Wikipedia:Tinget/Arkiv/2024/mars

Siste kommentar: for 8 måneder siden av Erik den yngre i emnet Kilder som motsier hverandre

Statistikk

rediger

På engelsk wikipedia så finnes det god statistikk for antall artikler for hvert år og måned, er dette noe som finnes på norsk? https://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Size_of_Wikipedia, denne siden har statistikk for alt mulig. Dette er noe jeg mener vi kunne hatt på norsk også. Hva tenker administratorene om dette? Zyrates1 (diskusjon) 29. feb. 2024 kl. 12:49 (CET)

Wikipedia:Statistikk og Portal:Forside Hilsen Erik d.y. 29. feb. 2024 kl. 13:29 (CET)
Helt nederst på enhver side finner en også «Statistikk», som leder til denne statistikksida. Jeg synes den er ganske hendig. 🤓 EdoAug (diskusjon) 29. feb. 2024 kl. 15:29 (CET)
Er det noe sted for å vise antall sidevisninger (totalt eller for en bestemt periode) for en bestemt artikkel ? Med vennlig hilsen Migrant (disk.bid.) 29. feb. 2024 kl. 23:27 (CET)
På historikksiden til artikkelen kan man trykke på «Sidevisningsstatistikk» og «Statistikk over revisjonshistorikk» (Pageviews (30 days)). Dessuten kan man i venstremenyen (med gammel drakt/skin) velge «Sideinformasjon» (Sidevisninger de siste 30 dagene). Informasjonskapsel (diskusjon) 1. mar. 2024 kl. 08:31 (CET)

Hovedmeny – endringer

rediger

Hei hei! Jeg vil bare kunngjøre at jeg har gjort en endring på MediaWiki:Sidebar som har ført til at hovedmenyen til venstre er endret. Dette gjorde jeg som svar til dette fra desember 2023, et forslag uten mange svar, som jeg tildels anså som godkjennelse av forslaget. Om det oppfattes som feil eller lignende, så kan det tilbakestilles og diskuteres på ny. EdoAug (diskusjon) 1. mar. 2024 kl. 15:02 (CET)

Syns det virker som en klar forbedring. Informasjonskapsel (diskusjon) 1. mar. 2024 kl. 16:01 (CET)
Er det mulighet å legge tilbake «Konkurranser» i hovedmenyen? Ellers ser det fint ut. Mvh. 90sveped (diskusjon) 1. mar. 2024 kl. 16:07 (CET)
Det kan vi, selvfølgelig, men jeg vil gjerne høre hva andre tenker om det. EdoAug (diskusjon) 1. mar. 2024 kl. 16:09 (CET)
Tenker det er lettere for folk å finne fram til «Månedens konkurranse» når den er i hovedmenyen, enn når den ikke er der. Hvis ikke, hvor er den plassert for øyeblikket? Eller hvor skal den plasseres, hvis den ikke skal være i hovedmenyen? Mvh. 90sveped (diskusjon) 1. mar. 2024 kl. 16:13 (CET)
Den ligger på Hvordan bidra? og Prosjektportal, men jeg er også litt urolig for at det blir færre bidragsytere på konkurransene. EdoAug (diskusjon) 1. mar. 2024 kl. 16:16 (CET)
Takk for svar! Ja, jeg er litt urolig for at det blir færre bidragsytere på konkurransene dersom endringen blir permanent. Da må man kanskje begynne å markedsføre konkurransene på Torget, men det er en helt annen diskusjon. Mvh. 90sveped (diskusjon) 1. mar. 2024 kl. 16:24 (CET)
Flott om konkurranser blir markedsført på Torget. Hilsen Erik d.y. 1. mar. 2024 kl. 17:45 (CET)
De få gangene jeg har vært vert, så har jeg likt å sette et oppslag enten på Torget eller på Notiser. Det mener jeg har ført til at flere har sett det og deltatt, også kommer det selvfølgelig an på temaet. EdoAug (diskusjon) 1. mar. 2024 kl. 17:48 (CET)
Jeg har lagt tilbake Konkurranser. --- Løken (diskusjon) 7. mar. 2024 kl. 15:37 (CET)

Mulig stygge ord

rediger

Er denne siste endringer-taggen egentlig nødvendig? Den kan være hjelpefull for administratorer og oss patrollere i dugnaden for å finne vandalisme som må tilbakestilles eller sjikane som må skjules. Men denne taggen kan også by på problemer for seriøse bidragsytere. Det skjer ofte at seriøse redigeringer blir tagga med «Mulig stygge ord» fordi filteret f.eks. identifiserer et banneord som tilfeldigvis befinner seg inni et annet uskyldig ord med en helt annen betydning. Så er denne taggen egentlig nødvendig? Vi patrollere klarer jo oss egentlig fint i dugnaden uten den taggen, og det tror jeg administratorene gjør også. Karamellpudding er digg (🍮) 19. mar. 2024 kl. 08:38 (CET)

Sliter med å se problemet her: Tagen fanger oppmerksomheten min og jeg sjekker ut diffen: Er det vandalisme blir det tilbakestilt, er det ikke vandalisme blir redigeringen patruljert og dagen går videre. Znuddel (diskusjon) 19. mar. 2024 kl. 08:43 (CET)
Dette er ikke bare en tagg, det er et redigeringsfilter som legger på taggen. Filteret advarer først brukeren som legger inn stygge ord og spør dem om de virkelig ønsker å gjøre denne endringa, og så legger den på taggen hvis brukerne sier «ja» til det. Med andre ord så stopper filteret en god del vandalisme før vandalismen i det hele tatt blir lagra (og dermed ser «ingen» det, utenom om man har tilgang til det og går inn i filterloggen).
Med tanke på at filteret hittil har nesten 50 000 treff (og med det er det filteret hos oss som har flest treff) så vil jeg ikke akkurat karakterisere det som unødvendig.
Men jeg er derimot veldig interessert i å høre om falske positiver, altså redigeringer som blir tagga når de ikke burde ha blitt det. Slikt kan rapporteres på Wikipedia:Redigeringsfilter/Falske positiver. Jon Harald Søby (diskusjon) 19. mar. 2024 kl. 11:05 (CET)
@Jon Harald Søby: Kanskje du kan legge inn varianter av n-ordet i redigeringsfilteret? - 4ing (diskusjon) 19. mar. 2024 kl. 12:50 (CET)
@4ing:   Gjort Jon Harald Søby (diskusjon) 19. mar. 2024 kl. 13:46 (CET)
Jeg har ikke opplevd noen sånne falske positiver selv på noen av mine redigeringer da. Men nå er jo jeg patroller, og det filteret slår vel ikke ut på brukere med patroller- eller adminstatus? Karamellpudding er digg (🍮) 19. mar. 2024 kl. 19:02 (CET)
Nei, det er kun aktivt for brukere som ikke er autopatruljører og har færre enn 50 redigeringer. Jon Harald Søby (diskusjon) 20. mar. 2024 kl. 11:37 (CET)

Avskaffelse av relevanskriterier

rediger

Situasjonen på WP:R har vært sørgelig i årevis. Noen av oss har forsøkt å utbedre WP:R, samtidig har det være en god del generell motstand mot relevanskriterier. For et par år siden tok jeg derfor opp saken og utfordret WP-samfunnet til et tydelig retningsvalg. Basert på diskusjonen den gangen samt historikk og situasjonen på ENWIKI trodde jeg det var en grei konsensus om både å anvende og å forbedre WP:R. Dessverre tok jeg feil og tar derfor saken opp på nytt. Hovedalternativene er etter mitt skjønn:

