnes noe slikt knyttet til lokale avsnitt. Superbrukere vil ikke bli definert og det finnes heller ingen støtte for dette såvidt jeg kan forstå. — Jeblad 16. okt 2006 kl. 21:31 (UTC)
Tenker du på en form hvor organiserte wikipedianere i Norge har et styre hvor f.eks. wikibrukere fra både bokmål-wiki og nynorsk-wiki har en felles plattform? --Finn Bjørklid 16. okt 2006 kl. 23:25 (UTC)
Ja. En slik organisasjon vil være for deltakere i alle prosjekter, også wikisource, wiktionary og andre. — Jeblad 17. okt 2006 kl. 04:42 (UTC)

Jeg kunne tenke meg å være med på å starte noe slikt. Atluxity 17. okt 2006 kl. 16:11 (UTC)

Er skeptisk, tenker som Cnyborg at det fort kan ta mye ressurser uten at vi får så mye igjen for det. Bedre at vi konsentrerer oss om å skrive artikler. Ulf Larsen 17. okt 2006 kl. 18:50 (UTC)
En ting vi imidlertid kan gjøre er å tilrettelegge for at de som ønsker det kan ha et forum for å snakke om samarbeid mellom de ulike norskspråklige søsterprosjektene, Wiktionary, Wikinews etc., for der har jeg inntrykk av at de andre sliter veldig. Et eget forum á la Tinget her på bokmåls-Wikipedia hvor den største konsentrasjonen av norskspråklige wikipedianere befinner seg. __meco 17. okt 2006 kl. 23:24 (UTC)

Jeg er i likhet med Chris skeptisk til dette, både fordi det er mye arbeid og fordi det ikke er så klart hvilken nytte vi vil ha av det. Wikipedia har en egenartet struktur, og alle som vil samarbeide med Wikipedia må forholde seg til det. En stiftelse kunne ikke få noen form for fullmakter, det ville være i strid med de ideene Wikipedia bygger på.

Hittil er det bare opprettet avdelinger i noen få land med veldig store wikipediaer. Andre nordiske land, f.eks. Sverige, har hittil klart seg uten. Kph 17. okt 2006 kl. 23:30 (UTC)

Såvidt jeg kan se av det lille jeg har funnet om dette så virker det ikke som prosjektene bestemmer om det skal opprettes en lokal avdeling, men om noen bidragsytere på Wikimedia-prosjekter slår seg sammen og ønsker dette. Jeg tror derfor slike avdelinger kommer uavhengig av enkeltbrukeres ønsker i de enkelte prosjektene. Problemet er dermed ikke hva vi gjør, men hva bidragsytere på andre relaterte prosjekter gjør. Ikke minst nynorsk wp, samisk wp, wikikilden, wikitionary, wikinytt, osv. Dette er da også tydelig i enkelte land da blant annet Nederland har to med forskjellig organisering og forholdet mellom dem er uklart. Det er en forening og en stiftelse. Når det gjelder fullmakter så tror jeg det er ganske klart at slike lokale avdelinger ikke har noen fullmakter til å bestemme over prosjektene. Jeg kan ikke se at det har vært noen policyendring på dette. Når det gjelder den egenartede strukturen i Wikipedia så tror jeg nok vi er ganske like en del andre open source prosjekter, og selv om antallet slike diskuteres så er de nok over 10K i antall. — Jeblad 17. okt 2006 kl. 23:46 (UTC)
Jeg er lunken til opprettelse av en lokal avdeling. Jeg har vondt for å se de positive effektene dette vil gi. Jeg er redd det hele vil spise redigeringstid, og for at diskusjoner omkring eventuelle pengestrømmer kan få negative følger for redaktørsamholdet. For meg er det tilstrekkelig å krangle om preposisjonsbruk og kategorisering. :-) Ståle 18. okt 2006 kl. 07:24 (UTC)

Det burde lages en oversikt over de best-selgende musikkartister i NorgeRediger

det burde også lages en liste over besteselgende album (f.eks top 20). Man bør også har et skille på norske artisters salg innenfor og utenfor Norge--Ezzex 17. okt 2006 kl. 00:06 (UTC)

Jeg tror ikke det er en så god ide. For det første betyr det mye gjentagende oppdatering, og oppdateringene må hendtes et sted fra, f.eks VG-listene, og VG-listenes tall er diskutable eller tvilsomme, og til sist, det er kanskje diskutabelt hvor leksikalsk slike lister er. --Finn Bjørklid 17. okt 2006 kl. 01:08 (UTC)
Ideen er ikke så dum men den har det stadig tilbakevendende problemet med hvordan en skal liste ting som er en tidsserie. Typisk er det en nåverdi og en historiskverdi. Nåverdien er som oftest lett å vise mens den historiske er mer problematisk. Spesielt hvis nåverdien blir en tabell blir den historiske vanskelig da den får en ekstra dimmensjon. En en-dimmensjonal liste blir da to-dimmensjonal. Er nå-verdien en tabell så blir det vanskelig å vise de historiske dataene da denne må ha en ekstra dimmensjon og blir 3-dimmensjonal. For å løse slike problemer brytes den gjerne opp. — Jeblad 17. okt 2006 kl. 04:38 (UTC)
Ideen er brukbar hvis noen gidder å fylle på med nye lister uke etter uke, måned etter måned, år etter år, tiår etter tiår..... Johannes Kaasa 17. okt 2006 kl. 15:30 (UTC)
Den går ikke. Tippeligaen må oppdateres hver uke – dette er en wiki, og vi må bare tillate det, og merke den med gammel om den er det. ϑ Marcus (Simpsons) 17. okt 2006 kl. 15:58 (UTC)
Jeg tror ikke oppdateringer ned på ukentlig nivå er særlig fornuftig. At det er mulig betyr ikke at vi bør gjøre det. Hovedproblemet, utover hvordan vi skal formatere slike tabeller, er at vi rett og slett mangler folk til å gjøre en løpende oppdatering. — Jeblad 17. okt 2006 kl. 18:48 (UTC)
På den annen side, hvis en person er dedikert (og en smule fanatisk) - slik som fotballfolket - er det fullt mulig å starte. Da landskampen var over sist gang følte jeg at jeg hadde kastet bort nok tid med uvirksomhet, dro opp på arbeidsrommet, surfet til Wikipedia, og da hadde sannelig en av oss oppdatert landskamplistene! Det er jo imponerende på en nesten skremmende måte... :-) --Finn Bjørklid 17. okt 2006 kl. 22:33 (UTC)
Jeg tror at årslister - som et minimum - vil være en god innfallsvinkel både til populærmusikk i seg selv, og som indikator på hvilke rødlenker som bør fylles. Inntil videre kan det vel også være en begynnelse å gjøre mer med Spelemannsprisen, som i dag bare er summarisk omtalt, og såvidt jeg kan forstå roper etter lister over vinnere år for år. --MHaugen 18. okt 2006 kl. 10:23 (UTC)

To (nesten) identiske artiklerRediger

Jeg har funnet to nesten helt identiske artikler, Sandstrandbiller, og Sphaeriusidae hvor faktisk Sphaeriusidae er det vitenskapelige navnet for Sandstrandbiller. jeg er fremdeles ganske ny her, og er litt usikker på hva som burde gjøres. To artikkler til: Vannkjær Vannkjær (Hydrophiloidea)--Geimas5 17. okt 2006 kl. 17:09 (UTC)

Innholdet i artiklene kan flettes til en artikkel, og den ene gjøres om til omdirigeringsside til den andre. F.x. kan Sphaeriusidae få innholdet «#REDIRECT Sandstrandbiller». Haros 17. okt 2006 kl. 17:15 (UTC)
Ordnet. Fletting var ikke nødvendig da Sandstrandbiller hadde akkurat samme innhold som Sphaeriusidae. Vannkjær og Vannkjær (Hydrophiloidea) er uendret da det antageligvis er to forskjellige temaer hvor Vannkjær dekker Hydrophilidae, mens Vannkjær (Hydrophiloidea) dekker Hydrophiloidea. Helon 17. okt 2006 kl. 17:56 (UTC)
Det bør være omdirigeringer på alle latinske navn på arter der arten selv er oppført under norsk navn. Dvs at latinske navn skal fungere som oppslagsord. — Jeblad 17. okt 2006 kl. 18:38 (UTC)
Jeg har faktisk vært inne på samme tanken, så jeg har nylig laget omdirigeringer for artikler med latinske navn som jeg har tilfeldig kommet over(også somregel også tatt hele kategorien)Geimas5 18. okt 2006 kl. 18:27 (UTC)

hva står m og N for i wikipedie overvåkningslisteRediger

jeg legger merke til at det enkelte ganger står en m eller en N forann mine bidrag på overvåkninglista

hva betyr disse symbolene her?--Ezzex 18. okt 2006 kl. 09:56 (UTC)

m får du når du har merket av for Mindre endring og lagret. N er når du (eller andre, men da vil de som regel ikke være i din egen overvåkingsliste ;) har opprettet en Ny artikkel. --Stigmj 18. okt 2006 kl. 10:00 (UTC)
Takk for opplysninga--Ezzex 18. okt 2006 kl. 10:08 (UTC)

Enslige artikler, artikkelnavn som oppslagsord, og linkerRediger

Det hender man vil lage en artikkel om et emne, men er usikker på om en tilsvarende artikkel allerede finnes med et annet navn. (Et eksempel er forsåvidt nevnt like over - Sandstrandbiller).

For min egen del ville jeg lage en artikkel om metoder for å kalkulere påskedagen. Jeg fant da artikkelen om påske og påskedagen, men der var ingen henvisning til hvordan påskedagen ble kalkulert. Min mening var derfor å lage et eget avsnitt i artikkelen om påske om beregningsmetoden. Ved en ren tilfeldighet kom jeg imidlertid over den påbegynte artikkelen om påskeformelen. Denne lå der helt for seg selv, uten å være linket til fra andre artikler, og uten interwiki. Jeg fortsatte derfor å utvikle denne artikkelen, men er fremdeles ikke sikker på om den heller burde vært flettet med artikkelen om påske....(jeg har ikke funnet andre wiki med tilsvarende artikkel - de: har riktignok en om «Gauss formel»). Nå er det ihvertfall linker fra andre artikler, slik at den er mulig å finne.

Mitt poeng er at når man lager en artikkel må man:

  • Sørge for at artikkelen får et navn som er et helt naturlig oppslagsord. Hvis ikke oppslagsordet er helt naturlig, må det være lagt inn «redirect» fra andre tenkelige oppslagsord som omfatter samme emne (også med vanlige stavefeil). (Et eksempel på unaturlig oppslagsord er f.eks. artikkelen om Kriminalteknisk lydarbeid). Et eksempel på manglende redirect er at artikkelen om påskedag ikke har redirect fra påskedagen.
  • Legge linker eller henvisninger til artikkelen fra andre relaterte artikler (i eksempelet over fra en artikkel om kriminalteknikk og lyd).

Jeg er ganske sikker på at det ligger ganske mange "dobbeltartikler" på no:wiki. --Friman 18. okt 2006 kl. 12:00 (UTC)

Jeg tror noe av grunnen er at det fokuseres litt for mye på at det kun er ett begrep som skal navngi artikler og så overser en at flere begreper ofte flyter sammen for folk flest. Eksempler er Norge, norsk og nordmann og slikt som bjørn, brunbjørn og Ursus arctos. Meningsfulle omdirigeringer som bør være med i eventuelle papirleksikon bør være kategorisert slik at det er mulig å finne de igjen, slik som vangsgjelding. Norsk og Ursus arctos er ikke kategorisert på denne måten, mens nordmann er en ukategorisert omdirigering til artikkelen nordmenn. — Jeblad 18. okt 2006 kl. 18:03 (UTC)

80 000!Rediger

Vi er nådd 80 000 artikler! Og det var jeg som opprettet den (nå får noen finne ut hvilken det ble)! Dette føltes godt for meg, he he. For øvrig kom det inn 13 artikler på to minutter. ϑ Marcus (Simpsons) 18. okt 2006 kl. 20:57 (UTC) Jeg var litt glad da jeg skrev det. 18. okt 2006 kl. 21:09 (UTC)

Eller var det Haros med Villa Badoer? ;) ϑ Marcus (Simpsons) 18. okt 2006 kl. 21:05 (UTC)
Stafettvinnere? Det kom inn en himla mengde redigeringer til å være så sent på kvelden! Fortsetter vi med 25 artikler i timen så trenger vi 800 timer på å nå 100K. Det vil si litt over en måned… — Jeblad 18. okt 2006 kl. 21:17 (UTC)
Og akkurat nå er vi ikke så veldig langt bak svenskene heller, når det gjelder registrerte brukere! De er under 1000 foran oss - og hvis vi går forbi, er vi NEST STØRST I NORDEN (bak finnene) i antall brukere! Så hvis noen får til no offentlig bråk på 80 000 artikler, så kanskje ...? Tronogrim 18. okt 2006 kl. 21:33 (UTC)

NavnekonvensjonerRediger

Se: Wikipedia:Navnekonvensjoner i dag har følgene tillegg tilkommet: «Navn på Geografiske stedsnavn som er flertydige, for eksempel Kent County, skal ha navnet på kommunen, delstaten, landet o.l. i parantes (Kent County (Michigan)). Man kan også bruke preposisjon (i eller på) om det heller faller naturlig. Den engelske skrivemåten «Grand River, Colorado» skal ikke brukes.»