  1. Avskaffe alle krav til relevans på NO:WP, bare krav til kilder.
  2. Slette WP:R etc (bare diskutere konkret og gjøre vurdering av enkelttilfeller)
  3. Beholde og forbedre WP:R etc

Vi kan godt sette opp en avstemning om det trengs. Hilsen Erik d.y. 6. mar. 2024 kl. 21:38 (CET)

Min mening er alternativ 3, av disse grunnene:
  1. Dette vil føre til at vi har artikler om "alt", så lenge det finnes en verifiserbar, autorativ kilde på at noe/noen har eksistert, noe har skjedd osv. Det kan føre til en flom av artikler. Ja, Wikipedia skal være summen av all kunnskap, men elghunden til Ola som ble omtalt i lokalavisa fordi den heller sporet opp rev enn elg er ikke akkurat leksikonstoff…
  2. Å gå for dette alternativet vil føre til mange, mange flere slettediskusjoner! Sannsynligvis stikk i strid med hva de som synes det er for mange pr i dag ønsker.
  3. Disse må være inklusjonskriterier, ikke at de også fungerer som automatiske eksklusjonskriterier dersom man ikke møter kriteriene. Det kan være summen av flere "nesten når opp" som gjør at subjektet likevel har leksikalitet.
Altså kan man skrive en artikkel dersom temaet imøtekommer #3, men kanskje også ved hjelp av #1 OG #2. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 6. mar. 2024 kl. 22:20 (CET)
Takk for refleksjon. Jeg har aldri helt forstått begrepet eksklusjonskriterier, men jeg har en fornemmelse. Relevanskrav innebærer at WP ikke skal ha artikler om alt og alle som finnes eller fantes. Det trengs en klar og god grunn, inklusjonskriterier spesifiserer slike grunner. På ENWIKI opereres det til dels med uttømmende liste av kriterier, det er ideelt sett det beste fordi det stort sett blir unødvendig med diskusjoner. Vi har over en halv million artikler og grundig diskusjon av bare 1% av disse er uoverkommelig. Enig i at i noen tilfeller er det summen av mange ting. Samtidig er det veldig krevende at alt kan diskuteres hele tiden, slik tilstanden tildels er på WP:S, dersom det alltid kan beholdes på grunnlag av ad-hoc argumenter har vi i praksis ingen kriterier. Hilsen Erik d.y. 7. mar. 2024 kl. 11:37 (CET)
Skal jeg oppfatte det slik at den anbefalte formelen er denne: WP skal ikke ha artikler om alt og alle som finnes eller fantes. Det trengs en klar og god grunn, inklusjonskriterier spesifiserer slike grunner. Trygve Nodeland (diskusjon) 7. mar. 2024 kl. 19:46 (CET)
Det er et de facto "eksklusjonskriterie" dersom man benytter inklusjonskriteriet veldig firkantet, og aldri tillater artikler som ikke møter WP:R. Det kan som sagt være tilfeller hvor, la oss ta en person som eksempel, har leksikalsk verdi selv om ikke relevanskriteriene for gitt yrkesgruppe e.l. oppfylles. Det kan være noe helt spesielt som ikke lar seg kodifisere, eller at man som sagt "nesten når opp" på flere kriterier, og summen av alt tilsier at biografien likevel har sin plass. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 8. mar. 2024 kl. 01:07 (CET)
Eller sagt på en annen måte: Dersom et inklusjonskriterie oppfylles er det ingen tvil om at artikkelen har livets rett. Da kan ikke relevansen utfordres. Emnet kan likevel være leksikalsk selv om ikke inklusjonskriteriene møtes. I slike tilfeller kan man selvsagt utfordre på relevans. Dersom man ser slavisk på inklusjonskriteriene, og kun på disse ved vurdering av artikkel vil de også fungere som ekslusjonskriterier. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 8. mar. 2024 kl. 02:13 (CET)
Klart. Det er umulig å lage inklusjonskriterier som dekker ethvert tenkelig tilfelle, så derfor kan det ikke brukes slavisk til eksklusjon. Men i de aller fleste praktiske tilfeller kan man raskt sjekke om sak X oppfyller velkjente inklusjonskriterier A, B eller C - dersom disse langt fra er oppfylt og det heller ikke er noe som helst annet i artikkelen så er sletting en klar konklusjon. Denne metoden er veldig lett å bruke for typiske saker innenfor feks musikk og sport. Av og til er saken feilklassifisert, feks ved at personen ihht til innholdet i artikkelen vurderes som sportsperson men så viser det seg at personen har utmerket seg mye mer innenfor politikk eller vitenskap. Uavhengig av spesifikke kriterier trengs en god grunn til å oppføring i WP (unntatt alternativ 1 som bare har krav til verifiserbarhet).
På ENWIKI er mangel på kilder som viser notabilitet eksklusjonsgrunn (kilde til relevans er et mye høyere krav enn kilde til verifisering av enkeltfakta), dette kravet mener jeg vi også burde ha innført, per nå praktiseres det på en del områder. Også NOWIKI har en form for generelle eksklusjonskriterier i form av WP:IKKE: ikke reklame, ikke instruksjonsbok, ikke hjemmeside, ikke ordbok, ikke bedriftskatalog, ikke tilfeldig info, ikke OR etc. Hilsen Erik d.y. 9. mar. 2024 kl. 13:57 (CET)
Men synes du ikke det er et prinsipielt skille mellom de "eksklusjonskriterier" som følger av WP:IKKE og de som følger av WP:R? Også WP:IKKE utelukker selvsagt en viss type kunnskap, for eksempel de som følger en katalog. Men først og fremst oppstiller disse reglene en ytre ramme for leksikonet. Jeg ser vel sjelden at denne rammen skaper diskusjon. WP:R skiller seg imidlertid fra de førstnevnte regler ved at de hever terskelen for hvert enkelt tema, selv om artiklene for øvrig tilfredsstiller kravene i den omtalte rammen. Det må være såkalt notabelt. Du hevder at det må eksistere en god grunn for å poste en artikkel, og det er et kriterium som jeg ikke finner i WP:IKKE. Trygve Nodeland (diskusjon) 11. mar. 2024 kl. 11:59 (CET)
Wikipedia er ikke en tilfeldig samling informasjon. Jeg anbefaler deg å lese en:Wikipedia:Notability, en:Wikipedia:What_Wikipedia_is_not#Wikipedia_is_not_an_indiscriminate_collection_of_information og en:Wikipedia:What_Wikipedia_is_not#Encyclopedic_content. Telaneo (Diskusjonsside) 11. mar. 2024 kl. 14:31 (CET)
Per nå har vi relevanskrav (så sant ikke alternativ 1 får flertall). Relevanskrav er sagt litt omtrentlig at det må være en form for god grunn til at noe skal inkluderes med egen artikkel i WP. Dokumentasjon på at tingen finnes/fantes er ikke god grunn. De spesifiserte inklusjonskriteriene er en oversikt over gode grunner, men kriteriene er ikke uttømmende mht spesifikke momenter. Hilsen Erik d.y. 11. mar. 2024 kl. 14:37 (CET)
Jeg går for alternativ 1, «Avskaffe alle krav til relevans på NO:WP, bare krav til kilder.», ved å kreve kilder så avskjæres svært mye stoff fra å havne som artikkelinnhold i Wikipedia. Ulflarsen (diskusjon) 7. mar. 2024 kl. 09:40 (CET)
Støtter 100 % kravet til kilder, uten gode kilder hører det ikke hjemme på WP. Hilsen Erik d.y. 9. mar. 2024 kl. 14:28 (CET)
Å avskaffe relevanskriterier er et lattelig forslag, siden det løser ikke bunnproblemet. Det overfører bare kravet videre til 'hva er god nok kilde?', noe som heller ikke er et avklart spørsmål på denne wikien. Ei tror jeg egentlig noen i realiteten mener at vi skal ha artikkel om nabohunden Fido, til og med hvis han fikk oppslag i lokalavisa. Hvis det er noen som mener det, befinner de seg i en annen verden enn meg.
Hvis man da skal ha relevanskriterier, er det også ønskelig at de skal være nogenlunde forutsigbare og konsekvente. Dermed blir ikke #2 en god mulighet. Da står vi igjen med et siste alternativ, som samtlige andre større Wikipedia-utgaver opererer med. Vi burde virkelig ha tatt det hintet i 2010 eller tidligere, men vi klarer tydeligvis ikke det. Telaneo (Diskusjonsside) 7. mar. 2024 kl. 15:01 (CET)
Alternativ 1 klarer jeg ikke å ta seriøst. Alternativ 2 vil føre til at man stadig vekk må «finne opp hjulet på nytt», for å kopiere et uttrykk fra Wikipedia:Torget/Arkiv/2022/oktober#Relevans. Informasjonskapsel (diskusjon) 7. mar. 2024 kl. 15:46 (CET)
Trekker meg fra videre innlegg. Ulflarsen (diskusjon) 7. mar. 2024 kl. 16:34 (CET)
Av disse, så anser jeg alternativ 3 som den eneste «sunne» framgangsmåten. Det er ingenting som er satt i sten og alt kan drøftes (slik de gjøres gjennom slettediskusjoner), men det er greit å ha noe å referere til slik at en ikke ender opp med en ganske meningsløs samling av helt irrelevante ting. (Litt avsporende: Bidragsytere kan for så vidt bli bedre til å bruke ordentlige kilder. Jeg er selv ganske glad i å sjekke denne lista på enwiki, og hadde ikke hatt noe imot noe lignende for norske medier.) EdoAug (diskusjon) 8. mar. 2024 kl. 00:55 (CET)
Ideologisk støttet jeg mest alternativ 1 da all kunnskap har en relevans så lenge den har en god kilde. Realisten i meg ser derimot at verden ikke er perfekt og at ikke alle kan være enige om hva som er relevant kunnskap og gode kilder (som også er en bra ting, hurra for meningsmangfold!). Dermed er nok alternativ 3 mest realistisk etter min mening, og støtter det 1000mm sier om inklusjonskriterier. Utfordringen blir da å bli enige i hva som er gode kriterier, og jeg føler ofte de enten kan bli for vage, for konkrete eller henge etter med tiden. For eksempel blant kriteriene til musikere er album på uavhengig selskap ikke lenger like relevant da mye moderne populærmusikk er selvutgitt og fokuserer med på singler rettet mot strømmetjenester enn album på vinyl. refleksnes 10. mar. 2024 kl. 15:57 (CET)
Bra at Refleksnes nevner dette med musikkutgivelser .... det er akkurat slike ting som gjør at jeg er helt imot at man bruker relevanskriteriene i slettediskusjoner. På musikk er de gått ut på dato, ellers er de iblant alt for detaljspesifisert, på visse områder mangelfull, noen plasser alt for streng, andre plasser alt for snill", mener jeg .. "alle" har litt ulik syn på disse .... tiden forandres .. det blir nye medlemmer her inne med en annen mening .. osv. Bare denne tråden vise helt klart at det er svært ulik mening rundt disse kriteriene og ikke minst hvordan de brukes.
Wikipedia på norsk er en liten wiki og "vi" kan ikke sammenligne oss med de store. Vi trenger ikke spesifisere slike ting i detalj, mener jeg, og jeg mener også at på det aller aller meste av artikler er det enkelt å finne ut om de er relevant i henhold til de mål Wikipedia har satt opp. Colosseum (diskusjon) 11. mar. 2024 kl. 14:21 (CET)
Ikke bruke relevanskriteriene i slettediskusjoner? Hva skal vi bruke da? "Jeg synes"? Vi trenger færre meninger og flere kjølige analyser i slettesaker. Hilsen Erik d.y. 21. mar. 2024 kl. 22:18 (CET)
Du er inne på noe, men liten kommentar angående musikk rettet mot strømmetjenester. De fleste av de som har gått gjennom slettediskusjon tar jeg en kjapp skikk på Spotify for å sjekke antall månedlige lyttere; er det 1 million+ burde det ringe en bjelle et sted, men som oftest er det snakk om under 1000, og ikke sjeldent ganske langt under også. For de virkelige bangerene som er selvutgitte tviler jeg på av vi treffer på denne problemstillingen uten at den flyr gjennom slettediskusjon med flere som ønsker behold (og det pleier da også å ikke være vanskelig å finne tilsvarende medieomtale, som gjør denne problemstillingen enda mindre relevant). Telaneo (Diskusjonsside) 11. mar. 2024 kl. 14:28 (CET)