Dette betyr at jeg må endre på kanskje tusen sider og tre-fire tusen lenker. Jeg personlig, som ifølge noen er den eneste personen på norsk Wikipedia som foretrekker å bruke: «Anderson County, Texas» men må nå velge mellom «Anderson County i Texas» eller «Anderson County (Texas)». Jeg synes det faller mer naturlig og bruke «i» enn parantes. Før jeg endrer ønsker jeg å høre andres meninger og forsikre meg mot en ny runde med omdirigeringer når enn eller annen administrator finner på å oppdatere konvensjonene. LoneStar 15. okt 2006 kl. 22:54 (UTC)

Endring av slike lenker kan for en stor del tas med boter. Når det er sagt så er det ikke trivielt å innpasse de foreslåtte konvensjonene. Den eneste grunnen til at parantesformen er akseptabel er at det er litt støtte for den i Mediawiki. Formene som du har brukt, og de du foreslår, har en fordel foran navn på norske kommuner; – kommunenavnene kolliderer massivt med lokale stedsnavn. Å lage unike navn er langt viktigere enn om det brukes paranteser, preposisjoner eller komma. — Jeblad 15. okt 2006 kl. 23:03 (UTC)
(redigeringskonflikt med Kjetil, setter inn her siden det er svar til Jeblad) Støtten i Mediawiki for parentes er ikke eneste grunn til at parentesformen er akseptabel. I en tidligere diskusjon om dette la Pjacklam inn lenke til korrekturavdelingen, som er en rimelig oppegående kilde, i diskusjonen Unorsk navnegivning på Tinget tidligere i år, og der er parentes oppgitt som en mulighet (preposisjon er alternativet; komma regner de som kommafeil). Cnyborg 15. okt 2006 kl. 23:44 (UTC)
Språkrådet, som også hører inn under kategorien rimelig oppegående kilder, støttet både bruk av komma og bruk av preposisjoner. De gav imidlertid ikke sin tilslutning til bruk av parentes. Ståle 16. okt 2006 kl. 06:52 (UTC)
Hvor uttaler Språkrådet dette? Mener Språkrådet virkelig at «Han bodde i Haugesund, Rogaland, i 15 år.» er ok (eksempel fra Korrekturavdelingen). Jeg fant ikke noe her [3], ?
De uttalte det i svar på e-post. Det ble kopiert inn under i diskusjonen diskusjonen Unorsk navnegivning. Ståle 16. okt 2006 kl. 12:25 (UTC)
Språkrådets svar er noe vanskelig å ta på alvor. Først kom det et svar, med komma som eneste mulighet. Deretter kom det et til, etter at personen hadde snakket med andre, som angav preposisjon som mulig. Ettersom Mo i Rana ble brukt som eksempel i den siste mailen er det rimelig klart at den som svarte ikke var i stand til å gi noe autoritativt svar. Som jeg skrev forrige gang vi diskuterte dette, det virker som en medarbeiders tilfeldige innfall. Cnyborg 16. okt 2006 kl. 12:34 (UTC)
Som Cnyborg korrekt påpeker, har ikke Mo i Rana-eksempelet all verdens relevans for spørsmålet vi vurderer (hvordan vi skal navngi artiklene). Haugesund-eksempelet nedenfor er i så måte heller ikke godt egnet. Ståle 16. okt 2006 kl. 13:23 (UTC)
Konsensus var vel at «Stedsnavn som ikke er entydige skrives på formen X (Y), men for norske stedsnavn kan man gjøre en skjønnsmessig vurdering om X i/på Y passer bedre». Tillegget til Wikipedia:Navnekonvensjoner var nok noe upresist formulert og kan med fordel forbedres. --Kjetil Ree 15. okt 2006 kl. 23:32 (UTC)
Språkrådet anbefalte å bruke komma. Mitt enkle spørsmål er; kan jeg fortsette med å legge inn amerikanske fylker med komma mellom fylkesnavnet og delstaten? Jeg foretrekker å bruke komma da det er den måten de skrives på i USA, det er jo amerikanske stedsnavn og jeg synes ikke det er noen grunn til å endre den skriveformen som brukes der. Og den formen ble også anbefalt av Språkrådet. Estetisk synes jeg det ser penere ut med komma enn med parantes. Argumentet at det ikke klinger godt på norsk med komma skjønner jeg ikke. Man uttaler ikke «Anderson County, Texas» som «Anderson County komma Texas»! Hvordan klinger da «Anderson County (Texas)» på norsk. «Anderson County start-parantes Texas slutt-parantes»? Kan jeg legge inn resten av de amerikanske fylkene med komma? Yes or no :o) LoneStar 16. okt 2006 kl. 08:44 (UTC)
Jeg tror Spraakradet var noe raskt ute med svar. Som Cnyborg sier i diskusjonen refert til tidligere virker korrekturavdelingens gjennomgang mye mer gjennomtenkt. Per i dag finner jeg ikke noe paa Sprakradets sider som omhandler temaet. Mitt standpunkt er at vi bor bruke offisielle stedsnavn som Mo i Rana (Ref. Norgesglasset til Statens kartverk), og bruke parantes ved flertydighet selv om dette ikke alltid ser like godt ut. Altsaa bruk av paa og i kun naar dette er en del av det offisielle navnet (jeg vet at per i dag kan man skrive baade Trondheim og Trondhjem, men selv om jeg selv ikke kan utstaa samnorsk holder jeg meg til Trondheim siden dette er offisielt. Borstett fra i egennavn som Trondhjemstudentsangforening eller hva det naa enn heter). Selv liker jeg forovrig veldig daarlig kommaer i overskrifter o.a. Det blir litt ubalanse i overskriften ved slik bruk. Da er tankestrek eller paranteser bedre. Men det er jo en typografisk betraktning (mener jeg leste noe slikt paa en typografside). nsaa 16. okt 2006 kl. 12:30 (UTC)

Sendte avsted et nytt sporsmaal til Spraakraadet med ref. til korrekturavdelingen:

 
Dato:	 Mon, 16 Oct 2006 09:49:15 +0200 (CEST)
Fra:	nsaa
Emne:	Geografiske navn - skal det være komma, pa rantes eller i/på? når man angir sted
Til:	sporsmal@sprakradet.no
Kopi::	nsaa
Eksempel 1 – norske byer og fylker
A – Han bodde i Haugesund, Rogaland, i 15 år
B – Han bodde i Haugesund (Rogaland) i 15 år
C – Han bodde i Haugesund i Rogaland i 15 år

Eksempel 2 – amerikanske byer og stater
A – Richmond, Virginia
B – Richmond (Virginia)
C – Richmond i Virginia

Hva er her å foretrekke? Slik jeg forstår korrekturavdelingen.no
(http://www.korrekturavdelingen.no/K4kommafeil.htm hvor eksemplene 
er delvis hentet fra) så er alternativ A feil i henhold til norske kommaregler. 
Stemmer dette? I alternativ C har vi kanskje et stort problem å 
avgjøre hva som skal brukes av i/på? Hvilket alternativ er å foretrekke?

nsaa 16. okt 2006 kl. 12:37 (UTC)

Bra tiltak, men dette blir noe litt annet enn det vi diskuterer. Det er forskjell på hvordan man skriver i tekst og hvordan man velger overskrifter – da er det dels noe andre skriveregler (siden det ikke dreier seg om hele setninger), og dels typografiske regler som også spiller inn. Jeg tror ikke det er så mange her som vil velge parentesformen i en hel setning slik det er angitt i eksempelet, og selv om eksempel 2 er uten setning er det lett å forstå det slik at man bare skal sette inn stedsnavnet i setningene over. I tekst er helt klart preposisjonosformen den beste. Cnyborg 16. okt 2006 kl. 17:19 (UTC)

Enig med Cnyborg om at den mailen ikke passer inn i det vi diskuterer her (jeg antar at artikkelen vår bare heter "Haugesund" siden ingen andre steder i Norge har dette navnet).

På hva som er best av komma eller parantes så heller jeg klart til bruk av komma. Mailen fra Språkrådet sa også at dette var mest vanlig, og tross alt bør det være mer kompetanse der enn hos oss. Om noen kan dokumentere at andre norske medier (VG nett etc.) stort sett bruker parantes i stedet for komma vil det være et moment for at jeg vurderer problemstillingen på nytt. TuborgLight 16. okt 2006 kl. 17:44 (UTC)

Så vidt jeg kan se bruker VG-Nett konsekvent preposisjon, mens aftenposten.no til en viss grad bruker kommaformen men mest preposisjon. Selv synes jeg bruk av preposisjon i tekster er den helt klart beste måten å gjøre det på. For artikkelnavn har jeg ikke så alt for klare meninger om hvorvidt parantes eller preposisjon er best, men jeg heller i retning av parantesformen av praktiske grunner (det er mye lettere å skrive [[Orange County (California)|]] i [[California]] enn [[Orange County i California|Orange County]] i [[California]].) --Kjetil Ree 16. okt 2006 kl. 22:01 (UTC)
Bruk fullt navn i artikkelen og sett opp omdirigeringer. Altså, plasser artikkelen på [[Orange County i California|Orange County]] i [[California]] og sett opp redirigeringer på [[Orange County (California)]]. Dette har fordeler senere hvis en må sette opp pekersider. — Jeblad 17. okt 2006 kl. 04:46 (UTC)
Her ble man ikke mye klokere. Jeg forsetter å legge inn fylker i USA med komma i rubrikken der det er flere enn et fylke med samme navn. Pekersidene er allerede satt opp og fungerer greit se f. eks :Washington County. LoneStar 17. okt 2006 kl. 09:13 (UTC)

Her er svaret fra Språkrådet (synd jeg ikke bare tok overskrift-eksempler, og spesifiserte det):

Emne:	 Geografiske navn - skal det være komma, parantes eller i/på? når man angir sted
Dato:	Tue, 17 Oct 2006 11:10:04 +0200
Fra:	"Jostein Stokkeland" <jostein.stokkeland AT sprakradet.no> 
Til:	nsaa
Frå: nsaa
Send: 16. oktober 2006 09:49
Til: Sporsmal
Emne: Geografiske navn - skal det være komma, parantes eller i/på? når man angir sted
Eksempel 1 – norske byer og fylker
A – Han bodde i Haugesund, Rogaland, i 15 år
B – Han bodde i Haugesund (Rogaland) i 15 år
C – Han bodde i Haugesund i Rogaland i 15 år

Eksempel 2 – amerikanske byer og stater
A – Richmond, Virginia
B – Richmond (Virginia)
C – Richmond i Virginia

Hva er her å foretrekke? Slik jeg forstår korrekturavdelingen.no 
(http://www.korrekturavdelingen.no/K4kommafeil.htm hvor eksemplene er delvis hentet fra) 
så er alternativ A feil i henhold til norske kommaregler. Stemmer dette? 
I alternativ C har vi kanskje et stort problem å avgjøre hva som skal brukes av i/på? 
Hvilket alternativ er å foretrekke?

 SVAR: Type A er engelskspråklig. Den bør du unngå.
Type C er grei. Det er den vanlige norske måten.
Type B er helt i orden, men den passer ikke like godt i alle slags sammenhenger. 
 
Det jeg her har svart, gjelder for omtale på norsk av byer, fylker og stater enten de ligger i Norge, 
i De forente stater eller i andre land.
 
Noen norske stedsnavn skal ha preposisjonen "på", andre skal ha preposisjonen "i". Det heter "i Haugesund", 
men "på Sandnes", "i Stavanger", 
men "på Gjøvik". Dette må du vite. På nettsidene våre står det om geografiske navn og om preposisjonsbruken. 
I Norsk stadnamnleksikon står det også opplysninger om det skal være "på" eller "i".
 
Vennlig hilsen
Jostein Stokkeland, rådgiver 
Dette understreker oppfatningen av at forrige svar fra språkrådet var hastverksarbeid; nå er de i tråd med korrekturavdelingen. Da synes jeg konklusjonen må bli den samme som forrige gang vi diskuterte dette. Cnyborg 17. okt 2006 kl. 10:36 (UTC)

Oppsummering I forrige runde ble det vel konsensus om følgende setning «Stedsnavn som ikke er entydige skrives på formen X (Y), men for norske stedsnavn kan man gjøre en skjønnsmessig vurdering om X i/på Y passer bedre.» ref. Unorsk navnegivning. nsaa 17. okt 2006 kl. 11:28 (UTC)

Jeg tolker svaret fra Språkrådet til at vi bør bruke preposisjon. Skal det amerikanske fylket Anderson i Texas skrives: «Anderson County i Texas» i rubrikken i norsk Wikipedia? LoneStar 17. okt 2006 kl. 11:47 (UTC)
Slik jeg leser det er preposisjon og parentes likestilt – parentes passer ikke i alle sammenhenger, men i artikkeltitler kan jeg ikke se at det er problematisk, spesielt når dette er normen for andre tvetydige ting. Men akkurat for geografiske artikler er det også gode argumenter for preposisjon, og det som er lagt inn i navnekonvensjoner åpner for valgfrihet der. Jeg tror det viktigste er at man velger samme løsning for alle artikler innenfor naturlige grupper, f.eks. alle amerikanske fylker med preposisjon. Det er vel også uproblematisk i forhold til hvilken preposisjon man bruker, med unntak av Hawaii som kan ha på eller i. Cnyborg 17. okt 2006 kl. 11:57 (UTC)
Alle fem fylkene på Hawaii har unike navn :o) LoneStar 17. okt 2006 kl. 12:04 (UTC)
(redigeringskonflikt) Artikkelnavn - Rent teknisk er det vel best å bruke paranteser ved flertydighet. Da kan man opprette automatiske pekersider a.la. Dronningens gate ved å legge inn startparantesen. Videre er det lettere å skille hva som er det offisielle navnet (ikke problem med amerikanske stater da ingen der har i/på i selve navnet ... ), a.la. Mo i Rana (Vefsn) versus Mo i Rana i Vefsn. Enig med Cnyborg i at det er viktig at man standardiserer innen hvert område. Om man går for det ene eller andre er ikke så viktig. nsaa 17. okt 2006 kl. 12:05 (UTC) (dårlig eksempel som ikke stemmer. Mo i Rana ligger i Rana kommune ... flause ...)
Mitt spørmål gjelder fylker i USA (og byer) i rubrikken i norsk Wikipedia. Det er over 3000 fylker og jeg har kommet cirka halvveis og har brukt komma mellom fylket og delstaten ved navnlikhet. Har også lagt inn pekersider med lenker som også har komma mellom fylke og delstat. Innen jeg stater på omdirigeringsprosessen (hvis den skal gjøres) ønsker jeg et klart svar. 1. Skal vi beholde nåværende form vedrørende fylker og byer i USA i rubrikken i norsk Wikipedia f.eks Washington County, Ohio ?. Hvis ikke kan jeg da bruke Washington County i Ohio i rubrikken i norsk Wikipedia? LoneStar 17. okt 2006 kl. 12:32 (UTC)
Jeg mener at vi ikke bør beholde kommaformen. Flere brukere mener det er feil, korrekturavdelingen.no mener det er feil, og nå har også en konsulent i Språkrådet (tidligere var det en kontormedarbeider) også sagt at det er engelsk skrivemåte som bør unngås. Ut fra det som nå står på navnekonvensjoner: Ikke komma, men ja, du kan bruke Washington Country i Ohio. Cnyborg 17. okt 2006 kl. 12:46 (UTC)
Uavhengig av hva artikkelen heter bør formen med parentes finnes, slik at en forfatter vil treffe riktig artikkel om han skriver [[Washington County (Ohio)|]]. Slike (kanskje en kan kalle dem direkteformer) bør da organiseres en oversiktsliste slik at en unngår at de blir ubrukte. «Liste over counties i USA» kan da bruke direkteformen slik at alle er eksplisitt navngitt. — Jeblad 17. okt 2006 kl. 19:08 (UTC)