Sier vi A må vi si B. Jeg tok opp denne diskusjonen på bakgrunn av det jeg oppfatter som en generell motstand mot sletting hos en del bidragsytere (se "Du slett tid" ovenfor). Det er helt legitimt å være mot sletting, men det innebærer i realiteten motstand mot relevanskrav. WP har standarder, mer eller mindre eksplisitt kodifisert, men dersom de ikke iverksettes har vi realiteten ingen standarder. Vi bør være ærlige og konsistente: Relevanskrav innebærer at vi vil slette jevnt og trutt, det er helt normalt og ikke noe big deal.

Alternativ 1, bare krav til kilder, er ikke en dårlig løsning og er helt i samsvar med minimumsstandard som allerede gjelder. Men dette vil også innebære sletting: Med strenge krav til kilder bør vi ihht alternativ 1 kanskje slette 100.000 artikler, med mindre strenge krav kanskje 10.000. Samtidig vil alternativ 1, som nevnt ovenfor, til dels flytte problemet til diskusjon av hva som er gode kilder og hva som er tilstrekkelig kildebelegg. Strenge krav til kilder vil kanskje ligne på ENWIKIs generelle krav til notabilitet: "A topic is presumed to be suitable for a stand-alone article when it has received significant coverage in reliable sources that are independent of the subject." ("GNG", som er strengere enn verifisering)

Det er verdt å minne om at vi også har krav til blant annet relevans, kilder og objektivitet for innhold i artikler. Fra mitt perspektiv er sletting av innhold i den enkelte artikkel ikke særlig forskjellig fra sletting av artikler, men av en eller grunn jeg ikke forstår er det sletting av artikler som skaper diskusjon. Vi burde være like kjølige og nøkterne for begge typer luking i den viltvoksende Wikipedia-hagen.