I mitt forrige innlegg kom det nok ikke godt nok frem at jeg tenkte på artikkelnavnet (hva folk skriver i selve artikkelen er jeg ikke så opptatt av så lenge det er rett grammatisk). Dermed blir det kanskje vanskelig å finne eksempler på hva som er rett for artikkelnavn. Uansett hva vi kommer frem til regner jeg med at vi beholder "Mo i Rana", "Bø i Telemark" etc. der vi hverken skal bruke noe komma eller parantes. Prøvde å sjekke caplex (som må være det mest relevante vi kan sammenligne med) der jeg så at de brukte "Washington, D.C." for skille den artikkelen og artikkelen om "Washington". Et annet eksempel på kommaformen finnes i 2006 utgaven av Hvem Hva Hvor på side 159. I en artikkel om John Bolton står det "Amerikansk poltiker og diplomat. Født 20.11.1948 i Baltimore, Maryland". Har ikke studert nok til å si at dette er gjennomført konsekvent i Hvem Hva Hvor eller Caplex, men vi skal være svært forsiktige med å konkludere at kommaformen er feil. TuborgLight 17. okt 2006 kl. 19:55 (UTC)

Eksempelet med Washington D.C. er veldig dårlig så vi bør kanskje sjekke Caplex skikkelig. Hva med å spørre Finn Erik Vinje/Per Egil Hegge der vi presiserer at vi snakker om artikkelnavn? TuborgLight 17. okt 2006 kl. 21:08 (UTC)

Vi må kanskje spørre oss hvor lenge vi skal hale ut dette. Nå har vi to eksterne kilder som er samstemte, og det ser ut til at et flertall her er enige med dem. Jeg kan heller ikke se at det er noen annen grunn til å bruke kommaformen enn at den er i bruk på engelsk WP. Dette er andre gang vi har hatt en lang diskusjon om temaet; må vi virkelig gjennom runde tre også? Cnyborg 17. okt 2006 kl. 22:24 (UTC)
Stiller meg bak Cnyborgs betraktninger her. Caplex har en del rare ting og er vel ikke akkurat en autoritet på rettskrivning (skal vi f.eks. bruke Hezbollah siden Caplex gjør det? Så og si ingen andre gjør det ref. Diskusjon:Hizbollah) – litt retorisk får man være en sen kveld. Det kan forøvrig nevnes at tettstedet Bø i Telemark heter , og Mo i Rana heter Mo i Rana i henhold til Statens kartverk [4]. Det kan jo også nevnes at Statens kartverk bruker parantes når de angir at Bø er en kommune i Telemark slik: Bø (Telemark). nsaa 17. okt 2006 kl. 22:39 (UTC)
Så hva er vi enige om angående fylker i USA? Preposisjon eller parantes? (Vi bør prøve å være konsekvente) --Kjetil Ree 17. okt 2006 kl. 23:04 (UTC)
Jeg ser ikke noe problem i den formuleringen som står i navnekonvensjonene, som åpner for at man velger, og den som legger ned masse, masse innsats i de amerikanske fylkene foretrekker preposisjonsløsningen. Den virker også enkel å gjennomføre konsekvent for amerikanske fylker. Det trenger ikke nødvendigvis å være slik for alle steder; jeg vil f.eks. være mer skeptisk til å bruke det om britiske steder, fordi det der i større grad blir en blanding av i og på ettersom det er en del øyer involvert samt at det er mange steder som har engelske preposisjoner i navnet slik at det kan oppstå forvirring om hva som er det faktiske navnet; der fungerer parentes bedre fordi det alltid er forutsigbart. Jeg mener som Jeblad at når man bruker preposisjonsløsningen bør det alltid opprettes omdirigering fra parentesformen, slik at man alltid ved hva man skal gå til; da spiller det ingen rolle om det er brukt forskjellige former i Wikipedia totalt sett, så lenge det er ensartet innenfor en enkelt kategori. Cnyborg 17. okt 2006 kl. 23:18 (UTC)
Enig med Cnyborg, i det store og hele. Jeg hadde foretrukket at parentesformen ble gjennomført for overskrifter/oppslagsord om steder i utlandet, men det er det på tide å runde av diskusjonen. –Peter J. Acklam 19. okt 2006 kl. 08:13 (UTC)
Helt enig med P.J. Acklam. Denne saken er nå gjennomdiskutert. - Soulkeeper 19. okt 2006 kl. 13:02 (UTC)

Om det er viktig å henvise til kilder for artikler må det vel være enda viktigere å henvise til kilder om en oppretter en navnekonvensjon om overskrifter. Personlig engasjerte jeg meg i dette for tre dager siden pga at det hadde blitt hevdet at ingen foretrekker komma i overskrifter på wikipedia noe som jeg gjør. For min egen del vil jeg derfor bruke litt tid på dette en stund framover for å se om jeg i det minste kan spore opp litt kilder (bøker) på dette punktet. Når det gjelder Per Egil Hegge fikk jeg et kjapt svar som var slik:

I normalprosa ville jeg skrive Bristol County i Massachusetts.

Fikk desverre ikke svar på en del andre spørsmål som jeg hadde så jeg kommer nok til å sende en ny mail. TuborgLight 19. okt 2006 kl. 17:33 (UTC)

Wikipedia i media -- og i KinaRediger

Nettsensuren i Kina er blitt noe løftet. Kinesere kan nå få tilgang til den engelske Wikipedia (og sikkert også den norske, uten at det betyr så mye i denne omgang), men ikke til den kinesiske. Selv regimekritiske artikler i Wikipedia er tilgjengelig, skriver blant annet IT-avisen i dag. Og videre:

«Flere selskaper som Yahoo!, Google og Microsoft har fått kritikk for å gi etter for kravene fra det kinesiske diktaturet. Samtidig har Wikipedia nektet å etterkomme de samme kravene. Reportere uten grenser roser Wikipedia for dette og mener at de har satt et eksempel for andre selskaper som har akseptert sensuren fra regimet.» --Finn Bjørklid 18. okt 2006 kl. 14:50 (UTC)

Engelsk Wikipedia har indirekte vært tilgjengelig i Fastlands-Kina siste halvannet år gjennom speil som Answers.com. Men dette skyldes trolig en administrativ glipp i det ellers så ivrige kinesiske sensurbyråkratiet. Det som har skjedd for noen dager siden er at ikke _alle_ nettadresser i wikipedia.org-domenet lenger er automatisk blokkert. Men dersom sidene inneholder bestemte FY-ord vil siden straks bli blokkert av Den store kinesiske brannmur. Så en Wikipedia-leser rekker å se siden om Tiān'ānmén-massakeren i ca. et kvart sekund før den blokkers av sensursystemet som Cisco har vært så omsorgsfulle å utvikle for de Kinesiske myndigheter. --H@r@ld 19. okt 2006 kl. 11:04 (UTC)
Divsere varianter av kinesisk (som zh-min-nan:; zh-classical: og zh-yue) er (enn så lenge) ikke blokkert; det er kun zh.wikipedia.org som er blokkert. Jon Harald Søby 19. okt 2006 kl. 12:32 (UTC)
Det som slår meg når jeg ser på hva som filtereres og hvordan det skjer er at de kinesiske myndighetene filterer for å bedre det generelle inntrykket av Kina blant sine egne innbyggere. Er du en kineser så ser alt så mye bedre ut. De negative artiklene mangler ikke fullstendig, så det er mulig å se at alt er ikke bare velstand, men det generelle inntrykket er bedre. Det er omtrent som en del andre forsøk på filtrering som gjøres her hjemme, hvor vårt eget velmenende politi filtrerer en del pornografiske sider og alle ser seg rundt og mener at nå er verden blitt mye snillere. Verden er akkurat like ille, det er bare brukt politiske virkemidler for å pynte på dritten. Så kan en da lure på hvor mye som filtreres bort som en aldri får høre om. — Jeblad 19. okt 2006 kl. 17:14 (UTC)

Poenget med lenker i WikipediaRediger

Wikipedias artikler inneholder gjerne noen eksterne lenker. Siden Wikipedia står høyt i kurs i søkemotorer er det attraktivt å få inn lenker i Wikipedia. Vi må derfor huske på følgende:

  • Wikipedia er ikke noen internettkatalog. Ikke enhver lenke som tar opp temaet i artikkelen skal inkluderes.
  • Bare de aller mest relevante lenker bør inkluderes. Typisk vil dette være den offisielle siden til en organisasjon i organisasjonens artikkel o.l. I artikler om bredere temaer må man være veldig nøye på hva som har bred og global relevans.
  • Negative lenker, lenker til konspirasjonsteorier o.l. som fra tid til annen dukker opp bør i utgangspunktet ikke inkluderes. F.eks. har ikke lenken til www.landsforraderi.no noe i artikkelen EU å gjøre.

Kph 18. okt 2006 kl. 16:20 (UTC)

Jeg antar dette gjelder Steinerskoler. På diskusjonssiden er det reist spørsmål om en lenke som er fjernet uten at det er gitt noen god grunn. Senere er det lagt inn en lenke til en enkelt skole som også er fjernet og deretter er artikkelen låst. Jeg tror hele problemstillingen kunne vært løst ved at det ble argumentert for fjerning av lenkene istedenfor låsing av artikkelen. Den ene av de aktuelle sidene virker ikke akkurat som det mest etterettlige av undersøkende journalistikk. — Jeblad 18. okt 2006 kl. 16:30 (UTC)
Jeg er ikke kjent med at det fjernet lenker uten at det er gitt noen god grunn. Etter at eierne av en negativ hjemmeside forsøkte å bruke Wikipedia til å øke sin hjemmesides søkemotorplassering har minst tre brukere, deriblant jeg, fjernet siden, og begrunnet det grundig. Jeg har også begrunnet hvorfor jeg fjernet lenken til steinerskolen på Gjøvik-Toten. Problemet med denne artikkelen er at de som ønsker å legge til irrelevant lenker dukker opp igjen støtt og stadig under nye IP-adresser eller brukernavn, og ikke tar hensyn til diskusjonen. Kph 18. okt 2006 kl. 16:47 (UTC)
Jeg er i hovedsak enig med Kph; dette blir et økende problem i takt med Wikipedias suksess. Flere av oss har jobbet med å rydde i lenker som utgjør egenreklame i saker(i forgårs fjernet jeg fem lenker til Cappelens sider fra artikkelen om Gro Isachsen).
Men samtidig har vi noen seriøse utfordringer som berører vår evne til å skjelne. Jeblad peker på lenkestriden i artikkelen om Steinerskoler. Det er vanskelig både for involverte og eksterne å ha en pålitelig oppfatning om hvorvidt dette er konspirasjonsteorier eller vesentlig kritikk. Og det er uten tvil vårt mandat, jfr Wikipedia:Objektivitet, å sørge for at alle seriøse kritikere får komme til orde i omtalen av en sak. Å bare lenke til organisasjonen som omtales, kan nok ikke gjennomføres som fullstendig prinsipp. I artikler om Jehovas vitner, Vigrid mfl er de fleste enige om at det riktig og naturlig at motforestillinger presenteres. Enten gjennom teksten vi skriver (og da bør det vel belegges med lenker), eller gjennom nøye utvalgte lenker, gjerne kommenterte. Og plikten til å referere motforestillinger kan ikke begrenses til å bare gjelde organisasjoner som "alle" mener at tar feil, den må gjelde alle fra hakekors til Røde Kors. Så brutal må objektiviteten være --MHaugen 18. okt 2006 kl. 16:51 (UTC)
Det er ikke sagt at artikler ikke skal inneholde kritikk, men kritikken må ha bred offentlig interesse og komme fra personer med faglig tyngde. Hva en tidligere lærerinne ved steinerskolen i Moss mener om sin tidligere arbeidsgiver er ikke så relevant i en artikkel som tar for seg steinerskoler som globalt fenomen. Derimot ville det være relevant om en internasjonalt fremtredende forsker på en faglig basis mente noe om steinerskolen, men kritikken måtte selvfølgelig stå i et rimelig forhold til resten av artikkelen. Steinerskoler er ikke i Norge spesielt omstridte (tvertimot), men det finnes marginale grupper som er svært kritiske. Slike grupper kan ikke gis uforholdsmessig mye oppmerksomhet. Sålenge artikkelen er så kort virker det veldig sterkt og taler ikke til Wikipedias fordel om det skal gis plass til en temmelig irrelevant og "non-notable" kritiker. Siden artikkelen inneholder svært få lenker (noe som er riktig) blir det veldig skjevt å ta med lenken til denne personens hjemmeside, og spesielt som nr. 1. Kph 18. okt 2006 kl. 17:05 (UTC)
Som sagt, det er en krevende jobb å skjelne mellom «notable» og «non-notable»: Jeg føler meg ikke dum, men jeg viker ofte tilbake for slike kontante plasseringer. Og jeg har respekt for at vesentlig kritikk kan komme fra uventede steder. Hvorvidt lenken står som nr 1 eller 3 er et trivielt spørsmål som ikke hører hjemme her på Tinget. Dersom denne tråden i hovedsak gjelder den anførte artikkelen steinerskoler, foreslår jeg at vi går over til mitt forslag på Diskusjon:Steinerskoler: la saken avgjøres av en voldgiftsnemnd. Mot dette kan man selvsagt innvende at vi ikke har noen hjemmel eller tradisjon for voldgiftsnemnder, men det mener jeg er en formalistisk og uvesentlig innvending. La oss finne tre vise menn, og la dem råde, og så regner vi saken som avgjort. OK? --MHaugen 18. okt 2006 kl. 17:16 (UTC)
Som jeg skrev der du foreslo dette så syns jeg ikke vi skal opprette noen voldgiftsnemnd ad hoc med utgangspunkt i striden på den aktuelle siden. Her har vi god tid. En slik institusjon bør foreslås i ro og mak her på Tinget, ikke for å løse en aktuell konflikt. __meco 18. okt 2006 kl. 17:33 (UTC)