Jeg går uten å nøle inn for alternativ 3. Og konkret bør de spesifikke kriteriene i gjeldende WP:R suppleres med GNG basert på kilder. Og helst bør vi drive streng håndheving av krav til kilder: innhold, både artikler og innhold i artikler, uten kilder bør kunne slettes uten videre etter at det er gitt rimelig tid til å utbedre. Hilsen Erik d.y. 23. mar. 2024 kl. 12:14 (CET)

Fra mitt perspektiv er sletting av innhold i den enkelte artikkel ikke særlig forskjellig fra sletting av artikler, men av en eller grunn jeg ikke forstår er det sletting av artikler som skaper diskusjon. Som jeg påpekte i svar til deg 6. mars: Forskjellen mellom de to ligger i at sletting av innhold i den enkelte artikkel er (med unntak av sjikane og annet som blir fjernet og skjult) fortsatt synlig i artikkelhistorikken. Slettede artikler er borte for alle andre enn administratorene. Gjenoppretting av slettet artikkeltekst kan derfor utføres av hvem som helst. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 23. mar. 2024 kl. 14:42 (CET)
Sant. Det er en klar teknisk forskjell, men jeg undres likevel over at fjerning av innhold fra den enkelte artikkel sjelden skaper slikt engasjement (unntaket er POV-redigeringer der det som regel er ensporede bidragsytere som engasjerer seg). Hilsen Erik d.y. 23. mar. 2024 kl. 15:22 (CET)
Ja, fjerning av en viss mengde innhold burde logisk sett skape et tilsvarende engasjement. Den typen fjerning er normalt heller ikke gjenstand for diskusjon. Det kan inntreffe, enten på artikkelens diskusjonsside eller som en prinsippdiskusjon på Ting (eller Torg), men det er sjelden.
Når det gjelder evt. gjenoppretting av innhold fra slettede artikler er nok de fleste administratorene behjelpelige med å kopiere over til en brukerside, på forespørsel. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 23. mar. 2024 kl. 15:52 (CET)

"Merket relevans i x måneder"

rediger

Jeg ønsker å løfte frem bruken av relevansmerket (leksikalitet) som vedlikeholdsmal. Dersom det ikke påføres en begrunnelse er den lite konstruktiv, gir lite retning, og brukes i neste omgang som styrket grunnlag for at en artikkel skal slettes. Altfor ofte nomineres en artikkel for sletting med begrunnende har stått merket med relevans i x måneder. Og ofte er dette gjort uten så mye som et lite tips til hva som kan styrke artikkelen. Da mener jeg at det er bedre å fremme artikkel for en slettediskusjon med en gang.

Mitt innspill er at enten påføres det en veiledning med merket, eller så kan subjektive og tilsynelatende tilfeldige relevansmerker fjernes (eventuelt nominere for slettediskusjon). - mvh Mr. Hill (diskusjon) 11. mar. 2024 kl. 13:34 (CET)

Jeg er i hvert fall enig i at det er et sted å begynne. Man må kunne kreve av den som setter merket på at hen vet hvorfor. Da vil det være enkelt å forklare dette, og forklaringen må være helt konkret. Malen bør dessuten inneholde en oppfordring om å fjerne den, når de konkrete innvendingene til relevans er imøtekommet.--Trygve Nodeland (diskusjon) 11. mar. 2024 kl. 14:11 (CET)
Enig i at det er best å gi en begrunnelse, jeg har forsøkt å gjøre dette mer konsekvent og kanskje også skrive en kommentar på diskusjonssiden.
Ellers mener jeg hovedproblemet er at folk ikke responderer på relevansmerket. Relevansmerket kan stå i månedsvis eller årevis uten at noen bryr seg, men når det slettenomineres blir det lang og til dels intens diskusjon. Vi har nå 160 artikler i kategorien, noe som bare er litt mer enn på WP:S i intensive perioder, og bare 6 innenfor sport og bare 6 kunstnere. Det er faktisk lett å bidra ved å fixe artikkelen evt utfordre relevansmerket på artikkelens diskusjonsside. Særlig rutinerte bidragsytere bør etter mitt syn forstå hva relevansmerket innebærer og i det minste fundere på hva som er svakheten ved artikkelen. For meg er sletting en konsekvens blant annet av relevansmerking, det er en konklusjon på en sak som allerede har modnet.
Therefore I say unto you: Responder på relevansmerket, ikke vent til slettediskusjonen. Hilsen Erik d.y. 11. mar. 2024 kl. 14:30 (CET)
Relevansmerkingen av Oslo Bach-kor fra 10. mars 2024 er begrunnet med «Ikke angitt utgivelser eller omtale som viser relevans». Det gjelder på tross av at det i Nettbiblioteket er nevnt i ni bøker, 1068 aviser og 27 tidsskrifter. Jeg tviler på at disse kildene er undersøkt. Man kunne forøvrig i relevansmerkingen like godt ha skrevet «Ikke vist til at koret har fått noen Grammypris». Norske amatørkor gjør ikke utgivelser på CD og de blir ikke anmeldt i aviser. Ikke engang Det norske solistkor vil oppleve det hver gang. Vi kan ikke skulle løpe etter enkeltbidragsytere som stiller så høye krav til «relevans» av norske virksomheter at de ikke er oppnåelige. Det må derfor være mulighet for å slette slike merkinger uten å komme i redigeringskrig. Svaret kan heller ikke være en ressurskrevende slettediskusjon.--Trygve Nodeland (diskusjon) 11. mar. 2024 kl. 15:28 (CET)
Mitt poeng: Et relevansmerke uten veiledning gir signal om at denne artikkelen er på vei til å bli slettet. Med veiledning er signalet at artikkelen kan bli bra. - Mr. Hill (diskusjon) 11. mar. 2024 kl. 16:17 (CET)
Et relevansmerke gir artikkelen en sjanse, særlig dersom merket har en veiledning, relevansmerke er en måte å unngå slettediskusjon. Dersom relevansmerket fjernes uten (god) grunn så framtvinger man en slettenominasjon. Derfor: responder på relevansmerket og de anførte svakhetene, ta gjerne en diskusjon med den som satte det inn, fix artikkelen. Hilsen Erik d.y. 11. mar. 2024 kl. 16:33 (CET)
Hvem avgjør at en artikkel fortjener et subjektivt relevansmerke? Dersom vedkommende ikke klarer å sette ord på hva som mangler er hen ikke kvalifisert til å sette merket, spør du meg. Å kreve utbedringsrespons fra en annen frivillig er ikke egnet for en flat dugnadsstruktur. - Mr. Hill (diskusjon) 11. mar. 2024 kl. 17:20 (CET)
Enig i at det bør være begrunnelse (rutinerte bidragsytere bør rettnok forstå problemet uten at man bruker teskje). Vi kan selvsagt ikke direkte kreve noe av bidragsyterne, vi bidrar frivillig. Men vi kan kreve noe av artiklene. Hele poenget med vedlikeholdsmerker er å påpeke "her er det etter alt å dømme noe som ikke oppfyller WPs standard". Delvis er det en info til leseren (særlig taggen "objektivitet"), delvis en oppfordring til bidragsytere om å utbedre. Vi bruker jo stadig taggen TR der viktige opplysninger mangler kilde, dersom ingen tilføyer kilder innen rimelig tid kan opplysningen fjernes, dette er en implikasjon av manglende utbedring. Artikler med uløste objektivitetsproblemer høvles av og til ned. Etc. Slik også med relevans-tagg: da får artikkelen en sjans (ofte veldig raus), men dersom ingen bryr seg og ingenting skjer er det god grunn til slettenominering. Hele poenget med vedlikehodsmerker er jo at det skal lede til aktivitet. Jeg setter aldri på vedlikeholdsmerker for moro skyld, jeg gjør det som ledd i en kjede. Hilsen Erik d.y. 11. mar. 2024 kl. 18:48 (CET)
Jeg er ikke alltid enig med dine vurderinger, men jeg mener definitivt at du gjør en stor og viktig jobb for prosjektet vårt. En formulering på hva som kan styrke en artikkel mener jeg ikke er å regne som teskje, men derimot en forventning til bruk av merket. Rutinerte brukere er jo også uenige om hvilket nivå vi bør ha både på hva som er en akseptabel stubb/spire og hva som er leksikalsk relevant både i helhet og detaljer. Disse forskjellene må vi møte med balansen retning og romslighet (ref «du slette tid» over). Vi blir ikke alltid helt enige, men finner kompromissets gylne middelvei. Så igjen fra meg til dere som leser dette: Vær god å legge til en veiledning til vedlikeholdsmalene. Da blir i alle fall jeg blid ;) - mvh Mr. Hill (diskusjon) 11. mar. 2024 kl. 20:23 (CET)
For ferske artikler fra nye bidragsytere pleier jeg (når jeg husker/gidder) legge en vennlig forklaring i brukerdiskusjon. Hilsen Erik d.y. 11. mar. 2024 kl. 21:17 (CET)
Erik den yngre skriver: «Et relevansmerke gir artikkelen en sjanse, særlig dersom merket har en veiledning, relevansmerke er en måte å unngå slettediskusjon». Men det finnes en enda bedre måte å unngå slettesaken på, nemlig å arbeide selv. Gå i Nettbiblioteket og undersøk - dersom du ønsker å gi artikkelen om Oslo Bach-kor «en sjanse». Dersom man tagger for relevans kan det ikke være begrunnet i at man tror at den ikke er relevant, fordi bestemte opplysninger «ikke (er) angitt». Man må mene det, etter å ha undersøkt, og deretter må man redegjøre for sine undersøkelser. Vi trenger ikke overkikadorer som bare virvler opp støv som vi andre skal børste bort. --Trygve Nodeland (diskusjon) 11. mar. 2024 kl. 23:07 (CET)
Delvis enig, men samtidig har jo artikkeloppretteren en interesse for og kunnskap om emnet. Dersom vedkommende hoster opp referanser på strak arm kontra at en selv må lete på nett, hos NB og andre steder – kanskje om et emne man ikke er interessert i – så er det trolig mer effektivt om oppretter fikser manglene. Dersom vedlikeholdsmalen blir stående en tid, bør man derimot forsøke å finne noe før man slettenominerer. Evt. spørre på Torget om noen kan bidra på en konkret artikkel. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 11. mar. 2024 kl. 23:15 (CET)
Delvis medhold er bedre enn fullstendig tap! Jeg er nokså sikker på at denne malen har vist en økende bruk den senere tid. Dersom den overforbrukes, klarer vi ikke å behandle artiklene der den settes inn. For å unngå at verdifulle artikler slettes, må vi alle kjøpe en ekstra skjerm for å følge utviklingen på WP:S! Tenk på miljøet!
@Erik den yngre gjør ganske sikkert sitt i beste mening, og er ingen overkikador. Det var en malplassert allegori. Men dersom det presses for mye gjennom pipeline, sprekker røret og vi må alle drive med skadeutbedring.
Min mening er derfor at en slik tag må være forberedt. Det betyr at dersom vi ikke forstår oss på emnet, og derfor ikke kan vite om artikkelen er relevant, må vi ikke bruke den. Når det gjelder Oslo Bach-kor har jeg faktisk arbeidet litt med den i det siste, og med mange andre kor i Oslo, men på Wikidata. Jeg har bare ikke kommet så langt med uavhengige kilder at jeg har satt inn en infoboks i akkurat denne artikkelen.
At en artikkel mangler referanser betyr ikke nødvendigvis at emnet ikke er relevant, altså notabelt. At en artikkel mangler referanser betyr bare at den mangler referanser - hvilket i seg selv godt kan føre til sletting.
Det jeg kanskje tror er at tager (tagger?) som viser manglende referanser, i praksis ikke fører til så mye. Vi har fortsatt et etterslep fra 2015. Det virker derfor kanskje for de som er svært opptatt av dette, mer effektivt å bruke tagen for manglende relevans. Det er nemlig opprettet en slags rutine for at den på et eller annet tidspunkt gir legitim grunn til sletting. Vi lider nok litt under den rutinen. Dersom man fortsetter misbruket av den, slik jeg mener å se at den nå blir, må vi stenge inntaket. Det vil imidlertid kreve et uendelig stort arbeid og bortkastet tid.
Vi ønsker først og fremst å skrive nye artikler, i disse dager dreier konkurransen seg om kvinner. Kanskje kunne vi parallelt ha løpende konkurranser om korrekt fjerning av taggen manglende referanser, slik at den vise seg effektiv. Men fremfor alt ikke overdriv. For eksempel ved bruk av allegorier. Trygve Nodeland (diskusjon) 12. mar. 2024 kl. 08:54 (CET)
Her er du god, Trygve! :) - Mr. Hill (diskusjon) 12. mar. 2024 kl. 13:28 (CET)
Verdifulle artikler blir ikke slettet. Dersom artikkelen er verdifull vil noen ta omsorg for den. Et relevans-merke gir en påminnelse til interesserte om å fikse. WP er fullt av elendige artikler (til dels rent skrot) og artikler ingen bryr seg om. Dersom ingen bryr seg kan de neppe være verdifulle. Hilsen Erik d.y. 12. mar. 2024 kl. 15:48 (CET)
"Det betyr at dersom vi ikke forstår oss på emnet, og derfor ikke kan vite om artikkelen er relevant, må vi ikke bruke den."
Dette er jeg fullstendig uenig i. Relevans må fremgå av artikkelen, det kan ikke basere på seg at leseren (eller bidragsyteren) "vet" at det er relevant. WP baserer seg ikke på at folk vet alt mulig på forhånd, tvertimot. Vi skriver ikke for de innvidde. Hilsen Erik d.y. 12. mar. 2024 kl. 16:00 (CET)
Beklager, men det er 10.000 andre artikler jeg vil fikse heller enn lokale kor som jeg har null (zero) interesse av og som jeg mener ikke er relevant. Hvorfor inn i granskauen skal jeg? Men i stedet for å slettenominere så gir jeg artikkelen en raus sjanse. Skal vi følge logikken ovenfor så kan vi ikke sette vedlikeholdsmerker overhode, det går jeg ikke med på. Hilsen Erik d.y. 12. mar. 2024 kl. 15:44 (CET)
Takk for dine merknader ovenfor. Det er selvsagt ikke nytt at det finnes ulike syn på dette, men det er alltid nyttig å vite mer konkret hvor stor avstanden er!
Det følger dessverre ikke av noen naturlov at alt verdifullt blir tatt vare på. Det gjelder også for Wikipedia-artikler. Vi interesserer oss for ulike temaer, og vi har heller ikke tid til alt vi bryr oss om. Dermed blir spirer stående på stedet hvil. Wikidata vil i noen grad sørge for at de blir ajourført gjennom et globalt wikisamarbeid. Den ungarske kommunens folketall blir ajourført ved hver folketelling.
Wikipedia er en folkebevegelse. Det redigeres av interesserte og opplyste mennesker. Jeg vurderer ethvert forsøk på å lage en artikkel som verdifull, med rette kalt en spire. Jeg funnet mange ufullstendige og referanseløse artikler, som for eksempel den om Duplikk. Men jeg ser den ikke som skrot. Det er korrekt alt som står der. Kanskje hører akkurat den best hjemme i en ordbok? Innholdet bør i alle fall overføres til andre artikler. Noen ganger tar vi riktignok på oss større sko og skriver monumentale artikler. De er ofte ikke særlig mye bedre enn det tilsvarende antallet små, bare litt mer besværlige.
Vedlikeholdsmerker finnes det mange av. At en artikkel mangler referanser, er et objektivt konstaterbart faktum, og da er det greit at artikkelen merkes.
Hvorvidt en artikkel er relevant etter den ene eller andre norm, vil alltid være gjenstand for skjønn. Noen tror tilsynelatende annerledes. Jeg har levd et liv med lover og regler, og jeg har sett antallet tvister øke proporsjonalt med utvidelse av lovgivningen. Det jeg sier er at den som utøver et slikt skjønn kanskje bør være sånn noenlunde orientert i det aktuelle livsområdet.
For eksempel er det slik at norske amatørkor som samler tusenvis av publikummere gjennom året, sjelden spiller inn plater. Å gjøre en a cappellainnspilling med 100 sangere, krever en uke i studio, og det har de ikke penger til. Deltakelse i konkurranser er heller ikke et godt parameter for korets betydning. Noen full konsertliste er det ikke hensiktsmessig å lage og vedlikeholde. Men det vil alltid kunne finnes noe (og det må det selvsagt være) som gjør at Wikipedia kan fortelle om korets stiftelse, nedleggelse, sjanger, aktuelle dirigent og nettside. Det er for meg ikke uwikipediansk å ha slike artikler. I den løpende diskusjon om slettinger strykes opplysninger som finnes i et rockeleksikon. For meg er det uforståelig.
Endelig vil jeg si at i et samfunn, herunder nettsamfunn bør vi ikke for ofte bruke ordet jeg, særlig når det gjelder å legge beskrankninger på andres virksomhet. Man bør tvert i mot spørre seg: er dette noe vi vil? Vi kommer nok tilbake til dette. Trygve Nodeland (diskusjon) 13. mar. 2024 kl. 09:45 (CET)