Hovedoppslaget på den omstridte lenken, www.steinerkritikk.no, er en sak om at de angivelig sensureres i Wikipedia. Veldig seriøst, og et tydelig eksempel på hvorfor denne siden ikke hører hjemme her (både fordi en seriøs organisasjon ikke ville hatt det som hovedoppslag, og fordi det dokumenterer at det er eieren av hjemmesiden som har forsøkt å få lenken inn i Wikipedia, som som i seg selv er et regelbrudd og grunn til utestengelse). De har visstnok også forsøkt å spamme engelsk Wikipedia og blitt møtt med reaksjoner der. Nei, jeg kommer ikke til å slutte å mene noe om berettigelsen av denne lenken, lenken er et klart regelbrudd (både NPOV, forbud mot selvpromotering/reklame, og krav til relevans/"notability") og jeg anbefaler deg å legge denne saken død nå. Kph 18. okt 2006 kl. 17:24 (UTC)

For ordens skyld, jeg har ikke beskyttet denne siden og jeg var ikke den som postet lenken i første omgang. Derimot så jeg at lenken var fjernet fra siden og at en diskusjon gikk på diskusjonssiden. Artikkelen var beskyttet uten at den var merket og uten at noen grunn var oppgitt. — Jeblad 18. okt 2006 kl. 17:58 (UTC)
Artikkelens beskyttelsesnivå ble endret fra autoconfirmed til sysop fordi en bruker med gammel nok konto gjentatte ganger la inn obskure lenker til en skole. Det er etter min mening ikke nødvendig å bruke beskyttet-merket i slike tilfeller. Kph 18. okt 2006 kl. 18:03 (UTC)
Problemstillingen er også aktuell i Konspirasjonsteorier_om_11._september hvor eksterne lenker har tatt av og eksterne lenker til bøker/"dokumentarfilmer"/avisartikler nå tar over 50% av siden. Mvh Røed (d · en) 18. okt 2006 kl. 19:55 (UTC)

Ad lenker i artikkelen Steinerskole. Jeg har lagt inn lenke til den offisielle hjemmesiden for Stenerskolen Gjøvik Toten. Fra før ligger det lenker til Wikipediaartikler om Steinerskolen Oslo og Steinerskolen Nesodden, så verdien av henvisning til enkeltskoler ser ut til å være fastslått. Konflikten med oppsigelse i Moss har ingenting med Gjøvik-Totensiden å gjøre, så andre konflikter er ikke relevante i forholdt til denne lenken. Jeg har ikke laget hjemmesiden for Steinerskolen Gjøvik Toten, men som avtroppende kasserer i styret for Foreldreforeningen for skolen må jeg innrømme et habilitetsproblem. Det spørsmålet jeg synes er mest interessant er om linker til mange enkelte Steinerskoler hører hjemme i artikkelen om Steinerskole eller ikke. Jeg mener at en slik liste med lenker til nøytrale og informative hjemmesider må være interessant. Mvh.Reodor

Det ligger ikke' lenker til de enkelte skolene men jeg la inn en lenke til adresselisten over alle skolene, og der er så mange at det ikke er hensiktsmessig å ha en lenke til alle. Der er derimot skrevet en egen artikkel om to av skolene som artikkelen henviser til. --Nina 19. okt 2006 kl. 13:40 (UTC)


Takk til Nina for å få til en løsning som jeg er fornøyd med og som jeg regner med at Kph også er fornøyd med. Burde Nina hatt en Fredspris??? Mvh.Reodor ≈≈≈≈

Retningslinjer for eksterne lenkerRediger

Vi har et utkast til Wikipedia:Retningslinjer for eksterne lenker. Dersom det ikke kommer innvendinger mot disse i løpet av en uke (25. oktober kl. 20) ansees de som vedtatt. Kom gjerne med innspill, og så forsøker vi å få dem vedtatt når diskusjonen stilner. Kph 18. okt 2006 kl. 18:00 (UTC)

I og med hvordan du ordlegger deg så tror jeg du må presisere om du mener dette er en manual eller policy. I det siste tilfellet synes jeg det er vanskelig å skulle gå for denne da det er en viss bevegelse blant annet på engelsk wp for å reformulere hvordan seksjonene referanser, litteratur og eksterne lenker brukes. Skal den brukes som policy så tror jeg dessuten at den ikke holder kvalitetsmessig. — Jeblad 18. okt 2006 kl. 18:33 (UTC)
Jeg tror vi bør ha en policy på dette (retningslinje, ikke stilmanual), fordi dette er et stadig tilbakevendende problem. Å få den på et nivå som er godt nok kan jo gjøres via diskusjonssiden der; så lenge det pågår diskusjon om det kan den ikke anses som vedtatt. Cnyborg 18. okt 2006 kl. 18:36 (UTC)
Det fremgår av overskriften at det er snakk om retningslinjer. Kph 18. okt 2006 kl. 19:14 (UTC)
Vi har Wikipedia:Bruk av kilder som er langt mer generell enn Wikipedia:Retningslinjer for eksterne lenker, hvor det er foreslått å flette disse to. Flettemerket er fjernet før denne debatten. Den siste omtaler et særtilfelle av den første, slik at særtilfellet da ender som retningslinje mens den generelle inikerer at den er en mer fleksibel stilmanual. Umiddelbart virker dette merkelig. Hvis vi skal definere retningslinjer for referansebruk bør de generelle retningslinjene defineres først og så bør de spesielle komme som en konsekvens av disse. — Jeblad 19. okt 2006 kl. 17:03 (UTC)

Før 100 000 nåsRediger

Når vi når 100 000, vil det sikkert bli mediaoppmerksomhet uavhengig av om vi planlegger pressemelding eller ikke. Da vil det sikkert også komme «malurt» ved rett og slett å påpeke korte artikler om store emner, og tullete emner. Når vi nærmer oss - ved 97 000 f.eks. - Vi bør ha en strategi hvor flest mulig går inn og fikser på det som kan fikses i åpenbart svake artikler, nominerer underlødige artikler til sletting, og behandler slettingsforslagene raskere. Ctande 18. okt 2006 kl. 21:50 (UTC)