Eksempel: Drapet på Jonas Henriksen. Denne var tagget med relevans fra august 2023 til slettnominering, uten at noe vesentlig ble tilføyd. Under slettediskusjonen ble heller ikke noe vesentlig tilføyd. En helt korrekt slettenominering. Dersom involverte bidragsytere ikke bryr seg med å utbedre er det ingen grunn til nøle med slette, særlig når det er gitt rikelig med tid. --Hilsen Erik d.y. 23. mar. 2024 kl. 13:37 (CET)

Hva er "relevans"

rediger

Det er fascinerende å følge den iherdige debatteringen her med sirkulære argumentasjonstråder om "relevans". Det synes som om en det er en oppfatning av at wikipedia skal nå en slags endetilstand, Vi er bare ikke kommet dit fordi vi har "etterslep", "vedlikeholdsmaler", "spirer" og "stubber" som ødelegger denne idyllen. Men Wikipedia oppstår hele tiden på nytt og på nytt nettopp fordi vi har disse artiklene som ikke nødvendigvis kan veies og måles opp mot et abstrakt kriterium kalt relevans for hva noe eller noen til enhver tid måtte finne interessant å lese her. 64.28.20.108 20. mar. 2024 kl. 13:27 (CET)

Jeg har satt inn igjen ovenstående innlegg som er slettet med den billedlige begrunnelse at vi ikke trenger mer "bensin på bålet". Innlegget inneholder etter min oppfatning en helt legitimt og saklig betraktning. Bemerkningen om endetilstanden er særlig treffende. Jeg ser ikke at noen enkeltbidragsyter kan si at «nå har vi snakket nok om dette». Den som ikke ønsker å lese mer om temaet relevans på Tinget - som jeg tipper gjelder for ganske mange- kan vel lese et annet sted. Men sensur av saklige ytringer, er ikke bra. --Trygve Nodeland (diskusjon) 21. mar. 2024 kl. 09:38 (CET)
Jeg gir full tilslutning til at du satte dette innlegget tilbake. Jeg ble temmelig provosert av slettingen og redigeringskommentaren. Odd M. Nilsen (diskusjon) 21. mar. 2024 kl. 11:50 (CET)
Enig. Jeg må også si at jeg reagerte veldig på fjerningen av et "uskyldig" innlegg her på Tinget uten videre .... hvorfor reagerte ikke de andre administratorene?? Colosseum (diskusjon) 21. mar. 2024 kl. 12:40 (CET)
Innlegget er ikke overdrevent saklig, men det er et godt spørsmål hva relevans er. Relevant er stoff som er berettiget å inkludere i dette leksikonet. Dette gjelder først og fremst spørsmål om et tema er berettiget til egen artikkel (også kalt notabilitet etter engelsk mønster), men det gjelder også innholdet i den enkelte artikkel.
Relevans til temaet i den enkelte artikkel er styrt av ulike hensyn eller prinsipper, feks hensyn til levende personer, balanse, nøytralitet, WP:IKKE, krav til kilder (verifiserbarhet) etc. På ENWIKI poengteres det feks (min utheving):
Wikipedia is an encyclopedia, a summary-style reference work that does not aim to contain all the information, data or expression known on every subject.
Kildebelegg er på ENWIKI bare et minstekrav, ikke en garanti for at stoffet hører hjemme i artikkelen. Meget fornuftig prinsipp spør du meg.
Notabilitet er ikke klart definert, selv om vi som har vært på huset en stund har en klar fornemmelse av hva som menes (rettnok er vi uenige om hvor den konkrete grensen går). Kilder som viser eksistens er bare minstekrav ihht ENWIKI, notabilitet er i tillegg en ide om worthy of notice. Jeg har høyst uoffisielt og omtrentlig forsøkt å knytte notabilitet til gjennomslag eller betydning i offentligheten. Naboens hund Fido har en viss betydning i offentligheten i form av bjeffing, men lyden er begrenset til et lite område og en håndfull naboer. Grandonkel Per var en hedersmann og en dyktig elgjeger, men åpenbart ikke notabel på dette grunnlaget alene. Det er helt uvesentlig om 10 eller 50 personer har interesse av å lese om Fido eller Per; det avgjørende er at interessen allerede er etablert i offentligheten utenfor en privat eller snever krets (det som er godt stoff på Facebook er ofte dårlig stoff på WP). Vi lager heller ikke artikkel om den coole tanta til Beate, derimot er sangen «Tanta til Beate» aktuell for egen artikkel fordi den er godt etablert i offentligheten. En del tema er opplagt notable (åpenbart av betydning i offentligheten) uten nærmere dokumentasjon av omtale i offentligheten, feks hav, suverene stater, fjellkjeder, presidenter i USA. Hilsen Erik d.y. 21. mar. 2024 kl. 18:52 (CET)
Jeg oppfatter dette innlegget som ikke noe annet enn å provosere. Vi har allerede hatt flere diskusjoner som bunner ut i at vi skal ha en eller annen form for minstekrav til relevans, vesentlighet, eller hva nå enn annet man har lyst til å kalle det. Vi er egentlig bare uenige i hvor den grensen går (noen mener kan fint ha artikler om EP-er, noen ikke, men jeg tror ikke det er noen her som mener at Fido skal ha artikkel, med mindre det er noe veldig spesielt med den nabohunden, som da fremkommer i betydelige kilder). Vi må gjerne diskutere hvor den grensa skal gå, men å begynne å stille spørsmålstegn ved at vi i det hele tatt skal ha den, sammen med funderinger og antagelser i andres tankegang bringer ikke prosjektet videre. Det eneste det gjør er å få oss til å kjøre hardere fast i samme diskusjon som fortsetter å ikke være produktiv. Telaneo (Diskusjonsside) 21. mar. 2024 kl. 20:03 (CET)

Jeg får takke for at jeg, tross alt, fikk lov til å ytre meg. Det var et forsøk på å heve perspektivet i debatten noe. Jeg kunne sikkert valgt et annet ord enn "idyll", et ord det også går an å oppfatte som lett humoristisk i sammenhengen. Jeg redigerte mye her for en god del år siden, men ble en klimaflyktning som så mange andre. Jeg har vært innom nå en kort periode og ser at det fortsatt er en relevant avgjørelse. Den gangen skrev jeg en håndfull lange artikler på grunnlag av førstehånds referanselitteratur. Disse artiklene gjorde at jeg også skrev en haug med tillegg: Små, sære og korte artikler uten særlig mange referanser enn litt webskraping og sånt. Artiklene ville sikket blitt merket som tvilsomme, ikke relevante. uten referanser og slettenominerte idag. Nå ser jeg at mange av disse har vokst både i omfang og kvalitet og sågar smittet over på andre språk. Det synes jeg er morsomt. mvh 64.28.20.108 22. mar. 2024 kl. 09:55 (CET)

Provoserende tekster er kanskje den aller viktigste del av ytringsfriheten. De får oss til å tenke, og det å tenke er nødvendig for å handle bedre. Vi tar mange ting som selvsagt. Det kan da være hensiktsmessig å tenke seg et system der det selvfølgelige er borte. Vi kan jo begynne med ytringsfriheten. Hvordan skal vi greie oss uten den?
I den aktuelle tekst tenker IP'en seg relevanskriteriene borte, og det er ikke nytt. Uttrykk som at «relevanskriterier er ferskvare» likner på denne. Jeg synes at IP'ens refleksjon er både intelligent, kreativ og morsom. I noen saksområder vil jeg lettere akseptere faste kriterier enn andre, for eksempel i sport. For kunstnere er det bedre å foreta en helhetsvurdering, og bli ferdig med en sak av gangen. Sportens tenkesett gjør at vi får slettet artikler om kunstnere som er innkjøpt «bare en gang» av Nasjonalmuseet, og da lider vi et tap. Den aktuelle motstand mot artikler om youtubere vil om få år bli betraktet som håpløst gammeldags.
De demokratiske rettigheter er en forutsetning for at Wikipedia kan eksistere. Wikipedia benytter seg for eksempel av sitatretten. Den gjør inngrep i opphavsretten, av hensyn til den demokratiske diskusjon. Man må kunne sitere de opphavsrettsbeskyttede tekstene for å kunne imøtegå dem, men ikke lengre enn nødvendig.
Ytringsfriheten må gjelde også internt på ting og torg, og i slettediskusjoner. Det kan ikke aksepteres at noen refuserer innlegg som er egnet til å provosere andre til å tenke. Det kan ikke engang aksepteres å refusere innlegg som bare er dumme, med mindre de er egnet til å såre eller krenke andre. Det kreves av oss at vi opptrer tolerant.
PS: Ettersom mitt innlegg ble kladdet før ovenstående: IP'en skal være velkommen tilbake! DSTrygve Nodeland (diskusjon) 22. mar. 2024 kl. 10:06 (CET)
Bidragsyter 64.28.20.108 nevner stubber, eller spirer som det nå er endret til. Vi har blant annet en artikkel om Finn Iunker. Jeg kan ikke se at den artikkelen lenger er noen stubb/spire, men den har stått med den lengden den har nå i 5 år. Hvis dette hadde vært eneste artikkel sannsynligvis feilmerket med mal, så hadde det vært å leve med, men vi har titusenvis av slike.
Merkingen med stubb/spire blir ikke bedre når den opprinnelig ble lagt inn - se denne versjonen - for hva er det merkingen sier? At artikkelen er kort. Men det kan jo enhver som har øyne se. Videre at man kan hjelpe Wikipedia med å utvide den, men rettferdiggjør det at ikke alle vet det er mulig, til at slike maler skal klistres på? Jeg ser ingen annen funksjon ved slike maler enn å påpeke at leseren er så dum at vedkommende må ha det inn med store bokstaver, og vel så det. Er det å undervurdere og til dels fornærme både lesere og bidragsytere en gangbar vei for å utvikle et leksikon av Wikipedias type? Skulle ikke tro det, og bevisbyrden må ligge hos de som forsvarer dette, så langt synes det meste å tyde på at slik malklistring i beste fall ikke har noen effekt, men heller virker negativt. Ulflarsen (diskusjon) 23. mar. 2024 kl. 15:17 (CET)
Dersom man kommer over en mal som synes å være feilplassert, eller utdatert, så fjerner man den. Akkurat som at man endrer andre ting i en artikkel dersom man kommer over feil. Man klager ikke gjentatte ganger på at maler er satt inn, uten å gjøre noe med det! Spire-malen er ikke å tillegge leseren lav intelligens. Tvert imot er det en oppfordring om å utvide! ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 23. mar. 2024 kl. 16:00 (CET)
Til 1000mm: Det hjelper ikke å gjenta noe, når vi er uenig. Jeg bidrar gratis her og kan ikke pålegges å gjøre noe som helst. Vedrørende maler, så er det flere år siden jeg har sluttet å fjerne de, hvorfor skulle jeg gjøre det? For det første er det ingen som helst antydning om hvor lang artikkelen må være for at malen skal kunne fjernes. Og prøver man å spørre vedkommende, så må man bla seg gjennom historikken, for knapt noen legger inn et par ord om at de har lagt inn en slik mal, i redigeringsforklaringen. Dette på toppen av at jeg ikke kan se at maler fungerer, dvs. at de har noen funksjon. Og igjen, min påstand og oppfatning er at vi undervurderer våre lesere, og mulige bidragsytere, ved utstrakt malklistring.
Kort oppsummert, så er vedlikeholdsmaler stort sett overflødig, og bør stort sett fjernes. Blant de få unntak jeg kan åpne for er Hurtigslett, og Trenger referanse, men kun når den legges inn av en selv, som huskelapp (det er hva jeg bruker den til). Ulflarsen (diskusjon) 23. mar. 2024 kl. 16:49 (CET)
Jeg klarer ikke å lese dette på noen annen måte enn
> Denne siden er feilmerket
> Så fjern merket
> Nei, vil ikke
Som tidligere sagt, da også spesifikt til deg, så ligger ikke problemet hos malen. Det ligger hos deg. Hvis du har et problem med at en side er feilmerket, og velger å surmule fremfor å fjerne merket, er det ditt problem og ikke et problem med malen. Eksempelet ditt er ikke et som godt viser hvorfor vedlikeholdsmaler generelt er problematiske. Du viser et eksempel hvor den ikke har blitt fjernet av hva nå enn grunn, og at du deretter velger å ikke fjerne den på grunn av ett eller annet feilrettet prinsipp. Hvis du ikke selv har lyst til å fjerne merket, greit nok, men det at du selv ikke vil det er ikke et argument mot vedlikeholdsmaler. Ei heller er det et grunnlag til å klage på Tinget. Telaneo (Diskusjonsside) 23. mar. 2024 kl. 17:03 (CET)
Støttes 100 %! ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 23. mar. 2024 kl. 17:09 (CET)
Hvorfor i huleste gjentar du klaginga da, gang på gang på gang på gang, dersom det ikke hjelper å gjenta noe…? ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 23. mar. 2024 kl. 17:09 (CET)