Støttes, bør ryddes på en rekke området - det kan godt være en pådriver for en kvalitetsheving. Jeg har hatt en kampanje mot røde lenker på forsiden (lager artikler på hendelser, andre aktuelle områder er artikler som ikke er ferdig oversatt, eller viktige områder med mangelfull dekning. Sveriges historie er f.eks høyst mangelfull. Ulf Larsen 19. okt 2006 kl. 08:03 (UTC)
Et innspill for å gjøre det mer konkret. Noen administratorer kunne sende meldinger til et antall andre wikipedianere som er aktive og dyktige (og det er mange av dem nå) og få dem til å tentativt skrive seg på en eller flere dugnadslister, som "aktiveres" straks man kommer til f.eks. 97.000 artikler. For eksempel
Dugnad 1: Det første jeg gjør når jeg klikker meg på, er å gå gjennom "tilfeldig side" og holde på helt til jeg har foretatt meg noe med minst ti svake artikler (foreslått slettet, kategorisert, tilføyd materiale, flettet, omdirigert, fjernet uoversatt tekst dersom intet er skjedd siste måned...)
Dugnad 2: Det første ... er å gå gjennom stubber, helt til jeg har foretatt meg noe med minst ti ...
Dugnad 3: Det første ... er å gå gjennom nye artikler, helt til ...
Dugnad 4: Det første ... er å gjennomgå alle forslag til sletting, ...
Dugnad 5: Det første ... er å gjennomgå anbefalte (ell utmerkede) artikler, helt til jeg har "blåfarget" minst ti røde lenker med noe skikkelig.
Dugnad 6: Det første ... er å gjennomgå Liste over artikler vi bør ha, og forbedret på minst ti av dem som er stubbmerket.
Det kan godt være andre innfallsvinkler, men får man f.eks. seks unike og pålitelige navn i hver bolk, og de alle er inne minst fem ganger i uka, blir det 250 forbedringer om dagen. Ctande 27. okt 2006 kl. 13:09 (UTC)

Hjemløse sider og hva skal til for å få barnehjemmet tømt?Rediger

Jeg var innom listen for å se om jeg kunne hjelpe, f.eks ved å starte fra Å. Det var vanskelig og serveren likte ikke å gi meg 500 i slengen etter en tid, så jeg fikk bare bladd meg midtveis. Er der noen enkel metode til å starte bakfra? En del av de hjemløse sto for meg som greie nok, med rimelig bra tekst, linker i fleng og fornuftige kategorier. Jeg turde ikke gjøre noe mere, men de burde vel ikke bidra til å fylle opp en allerede enorm liste lengre enn nødvendig?Bjørn som tegner 19. okt 2006 kl. 08:13 (UTC)

Listen kan bare vise 1000 sider, så du kommer ikke lenger enn det. Først når de som står der blir fikset vil senere sider dukke opp. Cnyborg 19. okt 2006 kl. 11:15 (UTC)
Synd det - jeg fant bare noen få som fristet. Kommert tilbake til det.
  • Hvi sjeg merker med IKKE hjemløs, kan den hurtigflyttes etter rask korrektur?
  • Hva trengs for å slippe hjem?

Bjørn som tegner 19. okt 2006 kl. 16:21 (UTC)

Det hjelper ikke å flytte sider til nye navn for å fjerne dem fra denne siden. Artiklene må lenkes fra andre artikler for å bli borte fra listen. — Jeblad 19. okt 2006 kl. 16:48 (UTC)
Det eneste som hjelper er å gå løs på nr. 1000, og så fortsette på nr. 999. Eller motsatt. De foreldreløse er nå stort sett kommet til E, da jeg begynte, var de jo på A. I løpet av denne tiden er det mange som har vært med og fjernet foreldreløse sider. Alt hjelper. Finner du lenke til en foreldreløs, så er den borte fra den siden ved neste oppdatering. Noen er ganske vanskelige å finne en mulighet til å lenke. Jeg kan jo lenke hit, det er nok, da forsvinner den fra de foreldreløse, men det er jo ikke en egentlig leksikonlenke. Noen ganger blir de lenkene jeg lager fjernet av en som editerer siden senere, og så er det å begynne på nytt. Ofte må man skrive en ny artikkel for å kunne lenke en foreldreløs, og det er ikke hver gang man er inne at man har guts til å begynne på nye artikler, særlig ikke når det ofte kommer en eller annen og setter stubbmerke eller vil ha interwiki på artikler som vanskelig kan få det. Livet skal ikke være lett :-) Harald Haugland 19. okt 2006 kl. 17:56 (UTC)
Det er gjort en kjempeinsats med å få lenket inn de foreldreløse! :D — Jeblad 19. okt 2006 kl. 21:04 (UTC)

Redigeringsmetode og hva går an her?Rediger

Ellers kom jeg kanskje i skade for å finne på noe nytt i tilknytning til artikkel: Drikkekultur som kanskje er for outrert. Først startet jeg artikkelen med mulige kapitteloverskrifter og ba om innspill på diskusjonssiden. Så kom jeg på: Kanskje dette ble litt vanskelig for den som hadde noe å bidra med - så jeg laget en skribentside i tillegg med peker fra hovedsiden. Så ba jeg om lov, men noe rotet seg vekk, så her er jeg igjen etter en kort runde med Marcus som sendte ballen til dommerne. Tanken er å legge pekere fra aktuelle sider som øl, vin, brennevin for å trekke interesse. Oppslaget her potensiale i alle retninger, men det SKAL ha balanse. Temaet er historisk, men har mange sider som må fares varsomt med. Derfor ønsket om å redigere, men ikke skrive alt selv. Resultatet håper jeg blir Wiki-verdig, men altsså:

  • er det ok å prøve metoden?
  • mere eller mindre enn hvor lenge? Bjørn som tegner 19. okt 2006 kl. 16:21 (UTC)
Etter nåværende form ville jeg merket den med {{Opprydning}}, og fjernet det som stod der. Det skal vel bare være leksikonartikler i leksikondelen her? Jeg vet det ville blitt dumt om alle artiklene hadde vært sånn, og ingen andre har det på denne måten (?). Vi har for øvrig ukens dugnad som er for slikt. Nominer artikkelen til WP:UD. ϑ Marcus (Simpsons) 19. okt 2006 kl. 16:33 (UTC)
Merk den {{under utvikling}} og be om hjelp på aktuelle prosjektsider, for eksempel WP:UD. Uten at artikler knyttes til konkrete pågående aktiviteter er det liten sjanse for at noen bidrar i noe omfang. Når en fjerner {{under utvikling}} bør artikkelen frestå som mer eller mindre ferdig. Det betyr ikke at de som ønsker det ikke kan bidra til artikkelen senere, men at bidrag deretter bør være tillegg til en komplett artikkel. — Jeblad 19. okt 2006 kl. 16:40 (UTC)