Kilder som motsier hverandre

rediger

Hei, jeg jobber for tiden med siden "Den blå banan". Flere av kildene i teksten motsier hverandre, hvordan skal jeg forholde meg til disse? Det regionale området som streker seg fra Torino til Valencia kalles for "den gule banan" eller solbeltet, dette samsvarer med engelsk wikipedia: https://en.wikipedia.org/wiki/Golden_Banana, men i den norske boken "Regionenes Europa" finner man i kapittel 2.3 setningen; En tilsvarende "grønn banan" finner man langs storbyaksen Barcelona - Torino, aksen er illustrert på neste side og ser nøyaktig lik ut som den gule banan. Dette blir enda mer komplisert om man trekker inn "den grønne banan" som strekker seg fra Gdansk til Tiestre gjennom Sentral-Europa som vist her: https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Green_Banana.svg og https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Transnational_Megalopolis_Europe.png. Dette er lite dokumenterte emner men selv mener jeg at vi må ha samme navn på norsk og engelsk, så i artikkelen om den blå banan har jeg valgt å kalle Torino - Valencia/Barcelona aksen for den gule banan. Vet ikke om dette er et relevant tema i det heletatt på Tinget, men derfor jeg vil høre med dere litt mer erfarne Wikipedianere. Zyrates1 (diskusjon) 30. mar. 2024 kl. 11:09 (CET)

Det er kanskje navnekonvensjonene (avsnitt Norsk form benyttes) som vil være din førstehjelp her. De trekker vel i retning av at du skal bruke det begrepet som brukes på norsk. Området som strekker seg langs aksen Milano, Marseilles, Barcelona, Valencia blir kalt Den grønne banan i flere kilder enn den du viser til: https://www.nb.no/search?q=%22Den%20gr%C3%B8nne%20banan%22&mediatype=b%C3%B8ker. Jeg antar det er den samme som den gyldne/gule. Dersom det dreier seg om den samme bananen, ville jeg derfor valgt det fremherskende uttrykket på norsk og i tillegg forklart, både hvilket område det dreier seg om og hva det kalles på utenlandsk. Håper dette var fruktbart. Trygve Nodeland (diskusjon) 30. mar. 2024 kl. 11:44 (CET)
Takk for svar, dette var til hjelp, men om jeg skal kalle Milano - Valencia aksen for den grønne banen, vil vi enten trenge egne illustrasjoner på norsk som viser dette (da alle bildene på engelsk viser den som gul) og vi vil også finne problemet at aksen som på engelsk heter "the green banana" eller Sentral-Europa aksen som strekker seg fra Gdansk til Tiestre også trenger ett annet navn på norsk, veldig usikker på om det finnes noe navn på denne aksen på norsk.
Ser ingen god løsning på dette, for i utgangspunktet synes jeg det er tullete at vi skal endre navn på "den gule banan", "solbeltet" eller Milano - Valencia aksen fordi den har blitt nevnt som grønn i Norge, den er både illustrert som gul på kart og på alle andre språk, vil også bli problematisk med tanke på at det allerede finnes en "green banana" i sentral-europa. Jeg lar tinget bestemme... Zyrates1 (diskusjon) 30. mar. 2024 kl. 11:55 (CET)
Kanskje ASAV kan lage en grønn banan? Trygve Nodeland (diskusjon) 30. mar. 2024 kl. 12:59 (CET)
Det kan jeg godt. Er det den som er gul på kartet https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Transnational_Megalopolis_Europe.png ? PS: Golden er «gylden», ikke «gul». Asav (diskusjon) 30. mar. 2024 kl. 13:08 (CET)
Enig i at det er tullete å bruke en annen farge i norsk benevnelse, særlig når det kommer i konflikt med en annen «banan» med denne fargen.
En mulig løsning er å benytte norsk oversettelse av engelske benevnelser, så skriver man en notis øverst i Den gule banan om at denne har blitt omtalt som grønn i norsk språk, men må ikke forveksles med Den grønne banan/en:Green Banana. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 30. mar. 2024 kl. 13:24 (CET)
Ja, ser på det som en god løsning, jeg kan lage en artikkel for den gule banan eller hva nå enn vi skal kalle denne siden på norsk, da vil det bli mer klarhet, kanskje vi kan lage en pekerside med navn grønn banan els da det er konflikt om hvilken av bananene som er grønn på norsk? Zyrates1 (diskusjon) 30. mar. 2024 kl. 14:12 (CET)
I Restrukturering på norsk : regional utvikling i teori og praksis 1945-1995 viser Tor Selstad i Høgskolen i Lillehammer til " 'Den grønne banan' på EUs Europakart (Veggeland 1994)." Kan bananen ha skiftet farge fra grønt til gult på disse årene. Spørsmålet er ikke spøkefullt ment, selv om det lyder morsomt. Jeg synes nok at vi bør følge våre egne navnekonvensjoner og deretter forklare hva som er forskjellen på norske og utenlandske farger. Men siden de norske kildene er av litt eldre dato, kan det jo være at EU har endret sitt fargekart. Det siste er altså en ren spekulasjon. Trygve Nodeland (diskusjon) 30. mar. 2024 kl. 15:12 (CET)
Det vanskeligste med dette temaet er at det finnes nesten ingen sider på norsk som snakker om dette, er også forskjellige definisjoner på hvilke byer som ligger innenfor og utenfor disse områdene, men jeg synes denne youtubevideoen tar for seg alle de store i Eurpopa ganske bra: https://www.youtube.com/watch?v=3ZioReYfirY. Zyrates1 (diskusjon) 30. mar. 2024 kl. 16:25 (CET)
Spørsmålet er kanskje da på hvilke plan disse bananene eksisterer. Jeg har sett videoen og jeg oppfattet det slik at det ikke var så lett å skaffe opplysninger om den orange banan langs Svartehavet, bortsett fra på en liste på Wikipedia. Europakommisjonen nevner Den blå banan noen ganger, se https://commission.europa.eu/index_en . Den gyldne banan kan man også finne spor av på noen nettsteder. Det dreier seg åpenbart ikke om rettslige, administrative områder. Det virker heller ikke som om de utgjør noen viktig del av EUs planlegginger for tiden. Kanskje er de vitenskapelige begreper. Det gjelder i hvert fall den blå og den gyldne varianten (på norsk kalt grønn). Men når begir oss over de mer usikre forekomster av banan-områder, megapoliser eller megaregioner, bør vi kanskje markere hvor sikkert grunnlaget er, når vi nevner det. Dersom man skriver at Den gyldne banan som er beskrevet i sånn og slik artikkel, synes å korrespondere med Den grønne banan nevnt i den og den norske artikkel, blir vi i det minste forvirret på et høyere nivå. Trygve Nodeland (diskusjon) 31. mar. 2024 kl. 11:25 (CEST)

Angående pekerside for farget banan så bør det isåfall i mine øyne fremkomme at det ikke handler om frukten banan i forskjellige stadier av u/modenhet men om et geografisk område. Med vennlig hilsen Migrant (disk.bid.) 30. mar. 2024 kl. 16:30 (CET)

Godt poeng, trenger bare en klarhet i hva vi egentlig skal kalle bananene ås kan jeg begynne på en fullstendig artikkel for Milano-Valencia-aksen. Zyrates1 (diskusjon) 30. mar. 2024 kl. 16:33 (CET)
Dette er jo ikke veldig godt etablerte betegnelser på norsk, og såvidt jeg forstår ikke noe offisielt navn iallefall. Dersom kildene på norsk bruker ulike ord så bør vi gjengi begge. Hilsen Erik d.y. 31. mar. 2024 kl. 12:12 (CEST)
Pekersiden kan også inneholde et «Se også»-avsnitt – selv om det er uvanlig for pekersider – med «Blå banan» ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 30. mar. 2024 kl. 16:37 (CET)
... og golden er som sagt ikke «gul», men «gylden». Asav (diskusjon) 30. mar. 2024 kl. 16:39 (CET)